5.1 Innledning
Dette kapitlet gir en oppdatering av smittesituasjonen, hvilke tiltak som har blitt iverksatt for å sikre forsvarlig drift og de økonomiske effektene som koronasituasjonen medfører – eller kan se ut til å gi – Stavanger kommune i 2020, basert på informasjon som foreligger i skrivende stund. I tillegg gis en kort omtale av proposisjonen som regjeringen la fram mandag 21. september.
Den gradvise normaliseringen av samfunnet har fortsatt gjennom sommeren. Åpning for økt mobilitet har medført en økning i smittetilfeller nasjonalt med meget lokale utbrudd. Situasjonen i september er økt smittespredning i en noe høyere takt enn per august. Også lokalt i Stavanger kommune med 35 nye bekreftede tilfeller så langt i september (per 21.09.2020). Innsats på smittesporing gir en kontrollert situasjon. Smittespredningen er lav i vår region, men oppadgående.
Prognosene legger til grunn en videreføring av situasjonen rundt månedsskiftet august/september, samt myndighetenes råd og tiltak på dette tidspunkt. Dette kan endres på kort tid.
De økonomiske effektene for Stavanger kommune avhenger av pandemiens varighet og utviklingen av smittetilfeller framover. En del er fortsatt uavklart.
Det er krevende å skille ut hva tilpasning og tilrettelegging for smitteverntiltak utgjør når dette innlemmes i den ordinære driften. Før sommeren ble merkostnadene rundt dette i stor grad dekket inn under gjeldende budsjettrammer og av eventuelle mindreforbruk for de tjenestene som hadde lav aktivitet i mars – april. Utover høsten vil dette bli mer markante kostnader, særlig når samfunnet nå har en lav terskel for at brukere og ansatte skal holdes seg hjemme ved også andre typer luftveissymptomer.
I tertialrapporten per 30.04.2020 ble budsjettrammene for virksomhetene (lenke) betydelig justert og det samme foreslås også i denne tertialrapporten per 31.08.20 (se kapittel 2 og kapittel 4). Tilpasninger og omprioritering er nødvendig.
Antatte effekter på lengre sikt vil, så langt det er mulig, bli vurdert i prosessen med utarbeidelse av Handlings- og økonomiplan 2021- 2024.
5.2 Status smittetilfeller
Stavanger har hatt en lav smittespredning inntil nylig. Utviklingstrenden for registrert smitte per 21. september er stigende med 35 nye registrerte smittetilfeller til nå i september. Stavanger er en av syv kommuner som per dags dato har stigende trend i Norge basert på registrert smitte de siste 14 dager. Det var forventet en økning i smitte etter en gradvis gjenåpning av samfunnet, men Stavanger har fram til nå unngått større utbrudd. Trenden for Norge viser en flat utvikling, men påvirkes av lokale utbrudd, da spesielt på Østlandet. Innbyggerne i Stavanger viser stor interesse for testing og tirsdag 15. september ble det tatt 551 tester på en av teststasjonene i kommunen, noe som er rekord på en dag. I august kunne innbyggerne selv ringe inn og bestille test uten å gå via legetjenesten i forkant. Fra 16. september ble det mulig å bestille koronatest gjennom en onlineløsning til Stavanger kommune. Denne erstattes i løpet av september med en løsning fra Helse Norge.
Tabell 5.1 viser hvor mange som har testet positivt i Stavanger kommune til og med 21. september.
| År 2020 | Antall positive prøver | Akkumulert |
|---|---|---|
| Februar | 2 | 2 |
| Mars | 119 | 121 |
| April | 12 | 133 |
| Mai | 2 | 135 |
| Juni | 1 | 136 |
| Juli | 1 | 137 |
| August | 13 | 150 |
| Per 21. september | 35 | 185 |
| Totalt | 185 | 185 |
5.3 Tiltak for å sikre forsvarlig drift
Samarbeid med ansattes representanter
Da koronapandemien startet, inngikk kommunedirektøren et utvidet samarbeid med hovedtillitsvalgte og hovedverneombud, og det tette samarbeidet mellom partene fortsatte i 2. tertial. Tema for møtene har vært utvidet styringsrett, omdisponering av ansatte, rutiner for hjemmekontor, avvikling av ferie og avspasering og nye, midlertidige virksomheter. Det ble også videreført regelmessige samarbeidsmøter på områdene Helse og velferd og Oppvekst og utdanning.
