8.1 Innledning

Innovasjon handler om å skape nye løsninger som gir ønsket effekt. Den kan være en ny eller vesentlig endret tjeneste, vare, prosess eller organisering. Å ta i bruk nye løsninger kan skje som følge av en planlagt prosess eller ved en hendelse.  

Koronapandemien har ført til at den digitale kompetansen har økt og virksomhetene har måttet levere tjenester på nye måter.  Bruk av den digitale plattformen Teams viser seg å fungere godt innad i organisasjonen og kommunens ansatte er blitt tryggere og dyktige i bruk av disse løsningene.  

Pandemien har ført til behov for ny type styringsinformasjon og rapporteringsløsninger. Ved å ta i bruk allerede eksisterende programvare som PowerApps, PowerAutomate og PowerBI er det laget helhetlige rapporteringsløsninger med tilhørende visualiseringer for å ha kontroll på blant annet virksomhetenes beholdning og behov for smittevernutstyr, samt verktøy til fordeling og utlevering av dette. 

8.2 Innovasjonsarbeidet

Et virkemiddel i arbeidet med å bygge opp en sterk innovasjonskultur i kommunen, der en søker etter nye løsninger og deler erfaringene med hverandre, er å finne ulike treffpunkter der ansatte kan møtes og utveksle kunnskap og ideer. Det skal derfor fra 2020 arrangeres en innovasjonsdag for ansatte i Stavanger kommune. Målsettingen for dagen er å støtte opp om arbeidet med å skape en robust og systematisk innovasjonskultur i kommunen. Arbeidet med å arrangere den første «Innovasjonsdagen 2020» for kommunens ansatte er påbegynt. Innovasjonsdagen planlegges gjennomført i første del av desember.  

Samarbeid mellom UiS og Stavanger kommune har bidratt til at det høsten 2020 for første gang i Norge arrangeres en studie i samskaping som skal gi bedre forståelse for samskapingsprosesser, samt legge til rette for, forankre og lede samskapingsprosesser. Dette skal være et verktøy for å etablere tverrfaglige og likeverdige samarbeid for å skape nye og bedre løsninger.  Ti ansatte fra Stavanger kommune skal ta studiet som gir ti studiepoeng og starter i slutten av september 2020.  

Studie i tjenesteinnovasjon og servicedesign ble gjennomført og avsluttet sommeren 2020. Kommunen har nå ni ansatte som har denne innovasjonskompetansen. 

8.3 Økt satsing på digitalisering lokalt og nasjonalt

Fra regjeringens digitaliseringsstrategi, Én digital offentlig sektor 2019-2025:

«Offentlige tjenester skal oppleves sammenhengende og helhetlige av brukerne, uavhengig av hvilke offentlige virksomheter som tilbyr dem. Kommuner, fylkeskommuner og statlige virksomheter må samarbeide på tvers av forvaltningsnivåer og sektorer for å lykkes med denne ambisjonen. Med brukerne menes både innbyggere, frivillig sektor og offentlige og private virksomheter.»

Herunder følger status i arbeidet så langt i de større digitaliseringsprosjektene:

En innbygger – en journal, prosjekt Akson

Akson er et prosjekt som jobber for en felles kommunal pasientjournal og løsninger som knytter helse-Norge bedre sammen. Det langsiktige målet med Akson journal er at alle aktører i kommunal helse- og omsorgstjeneste, inkludert fastleger, tar i bruk journalløsningen. De første kommunene vil trolig kunne ta Akson i bruk fra 2024-2025.

Per 1.7.2020 hadde 180 kommuner ( 63,82 % av landets kommuner¹ )signert intensjonserklæringen på Helse- og omsorgsministerens invitasjon til deltakelse i det videre arbeidet.

Det videre arbeidet med Akson er organisert i et felles prosjekt der stat og kommune er likeverdige parter. Her deltar Helse- og omsorgsdepartementet, KS og de syv foregangskommunene; Bergen, Oslo, Kristiansand, Bærum, Bodø, Vinje og Stavanger. Kommunedirektøren i Stavanger er leder av denne styringsgruppen.

Det gjenstår fremdeles viktig arbeid og avklaringer i 2020 som staten vil bidra med å utrede i samarbeid med KS og kommunene. Arbeidet skal blant annet svare ut punktene fra vedtak i Nasjonalt e-helsestyre den 27.2.2020, avklare rammebetingelsene for og forberede etablering av et selskap som har som formål å anskaffe, forvalte og videreutvikle løsning(er) for felles kommunal pasientjournal for kommunale helse og omsorgstjenester.

