Reviderte prognoser for tjenesteområdene viser at det ved utgangen av året kan oppstå et merforbruk tilsvarende kr 65,6 mill. for ordinær drift. Anslag for effekten av koronapandemien utgjør om lag kr 124,4 mill¹. Samlet betyr dette at tjenesteområdene kan komme ut med et avvik i størrelsesorden kr 190,0 mill. når året er omme. De største avvikene er innenfor grunnskole, NAV, legevakt, legetjenester samt renovasjon.  

Tjenesteområde	Regnskap 31.08.2020	Justert budsjett 31.08.2020	Avvik	Forbruk %	Justert årsbudsjett 2020	Avvik årsprognose ordinær drift	Avvik årsprognose korona	Avvik årsprognose samlet	Forslag budsjett-justeringer
Oppvekst og utdanning	2 218 974	2 214 027	4 947	100,2	3 573 834	23 500	19 300	42 800	40 800
Helse og velferd	2 182 785	2 096 361	86 424	104,1	3 072 547	53 895	95 605	149 500	121 200
By- og samfunnsplanlegging	30 040	30 642	-602	98	77 020	0	1 190	1 190	1 190
Bymiljø og utbygging	192 064	215 949	-23 884	88,9	660 065	-19 602	6 100	-13 502	-11 202
Innbygger- og samfunnskontakt	210 549	215 264	-4 715	97,8	315 880	3 100	1 926	5 026	5 026
Stab og støttefunksjoner	234 687	251 254	-16 567	93,4	366 237	4 750	250	5 000	5 000
Sum tjenesteområdene	5 069 099	5 023 496	45 603	100,9	8 065 582	65 643	124 371	190 014	162 014

Det hefter alltid en viss usikkerhet rundt prognoser og i 2020 er den ekstra stor grunnet koronasituasjonen. Det ble i vår foretatt store omdisponeringer av personell i organisasjonen for å møte utfordringene med koronapandemien. Det er foreløpig ikke foretatt en kartlegging av de totale budsjettmessige konsekvensene av omdisponeringene, men dette vil bli gjort i slutten av året.  

I sak om Tertialrapport per 30.04.2020 ble det vedtatt budsjettjusteringer som primært gjaldt de direkte konsekvensene av utbruddet av koronapandemien, herunder kriseberedskap og inntektsbortfall. Reviderte prognoser som er utarbeidet i september med tilhørende forslag til budsjettjusteringer gjelder i større grad de særskilte tiltakene innenfor helse med testing og tilhørende legetjeneste da forholdene er noe mer avklarte. I tillegg kommer kostnadene med å innarbeide smittevern i den ordinære driften og tjenesteleveransene.  Samlede budsjettjusteringer som omhandler justeringer grunnet koronarelaterte årsaker ligger i størrelsesorden kr 125 mill. i denne rapporteringen. Samlet for 1. og 2. tertial er det dermed budsjettjusteringer på totalt kr 202 mill. når det gjelder koronarelaterte merkostnader/mindreinntekter på tjenesteområdene. 

I Tertialrapport per 30.04.2020 ble det blant annet vedtatt en innsparing på kr 24 mill. som gjaldt besparelse på reiser, kurs og seminarer. Beregningen ble basert på historiske regnskapstall i alle tjenesteområder for 6 måneder. I tabell 4.15 under er dette inkludert i Sentrale utgifter. I ettertid er innsparingen fordelt på tjenesteområdene.  

Tjenesteområde	Vedtatt budsjett- justeringer 1. tertial 2020	Forslag budsjett-justeringer 2. tertial 2020	Sum budsjettjusteringer (vedtatt + forslag)
Oppvekst og utdanning	58 125	40 800	98 925
Helse og velferd	7 140	121 200	128 340
By- og samfunnsplanlegging	6 270	1 190	7 460
Bymiljø og utbygging	25 964	-11 202	14 762
Innbygger- og samfunnskontakt	11 694	5 026	16 720
Stab og støttefunksjoner	9 200	5 000	14 200
Sum tjenesteområdene	118 393	162 014	280 407

I de følgende avsnittene kommenteres årsprognosene innenfor de ulike virksomhetsområdene. Virksomheter som ikke har vesentlig avvik for året kommenteres ikke. Forslag til budsjettjusteringer framkommer til høyre i tabellene og er i tillegg nærmere beskrevet i kapittel 2. Positive tall viser utgifter, merutgifter og mindreinntekter. Negative tall viser inntekter, merinntekter og mindreutgifter. 

Oppvekst og utdanning 

Regnskapsresultatet per 2. tertial for oppvekst og utdanning viser et samlet merforbruk på kr 4,9 mill. som er en forbruksprosent på 100,2. Prognose for resultat ved utgangen av året viser et samlet merforbruk kr 42,8 mill., herav utgjør koronarelaterte merutgifter om lag halvparten av merforbruket. De antatt største avvikene er innenfor barnehage og skole, men samtidig er det knyttet stor usikkerhet til anslaget på koronautgiftene på disse områdene.  

Skoler og barnehager har hatt ekstra utgifter til rengjøringsmateriell, oppmerking og avgrensing av arealer, samt utstyr til håndvask. I tillegg kommer et økende behov for vikar i forbindelse med å opprettholde ordinær drift ved gult nivå. Frem mot sommerferien har utgiftene til vikar vært begrenset grunnet hjemmeskole, stengte barnehager, og av generelt lavt sykefravær. Foreløpige oversikter viser nå at fravær som skyldes lette symptomer på luftveisinfeksjoner har tiltatt etter sommerferien. Herunder forventningene i samfunnet om lav terskel for å holde seg hjemme i slike situasjoner. Det antas derfor at utgifter til vikar vil øke i høst.  

Oppvekst og utdanning	Regnskap 31.08.2020	Justert budsjett 31.08.2020	Avvik	Forbruk %	Justert årsbudsjett 2020	Avvik årsprognose ordinær drift	Avvik årsprognose korona	Avvik årsprognose samlet	Forslag budsjett-justeringer
Stab Oppvekst og utdanning	24 010	23 913	97	100	37 435	0	0	0
Barnehage	752 439	752 156	283	100	1 177 966	2 000	6 000	8 000	6 000
Ressurssenter for styrket barnehagetilbud	63 013	63 355	-342	99	100 942	0	0	0
Grunnskole	963 637	950 418	13 219	101	1 561 163	22 000	8 700	30 700	30 700
Johannes læringssenter	70 497	72 427	-1 930	97	118 613	0	4 000	4 000	4 000
Stavanger kulturskole	29 359	29 464	-105	100	44 416	0	0	0	0
Pedagogisk-psykologisk tjeneste	32 053	33 451	-1 398	96	51 899	-1 500	0	-1 500	-1 500
Ungdom og fritid	44 389	45 733	-1 345	97	64 729	0	400	400	400
Helsestasjon og skolehelsetjenesten	57 679	60 559	-2 880	95	100 691	-2 000	0	-2 000	-2 000
Sentrale midler oppvekst/bistandsprosjekt	0	0	0	0	0		0	0	0
EMbo	28 922	31 197	-2 275	93	48 668	-2 000	0	-2 000	-2 000
Barnevernstjenesten	152 977	151 353	1 623	101	267 312	5 000	200	5 200	5 200
Sum Oppvekst og utdanning	2 218 974	2 214 027	4 947	100	3 573 834	23 500	19 300	42 800	40 800

Det ble vedtatt budsjettendringer på totalt kr 58 mill. innenfor tjenesteområdet Oppvekst og utdanning i 1. tertial. De største endringene gjaldt kompensasjon for inntektsbortfall på barnehage og skole. De samlede budsjettjusteringene for Oppvekst og utdanning både for 1. og 2. tertial utgjør dermed kr 99 mill.

