4.1 Innledning

Den spente sikkerhetssituasjonen i Europa, høy prisvekst, økte renter og svakere vekstutsikter både nasjonalt og internasjonalt preger økonomien til Stavanger kommune. I tillegg preges inntektssiden i 2022 av ekstraordinære inntekter, særlig fra skatt. Tertialrapporten per 31.08.2022 er produsert før forslag til statsbudsjett for 2023 legges fram, samt uten at det er innarbeidet eventuelle effekter for 2022 av regjeringens foreslåtte endringer i skatter og avgifter av naturressurser. Det hefter alltid noe usikkerhet rundt prognoser og rammevilkårene for kommunal drift og det er kommunestyrets ansvar å ta høyde for en slik risiko.

Årets andre tertialrapportering er i stor grad preget av koronautgifter, flyktningsituasjonen, høye utgifter til energi og en raskere heving av rentenivået enn tidligere varslet. Samlede forventede merinntekter ved årets slutt utgjør kr 204,4 mill. og gjelder i all hovedsak økt integreringstilskudd, øket inntekter fra frikraft og økt skatteanslag. Økningen i skatteinntekter i år bidrar til å dekke kommunens merutgifter, men effekten på årets inntektsramme vil ikke videreføres til neste år. Det vil imidlertid prisøkningene. Høyere prisvekst enn forutsatt i budsjettarbeidet fordrer en tydeligere prioritering innenfor budsjettrammen i alle kommunens virksomheter, og foreslås kun budsjettjustert når den er ekstraordinær i 2022.

Prognoser per 2. tertial tilsier at det kan bli et merforbruk på driftsutgiftene ved utgangen av året på kr 295,8 mill. Kommunedirektøren foreslår i denne rapporten budsjettjusteringer på driftsutgiftene tilsvarende kr 243 mill. I forslag til budsjettjusteringer prioriteres prisvekst på strøm, ulike driftsutfordringer knyttet til brukere med særskilte behov, og justeringer som følge av politiske vedtak. I tillegg foreslår kommunedirektøren å benytte disposisjonsfond til å dekke påløpte koronautgifter. Rapporter viser at kommunene samlet ble overkompensert i årene 2020-2021, i tillegg til at de fikk beholde den sterke merskatteveksten i 2021. Skatteveksten er også sterk i 2022 og regjeringen vil se på den økonomiske helheten. Ytterligere koronakompensasjon kan trolig ikke regnes med.

Med en forutsetning om at det bosettes 750 flyktninger i tråd med Stavanger formannskap sitt vedtak vil det bli tildelt kr 120 mill. i merinntekt via det statlige integreringstilskuddet. Merutgiftene forventes å bli kr 65,5 mill. i 2022. Kommunedirektøren foreslår å avsette differansen på fond, for å dekke framtidige utgifter knyttet til flyktningsituasjonen.

Samlede budsjettjusteringer fører til et negativt driftsresultat på -0,1 % i forslag til justert budsjett.

	Regnskap 2021	Opprinnelig budsjett 2022	Justert budsjett 2022	Prognoseavvik, inkl. korona	Forslag til budsjettendringer 2. tertial	Forslag til justert budsjett 2022	Forslag til justert budsjett 2022, korrigert for øremerkede midler
Driftsinntekter	-13 012 356	-12 106 192	-12 560 766	-204 422	-204 422	-12 765 188	-12 765 188
Driftsutgifter	12 514 231	12 252 588	12 927 017	295 770	243 032	13 170 049	13 100 855
Brutto driftsresultat	-498 125	146 396	366 251			404 861	335 667
Netto finansutgifter	88 774	207 901	182 901	-17 350	-17 350	165 551	165 551
Motpost avskrivninger	-578 610	-554 576	-563 619	0	0	-563 619	-563 619
Netto driftsresultat	-987 961	-200 279	-14 467			6 793	-62 401
Overføring til investering	442 566	440 584	445 692	-3 210	-3 210	442 482	442 482
Netto avsetninger, fond	545 395	-240 305	-431 225	-18 050	-18 050	-449 275	-380 081
Fremført til inndekning senere år (merforbruk)	0	0	0	52 738	0	0	0
Netto driftsresultat i %	7,6 %	1,7 %	0,1 %			-0,1 %	0,5 %

Forslag til endring i budsjettreglementet for 2022: Overføringsregel mellom budsjettår

Budsjettreglementet inneholder følgende bestemmelse om overføringer mellom budsjettår:

• Inntil 3 % mindreforbruk av samlet nettobudsjett for virksomhetene kan overføres til neste år.
• Inntil 3 % merforbruk er lån på neste års budsjett og skal dekkes inn i løpet av neste år. Gjeldende regelverk om strykninger kan påvirke denne bestemmelsen.

Som følge av koronapandemiens konsekvenser for drift har vurderingen de siste to årene vært at overføringsregelen ville være urimelig å gjennomføre konsekvent og har derfor blitt vedtatt strøket. Situasjonen i år er fortsatt slik at overføringsregelen vil virke urimelig å gjennomføre konsekvent mellom årene 2022 og 2023. Kommunedirektøren foreslår derfor at regelen om +/- 3 % tas bort for inneværende år.