Holte Consulting, A-2 Norge og Menon Economics har på oppdrag fra Helse og omsorgsdepartementet og Finansdepartementet gjennomført en kvalitetssikring av Sentralt styringsdokument (SSD) for prosjekt Akson. Ekstern kvalitetssikrer (KS2) peker også på uavklarte punkter som påvirker fremdriftsplanen.

Stavanger kommune er en aktiv bidragsyter i det videre arbeidet med å avklare rammebetingelser og grunnlag for realisering av Akson-tiltaket som helhet.

FIKS-plattform og MinSide

FIKS-plattformen er felles kommunal arkitektur som blant annet gjør det mulig å kommunisere på tvers av forvaltningsnivå. Plattformen imøtekommer behovet for felles arkitektur og gir bedre gjennomføringskraft i digitaliseringsarbeidet.
KS Minside er en komponent i FIKS plattformen hvor innbyggere, næringsliv og organisasjoner kan få tilgang til brev fra kommunene, eiendomsinformasjon fra matrikkelen, data fra skatteetaten samt den enkelte kommune sine digitale tjenester dersom disse er knyttet opp mot KS Minside.

Stavanger kommune har sammen med KS, Bergen, Kristiansand, Bærum og Digi Vestland inngått et samarbeid for å utvikle ytterligere nye tjenester som skal tilbys gjennom portalen og gjøres tilgjengelig for resten av landets kommuner. Konkret jobber dette prosjektet med å få på plass visning av mine fakturaer og mine saker.

Stavanger kommune har også satt i gang et internt prosjekt Minside lokalt, der man vil bygge digitale tjenester og innsynsløsninger inn i kommunens nettsider i det designet og den profilen som er kjent for brukerne. Arbeidet med å sette opp sidemaler og integrere løsningen med ID porten er i gang.  I prosjektet inngår også å øke kompetansen på FIKS-rammeverket. Personvern og datasikkerhet er essensielt i all databehandling og derfor viktig at man kjenner arkitekturen og dataflyt i FIKS-plattformen. Prosjektet har knyttet seg opp mot testmiljøet til FIKS- plattformen for å kunne prøve ut løsningen.

DigiBarnevern

DigiBarnevern er et samarbeid mellom kommunene Trondheim, Oslo, Bergen, Stavanger, Kristiansand, Bærum og Asker, KS og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). DigiBarnevern jobber for å øke kvaliteten i det kommunale barnevernet i Norge og sikre raskere og bedre hjelp til barn og unge som trenger det. DigiBarnevern er inndelt i en kommunal del og en statlig del.  Prosjektet startet opp i 2019 og prosjektperioden er estimert til å vare ut 2022.  Gjennom dette prosjektet skal det utvikles nye nasjonale IT-løsninger for kommunalt barnevern samt en innbyggertjeneste «Min side». Dette er en innbyggertjeneste for barnevern hvor barn, unge og foreldre kan få innsikt i egen sak og samarbeide med det kommunale barnevernet.  Denne tjenesten kan tilbys innbyggerne gjennom MinSide.

Nasjonale portal for bekymringsmeldingene til barnevernet

En viktig kilde til å avdekke om barn lever under vanskelige forhold er mottak av bekymringsmeldinger til barnevernet. Nasjonal portal for bekymringsmeldinger er i løpet av 2. tertial lansert og Stavanger kommune har implementert løsningen og den er tatt i bruk.  Innbyggere og ansatte har nå en portal for å melde inn bekymringsmeldinger. Portalen vil være et supplement til dagens løsninger som blant annet er via post eller telefon.

Digital innkalling til jordmor, helsestasjon eller skolehelsetjenesten

Fra 1. september vil innkallinger til jordmor, helsestasjon eller skolehelsetjenesten bli sendt til brukernes digitale postkasser. Til nå har disse innkallingene blitt sendt i brevform. Personer uten digital postkasse, og personer som har reservert seg mot digital kommunikasjon vil fortsatt få innkallingene via brev.

Å sende innkallingene digitalt vil gi brukere av kommunale helsetjenester rask beskjed om avtalen sin på en trygg og enkel måte.

Samarbeidsprosjekt mellom KS, kommunal sektor og Skatteetaten om tilgang til inntekts- og skatteopplysninger

Stavanger kommune deltar i et prosjekt med blant annet Skatteetaten og Oslo kommune om innhenting av skatteopplysninger direkte fra skatteetaten til kommunene via API.

