4.1 Hovedtall

En økonomi i endring

Den økonomiske situasjonen for kommunen har denne våren vært preget av store endringer i forutsetninger fra budsjettet som ble planlagt og vedtatt høsten 2019 og til den virkelighet som oppsto i forbindelse med koronapandemien. De sterke tiltakene som ble innført i mars har redusert smittespredningen og samfunnet åpner gradvis opp. Men det er fremdeles usikkert hva konsekvensene vil bli. Dette medfører at tertialrapporteringen skjer under til dels avklarte forhold og til dels store, usikre avviksprognoser som varsles. Langtidseffektene for kommuneøkonomien er langt fra avklart.

Dette medfører at årets tertialrapportering skjer både ut ifra prognoser rundt ordinær drift og prognoser relatert til koronasituasjonen.

Det er stor usikkerhet knyttet til prognosene for tjenesteområdene. Beregninger viser at det ved årets slutt kan bli et merforbruk i driften på kr 255 mill. inkludert alle effektene av koronapandemien og tiltaket «Barnas sommer» på kr 30 mill. Tilsvarende anslag eksklusive koronapandemien er kr 90 mill. De største meldte avvikene er innenfor barnehage, grunnskole, Nav og alders- og sykehjem.

Med bakgrunn i regjeringens anslag i revidert nasjonalbudsjett 2020 er de lokale skatteinntektene til Stavanger nedjustert med kr 143 mill. Dette tilsvarer laveste alternativ som er skissert i koronaprognosene. Høyeste alternativ skisserer en reduksjon opp mot kr 300 mill. De mulige konsekvensene for kommuneøkonomien belyses nærmere i kapittel 6.

Grove anslag på ytterligere merutgifter og mindreinntekter for Stavanger kommune varierer fra om lag kr 180 mill. til kr 440 mill. avhengig av pandemiens utfallsrom og varighet.

Hovedoversikt drift	Opprinnelig budsjett 2020	Justert budsjett 2020*	Prognoseavvik, inkl. korona	Forslag til budsjettendringer	Forslag til justert budsjett
Driftsinntekter	-11 035 071	-11 091 925	17 726	9 589	-11 082 336
Driftsutgifter	11 059 427	11 170 398	114 449	-66 975	11 103 423
Brutto driftsresultat	24 356	78 473	132 175	-57 386	21 087
Eksterne finanstransaksjoner	192 920	192 920	19 000	-	192 920
Motpost avskrivninger	-328 770	-333 446	-	-	-333 446
Netto driftsresultat	-111 494	-62 053	151 175	-57 386	-119 439
Overført til investeringsregnskapet	259 334	259 334	-29 344	-29 344	229 990
Netto avsetninger, fond	-147 840	-197 281	-9 805	86 730	-110 551
Regnskapsmessig mer/mindreforbruk	-	-	112 026	-	-
*
Justert budsjett består av opprinnelig budsjett justert for administrative tekniske justeringer og +/- 3 % mv.

Betydelige omdisponeringer i driften

Kommunedirektøren foreslår å øke driftsutgiftene med kr 124 mill., redusere skatteinntektene (netto) med kr 118 mill. og sette av kr 96 mill. til fremtidige koronarelaterte kostnader. Omdisponeringene gjelder i stor grad realiserte merkostnader eller inntektstap i forbindelse med koronapandemien. Dette betyr at meldte prognoseavvik eksklusiv koronasituasjonen på kr 90 mill. må løses i eksisterende budsjettrammer hos tjenesteområdene. Tilpassing til økonomiske rammer og klare prioriteringer forventes. Kommunedirektøren vil følge dette arbeidet tett og gi en oppdatert status i neste tertialrapport.

Staten dekker over halvparten av finansieringsbehovet gjennom økt rammetilskudd og skjønnstilskudd, samt redusert arbeidsgiveravgift, som en del av krisepakkene i forbindelse med koronasituasjonen. I tillegg legges det til grunn en lavere lønnsvekst. Lønnsreserven til å dekke årets oppgjør foreslås tilsvarende redusert. Siste andel foreslås dekket inn av kommunen selv gjennom reduserte driftskostnader og økte inntekter, samt bruk av disposisjonsfond til enkelte, dedikerte saker

Noen få tiltak i handlings- og økonomiplanen skyves noe ut i tid og medfører en besparelse i 2020. Flere tiltak kan utsettes til 2021 dersom det er politisk oppslutning rundt dette.

Det er lagt til grunn en innsparing på kr 24 mill. i driften utfra redusert kurs- og reisevirksomhet i år. Beløpets størrelse tilsvarer om lag et halvt års effekt for kommunens ansatte og folkevalgte. Digitale kurs og møter forventes framover.

Grunnet tekniske justeringer mellom drift og investering foreslås overføringen til investeringer å reduseres med kr 29 mill.

Investeringsprognoser

Prognosene for økte investeringskostnader knyttet til nye investeringsprosjekter eller endret kostnadsbilde er på kr 21,7 mill., hvor Hinna idrettsanlegg (kr 10 mill.) og Gautesete skole (kr 8,4 mill.) utgjør de største endringene. I tillegg foreslår kommunedirektøren finansielle budsjettjusteringer knyttet til tidsforskyvninger, endret fremdrift og tekniske justeringer mellom investering og drift på netto kr 44,4 mill. Som følge av de foreslåtte justeringene vil investeringsutgiftene i kommunekassen øke med kr 66,1 mill. til kr 1,27 mrd.

4.2 Finansielle måltall

Kommunestyrets opprinnelige budsjettvedtak for 2020 ga et netto driftsresultat på 1,0 %, egenfinansiering på 70 % og en gjeldsgrad på 71,2 % for kommunekassen. Investeringsnivået utgjorde 11 % av driftsinntektene og disposisjonsfondet ble vedtatt brukt til å finansiere driften, slik at fondets nivå ble på 5,7 % av driftsinntektene. Nivåene er lavere enn de langsiktige målene.

Foreliggende forslag til budsjettjusteringer i 1. tertial 2020 tar høyde for å sette av midler til usikre prognoser om framtidige koronakostnader og medfører dermed en økning i netto driftsresultat. Målene og nivåene framkommer i tabell 4.2.

Økonomiske mål	Mål	Konsolidert budsjett 2019	Opprinnelig budsjett 2020	Justert budsjett 2020	Forslag 1. tertial 2020
Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene	> 2 %	1,1 %	1,0 %	0,6 %	1,1 %
Investeringsnivå i prosent av driftsinntektene	< 11-12 %	13 %	11 %	11 %	11 %
Investeringer, andel egenfinansiering	> 50 %	37 %	70 %	70 %	64 %
Gjeldsgrad, brutto lånegjeld (ekskl. startlån) i prosent av driftsinntektene	< 60 %	71 %	71 %	71 %	71 %
Disposisjonsfond i prosent av driftsinntektene	> 6 %	7,3 %	5,7 %	5,8 %	8,1 %

Netto driftsresultat

Opprinnelig budsjett var et netto driftsresultat på kr 111 mill. og 1,0 % av driftsinntektene i 2020. Overføringer av midler fra 2019 til 2020, blant annet gjennom +/- 3 prosentregelen, medfører at netto driftsresultat utgjør 0,6 % før forslag til budsjettjusteringer innarbeides. Foreliggende forslag til budsjettendringer inklusiv avsetning til framtidige koronarelaterte utgifter medfører at netto driftsresultat øker til 1,1 %.

Prognosen for året vil kunne bli noe bedre dersom mottatte øremerkede midler i 2020 til dels blir stående ubrukt per nyttår og overføres til 2021. Nye regler for å gjøre opp driftsregnskapet i 2020 kunne påvirke netto driftsresultat.

Investeringsnivå og egenfinansiering av investeringer

Forslag til endringer i investeringsbudsjettet medfører ingen endring av investeringsnivået sammenlignet med opprinnelig budsjett og nivået på 11 % videreføres. Egenfinansiering av investeringene utgjør 70 % i gjeldende budsjett. Budsjettendringer og endring i finansiering som foreslås i kapittel 2 vil medføre at egenfinansieringsgraden reduseres til 64 %.

Gjeldsgrad

Det er budsjettert med en gjeldsgrad (ekskl. startlån) på 71,2 % i 2020. Det er per 1. tertial 2020 ikke lagt opp til endringer i lånerammen for kommunekassens investeringslån i 2020.

Disposisjonsfond

Ved inngangen til 2020 var samlede disposisjonsfond i den nye kommunen kr 796,5 mill. Fondet er inkludert for delegeringsfullmakten på +/- 3 % i henhold til årsoppgjøret 2019.

Fjorårets mindreforbruk på kr 167,92 mill. blir først tilført fond når kommunestyret har gjort endelig vedtak i årsoppgjørssaken, jf. FSK sak 70/20.

Budsjettvedtaket for 2020 innebærer en samlet bruk av kr 191,4 mill. fra disposisjonsfond og avsetninger på kr 44,7 mill. Deler av dette er ført med bakgrunn i formål og forbruk per 30. april 2020. Resten vil bli ført i løpet av året.

Forslagene i tertialrapporten per 30. april 2020 utgjør en netto avsetning til disposisjonsfond på kr 86,7 mill.  Oppsummert medfører dette et disponibelt nivå på kr 896,7 mill. ved utgangen av 2020. Dette utgjør 8,1 % av foreslåtte nedjusterte driftsinntekter 2020.

Disposisjonsfond	Regnskap 01.01.2020	Regnskap 30.04.2020	Disponibelt etter 1. tertial 2020
Vekstfond	14 350	12 850	10 850
Pensjonsfond	277 081	277 081	277 081
FOU-fond ROP-lidelser	9 000	8 675	5 000
Miljøfond	23 970	23 970	15 570
Nye Stavanger - Kompetanse	4 099	3 239	3 239
Digitaliseringsfond	98 140	98 140	80 400
Flyktning - Integreringsmidler	33 550	33 550	15 550
Asylant - vertskommune	0	0	0
Kulturbyfond	0	0	0
Kursreguleringsfond	67 469	67 469	67 469
Disposisjonsfond - generelt	266 364	187 746	418 940
Disposisjonsfond - justeringsrett Rennesøy	2 487	2 487	2 487
Sum disposisjonsfond	796 510	715 207	896 586
Andel av driftsinntekter	0,07 %	0,06 %	0,08 %

Dersom foreslått avsetning i første tertial ikke settes av, eller blir benyttet til å finansiere merkostnader og prognoseavvik ved andre tertial, vil fondet reduseres til om lag 7,3 %. Udekkede prognoser ligger over kr 100 mill. Flere av disse er av langsiktig karakter og vil utfordre driften også de neste år.

Fond ble markant redusert i 2014, under konjunkturnedgangen for olje- og gassindustrien. Kommunene ble påminnet om hvor viktig det var å inneha tilstrekkelig med fondsreserver og bygget gradvis opp fond av merskatteveksten, som de senere årene har gitt en gylden og unik mulighet til dette. De fleste kommuner har bygget betydelig med fond i denne perioden. Det er meldt strammere økonomiske tider i årene framover og en slik oppbyggingsmulighet kommer neppe tilbake i samme monn. Fondene skal også være reserver for både finansforvaltning og det stadig økende premieavviket på pensjon.

4.3 Investeringer

Ved utgangen av april viser investeringsregnskapet et forbruk på kr 183,5 mill. Det utgjør 12 % av årets budsjetterte brutto investeringsutgifter som er på totalt kr 1,4 mrd. Det er regnskapsført kr 150 mill. av årets budsjetterte investeringsinntekter på totalt kr 1 mrd. (inkludert bruk av lån). Det utgjør 15 % av de totale investeringsinntektene. I de bokførte investeringsinntektene inngår blant annet momskompensasjon og byggetilskudd fra staten.

	Regnskap per 30. 04.2020	Budsjett 2020	Forbruksprosent
Investeringer i varige driftsmidler	183 482	1 178 458	16 %
Investeringer i aksjer og andeler i selskaper	-	23 632
Utlån av egne midler	-	270 760
Sum investeringsutgifter	183 482	1 472 850	12 %
Kompensasjon for merverdiavgift	15 956	136 462	12 %
Tilskudd fra andre	9 889	47 100	21 %
Salg av varige driftsmidler	40 636	132 000	31 %
Mottatte avdrag på utlån av egne midler	95	65 927
Bruk av lån	83 569	637 041	13 %
Sum investeringsinntekter	150 146	1 018 530	15 %
Videreutlån	81 372	220 000
Bruk av lån til videreutlån	81 372	220 000
Avdrag på lån til videreutlån	44 386	126 220
Mottatte avdrag på videreutlån	44 386	126 220
Netto utgifter videreutlån	-	-
Overføring fra drift	126	259 334
Netto avs. til eller bruk av bundne inv.fond	4 211	0
Netto avs. til eller bruk av ubundet inv.fond	29 000	194 986
Sum overføring fra drift og netto avsetninger	33 337	454 320
Fremført til inndekning i senere år(udekket beløp)	0	0

Investeringsinntekter

De budsjetterte investeringsinntektene utgjør kr 1 mrd. i 2020. Her inngår kompensasjon for merverdiavgift, refusjoner, tilskudd, salgsinntekter og bruk av lån. Per 1. tertial er 15 % av inntektene regnskapsført. Herunder inngår mottatt momskompensasjon på kr 16 mill. og tilskudd fra Husbanken på kr 7,9 mill. for bygging av barneboliger i Bjørn Farmanns gate.

Budsjetterte salgsinntekter i 2020 utgjør kr 132 mill. og er blant annet knyttet til mulig salg av selveide boliger i bofellesskap for personer med utviklingshemming, oppgjør for utenriksterminalen, salg av Tjensvolltorget samt hotelltomt i Bjergsted. Per 1. tertial er regnskapsførte salgsinntekter på kr 40,3 mill. som i hovedsak er mottatt oppgjør for salg av utenriksterminalen.

Investeringsutgifter

Kommunedirektøren foreslår en økning i investeringsutgifter på kr 21,7 mill., herunder merkostnad på Hinna idrettsanlegg (kr 10 mill.) og Gautesete skole (kr 8,4 mill.).

Det meldes om en mulig kostnadsøkning knyttet til kjøp av midlertidige modulskoler for bruk i forbindelse med nybygging, hovedombygging / renovering av skoler. jamfør sak 63/20 i utvalg for miljø og utbygging.  Dersom forholdene ligger til rette for det kan det være økonomisk fordelaktig å kjøpe fremfor å leie modulskolene som benyttes i byggingsperioden. Det er imidlertid behov for avklaringer knyttet til plan for fremtidige skolebygg og omfanget av driftskonsekvenser. Kommunedirektøren vil komme tilbake til saken i behandling av Handlings- og økonomiplan 2021-2024.

Alle budsjettjusteringene omtales i kapittel 2.2. I tillegg foreslår kommunedirektøren finansielle budsjettjusteringer knyttet til tidsforskyvninger og endret fremdrift på kr 74 mill. og overføringer mellom drift og investeringsbudsjettet på kr 29 mill. Etter foreslåtte budsjettjusteringer øker brutto investeringsutgifter i bykassen til kr 1,27 mrd. i 2020.

De foreslåtte budsjettjusteringene samt reduksjon i overføring fra drift til investering utløser et finansieringsbehov som dekkes av bruk av ubrukte lånemidler. Egenfinansiering av investeringer reduseres fra 70 % som vedtatt i Handlings- og økonomiplan 2020-2023 til 64 %.

 

4.4 Sentrale inntekter

Skatteinngangen

Samlet skatteinngang for første tertial 2020 utgjør kr 1 686,2 mill. Inngangen er kr 32,3 mill. høyere enn på samme tid i fjor og kr 5,2 mill. over budsjettert for første tertial. Grunnet koronasituasjonen har staten utsatt å føre en planlagt korreksjon i skattetallene på om lag kr 25 mill. (i henhold til foreløpige signaler). Inngangen gir dermed en foreløpig kunstig høy vekst på 2,0 % sammenlignet med første tertial 2019. Budsjettprognosen 2020 for Stavanger utgjør en reduksjon på 1,3 % fra regnskap 2019.

