Regnskapet for tjenesteområdene viser per 2. tertial et samlet merforbruk på kr 39,3 mill. Avviksprognosen er et merforbruk på kr 288,4 mill. ved årets slutt før nye justeringer og grep foreslås. Kommunedirektøren foreslår budsjettjusteringer tilsvarende kr 226,9 mill. Av dette gjelder kr 65,6 mill. merutgifter korona, kr 66,5 mill. merutgifter i forbindelse med økt mottak av asylanter og flyktninger, kr 60 mill. til økte energiutgifter. Utover dette foreslås budsjettet justert for politiske vedtak, andre endrede forutsetninger og forhold som vanskelig kan tas innenfor den enkelte ramme i siste tertial.

Tjenesteområde	Regnskap 31.08.2022	Budsjett 31.08.2022	Avvik 31.08.2022	Forbruk %	Årsbudsjett 2022	Avviksprognose 2022	Forslag budsjettjusteringer
Oppvekst og utdanning	2 433 412	2 389 970	43 442	101,8 %	3 832 893	110 850	76 100
Helse og velferd	2 401 630	2 356 154	45 477	101,9 %	3 486 690	112 070	89 370
By- og samfunnsplanlegging	16 051	19 903	- 3 851	80,6 %	77 717	0	0
Bymiljø og utbygging	191 515	216 714	- 25 199	88,4 %	679 569	80 000	77 200
Innbygger- og samfunnskontakt	205 069	207 815	- 2 746	98,7 %	321 340	4 500	3 250
Stab og støttefunksjoner	238 498	256 368	- 17 869	93,0 %	417 556	- 19 000	- 19 000
Sum tjenesteområdene	5 486 176	5 446 923	39 253	100,7 %	8 815 764	288 420	226 920

Innenfor oppvekst og utdanning er hovedårsaken til forventet merforbruk koronarelaterte utgifter på barnehageområdet og grunnskole. På barnehageområdet er store deler av avviket utgifter til styrket barnehagetilbud. For barneverntjenesten forventes det et merforbruk som i hovedsak gjelder kjøp fra private aktører til særskilte brukere. Med bakgrunn i økt mottak av flyktninger forventes det et merforbruk på Johannes læringssenter og EMbo.

En av årsakene til forventet merforbruk innenfor helse og velferd er utgifter knyttet til koronapandemien. Dette går igjen hos de fleste virksomhetene. Foruten koronarelaterte utgifter er det områdene helse- og velferdskontorene, hjemmebaserte tjenester og bofelleskapene som har de største avviksprognosene. Merforbruket skyldes utgifter til privat kjøp av heldøgnstjenester og BPA, samt etablering av dagtilbud til brukere i bofelleskap. På områdene NAV og flyktningtjenesten er årsaken til avviksprognoser økte utgifter til flyktningsituasjonen.

Avviksprognosen viser et merforbruk ved bymiljø og utbygging ved utgangen av året. Dette skyldes i hovedsak økte energiutgifter. Energiutgiftene gjelder hele kommunen og er dermed ikke et forventet merforbruk hos bymiljø og utbygging isolert sett. Det forventes et merforbruk hos klima og miljø og idrett. Dette handler om prosjekt varmepumper, julebyen, prisvekst og tapte inntekter. Det forventes et mindreforbruk på eiendom som skyldes økte inntekter fra energisentralen.

Avviksprognosen viser et merforbruk hos innbygger- og samfunnskontakt som skyldes økt behov både hos Tou scene og Sølvberget.

Det forventes et mindreforbruk på stab og støttefunksjoner som særlig skyldes vakante stillinger og frikjøp av ansatte hos innovasjon og støttetjenester og økonomi og eierskap, samt færre og rimeligere aktiviteter innenfor organisasjons- og HR-området som gjelder hele kommunen.

4.9.1 Oppvekst og utdanning

Regnskapet for oppvekst og utdanning samlet viser per 2. tertial et merforbruk på kr 43,4 mill. Avviksprognosen for tjenesteområdet er et samlet merforbruk på kr 110,8 mill. ved årets slutt.

Oppvekst og utdanning	Regnskap 31.08.2022	Budsjett 31.08.2022	Avvik 31.08.2022	Forbruk %	Årsbudsjett 2022	Avviks- prognose 2022	Forslag budsjett- justeringer
Stab oppvekst og utdanning	17 872	16 246	1 627	110,9 %	31 853	0	0
Barnehage	790 982	813 396	- 22 414	97,2 %	1 222 937	38 400	23 200
Grunnskole	1 151 674	1 101 808	49 866	104,5 %	1 806 628	35 000	25 750
Johannes læringssenter	69 820	62 144	7 676	112,4 %	99 250	13 000	13 000
Stavanger kulturskole	31 767	32 916	- 1 149	96,5 %	48 685	0	0
Pedagogisk-psykologisk tjeneste	46 478	43 606	2 872	106,6 %	68 812	6 200	5 000
Ungdom og fritid	54 817	54 751	66	100,1 %	83 044	0	0
Helsestasjon og skolehelsetjenesten	75 221	74 764	457	100,6 %	116 547	2 000	900
EMbo	19 112	17 984	1 128	106,3 %	27 001	3 250	3 250
Barnevernstjenesten	175 031	171 094	3 936	102,3 %	321 837	16 000	8 000
Barne- og familiesenteret	637	1 260	- 623	50,6 %	6 300	- 3 000	- 3 000
Sum oppvekst og utdanning	2 433 412	2 389 970	43 442	101,8 %	3 832 893	110 850	76 100

Kommunedirektøren foreslår budsjettjusteringer for oppvekst og utdanning tilsvarende kr 76,1 mill.

Barnehage

Regnskapet for barnehage per 2. tertial viser et samlet mindreforbruk på kr 22,4 mill., tilsvarende en forbruksprosent på 97,2. Mindreforbruket skyldes i hovedsak usikre prognoser for utgifter knyttet til barn bosatt i Stavanger kommune med barnehageplass i andre kommuner.

Ved årets slutt tilsier avviksprognosene et merforbruk på barnehagerammen i størrelsesorden kr 38,4 mill. tilknyttet korona, styrket barnehagetilbud og ordinært barnehagetilbud.

For koronautgifter er det per 2. tertial regnskapsført kr 19,5 mill. I 1. tertial ble barnehagerammen styrket med kr 6,5 mill. i forbindelse med korona-avtalen som utgikk i april. Det forventes ikke koronautgifter i løpet av høsten og merforbruket tilknyttet korona ved årets slutt vil utgjøre kr 13 mill. Basert på gjennomgang av øvrig barnehagedrift og høyere barnetall enn forutsatt vil det være krevende å dekke dette merforbruket innenfor tildelt budsjettramme. Kommunedirektøren foreslår derfor å styrke barnehagerammen med kr 13 mill. i 2. tertial til å dekke koronautgiftene.