API

API (Application Programming Interface) er et programmeringsgrensesnitt som brukes for å utveksle data mellom to forskjellige applikasjoner. APIet sier noe om hvordan et system er bygget opp og hva og hvordan du kan integrere en annen applikasjon til det. En annen måte å si det på er at et API er et uttrykk for de kravene som andre systemer må oppfylle for å kunne kommunisere med et annet system

Formålet med samarbeidsprosjektet er å utvikle sømløse tjenester. Planen er å bruke tilgangen for å øke kvaliteten, samt senke arbeidsmengden og behandlingstiden. Behovsanalysene er nå ferdig i tre av fire områder. Dette omfatter vedtak for foreldrebetaling i barnehage, bostøtte og kommunal bolig. Det fjerde område er vedtak for egenbetaling sykehjem.

Datasjø

Datasjø vil bidra til ny og bedre innsikt og anvendelse av data, og tilrettelegge for innovasjon, analyse og deling av data. Den vil også være en viktig faktor for å legge til rette for videre utvikling innen maskinlæring, prediktiv analyse og utvikling av autonome prosesser.

Arbeidet med datasjø er godt i gang. Et dedikert team jobber fortløpende med flere datakilder og utviklingsoppgaver:

•  Energieffektivisering; hvor man optimaliserer energiforbruk i idrettsanlegg og skoler basert på bruk av lokalene. Løsning er nå klar for å starte pilottesting.
•  Anvendelse av besøksdata på svømmeanlegg, både for planlegging av tildeling mot idrettsorganisasjoner, optimalisering av åpningstider mot publikum og til bruk ut mot innbyggerne slik at de kan se hvor mange som bruker hallene, når det er fullt etc.
• Fortløpende tilgjengeliggjøre og forenkle innhenting av data fra forskjellige kilder for å gi bedre innsikt og analyse. Dette er også viktig tilrettelegging for å kunne ta i bruk nye teknologi og metoder innen maskinlæring og prediktiv analyse.
• Innhenting av forskjellig type sensor data for vann og avløp, som kan tilgjengeliggjøres mot flere bruksformål.
• Etablering av Flomvarslingstjeneste for Digi Rogaland kommunene, hvor det er etablert et felles flomvarslingsdashboard for kommunene. Data fra datasjøen er i tillegg tilgjengeliggjort mot en tredjepart som har levert en algoritme for prediksjon av flom.

Det er i tillegg opprettet et eget samarbeidsforum med flere kommuner (Bodø, Trondheim, Bergen, Oslo og Digitaliseringsdirektoratet) for utveksling av kompetanse, gjenbruk og samarbeid.

Kommunene har, på initiativ fra Stavanger kommune, etablert et felles prosjekt for etablering av et felles GDPR rammeverk for datasjøer. Hensikten er å etablere en felles beste praksis for hvordan man håndterer data i plattformen knyttet til persondata, eksempelvis hvordan man anonymiser data til bruk for analyse, hvordan manforvalter brukerrettigheter som rett til innsyn, sletting og korrigering. Ved å etablere felles praksis og standard vil man også i større grad kunne gjenbruke løsninger som er utviklet hos de forskjellige kommunene og øke videre utviklingstakt.

Robotisering – prosessautomatisering (RPA)

Stavanger kommune har hatt en økende satsing på robotisering i forbindelse med automatisering av arbeidsprosesser og ved migrering av data. Både i forbindelse med daglig drift og i forbindelse med prosjekter som nye Stavanger. Det er tidligere laget et rammeverk som det jobbes etter ved utvikling av robotiserte prosesser. Målet med robotisering av arbeidsprosesser er å automatisere enkle og repetitive arbeidsoppgaver slik at ansatte kan bruke tiden sin på mer avanserte oppgaver.

I 2020 har innsatsen så langt vært på å robotisere ulike arbeidsprosesser i Byarkivet. Der brukes det mye tid på å opprette saker og mange av oppgavene relatert til dette er det smart å sette en robot til å utføre. Dette er nå gjort både ved opprettelse av saker i Public 360 og ved opprettelse av skole- og barnehagesaker i Public Oppvekst.

Roboten søker nå også etter nye henvisninger til PPT og lager saker basert på søket. Disse prosessene er satt i produksjon og er nå i en fase hvor tekniske og faglige ressurser overvåker og gjør endringer underveis for å forbedre robotene. Nå som robotene jobber i den daglige driften ser en tydelig at de frigjør tid for saksbehandlere. Volumøkningen i oppgaver kan nå ivaretas uten endring av bemanningen.  Det er også startet opp et arbeidet med å robotisere enklere arkiveringsjobber som har høy grad av regelstyring.