Skattevekst i kommunene

Skatteveksten for kommunene ble på 1,2 % per april og veksten har vært fallende siden januar. Også denne veksten er for høy grunnet kommende korreksjon for lavere kommunalt skattøre i 2020.

ASSS-kommunene har en skattevekst i intervallet -1,1 – 2,1 % før korreksjonen gjennomføres. Nabokommunene Sandnes og Sola erfarer skattevekst per første tertial i intervallet 1,0 – 2,1 %.

Prognose og vurdering av skatteutviklingen 2020

I revidert nasjonalbudsjett for 2020 (lagt fram 12. mai) har regjeringen anslått en reduksjon i skatteinngangen til kommunene med kr 4 mrd. Dette medfører at den årlige veksten nedjusteres fra om lag 1,3 % til minus 1,1 %. Hovedgrunnen er koronapandemien og den anstrengte økonomiske situasjonen store deler av næringslivet befinner seg i etter nedstenging av aktivitet både nasjonalt og internasjonalt. Staten har, som del av krisepakkene, innført enkelte betalingsutsettelser av skatt, hvilket medfører tilsvarende forskyvning av betalingsstrømmer til 2021. Lønnsoppgjørene er flyttet til over sommeren og forventningene til lønnsvekst er betydelig nedjustert fra 3,6 % til 1,5 %.

Makroøkonomiske forhold

Antall permitterte lokalt og nasjonalt steg rekordraskt og -høyt medio mars da staten gikk inn og finansierte en større andel av permitteringskostnadene.

Antall permitterte lokalt og nasjonalt steg rekordraskt og -høyt medio mars da staten gikk inn og finansierte en større andel av permitteringskostnadene. Nivået helt permitterte har vært svakt fallende siden, samtidig som antall delvis permitterte har steget.

Registrerte arbeidsledige steg tilsvarende og har falt etter den gradvise gjenåpningen av Norge. I 2020 forventes andelen å ligge på omtrent det dobbelt av hva den gjorde i 2019 (5,9 % sammenlignet med 2,2 % i 2019). I fjor høst forventet regjeringen en økt sysselsetting nasjonalt i 2020 (med 1 %), mens anslaget nå er nedjustert til – 1,0 %. Lønnsveksten er betydelig nedjustert fra 3,6 % til 1,5 %.

Staten anslår lavere reduksjon i skatteinngangen enn hva KS gjør basert på informasjon KS har hentet inn fra kommunene. Kommunene finner følgelig statens nedjustering noe lav. Regjeringen er imidlertid tydelig på at skatteanslaget er meget usikkert. Krisepakketiltakene rundt skatt medfører også at fordelingen av skatt mellom de ulike skattekreditorene (stat, trygdeforvaltning, fylkeskommuner og kommuner) blir av meget foreløpig karakter. Dette vil gi utslag også i 2021 når oppgjørene for 2020 foretas og fordelingene korrigeres.

Kommunedirektøren legger imidlertid statens usikre anslag til grunn og velger å avvente utviklingen fram mot andre tertial. Skatteinngangen for kommunene samlet har betydning for skatteutjevningen mellom kommunene.

Høy aktivitet ved inngangen til 2020 bidrar til at Stavanger ligger i øvre sjikt av kommunene så langt i år. Denne situasjonen kan fort endres. Stavanger er fortsatt en skatteintensiv kommune og endringer i skatteforhold kan slå sterkere ut enn landet ellers.

Ett av tiltakene i statens krisepakker er utsatt innbetaling av formuesskatt til 2021 for enkelte skattytere. Dette vil kunne utgjøre opp mot kr 15 mill. i forskjøvet skatteinntekt til 2021 for Stavanger kommune.

Betydelig lavere forventninger om lønnsvekst i 2020 medfører også at store deler av tidligere antatt skattevekst fra 2019 til 2020 bortfaller, både sentralt og lokalt. I statens tildelinger gjennom inntektssystemet legges en kommunal deflator til grunn, denne er sammensatt av både lønns- og prisvekst. En grov beregning tilsvarende effekten med å nedjustere kommunal deflator fra 3,1% til 1,4 % i skatteinngangen i Stavanger utgjør et inntektstap på kr 93 mill. isolert sett.

Utover lavere lønnsvekst vil det store antall permitterte og arbeidsledige merkes inn i den løpende skatteinngangen. I Nav sine beregninger inngår kun inntekt under 6 G¹ og slik inntekt kompenseres ikke fullt ut. Overgang fra lønn på 6G til arbeidsledighetstrygd kan medføre et fall i den kommunale skatteinngangen på opp mot kr 45 mill. Det er da kun beregnet endring for 5000 helt ledige i 3 måneder og 2500 ledige neste 6 måneder, jf. arbeidsledighetsstatistikk og nye prognoser for nivå i 2020. Antall deltidspermitterte er økende, mens antall heltidspermitterte er fallende nå når samfunnet åpnes opp igjen.

I tillegg er det kjent at flere har inngått avtaler om midlertidig lønnsreduksjon, samt at utbetaling fra utbytte- og bonusprogrammer til dels er stoppet opp. Nedbemanningspakker diskuteres også i enkelte større firma.

Smittespredningen av koronaviruset er nå sterkt redusert og lav i vår region. Hvorvidt en oppblomstring vil komme er ukjent. Likeså hvordan næringslivet tar seg inn igjen i løpet av året, herunder også internasjonal handel. Samlede effekter på årets skatteinngang er utvilsomt negativ – samtidig er tallstørrelsene meget usikre.

Med bakgrunn i foreliggende utvikling og informasjon foreslår kommunedirektøren en samlet nedjustering av skatteinngangen med kr 142,5 mill., hvilket vil gi en reduksjon  i 2020 på 3,8 %. Dette medfører en skatt per innbygger på 119 % av landsgjennomsnittet, hvilket er 0,3 prosentpoeng lavere enn forutsetningen i opprinnelig budsjett 2020.

Inntektsutjevningen

Inntektsutjevningen er avhengig av både skatteinngangen lokalt og nasjonalt, samt innbyggertall. Den er løpende og avhengig av den kontantstrømmen som til enhver tid kommer inn. Det vil alltid være usikkerhet knyttet til nasjonale og lokale anslag på skatt og inntektsutjevning.

Nye anslag på skattenivå for kommunene i Norge og for Stavanger vil redusere inntektsutjevningen med om lag kr 24,4 mill. Kommunedirektøren tilrår å innarbeide dette i budsjettjusteringene som følger tertialrapporten.

Rammetilskudd

Rammetilskuddet foreslås justert med allerede vedtatte tildelinger med bakgrunn i koronasituasjonen i mars-april, samt med regjeringens forslag til endringer i revidert nasjonalbudsjett 2020. Stavanger kommune er allerede tildelt snaut kr 129 mill. og foreslås tildelt kr 18 mill. i RNB 2020. I tillegg kommer midler til sårbare barn og unge som tiltak etter koronasituasjonen. Denne særskilte fordelingen er ikke kjent i skrivende stund og budsjettjustering avventes både på inntekts- og kostnadssiden.

Samlet økning i rammetilskuddet til Stavanger er kr 146,8 mill., herav kr 140,3 mill. begrunnet i koronapandemien.

RNB 2020: Endringer i rammetilskuddet - kommuner	Stavanger
Krisepakker vedtatt i forbindelse med koronapandemien
Ekstra skjønn - kompensasjon koronapandemi	4,8
Økt rammetilskudd - kompensasjon barnehage og sfo-betaling	28,6
Økt rammetilskudd - kompensasjon generelt	95,5
Forslag i RNB 2020
Økt rammetilskudd - korona - utsatt overføring kemner	11,4
Økt rammetilskudd - andre endringer	6,6
Økt rammetilskudd - korona - sårbare barn og unge (*)
* Særskilt fordeling, avklares senere
Sum endringer	146,8
Herav endringer i rammetilskudd grunnet koronapandemien	140,3

Skjønnstilskudd og søknader

Skjønnstilskudd er midler som skal dekke særskilte faktorer eller hendelser som inntektssystemet ikke tar høyde for og/eller hvor tilfellene er ekstraordinære og hvor det er urimelig at kommunen tar hele finansieringsansvaret. I tillegg finnes søknadsbaserte prosjektkjønnsmidler for innovasjon og fornying i kommunene.

Som en del av krisepakken fra Stortinget i forbindelse med koronasituasjonen har Fylkesmannen i Rogaland tildelt og utbetalt Stavanger kommune om lag kr 4,8 mill. i ekstra skjønnsmidler i år til å dekke de ekstraordinære kostnadene til beredskap og gjennomføring av øvrige tiltak, se tabell 4.5. Tildelingen foreslås budsjettjustert.

Stavanger kommune vil også i år sende inn søknad om prosjektskjønnmidler til interkommunale samarbeidsprosjektet. Søknadsfristen er utsatt til 31.05.2020 og kommunedirektøren vil komme tilbake til eventuelle tildelinger og prosjekter i andre tertial.

Oppsummering frie inntekter

Frie inntekter foreslås justert med kr 142,5 mill. i lavere lokal skatteinngang, kr 24,4 mill. i lavere inntektsutjevning og kr 146,8 mill. i rammetilskudd inklusiv skjønn. Samlet gir dette kr 28,7 mill. i økte frie inntekter i 2020.

Frie inntekter	Konsolidert budsjett	Vedtatt budsjett	Årsprognose RNB 2020 og lokalt forslag	Prognose-avvik	Forslag til budsjett-endring
Skatt	-5 339 700	-5 497 500	-5 355 000	142 500	142 500
Skattevekst		-1,3 %	-3,8 %
Rammetilskudd inkl inntektsutjevn.
Rammetilskudd	-3 267 016	-3 392 647	-3 539 492	-146 845	-146 845
Inntektsutjevning	650 330	589 220	564 867	-24 353	-24 400
Prosjektskjønn		0	0	0	0
Delsum	-2 616 686	-2 803 427	-2 974 625	-171 198	-171 245
Sum frie inntekter	-7 956 386	-8 300 927	-8 329 625	-28 698	-28 745

Inntekter fra eiendomsskatt

Budsjettert nivå for 2020 er kr 214 mill. Utfakturerte inntekter for første halvår er like i overkant av budsjettert. Inntektene vil bli vurdert på nytt ved andre tertial. Kommunedirektøren tilrår at nivået opprettholdes.

Andre sentrale statlige tilskudd

Skjønnsmidler til språkdeling

Konsolidert budsjett inneholder kr 0,5 mill. i inntekter som Rennesøy kommune mottok i skjønnsmidler til språkdeling i grunnskolen iht. nærmere retningslinjer. Nye Stavanger innfrir ikke kriteriene og tilskuddet faller bort. Budsjetteknisk innebærer dette bortfall av sentral inntekt på kr 0,5 mill. mot en tilsvarende redusert kostnad i grunnskolens budsjettramme.

Reformstøtte

Reformstøtte på kr 33 mill. ble budsjettert inn som en fri inntekt i 2020 med bakgrunn i kommunesammenslåingen og statlige finansieringsordninger i den forbindelse. Tildelingen er mottatt tidligere i vinter med kr 33,4 mill. og staten har kategorisert dette som øremerkede midler. Fellesnemnda/program Nye Stavanger har inkludert midlene i sine tidligere budsjettplaner og til finansiering av flerårige prosjekter som pågår fortsatt, herunder blant annet prosjektet harmonisering og taksering eiendomsskatt. Kommunedirektøren kommer tilbake til framdrift og økonomisk status i andre tertial.

Inntekter fra statlig havbruksfond

Stavanger kommune har budsjettert med kr 15 mill. i tildeling i 2020 og en tilsvarende avsetning til disposisjonsfond for å bufre usikkerheten rundt tildelingen. I statsbudsjettet for 2020 ble det ikke lagt inn noen midler til utbetaling i 2020 grunnet pågående vurdering om endret nasjonal plan for havbrukssatsingen og beskatningen av næringen. I revidert nasjonalbudsjett 2020 er det foreslått kr 1 mrd. Utbetalingen av midlene og fordelingen til og mellom kommunene vil være avhengig av flere forhold, herunder Stortingets endelige vedtak, samt endring i kapasiteter og sommerens auksjoner. Tildelingen skjer ultimo oktober hvert år. Nærmere vurdering av inntektsposten med tilhørende avsetning til disposisjonsfond avventes til neste tertialrapportering.

Inntekter fra integreringstilskudd

Budsjettert nivå for integreringstilskudd i 2020 er kr 218 mill. Koronautbruddet har forskjøvet bosettingen av flyktninger noe og det er usikkert hvordan dette vil påvirke den samlede bosettingen i år. Foreløpig er det forventet en nedgang i tilskudd i forhold til budsjettert nivå. Kommunedirektøren vil følge utvikling mot 2. tertial.

4.5 Sentrale utgifter

Lønnsreserve

Det er stor usikkerhet knyttet til årets lønnsoppgjør. I gjeldende budsjett er det lagt til grunn en lønnsvekst på 3,6 %. Regjeringen legger til grunn en lønnsvekst på kr 1,5 % i sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett 2020, hvilket signaliserer tilnærmet nullvekst når lønnsglidning og overheng tas hensyn til. SSB anslår en lønnsvekst rundt 1,8 %. Lønnsoppgjørene er utsatt til over sommeren, slik at utfallet er høyst usikkert på dette tidspunkt. Kommunedirektøren ønsker ikke å forskuttere resultatene av lønnsoppgjøret og foreslår å redusere budsjettet tett opp mot de statlige signalene. Kommunedirektøren vil følge nøye med på signalene om årets lønnsvekst og vil komme tilbake med nye vurderinger ved behandling av 2. tertial.

Pensjon

Oppdaterte prognoser er nylig mottatt fra pensjonsselskapene. Disse er til dels basert på forutsetninger som allerede er foreldet, jf. endrede forventninger om lønnsvekst. Lønnsforventningene er redusert fra SSB sitt anslag av 13. mars om 2,8 % vekst til regjeringens signaler den 12. mai om 1,5 % vekst for 2020. Endringen vil redusere reguleringspremiene ytterligere. Samtidig er utviklingen i finansmarkedene av stor betydning for kommunens pensjon. Lav avkastning i markedet vil medføre økte innbetalinger fra kommunen framover. I 2019 oppnådde KLP den beste avkastningen på mange år. En del av dette er tilført kommunens premiefond og vil bidra til å finansiere pensjonsutgifter i 2020. Grunnet koronasituasjonen og den internasjonale finansutviklingen i mars, er en større andel av overskuddet foreslått tilført tilleggsavsetninger for å øke soliditeten i KLP.

De foreløpige prognosene skisser en betydelig lette i kostnadstrykket på sentrale pensjonsposter. Dette må ses sammen med utviklingen i bemanning og lønn i driften resten av året. Nye vurderinger foretas i september i forbindelse med rapporteringen per andre tertial. Utviklingen avventes.

Arbeidsgiveravgift

I RNB 2020 har regjeringen foreslått å redusere arbeidsgiveravgiften med fire prosentenheter i mai og juni 2020. Foreløpige beregninger viser at for Stavanger vil dette utgjøre om lag kr 40 mill. for 2 måneder.