Oppvekst og utdanning	Vedtatt budsjett justeringer 1. tertial 2020	Forslag budsjett-justeringer 2. tertial 2020	Sum budsjettendringer (vedtatt + forslag)
Stab Oppvekst og utdanning			0
Barnehage	25 680	6 000	31 680
Ressurssenter for styrket barnehagetilbud			0
Grunnskole	22 120	30 700	52 820
Johannes læringssenter	2 500	4 000	6 500
Stavanger kulturskole	825	-	825
Pedagogisk-psykologisk tjeneste		-1 500	-1 500
Ungdom og fritid	7 000	400	7 400
Helsestasjon og skolehelsetjenesten		-2 000	-2 000
Sentrale midler oppvekst/bistandsprosjekt		-	0
EMbo		-2 000	-2 000
Barnevernstjenesten		5 200	5 200
Sum Oppvekst og utdanning	58 125	40 800	98 925

Barnehage

Regnskapsresultatet per 2. tertial viser et merforbruk på kr 0,3 mill. Dette tilsvarer en forbruksprosent på 100,04. Det anslås at barnehage kan få et avvik på om lag kr 8 mill. i slutten av året, herav er kr 6 mill. i koronarelaterte kostnader.

De kommunale barnehagene har et merforbruk på kr 1,9 mill. som gjelder ordinær drift, av en budsjettramme på kr 647 mill. Av de tjue kommunale barnehagevirksomhetene, har fem en forbruksprosent på over 103. Hovedårsaken til merforbruket i de kommunale barnehagene er en noe høyere bemanning enn hva bemanningsnormen tilsa 1. halvår. I tillegg førte den nye virksomhetsstrukturen til en viss overtallighet i administrasjon og ledelse i samme periode. Det anslås at dette samlet kan resultere i et merforbruk i de kommunale barnehagene på om lag kr 2 mill. ved utgangen av året. Det antas at bemanningssituasjonen vil være i tråd med forutsetningene i løpet av 2. halvår.

Per 2. tertial er det regnskapsført kr 3,1 mill. som kan knyttes til ulike smitteverntiltak og vikarutgifter i de kommunale barnehagene. Vikarutgiftene er forventet å øke utover høsten. Det antas at merutgiftene i forbindelse med koronapandemien vil utgjøre om lag kr 6 mill. for hele året.

Foreldrebetalingen er tilnærmet i balanse ved utgangen av august og det forventes ingen vesentlige avvik i slutten av året. I 1. tertial ble det kompensert for inntektsbortfallet i perioden barnehagene måtte holde stengt pga. koronapandemien.

Kommunedirektøren tilrår at barnehageområdet tilføres kr 6 mill. i forbindelse med koronarelaterte kostnader. Det forutsettes at øvrig anslått merforbruk på kr 2 mill. håndteres samlet innenfor budsjettrammen til barnehagene.

Grunnskole

Regnskapsresultatet per 2. tertial viser et merforbruk på kr 13,2 mill. tilsvarende en forbruksprosent på 101,4. Det anslås at grunnskole kan få et avvik på om lag kr 30,7 mill. i slutten av året, herav er kr 8,7 mill. i koronarelaterte kostnader.

Ved 1. tertial ble det vedtatt å styrke grunnskolerammen tilsvarende bortfall av foreldrebetaling til SFO i perioden den måtte holde stengt. I tillegg fikk Stavanger kommune som forventet refusjonen fra staten for utgifter til kompetanseutvikling for lærere.

Hovedårsaken til merforbruket skyldes høyere lønnsutgifter enn budsjettert på skolene, særlig i kommunedelene Rennesøy og Finnøy, som jobber med å tilpasse seg en ny tildelingsmodell. Det er pågått et kontinuerlig omstillingsarbeid med de nye skolene etter kommunesammenslåingen. Dette har resultert i reduserte lønnsutgifter, særlig fra nytt skoleår. Tildelingsmodellen skal evalueres i høst, her vil det også bli vurdert om det er forhold ved modellen som slår spesielt ut for skolene i Rennesøy og Finnøy.

Koronasituasjonen har ført til økte utgifter på skolene. Per 2. tertial er det regnskapsført kr 4 mill. i koronautgifter til smitteverntiltak mv. Vikarutgiftene var i vår lave på grunn av hjemmeskole og lavt sykefravær. Foreløpige oversikter viser imidlertid at fravær som skyldes lette symptomer på luftveisinfeksjoner har tiltatt fra skolene startet opp etter sommerferien. På den bakgrunn er det beregnet at skolene i år vil ha merutgifter knyttet til korona på om lag kr 8 mill.

Lenden skole forventer et inntektstap på kr 0,7 mill. i år. Dette skyldes mindreinntekter knyttet til skolebesøk, leirskolevirksomhet og utleievirksomhet.

I revidert nasjonalbudsjett 2020 ble Stavanger kommune bevilget kr 0,8 mill. til digitale læringsmidler og kr 3,5 mill. til tiltak rettet mot barn og unge i forbindelse med koronasituasjonen. Nærmere informasjon står i kapittel 2 om budsjettendringer.

Prognosen på skolerammen tilsier et samlet merforbruk på om lag kr 30,7 mill. ved årsslutt inklusiv koronarelaterte merutgifter og mindreinntekter. Kommunedirektøren foreslår å styrke grunnskolerammen med tilsvarende beløp.

Johannes Læringssenter

Regnskapsresultatet per 2. tertial viser et mindreforbruk på nesten kr 2,0 mill. Det er imidlertid forventet at senteret i år vil ha en betydelig nedgang i inntektene som følge av koronasituasjonen og dette er anslått til kr 4 mill. Det ble også justert for lavere inntekter med kr 2,5 mill. i 1. tertial.

Koronapandemien har ført til en tilnærmet fullstendig stans i innvandring til Norge. Johannes læringssenter mister derfor betydelige inntekter innen tilskudd til norskopplæring, som blir utbetalt på bakgrunn av nye innvandrere som blir bosatt i kommunen. I tillegg er refusjoner fra andre kommuner lavere enn budsjettert. Mindreinntektene er beregnet til kr 4 mill. i statlige tilskudd og kr 2 mill. i refusjoner fra andre kommuner. Selv om senteret i forkant av sommeren har redusert antall årsverk, er det en viss aktivitet innen norskopplæring for innvandrere som allerede er bosatt i kommunen, og det har ikke på kort sikt vært mulig å redusere lønnsutgiftene tilsvarende mindreinntektene. Prognosen ved årsslutt tilsier dermed et avvik i størrelsesorden kr 4 mill. Kommunedirektøren foreslår i 2. tertial å styrke rammen med tilsvarende beløp.

PPT
Regnskapsresultatet per 2. tertial viser et mindreforbruk på kr 1,5 mill. Mindreforbruket skyldes vakante stillinger og overførte midler fra 2019. Det forventes et mindreforbruk på om lag kr 1,5 mill. ved årsslutt. Kommunedirektøren foreslår på dette grunnlag å redusere budsjettrammen til PPT med kr 1,5 mill.

Ungdom og fritid

Regnskapsresultatet per 2. tertial viser et mindreforbruk på kr 1,5 mill. Det antas at Ungdom og fritid kan få et avvik ved årets slutt på kr 0,4 mill. i koronarelaterte kostnader.

FFF (Fiks Ferigge Ferie) har isolert sett et merforbruk på om lag kr 1 mill. per august. I år har det vært en spesielt stor etterspørsel etter dette ferietilbudet, noe som trolig skyldes koronasituasjonen. I tillegg kommer merutgifter knyttet til smitteverntiltak i gjennomføringen av FFF.  Det har også vært mindreinntekter på bydelshusene som følge av koronasituasjonen. Det forventes at virksomheten vil kunne dekke det meste av merforbruket innenfor rammen, men kommunedirektøren foreslår å dekke noe av merforbruket som anslåes å være direkte relatert til koronasituasjonen tilsvarende kr 0,4 mill.

Et nytt tiltak «Barnas sommer» ble vedtatt av kommunestyret i forbindelse med 1. tertial. Det ble avsatt kr 7 mill. til ulike aktiviteter til barn og unge. Den totale bevilgningen er utbetalt til ulike aktører og har gitt barn, unge og familier i Stavanger et mangfold av ferieaktiviteter.

Helsestasjon og skolehelsetjeneste

Regnskapsresultatet per 2. tertial viser et mindreforbruk på kr 2,7 mill.  Det forventes et samlet mindreforbruk på om lag kr 2 mill. ved årets slutt.

Dette skyldes i all hovedsak at det er vanskelig å rekruttere kvalifisert personell. Det er foretatt en del ansettelser nå i høst som vil føre til økte lønnsutgifter utover høsten og neste år, men det forventes likevel et mindreforbruk ved utgangen av året. Kommunedirektøren foreslår å redusere budsjettrammen til helsestasjon og skolehelsetjenesten med kr 2 mill.