Robotisering av søknader om produksjonsstøtte i landbruket er under utvikling. I tillegg arbeides det med å tilrettelegge for robotisering av søknader om startlån. Kompetanse om robotisering i organisasjonen har i løpet av året økt, og begge disse robotiseringsprosjektene vil bli gjennomført av egne interne koderessurser.

Arbeidet med å videreutvikle robotisering av fakturamottak og fakturakontroll fortsetter. Fakturakontroll er en kompleks prosess og det undersøkes nå om en ny innfallsvinkel kan gjøre prosessen bedre og sterkere. Fakturamottak i en robotisert form har lenge vært i drift, og analyser viser at roboten har ivaretatt de definerte oppgavene som en har forventet. Nå jobbes det med å gjøre deler av prosessen enda mer automatisk, noe som vil bety en bedre kvalitet på arbeidet til roboten.

8.4 Forskning og utvikling

Etablering av lokalt kommunesamarbeid for forskning innenfor helse og omsorgsområdet

Kommunedirektørens arbeid med å etablere et interkommunalt samarbeid for forskning innenfor helse og omsorgstjenestene i Rogaland har tatt et godt steg framover i løpet av 2. tertial. Arbeidet lokalt bygger på anbefalinger i rapporten fra det nasjonale utvalget «Kommunenes strategiske forskningsorgan».

De fleste kommunene i Sør- Rogaland har gitt sin tilslutning til at det etableres et klyngesamarbeid om forskning som ledes av Stavanger kommune. Det er nå etablert et arbeidsutvalg som skal lede det videre arbeide. Målet er at samarbeidsorganet skal være etablert fra våren 2021. Fram til da vil det bli arbeidet med å utforme en felles og forpliktende samarbeidsavtale for alle kommunene. Det skal også inngås avtaler med aktuelle forskningsinstitusjoner om forskningssamarbeid innen helse- og omsorgstjenestene i Sør-Rogaland.

Stavanger kommune er tildelt kr 800 000 fra Fylkesmannens skjønnsmidler til Innovasjon og fornying i 2020 til arbeidet med å styrke kommunenes forskningssamarbeid og innsats.

Kommunen samarbeider også med KS og Bergen kommune i etablering av de ulike nivåene i den nasjonale satsingen for å styrke forskingen innen helse og omsorgstjenestene i kommunene. For å lykkes i dette arbeidet er det svært viktig at det samarbeides på mange ulike områder og nivåer.

Forskning i egen regi

«Fysisk aktivitet i skolen, fra forskning til praksis. Muligheter og utfordringer ved å implementere fysisk aktiv læring som didaktisk verktøy i skolen».

Av doktorgradsstipendiat Ingrid Skage

For lite fysisk aktivitet blant barn og unge er et verdensomspennende problem, og de senere år har vi fått grundig dokumentert at også norske barn og unge i stor grad er rammet av det moderne samfunnets helsesvekkende livsstil. I tråd med FNs bærekrafts mål anbefaler norske helsemyndigheter at barn og unge er i fysisk aktivitet i minst 60 minutter daglig og at stillesitting reduseres. Skolen peker seg ut som en sentral arena for utprøving av tiltak der det er mulig å nå mange barn og unge over lengre tid, uavhengig av sosial bakgrunn og aktivitetsvaner. En av strategiene som anbefales er å integrere fysisk aktivitet i undervisningen innenfor dagens timetall, uten at dette går på bekostning av lærernes metodefrihet. Tilrettelegging for økt fysiskaktivitet i skolen er dermed ikke et politisk krav forankret i opplæringsloven, men en målsetting det er opp til den enkelte skole å prøve ut og finne egnede tiltak.

Forsknings prosjektet: «Fysisk aktivitet i skolen, fra forskning til praksis. Muligheter og utfordringer ved å implementere fysisk aktiv læring som didaktisk verktøy i skolen», inngår som en del av en innovasjonsprosess, der fysioterapeuter og lærere i Stavanger kommune i samarbeid med Universitetet i Stavanger har utviklet det forskningsbaserte programmet Aktiv skole. Hovedelementet i programmet er fysisk aktiv læring dvs. at fysisk aktivitet kombineres med faglig innhold for å oppnå læringsmål i fag, og samtidig bidra til å øke elevenes fysiske aktivitetsnivå. For å legitimere fysisk aktiv læring som didaktisk verktøy har forskningen til nå i hovedsak dreid seg om å dokumentere effekt på elevers skoleprestasjoner og helse. Det oppstod derfor et behov for mere forskningsbasert kunnskap om hvordan det kan tilrettelegges for at fysisk aktiv læring kan holdes levende og spres i praksisfeltet.
Studien belyser muligheter og utfordringer når fysisk aktiv læring innføres i en norsk skolekontekst. Ulike faser i endringsprosessen ble studert med sikte på å utvikle bedre forståelse for faktorer som virker inn på prosessens ulike faser. Et hovedmål med studien var å fremsette konkrete anbefalinger og strategier for en bærekraftig implementering av fysisk aktiv læring som didaktisk verktøy i skolen.