I vedtatt budsjett for 2022 (tiltak OU15) er barnehagerammen redusert med kr 23 mill. Dette er i tråd med prognosene fra barnehagebruksplanen 2022-2026 som tilsier i overkant 200 færre barn i barnehageåret 2022/2023. Aktivitetstallene per september viser som forventet en reduksjon i antall barn i barnehage, men nedgangen på 133 barn er vesentlig lavere enn forventet. Årsaken er at en større andel av de minste barna er søkt inn i barnehage. Sammenlignet med samme periode i fjor har antall små barn i barnehage økt med 1,8 %, mens store barn i barnehage er redusert med 3,7 %. Reduksjonen av barnehagerammen på kr 23 mill. er for høy i forhold til det reelle aktivitetsnivået fra høsten 2022. Basert på prognoser for ordinært barnehagetilbud medfører dette et merforbruk på kr 5,4 mill. ved årets slutt.

I tråd med vedtak i utvalg for oppvekst og utdanning i sak 15/21 ble ressurssenteret for styrket barnehagetilbud avviklet fra og med 1. august 2021. Budsjettrammen til ressurssenteret og ca. 180 årsverk ble fordelt mellom PPT, barnehagene og stab som utførere, spesialpedagoger og rådgivere. Ved omorganiseringen ble fem av åtte administrative årsverk spart inn. Aktivitetsnivået ved ressurssenteret var ved omorganiseringen vesentlig høyere enn tidligere på grunn av en markant økning i antall vedtakstimer fra barnehageåret 2020/2021. Selv om erfaringer fra barnehagene så langt er at omorganiseringen bidrar til å styrke den spesialpedagogiske kompetansen ute i barnehagene, har det vært krevende å hente ut forventede gevinster fra reduksjon i vedtak så raskt etter en stor omorganisering. Oppdaterte prognoser tilsier et merforbruk på kr 20 mill. ved årets slutt til styrket barnehagetilbud. Kommunedirektøren foreslår å styrke budsjettrammen til barnehageområdet med kr 10 mill. for å dekke deler av behovet, og vurderer at øvrige behov er mulig å dekke innenfor den samlede barnehagerammen.

Kommunedirektøren foreslår budsjettjusteringer til barnehageområdet på til sammen kr 23,2 mill., se nærmere omtale i kapittel 2 kommunedirektørens forslag til budsjettjusteringer.

Grunnskole

Regnskapet per 2.tertial for grunnskole viser et merforbruk på kr 49,8 mill., tilsvarende en forbruksprosent på 104,5. Avviksprognosen ved slutten av året tilsier et merforbruk på om lag kr 35 mill. Hovedårsaken til avviksprognosen skyldes høye koronautgifter 1. halvår. Det ble i 1. tertial budsjettjustert koronarelaterte utgifter knyttet til korona-avtalen på kr 16,5 mill. Skolene i Stavanger har i tillegg hatt om lag kr 25 mill. i lønnsutgifter knyttet til korona utover denne avtalen grunnet et høyt sykefravær i 1. halvår. Det er ikke forventet koronarelaterte utgifter utover høsten 2022 utover planlagte tiltak som kadåittepå og sårbare barn.

Prisen for SFO er fra høsten 2022 redusert med kr 500. Den samlede inntekten for SFO-tjenestene er fortsatt lavere enn budsjettert, men det er en markant økning i antall brukere av SFO i august som kan gi en positiv effekt på inntektssiden. I tillegg har Stavanger kommune endret moderasjonsordningen som kan gi en negativ effekt på nivået på foreldrebetalingene. Det er allikevel forventet at foreldrebetalingene blir tilnærmet som budsjettert ved utgangen av året.

Kommunedirektøren foreslår budsjettjusteringer på til sammen kr 25,75 mill. på grunnskoleområdet. Se nærmere omtale i kapittel 2 Kommunedirektørens forslag til budsjettjusteringer.

Johannes læringssenter

Regnskapet for Johannes læringssenter per 2. tertial viser et merforbruk på kr 7,7 mill. av en budsjettramme på kr 99,3 mill. Dette utgjør en forbruksprosent på 112,4.

Med bakgrunn i økt flyktningmottak har Johannes Læringssenter siden mars måned oppbemannet for å kunne gi et tilbud til flere flyktninger. Barnehagekapasiteten i innføringsbarnehagen er utvidet, innføringsskolen har opprettet flere nye klasser, og det er tilrettelagt for voksenopplæring for et økt antall flyktninger ut over høsten.

Utarbeidede prognoser per 2. tertial tilsier et merforbruk ved utgangen av året på kr 13 mill. Prognosen tar høyde for alle ansettelser i 2022, en begrenset nyrekruttering mot slutten av budsjettåret, løpende driftsutgifter og forventede statlige inntekter til norskopplæring. Bemanningsbehovet ved Johannes læringssenter for resten av året er avhengig av bosettingstakten og er dermed noe usikkert.

Store deler av inntektene i høsthalvåret 2022 vil fra statlig hold være beregnet på å dekke utgifter også i 2023. Kommunedirektøren vil komme tilbake til eventuelle utfordringer i forhold til dette i tertialrapporteringene i 2023.

Med betydelig økt bosetting i 2022 og tilhørende behov for opplærings- og barnehagetilbud, foreslår kommunedirektøren å styrke budsjettrammen til Johannes læringssenter med kr 13 mill. for å kunne håndtere flyktningsituasjonen. Midlene foreslås finansiert av økt integreringstilskudd.

Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT)

Regnskapet per 2. tertial viser et merforbruk på kr 2,9 mill., tilsvarende en forbruksprosent på 106,6. Det forventes et merforbruk tilsvarende kr 6,2 mill. ved årsslutt. Dette må sees i sammenheng med omorganiseringen av ressurssenteret for styrket barnehagetilbud, se avsnittet barnehage. I tillegg kommer utskiftning av fagsystem og innleie av konsulenthjelp til dette.

Kommunedirektøren foreslår å styrke budsjettrammen til PPT med kr 5 mill. i forhold til styrket barnehagetilbud.

Helsestasjon og skolehelsetjenesten

Regnskapet for helsestasjon og skolehelsetjenesten viser per 2. tertial et merforbruk på kr 0,5 mill., tilsvarende en forbruksprosent på 100,6. Avviksprognosen tilsier et merforbruk på kr 2 mill. ved årets slutt.

Helsestasjon og skolehelsetjenesten har per 2. tertial et merforbruk på lønn. I Handlings- og økonomiplan 2021-2024 ble budsjettrammen til helsestasjon og skolehelsetjenesten redusert med kr 2 mill. hvert år i perioden på grunn av utfordringer med å rekruttere fagpersonell. Situasjonen har per 2. tertial 2022 bedret seg, og det er flere ansatte nå sammenlignet med 2020 og 2021. Videre er forklaringen på merforbruket blant annet utgifter til korona samt utgifter som følge av flytting til nye og større lokaler.

Helsestasjonstjenesten bidrar i samarbeid med det etablerte helseteamet med helsetjenester til barn som bor i asylmottak og som bosettes i Stavanger kommune. Kommunedirektøren foreslår i den forbindelse å styrke budsjettrammen med kr 0,5 mill. Videre foreslår kommunedirektøren å dekke merutgifter til korona på kr 0,4 mill.

EMbo

Regnskapet for EMbo viser per 2. tertial et merforbruk på kr 1,1 mill., tilsvarende en forbruksprosent på 106,3.

