Kommunestyret har gitt rammer for drift og utvikling av Stavanger kommune i 2020 gjennom blant annet å vedta Handlings- og økonomiplan 2020-2023. Denne rapporten gir en status per 30. april og prognoser for 2020 innenfor økonomi, menneskelige ressurser, brukerundersøkelser, innovasjon, tilsyn og kontroll.

Koronapandemien

Koronapandemien har preget hele verden denne våren. Omfattende smittevernstiltak både her hjemme og ute fører til at verdiskapingen i norsk økonomi faller kraftig. Det er fortsatt lav smittespredning av koronavirus i Norge. Over 200 000 personer er blitt testet for covid-19 i Norge. Av de som testes er det nå en klar nedgang i andel som er rapportert smittet.

Betydelig økning i arbeidsledighet

De omfattende smittevernstiltakene som ble iverksatt mot koronapandemien har fått store konsekvenser for norsk økonomi. Samtidig med nedstegningen sank oljeprisen til under 30 dollar per fat.

Arbeidsledigheten nasjonalt steg til 10,7 prosent i mars.  I Stavanger steg ledigheten fra 2,7 prosent i februar til 10,9 prosent i mars. Antall permitteringer i Stavanger ble åttedoblet i uken etter at tiltakene ble iverksatt.

Etter hvert som myndighetene har lettet på tiltakene har arbeidsledigheten sunket. Men den lave oljeprisen kan gjøre veien lenger for regionen. Fra mars til april sank ledigheten med nesten to prosentpoeng nasjonalt. I Stavanger sank den med 0,4 prosentpoeng.

Økonomisk usikkerhet for Stavanger kommune

Det totale kostnadsbildet for Stavanger kommune i forbindelse med koronasituasjonen er fremdeles preget av stor usikkerhet. Grove anslag på merutgifter og mindreinntekter kan bli fra kr 180 mill. til kr 440 mill., avhengig av situasjonens varighet og størrelsen på konsekvensene.

Forskyvninger i investeringene

Koronasituasjonen har ikke påvirket fremdriften til kommunens investeringer. Prognosene for økte investeringskostnader knyttet til nye investeringsprosjekter eller endret kostnadsbilde er på kr 21,7 mill., hvor Hinna idrettsanlegg (kr 10 mill.) og Gautesete skole (kr 8,4 mill.) utgjør de største endringene.  I tillegg foreslår kommunedirektøren finansielle budsjettjusteringer knyttet til tidsforskyvninger og endret fremdrift for enkelte prosjekter på kr 74 mill. Justert for teknisk flytting av enkelte prosjekter til driftsbudsjettet, øker brutto investeringsutgifter fra kr 1,20 mrd. til kr 1,27 mrd. Økte investeringsutgifter foreslås finansiert med ubrukte lånemidler. Investeringsnivået i 2020 er på 11 prosent av driftsinntektene.

Kostnadsvekst i tjenesteområdene

Koronasituasjonen gjør at det er stor usikkerhet knyttet til prognosene for tjenesteområdene. Oppdaterte anslag viser at det ved utgangen av året kan oppstå et merforbruk i størrelsesorden kr 255 mill. når man tar med effekten av koronapandemien. Tilsvarende anslag eksklusive koronapandemien er kr 90 mill. De største meldte avvikene er innenfor barnehage, grunnskole, Nav og alders- og sykehjem.

Redusert skattenivå

Utsatt innbetaling av formuesskatt, betydelig lavere lønnsvekst og et stort antall permitterte og arbeidsledige vil påvirke skatteinngangen i Stavanger. I tillegg påvirker den lave oljeprisen næringsutviklingen i regionen. Samlede effekter på årets skatteinngang er utvilsomt negativ – samtidig er tallstørrelsene meget usikre.

Store omdisponeringer og tilleggsbevilgninger

De ekstraordinære konsekvensene av koronaviruset innebærer at kommunedirektøren foreslår å øke driftsutgiftene med kr 124 mill. og å redusere skatteinntektene med kr 118 mill. i denne tertialrapporteringen. I tillegg foreslås det å avsette kr 96 mill. til framtidige koronarelaterte kostnader.

Dette betyr at øvrig prognoseavvik innenfor tjenesteområdene på kr 90 mill. må søkes løst i eksisterende budsjettrammer hos tjenesteområdene.

Stavanger kommunes håndtering av krisen

Kommunens strategiske beredskapsledelse hadde sitt første møte om koronapandemien 28. januar og har hatt møter i hele perioden. Beredskapsledelsens hovedoppgave har vært å lede kommunens samlede arbeid med krisehåndtering og kriseforebygging. Håndteringen knyttet til koronapandemien har naturlig nok vært særlig konsentrert om helse og velferdsområdet, men nesten alle de ulike fagområdene i organisasjonen har vært involvert i arbeidet. Møteaktiviteten og deltakelsen har variert gjennom perioden og vært tilpasset utviklingen i pandemien.

Kommunens beredskapsledelse er normalt kun i drift i kortere perioder for å håndtere avgrensede hendelser. På grunn av koronapandemiens omfang og varighet har det blitt brukt vesentlige ressurser på å etablere et godt og utvidet apparat for beslutningsstøtte for beredskapsledelsen, med blant annet en utvidet beredskapsstab, presiserte fullmakter, systemer for oppdaterte styringsindikatorer og rutiner for saksbehandling i beredskapsledelsen.

Sykefravær

Det samlede sykefraværet i 1. kvartal var 8,8 prosent i Stavanger kommune. Dette var en reduksjon på 0,4 prosentpoeng fra samme kvartal i fjor. Sykefraværet i mars var imidlertid 1,3 prosentpoeng høyere enn i februar og 0,8 prosentpoeng høyere enn i mars 2019. Økningen i sykefraværet for mars skyldes i hovedsak en økning av det egenmeldte korttidsfraværet.

Kommunen som arbeidsgiver har under koronapandemien utvidet retten til egenmeldinger til 16 sammenhengende kalenderdager. Smittevernsreglene i kommunen har påvirket sykefraværet fordi ansatte med luftveisplager ikke skal møte på jobb. Mange ansatte, særlig innen helse og velferd, har benyttet egenmelding ved pålagt karantene, siden de ikke har arbeid som kan utføres fra hjemmekontor. Ansatte som har kontorarbeidsplass og administrative oppgaver har ikke hatt behov for å ta ut egenmeldinger i karantene fordi de kan benytte hjemmekontor.

Det har vært fire bekreftede smittetilfeller blant ansatte i Stavanger kommune og i deler av perioden har flere ansatte vært i karantene. På det meste ble det 25. mars registrert 317 ansatte i karantene, av disse hadde 226 ikke mulighet til å utføre arbeidet hjemmefra. I slutten av april var det bare syv ansatte i karantene.

Veien tilbake

De sterke tiltakene som ble iverksatt over hele landet for å hindre smittespredning ser ut til å ha hatt ønsket effekt. Landet er sakte på vei tilbake til det normale. Men – det er fortsatt usikkert hvor lang veien blir, om det vil komme nye perioder med behov for ekstra tiltak og hvilke økonomiske konsekvenser dette vil medføre både i år og kommende år.