Studiens resultater viser at elevenes positive mottakelse var viktig for lærernes motivasjon til å benytte fysisk aktiv læring i undervisningen. Elevenes positive mottakelse var knyttet til opplevelse av en mer variert skolehverdag, fysisk aktivitet som egenverdi og sosial deltagelse. For at fysisk aktiv læring skal bli et naturlig metodevalg over tid, kreves det at lærerne opplever metoden fordelaktig for elevenes læring og ikke bare en tilleggsaktivitet som skaper økt trivsel hos elevene. Resultatene viser også at rektor spiller en avgjørende rolle for hvorvidt fysisk aktiv læring blir prioritert som innsatsområde både på kort og lang sikt.

En bærekraftig implementering av fysisk aktiv læring, krever en planlagt og målrettet systematisk prosess. Eksterne samarbeidspartnere med kompetanse på fysisk aktiv læring og endringsprosesser i skolen, kan bidra til å stimulere skolenes kapasitet for endring. En varig endring krever at rektor kobles på og utøver aktiv ledelse i endringsprosessen. Det vil være svært viktig at lærerne får tilstrekkelig opplæring i det å kombinere fysisk aktivitet med fag samt god kunnskap om de teoretiske perspektivene som læringsaktivitetene bygger på. Kollegialt samarbeid, trening og refleksjon over pedagogisk praksis kan fremme lærernes kompetanse når det gjelder å planlegge, gjennomføre og holde fysisk aktiv læring levende over tid. At skoleeier involverer seg og støtter oppunder implementeringsprosessen kan spille en avgjørende rolle for hvorvidt fysisk aktiv læring blir prioritert som innsatsområde i skolen. Da endring av etablert praksis kan være en krevende oppgave, kan en hensiktsmessig strategi være å inkludere fysisk aktiv læring i lærerutdanningen.

Kommunens første doktorgradsstipendiat gjennom den «Off. ph.d. ordningen» har i løpet av 2. tertial avlevert sin doktorgradsavhandling: «Fysisk aktivitet i skolen, fra forskning til praksis. Muligheter og utfordringer ved å implementere fysisk aktiv læring som didaktisk verktøy i skolen». Disputas planlegges i oktober.

Nasjonal deltakelse i referansegrupper i EUs nye forsknings- og innovasjonsprogram «Horisont Europa».

Norsk Forskningsråd har i forbindelse det nye forsknings- og innovasjonsprogrammet Horisont Europa i EU nedsatt ulike referansegrupper.

Forskningsrådets referansegrupper for Horisont Europa skal komme med innspill knyttet til Norges prioriteringer, strategiske prosesser og oppfølgingen av Horisont Europa, EUs neste, syvårige rammeprogram. Dette er verdens største program som finansierer forskning og innovasjon, med oppstart i 2021. Referansegruppene vil være tett påkoblet utviklingen av arbeidsprogram for de ulike delene av Horisont Europa.

Medlemmene i referansegruppene kommer fra norske forskningsmiljøer, næringsliv, offentlige virksomheter og andre mulige deltakergrupper i Horisont Europa, og skal være i tett dialog med disse. Målet er at de skal sikre at nasjonale strategier, konkurransearena og utlysninger henger godt sammen.

FoU-arbeidet i kommunen vil også bli styrket de kommende årene gjennom deltakelse i to av Forskningsrådets nasjonale referansegrupper for Horisont Europa. Stavanger kommune er representert i Helse-gruppen samt i Klima, energi og mobilitet-gruppen. Stavanger er en av de få kommunene som har fått representanter inn i referansegruppene, og den eneste kommunen i Norge med representasjon i to referansegrupper.

Horizon 2020 prosjekt – AI4Cities

AI4Cities er et H2020 prosjekt hvor Stavanger kommune sammen med byene Helsinki, København, Amsterdam, Tallinn og Parisregionen vil utfordre markedet til å utvikle morgendagens, smarte løsninger. Teknologiske nyvinninger basert på Kunstig Intelligens skal bidra til å redusere CO2 utslipp på områdene mobilitet og energi, og på den måten bidra til å innfri målene i kommunens klima- og miljøplan.