Med bakgrunn i sak 74/22 i Stavanger formannskap hvor det er fattet vedtak om å bosette 750 flyktninger, inklusiv 10 enslige mindreårige, i 2022, har EMbo opprettet og bemannet et bofelleskap med plass til fem barn.

Utarbeidede prognoser per 2.tertial tilsier et merforbruk ved utgangen av året på kr 3,25 mill. som i hovedsak er knyttet opp mot det nyetablerte bofelleskapet. Kommunedirektøren foreslår å oppjustere budsjettrammen til EMbo med kr 3,25 mill. til det nye bofelleskapet, finansiert fra statlig integreringstilskudd (særskilt tilskudd for enslige mindreårige).

Barnevernstjenesten

Regnskapet for barnevernstjenesten per 2. tertial viser et merforbruk på kr 3,9 mill., tilsvarende en forbruksprosent på 102,3.

Utgiftene til kommunale fosterhjem er noe redusert sammenlignet med tidligere år. Dette skyldes reduksjon i antall barn under omsorg. Institusjonsutgiftene har vist en økende trend fra 2021 og inn i 2022. Dette skyldes økte egenandeler og enkelte svært kostnadskrevende plasseringer. Videre er det noe vekst i utgiftene tilknyttet hjelpetiltak, hvilket er en ønsket utvikling med tanke på målet om mer innsats på forebyggende tiltak.

Barneverntjenesten har gjennom året hatt ulike kostnadskrevende plasseringer i institusjon. Dette gjelder ungdom med rettigheter etter både barnevernloven og helse- og omsorgsloven. Dette er krevende saker med komplekse utfordringer og er vanskelige med hensyn til saks- og betalingsansvar. Tjenester til disse kjøpes fra private aktører.

Avviksprognosen for den totale klientsituasjonen tilsier et merforbruk i størrelsesorden kr 16 mill. som i hovedsak er kjøp av tjenester fra ekstern leverandør knyttet til barn med rettigheter etter flere lovverk. Det hefter noe usikkerhet i prognosen om utviklingen utover høsten. Kommunedirektøren foreslår å styrke budsjettrammen til barnevern med kr 8 mill.

Barne- og familiesenteret

Kommunestyret har i Handlings- og økonomiplan 2022-2025 vedtatt å opprette en ny virksomhet som skal tilby foreldreveiledning og forebyggende tjenester knyttet til barn og unges psykiske helse. Dette vil styrke de universelle, forebyggende tjenestene for barn og unge vesentlig, noe som er hovedintensjonen i oppvekstreformen. Tilbudene i den nye virksomheten skal bidra til å gi familiene hjelp tidligere og vil dermed også kunne redusere behovet for barneverntjenester.

Virksomheten er under etablering. Prognosen for utgangen av året tilsier et mindreforbruk på kr 3 mill. som i hovedsak skyldes at alle ansatte ikke er på plass. Med bakgrunn av dette foreslår kommunedirektøren å nedjustere budsjettrammen til Barne- og familiesenteret med kr 3 mill.

 

4.9.2 Helse og velferd

Regnskapet for tjenesteområdet helse og velferd viser per 2. tertial et samlet merforbruk på kr 45,5 mill., tilsvarende en forbruksprosent på 101,9. Avviksprognose for tjenesteområdet er et merforbruk på kr 112,1 mill. ved årets slutt.

Helse og velferd	Regnskap 31.08.2022	Budsjett 31.08.2022	Avvik 31.08.2022	Forbruk %	Årsbudsjett 2022	Avviks- prognose 2022	Forslag budsjett- justeringer
Stab helse og velferd	40 044	38 150	1 894	105,0 %	54 725	3 150	3 150
Helse- og velferdskontor	217 260	196 352	20 908	110,7 %	315 729	30 000	25 000
Nav	224 462	216 446	8 016	103,7 %	339 256	25 860	25 860
Fysio- og ergoterapitjenesten	56 091	56 276	- 184	99,7 %	76 497	0	0
Helsehuset i Stavanger	12 719	15 074	- 2 355	84,4 %	26 658	- 640	- 640
Hjemmebaserte tjenester	314 345	302 702	11 642	103,9 %	474 475	21 000	8 200
OBS-teamet	3 129	3 269	- 140	95,7 %	5 079	0	0
Bofellesskap	394 951	374 302	20 649	105,5 %	600 447	19 000	11 600
Alders- og sykehjem	603 409	610 208	- 6 800	98,9 %	950 470	- 6 200	- 1 500
Helse- og omsorgssenter	59 421	61 059	- 1 639	97,3 %	95 899	0	0
Stavanger legevakt	70 166	69 767	399	100,7 %	85 098	1 700	0
Vaksinasjon	12 834	11 736	1 098	109,4 %	11 917	2 600	2 600
Rehabiliteringsseksjonen	36 445	37 738	- 1 293	96,6 %	66 612	- 2 000	- 2 000
Arbeidstreningssenteret	11 502	11 185	316	102,8 %	15 815	0	0
Boligkontoret	2 410	2 069	341	116,5 %	23 087	500	0
Flyktningtjenesten	47 368	53 751	- 6 383	88,1 %	81 128	8 200	8 200
Dagsenter og avlastning	149 078	152 050	- 2 972	98,1 %	235 654	0	0
Tekniske hjemmetjenester	5 843	8 289	- 2 446	70,5 %	15 668	0	0
Krisesenteret i Stavanger	6 779	6 885	- 106	98,5 %	14 276	0	0
Sentrale midler levekår	37 798	40 775	- 2 977	92,7 %	- 150 152	2 800	2 800
Sentrale midler legetjeneste	95 574	88 068	7 505	108,5 %	148 352	6 100	6 100
Sum helse og velferd	2 401 630	2 356 154	45 477	101,9 %	3 486 690	112 070	89 370

Kommunedirektøren foreslår budsjettjusteringer for helse og velferd tilsvarende kr 89,4 mill., se kapittel 2 Kommunedirektørens forslag til budsjettjusteringer. Prognoser med stor usikkerhet, eller hvor driften er i endring, blir ikke foreslått budsjettjustert.

Stab helse og velferd

Regnskapet for stab helse og velferd per 2. tertial viser et merforbruk på kr 1,9 mill., tilsvarende en forbruksprosent på 105. Avviksprognosen ved årets slutt er et merforbruk på kr 3,2 mill.

Merforbruket er knyttet til korona og gjelder kjøp av smittevernsutstyr, selvtester og lønnsutgifter. Stab har også noen utgifter knyttet til flyktningsituasjonen og flytting til Arne Rettedalsgate 12. Kommunedirektøren foreslår å styrke budsjettet til stab med kr 3,2 mill. for å dekke utgifter til korona, flyktningsituasjonen og rådgiverstilling til prosjekt omsorgsbygg.

Helse- og velferdskontor

Regnskapet for helse- og velferdskontorene per 2. tertial viser et merforbruk på kr 20,9 mill., tilsvarende en forbruksprosent på 110,7. Avviksprognosen ved årets slutt er et merforbruk på kr 30 mill.