Botiltak for enslige mindreårige flyktninger (EMbo)

Regnskapsresultatet per 2. tertial viser et mindreforbruk på kr 2,2 mill. Det forventes et samlet mindreforbruk på om lag kr 2 mill. ved årets slutt.

Kommunestyret vedtok i HØP 2020 – 2023 en økonomisk nedtrapping i henhold til nye prognoser fra IMDI for bosetting av enslige mindreårige flyktninger. EMbo avdeling Hundvåg ble avviklet i mai 2019. Kannik bofellesskap ble avviklet i juni 2020 og dette var noe tidligere enn forutsatt. Kommunedirektøren foreslår derfor å redusere budsjettrammen til EMbo med kr 2 mill.

Barnevernstjenesten

Regnskapsresultatet per 2. tertial viser et merforbruk på kr 1,6 mill. Årsprognosen for året tilsier et merforbruk på kr 5,2 mill., herav utgjør kr 0,2 mill. koronarelaterte utgifter for barnevernsvakten.

Det hersker alltid stor usikkerhet tilknyttet klientutgiftene til barnevernet. Kostnadene tilknyttet kommunale fosterhjem er relativt stabile, men noe redusert sammenlignet med i fjor. Institusjonsutgiftene har gått ned sammenlignet med samme periode i fjor, og likeledes ettervernsutgiftene. Det er noe vekst i utgiftene tilknyttet tiltak rettet mot ikke plasserte barn, men dette vil forhåpentligvis ha en forebyggende effekt.  Årsprognosen for den totale klientsituasjonen tilsier et merforbruk i størrelsesorden kr 5 mill. som i hovedsak er knyttet til kjøp fra ekstern leverandør.

Barnevernsvakten har innført en egen turnus for å håndtere koronasituasjonen som gir en økt kostnad på kr 0,2 mill. i 2020. Kommunedirektøren foreslår å styrke budsjettrammen til barnevernstjenesten med en engangsbevilgning på kr 5,2 mill. i 2020.

Helsestasjon og skolehelsetjeneste

Regnskapsresultatet per 2. tertial viser et mindreforbruk på kr 2,7 mill.

Dette skyldes i all hovedsak at det er vanskelig å rekruttere kvalifisert personell. Det er foretatt en del ansettelser nå i høst som vil føre til økte lønnsutgifter utover høsten og neste år, men det forventes likevel et mindreforbruk ved utgangen av året på ca. kr 2 mill. Kommunedirektøren foreslår å redusere budsjettramma til helsestasjon og skolehelsetjenesten med kr 2 mill.

Helse og velferd

Regnskapsresultatet per 2. tertial for Helse og velferd viser et samlet merforbruk på kr 86,4 mill. som tilsier en forbruksprosent på 104,1. Prognose for resultat ved utgangen av året viser et samlet merforbruk kr 149,5 mill., herav utgjør koronarelaterte merutgifter 95,6 mill. De antatt største avvikene er innenfor legevakt, legetjenester og smittevern samt NAV. Ved første tertial var usikkerheten så pass stor i prognoseanslagene at budsjettjusteringer ble avventet til 2. tertial.

Som følge av koronapandemien har Helse og velferd måtte øke kapasiteten, og hatt betydelige merutgifter. Det har ført til ekstra press på tjenestene og flere virksomheter har hatt ekstra bemanning og økt innkjøp av smittevernutstyr. Etter noen rolige sommermåneder er det et statlig ønske at kommunene opprettholder kapasiteten for testing, isolering og smittesporing i om lag ett år framover.  Tjenesteområdet blir dermed fortsatt sterkt påvirket av de igangsatte tiltakene som koronatelefon, prøvetakingstelt, luftveislegevakten og kjøp av smittevernutstyr.

NAV er forventet å få et betydelig merforbruk grunnet økte utgifter til sosialhjelp og kvalifiseringsstønad. Det er fortsatt usikkerhet knyttet til hvordan koronasituasjonen vil påvirke sosialhjelpsutgiftene og økning i antall mottakere.

Helse og velferd	Regnskap 31.08.2020	Justert budsjett 31.08.2020	Avvik	Forbruk %	Justert årsbudsjett 2020	Avvik årsprognose ordinær drift	Avvik årsprognose korona	Avvik årsprognose samlet	Forslag budsjett-justeringer
Helse- og velferdkontor	191 501	183 439	8 061	104,4	288 690	13 000	0	13 000	10 000
NAV	219 485	196 527	22 957	111,7	305 337	7 500	33 500	41 000	41 000
Fysio- og ergoterapi	56 792	53 249	3 543	106,7	71 404	1 630	370	2 000
Helsehuset i Stavanger	13 856	13 885	-29	99,8	22 082		0	0
Hjemmebaserte tjenester	293 172	279 376	13 796	104,9	443 256	9 000	4 000	13 000	10 000
Bofellesskap	332 522	322 474	10 048	103,1	523 531	5 000	6 000	11 000	6 000
Alders- og sykehjem	601 302	602 962	-1 660	99,7	952 989	1 600	9 500	11 100	9 500
Stavanger legevakt	54 295	40 595	13 700	133,8	55 898	3 000	15 000	18 000	14 700
Rehabiliteringstjenesten	36 392	37 493	-1 101	97,1	61 862	-2 235	235	-2 000	-2 000
Arbeidstreningstjenesten	9 838	9 755	83	100,9	15 199		0	0
Boligkontoret	5 326	5 224	103	102,0	8 197		0	0
Flyktningtjenesten	70 584	65 973	4 611	107,0	101 697	3 800	0	3 800	2 300
Dagsenter og avlastning	132 924	132 834	90	100,1	211 004	1 000	1 000	2 000
Tekniske hjemmetjenester	4 949	5 924	-975	83,5	9 095	0	0	0
Krisesenteret i Stavanger	7 341	6 717	624	109,3	12 845	600	0	600
Sentrale midler levekår	28 529	43 965	-15 436	64,9	-165 599	-1 000	0	-1 000	-1 000
Sentrale midler legetjeneste	78 587	66 589	11 998	118,0	111 740	11 000	11 000	22 000	15 700
Stab Helse og velferd	45 389	29 379	16 011	154,5	43 320	0	15 000	15 000	15 000
Sum Helse og velferd	2 182 785	2 096 361	86 424	104,1	3 072 547	53 895	95 605	149 500	121 200

Det ble vedtatt budsjettendringer på totalt kr 7,1 innenfor tjenesteområdet Helse og velferd i 1. tertial. De største endringene gjaldt smittevernutstyr og andre koronarelaterte kostnader. Videre ble budsjettrammen til Helse og velferdskontorene økt samtidig som det ble forutsatt en økning i tilskudd ifm. ressurskrevende tjenester. De samlede budsjettjusteringene for tjenesteområdet Helse og velferd både for 1. og 2. tertial utgjør dermed kr 121,3 mill.

Helse og velferd	Vedtatt budsjett justeringer 1. tertial 2020	Forslag budsjett-justeringer 2. tertial 2020	Sum budsjettendringer (vedtatt + forslag)
Helse- og velferdkontor	6 100	10 000	16 100
NAV		41 000	41 000
Fysio- og ergoterapi			0
Helsehuset i Stavanger			0
Hjemmebaserte tjenester		10 000	10 000
Bofellesskap	-1 500	6 000	4 500
Alders- og sykehjem	4 400	9 500	13 900
Stavanger legevakt		14 700	14 700
Rehabiliteringstjenesten		-2 000	-2 000
Arbeidstreningstjenesten			0
Boligkontoret			0
Flyktningtjenesten	1 500	2 300	3 800
Dagsenter og avlastning	2 000		2 000
Tekniske hjemmetjenester			0
Krisesenteret i Stavanger			0
Sentrale midler levekår	-3 360	-1 000	-4 360
Sentrale midler legetjeneste	-2 000	15 700	13 700
Stab Helse og velferd		15 000	15 000
Sum Helse og velferd	7 140	121 200	128 340

Helse og velferdskontor

Regnskapsresultatet for Helse- og velferdskontorene per 2. tertial viser et merforbruk på kr 8 mill. Prognosen ved årets slutt er et merforbruk på kr 13 mill.