Omdisponering av ressurser
Under de ekstraordinære omstendighetene har kommunen benyttet sin utvidede styringsrett når det gjelder ansattes arbeidstid, arbeidsoppgaver og arbeidsted. Det har vært lagt til rette for at ledere kan omdisponere ansatte innad i egen virksomhet, og at kommunen også kan flytte ansatte på tvers i organisasjonen der det er hensiktsmessig. Smittesituasjonen har vært under kontroll, og det har derfor skjedd en gradvis tilbakeføring til arbeidsplassen for ansatte som ble omdisponert i 1. tertial. Det er utarbeidet oversikt over personal med helsefaglig kompetanse som kan omdisponeres til Helse og velferd ved ekstra behov, men dette har ikke vært aktuelt i 2. tertial.
Lederstøtte og planlegging av ekstra bemanning ved smittetopp
Det har i 2. tertial vært lav aktivitet på «Lederstøtte-telefonen», hvor ledere kan få veiledning om arbeidsrettslige spørsmål knyttet til koronasituasjonen. Antall henvendelser økte noe i august, noe som henger sammen med oppblomstring av smitte nasjonalt, samt oppstart av skoler og barnehager.
Testtelefon
Innbyggerne i Stavanger kommune kunne fra 12. august ringe koronatelefonen og avtale tid for testing uten først å be om fastlegens vurdering dersom det er snakk om (i) akutt luftveisinfeksjon eller andre symptomer på covid-19 (ii) smitte med covid-19 som nærkontakt, eller etter reise i «rødt» eller «gult» land de siste ti dagene. Innbyggere kan også ringe Stavanger kommunes informasjonstelefon om korona dersom de har generelle spørsmål om temaet.
Nye retningslinjer for kurs og møtevirksomhet
Beredskapsledelsen i Stavanger kommune vedtok i august nye retningslinjer for kurs- og møtevirksomhet for hele organisasjonen. Retningslinjene sier noe om at møter i hovedsak fortsatt skal gjennomføres digitalt (eksempelvis på Teams), men at det ved behov kan gjøres unntak. Videre er møter og arrangementer delt inn i tre ulike kategorier basert på antall deltakere, som alle har tilhørende regler for gjennomføring. Smittevernsforskriften gjelder for alle fysiske møter og kurs i kommunen.
Tilbakeføring til arbeidsplassen
Til tross for lite smitte i regionen har det blitt lagt vekt på en kontrollert og forsiktig tilbakeføring til arbeidsplassen for ansatte fra august måned. En plan for tilbakeføring ble utarbeidet i samarbeid med vernetjenesten, som også inneholdt risiko- og sårbarhetsanalyser med utgangspunkt i «Veileder – tilbakeføring til kontorarbeidsplasser» for Stavanger kommune. Tilbakeføringsreglene er tilpasset ulike ansattgrupper i kommunen, med utgangspunkt i om ansatte har brukerkontakt eller ikke. Ansatte uten brukerkontakt skal utover høsten ha delvis hjemmekontor, ettersom ansatte med brukerkontakt må være fysisk til stede på jobb og av den grunn skal ha forrang når det gjelder kollektivtransport.
5.4 Økonomiske konsekvenser
Det er fremdeles stor usikkerhet rundt kostnadsbildet til Stavanger kommune i forbindelse med koronasituasjonen da det vil være avhengig av både smittesituasjonen og varigheten. Noe økning av smittetilfellene etter sommerferien, sammen med regjeringens ønske om økt beredskap, øker kostnadstrykket. Forhåpentlig eskalerer ikke smittespredningen i en slik grad at all kapasitet må tas i bruk. Prognosene som presenteres er basert på den situasjonen som Stavanger kommune er i ved månedsskiftet august / september, dvs. gul-grønt scenario og dermed uten full drifts- og kapasitetsutnyttelse av alle beredskapstiltak.