4.2 Finansielle måltall

Kommuneloven

Kommuneloven stiller krav til finansielle måltall for utviklingen av kommunens økonomi.

Kommuneloven stiller krav til finansielle måltall for utviklingen av kommunens økonomi. Målene skal være førende for de økonomiske prioriteringene. De skal bidra til å opprettholde en bærekraftig økonomi på lang sikt, ivareta handlefrihet, samt unngå at en over tid avsetter et for lavt beløp til formuesbevaring. Målene kan avvike i det enkelte budsjett- eller regnskapsår, men må oppnås over tid for å skape økonomisk balanse.

Kommunens vedtatte finansielle mål skal være førende for de økonomiske prioriteringene. Forslaget til budsjettjusteringer i 2. tertial 2022 innebærer at måloppnåelsen for disposisjonsfond og egenfinansiering av investeringer fortsatt er i tråd med vedtatte mål. Netto driftsresultat endrer seg i negativ retning fra opprinnelig budsjett til de tertialvise justeringene og ligger godt under kommunens mål. Investeringsnivå i prosent av driftsinntektene endrer seg i negativ retning og oppfyller ikke kommunens mål. Gjeldsgraden oppfyller heller ikke måltallet, men forbedres noe sammenlignet med vedtatt budsjett. Fullstendig oversikt framkommer i tabell 4.2.

Finansielle måltall	Regnskap 2021	Opprinnelig budsjett 2022	Justert budsjett 1. tertial 2022	Forslag 2. tertial 2022	Mål
Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene	7,6 %	1,7 %	0,1 %	-0,1 %	> 2 %
Investeringsnivå i prosent av driftsinntektene	10 %	15 %	17 %	17 %	< 11-12 %
Investeringer, andel egenfinansiering	75 %	55 %	56 %	57 %	> 50 %
Gjeldsgrad, brutto lånegjeld (ekskl. startlån) i prosent av driftsinntektene	62 %	71 %	68 %	66 %	< 60 %
Disposisjonsfond i prosent av driftsinntektene	13,4 %	8,9 %	11,6 %	11,3 %	> 6 %

Netto driftsresultat

Kommunestyret vedtok i sak 51/22 – Tertialrapport per 30.04.22 et netto driftsresultat på kr 15,4 mill. og 0,1 % av driftsinntektene i 2022. Foreliggende forslag til budsjettendringer medfører et negativt netto driftsresultat på -0,1 %.

Prognosen for året vil kunne bli noe bedre dersom nye mottatte øremerkede midler i 2022 til dels blir stående ubrukt per nyttår og overføres til 2023. Foreløpig prognose på nye mottatte, ubrukte øremerkede midler per nyttår er på kr 70 mill. Dette vil medføre et netto driftsresultat på om lag kr 65 mill., tilsvarende 0,5 %. Gitt prognosen for VAR-området er den forventede bruken av selvkostfond totalt kr 26,8 mill. Dette avhenger blant annet av nedbørsmengden ut året. Dersom det blir mindre regn enn hva det er budsjettert for, vil det resultere i lavere bruk av fond for avløp.

Investeringsnivå og egenfinansiering av investeringer

Investeringsnivå i prosent av driftsinntektene holder seg uendret på 17 % fra justert budsjett per 1. tertial. Opprinnelig vedtatt nivå for 2022 var på 15 %. Investeringsnivået er høyere enn målet på 11-12 % og stiller krav til overskudd i den ordinære driften for å få til nødvendige overføringer fra drift til investering.

Investeringsnivået påvirkes av at det er gjennomført en balansert budsjettjustering på kr 49,9 mill. som følge av inntekts- og utgiftsføringer knyttet til justeringsavtaler. I tillegg til denne justeringen, er Stavanger kommunes del av prosjekter tilknyttet Bymiljøpakken med på å øke investeringsnivået i kommunen selv om nettoeffekten forventes å være null ved slutten av året. Dersom justeringsavtalene og Bymiljøpakken holdes utenfor vil investeringsnivå i prosent av driftsinntekter være på 16 %.

Egenfinansiering av investeringene utgjør 57,2 % i forslag til justert budsjett for 2. tertial. Budsjettjusteringer og endring i finansiering som foreslås i kapittel 2 medfører noe økning i egenfinansieringsgraden sammenlignet med 1. tertial.

Gjeldsgrad

Gjeldsgrad er kommunens lånegjeld ekskl. startlån i prosent av kommunens driftsinntekter.

Gjeldsgrad er kommunens lånegjeld ekskl. startlån i prosent av kommunens driftsinntekter.

Gjeldsgrad

Det er budsjettert med en vesentlig vekst i gjeldsgraden (ekskl. startlån) i 2022 som følge av høyt låneopptak. Budsjettert låneopptak foreslås redusert med kr 84,4 mill. som beskrevet i kapittel 4.10, samtidig som driftsinntektene foreslås økt. Gjeldsgraden reduseres derfor fra 68 % i budsjett per 1. tertial til 66 % i kommunedirektørens forslag til budsjett per 2. tertial. Budsjettert gjeldsgrad ligger over det langsiktige målet på 60 %.