Hovedårsaken til merforbruket innenfor helse- og velferdskontorene er kjøp av private tjenester. Bolig med kjøpte heldøgns tjenester og brukerstyrt personlig assistent (BPA) har et samlet forventet merforbruk på kr 28 mill. Flere av brukerne har i 2022 fått et kommunalt tilbud, flyttet eller av andre grunner fått avsluttet tjenesten. Dette har ført til en kostnadsreduksjon på kr 10 mill. Kjøp av private tjenester ble i Handlings- og økonomiplan 2022-2025 styrket med kr 20 mill. Til tross for budsjettstrykningen har kostnadsreduksjonen i 2022 ikke vært stor nok til å komme i balanse ved årsslutt.

Kommunedirektøren foreslår å styrke budsjettrammen til helse- og velferdskontorene med kr 25 mill. til disse forholdene.

Nav

Regnskapet for Nav-området viser per 2. tertial et merforbruk på kr 8 mill., tilsvarende en forbruksprosent på 103,7. Området består av klientutgifter samt drift av Nav-kontorene. Avviksprognosen ved årsslutt tilsier et merforbruk på kr 25,9 mill. som knyttes til økt bosetting av flyktninger.

Hovedårsaken til merforbruket per 2. tertial er utbetaling av økonomisk sosialhjelp som er kr 8,1 mill. høyere enn budsjettert. Det er utbetalt kr 9,4 mill. i økonomiske ytelser til flyktninger fra Ukraina. Det forventes at utbetalingene vil øke utover høsten etter hvert som flyktninger bosettes i kommunen. De som ikke deltar i introduksjonsprogrammet eller går til studie eller jobb forventes å ha behov for sosialhjelp. Prognosen er svært usikker, men utviklingen tilsier at utbetalingene kan komme til å utgjøre kr 25 mill. ved årets slutt.

Det er ved Nav-kontorene ansatt nye midlertidige flyktningeveiledere, som en følge av flere henvendelser og økt saksmengde. Oppbemanningen estimeres til å utgjøre kr 1,1 mill. i økte lønnsutgifter.

Kommunedirektøren foreslår å styrke budsjettrammen med kr 25,9 mill., som finansieres av det økte integreringstilskuddet.

Helsehuset

Regnskapet for helsehuset per 2. tertial viser et mindreforbruk på kr 2,4 mill., tilsvarende en forbruksprosent på 84,4. Avviksprognosen ved årets slutt er et mindreforbruk på kr 0,6 mill.

Avviket per 2. tertial skyldes i stor grad ubrukte midler til ulike prosjekter. Virksomheten har utvidet sitt leieareal i Badehusgaten 37 til dagaktivitet til personer med demens og nye kurslokaler til Rask psykisk helsehjelp. I den forbindelse foreslår kommunedirektøren å overføre kr 0,6 mill. til investering for kjøp av innredning og inventar.

Hjemmebaserte tjenester

Regnskapet for hjemmebaserte tjenester per 2. tertial viser et merforbruk på kr 11,6 mill., tilsvarende en forbruksprosent på 103,9. Avviksprognosen ved årets slutt er et merforbruk på kr 21 mill.

Per 2. tertial har hjemmebaserte tjenester hatt kr 19 mill. i koronautgifter, hvorav kr 13,8 mill. er knyttet til korona-avtalen og finansiert opp i 1. tertial.

Utgifter til innleie av vikarer fra vikarbyrå har økt med kr 3 mill. sammenlignet med samme periode i 2021. Store deler av denne økningen skyldes at etterspørselen av vikarer er større enn hva kommunens avtaleleverandører klarer å levere. Det har derfor vært innleid flere vikarer utenfor avtale, noe som er mer kostbart.

Merforbruket på ordinær drift er sammensatt og består av blant annet av brukere med betydelig tjenestebehov og vedtakstimer, mer administrasjon rundt vedtakene, samt høyere tjenesteleveranse enn forutsatt. Hjemmebaserte tjenester jobber tett sammen med helse- og velferdskontorene for å samkjøre vedtak med enhetens tilgjengelige ressurser.

Kommunedirektøren foreslår å styrke budsjettrammen til hjemmebaserte tjenester med kr 8,2 mill., hvorav kr 5,2 mill. er til dekning av utgifter knyttet til korona og kr 3 mill. til dekning av økte vikarbyråutgiftene.

Bofellesskap

Regnskapet for bofellesskap per 2. tertial har et samlet merforbruk på kr 20,6 mill., tilsvarende en forbruksprosent på 105,5. Av dette er kr 11,6 mill. koronarelaterte utgifter. I tillegg skyldes deler av merforbruket ordinær drift i boliger hvor det er etablert dagtilbud i bofelleskap og brukere som har fått mer omfattende hjelpebehov.

Høsten 2022 skal det gjennomføres en kartlegging av alle beboere i bofellesskapene, for å få detaljert oversikt over merforbruket. Det vil særlig gjelde brukere som står uten dagtilbud, har endringer i somatikk eller andre helse/omsorgsutfordringer, samt tvangsvedtak og levering av satellitt tjenester.

Per 2. tertial er prognosen ved årsslutt for bofellesskap et merforbruk på kr 19 mill.

I 1. tertial ble virksomheten styrket med kr 19,5 mill. for å dekke utgifter til korona-avtalen. Kommunedirektøren foreslår å styrke rammen til bofellesskap ytterligere med kr 11,6 mill. for å dekke resterende utgifter knyttet til korona.

Alders- og sykehjem

Regnskapet for alders- og sykehjem per 2. tertial viser et mindreforbruk på kr 6,8 mill., tilsvarende en forbruksprosent på 98,9. Avviksprognosen ved årets slutt er et mindreforbruk på kr 6,2 mill.

Hovedårsakene til mindreforbruket er merinntekter knyttet til egenbetaling og en utvikling i tildeling av variable ekstraressurser som er lavere enn avsatt i budsjett. Det er også et samlet mindreforbruk for de kommunale virksomhetene. Mindreforbruket foreslås ikke justert grunnet noe usikkerhet i utviklingen framover.

Kommunedirektøren foreslår å redusere rammen til alders- og sykehjem med kr 1,5 mill. i samsvar med forventet merinntekt på egenbetalingene.

Stavanger legevakt

Stavanger legevakt har per 2. tertial et merforbruk på kr 0,4 mill., tilsvarende en forbruksprosent på 100,7.

Avviksprognosen ved årets slutt er et merforbruk på kr 1,7 mill. og skyldes økte driftsutgifter knyttet til telefonsentralen, vektere, og lisenser til ulike dataprogrammer som Stavanger legevakt benytter.

Luftveislegevakt (LVLV) ble avviklet etter påske og all behandling er nå samlet på Våland. Koronatestsenteret har avsluttet driften 31. august. Det legges opp til en beredskap for å kunne teste 1 % av befolkningen i uken med PCR, i tråd med gjeldende føringer fra nasjonale myndigheter. I 1. tertial ble virksomheten styrket med kr 23,7 mill. for å dekke de daværende påløpte utgifter til drift av luftveislegevakt, koronasenter, samt beredskap for testing ut året.