Stavanger kommune har gjennomført markedsdialog med flere interesserte leverandører, og vil høsten 2020 jobbe sammen med de andre byene for å få belyst et felles utfordrings- og mulighetsbilde, og på bakgrunn av dette bli enige om en felles retning for konkurransedokumentene. Leverandører vil ellers kunne søke om å få delta i en felles “bootcamp”, som skal tilrettelegge for at de kan bidra i prosessen videre på best mulig måte, og samtidig kan komme med gode innspill til prosessen knyttet til mulighetsrommet.

AI4Cities er et eksempel på næringsutvikling i en europeisk kontekst. For leverandører innebærer prosjektet mulighet for økonomisk støtte til utvikling og testing, samtidig som løsningene vil rette seg mot et større marked, og innebærer verdifull markedsføring.

8.5 Statusrapportering av kommunens innovasjonsmidler

Stavanger kommune har de siste årene satt av kr 5 millioner i året for å stimulere til innovasjons og utviklingsprosjekter.

I kommunalutvalgets behandling av sak 74/20 Reviderte retningslinjer for tildeling av interne innovasjons og utviklingsmidler ble det fattet vedtak om at rapportering av bruk av midlene skal skje i forbindelse med tertialrapportering.

Under følger sluttrapporter for innovasjons- og utviklingsmidler til prosjekter i 2019 og underveisrapporter for prosjekter som fikk tildelt i 2020.

Sluttrapporter for prosjekter som fikk tildelt midler i 2019:

Chatbot og robotisering av saksbehandling kr 350 000

Prosjektet har gått ut på å ta i bruk en bemannet chatfunksjon kombinert med pilotering av en såkalt «chatbot». Prosjektet var avgrenset til en periode på ett år, hvor man ville fokusere på å tilgjengeliggjøre chattjenesten, samt robotisere en konkret søknadsprosess (gratis busskort for tilflyttende heltidsstudenter). Løsningen med bemannet chat ble testet, men løsningen var såpass ustabil at prosjektet ble stanset.

En chatbot pilot ble etablert i juni 2019 og var ferdigstilt i januar 2020. Løsningen ble under hele prosjektperioden fortløpende evaluert og bruk og innbyggerbehov ble kontinuerlig overvåket. Innholdet i boten ble justert underveis i henhold til dette. Den delen av prosjektet som skulle automatisere en bestemt prosess lot seg ikke gjennomføre da leverandørens utviklingsløp ble veldig forsinket. Basert på piloten er det satt i gang et initiativ for å anskaffe en chatbot løsning, men dette er forsinket på grunn av korona og tilgjengelige ressurser.

Aktiv kommune kr 200 000

Prosjektet handler om å videreutvikle et elektronisk bestillings- og informasjonssystem for leie av kommunens lokaler og utstyr. Dette systemet er utviklet i samarbeid med tre andre kommuner og har også tidligere fått innovasjonsmidler. Prosjektets formål er nå å tilrettelegge for at privatpersoner (i tillegg til lag og foreninger) kan booke lokaler på nett. I tillegg skal det utvikles et låsesystem som gjør at brukere lett får tilgang.

I løpet av 2019 ble løsningen ferdig implementert, testet og gjort klar til igangsetting av pilot med oppstart januar 2020. Midlene som ble tildelt er ikke blitt brukt, da prosjektet har klart å benytte kommunens egne ressurser i utvikling og testing av nye løsninger. Testing vil vise om planlagte gevinster vil bli realisert, men planen er at den nye løsningen skal gi en god merverdi for innbyggere og mer effektive prosesser i kommunen.

Treffsikre prosesser i forvaltningen av utlyste midler (TRUM) kr 750 000

Prosjektets formål var å få til en samordnet og helhetlig digital løsning for styring, samordning, utlysning, saksbehandling og fordeling av alle tilskuddsmidler i kommunen. Forut for prosjektet var det til dels svært uoversiktlig for frivillige organisasjoner hvilke midler som var tilgjengelige og hvordan de kunne søke. I tillegg førte manglende helhetlig styring av prosessen til svært tidkrevende saksbehandling og til tider manglende kontroll.

I løpet av prosjektåret 2019 ble det utarbeidet en rapport som beskriver situasjonen rundt kommunens tilskuddsmidler og det jobbes i 2020 med å omsette rapporten til en mer hensiktsmessig behandling av kommunens tilskuddsmidler. Rapporten peker på et behov for en mer målrettet forvaltning av utlyste midler og den viser et utfordringsbilde med behov for endringstiltak for effektivisering og samordning.