Den viktigste årsaken til merforbruket innenfor helse- og velferdskontorene er vekst i tjenesten brukerstyrt assistent (BPA). Kjøp av BPA har økt med kr 10 mill. sammenlignet med samme periode i 2019. Kostnadsveksten skyldes i hovedsak økning i antall brukere som mottar tjenester fra privat leverandør. Siden starten av 2019 har det blitt 12 nye brukere. BPA er sterkt rettighetsfestet slik at det er krevende å dempe veksten.

Øvrige områder hvor det forventes merforbruk innenfor helse- og velferdskontorene, er omsorgslønn og utskrivningsklare pasienter. Begge disse har en betydelig vekst sammenlignet med samme tidspunkt i fjor.

Helse og velferdskontorene ble styrket med kr 6 mill. i 1. tertial. Kommunedirektøren foreslår å styrke budsjettrammen med ytterligere kr 10 mill. for å dekke deler av kostnadsveksten innenfor BPA, omsorgslønn og utskrivningsklare pasienter. Veksten dekkes ikke fullt ut da prognosen inneholder usikre forutsetninger ift. antall brukere og vedtakstimer.

NAV

Regnskapsresultatet for NAV-området per 2. tertial viser et merforbruk på kr 23 mill., tilsvarende en forbruksprosent på 111,7. Utgiftene på NAV-området er fordelt på drift av NAV-kontorene samt klientutgiftene kvalifiseringsstønad, aktivitetstilskudd til barn og unge, opphold i rusinstitusjon og økonomisk sosialhjelp. Prognose ved årets slutt er et merforbruk på kr 41 mill., og herav anses kr 33,5 mill. som koronarelaterte kostnader.

Regnskapsresultatet viser et merforbruk på kr 9,9 mill. for utbetalt kvalifiseringsstønad til deltakere i kvalifiseringsprogrammet (KVP), og dette tilsvarende en forbruksprosent på 134,9. Antall deltakere i KVP har økt med 18,5 % fra samme periode i fjor. Økt antall deltakere vil kunne gi reduserte utgifter til økonomisk sosialhjelp på sikt. Prognose ved årets slutt tilsier et merforbruk for utbetaling av kvalifiseringsstønad på kr 15 mill., hvorav halvparten anses som koronarelaterte kostnader.

Per 2. tertial er det utbetalt kr 13,2 mill. mer i økonomisk sosialhjelp enn budsjettert. Det tilsvarer en forbruksprosent på 110,7. Brutto utgifter til sosialhjelp er 7 % høyere sammenlignet med samme periode i 2019. Prognose ved årets slutt tilsier at sosialhjelpsutgiftene vil gi et merforbruk på kr 26 mill. Hovedårsaken til merforbruket er koronasituasjonen som preger samfunnsbildet og arbeidsmarkedet. Det presiseres imidlertid at det er stor usikkerhet knyttet til den videre utviklingen i antall sosialhjelpsmottakere.

Utbetalinger til opphold på institusjon for rusmisbrukere per 2. tertial viser et mindreforbruk på kr 0,8 mill. Det forventes balanse ved årsslutt. Det er utbetalt kr 0,5 mill. i aktivitetstilskudd til barn og unge per 2. tertial.

Driften av de fem NAV-kontorene har per 2. tertial et merforbruk på kr 0,9 mill. Det jobbes med at driften skal gå mot balanse ved årets slutt.

Oppsummert forventes det et merforbruk på kr 41 mill. innenfor NAV og det tilrås at budsjettet styrkes med tilsvarende beløp.

Fysio- og ergoterapi
Regnskapsresultatet for Fysio- og ergoterapi per 2. tertial viser et merforbruk på kr 3,5 mill. Prognosen ved årets slutt er et merforbruk på kr 2 mill.

Årsaken til merforbruket ved utgangen av august er at det har vært en tettere oppfølging av brukere, noe som har ført til høyere driftskostnader enn hva det er lagt opp til. Det er også merutgifter på om lag kr 0,37 mill. som er koronarelaterte.  Fastlønnstilskuddet for både første og andre halvår er ikke mottatt. Når refusjonen kommer, vil samlet prognose for året utgjøre kr 2 mill. i merforbruk.

Hjemmebaserte tjenester

Regnskapsresultatet for Hjemmebaserte tjenester per 2. tertial viser et merforbruk på kr 13,8 mill. Prognosen ved årets slutt er et merforbruk på kr 13 mill. De viktigste årsakene er koronasituasjonen, økning i kommunal BPA og nye ressurskrevende brukere.

Koronasituasjonen har medført at Hjemmebaserte tjenester har hatt økte kostnader på om lag kr 4 mill. til ekstra bemanning, overtid, rengjøring og legemidler.

Fram til nå i år har det vært en betydelig økning i vedtakstimer på kommunal BPA i tillegg til flere ressurskrevende brukere.

Imidlertid vil deler av merutgiftene i forbindelse ressurskrevende tjenester vil bli refundert fra staten, se omtale i avsnittet om sentrale midler levekår. Brutto merutgifter for økningen i BPA og ressurskrevende tjenester utgjør kr 9 mill.

Det legges til grunn at det iverksettes tiltak for å bremse kostnadsutviklingen resten av året. Kommunedirektøren foreslår at Hjemmebaserte tjenester styrkes med til sammen kr 10 mill., og herav utgjør kr 4 mill. koronarelaterte kostnader.

Bofelleskap

Regnskapsresultatet for bofellesskapene per 2. tertial viser et samlet merforbruk på kr 10 mill. av et årsbudsjett på kr 523,5 mill. Dette utgjør en forbruksprosent på 103,12. Prognose ved årets slutt er et merforbruk på kr 11 mill., og herav utgjør koronarelaterte kostnader kr 6 mill.

For virksomhetene skyldes deler av merforbruket, foruten økt vikarbruk, økt bemanning i perioden dagsenter har vært stengt. Kr 6 mill. er koronarelaterte kostnader, fordelt på de tre bo- og aktivitetssentrene Nord, Sør og Psykisk helse.

Det er noe usikkerhet rundt finansiering av bofellesskapene i den nye kommunen. Bofellesskapene vil jobbe videre med gjennomgangen utover høsten. Det pågår også et arbeid for å redusere lønnskostnadene ved at Bo og aktivitet Sør og Nord samarbeider med å sikre en mer effektiv turnusplanlegging. Stramme budsjettrammer medfører at driften gjennomgås og tjenestetilbudet vurderes.

Kommunedirektøren foreslår å styrke budsjettet med kr 6 mill. knyttet til de koronarelaterte kostnadene.

Alders- og sykehjem

Regnskapsresultatet samlet for alders- og sykehjem viser per 2. tertial et mindreforbruk på kr 1,6 mill. av en ramme på kr 953 mill. Dette utgjør et forbruk på 99,7 %.  Det forventes et samlet merforbruk på kr 11,1 mill. ved årets slutt for alders- og sykehjem, herav utgjør kr 9,5 mill. koronarelaterte kostnader.

Ved seks virksomheter ligger den foreløpige prognosen an til et merforbruk ved årets slutt, og de resterende seks virksomhetene forventes samlet et lite mindreforbruk ved årets slutt. Merforbruket ved virksomhetene skyldes i stor grad overført merforbruk fra 2019 (totalt overført kr 7 mill.), samt ekstra kostnader i forbindelse med Covid-19. Per 2. tertial er merkostnadene knyttet til Covid-19 samlet sett kr 4,4 mill. for de kommunale sykehjemmene og kr 1,5 mill. for de ideelle alders- og sykehjemmene.

Per 2. tertial er den regnskapsførte merkostnaden ved opprettelse av ekstra beredskapsplasser for sykehjem på tidligere Domkirken sykehjem kr 3,6 mill.

Basert på regnskapsresultat per 2. tertial viser egenbetaling på sykehjem at man kan forvente en merinntekt på kr 1,5 mill. ved årets slutt. Dette ses opp mot forventede merutgifter på ordinær drift.

I henhold til gjeldene driftsavtale med de private ideelle alders- og sykehjemmene dekker kommunen de årlige kostnadene til KLP reguleringspremie. Denne kostnaden kommer normalt i 2. tertial. Grunnet forskjøvet lønnsoppgjør, har KLP meldt om tilsvarende forsinkelse. De siste årene har premien vært høyere enn budsjettert. Årets lønnsoppgjør er lavere, i tillegg til at den inneholder et stort overheng fra 2019. Kommunedirektøren vil komme tilbake til det korrekte beløpet i årsoppgjøret.

