4.1 Hovedtall

Usikre økonomiske tider

I 2020 preger koronasituasjonen i stor grad kommunens økonomi. Forutsetningene har endret seg betydelig og er i stadig endring. Prognosene framover legger til grunn en videreføring av situasjonen rundt månedsskiftet august / september, samt myndighetenes råd og tiltak på dette tidspunkt. Langtidseffektene for kommuneøkonomien er langt fra avklart.

Årets tertialrapportering skjer både ut fra prognoser rundt ordinær drift og prognoser relatert til koronasituasjonen. For enkelte tjenester er smitteverntiltak integrert i driften og dette innebærer at det kan være krevende å skille ut koronakostnadene fra ordinær drift.

Oppdaterte prognoser for tjenesteområdene viser at det kan oppstå et merforbruk tilsvarende kr 66 mill. for ordinær drift ut året. Koronapandemien anslås til å føre til et merforbruk på om lag kr 124 mill. utover eksisterende budsjettrammer. Samlet betyr dette at tjenesteområdene kan komme ut med et avvik i størrelsesorden kr 190 mill. når året er omme dersom ingen budsjetter justeres eller innsparinger iverksettes.  Det er stor usikkerhet knyttet til prognosene for tjenesteområdene. De største avvikene er innenfor grunnskole, NAV, legevakt, legetjenester, samt renovasjon. Se nærmere omtale i kapittel 4.8.

Høstens lønnsoppgjør gir noe høyere lønnsvekst enn bebudet i revidert nasjonalbudsjett i mai. En raskere, bedret situasjon i arbeidsmarkedet gir grunnlag for å øke skatteprognosene med kr 75 mill. Justert for skatteutjevningen, er effekten kr 45 mill. Når prosjektskjønn og rammetilskudd inkluderes, øker anslaget på de frie inntektene til Stavanger med kr 68 mill. Prognosen er høyst usikker. Inntektene er også avhengige av utviklingen i resten av landet. Nye prognoser for landet ventes 7. oktober når forslag til statsbudsjett 2021 legges fram.

Frigjøring av pensjonsreserver i størrelsesorden kr 44 mill. bidrar også til å finansiere årets utfordringer, sammen med tidligere avsatte midler på kr 95 mill. til koronautgifter.

Betydelige budsjettjusteringer i driften

Kommunedirektøren foreslår å øke driftsinntektene med kr 75 mill. gjennom økte frie inntekter, statlige tilskudd og andre driftsinntekter.

Finans trekkes ned av lavere eieruttak og utbytter, samt lavere rentenivå og dermed lavere internrente fra selvkostområdene. Samtidig har lavere låneopptak redusert kapitalkostnadene tilknyttet gjeld. Samlet gir dette en økt netto finanskostnad på kr 14,15 mill.

Netto driftsresultat reduseres med kr 46,7 mill. og medfører at driften i større grad må fondsfinansieres.

Hovedoversikt drift	Opprinnelig budsjett 2020	Justert budsjett 2020	Prognoseavvik, inkl. korona	Forslag til budsjettendringer	Forslag til justert budsjett
Driftsinntekter	-11 035 071	-11 161 397	-73 419	-74 669	-11 236 066
Driftsutgifter	11 059 427	11 199 664	145 726	107 176	11 306 840
Brutto driftsresultat	24 356	38 267	72 307	32 507	70 774
Eksterne finanstransaksjoner	192 920	192 920	14 150	14150	207 070
Motpost avskrivninger	-328 770	-329 988	-	-	-329 988
Netto driftsresultat	-111 494	-98 801	86 457	46 657	-52 144
Overført til investeringsregnskapet	259 334	232 437	14 100	14 100	246 537
Netto avsetninger, fond	-147 840	-133 636	-58 407	-60 757	-194 393
Regnskapsmessig mer/mindreforbruk	-	-	42 150	-	-

Økt netto bruk av fond tilrås med kr 60,8 mill. Avsetningen til koronarelaterte kostnader i 1. tertial på kr 95 mill. foreslås brukt i tillegg til ytterligere bruk av disposisjonsfondet med kr 7,0 mill. for å finansiere behovet i 2. tertial. Sistnevnte kan anses som et midlertidig finansieringsbehov inntil Stavanger kommune forhåpentlig vil få tilført skjønnsmidler i forbindelse med smittevern og korona. Midlene kan i ettertid tilbakeføres på disposisjonsfondet.

Innen Vann, Avløp og Renovasjon gir lavere kalkulatoriske renter en tilsvarende høyere netto avsetning til selvkostfond med kr 28,2 mill. I tillegg tilføres kr 7,5 mill. til klima- og miljøfondet, samt kr 11,0 mill. avsettes til framtidige kostnader til Flørli kraftstasjon. Kr 3,1 mill. fra vekstfondet benyttes til tilsvarende utbetalinger.

Grunnet tekniske justeringer mellom drift og investering foreslås overføringen til investeringer å øke med kr 14,1 mill., herav kr 2,3 mill. fra digitaliseringsfondet.

Det henvises for øvrig til kapittel 2 Forslag vedtak inkludert budsjettjusteringer.

Investeringsprognoser

Kommunedirektøren foreslår en økning i investeringsutgifter på kr 21 mill. som i hovedsak gjelder merkostnader på vann- og avløpsprosjekter og kommunedelsfunksjoner i Vikevåg og Judaberg. I tillegg foreslår kommunedirektøren budsjettjusteringer knyttet til endret finansiell fremdrift på kr -106 mill. samt tekniske justeringer mellom investering og drift på kr 14 mill. Som følge av de foreslåtte justeringene vil investeringsutgiftene i kommunekassen reduseres med kr 73 mill. til kr 1,2 mrd. i 2020.

4.2 Finansielle måltall

Kommunestyrets opprinnelige budsjettvedtak for 2020 ga et netto driftsresultat på 1,0 %, egenfinansiering på 70 % og en gjeldsgrad på 71,2 % for kommunekassen. Investeringsnivået utgjorde 11 % av driftsinntektene og disposisjonsfondet ble vedtatt brukt til å finansiere driften, slik at fondets nivå ble på 5,7 % av driftsinntektene. Nivåene er lavere enn de langsiktige målene.  

Foreliggende forslag til budsjettjusteringer i 2. tertial 2020 innebærer fullt ut bruk av tidligere avsatte midler til korona, samtidig med at reduserte kalkulatoriske renter innen VAR-området medfører økte avsetninger til selvkostfond. Netto driftsresultat reduseres fra 0,9 % til 0,5 % av driftsinntektene. Målene og nivåene framkommer i tabell 4.2. 

Økonomiske mål	Mål	Konsolidert budsjett 2019	Opprinnelig budsjett 2020	Justert budsjett 2020	Forslag 2. tertial 2020
Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene	> 2 %	1,1 %	1,0 %	0,9 %	0,5 %
Investeringsnivå i prosent av driftsinntektene	< 11-12 %	13 %	11 %	11 %	11 %
Investeringer, andel egenfinansiering	> 50 %	37 %	70 %	64 %	63 %
Gjeldsgrad, brutto lånegjeld (ekskl. startlån) i prosent av driftsinntektene	< 60 %	71 %	71 %	71 %	69 %
Disposisjonsfond i prosent av driftsinntektene	> 6 %	7,3 %	5,7 %	8,1 %	6,8 %

Netto driftsresultat 

Opprinnelig budsjett var et netto driftsresultat på kr 111 mill. og 1,0 % av driftsinntektene i 2020. Justert budsjett per 2. tertial 2020 innebærer et netto driftsresultat på kr 98,8 mill. og 0,9 % av driftsinntektene før forslag til budsjettjusteringer innarbeides. Foreliggende forslag til budsjettendringer medfører at netto driftsresultat reduseres til kr 59,1 mill., tilsvarende 0,5 %.  

Prognosen for året vil kunne bli noe bedre dersom mottatte øremerkede midler i 2020 til dels blir stående ubrukt per nyttår og overføres til 2021. Nye regler for å gjøre opp driftsregnskapet i 2020 vil kunne påvirke netto driftsresultat.    

Investeringsnivå og egenfinansiering av investeringer 

Forslag til justeringer i investeringsbudsjettet medfører ingen vesentlige endringer av investeringsnivået i prosent av driftsinntektene sammenlignet med opprinnelig budsjett. Etter endringer i 1. tertial (justert budsjett) utgjør egenfinansiering av investeringene 64 %. Budsjettendringer og endret finansiering som foreslås i kapittel 2 vil gi en marginal endring i egenfinansieringen til 63 %.

Gjeldsgrad 

Det er budsjettert med en gjeldsgrad (ekskl. startlån) på 71,2 % i 2020. Det foreslås i 2. tertial nedjustering i lånerammen for videre utlån til kommunale foretak (KF). Basert på foreslåtte endringer i låneopptak og driftsinntekter vil gjeldsgraden utgjøre 69 % i 2020.

Disposisjonsfond 

Ved inngangen til 2020 var samlede disposisjonsfond i den nye kommunen kr 796,5 mill., inkludert delegeringsfullmakten på +/– 3 % i henhold til årsoppgjøret 2019. I løpet av første halvår er fondet tilført betydelige midler gjennom fjorårets mindreforbruk på kr 167,92 mill., jf. KS sak 43/20, samt avsetningen på kr 95 mill. til framtidige koronautgifter, jf. KS sak 28/20. 

Budsjettvedtaket for 2020 innebærer en samlet bruk av kr 191,4 mill. fra disposisjonsfond og avsetninger på kr 44,7 mill. Deler av dette er ført med bakgrunn i formål og forbruk per 31. august 2020. Resten vil bli ført i løpet av året. 

Forslagene i tertialrapporten per 31. august 2020 utgjør en netto bruk av disposisjonsfond på kr 106,7 mill., herav kr 24,75 mill. i omgjøring til bundet driftsfond. Oppsummert medfører dette et disponibelt nivå på kr 775,5 mill. ved utgangen av 2020. Dette utgjør 6,9 % av foreslåtte justerte driftsinntekter 2020 og er lavere enn ved inngangen av året.  

Disposisjonsfond	Regnskap 01.01.2020	Regnskap 31.08.2020	Anslag disponibelt nivå etter 2. tertial 2020
Vekstfond	14 350	12 850	6 250
Pensjonsfond	277 081	277 081	277 081
FOU-fond ROP-lidelser	9 000	8 675	5 000
Miljøfond	23 970	27 156	28 670
Nye Stavanger - Kompetanse	4 099	3 239	3 239
Digitaliseringsfond	98 140	83 950	80 100
Flyktning - Integreringsmidler	33 550	15 550	15 550
Asylant - vertskommune	0	0	0
Kulturbyfond	0	0	0
Kursreguleringsfond	67 469	67 469	67 469
Disposisjonsfond - generelt	266 364	398 526	282 691
Disposisjonsfond - justeringsrett Rennesøy	2 487	2 486	2 486
Sum disposisjonsfond	796 510	896 982	768 536
Andel av driftsinntekter	7,2 %	8 %	6,9 %

4.3 Forslag til regelendringer

Overføringsregler mellom budsjettår

De økonomiske forutsetningene for budsjettet i 2020 er vesentlig endret på grunn av koronapandemien. Planlagte aktiviteter ble i vår midlertidig utsatt eller nedprioritert for enkelte tjenester, mens andre tjenester erfarte økt etterspørsel etter ressurser og leveranser. Kommunen benyttet seg av sin utvidede styringsrett og omdisponerte deler av personellet tidvis til andre aktiviteter og tjenester, uten at det samtidig var mulig å prioritere innsats for å korrigere lønns- og regnskapsføringer, eller å justere budsjettrammene tilsvarende mellom enhetene. Merutgiftene utover gjeldende budsjett er hovedsakelig kartlagt, men omdisponeringer av de totale koronarelaterte utgiftene er foreløpig ikke kartlagt.

Dette innebærer at budsjettreglementets overføringsregler mellom budsjettår med +/- 3 %, kan virke urimelig å gjennomføre konsekvent mellom årene 2020 og 2021.

Reglementet inneholder følgende bestemmelse om overføringer mellom budsjettår:

4.2.1 Inntil 3 % mindreforbruk av samlet nettobudsjett for virksomhetene kan overføres til neste år. Inntil 3 % merforbruk er lån på neste års budsjett og skal dekkes inn i løpet av neste år. Gjeldende regelverk om strykninger kan påvirke denne bestemmelsen.

Kommunestyret fastsetter rammene for virksomhetsområdene (jf. skjema 1B) og følgelig er det kommunestyret som også vedtar justering i rammene og eventuelle unntak fra gjeldende regelverk.

Årsregnskapet skal gi et riktig uttrykk for den ressursinnsatsen som er gitt innen de ulike tjenestene som rapporteres (bl.a. i KOSTRA-sammenheng). De største omdisponeringene må derfor vises i regnskapet. En slik endringsoversikt har ikke vært mulig å få utarbeidet til 2. tertial og vil kunne medføre behov for ny sak til kommunestyret før jul, gitt formelle budsjettfullmakter.

Kommunedirektøren foreslår derfor at regelen om +- 3 % tas bort for inneværende år.

Bundne driftsfond – tilførsel av avkastning / renter – sykehjemfond

Ved kommunesammenslåing mellom kommunene Finnøy og Stavanger ble det blant annet overført to bundne driftsfond på til sammen kr 4,7 mill. som gjennom flere år har blitt tilført avkastning/renter på samlet kr 0,1 mill. hvert år. Dette gjelder bundet driftsfond sjukeheimen og bundet driftsfond Johannes Hidle. Avkastningen/rentene er tilført fondene på bakgrunn av vedtak i sak Reglar – retningslinjer for fond – sjukeheimen, trygdebustader og eldresenter behandlet i formannskapet i Finnøy i 1989. I henhold til vedtaket skal fondene som hovedregel alltid stå inne på høyrentekonto og den årlige avkastningen brukes til tiltak som til enhver tid er mest formålstjenlig for sykehjemmet, trygdeboliger og eldresentre.

Kommunene Stavanger, Rennesøy og Finnøy hadde alle bundne driftsfond som ble overført til ny kommune. Med unntak av fond opprettet i henhold til lover og forskrifter er det kun de to nevnte fondene fra Finnøy som er tilført avkastning/renter. Kommunedirektøren anbefaler at fondene Bundet driftsfond sjukeheimen og Bundet driftsfond Johannes Hidle likestilles med andre tilsvarende bundne fond i Stavanger kommune, og dermed ikke tilføres avkastning/renter fra og med 2020.

4.4 Investeringer

Ved utgangen av august viser investeringsregnskapet et forbruk på kr 550,8 mill. Det utgjør 35 % av årets budsjetterte brutto investeringsutgifter som er på totalt kr 1,5 mrd. Det er regnskapsført kr 468 mill. av årets budsjetterte investeringsinntekter på totalt kr 1,1 mrd. Det utgjør 41 % av de totale investeringsinntektene.  

Bevilgningsoversikt investering	Regnskap per 31.08.20	Budsjett 2020	Forslag til budsjettendringer	Forslag til justert budsjett	Forbruksprosent
Investeringer i varige driftsmidler	529 914	1 274 570	-72 696	1 201 874	42 %
Tilskudd til andres investeringer	-	-		-
Investeringer i aksjer og andeler i selskaper	20 909	23 632		23 632
Utlån av egne midler	-	270 760		270 760
Avdrag på lån	-	-		-
Sum investeringsutgifter	550 823	1 568 962	-72 696	1 496 266	35 %
Kompensasjon for merverdiavgift	-53 086	-136 574		-136 574	39 %
Tilskudd fra andre	-55 330	-75 600		-75 600	73 %
Salg av varige driftsmidler	-42 255	-132 000	87 000	-45 000	32 %
Salg av finansielle anleggsmidler	-	-	-220	-220
Utdeling fra selskaper	-	-
Mottatte avdrag på utlån av egne midler	-31 109	-65 927		-65 927	47 %
Bruk av lån	-286 250	-731 171	13 809	-717 362	39 %
Sum investeringsinntekter	-468 031	-1 141 272	100 589	-1 040 683	41 %
Videreutlån	258 626	320 000		320 000
Bruk av lån til videreutlån	-258 626	-320 000		-320 000
Avdrag på lån til videreutlån	103 048	126 220		126 220
Mottatte avdrag på videreutlån	-103 048	-126 220		-126 220
Netto utgifter videreutlån	-	-		-
Overføring fra drift	-574	-232 437	-14 100	-246 537
Netto avs. til eller bruk av bundne inv.fond	-4 210	-	-747	-747
Netto avs. til eller bruk av ubundet inv.fond	-78 000	-194 986	-13 046	-208 032
Dekning av tidligere års udekket beløp	-	-	-	-
Sum overføring fra drift og netto avsetninger	-82 784	-427 423	-27 893	-455 316
Fremført til inndekning i senere år(udekket beløp)	-	-	-	-

Investeringsinntekter 

De budsjetterte investeringsinntektene utgjør kr 1,1 mrd. i 2020. Her inngår kompensasjon for merverdiavgift, refusjoner, tilskudd, salgsinntekter og bruk av lån. Per 2. tertial er 41 % av inntektene regnskapsført.  

Per 2. tertial er det regnskapsført salgsinntekter på kr 42,3 mill. som i hovedsak er mottatt oppgjør for salg av utenriksterminalen (kr 35,9 mill.) og sluttoppgjør for Ryfast (kr 4,3 mill.). Kommunedirektøren foreslår å nedjustere budsjett for salgsinntekter med kr 87 mill. fra kr 132 mill. til kr 45 mill. som følge av endring i forventet tidspunkt for salg av Tjensvolltorget, hotelltomt i Bjergsted og boliger i Solborg-prosjektet.

Investeringsutgifter 

Kommunedirektøren foreslår i kapittel 2.2 en økning i investeringsutgifter på kr 21,1 mill., knyttet til merkostnader på VA prosjekter og kommunedelsfunksjoner i Vikevåg og Judaberg.

I tillegg foreslås det budsjettjusteringer som følge av tidsforskyvninger på prosjekter som pågår over flere år på  kr 106 mill.  Endringene i budsjettet for 2020 innebærer ikke en reell kostnadsendring for prosjektene.

Enkelte av tiltakene som skal gjennomføres har endret karakter fra vedlikehold til oppgradering, eller motsatt. Tilhørende budsjettmidler i drift foreslås overført til investeringsregnskapet med netto kr 14 mill. Etter foreslåtte budsjettjusteringer reduseres brutto investeringsutgifter i bykassen med kr 73 mill. til kr 1,2 mrd. i 2020. Budsjettjusteringene som foreslås medfører at egenfinansieringsgraden anslås å bli 63 % i 2020.