Prognosene for året er justert noe siden forrige rapportering. Dette skyldes både nye retningslinjer fra statlig hold, forlengelse av enkelte statlige krisetiltak og det faktum at kommunen ikke erfarte en så rask og omfattende oppblomstring av smittetilfeller rett etter sommerferien og ved studiestart i utdanningsinstitusjonene. Foreløpige anslag for merutgifter og mindreinntekter for Stavanger kommune inkludert foretak utgjør en kostnad på kr 226 mill. for 2020. Grovt anslåtte kostnader per 2. tertial utgjør i størrelsesorden kr 150 mill. I tillegg kommer nedjusteringen av skatteanslaget.
Nedenfor følger en kort omtale av de økonomiske konsekvensene koronapandemien har hatt for Stavanger kommune. Det skilles mellom ulike tiltak som er igangsatt eller som er klargjort for igangsetting og som vil ha økonomiske konsekvenser, samt merkostnader virksomhetene har hatt som følge av vikarkostnader ved karantene, tilrettelegging for smittevern og smittevernsutstyr. Noen av tiltakene er nå avsluttet eller nedjustert. I tillegg omtales finansieringen rundt kostnadsbildet.
| Økonomiske effekter (mill. kroner) | Årsprognoser per 31.08.2020 - Helårseffekt |
|---|---|
| Merutgifter og mindreinntekter | |
| Helse og omsorgstjenester, særskilte TISK-tiltak | 61 |
| Sosialhjelp | 34 |
| Helse og omsorgstjenester, øvrige koronarelaterte kostnader | 19 |
| Oppvekst og utdanning, øvrige koronarelaterte kostnader | 18 |
| Barnas sommer | 7 |
| Andre kostnader, inkl. næring | 11 |
| Barnehage og SFO, inntektsbortfall | 40 |
| Andre tjenester, inntektsbortfall | 36 |
| Sum tjenester | 226 |
| Finans | |
| Skatteinntekter | 67,5 |
| Sum økonomisk bruttoeffekt - Stavanger | 293,5 |
| * | |
| TISK= Testing, isolering, smittesporing og karantene |
Varighet og omfang av koronasituasjonen
Beregningene tar utgangspunkt i en vedvarende koronasituasjon ut året. Det forutsettes at smittesituasjonen er noenlunde slik situasjonen var rundt månedsskiftet august / september. Alternative scenarier ved høyere smittetall belyses i et månedsperspektiv.
Det beregnes kostnader knyttet til direkte tiltak iverksatt for å sikre testing, isolering, smittesporing og karantene, samt beredskap og kommunikasjonstiltak. I tillegg er det beregnet effekter av inntektsbortfall og merkostnader ved smittevernhensyn i tjenesteleveransene.
På noen av områdene er prognosene nedjustert, dette skyldes at det er lagt til grunn en lavere smitteutvikling enn det som var forventet rett etter sommeren, samt at noen effekter er vanskelige å isolere til kun koronasituasjonen.
I det påfølgende kommenteres beregninger og prognoser for hvert tjenesteområde.
Oppvekst og utdanning
Etter den statlige nedstengingen i mars/april, har verken skoler, SFO eller barnehage hatt perioder med ytterligere nedstenging eller inntektsbortfall knyttet til foreldrebetaling. Tapte inntekter fra foreldrebetaling utgjorde kr 40,3 mill. og ble justert i 1. tertialrapport. Kostnader rundt lønn er ikke tatt med. Skoleundervisningen ble lagt om til digital undervisning, mens barnehage- og SFO-tilbudet ble midlertidig lagt ned. Det at kommunene ble frarådet å permittere, medfører lavere produktivitet der kostnadene er påløpt uten tilsvarende tjenesteproduksjonen.
Foreløpig tilsier ikke smittesituasjonen at barnehagene eller skolene i kommunen kommer til å måtte stenge ned, og ytterligere inntektsfrafall er følgelig ikke innlagt i prognosen. Driftsutfordringen framover er i større grad knyttet til ansattes fravær grunnet lav terskel på å holde seg hjemme ved også andre luftveisplager, økt volum av testing og karanteneperioder inntil testresultater foreligger. Det er også en risiko knyttet til at kommunen ikke får levert tjenester som innbyggerne har krav på, og hvilke følger dette kan ha for Stavanger i ettertid.