Helsedirektoratet har påpekt en feil i formelen for utregning av det forskriftsfestede kravet i akuttmedisinforskriften for telefonbesvaring på legevakter. Dersom Stavanger legevakt skal levere denne tjenesten i henhold til kravet i akuttmedisinforskriften om å besvare 80 % av alle innkommende samtaler innen 2 minutter, så vil dette kreve en økning av bemanning i telefonsentralen. Telefonhenvendelser ved legevakten har de siste årene også økt i omfang. Dersom økningen vedvarer, vil det være behov for flere operatørplasser. Kommunedirektøren vil vurdere tiltak for å øke kapasiteten i kommende handlings- og økonomiplan.

Vaksinasjon

Regnskapet for vaksinasjon per 2. tertial viser et merforbruk på kr 1,1 mill., tilsvarende en forbruksprosent på 109,4. Avviksprognosen ved årsslutt tilsier et merforbruk på kr 2,6 mill.

Foreløpige signaler fra FHI er at vaksinasjonsberedskapen i kommunene skal opprettholdes til sommeren 2023. Kommunedirektøren foreslår på denne bakgrunn å styrke budsjettet med kr 2,6 mill. til koronarelaterte utgifter.

Boligkontoret

Regnskapet for boligkontoret per 2. tertial viser et merforbruk på kr 0,3 mill., tilsvarende en forbruksprosent på 116,5. Avviksprognosen ved årets slutt tilsier et merforbruk på kr 0,5 mill. og gjelder utbetaling av kommunal bostøtte, som er et supplement til Husbankens bostøtte. Prognosen for utbetalinger inneværende år er på kr 4,1 mill., som tilsier et merforbruk på kr 0,5 mill. Den samlede ramme ses under ett.

Flyktningtjenesten

Regnskapet for flyktningtjenesten per 2. tertial viser et mindreforbruk på kr 6,4 mill., tilsvarende en forbruksprosent på 88,1. Avviksprognosen ved årets slutt tilsier et merforbruk på kr 8,2 mill. som i sin helhet gjelder oppbemanning hos virksomheten som følge av økt tilstrømming av flyktninger.

Årsaken til mindreforbruket per 2. tertial er utbetaling av introduksjonsstønad, som er kr 8,6 mill. lavere enn budsjettert. Utbetalingene vil øke utover høsten etter hvert som bosatte flyktninger i målgruppen starter i introduksjonsprogrammet fra august. Foreløpige beregninger viser at tilhørende budsjett vil dekke forventede økte utbetalinger.

Driften av flyktningtjenesten viser per 2. tertial et merforbruk på kr 2,2 mill. Årsaken er oppbemanningen hos virksomheten for å bygge opp tjenesteapparatet i forbindelse med det betydelig økte (og vedtatte) antall bosettinger av flyktninger sammenlignet med de siste årene. Det er gjort ansettelser fra mai innen introduksjonsprogram, bosetting og oppfølging. Økte lønns- og driftsutgifter forventes å utgjøre kr 8,2 mill. I tillegg er det behov for å bygge nye kontorer, og gjøre andre forbedringer og innkjøp relatert til kontorsituasjonen. Dette estimeres til kr 1 mill. og er foreslått som et nytt investeringsprosjekt i år.

Kommunedirektøren foreslår at økt budsjettbehov drift på kr 8,2 mill. og investering på kr 1 mill. finansieres av økt integreringstilskudd fra staten.

Dagsenter og avlastning

Regnskapet for dagsenter og avlastning per 2. tertial viser et mindreforbruk på kr 3 mill., tilsvarende en forbruksprosent på 98,1. Det meldes ingen avvik ved årets slutt. Per 2. tertial har seksjon bolig og seksjon dagtilbud et mindreforbruk og avlastning har et merforbruk.

Som meldt i 1. tertial har seksjon dagtilbud utvidet det ordinære dagtilbudet med 10 plasser og skolefritidsavlastning med 8 plasser fra 16. august 2022. Dette er estimert til å koste kr 2,25 mill. i 2022. Virksomheten omdisponerer midler innenfor egen ramme og det vil derfor ikke være behov for styrking av budsjett til disse tilbudene i inneværende år. Langsiktig finansiering vurderes nærmere i kommende handlings- og økonomiplan.

Sentrale midler levekår

Regnskapet for sentrale midler levekår per 2. tertial viser et mindreforbruk på kr 3 mill., tilsvarende en forbruksprosent på 92,7. Avviksprognosen ved årets slutt er merforbruk på kr 2,8 mill.

Det er ventet mindreforbruk på kr 3 mill. i ordinær drift knyttet til forsinkelser i planlagte tiltak grunnet koronapandemien. Med bakgrunn i formannskapets sak 74/22 om økt bosetting av flyktninger øker behovet for tolketjenester med kr 5 mill. Dette foreslås finansiert av økt integreringstilskudd.

Kommunedirektøren foreslår å styrke budsjettet med kr 2,8 mill. til ovenfornevnte formål inklusiv en overføring på kr 0,8 mill. fra investering til velferdsteknologi.

Sentrale midler legetjenester

Regnskapet for sentrale midler legetjenester per 2. tertial viser et merforbruk på kr 7,5 mill., tilsvarende en forbruksprosent på 108,5. Avviket skyldes hovedsakelig forskjeller i periodisering mellom inntekter og utgifter på legetjenester. I tillegg skyldes noe av avviket drift av flyktninghelseteamet som ble opprettet for å gi helsetjenester til flyktninger i asylmottak. Rammen til virksomheten ble i 1. tertial styrket med kr 4,3 mill. for å dekke koronautgifter.

Internasjonalt vaksinasjonskontor har under pandemien vært stengt, og de ansatte har vært omdisponert til koronarelaterte oppgaver. Utvalg for helse og velferd vedtok i sak 21/22 at smittevernkontoret og internasjonalt vaksinasjonskontor slås sammen til en felles organisatorisk enhet. Da vaksinasjonskontoret ikke skal drive kommersielt, vil de miste ca. kr 1,5 mill. i inntekter fra salg av vaksinasjon. Kommunedirektøren foreslår å styrke budsjettet til sentrale midler legetjenester med kr 1,5 mill. tilknyttet dette forholdet.

Formannskapet vedtok i sak 22/22 at Kvernevik legekontor skal driftes som et kommunalt legekontor. I Handlings- og økonomiplan 2022-2025 ble det lagt opp til næringsdrift med midlertidig oppstartstilskudd fra kommunen på kr 1 mill. til dette formålet. Kommunal drift innebærer økte utgifter til lønn for fire fastlegestillinger, samt investering i utstyr før oppstart. Utstyr og inventar er bestilt og rekrutteringsprosess igangsatt. Forventet oppstart er tidlig 2023.

Statens satser for flyktninger i mottak uten matservering er lave. Kommunedirektøren besluttet derfor i juli 2022 at Stavanger, som sannsynligvis eneste kommune i landet, deler ut ekstra mat til flyktninger som bor på Thon akuttmottak. Flyktninghelseteamet handler inn og deler ut hensiktsmessige varer ukentlig, etter dialog med beboere. Prognose for merforbruk ut året til utdeling av mat er kr 0,5 mill. Prognose for øvrig drift av teamet er kr 3,7 mill.