Strøm (Energiutgifter)

Den gjennomsnittlige strømprisen første tertial 2020 har vært betydelig lavere enn de foregående tertialene. I figur 4.4 framkommer både porteføljeprisen, som kommunen betaler, og den alternative prisen. Det regnskapsførte energiforbruket i første tertial utgjør 100,03 % av budsjettet hittil i år og tilsvarer kr 21 mill. Av forbruket utgjør strøm en andel på 94,7 %, mens resten av energiutgiftene fordeles på fjernvarme/kjøling, naturgass og bioenergi. I årsrapporten for 2019 omtales lavere forbruk for formålsbygg som blant annet skoler og helsebygg, mens energiforbruket øker i idrettsbygg. Dette tilskrives blant annet nye ventilasjonsanlegg og Gamlingen som har et høyt forbruk. Fjoråret ga en høyere kostnad enn årene før. En av årsakene til dette er volumøkningen i bygningsmasse. Den gjennomsnittlige prognoseprisen for strøm de to neste tertialene er på 20,32 øre/kWh. Hvorvidt Stavanger kommune holder seg innen budsjettrammen, er vanskelig å si noe om nå da det avhenger både av energibruken fremover og den faktiske strømprisen, som kan variere mye i løpet av året. Kommunedirektøren vil følge nøye med på utviklingen i energibruken frem mot 2. tertial.

4.6 Eksterne og interne finanstransaksjoner

Netto kapitalutgifter

Norges Bank (NB) økte styringsrenten fra 0,75 % til 1,5 % i løpet av 2019. NB la høsten 2019 til grunn at styringsrenten ville bli værene på 1,5 % den nærmeste tiden. I Handlings- og økonomiplan 2020-2023 ble det av den grunn budsjettert med en pengemarkedsrente (3 mnd. NIBOR) på 2 % i 2020.

Koronapandemien har ført til et alvorlig tilbakeslag for norsk- og internasjonal økonomi. Dette har igjen bidratt til et betydelig fall i oljeprisen. Petroleumsinvesteringene vil avta markant de nærmeste årene. For å dempe tilbakeslaget reduserte NB styringsrenten den 13. og 20. mars med henholdsvis 0,5 og 0,75 prosentpoeng. NB besluttet videre den 07. mai å redusere styringsrenten til et historisk lavt nivå på 0 %. Styringsrenten vil mest sannsynlig bli liggende på dagens nivå de kommende årene. NB ser ikke for seg at styringsrenten vil bli satt ytterligere ned.

Det har vært betydelig uro i finansmarkedene i kjølvannet av koronapandemien. Pengemarkedspåslag og kredittmarginer steg mye fram mot midten av mars, noe som bidrog til at redusert styringsrente ikke ga tilsvarende reduksjon i pengemarkedsrenten og bankenes utlånsrente. Den siste tiden har uroen avtatt og likviditeten er styrket. Pengemarkespåslag og kredittmarginer har av den grunn falt. Pengemarkedsrenten var i snitt på ca. 1,29 % i 1. tertial 2020 (1,6 % i 2019). Pengemarkedsrenten er i skrivende stund på om lag 0,30 %.

Renteutviklingen er av stor betydning for kommunens netto kapitalkostnader, som i Handlings- og økonomiplan 2020-2023 er budsjettert til kr 566,6 mill. i 2020. En redusert pengemarkedsrente vil gi reduserte renteutgifter for investeringslån. Kommunen har imidlertid en fastrenteandel på om lag 2/3 som bidrar til å redusere effekten av renteendringer. En redusert pengemarkedsrente vil samtidig gi økte renteutgifter fra rentebytteavtaler og reduserte renteinntekter fra konserninterne utlån til kommunale foretak (KF), ansvarlig lån i Lyse AS og statlige rentekompensasjonsordninger. En lavere pengemarkedsrente og svekket likviditet vil også bidra til reduserte renteinntekter fra konsernkonto.

Av kommunekassens låneramme på kr 366,28 mill. for investeringslån, er det foretatt låneopptak på kr 366 mill. Det er videre budsjettert med en samlet låneramme for kommunale foretak (KF) på kr 271,76 mill. I rapporten per 1. tertial 2020 foreslår Stavanger boligbygg KF å øke lånerammen med kr 35,4 mill. Kommunedirektøren tilrår en slik økning i lånerammen. Sølvberget KF foreslår videre å redusere låneopptaket med kr 1,96 mill. Det er de siste årene foretatt betydelig lavere låneopptak for videre utlån til foretakene enn budsjettert. Endelig lånebehov for foretakene vil avklares fram mot rapporten per 2. tertial 2020.

Per 1. tertial 2020 har Husbanken utbetalt kr 220 mill. i startlån. Stavanger kommune har i skrivende stund utbetalt og gitt tilsagn om startlån tilsvarende årets låneramme. På bakgrunn av økt etterspørsel etter startlån foreslås det at lånerammen økes med kr 100 mill.  Det er ikke registrert vesentlig økning i tap knyttet til startlån per 1. tertial 2020.

Tidspunkt for og nivå på årets låneopptak vil i stor grad påvirke kommunens rente- og avdragsutgifter. Disponeringen av avsatte avdrag knyttet til obligasjonslån vil også påvirke rente- og avdragsutgifter. Den vesentlige reduksjonen i styringsrenten våren 2020 gir også en betydelig innvirkning for netto rentekostnad. Kommunedirektøren vil følge utviklingen i rentenivået nøye de kommende månedene, og tilrår at justeringer i budsjetterte netto kapitalkostnader avventes til rapporten per 2. tertial 2020.

Utbytte

Stavanger kommune mottar overføringer fra Lyse AS både i form av utbytte og renter/avdrag på ansvarlig lån. I Handlings- og økonomiplan 2020-2023 ble det forutsatt et samlet utbytte til aksjonærene på kr 600 mill. i 2020, hvorav Stavanger kommunes andel utgjør ca. kr 274,4 mill. (45,735 %). Den 31. mars 2020 la Lyse AS fram årsrapport 2019 som viste et årsresultat på kr 928 mill. Styret foreslo, i tråd med aksjonærenes utbytteforventning, et samlet utbytte på kr 600 mill. Generalforsamlingen fattet vedtak i tråd med styrets innstilling den 29. april 2020.

I Handlings- og økonomiplan 2020-2023 er det videre lagt til grunn et utbytte fra ODEON Kino Stavanger/Sandnes AS på kr 3 mill. Styret i selskapet har foreslått overfor generalforsamlingen den 20.05.2020 at det ikke utbetales utbytte til aksjonærene. Det legges imidlertid til grunn at styret høsten 2020 skal vurdere om det skal foretas en ekstraordinær utbetaling for året 2019. Kommunedirektøren foreslår på denne bakgrunn å avvente eventuell budsjettjustering.

Det er tilsvarende lagt til grunn et utbytte fra Forus Næringspark AS på kr 5 mill. i 2020. Det vil i 2. tertial 2020 fremmes en egen sak for aksjonærene som legger opp til nødvendige endringer i vedtektene og aksjonæravtalen for å åpne opp for utdeling av utbytte. En eventuell utdeling av utbytte kan da foretas høsten 2020. Kommunedirektøren tilrår å avvente eventuelle budsjettjusteringer.

Det er også lagt opp til et utbytte fra Stavangerregionen Havn IKS på kr 12,2 mill. i 2020. Styret behandlet den 15. april sak 15/20 – Utbytte 2019 og prognose 2020. I saken ble det redegjort for prognose for 2020 som omfattet en vesentlig resultatsvekkelse sammenlignet med budsjett grunnet konsekvenser av koronapandemien. Styret vedtok å avvente utdeling av utbytte på grunn av usikkerheten knyttet til fremtidig inntjening og likviditet. Selskapet vil utarbeide nye prognoser i juni. Kommunedirektøren vil følge opp saken de kommende månedene.

Styret i Renovasjonen IKS har innstilt overfor representantskapet at det utdeles kr 2 mill. i utbytte for regnskapsåret 2019, hvorav Stavanger kommune mottar kr 1 mill. Kommunedirektøren legger derfor til grunn at utbyttet fra Renovasjonen IKS på kr 1 mill. vil bli i tråd med budsjett.

Koronapandemien har bidratt til økt usikkerhet om grunnlaget for utdeling av utbytte fra flere kommunale foretak og selskap. Det kan følgelig bli nødvendig å justere ned budsjettert utbytte i rapporten per 2. tertial. Det vises til kapittel 4.7. for en omtale av overføringer fra Stavanger parkeringsselskap KF (kr 32,5 mill.) og Stavanger boligbygg KF (kr 6,7 mill.) til kommunekassen.

Låneporteføljen

Kommunens finansreglement, kap. 5

Minimum 1/3 av gjeldsporteføljen skal ha flytende rente, minimum 1/3 skal ha fast rente, mens 1/3 skal vurderes ut ifra markedssituasjonen.

Durasjonsintervall	Pålydende	Rentedurasjon
Under 1 år	4 020	0,09
1-2 år	1 503	1,55
2-3 år	1 350	2,56
3-5 år	950	4,27
5-10 åt	1 900	7,64
Over 10 år		--
Totalt	9 723	2,54

Rentedurasjonen på kommunens brutto innlånsportefølje ved utgangen av 1. tertial var på 2,54. Ved utgangen av 2019 var den på 2,16. Ifølge finansreglementet skal den være på mellom 0,5- og 5 år, med 2 år som normalnivå. Referanseindeksen (2års-renter) er på 1,96 %, mens kommunens gjennomsnittsrente er på 2,55 %.

Brutto lånegjeld pr. 31.12.19
Låneopptak i 2020:	8 721
Startlån - mars 2020	220
Avdrag:
Betalt avdrag 01.01. - 30.04.20	-80
Avsatte avdrag	-76
Brutto lånegjeld pr. 30.04.20	9 647

Kreditor	Gjeld pr. 30.04.2020	% av totalgjeld	Rente	Durasjon
Kommunalbanken AS	2 978	30 %	2,16 %	1,9
Husbanken Startlån	2 325	24 %	2,02 %	0,1
Husbanken investeringslån	15	0 %	2,92 %	1
Obligasjonslån	4 330	45 %	1,73 %	2,3
KLP	75	1 %	1,71 %
Swap	-2 815			3,3
Netto Gjeld eks. swap	9 723	100 %	2,53 %

I henhold til kommunestyrets vedtak for årsbudsjett 2020, sak 61/19, er det budsjettert med følgende låneopptak i 2020:

• Kr 366,28 mill. til finansiering av egne investeringer.
• Kr 220 mill. i startlån til videre utlån
• Kr 154 mill. i låneramme Stavanger utvikling KF
• kr 110,8 mill. i låneramme til Stavanger Boligbygg KF
• Kr 1,96 mill. i låneramme til Sølvberget KF
• kr 4 mill. i låneramme til Stavanger Natur- og idrettsservice KF

Ved utgangen av april har Stavanger kommune en portefølje bestående av åtte obligasjonslån på til sammen 4,3 milliarder kroner.  Rentetillegget for kort finansiering, sertifikatlån, varierer en del, men har i løpet av den siste tiden falt tilbake etter oppgangen i forrige måned. I dag er marginen ca. 0,05 – 0,10 %. Kommunalbanken har til sammenligning et påslag på mellom 0,60-0,80 %. Stavanger kommune har ikke sertifikatlån i porteføljen for april. En oppnår en betydelig besparelse over tid ved å legge ut disse sertifikatene og obligasjonene. Men besparelsen må også sees i sammenheng med durasjonen for lånene, samt markedets vurdering av Stavanger kommune som låntaker. Gapet reduseres i vår portefølje da strategien er å flytte låneforfallene lengre ut, for å unngå for mye kortsiktig finansiering.

Verdiskapning

Kommunens finansreglement, kap. 6

 Langsiktige finansielle aktiva er den delen av kommunens finansielle eiendeler som i henhold til foreliggende prognoser, budsjetter og planer, ikke skal benyttes til drift, investering eller nedbetaling av gjeld de neste 48 måneder

Stavanger kommunes finansportefølje hadde en avkastning for 1. tertial 2020 på -2,7 % mot 1. tertial 2019 på 1,9 %. Året 2019 gav 5,4 % avkastning. Referanseindeksen er – 0,9 %. Oslo Børs har i samme periode falt med 16,8 %, mens verdensindeksen er ned 13 % i første tertial.

	1. tertial 2020	1. tertial 2019	2019
Endring urealisert gevinst	-28,2	3,7	8,5
Realisert gevinst	3,2	0,4	1
Direkte avkastning	8,6	6,9	21,2
Sum	-16,4	11	30,6

Risikoklasse	Bokført verdi i mill	Markedsverdi i mill	Andel i %	Avkastn. 1. tertial 2019 i %	Avkastn. 1. tertial 2018	Strateg.allok i %	Ramme i %	Sammenligningsindeks hittil i år i %	Avvik fra indeks hittil i år i %
1	83	83	14	1,4	0,7	10	0-100	ST1X	0,9
2	40	41	7	2,2	1,7	40	0-100	ST1X	0,2
3	180	177	30	-1,3	1,5	20	0-50	ST4X	-4,8
4	207	179	30	-7,3	1,9	10	0-30	ST4X	-10,8
5	22	8	1	0,4	-2,2	20	0-30	OSEBX	14,5
6	26	28	5	-6,2	12,6	0	0-5	OSEBX	5,5
Grønn Finansforvaltning	69	73	12	1,3	5,2			S&P Global Clean Energy Index	1,9
Sum	627	589	100	-2,7	1,9	100	100		-1,5

Avvik fra finansreglementets rammer pr 30.04.2020

Det er ikke observert noe avvik fra finansreglementets rammer ved utgangen av 1. tertial.

 Stresstest finansporteføljen

Det skal i henhold til finansreglementet gjennomføres en stresstest for å beregne porteføljens mulige tapsrisiko og størrelsen på bufferfondet.

Følgende forutsetninger er lagt til grunn ved utarbeidelsen av stresstesten for april:

• Ligningskurser pr. utgangen av rapporteringsmåned
• Saldo ansvarlig lånekapital Lyse AS kr 873,52 mill.
• Renteøkning på 1,5 %
• Fall i aksjemarkedet på 20 %

Stresstest Stavanger kommune	Balanse i %	Balanse MNOK	Endringsparameter	Durasjon	Beregnet tap
Gjeld med flytende rente	37 %	3 615	1,50 %		54,2
Gjeld med fast rente (inkl. swaps)	63 %	6 108		3,0
Finanspassiva	100 %	9 723			54,2
Innskudd i bank og korte pengem.	80 %	2 725	1,50 %		-40,9
Norske omløpsobligasjoner	19 %	632	1,50 %	3,0	28,4
Norske aksjer	1 %	39	20 %		7,8
Utenl. aksjer	0 %	8	20 %		1,6
Netto valutaeksponering		0
Finansaktiva	100 %	3 604
Samlet tap for markedsrisiko for langsiktige finansaktiva					37,8
Mulig tap vil utgjøre		51,2

Denne stresstesten ser på total brutto lånegjeld opp imot aktiva, inkludert utlån til Lyse. Lån til vann-/avløp og renovasjons sektor, samt startlån, er inkludert i finanspassiva, men er ikke tilsvarende med på aktiva-siden. De sistnevnte utlån er ikke med tilsvarende på aktivasiden og gir seg utslag i et høyere mulig tap enn dersom disse hadde vært inkludert i kommunens finansaktiva. Stresstesten viser kr 48,3 mill. for april mot tilsvarende mulig tap for mars på kr 56,4 mill. for kommunens samlede finansforvaltning.

Ved månedens utløp er bufferfondet til Stavanger kommune på kr 67,5 mill. Rentemarkedet vurderes kontinuerlig for beste gjeldende «innlåns-/utlåns verktøy» som gir oss god forutsigbarhet. Dette vil redusere det totale behovet for bufferfondet. I henhold til vedtatt finansreglement, skal kommunedirektøren avsette eventuelle realiserte kursgevinster dersom bufferfondet er lavere enn det som stresstesten viser.

Kredittrating

S&P Global publiserer to ganger i året en kredittrating av Stavanger kommune. I siste kredittrating som ble publisert 15. mai 2020, framkommer det at kommunen opprettholder kredittratingen på AA+/A-1+, med stabile utsikter. S&P Global framhever blant annet kommunens sterke finansielle og budsjettmessige styring.