Kostnadene videre vil derfor være knyttet til vikarer ved fravær og karantene, samt smittevernstiltak. Per 31. august har barnehage og skole hatt en samlet merkostnad på drift knyttet til korona i størrelsesorden kr 7 mill. Prognosen for hele året et kr 14 mill.
Et alternativt scenario der barnehage og SFO må stenge en gitt periode grunnet økende smitte er vanskelig å tallfeste, da det er avhengig av omfanget og varigheten. Gjennomsnittlig foreldrebetaling per enhet per måned er kr 0,6 mill. for en barnehage og kr 0,3 mill. for en SFO / skole. Iht. gebyrregulativet vil denne inntekten kunne anses som tapt ved en tilsvarende nedstenging av enheten. Lønns- og driftskostnaden kan grovt anslås til kr 3,0 mill. for barnehage og kr 0,4 mill. for en SFO-enhet. Dette er en alternativ kost som bør komme fram som uproduktiv kostnad, med mindre omdisponering av bemanningen eller permittering er mulig.
De øvrige virksomhetene i tjenesteområdet har hatt en samlet kostnad på om lag kr 8,1 mill. Dette inkluderer tiltaket Barnas sommer, som har hatt en kostnad på kr 7 mill. Prognosene for året avviker ikke særlig fra faktiske kostnader, med unntak av Johannes læringssenter som antar en svikt i inntekter på kr 6,5 mill. for hele året.
Helse- og omsorgstjenester
Koronapandemien har hatt store konsekvenser for helse og omsorgstjenestene, både på ordinær drift og i forbindelse med tiltakene som Stavanger kommune har satt i gang. Det er fortsatt usikkerhet knyttet til varighet og omfang på tiltakene, samt hvordan omdisponerte ressurser vil påvirke de ulike virksomhetene. Dette, kombinert med en litt mer oversiktlig situasjon per i dag, gjør at prognosene for de iverksatte tiltakene er redusert siden forrige rapportering.
De største merutgiftene er knyttet til drift av luftveislegevakt, prøvetakingstelt og koronatelefon, samt kjøp av smittevernsutstyr og medisinsk materiell. Stavanger kommune har per august tilstrekkelig smittevernsutstyr gitt dagens smittesituasjon og har bygget opp et lager som også vil håndtere en smitteøkning. I prognosene for merutgiftene inkluderes leieutgiftene for de 25 korttidsplassene på gamle Domkirken sykehjem som ble opprettet for å ha ledige plasser tilgjengelig. Prognosen forutsetter med andre ord kun beredskapen og ikke at plassene tas i bruk, jf. videreføring av dagens situasjon.
Det har også vært kostnader knyttet til virksomhetene som yter ordinære tjenester i kommunen. Disse kostnadene har ikke blitt tatt med i tidligere rapporteringer. Dette er kostnader knyttet til vikarbruk og smittevernsutstyr som ikke faller inn under noen av tiltakene som er iverksatt. For tjenesteområdet helse og velferd er det anslått en årseffekt på kr 19 mill.
I et alternativt scenario der smitten øker mer vil det være naturlig å legge til rette for flere sykehjemsplasser, øke innkjøp av smittevernsutstyr, samt øke kapasiteten på luftveislegevakt, koronatelefon og prøvetakingstelt. Et scenario med økt smitte i regionen vil øke prognosekostnadene ytterligere med om lag kr 30 mill. for året.
Testkapasitet
Slik situasjonen er i dag har Stavanger kommune god kapasitet til å teste de som ønsker å teste seg. Gjennomsnittet for antall testede per dag er 400. Dersom Stavanger skal nå regjeringens krav om å ha en testkapasitet på 5 % av befolkningen, må det testes 1 200 daglig når Sola og Randaberg kommuner inkluderes (jf. legevaktsamarbeidet). For å håndtere dette, er det satt opp et testtelt som kan ta imot en økt etterspørsel. Per nå er det om lag 9,5 årsverk som går til testing, og dersom Stavanger kommune skal teste 5 % av befolkningen, vil dette kreve 16 årsverk. Dette vil øke månedskostnaden knyttet til testing med om lag kr 0,9 mill.