Endringer i finansiering 

Det er budsjettert med et låneopptak knyttet til investeringsprosjekter i regi av kommunekassen på kr 461 mill. i 2020. Endringene som foreslås i kap 2.2 tilsier et redusert finansieringsbehov på kr 72,7 mill.   

Det foreslås å nedjustere budsjett for salgsinntekter med kr 87 mill. som følge av forventet salg av eiendommer og boliger.  

Rennesøy og Finnøy kommuner hadde begge ubundne og bundne investeringsfond per 31.12.2019 som ble overført til Stavanger kommune. Midlene foreslås å inngå til felles finansiering av investeringene. Det er i tillegg innarbeidet en inntektsføring av tidligere års overskutt fra RYMI Renovasjon på kr 0,22 mill.  Disse justeringene, samt tekniske overføringer mellom investering og drift gjør at låneopptaket for investeringene reduseres med kr 14 mill. 

Prosjektnavn	Forventet ferdigstilt	Godkjent bevilgning	Justert bygge-kostnad	Status
BRANNSTASJON, NYBYGG	mai 21	15 000	15 000	Finnøy kommune inngikk avtale med utbygger om bygging av ny brannstasjon på Judaberg. Det er utbetalt 10% av avtalesummen, og resten utbetales ved overlevering og ferdigattest pr. mai 2021.
Nytt kommunehus	2021	80 000		Et prospekt utarbeidet av Rennesøy kommune foreligger, men videre arbeid med saken er ikke påbegynt. Det vil bli fremmet egen sak om videre innretning av arbeidet. Ingen kostnader er ikke påløpt.
RÅDHUSET REHABILITERING	2024	291 000	292 000	Arbeidet med rehabilitering av rådhuset er påbegynt, men utlysing av rådgiverkonkurranse til forprosjekt er noe forsinket. Forprosjekt ferdigstilles i løpet av 2020.
SCHANCHEHOLEN BRANNSTASJON	2021	143 000	187 200	Justert kostnadskalkyle (kostnadsoppstilling etter anbud) ble fremlagt KMU i desember 2019.Det er hittil disponert kr 30 mill. Det er inngått kontrakt med BVP-anskaffelse med entreprenør og arbeidet er påbegynt på tomten.
LERVIG BRANNSTASJON	2023	174 000	224 100	Justert kostnadskalkyle (kostnadsoppstilling etter anbud) ble fremlagt KMU i desember 2019.Det er inngått kontrakt med BVP-anskaffelse med entreprenør. Regulering pågår, 2 gangs behandling før jul 2020.
LERVIG, PARKERING OG NÆRING	2024	165 000	165 000	Regulering pågår, og skal til 2. gangs behandling før jul 2020. Utarbeidelse av konkurransegrunnlag pågår.
LERVIG, KONTORER	2024	132 000	132 000	Regulering pågår, og skal til 2. gangs behandling før jul 2020. Utarbeidelse av konkurransegrunnlag pågår.
LERVIG, BYDELSFUNKSJONAR		50 000	50 000	Regulering pågår, og skal til 2. gangs behandling før jul 2020. Utarbeidelse av konkurransegrunnlag pågår.
LERVIG IDRETTSHALL	2024	63 000	63 000	Regulering pågår, og skal til 2. gangs behandling før jul 2020. Utarbeidelse av konkurransegrunnlag pågår.
LERVIG SKOLE	2024	270 000	270 000	Regulering pågår, og skal til 2. gangs behandling før jul 2020. Utarbeidelse av konkurransegrunnlag pågår.
LERVIG BARNEHAGE	2024	88 000	88 000	Regulering pågår, og skal til 2. gangs behandling før jul 2020. Utarbeidelse av konkurransegrunnlag pågår.
LERVIGSKVARTALET	2023	768 000	768 000	Regulering pågår, og skal til 2. gangs behandling før jul 2020. Utarbeidelse av konkurransegrunnlag pågår.
TASTAVEDEN SKOLE, REHABILITERING	2023	231 000	231 000	Prosjektet har startet, og utarbeidelse av konkurransegrunnlag pågår. Arbeidet lyses ut mot slutten av 2020.
GAUTESETE SKOLE - REFORM 2006 - REHABILITERING - FUNKSJONSENDRING	2019	180 400	180 350	Arbeidet med rehabilitering av skolen er ferdig, og sluttregnskap vil bli fremlagt UMU 23.09.2020.
VAULEN SKOLE, NYBYGG OG UTVIDELSE	2024	398 000	423 000	Vedtak i UMU 06.05.2020 om bygging av ny skole på eksisterende tomt. Prosjektet er kalkulert i tidligfasen der prosjektkalkylen er basert på tidligere skoleprosjekt i stavanger eiendom med kr 34 000/m2, i hovedsak Kristianlyst og Eiganes skole.
KVERNEVIK SKOLE RENOVERING	2024	196 000	196 000	Kartlegging og utarbeidelse av arbeidet med mulighetsstudie pågår. Sak forventes fremlagt høsten 2020.
MADLAMARK SKOLE, NYBYGG	2022	284 000	293 100	Kostnadsoppstilling etter anbud ble godkjent i UMU 19.02.2020 og justert kalkyle for prosjektet utgjør kr 293,1 mill. Avtale er inngått med totalentreprenør. Arbeidet er godt i gang på tomten.
MADLAMARK SKOLE IDRETTSHALL	2022	56 500	56 500	Kostnadsoppstilling etter anbud ble godkjent i UMU den 19.02.2020. Det forventes disponert kr 300 000 til formålet i år 2020. Det er inngått avtale med totalentreprenør.
NYLUND SKOLE	2020	35 000	35 000	Arbeidet forventes ferdigstilt i 2020.
TEKNIKKEN BARNEHAGE	des22	135 000	135 000	Prosjektet har en vedtatt ramme på kr 135 mill. Revidert kostnadskalkyle forventes å foreligge i slutten av 2020. Det pågår noe omarbeiding i prosjektet som følge av reguleringsmessige forhold.
STRØMVIK BARNEHAGE	2022	52 000	52 000	Planlagt ferdigstillelse av barnehagen er august 2022. Utarbeidelse av forprosjekt er under arbeid.
TASTA BARNEHAGE, NYBYGG	2019	42 500	41 600	Sluttregnskap er under arbeid.
TASTAVARDEN BARNEHAGE, AVD. SMIENE	2020	42 000	42 000	Sluttregnskap er under arbeid.
YTRE TASTA BARNEHAGE, AVD. VARDENES	2020	55 500	52 750	Sluttregnskap er under arbeid.
YTRE TASTA BARNEHAGE, AVD. ESKELAND	2022	20 000	20 000	Barnehagen er utsatt/utgår. Arbeid er ikke påbegynt.
FINNØY PLEIE- OG OMSORGSSENTER, UTBYGGING	2023	116 000	140 000	Avsatte midler til prosjektet er for lavt. Prosjektet er noe utsatt. Byggeprogram planlagt fremlagt UMU 28.10.2020. Saken skal også fremlegges utvalget for Helse og velferd før den fremlegges i UMU.
RAMSVIGTUNET UTVIDELSE	2022	165 000	165 000	Rivetillatelse er mottatt, og utlysning av entreprisen er klar. Byggeprogram fremlegges UMU 28.10.2020. Saken fremlegges også utvalg for Helse og velferd før behandling i UMU.
BLIDENSOL SYKEHJEM - MULIGHETSSTUDIE OG KAPASITETSUTVIDELSE		82 000	82 000	Mulighetsstudie er påbegynt.
SOLBORG-PROSJEKTET	2021/2022	60 000	60 000	Kontrakt er inngått med totalentreprenør. Kostnadsoppstilling etter anbud ble behandlet i UMU 26.08.2020.
HINNABO 8 PLASSER	2020	34 200	34 200	Prosjektet forventes ferdigstilt i desember 2020.
BOFELLESSKAP ELTARVÅG, 4 PLASSER	2020	25 600	25 600	Prosjektet ble ferdigstilt og overlevert i august 2020.
HINNA IDRETTSANLEGG, INKLUDERT REKKEFØLGEKRAV	2020	64 000	64 000	Prosjektet ble ferdigstilt i juli 2020, og sluttregnskap vil bli fremlagt UMU 28.10.2020.
SUNDE OG KVERNEVIK BYDELSHUS	2021	6 600	6 600	Det forventes en økning i utgifter utover godkjent bevilgning. Omfanget er vanskelig å anslå som følge av forsinkelser knyttet til politisk behandling og endring av prosjektets innhold. Avklaringer knyttet til mulig utvidelse med en ekstra etasje har medført ekstra intern kost og utvidet møtevirksomhet med brukere, arkitekt og andre impliserte parter. OPS-kontrakten ble inngått i 2017 og av den grunn kan også ny klima- og miljøplan medføre økte kostnader som ikke var innarbeidet i kontrakten på dette tidspunkt.
NYE TOU, 3.BYGGETRIN (FERDIG 2020)	2020	61 000	61 000	Arbeidet forventes ferdigstilt i desember 2020.
HUNDVÅG KIRKE REHABILITERING (AKTIVERES IKKE)	okt 21	43 900	43 932	Sak om kostnadsoppstilling etter anbud er planlagt fremlagt UMU 25.11.2020.
DOMKIRKEN 2025	2025	319 600	321 600	Det ble fremlagt sak i UMU 26.08.2020. Revidert brannsikringsstrategi innarbeides i prosjektet og alle prosjektdokumenter. Det prosjekteres og installeres nytt sprinkleranlegg i henhold til anbefalingene. Merkostnaden på kr 2 mill. foreslås innarbeidet i HØP for 2021-2024.

4.5 Sentrale inntekter

Frie inntekter (skatt og rammetilskudd)

Skatteinngangen

Samlet skatteinngang per andre tertial 2020 utgjør kr 3 436,9 mill. Inngangen er kr 26,3 mill. høyere enn på samme tid i fjor og kr 52,8 mill. over budsjettert per andre tertial. Det var forventet et sterkt fall i skatteinngangen med bakgrunn i endringene i arbeidsmarkedet i første del av koronapandemien. Det kan se ut til at skattegrunnlaget hittil i større grad har vært trygget gjennom statlige trygdeordninger og koronatiltak overfor næringslivet, samt ved utbetaling av tidligere avsatte feriepenger. I tillegg har smittespredningen av koronaviruset fram til august vært sterkt redusert og lav i vår region. Budsjettprognosen 2020 for Stavanger utgjør en reduksjon på 3,8 % fra regnskap 2019. Denne foreslås nå noe oppjustert.

Skattevekst i kommunene 

Skatteveksten for kommunene ble på 0,6 % per august. Veksten per august er høyere enn forventet i årsprognosen, som i juni ble satt til en reduksjon på 1,4 % sammenlignet med 2019.

ASSS-kommunene har en skattevekst i intervallet -0,1 – 0,6 %. Nabokommunene Sandnes og Sola erfarer skattevekst per andre tertial i intervallet 0,1 – 0,6 %.

Prognose og vurdering av skatteutviklingen 2020: 

Stortinget vedtok i slutten av juni ytterligere skattelettelser, hvilket medførte en reduksjon i skatteinngangen for 2020 fra 1,1 % til 1,4 % for kommunene samlet. Revidert nasjonalbudsjett 2020 la til grunn en forventning om lønnsvekst på 1,5 % i 2020. Lønnsoppgjørene ble flyttet til over sommeren. Oppgjøret i frontfaget kom i mål august med en ramme på 1,7 % og tilsvarende ramme foreligger nå som enighet mellom KS og tre av forhandlingssammenslutningene. Høyere lønnsvekst bidrar positivt på skatteinngangen.

Statlige stimuli til næringslivet for å holde hjulene i gang og å ta tilbake permitterte arbeidstakere har sannsynligvis bidratt til at arbeidsledigheten ved utgangen av august har sunket mer enn forutsatt i mai. Samtidig er permitteringsreglene forlenget. Etter sommerferien har koronaviruset hatt en viss oppblomstring meget lokalt enkelte steder i landet, og nå i september ser det ut til at oppblomstringen også skjer i vår region. I tillegg gir ordinære luftveissymptomer lav terskel for fravær og utfordrer bemanningssituasjonen i flere firma. Hvordan utviklingen vil bli, er fortsatt ukjent.

Nye statlige prognoser rundt skatteinngangen ventes i forbindelse med framleggelsen av forslag til statsbudsjett 7. oktober. I påvente av disse er det foretatt lokale vurderinger om en noe høyere skatteinngang for kommunene samlet i 2020, anslagsvis minus 0,5 %. Lokale prognoser for Stavanger kommune er oppjustert tilsvarende 1,3 prosentpoeng fra en reduksjon på 3,8 % til en reduksjon på 2,5 %. På bakgrunn av dette foreslår kommunedirektøren å oppjustere skatteinngangen med kr 75,0 mill. Dette medfører en gjennomsnittlig skatt per innbygger i Stavanger sammenlignet med landet på 119,9 %.

Skatteanslaget er meget usikkert. Krisepakketiltakene rundt skatt medfører også at fordelingen av skatt mellom de ulike skattekreditorene (stat, trygdeforvaltning, fylkeskommuner og kommuner) blir av meget foreløpig karakter. Dette vil gi utslag også i 2021 når oppgjørene for 2020 foretas og fordelingene korrigeres.

Inntektsutjevningen

Inntektsutjevningen er avhengig av både skatteinngangen lokalt og nasjonalt, samt innbyggertall. Den er løpende og avhengig av den kontantstrømmen som til enhver tid kommer inn. Det vil alltid være usikkerhet knyttet til nasjonale og lokale anslag på skatt og inntektsutjevning.

Nye anslag på skattenivå for kommunene i Norge og for Stavanger vil øke inntektsutjevningen med om lag kr 30,0 mill. Kommunedirektøren tilrår å innarbeide dette i budsjettjusteringene som følger tertialrapporten.

Rammetilskudd

Rammetilskuddet foreslås justert med allerede statlige vedtatte tildelinger per 1. juli 2020, justert for de beløpene som var kjente og innarbeidet i tertialrapporten per 30.04.2020.

I praksis vil dette si:

• Kr 3,5 mill. til økt tilgjengelighet i helsestasjons- og skolehelsetjenesten og aktivitetstiltak for barn og unge med store behov
• Kr 15,8 mill. som kompensasjon for redusert formues- og inntektsskatt

Samlet økning i rammetilskuddet til Stavanger blir dermed kr 19,25 mill., begrunnet i koronapandemien.

Skjønnstilskudd og søknader

Skjønnstilskudd er midler som skal dekke særskilte faktorer eller hendelser som inntektssystemet ikke tar høyde for og/eller hvor tilfellene er ekstraordinære og hvor det er urimelig at kommunen tar hele finansieringsansvaret. I tillegg finnes søknadsbaserte prosjektkjønnsmidler for innovasjon og fornying i kommunene.

Som en del av krisepakken fra Stortinget i forbindelse med koronasituasjonen har Fylkesmannen i Rogaland tildelt og utbetalt Stavanger kommune om lag kr 4,8 mill. i ekstra skjønnsmidler i år til å dekke de ekstraordinære kostnadene til beredskap og gjennomføring av øvrige tiltak. Tildelingen ble innarbeidet i første tertial. Det er åpnet for ny søknadsrunde for kommunene når det gjelder koronarelaterte kostnader og smittevern-tiltak. Søknadsfristen er 30.09.2020 og kommunedirektøren vil søke på vegne av Stavanger kommune. Utfallet er ukjent i skrivende stund.

Fylkesmannen i Rogaland har tildelt Stavanger kommune følgende interkommunale tiltaks- og prosjektskjønn:

• Kr 1 mill. til flomforebyggende tiltak
• Kr 0,8 mill. til forskningsklynge
• Kr 1,9 mill. til digital grunnmur

Prosjektene er nærmere omtalt i kapittel 4.7 under stab og støttefunksjoner.

Kommunedirektøren foreslår at budsjettet justeres tilsvarende for gjeldende tiltak og prosjekter.

Oppsummering frie inntekter 

Frie inntekter foreslås justert med kr 75,0 mill. i økt lokal skatteinngang, kr 30,0 mill. i økt inntektsutjevning, kr 19,25 mill. i rammetilskudd og ulike skjønnsmidler med kr 3,75 mill. Samlet gir dette kr 68,0 mill. i økte frie inntekter i 2020.

Frie inntekter	Konsolidert budsjett	Vedtatt budsjett	Årsprognose 2020 - nytt lokalt forslag	Prognose-avvik	Forslag til budsjett-endring
Skatt	-5 339 700	-5 497 500	-5 430 000	-75 000	-75 000
Skattevekst		-1,30 %	-2,50 %
Rammetilskudd inkl inntektsutjevn.
Rammetilskudd	-3 267 016	-3 392 647	-3 558 744	-19 252	-19 250
Inntektsutjevning	650 330	589 220	594 590	29 723	30 000
Prosjektskjønn		0	-3 750	-3 750	-3 750
Delsum	-2 616 686	-2 803 427	-2 967 904	6 721	7 000
Sum frie inntekter	-7 956 386	-8 300 927	-8 397 904	-68 279	-68 000

Inntekter fra eiendomsskatt

Budsjettert nivå for 2020 er kr 214 mill. Utfakturerte inntekter for 2020 er like i overkant av budsjettert og kommunedirektøren tilrår at budsjettet oppjusteres med kr 1,0 mill.

Andre sentrale statlige tilskudd

Reformstøtte

Reformstøtte på kr 33 mill. ble budsjettert inn som en fri inntekt i 2020 med bakgrunn i kommunesammenslåingen og statlige finansieringsordninger i den forbindelse. Av dette ble kr 24,75 mill. satt av til disposisjonsfond. Tildelingen er mottatt tidligere i vinter med kr 33,4 mill. og staten har kategorisert dette som øremerkede midler. Fellesnemnda/program Nye Stavanger har inkludert midlene i sine tidligere budsjettplaner og til finansiering av flerårige prosjekter som pågår fortsatt, herunder blant annet prosjektet harmonisering og taksering eiendomsskatt. Riktig kategorisering av midlene må foretas, og kommunedirektøren foreslår å justere budsjettet tilsvarende ved å flytte kr 33,0 mill. fra frie inntekter til øremerket tilskudd til Nye stavanger-programmet, samt endre fondsavsetningen fra disposisjonsfond til bundet driftsfond.

Kommunedirektøren kommer tilbake til framdrift og økonomisk status i sluttrapport for Program Nye Stavanger (fellesnemnda) som vil legges frem i løpet av høsten.