Kommunedirektøren foreslår å styrke budsjettet til alders- og sykehjem med kr 9,5 mill. som gjelder de koronarelaterte utgiftene. Dette gjelder de ekstra beredskapsplassene for sykehjem på tidligere Domkirken sykehjem kr 3,6 mill. samt merkostnadene knyttet til Covid-19 på kr 4,4 mill. for de kommunale sykehjemmene og kr 1,5 mill. for de ideelle alders- og sykehjemmene.

Stavanger legevakt 

Regnskapsresultatet per 2. tertial viser et merforbruk for legevakten på kr 13,7 mill. Dette utgjør et forbruk på 133,7 %. Av dette er kr 11 mill. koronarelaterte kostnader.

Hovedårsaken til merforbruket i ordinær drift er økte utgifter knyttet til dagens turnusordning. Det er igangsatt et prosjekt på legevakten for å se på organisering, dimensjoneringen av bemanningen og kompetansesammensetting sett i forhold til lovpålagte oppgaver og geografisk nedslagsfelt.

Legevakten har i forbindelse med koronapandemien bemannet opp og tilrettelagt tiltak for å håndtere koronautbruddet. Det er igangsatt en rekke tiltak i Stavanger kommune som luftveislegevakt, prøvetakingstelt og koronatelefon. Legevakten har drevet på to lokasjoner (Våland og Forum), noe som har vært krevende og resultert i økte kostnader.  I tillegg har det vært engangskostnader knyttet til rigging og vakthold for å forebygge smitteutbrudd på legevakten.

Årsprognosen til legevakten er foreløpig estimert til kr 18 mill. hvor kr 15 mill. er merkostnader knyttet mot korona. Dette inkluderer prøvetakingstelt, koronatelefon og luftveislegevakt.  Det er fremdeles knyttet usikkerhet til prognosen og tiltakene som berører legevakten, både på grunn av omdisponert personell og regnskapsføring av refusjoner.  Kommunedirektøren foreslår å styrke budsjettrammen med de påløpte kostnadene som er tilknyttet luftveislegevakt, prøvetakingstelt og koronatelefon, samt ordinær drift på legevakten, med til sammen kr 14,7 mill. Øvrig prognoseavvik vil kommunedirektøren komme tilbake til senere i høst.

Rehabiliteringstjenesten

Regnskapsresultatet for Rehabiliteringsseksjonen per 2. tertial viser et mindreforbruk på kr 1,1 mill., tilsvarende en forbruksprosent på 97. Årsaken til mindreforbruket skyldes etterslep i fakturering og periodisering. Rehabiliteringsseksjonen har i tillegg hatt kr 0,2 mill. i kostnader til lønn og medisinsk utstyr relatert til koronasituasjonen. I budsjettet for 2020 var det forutsatt flytting av K46, men dette er utsatt til 2021. Dette innebærer at kr 2 mill. kan trekkes tilbake fra årets budsjett.

Flyktningtjenesten

Regnskapsresultatet for Flyktningtjenesten per 2. tertial viser et merforbruk på kr 4,6 mill., tilsvarende en forbruksprosent på 107. Merutgiftene er fordelt på drift av virksomheten samt utbetaling av introstønad.

Merforbruket knyttet til drift er per 2. tertial på kr 0,7 mill. Flyktningtjenesten gjennomgikk i 2019 en omorganisering og endring i tjenestetilbudet. Reorganiseringen førte til at lønnsbudsjettet til virksomheten lå lavere enn dagens bemanning, og Flyktningtjenesten ble i 1. tertial styrket med kr 1,5 mill. Det jobbes fortsatt med planlagt nedtrapping for å tilpasse bemanningen til de økonomiske rammene. Prognose ved årsslutt er et merforbruk ved årets slutt på kr 1,5 mill.

Resten av merforbruket er knyttet til utbetaling av introstønad. Antall introdeltakere og tilhørende utbetalinger går nedover hver måned. Det er forventet at nedgangen fortsetter ut året, men ikke nok til at introstønaden går i balanse. Prognose ved årets slutt er et merforbruk på kr 2,3 mill. Kommunedirektøren foreslår å styrke budsjettet knyttet til introstønad med tilsvarende beløp i 2. tertial for å dekke forventet merforbruk.

Dagsenter og avlastning

Regnskapsresultatet per 2. tertial viser at virksomheten går i balanse. Prognosen for årets slutt er et merforbruk på kr 2 mill. Virksomheten ble styrket i 1. tertial med kr 2 mill. etter vekst over lengre tid i aktivitetsnivået til seksjon avlastning som skyldes økt pleietyngde for brukere i avlastningsboligene. Det er også overført et merforbruk fra 2019 på kr 3 mill.

Internt i virksomhetene er det variasjon mellom seksjonene. Seksjonene avlastning og dagtilbud har et mindreforbruk, mens seksjon bolig har et merforbruk. På grunn av koronapandemien har det vært redusert drift og tilbud i seksjonene dagtilbud og avlastning. I perioden med redusert drift har ansatte innen dagtilbud og avlastning vært omdisponert. Flere ansatte har vært omdisponert til bolig som har opprettholdt et redusert tilbud til brukere som ikke har kunnet benytte seg av dagtilbud. Det er fortsatt redusert drift hos Dagtilbud på grunn av Hillevåg arbeidsgård som er under rehabilitering, men avlastning er tilbake i full drift.

Det forventes en økning i kortidsfravær mot høsten med bakgrunn i koronasituasjonen som igjen vil påvirke driften og behovet for vikarbruk. Bolig har i tillegg to nye vedtak som medfører ekstra kostnader for å sikre riktig kompetanse.

Kommunedirektøren tilrår ikke å styrke budsjettrammen til dagsenter og avlastning og forutsetter at de går i balanse ved årsslutt.

Krisesenteret

Regnskapsresultatet for Krisesenteret per 2. tertial viser et merforbruk på kr 0,6 mill., tilsvarende en forbruksprosent på 109,3. Dette gjelder hovedsakelig lønnsoppgjør som ikke er kompensert. Budsjettet vil bli korrigert for dette ved bruk av lønnsreserven.

Sentrale midler levekår
Regnskapsresultatet per 2. tertial viser at budsjettområdet har et mindreforbruk på kr 15 mill. og skyldes blant annet ubrukte tilskuddsmidler fra husbanken til tilpasning og etablering samt prosjektmidler som ikke er fordelt. Årsprognosen for sentrale midler levekår er at virksomheten får kr 1 mill. i merinntekter.

Det ble i 1. tertial justert for vekst i tilskudd for ressurskrevende tjenester med kr 10 mill. utover gjeldende budsjett, og det foreslås en ytterligere økning med kr 1 mill. med bakgrunn i økte brukerkostnader under Hjemmebaserte tjenester.

Legetjenester

Regnskapsresultatet per 2. tertial viser et merforbruk for legetjenester på kr 12 mill., dette utgjør en forbruksprosent på 118. Av merforbruket er kr 7 mill. utgifter som knyttes til koronasituasjonen.

Det er stor usikkerhet rundt årsprognosene da det ikke er full oversikt over hvor kostnader og refusjoner knyttet til koronasituasjonen er regnskapsført. Flere tiltak er løst gjennom omdisponering av personell i den første driftsfasen og det jobbes nå med å få en bedre oversikt over omfanget. Foreløpig anslag er et samlet merforbruk på kr 22 mill., herav er halvparten relatert til koronasituasjonen.

Store deler av merforbruket som gjelder ordinær drift, handler om den årlige justeringen i basistilskuddet til privatpraktiserende leger. Dette har en årseffekt på kr 11 mill. i merkostnader.

Det er igangsatt ulike korona tiltak i Stavanger kommune som er knyttet opp mot legetjenesten i kommunen blant annet koronasenter, smittesporing og luftveislegekontor.  Prognosen for drift av koronasenter, smittesporing og luftveislegekontor er per 31.08.2020 på kr 8 mill. Det har også vært lavere inntekter til vaksinasjonskontoret i år, noe som vil gi mindreinntekter på kr 3 mill. ved slutten av året.