Prognosen ved årets slutt er et merforbruk på kr 6,1 mill., som hovedsakelig skyldes drift av flyktninghelseteamet, tapte inntekter ved vaksinasjonskontoret og drift av smittesporing. Kommunedirektøren foreslår å styrke budsjettet med kr 6,1 mill. tilknyttet disse forholdene.

4.9.3 By- og samfunnsplanlegging

Regnskapet for tjenesteområdet by- og samfunnsplanlegging viser et mindreforbruk på kr 3,9 mill., tilsvarende en forbruksprosent på 80,7. Dette skyldes i all hovedsak merinntekter på byggesaksbehandling, samt salg av meglerpakker og oppmålingssaker innen kart og digitale tjenester. Ingen avvik for 2022 meldes og følgelig omtales ikke virksomhetsområdene nærmere, med unntak av byggesak og byantikvar, samt områdeløftene.

By- og samfunnsplanlegging	Regnskap 31.08.2022	Budsjett 31.08.2022	Avvik 31.08.2022	Forbruk %	Årsbudsjett 2022	Avviks- prognose 2022	Forslag budsjett- justeringer
Stab by- og samfunnsplanlegging	4 776	4 811	- 35	99,3 %	7 948	0	0
Byggesak og byantikvar	- 1 448	1 526	- 2 974	-94,9 %	4 402	0	0
Byutvikling	17 084	17 085	- 1	100,0 %	35 547	0	0
Beredskap og samfunnsutvikling	- 13 137	- 13 378	240	98,2 %	10 739	0	0
Kart og digitale tjenester	8 776	9 859	- 1 083	89,0 %	19 081	0	0
Sum by- og samfunnsplanlegging	16 051	19 903	- 3 851	80,7 %	77 717	0	0

Byggesak og byantikvar

Regnskapet for byggesak og byantikvar per 2. tertial viser merinntekter på kr 2,9 mill. Byggesak drives etter selvkostprinsippet og er 100 % selvfinansiert. Driftsoverskudd avsettes til fond og er en buffer mot naturlige variasjoner som følger aktiviteten i samfunnet.

4.9.4 Bymiljø og utbygging

Regnskapet for tjenesteområdet bymiljø og utbygging viser et mindreforbruk på kr 25,2 mill., tilsvarende en forbruksprosent på 88,4. Avviksprognosen tilsier et merforbruk på kr 80 mill. ved årets slutt som følge av blant annet økte energiutgifter og tilskuddsordningene for luft til luft – varmepumper.

Bymiljø og utbygging	Regnskap 31.08.2022	Budsjett 31.08.2022	Avvik 31.08.2022	Forbruk %	Årsbudsjett 2022	Avviks- prognose 2022	Forslag budsjett- justeringer
Stab bymiljø og utbygging	5 207	6 265	- 1 058	83,1 %	12 506	2 500	2 500
Klima og miljø	7 295	5 434	1 861	134,3 %	13 709	15 500	15 500
Juridisk	6 784	7 463	- 679	90,9 %	12 127	- 900	- 500
Eiendom	146 203	189 223	- 43 020	77,3 %	299 809	48 900	48 900
Idrett og utemiljø	215 694	213 041	2 653	101,3 %	329 846	14 000	10 800
Utbygging	23 055	8 943	14 112	257,8 %	11 441	0	0
Vann, avløp, slam og renovasjon	- 212 723	- 213 654	931	99,6 %	131	0	0
Sum bymiljø og utbygging	191 515	216 714	- 25 199	88,4 %	679 569	80 000	77 200

Kommunedirektøren foreslår å styrke budsjettrammen til bymiljø og utbygging med til sammen kr 77,2 mill., se kapittel 2 Kommunedirektørens forslag til budsjettjusteringer.

Stab bymiljø og utbygging

Regnskapet for stab bymiljø og utbygging per 2. tertial viser et mindreforbruk på kr 1,1 mill., tilsvarende en forbruksprosent på 83,1. Avviksprognosen ved årets slutt er et merforbruk på kr 2,5 mill. Et avvik på kr 2 mill. skyldes at det er foretatt en mulighetsstudie angående etablering av badeanlegg som anses å være av driftsmessig karakter og ikke en investering, slik som budsjettert.

Videre skyldes merforbruket at det foreslås en overføring av tilskuddsmidler på kr 0,5 mill. fra juridisk til stab bymiljø og utbygging, se omtale i avsnittet om juridisk. Gitt de tekniske justeringene vil stab bymiljø og utbygging holde seg innenfor rammen.

Klima og miljø

Regnskapet for klima og miljø viser et merforbruk på kr 1,9 mill., tilsvarende en forbruksprosent på 134,3. Avviksprognosen ved årsslutt er et merforbruk på kr 15,5 mill. og skyldes tilskuddsordningene til luft-til-luft-varmepumper.

I første runde av tilskuddsordningen for luft-til-luft varmepumper ble det tildelt kr 10,0 mill. i tilskudd, jamfør sak 101/22 i utvalg for miljø og utbygging, og ordførers sommerfullmakt. Dette ble finansiert gjennom kr 2,5 mill. av klima- og miljøfondet som allerede var avsatt til ENØK-tiltak, omdisponering av kr 3,0 mill. av klima- og miljøfondsmidler, samt at det foreslås å overføre kr 4,5 mill. fra investeringsprosjektet Tiltak rettet mot utslippskutt i tråd med klimamål.

For å dekke runde to av tilskuddsordningen til varmepumper, jamfør sak 135/22 i Stavanger formannskap, foreslår kommunedirektøren en overføring fra samme investeringsprosjekt på kr 11 mill. Det resterende tilskuddet foreslås innarbeidet i Handlings- og økonomiplan 2023-2026 slik at det kan utbetales i 2023. Årsaken til at det ikke foreslås å gi hele tilskuddet i inneværende år, er at det ikke anses som gjennomførbart både med kartlegging av hvem som skal motta tilskuddet eller å få installert varmepumpene, da markedet er presset.

Juridisk

Regnskapet for juridisk per 2. tertial viser et mindreforbruk på kr 0,7 mill., tilsvarende en forbruksprosent på 90,9. Avviksprognosen ved årets slutt er et mindreforbruk på kr 0,9 mill., hvorav kr 0,4 mill. skyldes merinntekter i forbindelse med juridisk bistand, mens kr 0,5 mill. skyldes tilskuddsmidler. Tilskuddet som tidligere har blitt overført til Urban sjøfront foreslås omdisponert til lysfestivalen i sentrum og dermed overført til stab bymiljø og utbygging.

Eiendom

Regnskapet for eiendom per 2. tertial viser et mindreforbruk på kr 43 mill., tilsvarende en forbruksprosent på 77,3. Avviksprognosen ved årets slutt er et merforbruk på kr 48,9 mill. Avviket skyldes i hovedsak økte energiutgifter, med et forventet merforbruk på kr 60 mill. Disse utgiftene gjelder alle kommunens virksomheter, inkludert private sykehjem, og gjelder derfor ikke bymiljø og utbygging særskilt. Det hefter usikkerhet ved prognosen. I tillegg forventes merinntekter fra energisentralen ved Forum tilsvarende kr 10 mill.