Inntekter fra statlig havbruksfond

Stavanger kommune har budsjettert med kr 15 mill. i tildeling i 2020 og en tilsvarende avsetning til disposisjonsfond for å ta hensyn til usikkerheten rundt de årlige tildelingsrundene. Stortinget vedtok i RNB 2020 at kommunesektoren skal tilføres kr 2,25 mrd. fra Havbruksfondet i 2020. Utbetalingen av midlene og fordelingen til og mellom kommunene vil være avhengig av flere forhold, herunder endring i kapasiteter og utfall av nye auksjoner. Nærings- og fiskeridepartementet holdt 18. august auksjon av nye tillatelser til oppdrett av laks, ørret og regnbueørret på 27 189 tonn produksjonskapasitet. Tillatelsene ble solgt for kr 6 mrd. til 30 ulike selskaper. I Ryfylke ble 2082 tonn produksjonskapasitet solgt. I september pågår tilhørende saksbehandling og løpende klagefrister. Selve beregningen og tildelingen av tilskudd til kommunene skjer ultimo oktober hvert år.

Med bakgrunn i avtale om økonomisk oppgjør for kommunegrensejustering Ombo, jf. referatsak 4/20 i kommunalutvalget, vil en andel av tildelingen bli overført til Hjelmeland kommune. Siden inntektsnivået og tilhørende utbetaling til Hjelmeland per i dag er ukjent, ber kommunedirektøren om fullmakt til å iverksette avtalen og overføre resterende midler på disposisjonsfond uten forutgående budsjettjustering. Kommunestyret har fullmakt til å vedta bruk av fondsmidlene.

Inntekter fra integreringstilskudd

Budsjettert nivå for integreringstilskudd i 2020 er kr 218 mill. Koronautbruddet har forskjøvet bosettingen av flyktninger noe, men man forventer at dette vil ta seg opp mot slutten av året. Oppdaterte beregninger viser en nedgang i tilskudd, og budsjettet foreslås nedjustert med kr 7 mill. for å gjenspeile denne forventningen.

4.6 Sentrale utgifter

Lønnsreserve

Medio september ble KS og tre av de fire forhandlingssammenslutningene (LO kommune, Unio og YS kommune) enige om en ny hovedtariffavtale. Resultatet i kommunesektoren har en samlet ramme på 1,7 prosent, det samme som resultatet i det såkalte frontfaget. Den fjerde forhandlingssammenslutningen, Akademikerne, er ikke med på forhandlingsløsningen grunnet manglende enighet om kommunelegeavtalen. Oppgjøret mellom KS og Akademikerne går derfor til mekling med frist 14. oktober ved midnatt.

På grunn av stor usikkerhet knyttet til resultatene av meklingen, foreslår kommunedirektøren å opprettholde lønnsreserven på samme nivå som vedtatt i 1. tertial.

Pensjon

Oppdaterte prognoser er nylig mottatt fra pensjonsselskapene, med unntak av prognoser for reguleringspremier grunnet utsatte lønnsoppgjør i år. Lavere lønnsvekst enn tidligere forutsatt medfører lavere reguleringspremier enn hva som lå til grunn for utarbeidingen av 2020-budsjettet. For regulering av kommunalt ansatte vil deler av dette veies opp av endret premieavvik. Tilsvarende effekter skjer ikke der kommunen i samarbeidsavtaler kompenserer for reguleringspremien.

De foreløpige prognosene skisser en betydelig lette i kostnadstrykket på sentrale pensjonsposter. Tallene er fortsatt usikre og må ses sammen med utviklingen i bemanning og lønn i driften resten av året. Kommunedirektøren finner det likevel formålstjenlig å hente ut en effekt nå for å kunne finansiere meldte avvik i driften for øvrig. Sentral pensjon foreslås redusert med kr 44 mill.

Arbeidsgiveravgift

Redusert arbeidsgiveravgift med fire prosentenheter i mai og juni 2020 ble i første tertial 2020 anslått til å utgjøre kr 40 mill. for Stavanger kommune. Endelig innsendt krav til Nav tilsier kr 38,5 mill. Kommunedirektøren foreslår å nedjusteres besparelsen med kr 1,5 mill.

Kontroll og tilsyn

Budsjettet inneholder kontrollutvalgets driftskostnader, kjøp av sekretariattjenester hos Rogaland kontrollutvalgssekretariat IS og revisjonstjenester hos Rogaland Revisjon IKS. Sekretariatet drives etter selvkostprinsippet og eventuelle overskudd skal komme medlemmene til gode. Styret har vedtatt å tilbakebetale i alt kr 867 000 til samarbeidskommunene i 2020 med bakgrunn i oppsamlet overskudd siste 3 år. Stavanger kommunens andel av tilbakebetalingen utgjør kr 225 410. Kommunedirektøren legger til grunn at budsjettet justeres med kr 225 000 i tilbakeføringer.

Det er kommunestyret som fatter budsjettvedtak for kontroll og tilsyn, med bakgrunn i forslag fra kontrollutvalget selv. Kontrollutvalget har møte 21. september og eventuelt vedtak vil bli ettersendt.

Innenfor eksisterende budsjettramme har kontrollutvalget prioritert inn en forvaltningsrevisjonsrapport rundt håndtering av koronautbruddet med formål å identifisere læringspunkter.

Energiutgifter

Den gjennomsnittlige strømprisen per 2. tertial har vært betydelig lavere sammenlignet med samme periode i fjor. Gitt prognoseprisene for 3. tertial vil den gjennomsnittlige strømprisen ligge på halvparten av fjorårets gjennomsnittspris.

Per 2. tertial er 56,74 % av årsbudsjettet forbrukt. Prognosen er allikevel et merforbruk ved årets slutt da en større andel av kostnadene faller på slutten av året. Basert på historisk kostnadsfordeling tilsier prognosen for året et forbruk på 103,4 %. Hvorvidt prognosen holder, kommer hovedsakelig an på den faktiske prisutviklingen og energiforbruket, herunder hvorvidt kommunen driver energieffektivt.

4.7 Eksterne og interne finanstransaksjoner

Netto kapitalutgifter

Koronapandemien har ført til et alvorlig tilbakeslag for norsk- og internasjonal økonomi. For å dempe tilbakeslaget for norsk økonomi besluttet Norges Bank (NB) den 07. mai 2020 å redusere styringsrenten til et historisk lavt nivå på 0 %. Aktiviteten har tatt seg opp de siste månedene, men er fortsatt lavere enn før pandemien. Arbeidsledigheten har avtatt, men er fremdeles høy. Smittesituasjonen bidrar til usikkerhet om den videre gjeninnhentingen i økonomien. Slik Norges Bank vurderer utsiktene og risikobildet, vil styringsrenten mest sannsynlig bli liggende på dagens nivå en god stund fremover. 

Det har vært betydelig uro i finansmarkedene i kjølvannet av koronapandemien. Pengemarkedspåslag og kredittmarginer steg mye fram mot midten av mars, noe som bidrog til at redusert styringsrente ikke ga tilsvarende reduksjon i pengemarkedsrenten og bankenes utlånsrente. De siste månedene har uroen avtatt og likviditeten er styrket. Pengemarkedspåslag og kredittmarginer har av den grunn falt. Pengemarkedsrenten var i snitt på ca. 0,3 % i 2. tertial 2020 (1,6 % i 2019). Pengemarkedsrenten er i skrivende stund rett i underkant av 0,3 %. Stavanger kommune har en fastrenteandel på i underkant av 2/3, noe som bidrar til å redusere effekten av renteendringer. 

I Handlings- og økonomiplan 2020-2023 er det budsjettert med netto kapitalkostnader på kr 566,6 mill. i 2020 (pengemarkedsrente på 2 %). Kommunedirektøren tilrår å redusere netto kapitalkostnader med kr 57,2 mill. Dette basert på den betydelige reduksjonen i pengemarkedsrenten. Forslaget er videre basert på et lavere låneopptak i 2019 og 2020 enn budsjettert. Deler av låneopptaket i 2020 vil samtidig tas opp relativt sent på høsten og vil dermed ikke gi helårseffekt på kapitalkostnader. Det er videre innfridd gjeld som medfører bortfall av rente- og avdragsutgifter. Reduksjonen i netto kapitalkostnader bør ses i sammenheng med andre mindreinntekter innenfor finansområdet.  

Det er primært de kommunale foretakene (KF) som har hatt et lavere låneopptak enn budsjettert. Redusert låneopptak i kombinasjon med redusert rentenivå innebærer at kommunekassen mottar mindre renteinntekter fra konserninterne lån til foretak. Kommunedirektøren tilrår å nedjustere renteinntektene med kr 14. mill. En redusert pengemarkedsrente gir også lavere renteinntekter fra ansvarlig lån i Lyse AS. Kommunedirektøren foreslår å redusere renteinntektene med kr 9,7 mill. Det foreslås tilsvarende å redusere renteinntekter fra statlige kompensasjonsordninger med kr 4 mill.    

Kommunedirektøren tilrår videre å redusere budsjettert utbytte fra Stavanger Parkeringsselskap KF, ODEON Kino Stavanger/Sandnes AS, Forus Næringspark AS og Stavangerregionen Havn IKS med henholdsvis kr 12,5 mill. kr 3 mill., kr 5 mill. og kr 12,2 mill. Det foreslås imidlertid å opprettholde utbytteforventingen overfor selskapene. Det vises til kapittel 4.,97 for en nærmere redegjørelse for bakgrunnen for forslaget. Kommunedirektøren foreslår samtidig å øke budsjettert utbytte med kr 2,2 mill. knyttet til kommunens finansforvaltning. Det foreslås også å budsjettere med kr 3,4 mill. i realiserte gevinster knyttet til finansforvaltningen.  

Av kommunekassens låneramme på kr 366,28 mill. for investeringslån, er det foretatt låneopptak på kr 366 mill. Det er videre budsjettert med en samlet låneramme for kommunale foretak (KF) på kr 306,2 mill. I rapporten per 2. tertial foreslår Stavanger boligbygg KF, Stavanger utvikling KF og Sølvberget KF å redusere lånerammen med totalt kr 211,1 mill. Kommunedirektøren tilrår en slik reduksjon i lånerammen. Samlet låneramme for foretakene vil etter dette være på kr 95,1 mill. Husbanken har per 2. tertial utbetalt kr 220 mill., samt gitt tilsagn om ytterligere kr 100 mill. i startlån. Det er ikke registrert vesentlig økning i tap knyttet til startlån per 2. tertial. 

Finansforvaltning 

	2. tertial 2020	1. tertial 2020	Året 2019
Realiserte poster	0,1	3,2	9,6
Avkastning	5,4 %	-2,7 %	5,4 %
Referanseindeks	3,0 %	-0,9 %	4,5 %
Plasseringer til markedskurser	613	589	562
Gjennomsnittlig bankinnskudd	2458	1710	1724
Brutto lånegjeld	10016	9723	8071
Rentesensitivitet ved 1% endring – etter 1 år	27	13	14
Gjennomsnittlig lånerente	2,12 %	2,55 %	2,46 %
Nibor; ekslusiv låne margin:	0,31 %	1,45 %	1,55 %
2 års renteswap / referanseindeks:	1,07 %	1,36 %	1,77 %
10 års renteswap; ekslusiv låne margin:	0,87 %	1,47 %	2,22 %

Låneporteføljen  

Kommunens finansreglement, kap. 5:

Minimum 1/3 av gjeldsporteføljen skal ha flytende rente, minimum 1/3 skal ha fast rente, mens 1/3 skal vurderes ut ifra markedssituasjonen.

Durasjonsintervall	Pålydende	Rentedurasjon
Under 1 år	4 326	0,11
1 år	1 690	1,33
2-3 år	1 150	2,29
3-5 år	950	3,95
5-10 åt	1 900	7,31
Over 10 år		--
Totalt	10 016	2,29

Rentedurasjonen på kommunens brutto innlånsportefølje ved utgangen av 2. tertial var på 2,29. Ved utgangen av 2019 var den på 2,16. Ifølge finansreglementet skal den være på mellom 0,5- og 5 år, med 2 år som normalnivå. Referanseindeksen (2års-renter) er på 1,07 %, mens kommunens gjennomsnittsrente er på 2,12 %. 

Brutto lånegjeld pr. 31.12.19 Stavanger kommune	8721
Brutto lånegjeld pr. 31.12.19 Rennesøy kommune	546
Brutto lånegjeld pr. 31.12.19 Finnøy kommune	316
Låneopptak i 2020
Startlån mars 2020	220
Obligasjonslån, 5 års FRN	366
Avdrag
Betalt avdrag 01.01. – 31.08.20	-153
Avsatte avdrag	-193
Brutto lånegjeld pr.31.08.20[2]	9823

Kreditor	Netto Beløp	Rentedurasjon	Rente	% - av totalgjeld
Husbanken – Startlån	2285	0,11	0,98 %	23 %
Husbanken –	14	0,82	2,78 %	0,2 %
Investeringslån
Kommunalbanken	2313	2,22	1,96 %	23 %
Obligasjonslån	5330	1,75	1,16 %	53 %
Lån KLP	74	0,02	1,71 %	0,8 %
Renteswapper	-2815	-3,3
Totalt	10016	2,29	2,12 %	100 %

I henhold til kommunestyrets vedtak for årsbudsjett 2020, sak 61/19 og kommunestyrets vedtak i tertialrapportering pr 30.04.20, sak 28/20 er det budsjettert med følgende lånerammer i 2020:  

• 366,28 mill. kr til finansiering av egne investeringer.  
• 320 mill. kr i startlån til videre utlån  
• 154,- mill. i låneramme Stavanger utvikling KF 
• 146,2 mill. i låneramme til Stavanger Boligbygg KF 
• 1,96 mill. i låneramme til Sølvberget KF  
• 4,0 mill. i låneramme til Stavanger Natur- og idrettsservice KF 

Stavanger kommune har ved utgangen av august en portefølje bestående av 9 obligasjonslån for til sammen kr 5,3 milliarder. Rentetillegget for kort finansiering, sertifikatlån, varierer en del, men har i løpet av den siste tiden vært i låntakers favør. I dag er marginen ca. -0,05 % til 0,10 %. Kommunalbanken har til sammenligning et påslag på mellom 0,60-0,80 %. Stavanger kommune har ikke sertifikatlån i porteføljen for august. En oppnår en betydelig besparelse over tid ved å legge ut disse sertifikatene og obligasjonene. Men besparelsen må også sees i sammenheng med durasjonen for lånene, samt markedets vurdering av Stavanger kommune som låntaker. Gapet reduseres i vår porteføljen da strategien er å flytte låneforfallene lengre ut, for å unngå for mye kortsiktig finansiering.   

Forvaltning av langsiktige finansielle aktiva 

  Kommunens finansreglement, kap. 6 

 Langsiktige finansielle aktiva er den delen av kommunens finansielle eiendeler som i henhold til foreliggende prognoser, budsjetter og planer, ikke skal benyttes til drift, investering eller nedbetaling av gjeld de neste 48 måneder 

Stavanger kommunes finansportefølje hadde en avkastning for 2. tertial 2020 på 5,4 % mot 1. tertial 2020 på -2,7 %. Året 2019 gav 5,4 % avkastning. Referanseindeksen er 3,0 %. Oslo Børs har i samme periode steget med 11 %, mens verdensindeksen er opp 20 % i 2. tertial. 

	2. tertial 20	1. tertial 20	Året 2019
Endring urealisert gevinst	25,5	-28,2	8,5
Realisert gevinst	0,1	3,2	0,9
Direkte avkastning	5,8	8,6	21,2
Sum	31,4	-16,4	30,6

Risikoklasse	Bokført verdi i mill	Markedsverdi i mill	Andel i %	Avkastn. 1. tertial 2019 i %	Avkastn. 1. tertial 2018	Strateg.allok i %	Ramme i %	Sammenligningsindeks hittil i år i %	Avvik fra indeks hittil i år i %
1	44	44	7	0,3	1,4	10	0-100	ST1X	1,1
2	53	54	9	1,6	2,2	40	0-100	ST1X	1,6
3	177	178	29	3,1	-1,3	20	0-50	ST4X	-1,8
4	210	194	32	8,7	-7,3	10	0-30	ST4X	--3,1
5	32	18	3	- 6,0	0,4	20	0-30	OSEBX	-4,5
6	26	31	5	11,2	-6,2	0	0-5	OSEBX	10,8
Grønn Finansforvaltning	84	94	15	9,0	1,3			S&P Global Clean Energy Index	-2,7
Sum	626	613	100	5,4	-2,7	100	100		0,4

Porteføljeoversikten viser at plasseringene i risikoklassene ligger innenfor rammene i finansreglementet. Vårt bankinnskudd defineres som klasse 1. Investeringene i finansielle omløpsmidler ligger innenfor rammene i gjeldende finansreglement. En ytterligere selektering, av papirer i klasse 2 til og med 3 er fokus, samt fornuftig reduksjon/justering av klasse 4. Det er fremdeles tilfredsstillende rentenivåer i klasse 4, men de kortsiktige verdiendringene kan slå ut i redusert verdiskapning for perioden. Klassene følges opp kontinuerlig.  

Avvik fra finansreglementets rammer pr 31.08.2020:

Det er ikke observert noe avvik fra finansreglementets rammer ved utgangen av 2. tertial. 

Stresstest finansporteføljen 

Det skal i henhold til finansreglementet gjennomføres en stresstest for å beregne porteføljens mulige tapsrisiko og størrelsen på bufferfondet. 

Følgende forutsetninger er lagt til grunn ved utarbeidelsen av stresstesten for april: 

• Ligningskurser pr. utgangen av rapporteringsmåned 
• Saldo ansvarlig lånekapital Lyse AS kr 873,52 mill. 
• Renteøkning på 1,5 % 
• Fall i aksjemarkedet på 20 % 

Stresstest Stavanger kommune	Balanse i %	Balanse MNOK	Endringsparameter	Durasjon	Beregnet tap
Gjeld med flytende rente	41 %	4 113	1,50 %		61,7
Gjeld med fast rente (inkl. swaps)	59 %	5 904		3,0
Finanspassiva	100 %	10 017			61,7
Innskudd i bank og korte pengem.	83 %	3 131	1,50 %		-47
Norske omløpsobligasjoner	15 %	565	1,50 %	3,0	25,4
Norske aksjer	1 %	48	20 %		9,5
Utenl. aksjer	1 %	21	20 %		4,2
Netto valutaeksponering		0
Finansaktiva	100 %	3 764
Samlet tap for markedsrisiko for langsiktige finansaktiva					39,2
Mulig tap vil utgjøre		53,9

Denne stresstesten ser på total brutto lånegjeld opp imot aktiva, inkludert utlån til Lyse. Lån til vann-/avløp og renovasjons sektor, samt startlån er inkludert i finanspassiva, men er ikke tilsvarende med på aktiva-siden. De sistnevnte utlån er ikke med tilsvarende på aktivasiden og gir seg utslag i et høyere mulig tap enn dersom disse hadde vært inkludert i kommunens finansaktiva. Stresstesten viser kr 53,9 millioner for august mot tilsvarende mulig tap for 1. tertial på kr 51,2 millioner for kommunens samlede finansforvaltning. Ved månedens utløp er bufferfondet til Stavanger kommune på kr 67,5 millioner. Vi vurderer rentemarkedet kontinuerlig for beste gjeldene «innlåns-/utlåns verktøy» som gir oss god forutsigbarhet. Dette vil redusere det totale behovet for bufferfondet. I henhold til vedtatt finansreglement, skal rådmannen avsette eventuelle realiserte kursgevinster dersom bufferfondet er lavere enn det som stresstesten viser.   