4.7 Tjenesteområdene

Reviderte prognoser for tjenesteområdene viser at det ved utgangen av året kan være et merforbruk tilsvarende kr 255 mill. når man tar med effekten av koronapandemien. Tilsvarende prognose eksklusive koronapandemien er et merforbruk på kr 90 mill. De største avvikene er innenfor barnehage, grunnskole, NAV og alders- og sykehjem.

Tjenesteområdene	Regnskap 30.04.2020	Budsjett 30.04.2020	Avvik 30.04.2020	Forbruk %	Årsbudsjett 2020	Avvik årsprognose ekskl. korona	Avvik årsprognose inkl. korona
Oppvekst og utdanning	1 218 010	1 180 889	37 121	103	3 519 501	52 900	125 500
Helse og velferd	1 389 601	1 368 601	21 000	102	3 065 657	26 500	102 800
By- og samfunnsplanlegging	14 151	12 997	1 154	109	70 982	0	1 100
Bymiljø og utbygging	122 271	131 045	-8 774	93	638 608	9 350	16 950
Innbygger- og samfunnskontakt	113 857	119 066	-5 209	96	295 161	1 214	830
Stab og støttefunksjoner	129 549	144 212	-14 663	90	354 720	0	8 000
Sum tjenesteområdene	2 987 438	2 956 809	30 629	101,04	7 944 628	89 964	255 180

I de følgende avsnittene kommenteres årsprognosene innenfor de ulike virksomhetsområdene. Virksomheter som ikke har vesentlig avvik for året kommenteres ikke. Forslag til budsjettjusteringer er beskrevet i kapittel 2. Positive tall viser utgifter, merutgifter og mindreinntekter. Negative tall viser inntekter, merinntekter og mindreutgifter.

Oppvekst og utdanning

Oppvekst og utdanning har et samlet prognoseavvik ekskl. korona på kr 52,9 mill. ved årets slutt. Prognoseavvik inklusiv korona er på kr 125,5 mill. Kommunedirektøren foreslår å bevilge kr 30 mill. i tråd med kommunalutvalgets vedtak i sak 61/20 “Barnas sommer – barnesatsing som styrker frivilligheten, kulturlivet og idretten”. Ungdom og fritid har med utgangspunkt i dette et forventet merforbruk på kr 30 mill. Bortfall av foreldrebetaling for perioden barnehagene og grunnskolen (sfo) har vært stengt, beløper seg til henholdsvis kr 25,7 mill. og kr 14, 6 mill. Denne mindreinntekten inngår også i årsprognosen inkludert korona.

Barnehage har per 1. tertial høyere bemanning enn budsjettrammen tilsier, og anslag viser at dette kan resultere i et merforbruk knyttet til lønn på kr 14 mill.

Nærmere to tredjedel av merforbruket på kr 30 mill. til grunnskole eksklusiv korona er knyttet til skolene i Rennesøy og Finnøy. Disse skolene ble fra 2020 inkludert i ressursfordelingsmodellen for skolene i Stavanger.

Oppvekst og utdanning	Regnskap	Budsjett	Avvik	Forbruk %	Årsbudsjett	Avvik årsprognose ekskl. korona	Avvik årsprognose inkl. korona
Stab Oppvekst og utdanning	12 703	13 177	-474	96,4	36 543	-	-
Barnehage	404 012	400 144	3 868	101	1 152 453	14 300	40 000
Ressurssenter for styrket barnehagetilbud	36 873	37 296	-424	98,9	102 005	1 000	1 000
Grunnskole	551 244	513 922	37 323	107,3	1 545 268	30 000	45 000
Johannes læringssenter	32 538	32 132	406	101,3	115 210	2 000	4 500
Stavanger kulturskole	13 391	13 387	5	100	43 798	600	-
Pedagogisk-psykologisk tjeneste	18 950	19 502	-552	97,2	52 312	-	-
Ungdom og fritid	22 630	23 002	-372	98,4	57 732	-	30 000
Helsestasjon og skolehelsetjenesten	37 297	37 985	-688	98,2	96 625	-	-
EMbo	15 830	17 564	-1 734	90,1	48 807	-	-
Barnevernstjenesten	72 541	72 778	-237	99,7	268 748	5 000	5 000
Sum Oppvekst og utdanning	1 218 010	1 180 889	37 121	103,1	3 519 501	52 900	125 500

Barnehage

Barnehagerammen viser per 1. tertial 2020 et merforbruk på kr 3,9 mill. Dette tilsvarer en forbruksprosent på 101.

De kommunale barnehagevirksomhetene har et merforbruk på om lag kr 4,1 mill., av en budsjettramme på i underkant av kr 760 mill. Dette utgjør en forbruksprosent på 101,5. Av de tjue kommunale virksomhetene, har seks barnehager en forbruksprosent på over 103. Fra 01.01.2020 ble det innført ny virksomhetsstruktur i de kommunale barnehagene. Dette har i enkelte barnehager ført til overtallighet i 1. halvår i administrasjon og ledelse. I tillegg er det noe høyere bemanning enn hva bemanningsnormen tilsier. Dette kan resultere i et merforbruk knyttet til lønn på kr 14 mill. ved årets slutt.

Prognosen for barnehagerammen viser at det ved årets slutt kan bli et merforbruk på om lag kr 40 mill. Anslaget tar høyde for kostnader forbundet med koronapandemien.  Bortfall av foreldrebetaling for perioden barnehagene har vært stengt, beløper seg til kr 25,7 mill. Gjennom krisepakken fra regjeringen får Stavanger kommune utbetalt kr 20 mill. for å dekke tapte inntekter fra foreldrebetaling i barnehagene. Kommunedirektøren foreslår å styrke barnehagerammen med kr 25,7 mill. for å dekke hele inntektsbortfallet for kommunale og private barnehager.

I revidert nasjonalbudsjett anslås en vesentlig lavere lønns- og prisvekst enn tidligere, og den kommunale deflatoren er justert ned fra 3,1 til 1,4 prosent. Kommunal deflator inngår i beregningen av tilskuddet til private barnehager. Det er foreløpig ikke avklart når nedjusteringen av deflatoren vil få effekt på tilskuddet til private barnehager. Kommunedirektøren vil derfor avvente en budsjettjustering til neste tertial.

Årsprognosene for merforbruk, korrigert for kommunedirektørens forslag til budsjettjustering av bortfall av foreldrebetaling, oppsummerer seg til kr 14,3 mill. Det er imidlertid stor usikkerhet knyttet til denne prognosen, særskilt når det gjelder eventuelle fremtidige ekstrakostnader som følger av koronasituasjonen. Kommunedirektøren vil følge utviklingen frem mot 2. tertialrapport 2020.

Ressurssenteret for styrket barnehagetilbud

Økonomisk status per 1. tertial for ressurssenteret for styrket barnehagetilbud viser et mindreforbruk på kr 0,4 mill. Resultat per 1. tertial tar ikke høyde for at ressurssenteret har utestående krav fra de kommunale barnehagene

Aktivitetsnivået ved ressurssenteret for styrket barnehagetilbud har vært høyt de siste årene. Stavanger kommuner bruker vesentlig mer ressurser på tilrettelagt barnehagetilbud per barn enn sammenlignbare kommuner. Dersom dagens aktivitetsnivå ved ressurssenteret videreføres, er det forventet et merforbruk ved årets slutt på om lag kr 1 mill.

Grunnskole 

Økonomisk status per 1. tertial viser et merforbruk på kr 37,3 mill. på grunnskolerammen. Dette tilsvarer en forbruksprosent på 107,2. Merforbruket skyldes i hovedsak bortfall av inntekter fra foreldrebetaling i SFO og merforbruk på skolene, spesielt i Rennesøy og Finnøy. Deler av merforbruket skyldes også at kommunen venter på refusjon fra staten for utgifter til kompetanseutvikling for lærere.

Grunnet koronapandemien har Stavanger kommune i perioden 13. mars til 27. april ikke hatt inntekter fra foreldrebetaling i SFO. Inntektstapet utgjør kr 14,6 mill. Gjennom krisepakken fra regjeringen, mottar Stavanger kommune kr 8,6 mill. til dekning av tapte inntekter fra foreldrebetaling i SFO. Kommunedirektøren foreslår å styrke budsjettrammen til grunnskole med kr 14,6 mill. for å dekke hele inntektsbortfallet.

I handlings- og økonomiplanen for 2020-2023 ble det budsjettert med økte inntekter som følge av at prisene i SFO justeres opp høsten 2020. Ved behandlingen av budsjettet vedtok kommunestyret at SFO skal være gratis for elever på 1. trinn fra høsten 2020.  Endringen vil gi en inntektsreduksjon på om lag kr 3 mill.

I revidert nasjonalbudsjett 2020 foreslår regjeringen kr 140 mill. til digitale læremidler og kr 170 mill. til økt lærerinnsats i grunnskolen. Kommunedirektøren vil se nærmere på hvor mye dette kan utgjøre for Stavanger kommune til 2. tertial.

Prognosen på skolerammen er et merforbruk på om lag kr 45 mill. ved årsslutt. Korrigert for kommunedirektørens forslag til budsjettjusteringer av bortfall av foreldrebetaling til SFO vil prognosen være på om lag kr 30 mill. Nærmere to tredjedel av merforbruket vil være knyttet til skolene i Rennesøy og Finnøy.

Johannes læringssenter 

Økonomisk status per 1. tertial viser et merforbruk på kr 0,4 mill. Det er knyttet en del usikkerhet til inntektene fremover, spesielt per capita-tilskuddet, hvor det er forventet en fortsatt nedgang sammenlignet med tidligere år. Med dagens innreiserestriksjoner kommer det ikke nye personer til landet som faller inn i målgruppa for tilskuddet. Det er også begrenset med forflytning av personer i målgruppa innad i Norge. Regjeringen har heller ikke varslet store endringer i innreiserestriksjonene før 20. august i år. På denne bakgrunnen anslås det at per capita-tilskuddet vil bli mellom kr 3 og 4,5 mill. lavere enn budsjettert, og at dette i stor grad vil være relatert til dagens Covid-19 situasjon.

Det er også usikkerhet knyttet til inntektene fra betalingsdeltagere fremover, pga. ordinært opplæringstilbud ved Johannes Læringssenter. Inntektstapet knyttet til redusert undervisningstilbud og færre betalingsdeltagere i 4. termin er beregnet til kr 0,6 mill. Med et litt utvidet opplæringstilbud fra 18. mai er det mulig å redusere dette beløpet noe. Det er også usikkerhet knyttet til antall betalingsdeltagere til høsten. Dersom nedgangen i antall betalingsdeltagere holder seg til høsten tilsvarer det 4 undervisningsklasser og ytterliggere tapte inntekter.

Antall deltakere i introduksjonsprogrammet viser en nedgang på 18 prosent i forhold til samme periode i fjor.

Senteret fikk overført kr 3,6 mill. i mindreforbruk fra 2019, slik at oppsummert prognose inklusive korona er et merforbruk på kr 4,5 mill. ved utgangen av året. Kommunedirektøren foreslår å styrke budsjettrammene til Johannes læringssenteret med kr 2,5 mill. som tilsvarer inntektsbortfallet som en direkte konsekvens av koronaepidemien. Korrigert for dette forventes det et merforbruk på kr 2 mill. Johannes læringssenter arbeider med å redusere bemanningen for å tilpasse aktiviteten til de økonomiske rammene. Kommunedirektøren vil følge utviklingen videre gjennom året for å tilstrebe balanse ved utgangen av året.

Kulturskolen

Økonomisk status per 1. tertial viser tilnærmet balanse. Det ble i konsolideringsprosessen for budsjett 2020 trukket ut kr 0,6 mill. for mye i budsjettet til Kulturskolen. Kommunedirektøren foreslår derfor i denne saken å styrke budsjettrammen med dette beløpet. Det forventes dermed ingen vesentlige avvik ved utgangen av året.

Ungdom og fritid

Økonomisk status per 1. tertial viser et merforbruk på kr 0,6 mill. Dette skyldes i all hovedsak at inntektene for 1. kvartal på Ungbo ikke er bokført. På grunn av korona knytter det seg noe usikkerhet til eventuelle merkostnader/mindreinntekter til Fiks ferrige ferie, utenom dette forventer virksomheten å gå i balanse ved utgangen av året.

Prognose inkl. korona viser et merforbruk på kr 30 mill. og knyttes opp mot «Barnas sommer 2020». Kommunedirektøren viser til Kommunalutvalgets sak 61/20 og foreslår å finansiere kr 30 mill. til «Barnas sommer 2020» i tråd med politisk vedtak.

I henhold til FSK sak 26/20, bevilget Formannskapet midler til Finnøy kommunedelsutvalg og Rennesøy kommunedelsutvalg. Midlene skal disponeres til tilskudd i tråd med retningslinjer for tilskudd fra kommunedelsutvalgene. Kommunedirektøren foreslår å finansiere kr 0,35 mill. til dette.

I tillegg vises det til BS sak 102/19 vedrørende forlengelse av leie av Rosenberghallen til idrettsformål i kommunedelen, kommunedirektøren foreslår å finansiere kr 0,12 mill. til dette formålet.

EMbo

Økonomisk status per 1. tertial viser et mindreforbruk på kr 1,8 mill.

Kommunestyret vedtok i HØP 2020 – 2023 en økonomisk nedtrapping i henhold til nye prognoser fra IMDI for bosetting av enslige mindreårige flyktninger. EMbo avdeling Hundvåg ble avviklet i mai 2019, ytterligere to bofellesskap ble foreslått nedlagt, et med 10/12 dels effekt og et med 4/12 effekt i 2020, og med helårsvirkning fra 2021. Nedtrappingen beløper seg til kr 14,7 mill. i 2020. Driften av EMbo er fremdeles til vurdering, og dermed kan de økonomiske forutsetningene være noe endret. Økonomisk status per 30.04 og utarbeidede prognoser tilsier likevel at det ikke vil oppstå vesentlige avvik ved utgangen av året.

Barnevernstjenesten

Økonomisk status per 1. tertial viser et budsjett i balanse.

Administrasjonen til barnevernet viser et merforbruk per 1. tertial på kr 1,0 mill. Dette skyldes at merutgifter i forbindelse med flytting ble bokført i 2020, mens budsjettet var i 2019. Det vil mest sannsynlig være mulig å finne inndekning for dette innenfor eksisterende ramme gjennom året, slik at det ved utgangen av året ikke vil være vesentlige avvik på den administrative delen av barnevernstjenesten.

Det hersker alltid stor usikkerhet til utviklingen av klientutgiftene til barnevernet, og usikkerheten har blitt forsterket som følge av koronasituasjonen. Det er så vidt tidlig på året, og utfordrende å forutse hvordan utviklingen vil bli det resterende del av året. Kostnadene tilknyttet kommunale fosterhjem er relativt stabile. Det er noe vekst i utgiftene tilknyttet tiltak rettet mot ikke plasserte barn, men dette vil forhåpentligvis ha en forebyggende effekt. Utgiftene tilknyttet ettervern er noe redusert. Den største usikkerheten er knyttet til plasserte barn i institusjon, som også er de mest kostnadskrevende tiltakene.

Årsprognosen av den totale klientsituasjonen tilsier et merforbruk i størrelsesorden kr 5 mill. som også inkluderer kjøp fra ekstern leverandør.

Helse og velferd

Prognosen for Helse og velferd eksklusiv korona er et merforbruk på kr 26,5 mill. ved årets slutt. Prognosen inkludert korona er et merforbruk på kr 102,8 mill. Som følge av virusutbruddet har Helse og velferd de siste månedene måttet øke kapasiteten, og har hatt betydelige merutgifter særlig til smittevernutstyr og helsepersonell. Det er fremdeles stor usikkerhet knyttet til anslagene på merutgiftene som følger av koronakrisen, og kommunedirektøren vil komme tilbake med oppdaterte anslag 2. tertial.