Prognose for slutten av året er et merforbruk på kr 22 mill. Eksklusiv korona er forventet prognose ved årsslutt et merforbruk på 11 millioner. Kommunedirektøren foreslår å styrke budsjettrammen med kostnadene knyttet til basistilskuddet, vaksinasjonskontoret og luftveislegekontoret, med til sammen kr 15,7 mill.  Øvrig prognoseavvik vil kommunedirektøren komme tilbake til senere i høst.

Stab helse og velferd
Regnskapsresultatet per 2. tertial viser et merforbruk på kr 16 mill. Merforbruket skyldes i hovedsak utgifter knyttet til koronasituasjonen, blant annet betydelige merutgifter til smittevernutstyr.

Per 2. tertial er det ført utgifter på staben knyttet til korona på kr 19,6 mill. Det ble i 1. tertial bevilget kr 4,6 mill. til påløpte kostnader per april. Det har derfor vært en økning på kr 15 millioner siden 1. tertial. Det meste av kostnaden knyttet til korona består av kjøp av smittevernutstyr og medisinsk og teknisk utstyr til sentralt lager som forsyner virksomhetene. Det meste av utstyret som er kjøpt inn er munnbind, smittefrakker, visir, senger og overmadrasser. Det ligger nå utstyr på lageret for å håndtere en normalsituasjon ut året. Kommunedirektøren foreslår å styrke rammen med kr 15 mill. som tilsvarer merkostnaden relatert til koronapandemien.

By- og samfunnsplanlegging

Det forventes ingen vesentlige prognoseavvik innenfor By- og samfunnsplanlegging i 2020 utover beredskapsarbeidet.

By- og samfunnsplanlegging	Regnskap 31.08.2020	Justert budsjett 31.08.2020	Avvik	Forbruk %	Justert årsbudsjett 2020	Avvik årsprognose ordinær drift	Avvik årsprognose korona	Avvik årsprognose samlet	Forslag budsjett-justeringer
Stab By- og samfunnsplanlegging	7 487	7 850	-363	95	16 284	0	0	0
Byggesaksavdelingen	-1 136	707	-1 843	-161	6 636	0	0	0
Byutvikling	14 012	13 039	973	107	24 814	0	0	0
Beredskap og samfunnsutvikling	-15	-1 588	1 573	1	12 094	0	1 190	1 190	1 190
Kart og digitale tjenester	9 692	10 633	-941	91	17 192	0	0	0
Sum By- og samfunnsplanlegging	30 040	30 642	-602	98	77 020	0	1 190	1 190	1 190

By- og samfunnsplanlegging	Vedtatt budsjett justeringer 1. tertial 2020	Forslag budsjett-justeringer 2. tertial 2020	Sum budsjettendringer (vedtatt + forslag)
Stab By- og samfunnsplanlegging	1 500		1 500
Byggesaksavdelingen			0
Byutvikling	3 670		3 670
Beredskap og samfunnsutvikling	1 100	1 190	2 290
Kart og digitale tjenester			0
Sum By- og samfunnsplanlegging	6 270	1 190	7 460

Byggesak

Byggesak drives etter selvkostprinsippet og avdelingen har merinntekter per 2. tertial. Stor søknadsmengde i sommer har medført at det ikke har vært mulig å holde søknadsfrister i alle saker. Ettersom området drives etter selvkostprinsippet, vil det bli oppgjort i selvkostoppgjøret ved slutten av året. Ev. merinntekter ved årets slutt føres på byggesaksfond.

Byutvikling

Regnskapsresultatet per 2. tertial viser et merforbruk på kr 1,0 mill., som utgjør en forbruksprosent på 108.  Per august kan det se ut til at koronapandemien ikke har gitt den reduksjonen i inntekter/gebyrer man regnet med pr. 1. tertial. Det forventes dermed ingen vesentlige avvik ved utgangen av året.

Beredskap og samfunnsutvikling

Regnskapsresultatet per 2. tertial viser et merforbruk på kr 1,6 mill. og skyldes kjøp av rådgivningstjenester knyttet til koronapandemien. Kommunestyret styrket rammen med kr 1,1 mill. i 1. tertial, og utviklingen frem til nå viser at det er behov for ytterligere budsjettmidler på kr 1,19 mill.

Kart og digitale tjenester

Regnskapsresultatet per 2. tertial viser et mindreforbruk på kr 1,0 mill., som utgjør en forbruksprosent på 91,2. Per august kan det se ut til at koronaepidemien ikke har gitt den reduksjonen i inntekter/gebyrer man regnet med per 1. tertial. Det forventes dermed ingen vesentlige avvik ved utgangen av året.

Bymiljø og utbygging

Årsprognosen for Bymiljø og utbygging for ordinær drift er et mindreforbruk på kr 19,7 mill., herav utgjør kr 11,8 mill. en netto overføring fra drift til investeringsbudsjettet. I tillegg er det anslått kr 6,1 mill. i koronarelaterte utgifter. Samlet årsprognose er dermed kr 13,6 mill. i mindreforbruk, inkludert justert bruk og avsetning til fond for selvkostområdene Vann, Avløp og Renovasjon.

Som følge av koronasituasjonen har Bymiljø og utbygging hatt både et økt kostnadsnivå og et reduserte inntektsnivå primært på Byggforvaltning, Park og vei og Idrett. Det reduserte inntektsnivået skyldes hovedsakelig reduserte leie- og billettinntekter. Kostnadsøkningen skyldes blant annet økt renhold, informasjonstiltak og andre tiltak som går på å redusere faren for smittespredning.

Bymiljø og utbygging	Regnskap 31.08.2020	Justert budsjett 31.08.2020	Avvik	Forbruk %	Justert årsbudsjett 2020	Avvik årsprognose ordinær drift	Avvik årsprognose korona	Avvik årsprognose samlet	Forslag budsjett-justeringer
Stab Bymiljø og utbygging	3 617	4 346	-729	83	10 418	0	0	0
Juridisk	-4 050	7 388	-11 438	-55	11 326	-10 580	0	-10 580	-10 630
Byggforvaltning	202 283	198 341	3 941	102	321 922	-17 000	2 000	-15 000	-15 000
Byggeprosjekter	3 961	2 122	1 839	187	3 241	3 700	0	3 700	3 700
Park og vei	109 362	113 920	-4 558	96	189 568	0	1 500	1 500	1 500
Idrett	80 329	80 263	66	100	112 869	0	2 600	2 600	2 600
Vannverket	-68 792	-57 802	-10 989	119	-133	0	0	0	0
Avløpsverket	-107 548	-91 415	-16 133	118	-138	0	0	0	0
Renovasjon	-34 202	-48 174	13 973	71	63	14 128	0	14 128	14 128
Plan og anlegg	4 893	0	4 893	0	0	0	0	0
Miljø	4 500	7 010	-2 510	64	11 008	-9 850	0	-9 850	-7 500
Triangulum	-2 288	-49	-2 239	4 670	-79	0	0	0
Sum Bymiljø og utbygging	192 064	215 949	-23 884	89	660 065	-19 602	6 100	-13 502	-11 202

Bymiljø og utbygging	Vedtatt budsjett justeringer 1. tertial 2020	Forslag budsjett-justeringer 2. tertial 2020	Sum budsjettendringer (vedtatt + forslag)
Stab Bymiljø og utbygging	5 916		5 916
Juridisk		-10 630	-10 630
Byggforvaltning		-15 000	-15 000
Byggeprosjekter	-1 400	3 700	2 300
Park og vei	16 873	1 500	18 373
Idrett	4 575	2 600	7 175
Vannverket		-	0
Avløpsverket		-	0
Renovasjon		14 128	14 128
Plan og anlegg			0
Miljø		-7 500	-7 500
Triangulum			0
Sum Bymiljø og utbygging	25 964	-11 202	14 762

Juridisk

Regnskapsresultatet per 2. tertial viser et mindreforbruk for Juridisk på kr 11,4 mill.  Avviket per 2. tertial skyldes hovedsakelig en overføring fra Lyse på kr 11 mill. tilknyttet overtagelse av gamle Flørli Kraftverk og fremtidig vedlikehold. Overføringen foreslås avsatt på fond.