Disposisjonsfond

Disposisjonsfond

Et disposisjonsfond gir en økonomisk robusthet til å møte den betydelige risikoen som ligger i den samlede tjenesteutøvelsen og i investeringsprosjektene til en kommune.

Et disposisjonsfond gir en økonomisk robusthet til å møte den betydelige risikoen som ligger i den samlede tjenesteutøvelsen og i investeringsprosjektene til en kommune. I tillegg gir det økonomisk handlekraft når forutsetningene endrer seg raskt i uønsket retning. Disposisjonsfullmakten og ansvar for fondsnivå ligger hos kommunestyret.

Etter kommunestyrets vedtak i 1. tertial vil disponibelt nivå på disposisjonsfondet ved utgangen av 2022 ligge på kr 1 456,1 mill. og utgjøre 11,6 % av budsjetterte driftsinntekter. Disposisjonsfond ligger over det finansielle måltallet på 6 %. Kommunedirektørens forslag til budsjett per 2. tertial utgjør netto bruk av disposisjonsfond på kr 11,9 mill. Oppsummert medfører dette et disponibelt nivå på kr 1 444,2 mill. ved utgangen av 2022. Dette utgjør 11,3 % av foreslåtte justerte driftsinntekter 2022.  Det generelle disposisjonsfondet er redusert fra kr 1081 mill. ved inngangen til 2022 til kr 433,3 mill. Dette skyldes hovedsakelig at kr 200 mill. ble brukt til å redusere årets låneopptak samt en overføring på kr 260 mill. fra generelt disposisjonsfond til pensjonsfond for å finansiere framtidige pensjonskostnader i tråd med kommunestyrets vedtak i sak 132/21 og 51/22.

Disposisjonsfond	Regnskap 31.12.2021	Vedtatt bruk 2022	Forslag til bruk 2. tertial	Prognose 31.12.2022
Vekstfond	6 800	- 2 000	- 700	4 100
Pensjonsfond	305 935	260 000	0	565 935
FOU-fond ROP-lidelser	5 309	- 3 000	0	2 309
Miljøfond	24 887	- 9 800	0	65 087
Nye Stavanger - Kompetanse	3 239	0	0	3 239
Digitaliseringsfond	68 418	- 1 700	0	66 718
Øyfastfond	3 905	0	0	3 905
Havbruksmidler	52 228	5 000	0	57 228
Flyktning - Integreringsmidler	23 814	0	54 400	78 214
Flørli, framtidige kostnader	11 000	0	0	11 000
Kursreguleringsfond	150 736	0	0	150 736
Disposisjonsfond - generelt	1 080 938	- 534 363	- 65 363	431 025
Disposisjonsfond - kommunale foretak	2 264	0	0	2 264
Disposisjonsfond - justeringsrett Rennesøy	2 486	0	0	2 486
Sum disposisjonsfond	1 741 959	- 285 863	- 11 850	1 444 246

4.3 Investeringer

Ved utgangen av august viser investeringsregnskapet et forbruk på kr 947,1 mill. Det utgjør 42 % av årets budsjetterte brutto investeringsutgifter, som er på totalt kr 2,26 mrd. Tilsvarende er det regnskapsført kr 614,7 mill. (36 %) av årets budsjetterte investeringsinntekter på totalt kr 1,68 mrd.

Budsjettjusteringene som foreslås i 2. tertialrapport har bakgrunn i oppdatert finansiell framdrift eller forventet kostnadsøkning utover vedtatt ramme for prosjekter som avsluttes i 2022. I tillegg foreslås det nye investeringer i tråd med politiske vedtak og endrede behov. Investeringsnivå i prosent av driftsinntektene videreføres fra 1. tertial på 17 %. Investeringsbudsjettet er på et høyt nivå, særlig sett i lys av det lave netto driftsresultat som foreslås. I tillegg kommer utfordringen med kraftige prisøkninger på innsatsfaktorer.

	Regnskap per 31.08.22	Justert budsjett 2022	Forbruks- prosent	Forslag til budsjettjusteringer	Forslag til justert budsjett 2022
Investeringer i varige driftsmidler	907 216	2 133 131	43 %	7 540	2 140 671
Tilskudd til andres investeringer	2 640	0		4 100	4 100
Investeringer i aksjer og andeler i selskaper	21 763	30 300		0	30 300
Utlån av egne midler	15 460	100 230		- 67 200	33 030
Sum investeringsutgifter	947 078	2 263 661	42 %	- 55 560	2 208 101
Kompensasjon for merverdiavgift	- 128 423	- 320 250		5 472	- 314 778
Tilskudd fra andre	- 84 537	- 243 675		5 400	- 238 275
Salg av varige driftsmidler	- 33 601	- 25 600		- 35 250	- 60 850
Mottatte avdrag på utlån av egne midler	- 32 373	- 57 663		0	- 57 663
Bruk av lån	- 335 807	- 1 037 781		76 728	- 961 053
Sum investeringsinntekter	- 614 741	- 1 684 969	36 %	52 350	- 1 632 619
Videreutlån	338 851	520 000		0	520 000
Bruk av lån til videreutlån	- 338 851	- 520 000		0	- 520 000
Avdrag på lån til videreutlån	171 579	152 300		47 700	200 000
Mottatte avdrag på videreutlån	- 152 701	- 152 300		- 47 700	- 200 000
Netto utgifter videreutlån	18 878	0		0	0
Overføring fra drift	- 200 003	- 445 692		3 210	- 442 482
Avsetninger til bundne investeringsfond	3	0		0	0
Bruk av bundne investeringsfond	- 21 215	0		0	0
Bruk av ubundet investeringsfond	- 130 000	- 133 000		0	- 133 000
Sum overføring fra drift og netto avsetninger	- 351 215	- 578 692		3 210	- 575 482
Fremført til inndekning i senere år (udekket beløp)	0	0		0	0