Sosialhjelpsutgifter
Det hefter noe usikkerhet ved sosialhjelpsutgiftene knyttet til koronasituasjonen. Erfaringene tilsier at det tar noe tid fra situasjonen med arbeidsledighet oppstår, til innbyggeren melder interesse for og er berettiget økonomisk bistand. Bakgrunnen for henvendelsene kan være sammensatt. Langtidseffektene antas å være større enn effektene i 2020.
Antall arbeidsledige går ned raskere enn tidligere prognoser tok høyde for. Hertil kommer også forlengelse av permitteringsordningen og stimuli til næringslivet for å opprettholde driften og ta tilbake personell. Prognosene for sosialhjelp er dermed noe nedjustert siden forrige rapportering. Utbetalingene har økt med 7 prosent, når det sammenlignes med samme periode i fjor. Beregningen der barnetrygden holdes utenfor påvirker nivået noe uten at det kan beregnes konkret.
Andre kostnader
Estimater per august tilsier at klargjøring av formålsbygg, herunder ombygging og utviding av sengeposter på sykehjem og ombygging av konferansesenter Forum, vil komme på kr 3 mill. Kommunale tiltak knyttet til beredskapskjøkken, renhold, informasjon og ordensvakter er estimert til kr 4,7 mill. Prognosene er redusert en del siden forrige rapportering, da enkelte kostnadselementer vanskelig kunne relateres til korona.
Inntektsbortfall øvrige tjenester
Det er beregnet et inntektsbortfall på øvrige tjenester på om lag kr 36 mill. Dette inkluderer blant annet tapte inntekter på Johannes læringssenter på kr 6,5 mill., tapt leieinntekter på kr 8 mill., bortfall av parkeringsinntekter på kr. 12 mill., samt reduserte billettinntekter på svømmehaller på kr 6,7 mill. Gitt smitteøkning og nedstenging av Stavanger svømmehall, vil det medføre om lag kr 1 mill. i tapte inntekter per måned.
Kommunale selskap
Koronapandemien har også gitt driftsmessige og økonomiske konsekvenser for kommunale foretak og selskap. Flere selskap opplever vesentlige mindreinntekter eller merkostnader som er direkte eller indirekte knyttet til restriksjoner for å forhindre smittespredning. Dette gjelder særskilt selskap med virksomhet innenfor kultur/idrett der tilbudet har vært stengt i en lengre periode eller som må avlyse arrangement som følge av nasjonale restriksjoner. Foretak og selskap som driver blant annet havnevirksomhet, parkeringsvirksomhet og gjennomføring av konferanser/utstillinger er også betydelig rammet. Det vises til kapittel 4.8 for en omtale av konsekvensene av koronapandemien for de kommunale foretakene og kommunale selskap.
Statlig finansiering
Stortinget har vedtatt en rekke økonomiske tiltak som retter seg til mot bedrifter generelt, herunder også kommunene. Mye av dette kom som strakstiltak i første og andre fase av krisen og har blitt omtalt i tidligere koronarapporteringer og i Tertialrapporten per 30. april 2020.
I juni vedtok Stortinget også noen nye tiltak i fase tre for å motvirke lavkonjunktur. Tildelingen til kommunene er endret med bakgrunn i dette. Kommunedirektøren foreslår å innarbeide endringene i budsjettjusteringene som følger tertialrapporten per 31. august 2020. For Stavanger kommune utgjør dette kr 19,25 mill1. Oversikten følger av tabell 5.3
I tillegg la regjeringen fram mandag 21. september en ny proposisjon (Prop 142 S (2019-2020)) hvor skjønnsrammen til kommunene foreslås økt med kr 500 mill. Økningen skal gå til kommuner som har hatt særlig store utgifter til oppfølging av TISK- strategien (strategi for testing, isolering, smittesporing og karantene). Midlene foreslås fordelt via fylkesmannen og ses i sammenheng med øvrige skjønnsmidler som er bevilget til fordeling av fylkesmannen.