Koronasituasjonen har også ført til redusert behov for kjøp av vikartjenester. I 1. tertial 2020 er det kjøpt vikartjenester for kr 5,6 mill., mens det i tilsvarende periode 2019 ble kjøpt vikartjenester for kr 9,8 mill. Den største nedgangen i kjøp er hos hjemmebaserte tjenester, og nedgangen må ses i sammenheng med redusert driftsnivå hos hjemmebaserte tjenester.

NAV er forventet å få et betydelig merforbruk grunnet økte utgifter til sosialhjelpen. Det er stor usikkerhet knyttet til hvordan koronasituasjonen vil påvirke sosialhjelpsutgiftene, og i prognosen per 1. tertial ligger det en forventning om økte sosialhjelpsutgifter på kr 36 mill. Øvrige virksomhetsområder der det er forventet at koronasituasjonen vil ha betydelig påvirkning på årsresultatet er legevakten, alders- og sykehjem samt legetjenesten.

Helse og velferd	Regnskap	Budsjett	Avvik	Forbruk %	Årsbudsjett	Avvik årsprognose ekskl. korona	Avvik årsprognose inkl. korona
Helse- og velferdskontor	100 943	91 043	9 900	110,9	278 741	15 000	15 000
NAV	113 373	104 323	9 051	108,7	304 548	-	36 000
Fysio- og ergoterapitjenesten	34 239	29 649	4 590	115,5	71 659	-	-
Helsehuset i Stavanger	5 823	5 055	768	115,2	21 118	-	-
Hjemmebaserte tjenester	158 134	161 415	-3 280	98	437 034	-	-
Bofellesskap	175 427	173 339	2 088	101,2	528 988	3 000	5 000
Alders- og sykehjem	319 371	327 064	-7 694	97,6	947 819	6 000	21 000
Stavanger legevakt	24 292	22 289	2 003	109	60 466	3 000	10 500
Rehabiliteringsseksjonen	20 590	22 069	-1 479	93,3	61 902	-	300
Arbeidstreningsseksjonen	6 147	6 102	44	100,7	15 381	-	-
Boligkontoret	3 089	3 001	88	102,9	8 247	-	-
Flyktningseksjonen	39 541	35 134	4 407	112,5	99 993	4 000	4 000
Dagsenter og avlastningsseksjonen	72 080	70 654	1 426	102	208 941	5 000	5 000
Tekniske hjemmetjenester	3 062	3 493	-431	87,7	9 092	-	-
Krisesenteret i Stavanger	1 988	2 807	-819	70,8	12 820	500	500
Sentrale midler levekår	259 980	265 777	-5 797	97,8	-148 289	-10 000	-10 000
Sentrale midler legetjeneste	30 596	31 228	-632	98	107 917	-	8 500
Stab Helse og velferd	20 926	14 159	6 767	147,8	39 280	-	7 000
Sum Helse og velferd	1 389 601	1 368 601	21 000	101,5	3 065 657	26 500	102 800

Helse og velferdskontor

Regnskapsresultatet for Helse- og velferdskontorene per 1. tertial viser et merforbruk på kr 9,9 mill. Prognosen ved årets slutt er et merforbruk på kr 15 mill.

De viktigste årsakene til merforbruket innenfor helse- og velferdskontorene er vekst i tjenestene avlastning og brukerstyrt assistent (kjøpt fra private leverandører). Kjøp av avlastningstjenester har økt med kr 3,8 mill., mens kjøp av BPA har økt med kr 4,3 mill. sammenlignet med samme periode i 2019. Kostnadsveksten skyldes i hovedsak økning i antall brukere som mottar tjenester fra privat leverandør. Samtidig er det usikkerhet rundt utvikling i kostnader til utskrivningsklare pasienter grunnet redusert aktivitet på SUS ifm. koronasituasjonen. Tall for mars og april 2020 viser en nedgang i antall utskrivningsklare pasienter på 17 prosent sammenlignet med samme periode i 2019. Kommunedirektøren vil følge utviklingen, og komme tilbake til dette ved behandling av 2. tertial.

Tjenesten omsorgslønn har en økning på kr 1 mill. (20 prosent) sammenlignet med samme tidspunkt i fjor.  Administrasjonen inkludert klientutgiftene er i balanse per 1. tertial.

Kommunaldirektøren foreslår å styrke rammen til helse- og velferdskontorene med kr 6 mill. til dekning av utgifter til kjøp av tjenester fra private leverandører. Kommunedirektøren vil følge utviklingen nøye, og vurdere behov for ytterligere budsjettjustering frem mot 2. tertialbehandling.

NAV

Regnskapsresultatet for NAV-området per 1. tertial viser et merforbruk på kr 9,1 mill. og gjelder hovedsakelig økonomisk sosialhjelp. Det tilsvarer en forbruksprosent på 109. Utgiftene på NAV-området er fordelt på drift av NAV-kontorene, kvalifiseringsstønad, aktivitetstilskudd til barn og unge, utbetalinger til opphold i rusinstitusjon og økonomisk sosialhjelp.

Driften av de fire NAV-kontorene har per april et mindreforbruk på kr 4,3 mill., og prognosen ved årsslutt er balanse. Regnskapet viser et merforbruk på kr 4,7 mill. på utbetalt lønn til deltakere i kvalifiseringsprogrammet. Antall deltakere i kvalifiseringsprogrammet har økt med 36,4 % fra samme periode i fjor. Økt antall deltakere i kvalifiseringsprogrammet vil gi redusert økonomisk sosialhjelp. Det er utbetalt kr 0,3 mill. i aktivitetstilskudd til barn og unge hittil i år.

Regnskapet viser et mindreforbruk på utbetalinger til opphold på institusjon for rusmisbrukere per april på kr 0,3 mill. Det forventes balanse ved årsslutt.

Det er utbetalt kr 9,1 mill. mer i økonomisk sosialhjelp enn budsjettert. Det tilsvarer en forbruksprosent på 109. Brutto utgifter til sosialhjelp er 12,7 % høyere i denne perioden sammenlignet med samme periode i 2019. Antall mottakere av sosialhjelp har økt med 5,8 % fra samme periode i fjor. Økte utbetalinger av sosialhjelp kan forklares med koronautbruddet, i tillegg til at det fra 1. januar 2020 ble innført at hele barnetrygden holdes utenfor ved beregning av sosialhjelp. Det er stor usikkerhet knyttet til den videre utviklingen i antall mottakere og hvordan koronautbruddet utvikler seg og hvilken effekt det vil ha på sosialhjelpen. Kommunedirektøren vil følge utviklingen av sosialhjelp tett. Foreløpig prognose for sosialhjelpen ved årsslutt er et merforbruk på kr 36 mill.

Samlet prognose ved årets slutt for NAV er et merforbruk inkludert korona relaterte merkostnader på kr 36 mill.

Fysio- og ergoterapi

Regnskapsresultatet fysio- og ergoterapi per 1. tertial viser et merforbruk på kr 4,6 mill. Ved årets slutt forventes det balanse for virksomheten. Årsaken til merforbruket per 1. tertial skyldes at virksomheten per 1. tertial ikke har mottatt fastlønnstilskudd for fysioterapeuter. Kommunen søker om tilskudd per halvår, og tilskudd blir utbetalt på etterskudd. Ved årets slutt forventes det balanse for virksomheten.

Bofelleskap

Regnskapsresultatet for bofellesskapene per 1. tertial viser et samlet merforbruk på kr 2,1 mill. av en ramme på kr 173,3 mill. Dette utgjør en forbruksprosent på 101,2.

I tillegg til merkostnadene forbundet med Korona (kr 1,3 mill.) er hovedårsaken til merforbruket høyere lønnskostnader enn budsjettert, men det jobbes systematisk med å tilpasse driften til de økonomiske rammene. Bo og aktivitet nord og sør samarbeider blant annet for å sikre en mer effektiv turnusplanlegging med sikte på å redusere kostnader.

Det forventes et merforbruk på kr 5 mill. ved årets slutt samlet for bofelleskapene hvor av kr 2 mill. er merkostnader knyttet mot korona.

Hvis kostnadene forbundet med Korona holdes utenfor, forventes det at bo og aktivitet sør og psykisk helse vil balansere ved utgangen av året, mens det forventes et merforbruk i bo og aktiv nord.

Alders- og sykehjem

Regnskapsresultatet per 1. tertial viser et mindreforbruk som i hovedsak skyldes etterslep i fakturering og periodisering. Det forventes et merforbruk på kr 6 mill. ved årets slutt samlet for alders- og sykehjem.

Ved seks virksomheter ligger den foreløpige prognosen an til et merforbruk ved årets slutt, og de resterende seks virksomhetene forventes samlet et lite mindreforbruk ved årets slutt. Merforbruket ved virksomhetene skyldes i stor grad overført merforbruk fra 2019 (totalt overført kr 7 mill.), samt ekstra kostnader i forbindelse med Covid-19. Per 1. tertial er merkostnadene knyttet til Covid-19 samlet sett kr 1,9 mill. for de kommunale sykehjemmene.

Merkostnaden til Covid-19 tiltak innenfor alders- og sykehjem er svært usikre i forhold til hvilke tiltak som blir i gang satt. Per 1. tertial er den regnskapsførte merkostnaden ved opprettelse av ekstra sykehjemsplasser på tidligere Domkirken sykehjem kr 2,4 mill. Det foreslås å styrke budsjettet tilsvarende. Merkostnaden ved årets slutt vil avhengig av hvordan dette tilbudet blir rigget fremover, samt en eventuell i gang setting av andre tiltak. Kommunedirektøren vil komme tilbake til dette i 2. tertial.

 Stavanger legevakt

Regnskapsresultatet per 1. tertial viser et merforbruk for legevakten på kr 2 mill. Dette utgjør et forbruk på 109 %.

Hovedårsaken til merforbruket er økte utgifter knyttet til dagens turnusordning og kompetansekrav. Det har også vært betydelige merkostnader knyttet til det pågående koronautbruddet. Legevakten har i denne perioden bemannet opp og tilrettelagt tiltak for å håndtere koronautbruddet.  Det er igangsatt en rekke tiltak i Stavanger kommune som blant annet prøvetakingstelt, luftveislegevakt, luftveislegekontor og smittesporing som har betydning for prognosen på legevakten. I tillegg har det vært engangskostnader knyttet til rigging og tilrettelegging av ulike tiltak.

Det er igangsatt et prosjekt på legevakten for å se på organisering, dimensjoneringen av bemanningen og kompetansesammensetting sett i forhold til lovpålagte oppgaver og geografisk nedslagsfelt. På grunn av det pågående koronautbruddet er prosjektet utsatt noe, men det er laget planer for å starte opp igjen før sommeren.

Årsprognosen til legevakten er foreløpig estimert til kr 10,5 mill. hvor av kr 7,5 mill. er merkostnader knyttet mot korona. Det er knyttet stor usikkerhet til prognosen og tiltakene som berører legevakten. Kommunedirektøren har ikke på nåværende tidspunkt tilstrekkelig grunnlag for å anslå en sikker årsprognosen for legevakten og foreslår å følge utvikling tett opp mot 2. tertial.

Rehabiliteringsseksjonen

Det er forventet et merforbruk på kr 0,3 mill. ved utgangen av året. Merforbruk skyldes hovedsakelig økte ekstra kostnader i forbindelse med koronasituasjonen, samt en økning i kostnad knyttet til renhold.

Flyktningseksjonen

Regnskapsresultatet per 1. tertial viser et merforbruk for flyktningseksjonen på kr 4,4 mill. Dette utgjør et forbruk på 113 %. Utgiftene på flyktningseksjonen er fordelt på drift og utbetaling av introstønad.

Merforbruket på drift er per april på kr 2,1 mill. Flyktningseksjonen gjennomgikk i 2019 en omorganisering og endring i tjenestetilbudet sitt. Reorganiseringen har ført til lønnsbudsjettet til virksomheten ligger lavere enn dagens bemanning. Med dagens bemanning og planlagt nedtrapping   forventes det et merforbruk ved årets slutt på kr 4 mill. Kommunedirektøren foreslår å styrke lønnsbudsjettet på flyktningseksjonen med kr 1,5 mill. i 1. tertial og vil følge utviklingen for nedtrappingsplanen tett.

Resterende avvik skyldes høyere utbetalinger av introstønad enn budsjettert. Det er forventet en nedgang i antall introdeltakere utover i året. Det forventes at introstønaden går i balanse ved årsslutt.

Dagsenter og avlastning

Regnskapsresultatet per 1. tertial viser et merforbruk for virksomheten på kr 1,4 mill. Prognosen ved årets slutt er et merforbruk på kr 5 mill. Av dette utgjør overført merforbruk fra 2019 kr 3 mill.

Internt i virksomhetene er det variasjon mellom seksjonene. Seksjonene bolig og dagtilbud har et mindreforbruk, mens seksjonen avlastning har et merforbruk. På grunn av koronakrisen har det vært redusert drift i seksjonene dagtilbud og avlastning, og det er grunn til å tro at dette har ført til lavere utgifter enn ved normal drift. Det er likevel for tidlig til å si noe om størrelsesorden på en slik utgiftsreduksjon.

Det har over tid vært vekst i aktivitetsnivået til seksjon avlastning som skyldes økt pleietyngde for brukere i avlastningsboligene, og den økonomiske rammen må styrkes tilsvarende. Kommunedirektøren foreslår å styrke rammen til seksjon avlastning med kr 2 mill.

Krisesenteret

Regnskapsresultatet for Krisesenteret viser per 1. tertial et mindreforbruk på kr 0,8 mill. av en nettobudsjettramme på kr 12,8 mill. Dette tilsvarer en forbruksprosent på 71. Årsaken til mindreforbruket er utestående husleiekostnad.

Årsprognosen for Krisesenteret tilsier et merforbruk på kr 0,5 mill. og av dette utgjør overført merforbruk fra 2019 kr 0,4 mill.

Sentrale midler levekår
Årsprognosen for sentrale midler levekår er et mindreforbruk på kr 10 mill., og skyldes forventet vekst i tilskudd for ressurskrevende tjenester. Kommunedirektøren foreslår å øke inntektsanslaget for ressurskrevende tjenester i 2020 med kr 10 mill. utover dagens budsjett. Dette er en videreføring av nivået for 2019, samt en økning knyttet til økte kostnader av nye brukere.

Legetjenester

Regnskapsresultatet per 1. tertial viser et mindreforbruk for legetjenester på kr 0,6 mill.  Det er forventet at legetjenester uten korona relaterte merkostnader går i balanse ved årsslutt.

På grunn av koronautbruddet og kapasitet i administrasjonen foreslår kommunedirektøren å utsette oppstart av Lervig legekontor. Det er foreslått saldering av tiltaket i 1. tertial på kr 2 mill. Etablering av kontoret må også vurderes i sammenheng med regjeringens nye handlingsplan for allmennlegetjenesten. Kommunedirektøren vil komme tilbake til dette ved behandling av 2. tertial, og kostnad må ses i sammenheng med generell avsetning til disposisjonsfond.

Det er igangsatt ulike korona tiltak i Stavanger kommune som er knyttet opp mot legetjenesten i kommunen blant annet koronasenter, smittesporing, luftveislegekontor i tillegg til luftveislegevakten. Prognosen for drift av koronasenter, prøvetakingstelt, smittesporing og luftveislegekontor er per 30.04.2020 på kr 8,5 mill. Kommunedirektøren har ikke på nåværende tidspunkt tilstrekkelig grunnlag for å anslå en sikker årsprognose for legetjenester og foreslår å følge utvikling tett opp mot 2. tertial.

 Stab helse og velferd
Regnskapsresultatet per 1. tertial viser et merforbruk på kr 6,8 mill. Merforbruket skyldes i hovedsak utgifter knyttet til koronasituasjonen, blant annet betydelige merutgifter til smittevernutstyr.