Investeringsutgifter

Kommunedirektøren foreslår i kapittel 2.2 en reduksjon i investeringsutgifter på kr 55,6 mill. De foreslåtte justeringene vil innebære at investeringsutgiftene i kommunen reduseres til kr 2,2 mrd. i 2022. Budsjettjusteringene som foreslås i 2. tertial framkommer i kapittel 2.2.

Nye prosjekt og kostnadsendringer

Kommunedirektøren foreslår tre nye prosjekter, kjøp av to eiendommer for framtidig utvidelse av Tyrihans barnehage, ombygging av lokalene til flyktningtjenesten og erverv av bestyrerboligen på Tou. Det forventes en kostnadsøkning på flere pågående prosjekter, herunder kr 7,3 mill. på Solborg-prosjektet, kr 31,5 mill. på erstatningsboliger for salg av boliger på Midjord og kr 34 mill. til ombygging av lokalene i Arne Rettedals gate 12. Lokalene bygges om til ungdom og fritid med Metropolis og helsestasjon for ungdom, samt at deler av bygget skal disponeres som kontorlokaler for helse og velferd. Det foreslås også en nedjustering av rammen til Madlamark skole på kr 15 mill., som overføres til Madlamark idrettshall for en økning i rammen på tilsvarende beløp.

Tilskuddsordningen for luft-til-luft varmepumper er foreslått delvis finansiert av midler fra et investeringsprosjekt, jf. linje 14 og 15 i kapittel 2.2. Utvalg for miljø og utbygging vedtok økonomisk støtte til varmepumper i sak 101/22, mens utvalgets innstilling for utvidet ordning ble vedtatt i formannskapets sak 135/22. Det tilligger kommunestyrets myndighet å vedta den endelige finansieringen av tiltakene. I tråd med de politiske sakene er den første runden for tilskuddsmidler foreslått finansiert med investeringsmidler på kr 4,5 mill., mens den andre runden finansieres med kr 11 mill. Midlene hentes fra investeringsprosjektet Tiltak rettet mot utslippskutt i tråd med klimamål. Budsjettet til investeringsprosjektet nedjusteres med totalt kr 15,5 mill. i år.

Med unntak av endringene som foreslås i kapittel 2.2, forventes det ikke vesentlige endringer i kostnadsrammer knyttet til investeringsprosjekter.

Budsjettjusteringer som følge av prosjektets finansielle framdrift

Kommunedirektøren foreslår budsjettjusteringer som følge av tidsforskyvninger og endret framdrift for prosjekter som pågår over flere år. Det foreslås budsjettjusteringer knyttet til tidsforskyvninger med en økning i årsbudsjettet i 2022 på totalt kr 105,3 mill. Samtidig tas det høyde for justert antatt årsforbruk i flere store byggeprosjekt som har endret framdrift med en reduksjon i årsbudsjett 2022 på kr 205 mill. Nettoeffekten er en reduksjon i investeringsbudsjettet i 2022 på kr 99,8 mill. Justeringene i budsjettet for 2022 innebærer ikke en reell kostnadsendring for prosjektene.

Overføring mellom drift og investering

Enkelte av tiltakene som skal gjennomføres har endret karakter fra vedlikehold til påkostning, eller motsatt. Tilhørende budsjettmidler i investering foreslås overført mellom driftsregnskapet og investeringsregnskapet. Netto overføres kr 3,2 mill. fra investering til drift på grunn av tekniske korreksjoner. Det foreslås også en overføring fra drift på kr 1,3 mill. for å styrke egenfinansiering.

Flere tiltak foreslås også finansiert gjennom overføringer mellom drift og investering. Ordning for likviditetslån til private barnehager (kr 7 mill.), nytt kommunehus på Rennesøy (kr 6,2 mill.) og ombygging av lokaler til flyktningtjenesten (kr 1 mill.) er foreslått finansiert med midler fra drift. Redusert budsjett til investeringsprosjekt innen klima og miljø gjør at driftsmidler frigjøres til tilskuddsordningen for varmepumper med kr 15,5 mill.

Samlet reduseres overføringen fra drift totalt med kr 3,2 mill.