Eiendom er i flere større endringsprosesser som påvirker virksomheten. De to største endringsprosessene innbefatter omorganisering etter at foretakene i fjor ble innlemmet i basisorganisasjonen og innføring av nytt FDV-verktøy¹. I prosessen med innarbeiding av det nye verktøyet og utfasing av det tidligere verktøyet er det krevende å ha en fullstendig oversikt over hva som er i bestilling og hvor midlene er disponert grunnet omlegging av systematikken rundt interne transaksjoner.

Mottak av flyktninger fra Ukraina medfører ekstrautgifter ved innleie av ekstraordinært mange leiligheter fra private. Det er besluttet å leie ut på ordinære betingelser som gjelder for kommunale boliger, mens innleie skjer til markedsmessige vilkår. Innleie skjer fortløpende og i tråd med strømmen av ankomne flyktninger. De ekstra utgiftene knyttet til flyktningeboliger er forventet å utgjøre kr 5 mill. ved årsslutt med dagens bosettingstakt. Det foreslås at eiendom dekker merutgiftene innenfor egen budsjettramme.

Kommunedirektøren foreslår å styrke budsjettrammen til energi med kr 60 mill. og øke inntektsbudsjettet fra energisentralen med kr 10 mill. Budsjettrammen til energi vil bli fordelt til kommunens virksomheter og private sykehjem. Det foreslås også en overføring fra drift til investering på kr 1,1 mill. som følge av rehabilitering av idrettshaller, som er av investeringsmessig karakter.

Idrett og utemiljø

Regnskapet for idrett og utemiljø per 2. tertial viser et merforbruk på kr 2,7 mill., tilsvarende en forbruksprosent på 101,3. Avviksprognosen ved årets slutt er et merforbruk på kr 14 mill., hvorav kr 3,9 mill. angår overføringer mellom drift og investering.

Videre skyldes avviksprognosen en forventet prisvekst på blant annet stein, asfalt, plantemateriale og drivstoff tilsvarende kr 2,2 mill. og kr 1 mill. i lavere inntekter som følge av nedstengte svømmehaller grunnet vedlikeholdsarbeid og EM i undervannsrugby. Videre skyldes forventet avvik formannskapets vedtak i sak 119/22 om tildeling av midler til julebyen i Stavanger tilsvarende kr 1,4 mill., og kr 0,5 mill. til verdenscupstevne i skøyter i henhold til sak 40/22 i utvalg for kultur, idrett og samfunnsdialog. Det ble i utvalg for miljø og utbygging sak 47/22 vedtatt å frafalle gateleie for uteservering/faste salgsplasser på kommunal grunn for 2022 på om lag kr 5 mill. Kun kommunestyret har myndighet til å innarbeide finansiering utenfor dagens budsjettrammer.

Kommunedirektøren foreslår å styrke budsjettet grunnet de tre sistnevnte forhold og overføringene mellom drift og investering, med til sammen kr 10,8 mill.

Utbygging

Regnskapet for utbygging per 2. tertial viser et merforbruk på kr 14,1 mill., tilsvarende en forbruksprosent på 257,8. Ingen vesentlige avvik forventes ved årets slutt. Per 2. tertial er kr 6,1 mill. av avviket knyttet til et prosjekt ved Lervigskvartalet, hvor alle utgiftene vil bli viderefakturert Lervigskvartalet butikkeiendom AS. Kr 7,5 mill. gjelder midlertidige avvik knyttet til anleggsprosjekter.

Vann, avløp, slam og renovasjon

Regnskapet for vann, avløp, slam og renovasjon viser et samlet merforbruk på kr 0,9 mill., tilsvarende en forbruksprosent på 99,6. Selvkostområdene gjøres opp i tråd med gjeldende lover og forskrifter ved årets slutt mot selvkostfond. For renovasjon som har et akkumulert fremførbart merforbruk, vil et eventuelt mindreforbruk i inneværende år gå til tilbakebetaling av lån fra disposisjonsfond.

Som følge av høyere rentekostnader enn lagt til grunn i handlings- og økonomiplanen forventes det at de kalkulatoriske rentekostnadene samlet blir kr 2,5 mill. høyere enn budsjettert. Renteutgiften for selvkostområdet kommer til inntekt for kommunen. Det foreslås å redusere budsjettert kjøp fra IVAR for å dekke renteutgiftene for vann, avløp og renovasjon.

Vannverket har høyere strømutgifter enn budsjettert og aktiviteten innen vedlikehold har vært noe større, samtidig er salgsinntektene forventet å bli noe høyere enn budsjettert. Hos avløp forventes det også noe høyere strømutgifter, samt noe høyere materialutgifter enn budsjettert. Samtidig forventes inntektene å bli omkring kr 4,0 mill. høyere enn budsjettert.  Forutsatt at årsnedbøren blir som normalt, forventes det bruk av fond i henhold til årets budsjett. Skulle nedbøren bli mindre enn forventet, vil det kunne resultere i noe mindre bruk av fond. Renovasjonsutgiftene til IVAR forventes å utgjøre kr 2 mill. mindre enn budsjettert, mens inntektene forventes å bli kr 2,0 mill. lavere enn budsjettert. Det forventes ingen vesentlige avvik ved årsslutt for renovasjon eller for slam.

4.9.5 Innbygger- og samfunnskontakt

Regnskapet for tjenesteområdet innbygger- og samfunnskontakt viser et mindreforbruk på kr 2,7 mill., tilsvarende en forbruksprosent på 98,7. Avviksprognosen for​ tjenesteområdet viser et merforbruk for tjenesteområdet på kr 5,9 mill.

Innbygger- og samfunnskontakt	Regnskap 31.08.2022	Budsjett 31.08.2022	Avvik 31.08.2022	Forbruk %	Årsbudsjett 2022	Avviks- prognose 2022	Forslag budsjett- justeringer
Stab innbygger- og samfunnskontakt	5 306	5 399	- 93	98,3 %	10 111	0	0
Smartby	3 512	3 533	- 20	99,4 %	13 948	- 700	- 700
Næring	20 150	20 248	- 98	99,5 %	39 373	0	0
Kommunikasjon	7 504	7 215	289	104,0 %	12 362	0	0
Kultur	110 896	110 895	1	100,0 %	131 590	4 050	4 050
Innbyggerdialog	17 876	18 282	- 406	97,8 %	39 113	0	0
Politisk sekretariat	7 671	8 670	- 999	88,5 %	15 694	- 1 000	- 100
Sølvberget	32 154	33 574	- 1 420	95,8 %	59 149	2 150	0
Sum innbygger- og samfunnskontakt	205 069	207 815	- 2 746	98,7 %	321 340	4 500	3 250

Kommunedirektøren foreslår å styrke budsjettet med kr 3,3 mill. Se nærmere omtale i kapittel 2 Kommunedirektørens forslag til budsjettjusteringer.

Næring

Regnskapet for næringsavdelingen per 2. tertial er i tråd med budsjettet med en forbruksprosent på 99,5. Tildelingen på kr 0,7 mill. til energiomstillingsprosjekter finansieres av vekstfondet. Det forventes dermed ingen vesentlige avvik ved årets slutt.