4.8 Tjenesteområdene

Reviderte prognoser for tjenesteområdene viser at det ved utgangen av året kan oppstå et merforbruk tilsvarende kr 65,6 mill. for ordinær drift. Anslag for effekten av koronapandemien utgjør om lag kr 124,4 mill¹. Samlet betyr dette at tjenesteområdene kan komme ut med et avvik i størrelsesorden kr 190,0 mill. når året er omme. De største avvikene er innenfor grunnskole, NAV, legevakt, legetjenester samt renovasjon.  

Tjenesteområde	Regnskap 31.08.2020	Justert budsjett 31.08.2020	Avvik	Forbruk %	Justert årsbudsjett 2020	Avvik årsprognose ordinær drift	Avvik årsprognose korona	Avvik årsprognose samlet	Forslag budsjett-justeringer
Oppvekst og utdanning	2 218 974	2 214 027	4 947	100,2	3 573 834	23 500	19 300	42 800	40 800
Helse og velferd	2 182 785	2 096 361	86 424	104,1	3 072 547	53 895	95 605	149 500	121 200
By- og samfunnsplanlegging	30 040	30 642	-602	98	77 020	0	1 190	1 190	1 190
Bymiljø og utbygging	192 064	215 949	-23 884	88,9	660 065	-19 602	6 100	-13 502	-11 202
Innbygger- og samfunnskontakt	210 549	215 264	-4 715	97,8	315 880	3 100	1 926	5 026	5 026
Stab og støttefunksjoner	234 687	251 254	-16 567	93,4	366 237	4 750	250	5 000	5 000
Sum tjenesteområdene	5 069 099	5 023 496	45 603	100,9	8 065 582	65 643	124 371	190 014	162 014

Det hefter alltid en viss usikkerhet rundt prognoser og i 2020 er den ekstra stor grunnet koronasituasjonen. Det ble i vår foretatt store omdisponeringer av personell i organisasjonen for å møte utfordringene med koronapandemien. Det er foreløpig ikke foretatt en kartlegging av de totale budsjettmessige konsekvensene av omdisponeringene, men dette vil bli gjort i slutten av året.  

I sak om Tertialrapport per 30.04.2020 ble det vedtatt budsjettjusteringer som primært gjaldt de direkte konsekvensene av utbruddet av koronapandemien, herunder kriseberedskap og inntektsbortfall. Reviderte prognoser som er utarbeidet i september med tilhørende forslag til budsjettjusteringer gjelder i større grad de særskilte tiltakene innenfor helse med testing og tilhørende legetjeneste da forholdene er noe mer avklarte. I tillegg kommer kostnadene med å innarbeide smittevern i den ordinære driften og tjenesteleveransene.  Samlede budsjettjusteringer som omhandler justeringer grunnet koronarelaterte årsaker ligger i størrelsesorden kr 125 mill. i denne rapporteringen. Samlet for 1. og 2. tertial er det dermed budsjettjusteringer på totalt kr 202 mill. når det gjelder koronarelaterte merkostnader/mindreinntekter på tjenesteområdene. 

I Tertialrapport per 30.04.2020 ble det blant annet vedtatt en innsparing på kr 24 mill. som gjaldt besparelse på reiser, kurs og seminarer. Beregningen ble basert på historiske regnskapstall i alle tjenesteområder for 6 måneder. I tabell 4.15 under er dette inkludert i Sentrale utgifter. I ettertid er innsparingen fordelt på tjenesteområdene.  

Tjenesteområde	Vedtatt budsjett- justeringer 1. tertial 2020	Forslag budsjett-justeringer 2. tertial 2020	Sum budsjettjusteringer (vedtatt + forslag)
Oppvekst og utdanning	58 125	40 800	98 925
Helse og velferd	7 140	121 200	128 340
By- og samfunnsplanlegging	6 270	1 190	7 460
Bymiljø og utbygging	25 964	-11 202	14 762
Innbygger- og samfunnskontakt	11 694	5 026	16 720
Stab og støttefunksjoner	9 200	5 000	14 200
Sum tjenesteområdene	118 393	162 014	280 407

I de følgende avsnittene kommenteres årsprognosene innenfor de ulike virksomhetsområdene. Virksomheter som ikke har vesentlig avvik for året kommenteres ikke. Forslag til budsjettjusteringer framkommer til høyre i tabellene og er i tillegg nærmere beskrevet i kapittel 2. Positive tall viser utgifter, merutgifter og mindreinntekter. Negative tall viser inntekter, merinntekter og mindreutgifter. 

Oppvekst og utdanning 

Regnskapsresultatet per 2. tertial for oppvekst og utdanning viser et samlet merforbruk på kr 4,9 mill. som er en forbruksprosent på 100,2. Prognose for resultat ved utgangen av året viser et samlet merforbruk kr 42,8 mill., herav utgjør koronarelaterte merutgifter om lag halvparten av merforbruket. De antatt største avvikene er innenfor barnehage og skole, men samtidig er det knyttet stor usikkerhet til anslaget på koronautgiftene på disse områdene.  

Skoler og barnehager har hatt ekstra utgifter til rengjøringsmateriell, oppmerking og avgrensing av arealer, samt utstyr til håndvask. I tillegg kommer et økende behov for vikar i forbindelse med å opprettholde ordinær drift ved gult nivå. Frem mot sommerferien har utgiftene til vikar vært begrenset grunnet hjemmeskole, stengte barnehager, og av generelt lavt sykefravær. Foreløpige oversikter viser nå at fravær som skyldes lette symptomer på luftveisinfeksjoner har tiltatt etter sommerferien. Herunder forventningene i samfunnet om lav terskel for å holde seg hjemme i slike situasjoner. Det antas derfor at utgifter til vikar vil øke i høst.  

Oppvekst og utdanning	Regnskap 31.08.2020	Justert budsjett 31.08.2020	Avvik	Forbruk %	Justert årsbudsjett 2020	Avvik årsprognose ordinær drift	Avvik årsprognose korona	Avvik årsprognose samlet	Forslag budsjett-justeringer
Stab Oppvekst og utdanning	24 010	23 913	97	100	37 435	0	0	0
Barnehage	752 439	752 156	283	100	1 177 966	2 000	6 000	8 000	6 000
Ressurssenter for styrket barnehagetilbud	63 013	63 355	-342	99	100 942	0	0	0
Grunnskole	963 637	950 418	13 219	101	1 561 163	22 000	8 700	30 700	30 700
Johannes læringssenter	70 497	72 427	-1 930	97	118 613	0	4 000	4 000	4 000
Stavanger kulturskole	29 359	29 464	-105	100	44 416	0	0	0	0
Pedagogisk-psykologisk tjeneste	32 053	33 451	-1 398	96	51 899	-1 500	0	-1 500	-1 500
Ungdom og fritid	44 389	45 733	-1 345	97	64 729	0	400	400	400
Helsestasjon og skolehelsetjenesten	57 679	60 559	-2 880	95	100 691	-2 000	0	-2 000	-2 000
Sentrale midler oppvekst/bistandsprosjekt	0	0	0	0	0		0	0	0
EMbo	28 922	31 197	-2 275	93	48 668	-2 000	0	-2 000	-2 000
Barnevernstjenesten	152 977	151 353	1 623	101	267 312	5 000	200	5 200	5 200
Sum Oppvekst og utdanning	2 218 974	2 214 027	4 947	100	3 573 834	23 500	19 300	42 800	40 800

Det ble vedtatt budsjettendringer på totalt kr 58 mill. innenfor tjenesteområdet Oppvekst og utdanning i 1. tertial. De største endringene gjaldt kompensasjon for inntektsbortfall på barnehage og skole. De samlede budsjettjusteringene for Oppvekst og utdanning både for 1. og 2. tertial utgjør dermed kr 99 mill.

Oppvekst og utdanning	Vedtatt budsjett justeringer 1. tertial 2020	Forslag budsjett-justeringer 2. tertial 2020	Sum budsjettendringer (vedtatt + forslag)
Stab Oppvekst og utdanning			0
Barnehage	25 680	6 000	31 680
Ressurssenter for styrket barnehagetilbud			0
Grunnskole	22 120	30 700	52 820
Johannes læringssenter	2 500	4 000	6 500
Stavanger kulturskole	825	-	825
Pedagogisk-psykologisk tjeneste		-1 500	-1 500
Ungdom og fritid	7 000	400	7 400
Helsestasjon og skolehelsetjenesten		-2 000	-2 000
Sentrale midler oppvekst/bistandsprosjekt		-	0
EMbo		-2 000	-2 000
Barnevernstjenesten		5 200	5 200
Sum Oppvekst og utdanning	58 125	40 800	98 925

Barnehage

Regnskapsresultatet per 2. tertial viser et merforbruk på kr 0,3 mill. Dette tilsvarer en forbruksprosent på 100,04. Det anslås at barnehage kan få et avvik på om lag kr 8 mill. i slutten av året, herav er kr 6 mill. i koronarelaterte kostnader.

De kommunale barnehagene har et merforbruk på kr 1,9 mill. som gjelder ordinær drift, av en budsjettramme på kr 647 mill. Av de tjue kommunale barnehagevirksomhetene, har fem en forbruksprosent på over 103. Hovedårsaken til merforbruket i de kommunale barnehagene er en noe høyere bemanning enn hva bemanningsnormen tilsa 1. halvår. I tillegg førte den nye virksomhetsstrukturen til en viss overtallighet i administrasjon og ledelse i samme periode. Det anslås at dette samlet kan resultere i et merforbruk i de kommunale barnehagene på om lag kr 2 mill. ved utgangen av året. Det antas at bemanningssituasjonen vil være i tråd med forutsetningene i løpet av 2. halvår.

Per 2. tertial er det regnskapsført kr 3,1 mill. som kan knyttes til ulike smitteverntiltak og vikarutgifter i de kommunale barnehagene. Vikarutgiftene er forventet å øke utover høsten. Det antas at merutgiftene i forbindelse med koronapandemien vil utgjøre om lag kr 6 mill. for hele året.

Foreldrebetalingen er tilnærmet i balanse ved utgangen av august og det forventes ingen vesentlige avvik i slutten av året. I 1. tertial ble det kompensert for inntektsbortfallet i perioden barnehagene måtte holde stengt pga. koronapandemien.

Kommunedirektøren tilrår at barnehageområdet tilføres kr 6 mill. i forbindelse med koronarelaterte kostnader. Det forutsettes at øvrig anslått merforbruk på kr 2 mill. håndteres samlet innenfor budsjettrammen til barnehagene.

Grunnskole

Regnskapsresultatet per 2. tertial viser et merforbruk på kr 13,2 mill. tilsvarende en forbruksprosent på 101,4. Det anslås at grunnskole kan få et avvik på om lag kr 30,7 mill. i slutten av året, herav er kr 8,7 mill. i koronarelaterte kostnader.

Ved 1. tertial ble det vedtatt å styrke grunnskolerammen tilsvarende bortfall av foreldrebetaling til SFO i perioden den måtte holde stengt. I tillegg fikk Stavanger kommune som forventet refusjonen fra staten for utgifter til kompetanseutvikling for lærere.

Hovedårsaken til merforbruket skyldes høyere lønnsutgifter enn budsjettert på skolene, særlig i kommunedelene Rennesøy og Finnøy, som jobber med å tilpasse seg en ny tildelingsmodell. Det er pågått et kontinuerlig omstillingsarbeid med de nye skolene etter kommunesammenslåingen. Dette har resultert i reduserte lønnsutgifter, særlig fra nytt skoleår. Tildelingsmodellen skal evalueres i høst, her vil det også bli vurdert om det er forhold ved modellen som slår spesielt ut for skolene i Rennesøy og Finnøy.

Koronasituasjonen har ført til økte utgifter på skolene. Per 2. tertial er det regnskapsført kr 4 mill. i koronautgifter til smitteverntiltak mv. Vikarutgiftene var i vår lave på grunn av hjemmeskole og lavt sykefravær. Foreløpige oversikter viser imidlertid at fravær som skyldes lette symptomer på luftveisinfeksjoner har tiltatt fra skolene startet opp etter sommerferien. På den bakgrunn er det beregnet at skolene i år vil ha merutgifter knyttet til korona på om lag kr 8 mill.

Lenden skole forventer et inntektstap på kr 0,7 mill. i år. Dette skyldes mindreinntekter knyttet til skolebesøk, leirskolevirksomhet og utleievirksomhet.

I revidert nasjonalbudsjett 2020 ble Stavanger kommune bevilget kr 0,8 mill. til digitale læringsmidler og kr 3,5 mill. til tiltak rettet mot barn og unge i forbindelse med koronasituasjonen. Nærmere informasjon står i kapittel 2 om budsjettendringer.

Prognosen på skolerammen tilsier et samlet merforbruk på om lag kr 30,7 mill. ved årsslutt inklusiv koronarelaterte merutgifter og mindreinntekter. Kommunedirektøren foreslår å styrke grunnskolerammen med tilsvarende beløp.

Johannes Læringssenter

Regnskapsresultatet per 2. tertial viser et mindreforbruk på nesten kr 2,0 mill. Det er imidlertid forventet at senteret i år vil ha en betydelig nedgang i inntektene som følge av koronasituasjonen og dette er anslått til kr 4 mill. Det ble også justert for lavere inntekter med kr 2,5 mill. i 1. tertial.

Koronapandemien har ført til en tilnærmet fullstendig stans i innvandring til Norge. Johannes læringssenter mister derfor betydelige inntekter innen tilskudd til norskopplæring, som blir utbetalt på bakgrunn av nye innvandrere som blir bosatt i kommunen. I tillegg er refusjoner fra andre kommuner lavere enn budsjettert. Mindreinntektene er beregnet til kr 4 mill. i statlige tilskudd og kr 2 mill. i refusjoner fra andre kommuner. Selv om senteret i forkant av sommeren har redusert antall årsverk, er det en viss aktivitet innen norskopplæring for innvandrere som allerede er bosatt i kommunen, og det har ikke på kort sikt vært mulig å redusere lønnsutgiftene tilsvarende mindreinntektene. Prognosen ved årsslutt tilsier dermed et avvik i størrelsesorden kr 4 mill. Kommunedirektøren foreslår i 2. tertial å styrke rammen med tilsvarende beløp.

PPT
Regnskapsresultatet per 2. tertial viser et mindreforbruk på kr 1,5 mill. Mindreforbruket skyldes vakante stillinger og overførte midler fra 2019. Det forventes et mindreforbruk på om lag kr 1,5 mill. ved årsslutt. Kommunedirektøren foreslår på dette grunnlag å redusere budsjettrammen til PPT med kr 1,5 mill.

Ungdom og fritid

Regnskapsresultatet per 2. tertial viser et mindreforbruk på kr 1,5 mill. Det antas at Ungdom og fritid kan få et avvik ved årets slutt på kr 0,4 mill. i koronarelaterte kostnader.

FFF (Fiks Ferigge Ferie) har isolert sett et merforbruk på om lag kr 1 mill. per august. I år har det vært en spesielt stor etterspørsel etter dette ferietilbudet, noe som trolig skyldes koronasituasjonen. I tillegg kommer merutgifter knyttet til smitteverntiltak i gjennomføringen av FFF.  Det har også vært mindreinntekter på bydelshusene som følge av koronasituasjonen. Det forventes at virksomheten vil kunne dekke det meste av merforbruket innenfor rammen, men kommunedirektøren foreslår å dekke noe av merforbruket som anslåes å være direkte relatert til koronasituasjonen tilsvarende kr 0,4 mill.

Et nytt tiltak «Barnas sommer» ble vedtatt av kommunestyret i forbindelse med 1. tertial. Det ble avsatt kr 7 mill. til ulike aktiviteter til barn og unge. Den totale bevilgningen er utbetalt til ulike aktører og har gitt barn, unge og familier i Stavanger et mangfold av ferieaktiviteter.

Helsestasjon og skolehelsetjeneste

Regnskapsresultatet per 2. tertial viser et mindreforbruk på kr 2,7 mill.  Det forventes et samlet mindreforbruk på om lag kr 2 mill. ved årets slutt.

Dette skyldes i all hovedsak at det er vanskelig å rekruttere kvalifisert personell. Det er foretatt en del ansettelser nå i høst som vil føre til økte lønnsutgifter utover høsten og neste år, men det forventes likevel et mindreforbruk ved utgangen av året. Kommunedirektøren foreslår å redusere budsjettrammen til helsestasjon og skolehelsetjenesten med kr 2 mill.

Botiltak for enslige mindreårige flyktninger (EMbo)

Regnskapsresultatet per 2. tertial viser et mindreforbruk på kr 2,2 mill. Det forventes et samlet mindreforbruk på om lag kr 2 mill. ved årets slutt.

Kommunestyret vedtok i HØP 2020 – 2023 en økonomisk nedtrapping i henhold til nye prognoser fra IMDI for bosetting av enslige mindreårige flyktninger. EMbo avdeling Hundvåg ble avviklet i mai 2019. Kannik bofellesskap ble avviklet i juni 2020 og dette var noe tidligere enn forutsatt. Kommunedirektøren foreslår derfor å redusere budsjettrammen til EMbo med kr 2 mill.

Barnevernstjenesten

Regnskapsresultatet per 2. tertial viser et merforbruk på kr 1,6 mill. Årsprognosen for året tilsier et merforbruk på kr 5,2 mill., herav utgjør kr 0,2 mill. koronarelaterte utgifter for barnevernsvakten.

Det hersker alltid stor usikkerhet tilknyttet klientutgiftene til barnevernet. Kostnadene tilknyttet kommunale fosterhjem er relativt stabile, men noe redusert sammenlignet med i fjor. Institusjonsutgiftene har gått ned sammenlignet med samme periode i fjor, og likeledes ettervernsutgiftene. Det er noe vekst i utgiftene tilknyttet tiltak rettet mot ikke plasserte barn, men dette vil forhåpentligvis ha en forebyggende effekt.  Årsprognosen for den totale klientsituasjonen tilsier et merforbruk i størrelsesorden kr 5 mill. som i hovedsak er knyttet til kjøp fra ekstern leverandør.