Investeringsinntekter

De budsjetterte investeringsinntektene utgjør kr 1,68 mrd. i 2022. Her inngår bruk av lån, kompensasjon for merverdiavgift, refusjoner, tilskudd og salgsinntekter. Per 2. tertial er 36 % av inntektene regnskapsført.

Ved utgangen av august er det regnskapsført kr 33,6 mill. i salg av varige driftsmidler. Dette er i hovedsak knyttet til salg av selveide boliger i bofellesskap og salg av en borettslagsleilighet.

Kommunedirektøren foreslår å nedjustere utlånet til Stavanger Utvikling KF på kr 84,4 mill. jamfør kapittel 4.10.  Det foreslås også å innarbeide en økt inntekt fra salg av selveide leiligheter i bofellesskap på kr 5,3 mill., samt kr 30 mill. for salg av 20 boenheter på Midjord jf. vedtak i sak 48/22 til kommunalutvalget. Samlet foreslås en reduksjon i investeringsinntektene på kr 52,4 mill.

De foreslåtte budsjettjusteringene samt reduksjon i overføring fra drift til investering utløser en reduksjon i finansieringsbehovet på kr 55,6 mill. Balanseringen av finansieringsbehovet gjøres blant annet gjennom en økning i bruk av lån på kr 7,7 mill., et redusert låneopptak til utlån på kr 84,4 mill. og økte salgsinntekter på kr 35,2 mill.

4.4 Flyktninger fra Ukraina

Stavanger formannskap vedtok 7. april 2022 i sak 74/22 at det i 2022 skal bosettes 750 flyktninger fra Ukraina og andre land, hvorav 10 enslige mindreårige flyktninger. Per september er det bosatt om lag halvparten av målet på 750 flyktninger.

Dersom det bosettes 750 flyktninger, kan Stavanger forvente en økt inntekt fra integreringstilskudd for 2022 tilsvarende kr 120 mill., se kapittel 4.5.2.

Det er forventet at statlige tildelinger blir høyere enn det utgiftsnivået kommunedirektøren har estimert per 2. tertial. Dette skyldes for det første at integreringstilskuddet gis med helårseffekt uavhengig av når flyktningen blir bosatt, mens utgiftssiden eskalerer i tråd med bosettingstakten og vil kunne vedvare utover tilskuddsperioden på inntil 5 år. For det andre viser det seg at deler av utgiftene tilknyttet denne situasjonen har vært mulig å dekke innenfor eksisterende budsjettrammer. Kommunedirektøren foreslår i denne saken å disponere kr 66,5 mill. av disse merinntektene til de virksomhetsområdene som har hatt en volumvekst tilknyttet denne situasjonen. Det foreslås også at kr 1 mill. overføres til investering for utbedringer i lokalene til flyktningtjenesten. Prognosene som ligger til grunn for disse forslagene tar høyde for økt bosetting frem mot årsslutt og er på noen områder svært usikre.

Mer informasjon om dette finnes i kapittel 3, kapittel 4.9 under det enkelte tjenesteområde, og i kapittel 2 Kommunaldirektørens forslag til budsjettjusteringer.

Differansen mellom forventede økte inntekter og foreslåtte budsjettjusteringer foreslås avsettes på disposisjonsfond merket med flyktningsituasjonen.

Kommunedirektøren forventer å få tildelt et vertskommunetilskudd som er ment for at kommunen skal kunne gi helsetjenester til asylsøkerne som bor i asylmottak eller akuttmottak, og eget tilskudd til å kunne gi tilskudd til de i alternativ bosetting (AMOT). Stortinget har videre bevilget midler (skjønnstilskudd) som kommunene kan søke på via statsforvalteren for dekning av lovpålagte helse- og barnevernstjenester til asylanter ut over inntektene fra vertskommunetilskuddet og andre tilskudd. Kommunedirektøren vurderer å søke på disse skjønnsmidlene.

4.5 Sentrale inntekter

4.5.1 Frie inntekter (skatt og rammetilskudd)

Frie inntekter foreslås justert med kr 60 mill. i økt lokal skatteinngang, kr 16,4 mill. i tilhørende økt inntektsutjevning, samt en reduksjon i rammetilskudd på kr 15,1 mill. Samlet gir dette kr 28,5 mill. i økte frie inntekter i 2022, som foreslås innarbeidet i budsjettjusteringene som følger tertialrapporten.

Frie inntekter (hele tusen kroner)	Regnskap 2021	Vedtatt budsjett 2022	Justert budsjett per 1. tertial 2022	Prognose per 2. tertial 2022	Prognose- avvik 2022	Forslag til budsjettendring 2022
Skatt	-6 300 773	-6 200 000	-6 765 000	-6 825 000	-60 000	-60 000
Skattevekst	13,6 %	-1,6 %	7,4 %	8,3 %
Rammetilskudd inkludert inntektsutjevning
Rammetilskudd (inkludert skjønn)	-3 315 264	-3 520 827	-3 255 925	-3 242 208	13 717	13 700
Rammetilskudd og skjønn - koronarelatert	-266 732	0	-24 361	-24 361	0	0
Rammetilskudd, korreksjon av feil						1 443
Inntektsutjevning	698 934	720 525	785 975	802 420	16 445	16 400
Prosjektskjønn	-3 900	0	- 3 000	-3 000	0	0
Delsum	-2 886 962	-2 800 302	-2 497 311	-2 467 149	30 162	31 543
Sum frie inntekter	-9 187 735	-9 000 302	-9 262 311	-9 292 149	-29 838	-28 457

Skatteinngangen

Samlet skatteinngang per 2. tertial 2022 utgjør kr 4,2 mrd. for Stavanger. Inngangen er kr 514,6 mill. (13,8 %) høyere enn på samme tid i fjor.