Per 1. tertial er det ført utgifter på staben knyttet til smittevernutstyr for kr 4,6 mill. Kommunedirektøren foreslår å styrke rammen med tilsvarende beløp, og vil følge utviklingen nøye frem mot 2. tertialbehandling for å vurdere behov for ytterligere budsjettjusteringer.

By- og samfunnsplanlegging

By- og samfunnsplanlegging har et merforbruk totalt på i underkant av 1,2 mill. Byggesak tilhører selvkostområdet og vil bli oppgjort i selvkostoppgjøret ved slutten av året. Det forventes ingen vesentlige prognoseavvik innenfor By- og samfunnsplanlegging i 2020.

By- og samfunnsplanlegging	Regnskap	Budsjett	Avvik	Forbruk %	Årsbudsjett	Avvik årsprognose ekskl. korona	Avvik årsprognose inkl. korona
Stab By- og samfunnsplanlegging	3 670	2 987	683	122,9	8 062	-
Byggesaksavdelingen	-677	1 160	-1 836	-58,3	6 760	-
Byutvikling	7 818	6 411	1 407	122	24 941	-
Beredskap og samfunnsutvikling	-2 450	-4 156	1 706	58,9	13 918	-	1 100
Kart og digitale tjenester	5 789	6 596	-806	87,8	17 301	-
Sum By- og samfunnsplanlegging	14 151	12 997	1 154	108,9	70 982	-	1 100

Byggesak

Byggesak drives etter selvkostprinsippet og avdelingen har merinntekter per 1. tertial. Akkumulert underskudd ved årsavslutningen 2019 var kr 3,4 mill. Kommunedirektøren la frem egen sak høsten 2019 om hvilke tiltak som ble satt i verk for å få driftsunderskuddene i balanse i kommende budsjetter, jamfør bystyrets vedtak i sak 73/19 Økonomiske tilpasninger i selvkostområdene for kommunesammenslåingen.

Byutvikling

Regnskapsresultatet per 1. tertial viser et merforbruk på kr 1,4 mill. Merforbruket skyldes i hovedsak mindreinntekter som kan være en følge av koronasituasjonen. Færre planer blir lagt ut, og avdelingen regner med et gebyrtap på totalt kr 2,5 mill. hvis situasjonen vedvarer ut året, og hittil anslås gebyrtapet å være på kr 0,4 mill. Kommunedirektøren foreslår ingen budsjettjusteringer nå, men vil følge utviklingen frem mot 2. tertialbehandling for å vurdere behov for budsjettjusteringer.

Beredskap og samfunnsplanlegging

Regnskapsresultatet per 1. tertial viser et merforbruk på kr 1,7 mill. Merforbruket skyldes i hovedsak utgifter knyttet til koronasituasjonen (ca. 1,1 mill.). Kommunedirektøren foreslår å styrke rammen med tilsvarende beløp, og vil følge utviklingen frem mot 2. tertialbehandling for å vurdere behov for ytterligere budsjettjusteringer.

Kart og digitale tjenester

Regnskapsresultatet per 1. tertial viser et mindreforbruk på kr 0,8 mill. Koronaepidemien gjør at avdelingen regner med reduksjon i inntekter/gebyrer på ca. kr 0,4 mill. per måned. Hvis situasjonen vedvarer utgjør det kr 4 mill. i reduksjon i løpet av året, og dette skyldes færre boligsalg og oppmålingsforretninger i marka. Hvis dette er kortvarig, blir konsekvensene mindre. Kommunedirektøren vil følge utviklingen frem mot 2. tertialbehandling for å vurdere behov for budsjettjusteringer.

Bymiljø og utbygging

Årsprognosen for Bymiljø og utbygging eksklusiv korona er et merforbruk på kr 9,35 mill. eksklusiv korona og kr 16,95 mill. inklusiv korona. Vann, Avløp og Renovasjon tilhører selvkostområdet og vil bli oppgjort i selvkostoppgjøret ved slutten av året. De forventede avvikene på slutten av året skyldes hovedsakelig koronasituasjonen, i tillegg til en økt kostnad hos Renovasjon.

Vann, Avløp og Renovasjon tilhører selvkostområdet og vil bli oppgjort i selvkostoppgjøret ved slutten av året. Estimert merforbruk hos Renovasjon vil imidlertid innebære en underskuddssituasjon som på kort sikt må finansieres av kommunen dersom prognosen blir realitet.

Bymiljø og utbygging	Regnskap	Budsjett	Avvik	Forbruk %	Årsbudsjett	Avvik årsprognose ekskl. korona	Avvik årsprognose inkl. korona
Stab Bymiljø og utbygging	1 669	2 942	-1 273	56,7	8 236	-	-
Juridisk	3 860	4 860	-1 000	79,4	13 564	-	-
Stavanger Eiendom	104 031	106 800	-2 769	97,4	324 378	-	5 900
Park og vei	65 570	69 077	-3 507	94,9	173 899	-	1 100
Idrett	48 644	46 964	1 680	103,6	107 355	-	2 600
Vannverket	-37 436	-30 978	-6 458	120,8	-	-	-
Avløpsverket	-54 766	-50 379	-4 387	108,7	-	350	350
Renovasjon	-16 436	-24 218	7 782	67,9	140	10 000	10 000
Plan og anlegg	5 572	-	5 572	0	-	-	-
Miljø	4 308	5 976	-1 668	72,1	11 036	-1 000	-3 000
Triangulum	-2 746	-	-2 746	0	-	-	-
Sum Bymiljø og utbygging	122 271	131 045	-8 774	93,3	638 608	9 350	16 950

Stavanger eiendom

Stavanger eiendom har fått ny organisering og de nye avdelingene er  Byggeprosjekter og Byggforvaltning. Prognosen for Byggforvaltning er et merforbruk på kr 5,9 mill. ved årets slutt, der merkostnadene er relatert til koronasituasjonen. Estimerte merutgifter skyldes utvidelse av sengeposter på sykehjem, istandsetting av boliger på Ramsvik, klargjøring av beredskapssykehjem, ombygging av konferansesenter og klargjøring av beredskapskjøkken. Byggforvaltning har i forbindelse med koronasituasjonen også vært bestiller av andre tjenester fra kommunale foretak, det må derfor avklares hvor enkelte av disse kostnadene havner og hvor vidt enkelte kostnader er tilknyttet omdisponering av ressurser, men det jobbes foreløpig for å holde disse innen budsjettrammen.

Som en følge av koronasituasjonen har det blitt gitt/ bedt om betalingshenstand fra flere næringsdrivende da de har måttet holde stengt. Estimert tapte leieinntekter er i løpet av 2 måneder kr 0,9 mill.

Kommunedirektøren foreslår med bakgrunn i merkostnadene og forventet tap av husleie å styrke rammen til Byggforvaltning med totalt kr 5,9 mill.

Park og vei

Prognosen for Park og vei inklusiv korona er et merforbruk på kr 1,1 mill. ved årets slutt. Dette er primært knyttet til leieinntekter fra uteareal og skjenkeareal. Kommunedirektøren foreslår derfor å øke rammen med kr 1,1 mill., og vil følge utviklingen frem mot 2. tertial for å vurdere behov for ytterligere budsjettendringer. Inntekter for utleie av kaier i Rennesøy kommunedel er også usikre, eventuelle inntektstap vil kommenteres ytterligere i 2. tertialrapport.

Idrett

Prognosen for Idrett er et merforbruk på kr 2,6 mill. ved årets slutt. Merforbruket avhenger blant annet av tapte leie- og billettinntekter grunnet koronasituasjonen, deriblant bortfall av leieinntekter på kr 1,2 mill. knyttet til avlysning av ONS. Kommunedirektøren foreslår å styrke rammen med kr 2,6 mill., og vil følge utviklingen tett frem mot 2. tertial. Hvor vidt leien de videregående skolene betaler for bruk av idrettshaller skal ettergis er foreløpig uavklart og vil kommenteres ytterligere i 2. tertial og er foreløpig ikke en del av prognosen. Dersom Stiftelsen Stavanger ishall mister leieinntekten i forbindelse med ONS kan det medføre behov for ytterligere tilskudd fra kommunen. Dette er foreløpig ikke en del av prognosen og vil kommenteres ytterligere ved 2. tertial.

Vann- og avløpsverket

Vann og Avløp er i likhet med Renovasjon selvkostområder og gjøres opp i henhold til gjeldende lover og forskrifter ved slutten av året. Eventuelle avvik mellom utgifter og inntekter gjøres opp mot bundne selvkostfond i årsregnskapet 2020. Per 31.12 2019 utgjør selvkostfondene til Vann, Avløp og Slam henholdsvis 13,1 mill., 15,7 mill. og kr 0,91 mill. inkludert renteavsetning.

Det forventes ingen vesentlige avvik hos Vannverket, og heller ikke Avløpsverket gitt at årsnedbøren blir som normal. I arbeidet med forebyggende smitteverntiltak er det foretatt leie av en brakkerigg, og utgiften dekkes innenfor eksisterende ramme.

Renovasjon

Det forventes et merforbruk på kr 10 mill. ved årets slutt hos Renovasjon. Årsaken til det antatte merforbruket er økte mottakspriser hos IVAR IKS for behandling av innlevert husholdningsavfall. Budsjettet ble utarbeidet på grunnlag av IVAR IKS sin økonomiplan, men grunnet drifts- og markedsutfordringer med ettersorteringsanlegget på Forus og biogassanlegget på Grødaland har IVAR IKS økt leveringsprisene betydelig. Avviket ser ut til å bli ytterligere forsterket av situasjonene med korona. Det at mange oppholder seg hjemme ser ut til å ha ført til økt mengde husholdningsavfall. Samlet merforbruk estimeres til kr 10 mill. i 2020. Det er et akkumulert fremførbart underskudd på kr 4,9 mill. inkludert renteavsetning ved utgangen av 2019. Dette underskuddet, i tillegg til årets estimerte merforbruk, vil medføre økte renovasjonsgebyrer de kommende årene.

Miljø

Prognosen for Miljø er et mindreforbruk på kr 3 mill. ved årets slutt. På grunn av koronasituasjonen har det vært utfordrende å komme i gang med flere av tiltakene som finansieres av klima- og miljøfondet. Det er også forventet lavere kostnader i forbindelse med pant på gamle vedovner. Kommunedirektøren følger situasjonen frem mot 2. tertial.

Triangulum

Triangulum har mottatt øremerkede inntekter som skal fordeles i forbindelse med avslutningen av prosjektet. Det forventes ikke vesentlige avvik ved året slutt.

Innbygger- og samfunnskontakt

Det forventes ingen vesentlige prognoseavvik innenfor Innbygger og samfunnskontakt i 2020.

Innbygger- og samfunnskontakt	Regnskap	Budsjett	Avvik	Forbruk %	Årsbudsjett	Avvik årsprognose ekskl. korona	Avvik årsprognose inkl. korona
Smartby	3 217	4 057	-839	79,3	14 531	-
Næring	6 615	8 407	-1 792	78,7	27 102	730
Kommunikasjon	3 563	3 617	-54	98,5	10 116	-	630
Kultur	85 872	85 875	-4	100	187 799
Innbyggerdialog	9 400	11 025	-1 624	85,3	35 819	484	200
Stab Innbygger- og samfunnskontakt	1 251	1 326	-75	94,4	3 871	-
Politisk sekretariat	3 938	4 759	-821	82,7	15 923	-
Sum Innbygger- og samfunnskontakt	113 857	119 066	-5 209	95,6	295 161	1 214	830

Næring

Regnskapsresultatet per 1. tertial viser et mindreforbruk. Hovedårsaken er mindreforbruk på lønn. Det er forslått en ny stilling innen Grønn utvikling fra oktober 2020, samt at det er en underdekning innenfor landbruk til bl.a. vinterlandbruksskulen og bidrag til skogforvalter. Kommunedirektøren foreslår å styrke rammen med 0,73 mill. totalt til begge formålene. Det forventes ingen vesentlige avvik ved utgangen av året.

I forbindelse med koronapandemien har næringsavdelingen gitt flere statusoppdateringer om utviklingen i næringslivet i Stavangerregionen.

Fra vekstfondet er det utbetalt kr 0,5 mill. til Blue Planet og kr 1mill. til Nordic Edge per 30.04.

Tildelt	Utbetalt 2018	Utbetalt 2019	Utbetalt 2020	Totalsum
Blue Planet	750 000	1 050 000	500 000	2 300 000
Nordic Edge As	2 000 000	2 750 000	1 000 000	5 750 000
Norwegian Smart Care Cluster	1 000 000			1 000 000
Risavika Bioproduction As		2 000 000		2 000 000
Sasiro As	1 000 000			1 000 000
Universitetet I Stavanger	1 200 000			1 200 000
Sum	5 950 000	5 800 000	1 500 000	13 200 000

Kommunikasjon

Regnskapsresultatet per 1. tertial går i tilnærmet balanse.

Koronaepidemien har bl.a. gitt økte lønnskostnader i form av overtid på kr 0,33 mill.

Beredskapsledelsen har i møte onsdag 6. mai, besluttet at kommunen de neste måneder skal kjøre forsterket befolknings-kommunikasjon om viktigheten av å holde 1 m avstand, vaske hender og bli hjemme hvis syk for å forebygge økt korona-smittespredning. Produksjon av materiell og kjøp av annonseplass har en kostnadsramme på kr 0,3 mill. Kommunedirektøren foreslår å styrke rammen med 0,63 mill., og vil følge utviklingen frem mot 2. tertialbehandling for å vurdere behov for ytterligere budsjettjusteringer.

Innbyggerdialog

Regnskapsresultatet per 1. tertial viser et mindreforbruk.  Det skal flyttes kr 2,5 mill. fra Innbyggerdialog til Prosjektkontoret.

I forbindelse med koronaviruset, ble det opprettet en informasjonstelefon som er administrert av Innbyggerdialog. Kostnadene for tiltaket utgjør kr 0,2 mill.

For å tilrettelegge at kommunens innbyggere skal ha «en dør» inn til kommunen og få bistand de trenger uavhengig hvilket kommunalt sted de henvender seg til, er det inngått en samarbeidsavtale mellom Stavanger boligbygg KF og Innbyggerdialog. Årsaken er blant annet overtakelse av 100 boliger fra kommunedelene Rennesøy og Finnøy som krever økte ressurser. I henholdt til avtalen skal det overføres en ressurs fra Stavanger Boligbygg KF til Innbyggerdialog for at avdelingen skal betjene foretakets førstelinje, både i Løkkeveien og i de nye innbyggertorgene på Judaberg og i Vikevåg. Det foreslås å overføre kr 0,484 mill. i lønnsmidler til Innbyggerdialog til formålet.

Politisk sekreteriat

Budsjettet til de folkevalgte for 2020 er noe lavere enn aktivitetsnivået krever. Koronasituasjonen har medført endringer, politiske møter har vært gjennomført i teams i stedet for fysiske møter, og to av hovedutvalgene har i fra 2020 gjennomført sine møter på dagtid. Dette har medført økte kostnader knyttet til tapt arbeidsfortjeneste. Foreslåtte studieturer vil ikke la seg gjennomføre i inneværende år, men det kan likevel se ut som merforbruk for 2020 vil komme på et sted rundt kr 3,2 mill. ved utgangen av året.

Stab og støttefunksjoner

Det forventes ingen vesentlige prognoseavvik innenfor stab og støttefunksjoner i 2020 med unntak av at statliggjøring av kemner er utsatt fra 1. juni til 1. november 2020. Dette er kompensert via rammetilskuddet til kommunen.