Barnevernsvakten har innført en egen turnus for å håndtere koronasituasjonen som gir en økt kostnad på kr 0,2 mill. i 2020. Kommunedirektøren foreslår å styrke budsjettrammen til barnevernstjenesten med en engangsbevilgning på kr 5,2 mill. i 2020.

Helsestasjon og skolehelsetjeneste

Regnskapsresultatet per 2. tertial viser et mindreforbruk på kr 2,7 mill.

Dette skyldes i all hovedsak at det er vanskelig å rekruttere kvalifisert personell. Det er foretatt en del ansettelser nå i høst som vil føre til økte lønnsutgifter utover høsten og neste år, men det forventes likevel et mindreforbruk ved utgangen av året på ca. kr 2 mill. Kommunedirektøren foreslår å redusere budsjettramma til helsestasjon og skolehelsetjenesten med kr 2 mill.

Helse og velferd

Regnskapsresultatet per 2. tertial for Helse og velferd viser et samlet merforbruk på kr 86,4 mill. som tilsier en forbruksprosent på 104,1. Prognose for resultat ved utgangen av året viser et samlet merforbruk kr 149,5 mill., herav utgjør koronarelaterte merutgifter 95,6 mill. De antatt største avvikene er innenfor legevakt, legetjenester og smittevern samt NAV. Ved første tertial var usikkerheten så pass stor i prognoseanslagene at budsjettjusteringer ble avventet til 2. tertial.

Som følge av koronapandemien har Helse og velferd måtte øke kapasiteten, og hatt betydelige merutgifter. Det har ført til ekstra press på tjenestene og flere virksomheter har hatt ekstra bemanning og økt innkjøp av smittevernutstyr. Etter noen rolige sommermåneder er det et statlig ønske at kommunene opprettholder kapasiteten for testing, isolering og smittesporing i om lag ett år framover.  Tjenesteområdet blir dermed fortsatt sterkt påvirket av de igangsatte tiltakene som koronatelefon, prøvetakingstelt, luftveislegevakten og kjøp av smittevernutstyr.

NAV er forventet å få et betydelig merforbruk grunnet økte utgifter til sosialhjelp og kvalifiseringsstønad. Det er fortsatt usikkerhet knyttet til hvordan koronasituasjonen vil påvirke sosialhjelpsutgiftene og økning i antall mottakere.

Helse og velferd	Regnskap 31.08.2020	Justert budsjett 31.08.2020	Avvik	Forbruk %	Justert årsbudsjett 2020	Avvik årsprognose ordinær drift	Avvik årsprognose korona	Avvik årsprognose samlet	Forslag budsjett-justeringer
Helse- og velferdkontor	191 501	183 439	8 061	104,4	288 690	13 000	0	13 000	10 000
NAV	219 485	196 527	22 957	111,7	305 337	7 500	33 500	41 000	41 000
Fysio- og ergoterapi	56 792	53 249	3 543	106,7	71 404	1 630	370	2 000
Helsehuset i Stavanger	13 856	13 885	-29	99,8	22 082		0	0
Hjemmebaserte tjenester	293 172	279 376	13 796	104,9	443 256	9 000	4 000	13 000	10 000
Bofellesskap	332 522	322 474	10 048	103,1	523 531	5 000	6 000	11 000	6 000
Alders- og sykehjem	601 302	602 962	-1 660	99,7	952 989	1 600	9 500	11 100	9 500
Stavanger legevakt	54 295	40 595	13 700	133,8	55 898	3 000	15 000	18 000	14 700
Rehabiliteringstjenesten	36 392	37 493	-1 101	97,1	61 862	-2 235	235	-2 000	-2 000
Arbeidstreningstjenesten	9 838	9 755	83	100,9	15 199		0	0
Boligkontoret	5 326	5 224	103	102,0	8 197		0	0
Flyktningtjenesten	70 584	65 973	4 611	107,0	101 697	3 800	0	3 800	2 300
Dagsenter og avlastning	132 924	132 834	90	100,1	211 004	1 000	1 000	2 000
Tekniske hjemmetjenester	4 949	5 924	-975	83,5	9 095	0	0	0
Krisesenteret i Stavanger	7 341	6 717	624	109,3	12 845	600	0	600
Sentrale midler levekår	28 529	43 965	-15 436	64,9	-165 599	-1 000	0	-1 000	-1 000
Sentrale midler legetjeneste	78 587	66 589	11 998	118,0	111 740	11 000	11 000	22 000	15 700
Stab Helse og velferd	45 389	29 379	16 011	154,5	43 320	0	15 000	15 000	15 000
Sum Helse og velferd	2 182 785	2 096 361	86 424	104,1	3 072 547	53 895	95 605	149 500	121 200

Det ble vedtatt budsjettendringer på totalt kr 7,1 innenfor tjenesteområdet Helse og velferd i 1. tertial. De største endringene gjaldt smittevernutstyr og andre koronarelaterte kostnader. Videre ble budsjettrammen til Helse og velferdskontorene økt samtidig som det ble forutsatt en økning i tilskudd ifm. ressurskrevende tjenester. De samlede budsjettjusteringene for tjenesteområdet Helse og velferd både for 1. og 2. tertial utgjør dermed kr 121,3 mill.

Helse og velferd	Vedtatt budsjett justeringer 1. tertial 2020	Forslag budsjett-justeringer 2. tertial 2020	Sum budsjettendringer (vedtatt + forslag)
Helse- og velferdkontor	6 100	10 000	16 100
NAV		41 000	41 000
Fysio- og ergoterapi			0
Helsehuset i Stavanger			0
Hjemmebaserte tjenester		10 000	10 000
Bofellesskap	-1 500	6 000	4 500
Alders- og sykehjem	4 400	9 500	13 900
Stavanger legevakt		14 700	14 700
Rehabiliteringstjenesten		-2 000	-2 000
Arbeidstreningstjenesten			0
Boligkontoret			0
Flyktningtjenesten	1 500	2 300	3 800
Dagsenter og avlastning	2 000		2 000
Tekniske hjemmetjenester			0
Krisesenteret i Stavanger			0
Sentrale midler levekår	-3 360	-1 000	-4 360
Sentrale midler legetjeneste	-2 000	15 700	13 700
Stab Helse og velferd		15 000	15 000
Sum Helse og velferd	7 140	121 200	128 340

Helse og velferdskontor

Regnskapsresultatet for Helse- og velferdskontorene per 2. tertial viser et merforbruk på kr 8 mill. Prognosen ved årets slutt er et merforbruk på kr 13 mill.

Den viktigste årsaken til merforbruket innenfor helse- og velferdskontorene er vekst i tjenesten brukerstyrt assistent (BPA). Kjøp av BPA har økt med kr 10 mill. sammenlignet med samme periode i 2019. Kostnadsveksten skyldes i hovedsak økning i antall brukere som mottar tjenester fra privat leverandør. Siden starten av 2019 har det blitt 12 nye brukere. BPA er sterkt rettighetsfestet slik at det er krevende å dempe veksten.

Øvrige områder hvor det forventes merforbruk innenfor helse- og velferdskontorene, er omsorgslønn og utskrivningsklare pasienter. Begge disse har en betydelig vekst sammenlignet med samme tidspunkt i fjor.

Helse og velferdskontorene ble styrket med kr 6 mill. i 1. tertial. Kommunedirektøren foreslår å styrke budsjettrammen med ytterligere kr 10 mill. for å dekke deler av kostnadsveksten innenfor BPA, omsorgslønn og utskrivningsklare pasienter. Veksten dekkes ikke fullt ut da prognosen inneholder usikre forutsetninger ift. antall brukere og vedtakstimer.

NAV

Regnskapsresultatet for NAV-området per 2. tertial viser et merforbruk på kr 23 mill., tilsvarende en forbruksprosent på 111,7. Utgiftene på NAV-området er fordelt på drift av NAV-kontorene samt klientutgiftene kvalifiseringsstønad, aktivitetstilskudd til barn og unge, opphold i rusinstitusjon og økonomisk sosialhjelp. Prognose ved årets slutt er et merforbruk på kr 41 mill., og herav anses kr 33,5 mill. som koronarelaterte kostnader.

Regnskapsresultatet viser et merforbruk på kr 9,9 mill. for utbetalt kvalifiseringsstønad til deltakere i kvalifiseringsprogrammet (KVP), og dette tilsvarende en forbruksprosent på 134,9. Antall deltakere i KVP har økt med 18,5 % fra samme periode i fjor. Økt antall deltakere vil kunne gi reduserte utgifter til økonomisk sosialhjelp på sikt. Prognose ved årets slutt tilsier et merforbruk for utbetaling av kvalifiseringsstønad på kr 15 mill., hvorav halvparten anses som koronarelaterte kostnader.

Per 2. tertial er det utbetalt kr 13,2 mill. mer i økonomisk sosialhjelp enn budsjettert. Det tilsvarer en forbruksprosent på 110,7. Brutto utgifter til sosialhjelp er 7 % høyere sammenlignet med samme periode i 2019. Prognose ved årets slutt tilsier at sosialhjelpsutgiftene vil gi et merforbruk på kr 26 mill. Hovedårsaken til merforbruket er koronasituasjonen som preger samfunnsbildet og arbeidsmarkedet. Det presiseres imidlertid at det er stor usikkerhet knyttet til den videre utviklingen i antall sosialhjelpsmottakere.

Utbetalinger til opphold på institusjon for rusmisbrukere per 2. tertial viser et mindreforbruk på kr 0,8 mill. Det forventes balanse ved årsslutt. Det er utbetalt kr 0,5 mill. i aktivitetstilskudd til barn og unge per 2. tertial.

Driften av de fem NAV-kontorene har per 2. tertial et merforbruk på kr 0,9 mill. Det jobbes med at driften skal gå mot balanse ved årets slutt.

Oppsummert forventes det et merforbruk på kr 41 mill. innenfor NAV og det tilrås at budsjettet styrkes med tilsvarende beløp.

Fysio- og ergoterapi
Regnskapsresultatet for Fysio- og ergoterapi per 2. tertial viser et merforbruk på kr 3,5 mill. Prognosen ved årets slutt er et merforbruk på kr 2 mill.

Årsaken til merforbruket ved utgangen av august er at det har vært en tettere oppfølging av brukere, noe som har ført til høyere driftskostnader enn hva det er lagt opp til. Det er også merutgifter på om lag kr 0,37 mill. som er koronarelaterte.  Fastlønnstilskuddet for både første og andre halvår er ikke mottatt. Når refusjonen kommer, vil samlet prognose for året utgjøre kr 2 mill. i merforbruk.

Hjemmebaserte tjenester

Regnskapsresultatet for Hjemmebaserte tjenester per 2. tertial viser et merforbruk på kr 13,8 mill. Prognosen ved årets slutt er et merforbruk på kr 13 mill. De viktigste årsakene er koronasituasjonen, økning i kommunal BPA og nye ressurskrevende brukere.

Koronasituasjonen har medført at Hjemmebaserte tjenester har hatt økte kostnader på om lag kr 4 mill. til ekstra bemanning, overtid, rengjøring og legemidler.

Fram til nå i år har det vært en betydelig økning i vedtakstimer på kommunal BPA i tillegg til flere ressurskrevende brukere.

Imidlertid vil deler av merutgiftene i forbindelse ressurskrevende tjenester vil bli refundert fra staten, se omtale i avsnittet om sentrale midler levekår. Brutto merutgifter for økningen i BPA og ressurskrevende tjenester utgjør kr 9 mill.

Det legges til grunn at det iverksettes tiltak for å bremse kostnadsutviklingen resten av året. Kommunedirektøren foreslår at Hjemmebaserte tjenester styrkes med til sammen kr 10 mill., og herav utgjør kr 4 mill. koronarelaterte kostnader.

Bofelleskap

Regnskapsresultatet for bofellesskapene per 2. tertial viser et samlet merforbruk på kr 10 mill. av et årsbudsjett på kr 523,5 mill. Dette utgjør en forbruksprosent på 103,12. Prognose ved årets slutt er et merforbruk på kr 11 mill., og herav utgjør koronarelaterte kostnader kr 6 mill.

For virksomhetene skyldes deler av merforbruket, foruten økt vikarbruk, økt bemanning i perioden dagsenter har vært stengt. Kr 6 mill. er koronarelaterte kostnader, fordelt på de tre bo- og aktivitetssentrene Nord, Sør og Psykisk helse.

Det er noe usikkerhet rundt finansiering av bofellesskapene i den nye kommunen. Bofellesskapene vil jobbe videre med gjennomgangen utover høsten. Det pågår også et arbeid for å redusere lønnskostnadene ved at Bo og aktivitet Sør og Nord samarbeider med å sikre en mer effektiv turnusplanlegging. Stramme budsjettrammer medfører at driften gjennomgås og tjenestetilbudet vurderes.

Kommunedirektøren foreslår å styrke budsjettet med kr 6 mill. knyttet til de koronarelaterte kostnadene.

Alders- og sykehjem

Regnskapsresultatet samlet for alders- og sykehjem viser per 2. tertial et mindreforbruk på kr 1,6 mill. av en ramme på kr 953 mill. Dette utgjør et forbruk på 99,7 %.  Det forventes et samlet merforbruk på kr 11,1 mill. ved årets slutt for alders- og sykehjem, herav utgjør kr 9,5 mill. koronarelaterte kostnader.

Ved seks virksomheter ligger den foreløpige prognosen an til et merforbruk ved årets slutt, og de resterende seks virksomhetene forventes samlet et lite mindreforbruk ved årets slutt. Merforbruket ved virksomhetene skyldes i stor grad overført merforbruk fra 2019 (totalt overført kr 7 mill.), samt ekstra kostnader i forbindelse med Covid-19. Per 2. tertial er merkostnadene knyttet til Covid-19 samlet sett kr 4,4 mill. for de kommunale sykehjemmene og kr 1,5 mill. for de ideelle alders- og sykehjemmene.

Per 2. tertial er den regnskapsførte merkostnaden ved opprettelse av ekstra beredskapsplasser for sykehjem på tidligere Domkirken sykehjem kr 3,6 mill.

Basert på regnskapsresultat per 2. tertial viser egenbetaling på sykehjem at man kan forvente en merinntekt på kr 1,5 mill. ved årets slutt. Dette ses opp mot forventede merutgifter på ordinær drift.

I henhold til gjeldene driftsavtale med de private ideelle alders- og sykehjemmene dekker kommunen de årlige kostnadene til KLP reguleringspremie. Denne kostnaden kommer normalt i 2. tertial. Grunnet forskjøvet lønnsoppgjør, har KLP meldt om tilsvarende forsinkelse. De siste årene har premien vært høyere enn budsjettert. Årets lønnsoppgjør er lavere, i tillegg til at den inneholder et stort overheng fra 2019. Kommunedirektøren vil komme tilbake til det korrekte beløpet i årsoppgjøret.

Kommunedirektøren foreslår å styrke budsjettet til alders- og sykehjem med kr 9,5 mill. som gjelder de koronarelaterte utgiftene. Dette gjelder de ekstra beredskapsplassene for sykehjem på tidligere Domkirken sykehjem kr 3,6 mill. samt merkostnadene knyttet til Covid-19 på kr 4,4 mill. for de kommunale sykehjemmene og kr 1,5 mill. for de ideelle alders- og sykehjemmene.

Stavanger legevakt 

Regnskapsresultatet per 2. tertial viser et merforbruk for legevakten på kr 13,7 mill. Dette utgjør et forbruk på 133,7 %. Av dette er kr 11 mill. koronarelaterte kostnader.

Hovedårsaken til merforbruket i ordinær drift er økte utgifter knyttet til dagens turnusordning. Det er igangsatt et prosjekt på legevakten for å se på organisering, dimensjoneringen av bemanningen og kompetansesammensetting sett i forhold til lovpålagte oppgaver og geografisk nedslagsfelt.

Legevakten har i forbindelse med koronapandemien bemannet opp og tilrettelagt tiltak for å håndtere koronautbruddet. Det er igangsatt en rekke tiltak i Stavanger kommune som luftveislegevakt, prøvetakingstelt og koronatelefon. Legevakten har drevet på to lokasjoner (Våland og Forum), noe som har vært krevende og resultert i økte kostnader.  I tillegg har det vært engangskostnader knyttet til rigging og vakthold for å forebygge smitteutbrudd på legevakten.

Årsprognosen til legevakten er foreløpig estimert til kr 18 mill. hvor kr 15 mill. er merkostnader knyttet mot korona. Dette inkluderer prøvetakingstelt, koronatelefon og luftveislegevakt.  Det er fremdeles knyttet usikkerhet til prognosen og tiltakene som berører legevakten, både på grunn av omdisponert personell og regnskapsføring av refusjoner.  Kommunedirektøren foreslår å styrke budsjettrammen med de påløpte kostnadene som er tilknyttet luftveislegevakt, prøvetakingstelt og koronatelefon, samt ordinær drift på legevakten, med til sammen kr 14,7 mill. Øvrig prognoseavvik vil kommunedirektøren komme tilbake til senere i høst.

Rehabiliteringstjenesten

Regnskapsresultatet for Rehabiliteringsseksjonen per 2. tertial viser et mindreforbruk på kr 1,1 mill., tilsvarende en forbruksprosent på 97. Årsaken til mindreforbruket skyldes etterslep i fakturering og periodisering. Rehabiliteringsseksjonen har i tillegg hatt kr 0,2 mill. i kostnader til lønn og medisinsk utstyr relatert til koronasituasjonen. I budsjettet for 2020 var det forutsatt flytting av K46, men dette er utsatt til 2021. Dette innebærer at kr 2 mill. kan trekkes tilbake fra årets budsjett.

Flyktningtjenesten

Regnskapsresultatet for Flyktningtjenesten per 2. tertial viser et merforbruk på kr 4,6 mill., tilsvarende en forbruksprosent på 107. Merutgiftene er fordelt på drift av virksomheten samt utbetaling av introstønad.

Merforbruket knyttet til drift er per 2. tertial på kr 0,7 mill. Flyktningtjenesten gjennomgikk i 2019 en omorganisering og endring i tjenestetilbudet. Reorganiseringen førte til at lønnsbudsjettet til virksomheten lå lavere enn dagens bemanning, og Flyktningtjenesten ble i 1. tertial styrket med kr 1,5 mill. Det jobbes fortsatt med planlagt nedtrapping for å tilpasse bemanningen til de økonomiske rammene. Prognose ved årsslutt er et merforbruk ved årets slutt på kr 1,5 mill.