Det er samtidig forventet et merforbruk knyttet til utbetalinger av tilskudd til Lysefjorden utvikling på kr 0,37 mill. da dette ved en inkurie ikke var tatt med i budsjettet.

Både overføringen i forbindelse med Flørli og Lysefjorden utvikling foreslås budsjettjustert.

Byggforvaltning

Regnskapsresultatet per 2. tertial viser et merforbruk for Byggforvaltning på kr 3,9 mill., dette utgjør en forbruksprosent på 102.  Årsprognosen til Byggforvaltning er et mindreforbruk på kr 17 mill. på ordinær drift. Dette skyldes tekniske overføringer fra drift til investering og en økt leieinntekt i forbindelse med nyetablert leieavtale med Tou Scene.

I tillegg har Byggforvaltning mindreinntekter merutgifter på grunn av koronasituasjonen på vel kr 2 mill. Dette gjelder blant annet ettergivelse og tap av leieinntekter og økte kostnader tilknyttet ekstraordinært renhold, vakthold og informasjonstiltak. Det jobbes for å ta disse innenfor rammen via omdisponeringer av midler og ressurser. Det er tilknyttet usikkerhet til størrelsen på koronarelaterte kostnader spesielt tilknyttet renhold, i tillegg til fremdriften på tiltakene tilknyttet tiltakspakken. Enkelte tiltak kan trekke ut i tid, da de må tilpasses den ordinære driften.

Byggeprosjekter

Regnskapsresultatet per 2. tertial viser et merforbruk på kr 1,8 mill., dette utgjør en forbruksprosent på 187.  Årsprognosen for Byggeprosjekter er et merforbruk på kr 3,7 mill. Dette skyldes kostnader tilknyttet et investeringsprosjekt. Gitt en teknisk overføring fra investering til drift er det er forventet at Byggeprosjekter holder seg innenfor budsjettrammen ved årets slutt. Deler merforbruket per 2. tertial skyldes lønn som per 2. tertial ligger i drift, men vil bli belastet investeringsbudsjettet.

Park og vei

Regnskapsresultatet per 2. tertial viser et mindreforbruk på kr 4,5 mill., dette utgjør en forbruksprosent på 96.  Årsprognosen for Park og vei er et merforbruk på kr 1,5 mill. som en konsekvens av koronapandemien. Kommunedirektøren foreslår å styrke rammen med tilsvarende beløp. Merforbruket er hovedsakelig tilknyttet tapte leieinntekter for ute- og skjenkeareal. Park og vei har også andre økte kostnader i forbindelse med koronapandemien. Blant annet i forbindelse med ordningen med ordensvakt i sentrum i helgene. Det påløper også kostnader i forbindelse med informasjonstiltak. Det jobbes for å ta sistnevnte og deler av de andre kostnadene innenfor egen ramme.

Idrett

Regnskapsresultatet per 2. tertial viser balanse.  Årsprognosen for Idrett er imidlertid et merforbruk på kr 2,6 mill. som en konsekvens av koronasituasjonen. Kommunedirektøren tilrår at dette tilleggsbevilges.

Idrett har blant annet økte kostnader tilknyttet økt vakthold og informasjonstiltak. Deler av merforbruket skyldes også økt renhold og tapte billettinntekter ved svømmehaller, hvor Idrett vil dekke kr 1,9 mill. innenfor egen ramme. I tillegg dekker Idrett også kr 1,6 mill. av tapte leieinntekter for stiftelsen Stavanger ishall i forbindelse med avlysningen av ONS. Idrett har også enkelte reduserte kostnader i forbindelse med koronasitasjonen primært grunnet avlysningen av håndball EM og lavere kostnader grunnet redusert drift på idrettsanlegg.

Vann- og Avløpsverket

Vann- og Avløpsverket er selvkostområder som gjøres opp i henhold til gjeldende lover og forskrifter ved slutten av året mot selvkostfondene.

Det forventes en redusert kalkulatorisk finanskostnad hos Vannverket på kr 7,0 mill. grunnet lavere rentenivå enn antatt. Hos Avløpsverket forventes det en reduksjon i kalkulatoriske finanskostnader på kr 13 mill. Det er også forventet en merinntekt på kr 10 mill. hos Avløpsverket. Samtidig har det falt betydelig mer nedbør relativt til et normalt år, som fører til økte kostnader estimert til kr 5 mill. Årsprognosen for Vannverket og Avløpsverket er derfor et mindreforbruk på hhv kr 7,0 mill. og kr 18 mill. Slam er et eget selvkostområde underlagt avløpsverket. Det forventes her et merforbruk på kr 0,35 mill. som gjøres opp mot eget selvkostfond.

Renovasjon

Årsprognosen for Renovasjon er en underdekning på kr 14,1 mill. i inneværende år. Manglende dekning på selvkostfond medfører behov for midlertidig kommunal finansiering i 2020. For å dekke inn merforbruket de kommende årene, jf. budsjettreglementets § 4.2.2, vil det bli foreslått en gebyrøkning i forbindelse med fremlegging av handlings- og økonomiplanen 2021-2024. Som meldt i 1. tertial forventes det et merforbruk hos Renovasjon forårsaket av økte leveringspriser fra IVAR IKS. Dette forsterkes ytterligere av koronasituasjonen som har ført til økte mengder husholdningsavfall. Merforbruk tilknyttet husholdningsavfall er stipulert til kr 13 mill. Budsjettet ble utarbeidet på grunnlag av IVAR IKS sin økonomiplan. Grunnet drifts- og markedsutfordringer med ettersorteringsanlegget på Forus og biogassanlegget på Grødaland har IVAR IKS økt leveringsprisene betydelig i ettertid av dette.  I forbindelse med avviklingsavtalen med RYMI IKS, har Stavanger kommune mottatt kr 1,6 mill. i opptjent egenkapital som foreslås inntektsført i drift for å redusere underskuddet. Inntekter tilknyttet oppgjør for selve eierandelene i RYMI føres i investeringsregnskapet.

Miljø

Årsprognosen for Miljø er et mindreforbruk på kr 9,85 mill. ved årets slutt. Mindreforbruket er hovedsakelig tilknyttet Klima- og miljøfondet. Det er forventet en merinntekt i forhold til budsjett stipulert til kr 4,0 mill. tilknyttet piggdekkgebyr, og et mindreforbruk i forbindelse med utbetalinger av pant på gamle vedovner stipulert til kr 3,5 mill. i forhold til budsjett.

Triangulum

Triangulum har mottatt øremerkede inntekter som skal fordeles i forbindelse med avslutningen av prosjektet. Det forventes ikke vesentlige avvik ved året slutt.

Innbygger- og samfunnskontakt

Regnskapsresultatet per 2. tertial for Innbygger- og samfunnskontakt viser et samlet mindreforbruk på kr 4,7 mill. som gir en forbruksprosent på 97,8. Prognose for resultat ved utgangen av året viser et samlet merforbruk på 5 mill., der koronarelaterte merutgifter utgjør kr 0,36 mill. av merforbruket.

Dersom vekstfondets tildelingsramme for 2020 blir justert iht. siste vedtak i FSK sak 131/20, kultur blir kompensert for FSK vedtak sak 115/20 som gjelder ny leieavtale med Tou Scene AS, og Kommunikasjon for koronarelaterte utgifter, forventes ingen vesentlige prognoseavvik innenfor Innbygger og samfunnskontakt i 2020.

Innbygger- og samfunnskontakt	Regnskap 31.08.2020	Justert budsjett 31.08.2020	Avvik	Forbruk %	Justert årsbudsjett 2020	Avvik årsprognose ordinær drift	Avvik årsprognose korona	Avvik årsprognose samlet	Forslag budsjett-justeringer
Smartby	6 449	6 323	126	102	14 661	0	0	0
Næring	23 287	23 735	-448	98	45 232	3 100	0	3 100	3 100
Kommunikasjon	6 498	6 414	85	101	10 610		360	360	360
Kultur	148 916	148 904	12	100	190 383	0	1 566	1 566	1 566
Innbyggerdialog	16 647	19 737	-3 090	84	35 061	0	0	0
Stab Innbygger- og samfunnskontakt	2 045	2 027	18	101	3 851	0	0	0
Politisk sekretariat	6 707	8 124	-1 418	83	16 082	0	0	0
Sum Innbygger- og samfunnskontakt	210 549	215 264	-4 715	98	315 880	3 100	1 926	5 026	5 026

Innbygger- og samfunnskontakt	Vedtatt budsjett justeringer 1. tertial 2020	Forslag budsjett-justeringer 2. tertial 2020	Sum budsjettendringer (vedtatt + forslag)
Smartby			0
Næring	7 730	3 100	10 830
Kommunikasjon	830	360	1 190
Kultur	2 300	1 566	3 866
Innbyggerdialog	834		834
Stab Innbygger- og samfunnskontakt			0
Politisk sekretariat			0
Sum Innbygger- og samfunnskontakt	11 694	5 026	16 720

Næring

Regnskapsresultatet per 2. tertial viser et mindreforbruk på kr 0,5 mill., tilsvarende en forbruksprosent på 98,1. Det forventes ingen vesentlige avvik ved utgangen av året utover å få regulert budsjettet for vedtatte tildelinger og utbetalinger fra vekstfondet med kr 3,1 mill.