Stab og støttefunksjoner	Regnskap	Budsjett	Avvik	Forbruk %	Årsbudsjett	Avvik årsprognose ekskl. korona	Avvik årsprognose inkl. korona
Kommunedirektør	-9 721	2 063	-11 784	-471,1	5 090
Kommuneadvokat	2 314	2 610	-297	88,6	7 244
Stab og støtte	136 956	139 538	-2 582	98,1	342 386	-	8 000
Stab og støttefunksjoner	129 549	144 212	-14 663	89,8	354 720	-	8 000

Kommunedirektør
Regnskap for Kommunedirektør per 1 tertial viser et mindreforbruk på kr 11,8 mill. Avvik skyldes i hovedsak overførte øremerkede midler fra fjor på prosjekt DIGI Rogaland og økte refusjoner fra andre kommuner. Det forventes ikke vesentlig avvik ved slutten av året.

Kommuneadvokat
Regnskap for Kommuneadvokat per 1. tertial viser et mindreforbruk på kr 0,3 mill. Mindreforbruk skyldes i hovedsak redusert aktivitet i tingretten og Fylkesnemnda grunnet koronasituasjonen, og at virksomhet derfor har hatt mindre behov for å kjøpe advokattjenester. Situasjonen vil kunne endres når samfunnet åpnes opp, da det står mange saker i kø i både Fylkesnemnda og tingretten.

I handlings- og økonomiplanen for 2020-2023 ble det budsjettert med en ekstra stilling hos kommuneadvokaten grunnet økt oppdragsmengde. Kommuneadvokaten har planer om å ansette en advokat innen utgangen av 2020.

Det er forventes ingen vesentlige avvik ved utgangen av året.

Stab og støtte
Per 1. tertial er det noe variasjon i regnskapsresultatet mellom avdelingene innenfor stab og støtte, men totalt sett så forventes det ingen vesentlige avvik ved årets slutt.

På grunn av koronakrisen har det blitt besluttet at staten utsetter overføringen av kemnerfunksjonen fra kommune til stat fra 31.5.20 til 1.11.20. Dette medfører et behov for en tilsvarende økning av rammen til Kemneren, som er kompensert for gjennom økt rammetilskudd fra Staten.

4.8 Kommunale foretak og selskap

Sølvberget KF

I det følgende gis det en kort oppsummering av foretakets rapport per 1. tertial. Nedstengingen av samfunnet den 12. mars har også gitt direkte og indirekte konsekvenser for Sølvberget KF. Selv om dørene til Sølvberget har vært fysisk stengt, så har foretaket arbeidet med bl.a. en styrket og utvidet digital satsning. Foretaket har også bidratt til Stavanger kommunes smittevernarbeid gjennom utlån av 12 ansatte til ulike deler av organisasjonen. Sølvberget KF påvirkes økonomisk gjennom bl.a. tap av leieinntekter på kr 0,5 mill. i 2020. Foretaket får videre tapte billettinntekter og kostnader knyttet til avlyste arrangementer på i overkant av kr 0,2 mill. første halvår 2020. Foretaket har også høyere lønnskostnader som delvis blir kompensert av kommunekassen. Foretaket har samtidig også lavere kapitalkostnader grunnet lavere rentenivå og lavere nivå på ulike driftsutgifter.

Foretakets årsbudsjett medregnet prosjekter er på kr 99,75 mill., hvorav tilskudd fra kommunen utgjør kr 70,338 mill. inklusive merutgifter som følge av lønnsoppgjøret. Ved utgangen av 1. tertial er samlet forbruk på 29,32 % og summen av inntekter på 32,55 %. Totaltallene for Sølvberget KF inneholder både drift av bibliotek, arrangementsvirksomhet og større aktiviteter som Kapittel og ICORN. Foretaket foreslår per 1. tertial å justere for kr 2,225 mill. i merutgifter og merinntekter (økte lønnskostnader, tapte leieinntekter og tapte gebyrinntekter) og kr 2,225 i mindreutgifter (reduserte rentekostnader, vakthold, renhold, energiforbruk mv.).

I Handlings- og økonomiplan 2020-2023 ble Sølvberget KF i konsolidert budsjett for 2020 tilført kr 2,485 mill. for å ivareta bibliotekdrift i Finnøy og Rennesøy. Dette basert på kostnader som tidligere er ført på de aktuelle funksjonene i de tidligere kommunene. Foretaket fikk videre styrket rammen med kr 1 mill. for å bl.a. ta høyde for kostnader som ikke var fanget opp i konsolidert budsjett. Det ble videre lagt til grunn at det foretas en detaljert gjennomgang av konsolidert budsjett i 2020 for å avdekke eventuelle avvik. Foretaket signaliserer i rapporten per 1. tertial at det det er en behov for en ytterligere styrking av rammen for å fullfinansiere bibliotekdriften i Finnøy og Rennesøy. På denne bakgrunn tilrår kommunedirektøren at det foretas en ny gjennomgang av konsolidert budsjett fram mot rapporten per 2. tertial.

Kommunestyret har godkjent et investeringsbudsjett for foretaket på kr 2,5 mill. i 2020, der installasjonen av utsyr til å innføre meråpent bibliotek i Finnøy og Rennesøy er den største kostnaden. Lånebehovet er satt til kr 1,96 mill. Foretaket foreslår i rapporten per 1. tertial at det ikke foretas låneopptak i 2020 og at investeringene finansieres av egne midler.

Stavanger Parkeringsselskap KF

I det følgende gis det en kort oppsummering av foretakets rapport per 1. tertial. Virksomheten til Stavanger Parkeringsselskap KF er i stor grad preget av koronapandemien. Foretaket opplevde god vekst i parkeringsbelegget i januar (9,2 %) og februar (8,9 %).  Fra og med 14. mars 2020 ble det imidlertid vedtatt at følgende P-Hus skulle ha gratis parkering: P-Arketten, P-Posten, P-Jernbanen, P-St. Olav, P-Valberget, P-Jorenholmen. Begrunnelsen for styrets vedtak var å unngå smittespredning på offentlig transport og for å gi handelsstanden bistand i en vanskelig tid. Parkeringsbelegget var i starten tilnærmet null i alle sentrale parkeringsanlegg i sentrum. Etter påske har parkeringsbelegget tatt seg opp. Styret har vedtatt at gratis parkering skal opphøre fra og med 16. mai 2020.

Driftsinntektene per 30.04. endte på kr 23.9 mill., noe som er kr 7.4 mill. under budsjett og kr 10 mill. under samme periode i 2019. I tillegg til lavere inntekter fra P-Hus, er håndhevingsinntektene lagt lavere på grunn av lavere trafikk i sentrum og at trafikkbetjentene i foretaket har fått andre oppgaver (byvektere). Kostnadene per 30.04 er på kr 22,8 mill., noe som er tilsvarende budsjett for 1. tertial 2020 og samme periode i 2019. Foretaket arbeider med å finne områder der det kan kuttes kostnader. Foretaket har den senere tiden benyttet anledningen til å foreta ekstra vedlikehold i parkeringshusene P-Kyrre og P-Valberget. Driftsresultatet (ekskl. finans) er på om lag 0. Resultat inklusive finans viser et overskudd på kr 2,7 mill. Dette er kr 5,4 mill. under budsjett og kr 7,9 mill. under samme periode i 2019. Resultatsvekkelsen skyldes koronapandemien.

Starten på 2. tertial 2020 vil også være svak resultatmessig som følge av gratis parkering i halve mai. Det er svært usikkert hvordan resultatet vil utvikle seg de kommende månedene. Flere turister og lokale som benytter privat bil, flere som handler lokalt grunnet restriksjoner på utenlandsreiser mv. kan ha en positiv effekt på årsresultatet. Færre arrangementer, en mulig ny smittetopp, flere som handler på nett, svekket privatøkonomi mv. vil samtidig kunne ha en negativ effekt på årsresultatet. Foretaket har analysert effekten av fem scenarier med en netto nedgang i parkeringsbelegget på mellom 10-30 %. Dette gir et svekkelse i driftsresultat i 2020 fra kr 7,1 mill. til -4,6 mill., noe som innebærer et vesentlig svakere resultat en opprinnelig budsjett på kr 26,5 mill.

Det er budsjettert med et eieruttak fra Stavanger Parkeringsselskap KF til kommunekassen på kr 32,5 mill. i 2020, basert på opprinnelig budsjettert resultat i 2020 og foretakets egenkapitalsituasjon. Den ovennevnte resultatutviklingen bidrar til å svekke grunnlaget for eieruttaket. Foretaket har også en svekket likviditetssituasjon ved utgangen av 1. tertial. Kommunendirektøren tilrår at utviklingen følges nøye de neste månedene og at eventuelle budsjettjusteringer foretas i rapporten per 2. tertial 2020.

Stavanger byggdrift KF (SBD)

I det følgende gis det en kort oppsummering av foretakets rapport per 1. tertial. Virksomheten til SBD påvirkes av koronapandemien. Dette gir usikkerhet i årsprognosen relatert til bl.a. oppdragsmengden for avdelingene Drift og Renhold, samt omsetningen i kantinen og produksjonskjøkkenet. Det forventes at driftsinntektene blir noe lavere enn opprinnelig budsjett grunnet lavere oppdragsvolum og lavere nivå på kjøp av varer/tjenester som viderefaktureres. Det forventes videre lavere lønnsutgifter (færre årsverk og lavere lønnsoppgjør) og finansinntekter enn opprinnelig budsjett. SBD hadde per 30.04. et negativt driftsresultat på kr 3,6 mill., noe som er kr 1,4 mill. lavere enn periodisert budsjett. Foretaket forventer per 1. tertial et netto driftsresultat på kr 0 i 2020. SBD har per i dag merkostnader/mindreinntekter på om lag kr 2,2 mill. knyttet til koronapandemien. Deler av dette beløpet er knyttet til innkjøp og etablering av beredskapskjøkken som faktureres kommunekassen. Grunnet usikkerheten i prognosene velger foretaket å avvente budsjettjusteringer.

Stavanger Natur- og idrettsservice KF (NIS)

I det følgende gis det en kort oppsummering av foretakets rapport per 1. tertial. Virksomheten til NIS har vært preget av koronapandemien. Som et tiltak for å begrense smitte ble det i mars vedtatt at kommunale idrettshaller og svømmeanlegg skulle stenges inntil videre. Personell fra NIS som hadde ansvaret for disse anleggene ble dermed frigjort til andre kommunale oppgaver. I samråd med BMU ble det besluttet å se områdene Idrett, Byggforvaltning og Park og vei under ett. Personell som ble fristilt fra Idrettskontrakten kunne dermed benyttes til økt bygningsvedlikehold (Stavanger eiendom), økt park-/vei-vedlikehold (Park og vei) og koronarelaterte oppgaver. Beslutningen har gjort det mulig å gjennomføre dette arbeidet uten ekstra fakturering av kommunekassen. Verdien av korona-relaterte arbeidstimer og varekjøp utgjør kr 1,4 mill. per april 2020.

Foretaket hadde per 30.04. et underskudd på kr 1,7 mill., og et mindreforbruk i forhold til periodisert budsjett på kr 3,8 mill. Netto inntekter utgjør kr 65,4 mill., og netto kostnader utgjør kr 67,2 mill. Foretaket har budsjettert med et nullresultat i 2020. Årsaken til mindreforbruket i forhold til periodisert budsjett skyldes lavere kostnader enn budsjettert per april til AFP (kr 0,4 mill.), vesentlig bedre resultat enn budsjettert fra Anleggsgartnergruppen (salg til eksterne på kr 0,9 mill.), høyere refusjonsinntekter fra sykefravær/svangerskapspermisjon enn budsjettert (kr 0,8 mill.) og kostnader for kjøp fra eksterne hvor foretaket ennå ikke har mottatt faktura (kr 1,6 mill.). Kr 2,0 mill. er overført fra driftsbudsjettet til investeringsbudsjettet for å delfinansiere årets investeringer, i tråd med vedtatt Handlings- og økonomiplan 2020-2023. Dette er hensyntatt i periodisert budsjett per april 2020.

Under forutsetning av at gjeldende bestillerbudsjetter opprettholdes, forventer NIS å kunne gjennomføre oppgaver overfor bestillerne i henhold til kontrakt, samt opprettholde nåværende nivå knyttet til koronaforebyggende tiltak, uten budsjettavvik ved årets slutt.

Stavanger boligbygg KF

I det følgende gis det en kort oppsummering av foretakets rapport per 1. tertial. Stavanger boligbygg KF har som følge av koronapandemien endret rutiner og måter arbeidsoppgaver blir utført på. Foretaket peker på at tett samarbeid internt i kommunen, samt utarbeidelse av gode retningslinjer har vært avgjørende for å kunne videreføre driften. Det arbeides aktivt for å opprettholde ordinær drift innenfor gjeldende smittevernregler, for å minimere økonomiske konsekvenser. Det vil inngå en mer detaljert prognose over økonomiske konsekvenser av koronapandemien i rapporten per 2. tertial.

Driftsbudsjettet

Foretaket har budsjettert med driftsinntekter på kr 264,1 mill. og driftsutgifter på kr 243,1 mill. i 2020. Per 30.04. legges det til grunn at det ikke vil være vesentlige avvik mellom budsjett og regnskap ved årets slutt. Det er imidlertid usikkerhet knyttet til kostnadsestimater for tilført boligmasse (rehabiliteringsboliger, samt boliger lokalisert i de tidligere kommunene Finnøy og Rennesøy) og hvorvidt avsatte midler til inn- og utflytting er tilstrekkelige. Foretaket anmoder i den forbindelse Helse og velferd om holde antallet boligbytter på et så lavt nivå som mulig.

Foretaket foreslår enkelte justeringer i lønnsbudsjettet. Foretaket har overtatt forvaltningen av 220 rehabiliteringsboliger i 2020. I Handlings- og økonomiplan 2020-2023 ble det lagt til grunn at foretaket kompenseres for lønnsutgifter på kr 1,35 mill. (2 nye stillinger), samt at lønnsmidler for en tredje stilling overføres fra Helse og velferd sammen med boligene. Foretaket har på denne bakgrunn foreslått overføring av lønnsmidler på kr 0,68 mill.

Foretaket har fått overført om lag 100 boliger lokalisert i de tidligere kommunene Finnøy og Rennesøy. Det er i den forbindelse inngått avtale med Innbyggerservice med virkning fra 01.03.2020, om at det skal overføres en ressurs for betjening av foretakets førstelinje i Løkkeveien og i innbyggertorgene på Judaberg og Vikevåg. Foretaket foreslår av den grunn overføring av kr 0,48 mill. i lønnsmidler til Innbyggerservice for å ivareta denne funksjonen.

Grunnet økt investeringsaktivitet er det igangsatt en prosess for å styrke prosjektavdelingen med én stilling finansiert gjennom investeringsbudsjettet. Det foreslås en balansert budsjettjustering på kr 0,8 mill. Det foreslås videre kr 1,2 mill. i finansiering av lønnsutgifter fra investeringsbudsjettet knyttet til eksisterende prosjektstillinger. Det foreslås også å øke kapitalkostnadene med kr 1 mill. basert på forslag til økt låneramme.

Foretakets styret foreslo ved avleggelsen av årsregnskap 2019 at tidligere års merforbruk på kr 5 mill. dekkes inn ved overføring fra kommunekassen. En eventuell videre oppfølging av det aktuelle merforbruket avventes til etter kommunestyrets behandling av årsrapporten for 2019. Det legges videre til grunn at transaksjoner mellom foretaket og kommunekassen blir som budsjettert i 2020.

Investeringsbudsjettet

Foretaket har budsjettert med investeringsinntekter på kr 8,2 mill. og investeringsutgifter på kr 119 mill. i 2020, hvorav kr 29 mill. er knyttet til ordinære investeringer og kr 90 mill. til etablererboliger. Etter en gjennomgang av prosjektene er det identifisert behov for enkelte budsjettendringer.