Resten av merforbruket er knyttet til utbetaling av introstønad. Antall introdeltakere og tilhørende utbetalinger går nedover hver måned. Det er forventet at nedgangen fortsetter ut året, men ikke nok til at introstønaden går i balanse. Prognose ved årets slutt er et merforbruk på kr 2,3 mill. Kommunedirektøren foreslår å styrke budsjettet knyttet til introstønad med tilsvarende beløp i 2. tertial for å dekke forventet merforbruk.

Dagsenter og avlastning

Regnskapsresultatet per 2. tertial viser at virksomheten går i balanse. Prognosen for årets slutt er et merforbruk på kr 2 mill. Virksomheten ble styrket i 1. tertial med kr 2 mill. etter vekst over lengre tid i aktivitetsnivået til seksjon avlastning som skyldes økt pleietyngde for brukere i avlastningsboligene. Det er også overført et merforbruk fra 2019 på kr 3 mill.

Internt i virksomhetene er det variasjon mellom seksjonene. Seksjonene avlastning og dagtilbud har et mindreforbruk, mens seksjon bolig har et merforbruk. På grunn av koronapandemien har det vært redusert drift og tilbud i seksjonene dagtilbud og avlastning. I perioden med redusert drift har ansatte innen dagtilbud og avlastning vært omdisponert. Flere ansatte har vært omdisponert til bolig som har opprettholdt et redusert tilbud til brukere som ikke har kunnet benytte seg av dagtilbud. Det er fortsatt redusert drift hos Dagtilbud på grunn av Hillevåg arbeidsgård som er under rehabilitering, men avlastning er tilbake i full drift.

Det forventes en økning i kortidsfravær mot høsten med bakgrunn i koronasituasjonen som igjen vil påvirke driften og behovet for vikarbruk. Bolig har i tillegg to nye vedtak som medfører ekstra kostnader for å sikre riktig kompetanse.

Kommunedirektøren tilrår ikke å styrke budsjettrammen til dagsenter og avlastning og forutsetter at de går i balanse ved årsslutt.

Krisesenteret

Regnskapsresultatet for Krisesenteret per 2. tertial viser et merforbruk på kr 0,6 mill., tilsvarende en forbruksprosent på 109,3. Dette gjelder hovedsakelig lønnsoppgjør som ikke er kompensert. Budsjettet vil bli korrigert for dette ved bruk av lønnsreserven.

Sentrale midler levekår
Regnskapsresultatet per 2. tertial viser at budsjettområdet har et mindreforbruk på kr 15 mill. og skyldes blant annet ubrukte tilskuddsmidler fra husbanken til tilpasning og etablering samt prosjektmidler som ikke er fordelt. Årsprognosen for sentrale midler levekår er at virksomheten får kr 1 mill. i merinntekter.

Det ble i 1. tertial justert for vekst i tilskudd for ressurskrevende tjenester med kr 10 mill. utover gjeldende budsjett, og det foreslås en ytterligere økning med kr 1 mill. med bakgrunn i økte brukerkostnader under Hjemmebaserte tjenester.

Legetjenester

Regnskapsresultatet per 2. tertial viser et merforbruk for legetjenester på kr 12 mill., dette utgjør en forbruksprosent på 118. Av merforbruket er kr 7 mill. utgifter som knyttes til koronasituasjonen.

Det er stor usikkerhet rundt årsprognosene da det ikke er full oversikt over hvor kostnader og refusjoner knyttet til koronasituasjonen er regnskapsført. Flere tiltak er løst gjennom omdisponering av personell i den første driftsfasen og det jobbes nå med å få en bedre oversikt over omfanget. Foreløpig anslag er et samlet merforbruk på kr 22 mill., herav er halvparten relatert til koronasituasjonen.

Store deler av merforbruket som gjelder ordinær drift, handler om den årlige justeringen i basistilskuddet til privatpraktiserende leger. Dette har en årseffekt på kr 11 mill. i merkostnader.

Det er igangsatt ulike korona tiltak i Stavanger kommune som er knyttet opp mot legetjenesten i kommunen blant annet koronasenter, smittesporing og luftveislegekontor.  Prognosen for drift av koronasenter, smittesporing og luftveislegekontor er per 31.08.2020 på kr 8 mill. Det har også vært lavere inntekter til vaksinasjonskontoret i år, noe som vil gi mindreinntekter på kr 3 mill. ved slutten av året.

Prognose for slutten av året er et merforbruk på kr 22 mill. Eksklusiv korona er forventet prognose ved årsslutt et merforbruk på 11 millioner. Kommunedirektøren foreslår å styrke budsjettrammen med kostnadene knyttet til basistilskuddet, vaksinasjonskontoret og luftveislegekontoret, med til sammen kr 15,7 mill.  Øvrig prognoseavvik vil kommunedirektøren komme tilbake til senere i høst.

Stab helse og velferd
Regnskapsresultatet per 2. tertial viser et merforbruk på kr 16 mill. Merforbruket skyldes i hovedsak utgifter knyttet til koronasituasjonen, blant annet betydelige merutgifter til smittevernutstyr.

Per 2. tertial er det ført utgifter på staben knyttet til korona på kr 19,6 mill. Det ble i 1. tertial bevilget kr 4,6 mill. til påløpte kostnader per april. Det har derfor vært en økning på kr 15 millioner siden 1. tertial. Det meste av kostnaden knyttet til korona består av kjøp av smittevernutstyr og medisinsk og teknisk utstyr til sentralt lager som forsyner virksomhetene. Det meste av utstyret som er kjøpt inn er munnbind, smittefrakker, visir, senger og overmadrasser. Det ligger nå utstyr på lageret for å håndtere en normalsituasjon ut året. Kommunedirektøren foreslår å styrke rammen med kr 15 mill. som tilsvarer merkostnaden relatert til koronapandemien.

By- og samfunnsplanlegging

Det forventes ingen vesentlige prognoseavvik innenfor By- og samfunnsplanlegging i 2020 utover beredskapsarbeidet.

By- og samfunnsplanlegging	Regnskap 31.08.2020	Justert budsjett 31.08.2020	Avvik	Forbruk %	Justert årsbudsjett 2020	Avvik årsprognose ordinær drift	Avvik årsprognose korona	Avvik årsprognose samlet	Forslag budsjett-justeringer
Stab By- og samfunnsplanlegging	7 487	7 850	-363	95	16 284	0	0	0
Byggesaksavdelingen	-1 136	707	-1 843	-161	6 636	0	0	0
Byutvikling	14 012	13 039	973	107	24 814	0	0	0
Beredskap og samfunnsutvikling	-15	-1 588	1 573	1	12 094	0	1 190	1 190	1 190
Kart og digitale tjenester	9 692	10 633	-941	91	17 192	0	0	0
Sum By- og samfunnsplanlegging	30 040	30 642	-602	98	77 020	0	1 190	1 190	1 190

By- og samfunnsplanlegging	Vedtatt budsjett justeringer 1. tertial 2020	Forslag budsjett-justeringer 2. tertial 2020	Sum budsjettendringer (vedtatt + forslag)
Stab By- og samfunnsplanlegging	1 500		1 500
Byggesaksavdelingen			0
Byutvikling	3 670		3 670
Beredskap og samfunnsutvikling	1 100	1 190	2 290
Kart og digitale tjenester			0
Sum By- og samfunnsplanlegging	6 270	1 190	7 460

Byggesak

Byggesak drives etter selvkostprinsippet og avdelingen har merinntekter per 2. tertial. Stor søknadsmengde i sommer har medført at det ikke har vært mulig å holde søknadsfrister i alle saker. Ettersom området drives etter selvkostprinsippet, vil det bli oppgjort i selvkostoppgjøret ved slutten av året. Ev. merinntekter ved årets slutt føres på byggesaksfond.

Byutvikling

Regnskapsresultatet per 2. tertial viser et merforbruk på kr 1,0 mill., som utgjør en forbruksprosent på 108.  Per august kan det se ut til at koronapandemien ikke har gitt den reduksjonen i inntekter/gebyrer man regnet med pr. 1. tertial. Det forventes dermed ingen vesentlige avvik ved utgangen av året.

Beredskap og samfunnsutvikling

Regnskapsresultatet per 2. tertial viser et merforbruk på kr 1,6 mill. og skyldes kjøp av rådgivningstjenester knyttet til koronapandemien. Kommunestyret styrket rammen med kr 1,1 mill. i 1. tertial, og utviklingen frem til nå viser at det er behov for ytterligere budsjettmidler på kr 1,19 mill.

Kart og digitale tjenester

Regnskapsresultatet per 2. tertial viser et mindreforbruk på kr 1,0 mill., som utgjør en forbruksprosent på 91,2. Per august kan det se ut til at koronaepidemien ikke har gitt den reduksjonen i inntekter/gebyrer man regnet med per 1. tertial. Det forventes dermed ingen vesentlige avvik ved utgangen av året.

Bymiljø og utbygging

Årsprognosen for Bymiljø og utbygging for ordinær drift er et mindreforbruk på kr 19,7 mill., herav utgjør kr 11,8 mill. en netto overføring fra drift til investeringsbudsjettet. I tillegg er det anslått kr 6,1 mill. i koronarelaterte utgifter. Samlet årsprognose er dermed kr 13,6 mill. i mindreforbruk, inkludert justert bruk og avsetning til fond for selvkostområdene Vann, Avløp og Renovasjon.

Som følge av koronasituasjonen har Bymiljø og utbygging hatt både et økt kostnadsnivå og et reduserte inntektsnivå primært på Byggforvaltning, Park og vei og Idrett. Det reduserte inntektsnivået skyldes hovedsakelig reduserte leie- og billettinntekter. Kostnadsøkningen skyldes blant annet økt renhold, informasjonstiltak og andre tiltak som går på å redusere faren for smittespredning.

Bymiljø og utbygging	Regnskap 31.08.2020	Justert budsjett 31.08.2020	Avvik	Forbruk %	Justert årsbudsjett 2020	Avvik årsprognose ordinær drift	Avvik årsprognose korona	Avvik årsprognose samlet	Forslag budsjett-justeringer
Stab Bymiljø og utbygging	3 617	4 346	-729	83	10 418	0	0	0
Juridisk	-4 050	7 388	-11 438	-55	11 326	-10 580	0	-10 580	-10 630
Byggforvaltning	202 283	198 341	3 941	102	321 922	-17 000	2 000	-15 000	-15 000
Byggeprosjekter	3 961	2 122	1 839	187	3 241	3 700	0	3 700	3 700
Park og vei	109 362	113 920	-4 558	96	189 568	0	1 500	1 500	1 500
Idrett	80 329	80 263	66	100	112 869	0	2 600	2 600	2 600
Vannverket	-68 792	-57 802	-10 989	119	-133	0	0	0	0
Avløpsverket	-107 548	-91 415	-16 133	118	-138	0	0	0	0
Renovasjon	-34 202	-48 174	13 973	71	63	14 128	0	14 128	14 128
Plan og anlegg	4 893	0	4 893	0	0	0	0	0
Miljø	4 500	7 010	-2 510	64	11 008	-9 850	0	-9 850	-7 500
Triangulum	-2 288	-49	-2 239	4 670	-79	0	0	0
Sum Bymiljø og utbygging	192 064	215 949	-23 884	89	660 065	-19 602	6 100	-13 502	-11 202

Bymiljø og utbygging	Vedtatt budsjett justeringer 1. tertial 2020	Forslag budsjett-justeringer 2. tertial 2020	Sum budsjettendringer (vedtatt + forslag)
Stab Bymiljø og utbygging	5 916		5 916
Juridisk		-10 630	-10 630
Byggforvaltning		-15 000	-15 000
Byggeprosjekter	-1 400	3 700	2 300
Park og vei	16 873	1 500	18 373
Idrett	4 575	2 600	7 175
Vannverket		-	0
Avløpsverket		-	0
Renovasjon		14 128	14 128
Plan og anlegg			0
Miljø		-7 500	-7 500
Triangulum			0
Sum Bymiljø og utbygging	25 964	-11 202	14 762

Juridisk

Regnskapsresultatet per 2. tertial viser et mindreforbruk for Juridisk på kr 11,4 mill.  Avviket per 2. tertial skyldes hovedsakelig en overføring fra Lyse på kr 11 mill. tilknyttet overtagelse av gamle Flørli Kraftverk og fremtidig vedlikehold. Overføringen foreslås avsatt på fond.

Det er samtidig forventet et merforbruk knyttet til utbetalinger av tilskudd til Lysefjorden utvikling på kr 0,37 mill. da dette ved en inkurie ikke var tatt med i budsjettet.

Både overføringen i forbindelse med Flørli og Lysefjorden utvikling foreslås budsjettjustert.

Byggforvaltning

Regnskapsresultatet per 2. tertial viser et merforbruk for Byggforvaltning på kr 3,9 mill., dette utgjør en forbruksprosent på 102.  Årsprognosen til Byggforvaltning er et mindreforbruk på kr 17 mill. på ordinær drift. Dette skyldes tekniske overføringer fra drift til investering og en økt leieinntekt i forbindelse med nyetablert leieavtale med Tou Scene.

I tillegg har Byggforvaltning mindreinntekter merutgifter på grunn av koronasituasjonen på vel kr 2 mill. Dette gjelder blant annet ettergivelse og tap av leieinntekter og økte kostnader tilknyttet ekstraordinært renhold, vakthold og informasjonstiltak. Det jobbes for å ta disse innenfor rammen via omdisponeringer av midler og ressurser. Det er tilknyttet usikkerhet til størrelsen på koronarelaterte kostnader spesielt tilknyttet renhold, i tillegg til fremdriften på tiltakene tilknyttet tiltakspakken. Enkelte tiltak kan trekke ut i tid, da de må tilpasses den ordinære driften.

Byggeprosjekter

Regnskapsresultatet per 2. tertial viser et merforbruk på kr 1,8 mill., dette utgjør en forbruksprosent på 187.  Årsprognosen for Byggeprosjekter er et merforbruk på kr 3,7 mill. Dette skyldes kostnader tilknyttet et investeringsprosjekt. Gitt en teknisk overføring fra investering til drift er det er forventet at Byggeprosjekter holder seg innenfor budsjettrammen ved årets slutt. Deler merforbruket per 2. tertial skyldes lønn som per 2. tertial ligger i drift, men vil bli belastet investeringsbudsjettet.

Park og vei

Regnskapsresultatet per 2. tertial viser et mindreforbruk på kr 4,5 mill., dette utgjør en forbruksprosent på 96.  Årsprognosen for Park og vei er et merforbruk på kr 1,5 mill. som en konsekvens av koronapandemien. Kommunedirektøren foreslår å styrke rammen med tilsvarende beløp. Merforbruket er hovedsakelig tilknyttet tapte leieinntekter for ute- og skjenkeareal. Park og vei har også andre økte kostnader i forbindelse med koronapandemien. Blant annet i forbindelse med ordningen med ordensvakt i sentrum i helgene. Det påløper også kostnader i forbindelse med informasjonstiltak. Det jobbes for å ta sistnevnte og deler av de andre kostnadene innenfor egen ramme.

Idrett

Regnskapsresultatet per 2. tertial viser balanse.  Årsprognosen for Idrett er imidlertid et merforbruk på kr 2,6 mill. som en konsekvens av koronasituasjonen. Kommunedirektøren tilrår at dette tilleggsbevilges.

Idrett har blant annet økte kostnader tilknyttet økt vakthold og informasjonstiltak. Deler av merforbruket skyldes også økt renhold og tapte billettinntekter ved svømmehaller, hvor Idrett vil dekke kr 1,9 mill. innenfor egen ramme. I tillegg dekker Idrett også kr 1,6 mill. av tapte leieinntekter for stiftelsen Stavanger ishall i forbindelse med avlysningen av ONS. Idrett har også enkelte reduserte kostnader i forbindelse med koronasitasjonen primært grunnet avlysningen av håndball EM og lavere kostnader grunnet redusert drift på idrettsanlegg.

Vann- og Avløpsverket

Vann- og Avløpsverket er selvkostområder som gjøres opp i henhold til gjeldende lover og forskrifter ved slutten av året mot selvkostfondene.

Det forventes en redusert kalkulatorisk finanskostnad hos Vannverket på kr 7,0 mill. grunnet lavere rentenivå enn antatt. Hos Avløpsverket forventes det en reduksjon i kalkulatoriske finanskostnader på kr 13 mill. Det er også forventet en merinntekt på kr 10 mill. hos Avløpsverket. Samtidig har det falt betydelig mer nedbør relativt til et normalt år, som fører til økte kostnader estimert til kr 5 mill. Årsprognosen for Vannverket og Avløpsverket er derfor et mindreforbruk på hhv kr 7,0 mill. og kr 18 mill. Slam er et eget selvkostområde underlagt avløpsverket. Det forventes her et merforbruk på kr 0,35 mill. som gjøres opp mot eget selvkostfond.

Renovasjon

Årsprognosen for Renovasjon er en underdekning på kr 14,1 mill. i inneværende år. Manglende dekning på selvkostfond medfører behov for midlertidig kommunal finansiering i 2020. For å dekke inn merforbruket de kommende årene, jf. budsjettreglementets § 4.2.2, vil det bli foreslått en gebyrøkning i forbindelse med fremlegging av handlings- og økonomiplanen 2021-2024. Som meldt i 1. tertial forventes det et merforbruk hos Renovasjon forårsaket av økte leveringspriser fra IVAR IKS. Dette forsterkes ytterligere av koronasituasjonen som har ført til økte mengder husholdningsavfall. Merforbruk tilknyttet husholdningsavfall er stipulert til kr 13 mill. Budsjettet ble utarbeidet på grunnlag av IVAR IKS sin økonomiplan. Grunnet drifts- og markedsutfordringer med ettersorteringsanlegget på Forus og biogassanlegget på Grødaland har IVAR IKS økt leveringsprisene betydelig i ettertid av dette.  I forbindelse med avviklingsavtalen med RYMI IKS, har Stavanger kommune mottatt kr 1,6 mill. i opptjent egenkapital som foreslås inntektsført i drift for å redusere underskuddet. Inntekter tilknyttet oppgjør for selve eierandelene i RYMI føres i investeringsregnskapet.

Miljø

Årsprognosen for Miljø er et mindreforbruk på kr 9,85 mill. ved årets slutt. Mindreforbruket er hovedsakelig tilknyttet Klima- og miljøfondet. Det er forventet en merinntekt i forhold til budsjett stipulert til kr 4,0 mill. tilknyttet piggdekkgebyr, og et mindreforbruk i forbindelse med utbetalinger av pant på gamle vedovner stipulert til kr 3,5 mill. i forhold til budsjett.