Når det gjelder vekstfondet, er det forskyvning i en delutbetaling fra 2019 til 2020. Justert for formannskapets siste vedtak om utbetalinger fra vekstfondet med kr 2,7 mill. i drift, er det dermed behov for å oppjustere budsjetterte tilskudd fra kr 3,5 mill. til kr 6,6 mill. i 2020. Tildelingen som gjelder aksjekjøp, vil bli innarbeidet i investeringsbudsjettet for 2021. Fondet tappes tilsvarende.

Utførte og planlagte utbetalinger fra vekstfondet følger av tabell 4.18.

Tildelt	Utbetalt 2020	Kommer til utbetaling i løpet av høsten 2020	Tildelt for senere utbetaling
Blue Planet, FSK sak 204/17	500 000	650 000
Nordic Edge AS FSK, sak16/18	1 000 000	1 000 000
Innoasis, Smart Lab FSK, sak 5/19		750 000
Bioenergy Finnøy AS, FSK sak 131/20			3 000 000
Blue Planet, Havets Hus, FSK sak 131/20			1 200 000
Validé AS, Validé Invest, FSK sak 131/20			1 500 000
Sum	1 500 000	2 400 000	5 700 000

Kommunikasjon

Regnskapsresultatet per 2. tertial går i tilnærmet balanse, med en forbruksprosent på 101,3. Kommunikasjonsavdelingen ble tilført kr 0,63 mill. i 1. tertial til å dekke opp for kostnader i forbindelse med koronapandemien. Bokførte utgifter knyttet til dette er per 2. tertial på kr 0,55 mill. Kommunedirektøren foreslår å øke rammen med ytterligere kr 0,36 mill. for å dekke økte lønnskostnader og styrke ekstern kommunikasjon i forbindelse med koronapandemien.

Innbyggerdialog

Regnskapsresultatet per 2. tertial viser et mindreforbruk på kr 3,0 mill., som utgjør en forbruksprosent på 84,3. Hovedårsaken er reduserte aktiviteter på frivillighetsfeltet og ved innbyggertorg, som følge av færre fysiske møter under koronapandemien. Avdelingen har økte utgifter til nytt besøksregistreringssystem, men redusert aktivitet innen andre områder gjør at dette dekkes innenfor årets budsjettramme. Det forventes imidlertid økt aktivitet og derved høyere forbruk i gjenværende perioder i år.

Politisk sekretariat

Regnskapsresultatet per 2. tertial viser et mindreforbruk på kr 1,4 mill., som utgjør en forbruksprosent på 82,6. Hovedårsaken er mindreforbruk på lønn, grunnet sykefravær og vakant stilling. Det forventes ingen vesentlige avvik ved utgangen av året.

Kultur

Regnskapsresultatet per 2. tertial går i tilnærmet balanse.

Formannskapet vedtok i sak 115/20 ny leieavtale med Tou scene AS med virkning fra 01.07.2020. Dette utgjør kr 1,566 mill. i år. Det foreslås at dette innarbeides i budsjettet.

Husleiekompensasjonsordningen Bjergstedvisjonen har per 31.08.20 et forbruk på kr 0,155 mill. av et rammetilsagn på kr 1,1 mill. Årsaken er avlyste arrangementer grunnet koronasituasjonen. Det kan forventes et lite mindreforbruk ved utgangen av året.

Stab og støttefunksjoner

Årsprognosen for Stab og støttefunksjoner viser et merforbruk på kr 5,0 mill. Dette har bakgrunn i prosjektkostnader knyttet til mottatte skjønnsmidler og høyere kostnader enn forventet på utgående IT-systemer.

Stab og støttefunksjoner	Regnskap 31.08.2020	Justert budsjett 31.08.2020	Avvik	Forbruk %	Justert årsbudsjett 2020	Avvik årsprognose ordinær drift	Avvik årsprognose korona	Avvik årsprognose samlet	Forslag budsjett-justeringer
Kommunedirektør	-4 379	4 662	-9 041	-94	7 538	3 500	250	3 750	3 750
Kommuneadvokat	3 871	4 578	-707	85	7 158	-550	0	-550	-550
Stab og støtte	235 195	242 014	-6 819	97	351 541	1 800	0	1 800	1 800
Sum Stab og støttefunksjoner	234 687	251 254	-16 567	93	366 237	4 750	250	5 000	5 000

Stab og støttefunksjoner	Vedtatt budsjett justeringer 1. tertial 2020	Forslag budsjett-justeringer 2. tertial 2020	Sum budsjettendringer (vedtatt + forslag)
Kommunedirektør		3 750	3 750
Kommuneadvokat		-550	-550
Stab og støtte	9 200	1 800	11 000
Sum Stab og støttefunksjoner	9 200	5 000	14 200

Kommunedirektør
Regnskap for Kommunedirektør per 2 tertial viser et mindreforbruk på kr 4,3 mill. Avvik skyldes i hovedsak overførte øremerkede midler fra fjor på prosjekt DIGI Rogaland og økte refusjoner fra andre kommuner. Prognosen ut året er allikevel et merforbruk på kr 3,75 mill.

Fra 1. september er to traineer knyttet til kommunedirektøren og budsjettet foreslås å øke med kr 0,55 mill. for å kompensere for merkostnader rundt denne delen av driften. Dette omdisponeres fra sparte lønnsutgifter hos kommuneadvokaten.

Det foreslås å justere budsjettet med kr 3,2 mill. grunnet mottatte skjønnsmidler knyttet til prosjektet Digital grunnmur og tiltaket Digital flomvarsling, jf. omtale i kapittel 4.4, samt kostnader knyttet til rådgivning fra Rogaland Revisjon i forbindelse med koronasituasjonen.

Kommuneadvokat
Regnskap for Kommuneadvokat per 2. tertial viser et mindreforbruk på kr 0,7 mill. Noe som utgjør en forbruksprosent på 84. I handlings- og økonomiplanen for 2020-2023 ble det budsjettert med en ekstra stilling hos kommuneadvokaten grunnet økt oppdragsmengde. På grunn av koronasituasjonen har imidlertid dette blitt utsatt. Kommuneadvokaten har planer om å ansette en advokat innen utgangen av 2020. Budsjettet foreslås justert med sparte lønnsmidler på kr 0,55 mill.

Stab og støtte

Regnskapsresultat per 2 tertial for Stab og støtte viser et mindreforbruk på kr 6,8 mill., tilsvarende forbruksprosent på 97,2. Det er noe variasjon i regnskapsresultat mellom avdelingene innenfor stab og støttetjenester. Prognoseavviket anslås til kr 1,8 mill. på årsbasis.

IT avdelingen har utgifter knyttet til utgående IT-systemer som Rennesøy og Finnøy enten har sagt opp eller skal si opp.  Virksomheten ble tildelt midler i Handlings- og økonomiplan 2020-2023 som skulle erstatte økte utgifter til eksempelvis nettverk/leide samband og økte utgifter på de fag- systemene virksomhetene gikk videre med. Det viser seg at denne rammen ikke er tilstrekkelig og kommunedirektøren foreslår å innarbeide kr 1 mill. til dette formålet.

I tillegg foreslår kommunedirektøren at det budsjetteres opp prosjektkostnader til forskningsklynge innen helse og omsorgstjenestene tilsvarende mottatte prosjektskjønnsmidler på kr 0,8 mill.