Skatteveksten for kommunene samlet utgjør 11,6 % per august. ASSS-kommunene har en gjennomsnittlig skattevekst på 14,6 % per 2. tertial. Gjennomsnittet trekkes kraftig opp av Oslo (17,7 %) og Bærum kommune (19 %) som har veldig høye skatteinnganger, trolig på grunn av høye inntekter fra formuesskatt og utbytte. Stavanger har tredje høyest skattevekst av ASSS-kommunene.

Prognose og vurdering av skatteutviklingen 2022

I 1. tertial ble skatteveksten for Stavanger oppjustert fra -1,6 % til 7,4 %. Hovedbegrunnelsene for oppjusteringen skyldes delvis oppjustering av anslagene for lønns- og sysselsettingsvekst, og en betydelig økning i utbytteuttak i 2021. Selv om skatteveksten er oppjustert betydelig i 1. tertial, forventes det noe ytterligere vekst i skatteinntektene ut ifra de nyeste prognosene.

I Statsbudsjettet for 2022 ble skattøret redusert med 1,2 prosentpoeng, eller ca. 10 %. Reduksjonen i årets skattøre gjør at andelen kommunen får fra inntektene fra løpende lønn og trygd blir lavere i år sammenlignet med i fjor. Det er imidlertid flere andre faktorer, som lav arbeidsledighet og høy sysselsetting, som bidrar positivt og drar opp skatteanslaget. Stavanger følger utviklingen til landet, som vist i figur 4.2, og de aller fleste av de nasjonale argumentene vil også gjelde for Stavanger. De høye olje- og gassprisene vil med all sannsynlighet påvirke Stavanger-regionen sterkere og mer positivt enn resten av landet. Stavanger er også en av kommunene som får mer inntekter fra utbytteskatt i år. Utbytteoversikter per kommune foreligger ikke og prognosene er følgelig usikre, særlig for den enkelte kommune. Oppdaterte prognoser tilsier noe høyere restskatt utover høsten og lavere tilbakebetalinger av til gode skatt enn tidligere forutsatt. Ekstra innbetalinger av tilleggsskatt for 2021 gjør det krevende å lage sikre prognoser.

For Stavanger kommune legger kommunedirektøren til grunn en økning i skatteanslaget på kr 60 mill. til totalt kr 6,83 mrd. for 2022, og dermed øker skatteveksten fra 2021 til 2022 til 8,3 % fra tidligere anslag på 7,4 %.

I revidert nasjonalbudsjett ble anslaget på skatt oppjustert historisk høyt med kr 17,4 mrd. til kr 209,2 mrd. Nytt anslag blir først presentert av regjeringen i forslag til statsbudsjett som legges frem 6. oktober. Med bakgrunn i at de samme argumentene gjelder nasjonalt og lokalt, legger kommunedirektøren til grunn en ytterligere økning også i den nasjonale skatteinngangen, og anslår en økning på kr 1,25 mrd. utover nivået fra revidert nasjonalbudsjett 2022. Skatteveksten for kommunene oppjusteres dermed fra 6,8 % til 7,4 %.

Med bakgrunn i foreliggende utvikling og informasjon, foreslår kommunedirektøren å legge til grunn en sterkere vekst i skatteinngangen i Stavanger enn for landet. Dette gir et skatteanslag som fører til en skatt per innbygger på 121,6 % av landsgjennomsnittet, et høyere snitt enn forutsetningen i opprinnelig budsjett 2022 og i justeringen per 1. tertial.

Rammetilskudd

I revidert nasjonalbudsjett 2022 vedtok regjeringen å nedjustere rammetilskuddet tilsvarende engangseffekten av økte skatteinntekter for kommunene. I 1. tertial ble det lagt til grunn en andel for Stavanger kommune på kr 248,8 mill. Faktisk trekk i rammetilskuddet viser seg å være kr 15,7 mill. høyere og utgjør kr 264,6 mill. Regjeringen vedtok også en prisjustering av sosialstønad i revidert nasjonalbudsjett, som øker rammetilskuddet i Stavanger med ca. kr 2 mill.

På grunn av en inkurie foreligger en mindre registreringsfeil i rammetilskuddet i opprinnelig budsjett for 2022 på kr 1,4 mill. som foreslås innarbeidet.

Samlet foreslår kommunedirektøren å redusere rammetilskuddet med kr 15,1 mill.