Triangulum

Triangulum har mottatt øremerkede inntekter som skal fordeles i forbindelse med avslutningen av prosjektet. Det forventes ikke vesentlige avvik ved året slutt.

Innbygger- og samfunnskontakt

Regnskapsresultatet per 2. tertial for Innbygger- og samfunnskontakt viser et samlet mindreforbruk på kr 4,7 mill. som gir en forbruksprosent på 97,8. Prognose for resultat ved utgangen av året viser et samlet merforbruk på 5 mill., der koronarelaterte merutgifter utgjør kr 0,36 mill. av merforbruket.

Dersom vekstfondets tildelingsramme for 2020 blir justert iht. siste vedtak i FSK sak 131/20, kultur blir kompensert for FSK vedtak sak 115/20 som gjelder ny leieavtale med Tou Scene AS, og Kommunikasjon for koronarelaterte utgifter, forventes ingen vesentlige prognoseavvik innenfor Innbygger og samfunnskontakt i 2020.

Innbygger- og samfunnskontakt	Regnskap 31.08.2020	Justert budsjett 31.08.2020	Avvik	Forbruk %	Justert årsbudsjett 2020	Avvik årsprognose ordinær drift	Avvik årsprognose korona	Avvik årsprognose samlet	Forslag budsjett-justeringer
Smartby	6 449	6 323	126	102	14 661	0	0	0
Næring	23 287	23 735	-448	98	45 232	3 100	0	3 100	3 100
Kommunikasjon	6 498	6 414	85	101	10 610		360	360	360
Kultur	148 916	148 904	12	100	190 383	0	1 566	1 566	1 566
Innbyggerdialog	16 647	19 737	-3 090	84	35 061	0	0	0
Stab Innbygger- og samfunnskontakt	2 045	2 027	18	101	3 851	0	0	0
Politisk sekretariat	6 707	8 124	-1 418	83	16 082	0	0	0
Sum Innbygger- og samfunnskontakt	210 549	215 264	-4 715	98	315 880	3 100	1 926	5 026	5 026

Innbygger- og samfunnskontakt	Vedtatt budsjett justeringer 1. tertial 2020	Forslag budsjett-justeringer 2. tertial 2020	Sum budsjettendringer (vedtatt + forslag)
Smartby			0
Næring	7 730	3 100	10 830
Kommunikasjon	830	360	1 190
Kultur	2 300	1 566	3 866
Innbyggerdialog	834		834
Stab Innbygger- og samfunnskontakt			0
Politisk sekretariat			0
Sum Innbygger- og samfunnskontakt	11 694	5 026	16 720

Næring

Regnskapsresultatet per 2. tertial viser et mindreforbruk på kr 0,5 mill., tilsvarende en forbruksprosent på 98,1. Det forventes ingen vesentlige avvik ved utgangen av året utover å få regulert budsjettet for vedtatte tildelinger og utbetalinger fra vekstfondet med kr 3,1 mill.

Når det gjelder vekstfondet, er det forskyvning i en delutbetaling fra 2019 til 2020. Justert for formannskapets siste vedtak om utbetalinger fra vekstfondet med kr 2,7 mill. i drift, er det dermed behov for å oppjustere budsjetterte tilskudd fra kr 3,5 mill. til kr 6,6 mill. i 2020. Tildelingen som gjelder aksjekjøp, vil bli innarbeidet i investeringsbudsjettet for 2021. Fondet tappes tilsvarende.

Utførte og planlagte utbetalinger fra vekstfondet følger av tabell 4.18.

Tildelt	Utbetalt 2020	Kommer til utbetaling i løpet av høsten 2020	Tildelt for senere utbetaling
Blue Planet, FSK sak 204/17	500 000	650 000
Nordic Edge AS FSK, sak16/18	1 000 000	1 000 000
Innoasis, Smart Lab FSK, sak 5/19		750 000
Bioenergy Finnøy AS, FSK sak 131/20			3 000 000
Blue Planet, Havets Hus, FSK sak 131/20			1 200 000
Validé AS, Validé Invest, FSK sak 131/20			1 500 000
Sum	1 500 000	2 400 000	5 700 000

Kommunikasjon

Regnskapsresultatet per 2. tertial går i tilnærmet balanse, med en forbruksprosent på 101,3. Kommunikasjonsavdelingen ble tilført kr 0,63 mill. i 1. tertial til å dekke opp for kostnader i forbindelse med koronapandemien. Bokførte utgifter knyttet til dette er per 2. tertial på kr 0,55 mill. Kommunedirektøren foreslår å øke rammen med ytterligere kr 0,36 mill. for å dekke økte lønnskostnader og styrke ekstern kommunikasjon i forbindelse med koronapandemien.

Innbyggerdialog

Regnskapsresultatet per 2. tertial viser et mindreforbruk på kr 3,0 mill., som utgjør en forbruksprosent på 84,3. Hovedårsaken er reduserte aktiviteter på frivillighetsfeltet og ved innbyggertorg, som følge av færre fysiske møter under koronapandemien. Avdelingen har økte utgifter til nytt besøksregistreringssystem, men redusert aktivitet innen andre områder gjør at dette dekkes innenfor årets budsjettramme. Det forventes imidlertid økt aktivitet og derved høyere forbruk i gjenværende perioder i år.

Politisk sekretariat

Regnskapsresultatet per 2. tertial viser et mindreforbruk på kr 1,4 mill., som utgjør en forbruksprosent på 82,6. Hovedårsaken er mindreforbruk på lønn, grunnet sykefravær og vakant stilling. Det forventes ingen vesentlige avvik ved utgangen av året.

Kultur

Regnskapsresultatet per 2. tertial går i tilnærmet balanse.

Formannskapet vedtok i sak 115/20 ny leieavtale med Tou scene AS med virkning fra 01.07.2020. Dette utgjør kr 1,566 mill. i år. Det foreslås at dette innarbeides i budsjettet.

Husleiekompensasjonsordningen Bjergstedvisjonen har per 31.08.20 et forbruk på kr 0,155 mill. av et rammetilsagn på kr 1,1 mill. Årsaken er avlyste arrangementer grunnet koronasituasjonen. Det kan forventes et lite mindreforbruk ved utgangen av året.

Stab og støttefunksjoner

Årsprognosen for Stab og støttefunksjoner viser et merforbruk på kr 5,0 mill. Dette har bakgrunn i prosjektkostnader knyttet til mottatte skjønnsmidler og høyere kostnader enn forventet på utgående IT-systemer.

Stab og støttefunksjoner	Regnskap 31.08.2020	Justert budsjett 31.08.2020	Avvik	Forbruk %	Justert årsbudsjett 2020	Avvik årsprognose ordinær drift	Avvik årsprognose korona	Avvik årsprognose samlet	Forslag budsjett-justeringer
Kommunedirektør	-4 379	4 662	-9 041	-94	7 538	3 500	250	3 750	3 750
Kommuneadvokat	3 871	4 578	-707	85	7 158	-550	0	-550	-550
Stab og støtte	235 195	242 014	-6 819	97	351 541	1 800	0	1 800	1 800
Sum Stab og støttefunksjoner	234 687	251 254	-16 567	93	366 237	4 750	250	5 000	5 000

Stab og støttefunksjoner	Vedtatt budsjett justeringer 1. tertial 2020	Forslag budsjett-justeringer 2. tertial 2020	Sum budsjettendringer (vedtatt + forslag)
Kommunedirektør		3 750	3 750
Kommuneadvokat		-550	-550
Stab og støtte	9 200	1 800	11 000
Sum Stab og støttefunksjoner	9 200	5 000	14 200

Kommunedirektør
Regnskap for Kommunedirektør per 2 tertial viser et mindreforbruk på kr 4,3 mill. Avvik skyldes i hovedsak overførte øremerkede midler fra fjor på prosjekt DIGI Rogaland og økte refusjoner fra andre kommuner. Prognosen ut året er allikevel et merforbruk på kr 3,75 mill.

Fra 1. september er to traineer knyttet til kommunedirektøren og budsjettet foreslås å øke med kr 0,55 mill. for å kompensere for merkostnader rundt denne delen av driften. Dette omdisponeres fra sparte lønnsutgifter hos kommuneadvokaten.

Det foreslås å justere budsjettet med kr 3,2 mill. grunnet mottatte skjønnsmidler knyttet til prosjektet Digital grunnmur og tiltaket Digital flomvarsling, jf. omtale i kapittel 4.4, samt kostnader knyttet til rådgivning fra Rogaland Revisjon i forbindelse med koronasituasjonen.

Kommuneadvokat
Regnskap for Kommuneadvokat per 2. tertial viser et mindreforbruk på kr 0,7 mill. Noe som utgjør en forbruksprosent på 84. I handlings- og økonomiplanen for 2020-2023 ble det budsjettert med en ekstra stilling hos kommuneadvokaten grunnet økt oppdragsmengde. På grunn av koronasituasjonen har imidlertid dette blitt utsatt. Kommuneadvokaten har planer om å ansette en advokat innen utgangen av 2020. Budsjettet foreslås justert med sparte lønnsmidler på kr 0,55 mill.

Stab og støtte

Regnskapsresultat per 2 tertial for Stab og støtte viser et mindreforbruk på kr 6,8 mill., tilsvarende forbruksprosent på 97,2. Det er noe variasjon i regnskapsresultat mellom avdelingene innenfor stab og støttetjenester. Prognoseavviket anslås til kr 1,8 mill. på årsbasis.

IT avdelingen har utgifter knyttet til utgående IT-systemer som Rennesøy og Finnøy enten har sagt opp eller skal si opp.  Virksomheten ble tildelt midler i Handlings- og økonomiplan 2020-2023 som skulle erstatte økte utgifter til eksempelvis nettverk/leide samband og økte utgifter på de fag- systemene virksomhetene gikk videre med. Det viser seg at denne rammen ikke er tilstrekkelig og kommunedirektøren foreslår å innarbeide kr 1 mill. til dette formålet.

I tillegg foreslår kommunedirektøren at det budsjetteres opp prosjektkostnader til forskningsklynge innen helse og omsorgstjenestene tilsvarende mottatte prosjektskjønnsmidler på kr 0,8 mill.

4.9 Kommunale foretak og selskap

Sølvberget KF

I det følgende gis det en kort oppsummering av foretakets rapport per 2. tertial. Foretakets årsbudsjett medregnet prosjekter er på kr 104,7 mill., hvorav tilskudd fra kommunen utgjør kr 70,338 mill. inklusive merutgifter som følge av lønnsoppgjøret. Ved utgangen av 2. tertial er samlet forbruk på 53,03 % og summen av inntekter på 62,49 %. Totaltallene for Sølvberget KF inneholder både drift av bibliotek, arrangementsvirksomhet og større aktiviteter som Kapittel og ICORN.

Foretaket legger opp til en stram budsjettstyring i 3. tertial, og forventer å gå i balanse ved årsslutt. Koronapandemien har imidlertid gitt direkte og indirekte konsekvenser for Sølvberget KF. Foretaket påvirkes direkte økonomisk gjennom for eksempel tap av leieinntekter. Foretaket har også bidratt til kommunes smittevernarbeid gjennom utlån av 12 ansatte til ulike deler av organisasjonen.

I Handlings- og økonomiplan 2020-2023 ble Sølvberget KF i konsolidert budsjett for 2020 tilført kr 2,485 mill. for å ivareta bibliotekdrift i Finnøy og Rennesøy. Dette basert på kostnader som tidligere er ført på de aktuelle funksjonene i de tidligere kommunene. Foretaket fikk videre styrket rammen med kr 1 mill. for å bl.a. ta høyde for kostnader som ikke var fanget opp i konsolidert budsjett. Det ble videre lagt opp til en detaljert gjennomgang av konsolidert budsjett i 2020 for å avdekke ev. avvik.

Foretaket er av den oppfatning at de reelle kostnadene knyttet til bibliotekene på Finnøy og Rennesøy er på om lag kr 4,2 mill. Kommunedirektøren tilrår på denne bakgrunn at tilskuddet økes med ytterligere kr 0,5 mill. i 2020. Innføringen av meråpent bibliotek i Finnøy og Rennesøy i 2021 vil kunne bidra til økt tilgjengelighet og mer rasjonell drift av bibliotektjenesten.

Kommunestyret har opprinnelig godkjent et investeringsbudsjett for foretaket på kr 2,5 mill. i 2020, herunder et låneopptak på kr 1,96 mill. Grunnet blant annet forskyvninger i framdrift foreslår foretaket i rapporten per 2. tertial å justere ned investeringsnivået til kr 0,94 mill. som finansieres av blant annet ubrukte lånemidler.

Stavanger Parkeringsselskap KF

I det følgende gis det en kort oppsummering av foretakets rapport per 2. tertial. Virksomheten til Stavanger Parkeringsselskap KF er i stor grad preget av koronapandemien. Foretaket opplevde god vekst i parkeringsbelegget i januar (9,2 %) og februar (8,9 %).  Fra og med 14. mars 2020 ble det imidlertid vedtatt at følgende P-Hus skulle ha gratis parkering: P-Arketten, P-Posten, P-Jernbanen, P-St. Olav, P-Valberget, P-Jorenholmen, blant annet å unngå smittespredning på offentlig transport. Gratis parkering opphørte fra og med 16. mai 2020. Det ble en gradvis økning i parkeringsbelegget i juni (-20,54 %), men juli (2,57 %) var en svært god måned grunnet norske turister.

Driftsinntektene per 31.08. endte på kr 51.5 mill., noe som er kr 11 mill. under budsjett og kr 14,8 mill. under samme periode i 2019. I tillegg til lavere inntekter fra P-Hus, er håndhevingsinntektene langt lavere på grunn av lavere trafikk i sentrum og at trafikkbetjentene i foretaket har fått andre oppgaver (byvektere). Kostnadene per 31.08 er på kr 44,1 mill., noe som er 0,8 mill. høyere enn budsjett grunnet reparasjoner og oppgraderinger av parkeringsanlegg. Driftsresultatet (ekskl. finans) er på om lag kr 7,3 mill. Resultat inklusive finans viser et overskudd på kr 9,4 mill. Dette er ca. kr 9 mill. under budsjett og kr 13,5 mill. under samme periode i 2019. Resultatsvekkelsen skyldes koronapandemien. Gratis parkering har også ført til en vesentlig svekkelse av foretakets likviditet i 2020. Det forventes at foretaket vil ha ca. kr 20 mill. i likvide midler ved utgangen av året.

Foretaket har analysert effekten av seks scenarier med ulik utvikling blant annet i parkeringsbelegget. Scenariene viser et driftsresultat i 2020 fra kr 7,5 mill. til kr 22,8 mill., noe som innebærer et vesentlig svakere resultat enn opprinnelig budsjett på kr 26,5 mill. Det er budsjettert med et eieruttak fra Stavanger Parkeringsselskap KF til kommunekassen på kr 32,5 mill. i 2020, basert på opprinnelig budsjettert resultat i 2020 og foretakets egenkapitalsituasjon. Den forannevnte resultatutviklingen bidrar til å svekke grunnlaget for eieruttaket. Foretaket vil også ha en betydelig svekket likviditetssituasjon ved utgangen av året. Kommunedirektøren tilrår av den grunn at budsjettert eieruttak justeres ned med kr 12,5 mill. Eieruttaket vil etter dette være på kr 20 mill. i 2020.

Stavanger byggdrift KF (SBD)

I det følgende gis det en kort oppsummering av foretakets rapport per 2. tertial. Stavanger byggdrift KF (SBD) hadde per 31.08. et driftsresultat på kr 18,6 mill., noe som er kr 0,4 mill. høyere enn periodisert budsjett og kr 4,5 mill. under samme periode i fjor. Foretaket forventer nå et netto driftsresultat på kr 5 mill. i 2020, noe som er kr 2,4 mill. over opprinnelig budsjett og kr 5 mill. over prognosen per 1. tertial 2020. Foretaket tilrår at budsjettet justeres tilsvarende. SBD estimerer at oppdrag knyttet til koronapandemien utgjør om lag kr 8 mill., hvorav kr 5 mill. knyttet til ekstra renhold. Per 2. tertial er oppdrag på om lag kr 3,3 mill. ikke fakturert.

Stavanger Natur- og idrettsservice KF (NIS)

Virksomheten til NIS har vært preget av koronapandemien. Midlertidig stenging av kommunale idrettshaller og svømmeanlegg frigjorde personell til andre kommunale oppgaver. I samråd med BMU ble det besluttet å se områdene Idrett, Byggforvaltning og Park og vei under ett. Personell som ble fristilt fra Idrettskontrakten kunne dermed benyttes til økt bygningsvedlikehold (Stavanger eiendom), økt park-/vei-vedlikehold (Park og vei) og koronarelaterte oppgaver. Beslutningen gjorde det mulig å gjennomføre dette arbeidet uten ekstra fakturering av kommunekassen.

Foretaket har i Handlings- og økonomiplan 2020-2023 budsjettert med driftsinntekter på kr 192,6 mill., driftskostnader på kr 192,3 mill. og et regnskapsmessig resultat etter finansposter på kr 0. Foretaket hadde per 2. tertial 2020 et overskudd på kr 11,9 mill., og et mindreforbruk i forhold til periodisert budsjett på kr 6,9 mill. Netto inntekter utgjør kr 135,5 mill., og netto kostnader utgjør kr 123,6 mill. Årsaken til mindreforbruket er i stor grad lavere lønnskostnader enn budsjettert grunnet midlertidig nedstenging av idrettshaller og bad. Det er ikke tilsvarende mindreinntekter fra salg til kommunen, fordi foretaket har fastkontrakt med Idrett der det faktureres 1/12 av fastkontrakten hver måned, og det foretas ikke avregning på kontrakten før på slutten av året. Mindreforbruket er dermed ikke reelt, da det vil komme en omfattende korreksjon ved årets slutt.

Stavanger boligbygg KF

I det følgende gis det en kort oppsummering av foretakets rapport per 2. tertial. Foretaket har budsjettert med driftsinntekter på kr 286,7 mill. og driftsutgifter på kr 264,7 mill. Endrede forutsetninger for vedtatte driftsrammer gir et behov for budsjettjusteringer. Foretaket foreslår en del omdisponeringer innenfor foretakets vedtatte budsjettramme. I tillegg foreslås det en overføring fra kommunekassen på kr 7,7 mill. til inndekning av tidligere års regnskapsmessig merforbruk og restanser knyttet til rehabiliteringsboliger.