IKART (Interkommunalt ambulant rehabiliteringsteam) kr 800 000

Yngre personer med store og sammensatte behov får ikke gode nok rehabiliteringstjenester etter akuttfase og utskriving fra sykehuset. Det ble derfor etablert et prosjekt og det ble innledet forskningssamarbeid med SUS. Konkret handler prosjektet om intensiv tverrfaglig oppfølging, der kommunikasjon foregår med digital teknologi hvis mulig, for deretter å ha «åpen linje» i ytterligere 6 mnd. Nasjonalt er prosjektet nytenkende; at alle kommunene innen et helseforetaks nedslagsfelt samarbeider både om klinisk oppfølging på individnivå, kompetanseheving på systemnivå og samhandling med sykehuset. Måltallet for prosjektet var 50 pasienter, der halvparten var bosatt i Stavanger og resten fordelt på øvrige kommuner.

Det ble ansatt fysioterapeut, lege, ergoterapeut og psykolog og mellom oppstart i mars 2019 og desember 2019 ble det utført 247 behandlinger på 31 brukere fra 10 ulike kommuner. Teamet har jobbet med fagpersoner i kommunene og etter hvert som prosjektet skred frem ble flere brukere henvist direkte fra kommunene og ikke fra spesialisthelsetjenesten. Prosjektet har gjort flere undersøkelser og tilbakemeldingene viser at det med IKART er blitt bedre samhandling mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten, det er etablert en tilfredsstillende kommunikasjon via journalsystemet og alle henviste brukere har fått samme likt tilbud om rehabilitering uavhengig av hjemkommune.

Måltidsvenn kr 400 000

Prosjektet er et samarbeid mellom Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester, Frisklivssentralen, Hundvåg og Storhaug hjemmebaserte tjenester og Universitetet i Stavanger. Konkret handler prosjektet om å finne, kurse og støtte frivillige som kan fungere som måltidsvenn hos eldre aleneboende. I testperioden vil man først og fremst bruke sykepleierstudenter og ha deres praksisperiode som «inngang» til rollen som måltidsvenn.

Prosjektet har tydelig vist at sårbare hjemmeboende eldre har stor nytte av et slikt tiltak så lenge besøkene går over lengre perioder og at en måltidsvenn bør rekrutteres blant ulike frivillige organisasjoner. Dersom det brukes mer tid på hvert besøk og besøkene foregår over lengre perioder vil måltidsverten oppleve større grad av mestring og glede.

Vurderingsverktøy av innholdskvalitet i barnehage – VIBA kr 900 000

Formålet med prosjektet har vært å tilpasse og ta i bruk et vurderingsverktøy for å måle innholdskvalitet i Stavangerbarnehagene. Utgangspunktet er forskningsbasert kunnskap om at den innholdsmessige kvaliteten i barnehagene varierer mye, samtidig som denne er avgjørende for barns trivsel og utvikling. Vurderingsverktøy knyttet til innholdskvalitet er brukt i forskning, men har ikke funnet sin anvendelse hos kommunen som eier og tilsynsmyndighet. Dette er en klar mangel og det ble søkt midler til et prosjekt for å overføre og videreutvikle et slikt vurderingsverktøy fra forskningen, til bruk i kommunens arbeid med kvalitetsutvikling i barnehagene.

Dette er et flerårig prosjekt i flere faser og er også tildelt midler for 2020. Ved slutten av 2019 var prosjektet i avslutningen av første fase. Det innebar at det ble etablert samarbeid med universitets- og høyskolesektoren, det ble vurdert og valgt verktøy (SSTEW) og det ble etablert en referansegruppe.

IKT-fyrtårn kr 800 000

Som en følge av en bred satsing på egne digitale enheter i skolen, ville dette prosjektet sørge for at en gruppe ressurspersoner skulle kunne frikjøpes for å hente ut gevinstene av denne satsingen. Gruppen hadde som mål å tilegne seg spisskompetanse og drive kursvirksomhet og støtte opp under utviklingsarbeid innen IKT i samarbeid med direktørens stab. Prosjektet ble ansett som en videreføring av investeringer, samtidig som at det er en pilot mht. gjennomføring. Dette ble vurdert til å være et utviklingsprosjekt, og ikke et innovasjonsprosjekt.

Midlene som ble tildelt er brukt til frikjøp av lærere og til noe læringsteknologi. Prosjektet hadde som målsetning å hente ut enda flere gevinster fra skolens satsing på digitalisering, gjennom å sørge for at en gruppe ansatte kunne tilegne seg spisskompetanse og fungere som ledestjerner for alle skolene i Stavanger. Dette har fungert og ved slutten av 2019 er gruppen kommet godt i gang. Flere lærere får nå kursing i digitale programmer og læringsteknologi, som igjen bidrar til økt læring og motivasjon hos elevene.