Næring ble i 1. tertial 2021 tildelt kr 3 mill. til energihovedstaden, jf sak 78/21 i Stavanger kommunestyre. En andel på kr 2,8 mill. ble overført vekstfondet. Stavanger formannskap vedtok enstemmig i sak 100/22 å tildele kr 0,7 mill. fra vekstfondet til energiomstillingsprosjekter og budsjettet foreslås justert med dette. Etter tildelingene gjenstår kr 2,1 mill. med energiomstilling som tema.

Kulturavdelingen

Regnskapet for kulturavdelingen per 2. tertial er i tråd med budsjettet, og viser en forbruksprosent på 100.

Formannskapet vedtok i sak 98/20 å tildele kr 1 mill. til Rikssamlingsjubileum Hafrsfjord 2022. Det ble utbetalt kr 0,25 mill. i 2021, men kun budsjettert kr 0,5 mill. i 2022. Det er behov for å styrke rammen med ytterligere kr 0,25 mill. i 2022 for å innfri formannskapets vedtak.

Tou Scene AS mottar et årlig driftstilskudd for drift av Tou Atelierhus og Tou Lyd slik at kunstnere og musikere skal kunne leie atelier og studio til en overkommelig pris. Tou estimerer et merforbruk på kr 3 mill., hvorav kr 1,5 mill. skyldes økte strømutgifter. Tjenestebidraget til Tou Scene bør styrkes for å sikre at de kan fortsette avtalen om drift og forvaltning av Tou Lyd og Tou Atelierhus samtidig med at driften tilpasses de økonomiske rammene.

Profesjonelle kunstnere og kulturarbeidere som leier på det private markedet utenom Tou Scene AS har tilsvarende utfordringer med økte strøm- og leiepriser. Frem til nå har de ikke blitt omfattet av nasjonale strømstøtteordninger, med mindre de leier arbeidssted i en enhet som oppnår en form for kompensasjon. Stavanger kommune har en tilskuddsordning til profesjonelle kunst og kulturtiltak, Rask respons. Denne foreslås styrket med kr 1,5 mill. merket strømstøtte.

Kommunedirektøren foreslår dermed å styrke budsjettet til kultur med totalt kr 3,25 mill. til Tou Scene, tilskuddsordningen Rask respons og Rikssamlingsjubileet, se kapittel 2.3 Kommunedirektørens forslag til budsjettjusteringer-drift.

Politisk sekretariat

Regnskapet for politisk sekretariat per 2. tertial viser et mindreforbruk på kr 1,0 mill., som tilsvarer en forbruksprosent på 88,5. Mindreforbruket på lønn skyldes en 50 % vakant stilling. Samtidig vil det være økt bruk av overtid i 2022.

Det pågår et arbeid med å ferdigstille en kravspesifikasjon knyttet til innkjøp av en digital plattform for politisk møtevirksomhet. Offentliggjøringen av anbudet er forsinket, og vil bli lagt ut på anbud i september. Avviksprognosen er et mindreforbruk på 1 mill. ved årets slutt. Usikkerheten gjør at midlene ikke foreslås omprioritert.

Sølvberget

Regnskapet for Sølvberget per 2. tertial viser et mindreforbruk på kr 1,4 mill., tilsvarende en forbruksprosent på 95,8. Avviksprognosen ved årets slutt er et merforbruk på kr 2,2 mill.

Sølvberget har planlagt en rekke arrangementer for høsten 2022 for alle aldersgrupper som Kapittel festivalen, utstillinger i Sølvberget galleri, Cinematek med flere.

Prisveksten i samfunnet fører til at blant annet flyreiser, honorar og annet materiell som inngår i tjenesteproduksjon blir dyrere. Sølvberget har gjennom 2022 arbeidet med å redusere vikarbruken og holder flere stillinger vakante i kortere perioder. Kommunedirektøren foreslår at arbeidet med tydelige prioriteringer fortsetter slik at driften tilpasses de økonomiske rammene.

4.9.6 Stab og støttefunksjoner

Regnskapet for stab og støttefunksjoner viser per 2.tertial et mindreforbruk på kr 17,9 mill., tilsvarende en forbruksprosent på 93. Avviksprognosen er kr 19 mill. mindreforbruk ved årets slutt.

Stab og støttefunksjoner	Regnskap 31.08.2022	Budsjett 31.08.2022	Avvik 31.08.2022	Forbruk %	Årsbudsjett 2022	Avviks- prognose 2022	Forslag budsjett- justeringer
Kommunedirektør	5 524	4 345	1 179	127,1 %	6 591	1 000	1 000
Kommuneadvokat	4 647	4 774	- 127	97,3 %	7 517	0	0
Innovasjon og støttetjenester	176 768	184 739	- 7 971	95,7 %	300 223	- 15 000	- 15 000
Økonomi og organisasjon	51 560	62 510	- 10 950	84,5 %	103 225	- 5 000	- 5 000
Sum kommunedirektør, stab og støttefu	238 498	256 368	- 17 869	93,0 %	417 556	- 19 000	- 19 000

Kommunedirektøren foreslår å nedjustere budsjettrammen til stab og støttefunksjoner med kr 19 mill.

Kommunedirektøren

Kommunedirektøren har per 2. tertial et merforbruk knyttet til omstillingsarbeid. Kommunedirektøren foreslår å omdisponere kr 1 mill. fra øvrige stab og støtteområder for å dekke dette merforbruket.

Innovasjon og støttetjenester

Innovasjon og støttetjenester har et aktivitetsnivå som tilsier et mindreforbruk på kr 15 mill. i 2022. Mindreforbruket relaterer seg i hovedsak til vakante stillinger, samt tjenesteområdets frikjøpte ressurser som er engasjert i nasjonale digitaliseringsprosjekter. Sammen med kapasitetsutfordringer hos enkelte leverandører fører dette til et noe lavere aktivitetsnivå innenfor digitalisering enn planlagt i 2022. Nivået vil ta seg opp igjen i 2023. Kommunedirektøren foreslår å omdisponere kr 15 mill. til andre formål.

Økonomi og organisasjon

Stabsområdet økonomi og organisasjon har per 2.tertial et mindreforbruk på kr 10,9 mill. og dette skyldes hovedsakelig færre og rimeligere aktiviteter innenfor organisasjons- og HR-området som gjelder hele kommunen. Kurs – og opplæringstilbud har blitt gjennomført digitalt i stedet for fysiske samlinger. Videre har det vært lavere forbruk på prosessutgifter kommunen pådrar seg i forbindelse med krevende personalsaker, og arbeidsutprøving for ansatte som på grunn av sykdom ikke kan stå i opprinnelig stilling.

Det har også vært vakante stillinger i deler av året innenfor flere av avdelingene i stabsområdet. Kommunedirektøren foreslår å legge ned prosjektkontoret og flytte oppgaver og midler til organisasjon og forhandling. Samlet sett vil tjenesteområdet ha mindreforbruk ved årets slutt og kommunedirektøren foreslår derfor å redusere rammen med kr 5 mill. for inneværende år.