Driftsregnskapet for 2019 ble avlagt med et regnskapsmessig resultat på kr 0 etter forskriftsmessige strykninger av budsjettert dekning av tidligere års merforbruk på kr 5 mill. Ved behandlingen av årsrapport 2019 vedtok styret at merforbruket skal dekkes inn ved overføringer fra kommunekassen. Foretaket foreslår i rapporten per 2. tertial at kommunestyret skal fatte vedtak om inndekning av merforbruket. Foretaket har videre overtatt forvaltningen av rehabiliteringsboliger i 2020. Ved overtakelse av boligene var det restanser knyttet til husleie på kr 2,7 mill. Foretaket anser det som mest sannsynlig at de aktuelle fordringene blir tapsført. Det foreslås at denne kostnaden dekkes av kommunekassen som hadde ansvaret for leieforholdene når fordringene ble opparbeidet.

Investeringsbudsjettet omfatter utgifter og inntekter til investeringer i bygg og anlegg, kjøp og salg av aksjer/andeler, samt avsetninger og bruk av fond til investeringsformål. Det er budsjettert med kr 159,4 mill. i investeringsutgifter i 2020, hvorav kr 69,4 mill. knyttet til ordinære investeringer og kr 90. mill. til etablererboliger. For å tilpasse budsjett til prosjektenes framdrift foreslås det å forskyve kr 88 mill. av budsjetterte investeringsutgifter til etablererboliger. Det foreslås også å overføre kr 1,5 mill. til utbygging mer lagringsplass i Boganes bokollektiv fra kommunekassen til foretaket, samt inndekning av tidligere års udekket på kr 14,1 mill. og finansiering av årets investeringer ved disponering av ubrukte investeringsmidler på kr 23,4 mill. Det foreslås videre å budsjettere med kr 6 mill. i forventet tilskudd fra Husbanken knyttet til boligkjøp og kr 108,1 mill. i reduksjon i låneopptak.

Kommunedirektøren tilrår ikke at kommunekassen dekker tidligere års merforbruk på kr 5 mill. Det vises i den sammenheng til at foretaket blant annet får reduserte kapitalkostnader på kr 8 mill. i 2020 knyttet til lavere låneopptak og oppdatert renteprognose. Kommunedirektøren tilrår imidlertid at kommunekassen dekker fordringer knyttet til rehabiliteringsboliger som ble opparbeidet før forvaltningsansvaret ble overført til foretaket. Kommunedirektøren tilrår videre at kommunestyret godkjenner foreslått endringer i investeringsbudsjettet, herunder en reduksjon i foretakets låneopptak på kr 108,1 mill. Lånerammen utgjør etter dette kr 44,4 mill.

Stavanger utvikling KF

I det følgende gis det en oppsummering av foretakets rapport per 2. tertial. Foretaket har budsjettert med driftsinntekter på kr 16,2 mill. og driftsutgifter på 19,9 mill. i 2020. Per 31.08. er det identifisert et behov for å justere salgsinntekter. Det er opprinnelig budsjettert med kr 11 mill. i salgsgevinst. Slag av planlagt eiendom er utsatt ett år, og det foreslås å selge en annen eiendom for å kompensere for inntektsbortfallet. Denne justeringen medfører en reduksjon av salgsgevinst med kr 6 mill. som i all hovedsak er finansiert ved bruk av egenkapital. På utgiftssiden er det ikke ventet vesentlig avvik mellom regnskap og budsjett.

Foretaket har budsjettert med brutto investeringsutgifter på kr 170 mill. i 2020. Investeringene omfatter utbygging av overordnet infrastruktur i Jåttåvågen og Atlanteren, eiendomsutvikling ved Lagårdsveien og sentrallagertomt på Forus, erverv av friområde Hamnevika (Esso-tomt), gjennomføring av trafikksikkerhetsprosjekt (undergang mv.) i Hillevåg/Sandviksveien, utvikling av Nytorget, prosjektkonkurranse for Teknikken-tomten, Østre Havn, samt strategiske kjøp. En gjennomgang av investeringsporteføljen viser behov for budsjettjusteringer knyttet til finansiell framdrift på kr 120 mill. Dette medfører også forskyvninger av budsjetterte refusjoner på 12,7 mill., samt reduksjon av låneopptak på kr 107,3 mill. Foretaket foreslår å justere budsjettet tilsvarende.

Interkommunale selskap (IKS)

Folkehallene (Sørmarka flerbrukshall IKS og Multihallen og Storhallen IKS)

Selskapene som utgjør Folkehallene ble rammet av koronapandemien gjennom nedstengningen av Sørmarka Arena, Sandneshallen og Randaberg Arena den 12. mars. Anleggene er siden åpnet gradvis opp for normal drift innenfor rammene av de til enhver tid gjeldende smitteverntiltak. Selskapene har tilpasset driften og kostnadene slik at de trolig ungår betydelige underskudd og vil ikke ha behov for økt driftstilskudd fra eierkommunene i 2020.

Eierkommunene i Sørmarka flerbrukshall IKS godkjente i juni 2018 prosjektramme og igangsettelse av oppføringen av sykkelvelodromen Sola Arena. Prosjektet har blitt forsinket og ventes nå ferdigstilt i løpet av fjerde kvartal, med driftsstart ved årsskiftet. De styrende organ i selskapet har i løpet av 2020 behandlet en rekke saker vedrørende Sola Arena. Det har også vært kontaktmøter med eierkommunene der det er redegjort for status i byggeprosjektet. Sentrale tema har da vært tidspunkt for ferdigstillelse og sluttprognose for byggeprosjektet, som igjen påvirker nivået på kapitalkostnadene som inngår i framtidig driftstilskudd fra eierkommunene.

I forbindelse med realiseringen av Sola Arena arbeides det også med ny selskapsstruktur for Folkehallene. Etableringen av rene eiendoms- og driftsselskap vil kunne gi besparelser i form av en mer effektiv organisering og en mer robust avgiftsmodell. Arbeidet med å utrede ny selskapsstruktur har pågått i 2. tertial. Det er blant annet søkt innhentet bindende forhåndsuttalelse fra skattemyndighetene. Kommunedirektørene tar sikte på å fremme sak om ny selskapsstruktur høsten 2020. Det vil i den forbindelse også gis en nærmere redegjørelse for status knyttet til Sola Arena.

Stavanger konserthus IKS

Koronapandemien har gitt store driftsmessige og økonomiske konsekvenser for Stavanger konserthus IKS. Konserthuset ble nedstengt 12. mars. og er i etterkant gradvis åpnet opp for aktivitet innenfor de praktiske og økonomiske rammene som de til enhver tid gjeldende smitteverntiltakene gir. Konserthuset har søkt å tilpasse kostnadsnivået til gjeldende inntektsrammer. Det er i den forbindelse blant annet foretatt permitteringer. Konserthuset legger til grunn at budsjettert driftstilskudd fra Stavanger kommune opprettholdes i 2020.

I Handlings- og økonomiplan 2020-2023 er det budsjettert med et tilskudd til Stavanger konserthus IKS på kr 51,2 mill. i 2020, hvorav et driftstilskudd på kr 9,5 mill. og kr 41,7 mill. i kompensasjon for kapitalkostnader. Kommunedirektøren tilrår å opprettholde driftstilskuddet, men at tilskuddet som skal dekke kapitalkostnader reduseres med kr 5,7 mill. basert på oppdatert renteprognose.

Stavangerregionen Havn IKS

Styret i Stavangerregionen Havn IKS behandlet den 15.04.2020 ny prognose for 2020 som følge av koronapandemien. I prognosen ble det lagt til grunn en svekkelse av resultat før skatt fra kr 56,6 mill. i opprinnelig budsjett til kr -5,3 mill. Svekkelsen av resultat er blant annet en konsekvens av bortfall av inntekter knyttet til cruise. Styret behandlet revidert årsbudsjett 2020 den 10.06.2020. I det reviderte budsjettet var resultat før skatt på kr 7,3 mill., noe som innebærer en vesentlig styrking av resultatet fra prognosen i april. Styret behandlet videre resultatrapport for 1. halvår 2020 i møtet den 08.09.2020. Resultatet for 1. halvår 2020 ble på kr 13 mill., noe som er kr 5,4 mill. over revidert budsjett.

Selv om oppdaterte prognoser og halvårsresultatet er bedre enn det som ble lagt til grunn i april, ligger forventet årsresultat fortsatt betydelig under opprinnelig budsjett som følge av koronapandemien. Denne situasjonen vil også bidra til å svekke likviditeten. I Handlings- og økonomiplan 2020-2023 er det lagt opp til et utbytte fra Stavangerregionen Havn IKS på kr 12,2 mill. i 2020. Styret vedtok i forbindelse med behandlingen av sak 15/20 – Utbytte 2019 og prognose 2020 den 15. april, å avvente utdeling av utbytte på grunn av usikkerheten knyttet til fremtidig inntjening og likviditet.

Etableringen av nye Stavanger kommune utløste et behov for å oppdatere selskapsavtalen for blant annet endringer i antallet deltakere og representasjon i de styrende organ. Det ble først lagt opp til at selskapsavtalen skulle oppdateres kun for endringer utløst av kommunesammenslåingen. Etter samtaler mellom deltakerkommunene er det imidlertid lagt til grunn at det skal gjennomføres en full revisjon av selskapsavtalen. I dette arbeidet vil det blant annet bli sett på eierbrøken, som igjen kan påvirke fordelingen av utbytte. Kommunedirektøren tilrår å justere ned budsjettert utbytte i 2020 til kr 0, basert på usikkerhet knyttet til utfallet av den forannevnte prosessen. Kommunedirektøren tilrår likevel at utbytteforventningen overfor selskapet i 2020 opprettholdes.

Kommunale aksjeselskap (AS)

Stavanger Forum AS

Stavanger Forum AS (SF) har de senere årene vært i en krevende økonomisk situasjon med svak likviditet og egenkapital. Det ble i 2019 foretatt en betydelig restrukturering av selskapet med bistand fra KPMG. Kommunestyret behandlet den 25.11.2019 (sak 37/19) KPMGs observasjoner og anbefalinger i arbeidet med å restrukturere SF. Arbeidet med å restrukturere selskapet er videreført, og det var forventet et positivt årsresultat i 2020.

SF har imidlertid blitt hardt rammet av koronapandemien. Avlysning av alle større arrangement i 2020, herunder ONS, gir vesentlige konsekvenser for selskapets årsresultat, egenkapital og likviditet. Det er i tillegg etablert blant annet luftveislegevakt i bygg som anvendes i SFs virksomhet på Forum-området. Selskapet har nærmest ingen inntekter. De fleste ansatte er permittert og kostnadsnivået holdes på et minimum. Prognosen for 2020 viser nå et underskudd på ca. kr 7 mill. og en negativ egenkapital per 31.12.2020 på om lag kr 2 mill. Likviditeten vil være tilfredsstillende i 2020.

Styret gjennomgikk selskapets økonomiske situasjon i møtet den 09.09.2020. Som en oppfølging av møtet har styret i brev av 11.09.2020 anmodet Stavanger kommune om å sikre selskapets finansielle stilling så snart som mulig. SF har per i dag fått utsatt leie til Stavanger kommune på om lag kr 3,9 mill. fordelt på 2019 og 2020. Styret foreslår at det foretas en rettet emisjon mot Stavanger kommune der denne gjelden konverteres til egenkapital. SF vil da få en positiv egenkapital og styrket likviditet. SF vil uansett ha problemer med å betale leien i en situasjon nærmest uten inntekter.

Utviklingen i smittesituasjonen er av stor betydning for smitteverntiltak og disponeringen av bygg på Forum-området, som igjen har stor innvirkning på aktivitetsnivået og inntektspotensialet for SF. Kommunedirektøren tilrår at leie på inntil kr 3,9 mill. konverteres til aksjer på bakgrunn av de alvorlige konsekvensene koronapandemien har gitt for SF. En slik konvertering gjennom en emisjon vil ikke innebære et kontantinnskudd fra Stavanger kommune, men konvertering av en fordring til økt aksjeandel. Stavanger kommunes aksjeandel øker på bekostning av Rogaland fylkeskommune. Fylkeskommunen har imidlertid gjennom tidligere vedtak akseptert slike endringer i aksjeandelen.

Forus Sportssenter

Forus Sportssenter var tidligere eid og driftet av Rogaland bedriftsidrettskrets, gjennom selskapene Forus Flerbrukshaller AS, Forus bedriftsidrettsarena AS og Forus Folkehelsesenter AS. Kommunene Stavanger, Sandnes og Sola garanterte for lån og spillemidler på ca. kr 145 mill. ved realiseringen av anlegget. Den økonomiske situasjonen for selskapene var krevende siden starten i 2018, og ble kritisk høsten 2019. Garantikommunen vedtok av den grunn å overta driften av anlegget for å forhindre at garantiansvaret ble utløst uten at det ble oppnådd rettigheter til anlegget. Aksjene i driftsselskapene ble overdratt til kommunene Stavanger (77 %) og Sandnes (23 %) for kr 1 per aksje. Dette under forutsetning av at kommunene Stavanger (56,35 %), Sandens (32,47 %) og Sola (11,18 %) solidarisk dekker en andel av netto driftskostnader for de tre selskapene.

Ved overdragelsen av aksjene ble det lagt til grunn at forslag til framtidig driftsmodell skulle fremmes for politisk behandling så tidlig som mulig i 2020. Kommunestyret behandlet den 15.06.2020 (sak 42/20) status i arbeidet med ny driftsmodell. Forslag til ny driftsmodell vil fremmes for politisk behandling høsten 2020, for å muliggjøre implementering av ny modell fra 01.01.2021. Koronapandemien har gitt vesentlige konsekvenser for Forus Sportssenter, noe som gjenspeiles i selskapenes resultat og likviditetsbehovet. I rapporten per 1. tertial 2020 ble det avsatt en ramme på inntil kr 3 mill. for å sikre likviditeten i driftsselskapene fram til ny driftsmodell er implementert. Kommunene vil kun tilføre likviditet i tråd med dokumentert behov. Det er per 2. tertial disponert kr 1,5 mill. av rammen. Kommunedirektøren tilrår å videreføre rammen ut 2020. Disponert beløp vil avregnes mot kommunenes andel av framtidig tilskudd til Forus sportssenter.

ODEON Kino Stavanger/Sandnes AS  

Selskapet leverte i 2019 et årsresultat på kr 3,1 mill. (kr 8,6 mill. i 2018). Nedgangen fra 2018 skyldes hovedsakelig filmutvalget og konkurranse fra Bryne Kino. Nedgangen i besøkstall i 2019 følger trenden nasjonalt. Kinosentrene er rustet kraftig opp i 1. kvartal 2020 for å følge trendene i markedet. Filmtilgangen så også bra ut ved inngangen til 2020. Dette bildet er imidlertid betydelig endret av koronapandemien. Selskapet måtte stenge ned virksomheten 12. mars., og har i etterkant av gjenåpningen måttet tilpasse virksomheten til smitteverntiltak som har betydelig redusert kapasiteten i salene. I denne situasjonen er også lanseringen av en rekke filmer utsatt. Det er samtidig arbeidet aktivt med å redusere kostnader og søkt om midler fra statlige støtteordninger, noe som samlet medfører at selskapet unngår et stort underskudd i 2020.

Koronapandemien har følgelig hatt en betydelig innvirkning på selskapets årsresultat og likviditet. Likviditetssituasjonen er også påvirket av egenfinansiering av investeringer i kinosentrene. I Handlings- og økonomiplan 2020-2023 er det lagt til grunn et utbytte fra ODEON Kino Stavanger/Sandnes AS på kr 3 mill. (totalt ca. kr 9,1 mill.) Styret i selskapet foreslo overfor generalforsamlingen den 20.05.2020 at det ikke utbetales utbytte til aksjonærene. Det ble imidlertid lagt til grunn at styret høsten 2020 skal vurdere om det skal foretas en ekstraordinær utbetaling for året 2019. Utviklingen i selskapets finansielle stilling tilser at styret trolig ikke vil innstille på utdeling av utbytte i tråd med budsjetterte nivå. Kommunedirektøren tilrår at budsjettert utbytte nedjusteres til kr 0. i 2020, men at det opprettholdes en forventing om utbytte dersom styret finner at det er grunnlag for utbytteutdeling.

Lyse AS  

Stavanger kommune mottar overføringer fra Lyse AS både i form av utbytte og renter/avdrag på ansvarlig lån. I Handlings- og økonomiplan 2020-2023 ble det forutsatt et samlet utbytte til aksjonærene på kr 600 mill. i 2020, hvorav Stavanger kommunes andel utgjør ca. kr 274,4 mill. (45,735 %). Generalforsamlingen vedtok den 29.04.2020 utdeling av utbytte på kr 600 mill.

Lyses forretningsdrift har i liten grad vært rammet av koronapandemien. Lyse har imidlertid stått overfor svært lave kraftpriser i 2020, noe som gir en vesentlig innvirkning på årsresultatet i 2020. Dette er nærmere omtalt blant annet i Halvårsrapport 2020 som ble publisert ved utgangen av august. De lave kraftprisene har også påvirket verdien av kommunens frikraft. Kommunene Stavanger, Sandnes, Time og Klepp har inngått avtale med Lyse om uttak av frikraft. Frikraften disponeres i 1. og 4. kvartal, og vil dermed gi kommunen lavere energikostnader i vinterhalvåret. Refusjon knyttet til disponering av frikraft i 2020 er i Handlings- og økonomiplan 2020-2023 beregnet til kr 14 mill. Kommunedirektøren tilrår å redusere dette med kr 4 mill. basert på lave kraftpriser.

Forus Næringspark AS

Forus Næringspark AS er eid av kommunene Stavanger (49 %), Sandnes (49 %) og Sola (2 %). I Handlings- og økonomiplan 2020-2023 er det lagt til grunn et utbytte fra Forus Næringspark AS på kr 5 mill. i 2020. Dette vil innebære et samlet utbytte på i overkant av kr 10 mill. Utdeling av utbytte krever at det åpnes opp for dette både i selskapets vedtekter og i aksjonæravtalen. Det kreves enstemmighet blant aksjonærene for å endre styringsdokumentene. Det pågår en prosess overfor de øvrige aksjonærene for å avklare grunnlaget for å åpne opp for utdeling av utbytte. En aktuell problemstilling er hvorvidt utbytteandelene skal avvike fra aksjeandelene, slik de gjorde ved utdelingene i 2016 og 2017. Da mottok Sola kommune 20 %, mens kommunen Stavanger og Sandnes mottok 40 % hver. Aksjeloven tillater ikke slik skjevdeling for en periode lengre enn to år. Det er stor usikkerhet knyttet til utfallet av denne prosessen. Kommunedirektøren tilrår derfor at budsjettert utbytte i 2020 reduseres til kr 0, men at det opprettholdes en forventing om utbytte dersom aksjonærene kommer til enighet og styret finner at det er grunnlag for utbytteutdeling.