Robin – roboter for å automatisere arbeidsprosesser kr 400 000

Dette var runde nummer to med innovasjonsmidler for dette prosjektet og man ville videreføre arbeidet som ble startet i en pilot året før. I løpet av 2019 ble en mer robust metodikk og rammeverk utviklet og innført slik at roboter kan brukes som et fast verktøy i kommunens verktøykasse for forbedring i årene som kommer.

8.6 Smartbyen

Samskaping, nærdemokrati og kompetanseheving

Smartby-satsingen handler om hvordan Stavanger som region kan bli smartere i fellesskap.
I løpet av 2. tertial har fem bedrifter begynt å teste nye løsninger i Lervigkvartalet gjennom prosjektet og konseptet Kvikktest. Dette er næringsutvikling, samarbeid og innovasjon i ett og samme prosjekt – til gode for innbyggerne og næringsliv. Kvikktest vil gjentas to ganger årlig.

Satsingen på mobilitet har også befestet seg som et nytt mobilitetspunkt på Hillevåg torg. Her er det samlet bysykler, sparkesykler, delingsbiler og busstopp på samme sted. Målet er at dette skal gjøre klimavennlige hverdagsreiser enklere. Testing og videreutvikling pågår.

Som del av arbeidet med nærdemokrati har smartbyavdelingen startet uttesting av verktøyet Decidim. Målet er at det skal være enklere for innbyggere å delta i diskusjoner, og enklere å spore opp og påvirke, beslutningsprosesser og bestemmelser om utviklingen av byene og lokalsamfunnet en bor og oppholder seg i. Testingen skal avdekke om dette, eller tilsvarende verktøy, appellerer særskilt til unge, og om det er mulig å involvere flere ungdommer i utvikling av byene.

Som et ledd i å utvikle kompetanse som kommunen og regionen vil trenge i framtiden har smartbyavdelingen bidratt til to nye etter- og videreutdanningsstudier på Universitetet i Stavanger. Kurset Tjenesteinnovasjon og servicedesign var fullbooket og ble gjennomført våren 2020. Nytt kurs i samskaping starter i høst. Kurset har 30 plasser og over 130 søkere til studiet.

Nordiske prosjekter

På nordisk plan har avdelingen bidratt til å sikre finansiering via Nordic Innovation til fem nye prosjekter innen folkehelse i nettverket Nordic Smart City Network. Stavanger kommune leder prosjektet Crowdsensed Data to Support Healthy Liveable Cities. Prosjektet handler om å samle data fra ulike sensorer som kan si noe om folkehelsen, som for eksempel personlige aktivitetsklokker og luftkvalitet.

Avdelingen bidrar også med erfaringer inn i et nytt nordisk smartbyveikart som er under utarbeidelse i samarbeid mellom storbyene i Norden.

Smart kunst

Kommunens satsing på smart kunst handler om å styrke kunstnerens og kunstens rolle i samfunnet, gjennom å finne en ny praksis for hvordan vi i større grad kan iverksette kunnskapen og kompetansen som ligger i nettopp kunsten og hos kunstneren. Dette handler blant annet om å etablere kunst som et naturlig kunnskapsgrunnlag innen byutvikling og planprosessene. I 2. tertial er det startet et prosjekt på Esso-tomten der kunstnere bidrar i stedsanalysen. Bruk av kunstnere i byutvikling er et ledd i arbeidet med å styrke kunstnerøkonomien og målene i kulturplanen.

8.7 Vekstfondet

Stavanger kommune har satt av midler til et vekstfond som skal bidra til å utvikle smartbyen, bidra til næringsutvikling og skape arbeidsplasser. Ved inngangen av 2020 var det kr 5,7 mill. ikke-tildelte midler på fondet. I løpet av 1. tertial ble  sak 34/20 behandlet i kommunalutvalget om tidligere tildelinger og en utlysning av de resterende midlene. Retningslinjene fra tidligere tildelinger er beholdt og søknadsfristen var 18. mai 2020.  I sak 131/20 i formannskapet 27. august ble de siste midlene i vekstfondet delt ut.

Følgende tildelinger ble gjort: kr 1,2 mill. til Blue Planet AS for etableringen av Havets hus, kr 3 mill. til Bioenergi Finnøy til aksjekapital for etablering av et biogassanlegg, kr 1,5 mill. til Validè AS til Validè Invest II – pre-såkornfond.