| Statlige tildelinger til kommunen grunnet koronasituasjonen | |
|---|---|
| Krisepakker vedtatt av Stortinget i forbindelse med koronapandemien | |
| Ekstra skjønn - kompensasjon koronapandemi | 4,8 |
| Økt rammetilskudd - kompensasjon barnehage og sfo-betaling | 28,6 |
| Økt rammetilskudd - kompensasjon generelt | 95,5 |
| Økt rammetilskudd - korona - utsatt overføring kemner | 11,4 |
| Sum tildelinger innarbeidet i 1. tertial | 140,3 |
| Tildelinger i etterkant av behandling av 1. tertial | |
| Økt rammetilskudd - korona - helsestasjon / sårbare barn og unge | 3,5 |
| Økt rammetilskudd - kompensasjon redusert formues- og inntektsskatt (grunnet endr. verdsettelse) | 15,75 |
| Ekstra skjønn - kompensasjon koronapandemi | 0 |
| Sum tildelt fra staten per juli 2020 (*) | 159,55 |
| * Herav endringer i rammetilskudd som er innarbeidet ved 2. tertial | 19,25 |
| Anslag andre finansieringstiltak fra staten | |
| Redusert arbeidsgiveravgift med 4 prosentpoeng | 38,5 |
| Redusert arbeidsgiverperiode for syke- og omsorgspenger | 5,5 |
| Tiltakspakke Sårbare barn og unge - Øremerket tilskudd grunnskole - ta igjen tapt progresjon / hindre frafall i skolen | 3,4 |
| Ekstra skjønn - kompensasjon smittevern (søknadsfrist 30.09.20) | ? |
| Ekstra skjønn - kompensasjon koronapandemi (søknadsfrist 30.09.20) | ? |
| Ekstra skjønn - kompensasjon for oppfølging TISK-strategi | ? |
| Sum samlet statlig finansiering per 31.08.2020 | 206,95 |
| Økonomiske effekter (mill. kroner) | Årsprognoser per 31.08.2020 |
| Merutgifter og mindreinntekter på tjenesteområdene | 226 |
| Finans | 0 |
| Skatteinntekter | 67,5 |
| Sum økonomisk effekt - Stavanger | 293,5 |
| Finansiering fra staten | -206,95 |
| Nettosum | 86,55 |
Skjønnsmidler fra Fylkesmannen
Staten har vedtatt ekstra skjønnsmidler som skal deles ut til kommunene via fylkesmennene. Fylkesmannen i Rogaland har lyst ut midler for tildeling med søknadsfrist 30. september for henholdsvis smittevernkostnader og andre koronarelaterte kostnader. I skrivende stund er søknaden under utarbeiding. En eventuell tildeling kan ikke forskutteres. Kommuner med ekstra høye kostnader, herunder markante smitteutbrudd, vil få prioritet. Det må likevel antas meget sannsynlig av Stavanger kommune vil få tildelt en andel av disse midlene.
Mer info om andre finansieringstiltak fra staten
Utsatte innsendelses- og behandlingsfrister gjør at Nav vil behandle søknader om redusert arbeidsgiveravgift, samt redusert arbeidsgiverperiode for syke- og omsorgspenger utover høsthalvåret. Oppdatert krav for redusert arbeidsgiveravgift utgjør om lag kr 38,5 mill. Syke- og omsorgspenger er anslått til kr 5,5, mill. for Stavanger kommune og er foreløpig uendret fra tidligere rapporteringer. Finansieringen legges sentralt for å dekke merkostnader i driften grunnet korona. I tillegg har Utdanningsdirektoratet tildelt kr 3,5 mill. i øremerket tilskudd til Stavanger kommune for å ta igjen tapt progresjon og å hindre frafall i skolen. Dette som en del av tiltakspakken i RNB2020 for sårbare barn og unge.
I tillegg kommer statlige bevilgninger til kommunesektoren i form av dedikerte tilskudd2. Denne type bevilgninger er ikke tatt med i oversikten da tilsvarende kostnader heller ikke er innlemmet. (Kostnadene oppstår ikke på bakgrunn i koronasituasjonen til kommunen, men på bakgrunn av tilskudd for å skape aktivitet i lokalsamfunnet.)