Prosjektet «Stokkaveien, bofellesskap for personer med rus- og psykiatrilidelser» har en vedtatt ramme på kr 28,8 mill. Prosjektkostnad etter anbudskonkurranse er høyere enn estimert og utgjør kr 36,9 mill. I tillegg er det påløpt uforutsette kostnader knyttet til bl.a. utskiftning av grunnmur. Foretaket foreslår å øke prosjektrammen til kr 39 mill. Foretaket foreslår å innarbeide kr 25,4 mill. i 2020 som følge av økt prosjektramme og tilpasninger til prosjektets finansielle framdrift. Samtidig økes merverdiavgiftskompensasjon med kr 5 mill. som følge av økt aktivitetsnivå.

Avsatte midler på kr 15 mill. til kjøp av boliger er disponert per 30.04. Basert på etterspørselen etter kommunale boliger forslår foretaket å øke rammen med ytterligere kr 15 mill. De forannevnte justeringene medfører samlet et behov for å øke låneramme med kr 35,4 mill. Kommunendirektøren tilrår at kommunestyret godkjenner ovennevnte budsjettjusteringer.

Stavanger utvikling KF

I det følgende gis det en oppsummering av foretakets rapport per 1. tertial. På lik linje med resten av samfunnet er foretaket preget av endrede rutiner og måte å utføre arbeid på som følge av koronapandemien. På det nåværende tidspunkt er det vanskelig å fastslå hvordan pandemien vil påvirke foretakets økonomi i 2020 og framdrift i investeringsprosjekter. Foreløpig har pandemien verken gitt nevneverdige økonomiske utslag eller endringer i prosjektenes framdrift.

Foretaket har budsjettert med driftsinntekter på kr 21,9 mill. og driftsutgifter på 22,4 mill. i 2020. Per 30.04. er det identifisert et behov for å justere ned leieinntekter med kr 6,7 mill. som i all hovedsak følger av at eiendommer i Jåttåvgen er overdratt til datterselskap. Driftsinntektene foreslås nedjustert mot tilsvarende bruk av egenkapital. Tilsvarende vil driftsutgifter til eiendommer i Jåttåvågen utgå. Grunnet usikkerhet knyttet til omfanget av vedlikeholdsutgifter for øvrige eiendommer og eiendommer som er overført i forbindelse med kommunesammenslåing, foreslår foretaket å avvente en eventuell budsjettjustering til rapporten per 2. tertial. Det er ellers ingen vesentlige avvik mellom budsjett og regnskap per 30.04.2020.

Foretaket har budsjettert med brutto investeringsutgifter på kr 170 mill. i 2020. Det foreslås å opprettholde investeringsnivået og tilhørende låneramme på kr 154 mill. Investeringene omfatter utbygging av overordnet infrastruktur i Jåttåvågen og Atlanteren, eiendomsutvikling ved Lagårdsveien og sentrallagertomt på Forus, erverv av friområde Hamnevika (Esso-tomt), gjennomføring av trafikksikkerhetsprosjekt (undergang mv.) i Hillevåg/Sandvikveien, prosjektkonkurranse for Teknikken- tomten, utvikling av Nytorget, Østre Havn, samt strategiske kjøp.

Interkommunale selskap (IKS)

I rapportene «Økonomiske konsekvenser av korona-situasjonen» er det gitt en overordnet orientering om de økonomiske konsekvensene av koronapandemien for interkommunal selskap. I det følgende gis det en nærmere orientering for utvalgte selskap som opplever vesentlige driftsmessige og økonomiske konsekvenser. De fleste selskap rammes imidlertid til en viss grad direkte eller indirekte.

Folkehallene (Sørmarka flerbrukshall IKS og Multihallen og Storhallen IKS)

Selskapene som utgjør Folkehallene er rammet av koronapandemien gjennom nedstengningen av Sørmarka Arena, Sandneshallen og Randaberg Arena den 12. mars. Anlegge vil gradvis åpnes for normal drift. Det er imidlertid usikkert hvordan koronapandemien vil påvirke selskapene økonomisk i 2020. I gjeldende prognose er det lagt til grunn at selskapene vil ha et samlet underskudd på om lag kr 1,3 mill. i 2020. Prognosen må imidlertid også ses i sammenheng med innfasingen av Sola Arena som den fjerde Folkehallen.

Eierkommunene i Sørmarka flerbrukshall IKS godkjente i juni 2018 prosjektramme og igangsettelse av oppføringen av sykkelvelodromen Sola Arena. Ferdigstillelse var planlagt i januar 2020. Prosjektet har blitt forsinket og ventes nå ferdigstilt i løpet av fjerde kvartal, med full driftsstart ved årsskiftet. Styret har holdt eierkommunene orientert om status i byggeprosjektet gjennom administrative møter i oktober 2019 og april 2020. I tillegg er eierkommunene holdt orientert gjennom representantskapet.

Hovedtemaene har vært tidspunkt for ferdigstillelse, sluttprognose for byggeprosjektet og nivå på kapitalkostnadene som inngår i fremtidig driftstilskudd fra eierkommunene. Kommunedirektørene har fått signaler om merutgifter, men grunnlaget har vært beheftet med betydelig usikkerhet og størrelsen på mulige avvik har variert. Representantskapet behandlet sak vedrørende status for Sola Arena den 07. mai. Styret arbeider med flere oppfølgingspunkter etter møtet, herunder håndtering av uavklarte forhold med Sola kommune som vertskommune. Representantskapet vil behandle saken på nytt den 25. mai der det forventes at usikkerheten i sluttprognosen er betydelig redusert. I sitt oppfølgende møte vil representantskapet vurdere om prosjektet lar seg ferdigstille innenfor vedtatt økonomisk ramme. Eventuell søknad om tilleggsbevilgning vil kommunedirektørene komme tilbake til i rapporten per 2. tertial 2020. Det samme er tilfelle for eventuelle justeringer i driftsbudsjettet. Det er på det nåværende tidspunkt ikke signalisert behov for å styrke driftsbudsjettet gjennom økt tilskudd.

I forbindelse med realiseringen av Sola Arena arbeides det også med ny selskapsstruktur for Folkehallene. Etableringen av rene eiendoms- og driftsselskap vil kunne gi besparelser i form av en mer effektiv organisering og en mer robust avgiftsmodell. I et avgiftsperspektiv vil modellen kunne gi en besparelse på kr 3,5 mill. dersom den implementeres før Sola Arena ferdigstilles. Det vil være nødvendig å innhente bindende forhåndsuttalelse fra skattemyndighetene. Kommunedirektørene tar av den grunn sikte på å fremme sak om ny selskapsstruktur i september 2020.

Stavanger konserthus IKS

Koronapandemien har også gitt store driftsmessige og økonomiske konsekvenser for konserthuset som følge av restriksjoner for å begrense smitte. Konserthuset ble nedstengt 12. mars. Stavanger Symfoniorkester (SSO) har aktivitet i konserthuset og det vil gradvis åpnes opp for mer aktivitet innenfor de praktiske og økonomiske rammene som de til enhver tid gjeldende smitteverntiltakene gir. Konserthuset har fått et vesentlig inntektsbortfall i form av billettinntekter og leieinntekter fra eksterne arrangører. Renteinntekter vil også synke i takt med fallende omsetning og rentenivå. Konserthuset har imidlertid samtidig søkt å tilpasse kostnadsnivået til gjeldende inntektsrammer. Det er i den forbindelse bl.a. foretatt permitteringer. Konserthuset legger til grunn at leieinntekter fra SSO og driftstilskuddet fra Stavanger kommune opprettholdes. Det er per 1. tertial ikke signalisert behov for økt driftstilskudd som følge av koronapandemien.

Stavangerregionen Havn IKS

Styret i Stavangerregionen Havn IKS behandlet den 15.04.2020 ny oppdatert prognose for 2020 som følge av koronapandemien. I prognosen er det lagt til grunn en reduksjon i driftsinntektene på 30 % og en reduksjon i driftsresultatet på 64 % sammenlignet med opprinnelig budsjett. Svekkelsen av driftsinntekter og driftsresultat er bl.a. en konsekvens av bortfall av inntekter knyttet til cruise. Det er foretatt reduksjon av driftskostnader. Tap på kundefordringer er imidlertid med på å utligne effekten av øvrige kostnadsreduksjoner. Resultat før skatt er svekket med 109 %. Dette utgjør en svekkelse av resultat før skatt fra kr 56,6 mill. til -5,3 mill. Denne situasjonen vil også bidra til å svekke likviditeten.

Stavangerregionen Havn IKS vil i juni utarbeide en ny resultatprognose for 2020 basert på oppdatert informasjon om utviklingen i koronapandemien, tilbakeslaget i norsk og internasjonal økonomi og utviklingen i oljeprisen. Det vil være krevende å fastslå den langsiktige effekten av lav oljepris for selskapet. Som det framgår av kapittel 4.5 så vil resultatutviklingen og likviditetssituasjonen for Stavangerregionen Havn IKS påvirke utbyttegrunnlaget. Kommunedirektøren vil følge situasjonen nøye de kommende månene og vil ved behov foreslå eventuell justeringer i rapporten per 2. tertial.

Kommunale aksjeselskap (AS)

I det følgende gis det en orientering for enkelte aksjeselskap som opplever vesentlige driftsmessige og økonomiske konsekvenser av koronapandemien. Det er imidlertid flere aksjeselskap som er vesentlig rammet av koronapandemien. Kommunedirektøren vil følge situasjonen den kommende tiden og gi en utvidet orientering i forbindelse med rapporten per 2. tertial.

Stavanger Forum AS

Stavanger Forum AS (SF) har de senere årene vært i en krevende økonomisk situasjon med svak likviditet og egenkapital. Det ble i 2019 foretatt en betydelig restrukturering av selskapet med bistand fra KPMG. Kommunestyret behandlet den 25.11.2019 (sak 37/19) KPMGs observasjoner og anbefalinger i arbeidet med å restrukturere SF. Kommunestyret vedtok i den forbindelse å bl.a. konvertere et likviditetslån på kr 15 mill. til egenkapital for å sikre en forsvarlig egenkapital og likviditet. Dette ga SF tid til å videreføre restruktureringen og utvikle forretningsmodellen, slik at selskapet på sikt kunne oppnå en mer robust finansiell stilling.

SF har imidlertid blitt hardt rammet av koronapandemien både driftsmessig og økonomisk. Avlysning av arrangement i 2020, herunder ONS, gir vesentlige konsekvenser for selskapets årsresultat, egenkapital og likviditet. SF er på bakgrunn av årsresultat 2019 avskåret fra å søke om kontantstøtte til dekning av uunngåelige kostnader. Selskapet oppfyller heller ikke vilkårene for å søke støtte fra andre ordninger etablert i forbindelse med koronapandemien. SF har i denne situasjonen permittert de fleste ansatte og redusert øvrige kostnader til et minimum. SF har på det nåværende tidspunkt en tilfredsstillende likviditet. Kommunedirektøren vil følge utviklingen nøye og foreslå eventuelle tiltak i rapporten per 2. tertial.

Forus Sportssenter

Forus Sportssenter var tidligere eid og driftet av Rogaland bedriftsidrettskrets (RBIK), gjennom selskapene Forus Flerbrukshaller AS, Forus bedriftsidrettsarena AS og Forus Folkehelsesenter AS. Kommunene Stavanger, Sandnes og Sola garanterte for lån og spillemidler på ca. kr 145 mill. ved realiseringen av anlegget. Den økonomiske situasjonen for selskapene var krevende siden starten i 2018, og ble kritisk høsten 2019. Garantikommunen fattet av den grunn vedtak om å overta driften av anlegget for å forhindre at garantiansvaret ble utløst uten at det ble oppnådd rettigheter til anlegget.

Kommunestyret godkjente den 25.11.2019 (sak 51/19) inngåelse av aksjekjøpsavtale med RBIK for overdragelse av aksjene i de tre driftsselskapene til kommunene Stavanger (77 %) og Sandnes (23 %) for kr 1 per aksje. Dette under forutsetning av at kommunene Stavanger (56,35 %), Sandens (32,47 %) og Sola (11,18 %) solidarisk dekker en andel av netto driftskostnader for de tre selskapene. Det ble videre lagt til grunn at forslag til framtidig driftsmodell skulle fremmes for politisk behandling så tidlig som mulig i 2020. Sak om framtidig driftsmodell vil fremmes for behandling i 2. tertial 2020.

Kommunestyret la videre til grunn at selskapenes lån i Kommunalbanken (KBN) innfris med utgangspunkt i midler avsatt til å dekke garantiforplikten. Kommunedirektøren ble videre gitt fullmakt til å anvende overskytende midler etter at lånene er innfridd, til å styrke likviditeten i selskapene ved behov. Stavanger kommune innfridde lån i KBN på kr 86,2 mill. i 2019 basert på avsatt ramme på kr 90 mill. (Sandnes kommune innfridde lån på kr 25,7 mill.). Dette ga en overskytende ramme på kr 3,8 mill. til å styrke selskapenes likviditet. Stavanger kommune tilførte etter anmodning fra selskapene kr 1,5 mill. i januar 2020 (Sandnes kommune tilførte kr 0,5 mill.). Selskapenes likviditetsprognose viser et behov for å tilføre ytterligere kr 1,5 mill. (kr 0,5 mill. fra Sandes kommune) fram til rapporten per 2. tertial 2020. I rapporten per 1. tertial legges det opp til at det kan tilføres ytterligere 1,5 mill. og at det samlede beløpet på kr 3 mill. finansieres med de avsatte midlene i tråd med vedtaket i sak 51/19.

Koronapandemien har gitt vesentlige konsekvenser for Forus Sportssenter. Anlegget måtte på lik linje med øvrige trenings-/idrettsanlegg stenge den 12. mars som følge av nasjonale restriksjoner. Det tas sikte på en gradvis åpning av anlegget fra 25. mai. Dette vil påvirke selskapenes resultat og gjenspeiles også i det ovennevnte likviditetsbehovet. Kommunene vil kun tilføre likviditet i tråd med dokumentert behov. Selskapenes likviditetsprognoser oppdateres løpende. Så langt er likviditeten tilført med utgangspunkt i de respektive aksjeandelene til Stavanger og Sandnes. Den tilførte likviditeten vil imidlertid avregnes mot det endelige tilskuddsbehovet som fastsettes i rapporten per 2. tertial. etter valg av driftsmodell. Driftstilskuddet fordeles basert på innbyggertallet i kommunene Stavanger, Sandnes og Sola. Innbyggertallet gir en lavere andel for Stavanger kommune enn aksjeandelen, noe som innebærer at kommunen trolig i all hovedsak har dekket sin andel av tilskuddsbehovet i 2020 med tilføringen av likviditet slik dette er foreslått i rapporten per 1. tertial.

ODEON Kino Stavanger/Sandnes AS  

Selskapet leverte i 2019 et årsresultat på kr 3,1 mill. (kr 8,6 mill. i 2018). Nedgangen fra 2018 skyldes hovedsakelig filmutvalget og konkurranse fra Bryne Kino. Nedgangen i besøkstall i 2019 følger trenden nasjonalt. Kinosentrene er rustet kraftig opp i 1. kvartal 2020 for å følge trendene i markedet. Filmtilgangen så også bra ut ved inngangen til 2020. Dette bildet er imidlertid betydelig endret av koronapandemien. Selskapet måtte stenge ned virksomheten 12. mars., og vil etter åpningen måtte tilpasse virksomheten til de enhver tid gjeldende smitteverntiltak. Denne situasjonen vil også påvirke filmtilbudet i inneværende år. Koronapandemien vil følgelig svekke årsresultatet og likviditeten i 2020. Likviditetssituasjonen er også påvirket av egenfinansiering av investeringer i kinosentrene. Som det framgår i kapittel 4.5. så vil kommunedirektøren følge situasjonen tett fram til det skal foretas en ny vurdering av utbyttegrunnlaget høsten 2020.