Inntektsutjevningen

Inntektsutjevningen bygger på prinsippet om likeverdige tjenester mellom kommuner og ivaretar dette prinsippet gjennom en omfordelingsordning mellom kommunene.

Inntektsutjevningen bygger på prinsippet om likeverdige tjenester mellom kommuner og ivaretar dette prinsippet gjennom en omfordelingsordning mellom kommunene. Gjennom inntektsutjevningen må kommuner med høye skatteinntekter fra skatt på inntekt og formue, overføre deler av sine inntekter til kommuner med lave skatteinntekter. Dette gjøres gjennom trekk hos kommuner med skatteinntekter over landsgjennomsnittet. Skatteinntektene som overskyter landsgjennomsnittet for disse kommunene trekkes med 60 % og omfordeles gjennom kompensasjon til kommuner med skatteinntekter lavere enn landsgjennomsnittet.

Inntektsutjevningen

Inntektsutjevningen er løpende og avhengig av både skatteinngangen lokalt og nasjonalt, samt innbyggertall. I den lokale prognosen er det lagt til grunn en økning i den nasjonale skatteinngangen. I prognosen er det lagt til grunn en større skattevekst for Stavanger enn for landet, noe som gir utslag på inntektsutjevningen og gjør at denne øker.

Det vil alltid være usikkerhet knyttet til nasjonale og lokale anslag på skatt og inntektsutjevning. Nye anslag på skattenivå for kommunene og lokalt for Stavanger, vil øke inntektsutjevningen med om lag kr 16,4 mill.

4.5.2 Andre inntekter

Inntekter fra eiendomsskatt

Ved utgangen av august er begge terminer med eiendomsskatt skrevet ut, med unntak for de eierne som har bedt om månedlig fakturering. Foreløpig ligger inntektene tilsvarende budsjettert nivå på kr 276,5 mill., det forventes ingen vesentlige avvik mellom regnskap og budsjett ved utgangen av året på inntekter fra eiendomsskatten.

Utbetalinger fra statlig havbruksfond

Kommunestyret vedtok i Handlings- og økonomiplan 2022-2025 et inntektsbudsjett på kr 27 mill., det vil si kr 12 mill. mer enn lagt til grunn i kommunedirektørens budsjettforslag. Auksjon over nye tillatelser er utsatt og vil skje i løpet av oktober. Nye opplysninger vil dermed først foreligge i oktober/november. Kommunedirektøren foreslår ingen budsjettjusteringer i denne saken, men vil komme tilbake til saken så fort det foreligger ny informasjon om dette.

Inntekter fra integreringstilskudd

Budsjettert nivå for integreringstilskudd i 2022 er på kr 123,4 mill. Per 2. tertial er det mottatt tilskudd for to av terminene, totalt kr 80,4 mill. Hovedsakelig knytter mottatt tilskudd seg til bosettinger fra tidligere år (år 2-5), men det er også mottatt tilskudd for bosettinger så langt i år (år 1). Stavanger formannskap har vedtatt å bosette og integrere til sammen 750 flyktninger i 2022. I dette antallet inngår 105 flyktninger som kommunen fikk forespørsel fra IMDi om å bosette før krigen brøt ut i Ukraina. Per 5. september 2022 er det bosatt 392 flyktninger, og antall aksepterte bosettingsanmodninger er 469. Utviklingen så langt tilsier at kommunen kommer til å bosette 750 som anmodet. Inntektsbudsjettet foreslås oppjustert med kr 120 mill. for å ta hensyn til den økte inntekten som følge av økt anmodning.

 

4.6 Sentrale utgifter

Lønnsreserve

I Handlings- og økonomiplan 2022-2025 ble det lagt til grunn en lønnsvekst på 3,2 % i tråd med statsbudsjettet for 2022. Resultatet for årets lønnsoppgjør i kommunal sektor ble 3,84 %, og kr 45 mill. ble innarbeidet i kommunestyrets vedtak i sak 51/22.

Årets lønnsoppgjør har fått støtte både av kommunene og i 37 av 40 fagforbund. Tre lærerorganisasjoner valgte å ikke slutte seg til forslaget og gikk ut i streik. Regjeringen innførte tvungen lønnsnemnd 26. september, og streiken ble raskt avsluttet. Det er knyttet noe usikkerhet til resultatet av lønnsnemnden. Lønnsreserven anses å være tilstrekkelig for å ivareta årets oppgjør.

Pensjon

Oppdaterte prognoser er mottatt fra pensjonsselskapene medio september og innehar til dels betydelig endrede forutsetninger. Lønnsforventningene i prognosene er økt fra 3,0 % i fjor høst til 3,84 % nå i høst, tilsvarende resultatet av årets lønnsoppgjør. Estimatet på innbetalinger av reguleringspremie øker betydelig fra budsjettet i fjor høst da lønns- og trygdeoppgjøret ble høyere enn det som ble antatt på budsjetteringstidspunktet i fjor høst. Dette medfører at reguleringspremiene har blitt vesentlig høyere.

Samtidig viser prognosen at betydelige midler tilføres premiefondet. Dette skyldes både svært god avkastning av midlene i 2021 samt en korreksjon av fjorårets frigjøring av reserver i forbindelse med endring i offentlig pensjon. Premiefondet kan kun brukes til betaling av pensjonspremie.