Samlet anslag over statlig finansiering til Stavanger kommune utgjør kr 207,0 mill.
Dette utgjør om lag 2/3 av oppdaterte prognoser over merkostnader og tapte inntekter i forbindelse med koronasituasjonen i Stavanger.
Statlig oppfølging av kommuneøkonomien:
Regjeringen følger opp kommuneøkonomien sett i lys av koronapandemien. I Prop. 142 S (2019 – 2020) er det også en generell omtale av oppfølgingen av kommuneøkonomien, sitert i sin helhet:
«Regjeringen har varslet at kommunesektoren skal kompenseres for merutgifter og mindreinntekter i forbindelse med virusutbruddet. Tidligere ekstrabevilgninger og økonomiske tiltak til kommunesektoren i 2020 utgjør i underkant av 20 mrd. kroner. I tillegg kommer virkningen av lavere anslått lønns- og prisvekst i 2020, som i RNB 2020 var anslått til 9,1 mrd. kroner. Summen av økte bevilgninger og nye anslag utgjør dermed om lag 29 mrd. kroner. I tillegg foreslår regjeringen i denne proposisjonen ytterligere 1,5 mrd. kroner til fylkeskommunene for å kompensere for bortfall av billettinntekter i kollektivtransporten og 500 mill. kroner til kommuner som har hatt særlig store utgifter til oppfølging av TISK-strategien.
Regjeringen vil fortsatt følge utviklingen nøye og ha god dialog med kommunesektoren. Det er sammen med KS satt ned en arbeidsgruppe for å kartlegge økonomiske konsekvenser av virusutbruddet, og arbeidsgruppen vil avgi en delrapport i oktober. I en situasjon med store ekstraordinære utgifter som følge av virusutbruddet og tilhørende smitteverntiltak er det viktig at kommunene legger til rette for at skoler og barnehager fortsatt kan levere gode tjenester. I nysalderingen av statsbudsjettet for 2020 vil regjeringen vurdere behovet for ytterligere bevilgninger til kommunene som følge av mindreinntekter og merutgifter i kommunesektoren, blant annet knyttet til skole, barnehage og helsesektoren.»
Vurderinger
Når alle prognoser summeres opp, gir dette et annerledes bilde enn ved tidligere rapporteringer, se tabell 5.4. Årsaken skyldes både oppdaterte prognoser om høyere skatteinngang og lavere kostnadsnivå på enkelte beredskapstiltak – begge deler til gunst for dette scenariet. Et annet utgangspunkt med noe mer utbredd smitte, lavere terskel for å holde seg hjemme, isolering på sykehjem eller stenging av kommunale aktiviteter og tjenester, vil få et meget annerledes kostnadsbilde for kommunen. Dette viser hvor raskt det økonomiske bildet kan endre seg.
Til fradrag for dette kommer lavere lønnsvekst enn forutsatt i statlige rammetildelinger i statsbudsjettet for 2020, samt kommunens besparelser på kurs, reiser og representasjon.
I beregningen (og i foreslåtte budsjettjusteringer, jf. kapittel 2) tas det i all hovedsak utgangspunkt i korona-kostnadene ut over de opprinnelige budsjettrammene og omdisponert personell (sistnevnte vil si bemanning som er omdisponert fra sine vanlige oppgaver til koronarelaterte oppgaver uten at lønnen er medregnet i de koronarelaterte kostnadene). Dersom disse alternativkostnadene tas med, blir regnestykket helt annerledes. Dette er kostnader som i dag forskyver eller reduserer annen tjenesteproduksjon og innebærer at kommunen på sikt ikke vil kunne opprettholde øvrig lokalt tjenestetilbud.
Kommunedirektøren vil jobbe fram et tydeligere bilde av alternativkostnaden i løpet av høsten.
| Økonomiske effekter | Årsprognose per 31.08.2020 |
|---|---|
| Merutgifter og mindreinntekter på tjenesteområdene | 226 |
| Finans | 0 |
| Skatteinntekter | 68 |
| Sum økonomisk effekt - Stavanger | 294 |
| Finansiering fra staten | -207 |
| Nettosum | 87 |