Beregningene nå og frem i tid kompliseres noe på grunn av store midlertidige merutgifter til lønn som følge av koronatiltakene i kommunene i 2020, 2021 og 2022. Nærmere analyser pågår i skrivende stund. Kommunedirektøren vil komme tilbake med oppdatert informasjon dersom dette har betydning for gjeldende budsjett.

Energiutgifter

Strømprisene har vært historisk høye i vårt prisområde de siste månedene. Gjennom Stavanger kommunes sikringsstrategi er nå 80 % av strømprisen (systempris og områdepris) sikret for resten av 2022. Prisene og forbruket i kilowattimer er variabelt, men etter foreløpig prognose vil kommunen oppnå kr 91,8 mill. i positiv effekt av prissikringen. Uten denne prissikringen ville strøm-fakturaene, som kommunen mottar, vært tilsvarende høyere.

Bevisstheten rundt de høye strømprisene og utgiften dette utgjør for kommunen, gjør at en utfører energiovervåkning av kommunale formålsbygg og sjekker muligheter for alternative energikilder som solenergi, i tillegg til søkelys på et generelt mindre forbruk i kommunens bygg. Temperaturen i kommunale bygg blir i 3. tertial senket med en halv grad, og det vurderes om temperaturen i rom i enkelte bygg som brukes lite eller sporadisk kan senkes ytterligere. I tillegg vurderes det eventuelle sparetiltak som kan gjennomføres på blant annet gatelys, svømmehaller, fasade og kunstbelysning med mer.

Per 2. tertial har kommunen energiutgifter på kr 135,3 mill. eksklusiv selvkostområdene. Årsbudsjettet for energiutgiftene er kr 172,2 mill., inkludert budsjettstyrkingen på kr 83 mill. gjort i 1. tertial. Avviksprognosen for året viser at de høye strømprisene gir en økt utgift på kr 55,6 mill. for kommunens egne virksomheter. Prognosen for kommunen tar utgangspunkt i anslått forbruk kilowattimer og kommunen sin anslåtte porteføljepris samt nettleie.

Kommunedirektøren foreslår å styrke energibudsjettet med kr 55 mill. for å dekke økte energiutgifter for kommunens virksomheter.

Kommunedirektøren foreslår også å styrke driftsbudsjettet med kr 11,5 mill. Til dekning av økte energiutgifter for virksomhetene kommunen har driftsavtaler med, herav kr 5 mill. til Stavanger kirkelige fellesråd, kr 5 mill. til private sykehjem samt kr 1,5 mill. til Tou scene. I tillegg foreslås det å styrke investeringsbudsjettet med kr 7 mill. med formål om å opprette en ordning for likviditetslån til private barnehager på grunn av høye energiutgifter.

4.7 Låneportefølje og likviditetsforvaltning

Netto kapitalutgifter

Pengepolitikken har vært svært ekspansiv under pandemien. Norges Bank begynte i fjor høst å reversere det ekstraordinært lave rentenivået. I september ble styringsrenten hevet til 2,25 % og det ble varslet at styringsrenten kan nå toppen på rundt 3,0 % i første kvartal 2023. Det er ikke forventet noe rentekutt før andre halvår 2024. Styringsrenten er 0,6 prosentpoeng høyere enn det som er lagt til grunn i Handlings- og økonomiplan 2022-2025.

Pengemarkedsrenten (3 måneders NIBOR) var i snitt på ca. 1,8 % i 2. tertial 2022 (1,3 % i 1. tertial). Pengemarkedsrenten er i utgangen av september på ca. 2,8 %. Renteutviklingen er av stor betydning for kommunens netto kapitalkostnader. Kapitalkostnadene er i Handlings- og økonomiplan 2022-2025 budsjettert til kr 540,4 mill. i 2022, basert på en gjennomsnittlig rente på om lag 2,4 %. Stavanger kommune har imidlertid en fastrenteandel rett i underkant av 50 %, noe som bidrar til å redusere effekten av renteendringer. I tillegg er likviditeten på kommunens konsernkonto bedre enn det som ble lagt til grunn i Handlings- og økonomiplan 2022-2025. Med bakgrunn i endringer i rentenivået, tilrår kommunedirektøren at netto kapitalkostnader justeres ned med kr 12,8 mill.

I løpet av 2. tertial 2022 er det realisert en netto gevinst fra finansforvaltningen på kr 3,6 mill. Det skal i henhold til finansreglementet gjennomføres stresstest for å beregne porteføljens mulige tapsrisiko og størrelsen på kursreguleringsfondet. Stresstesten viser en mulig tapsrisiko på porteføljen på kr 69,8 mill., mens kursreguleringsfondet er på kr 150,7 mill. Saldo på kursreguleringsfondet er følgelig tilstrekkelig til å dekke et mulig tap per 2. tertial 2022, og kommunedirektøren foreslår å innarbeide en inntekt på kr 3,6 mill. i driftsbudsjettet.

Låneporteføljen

I henhold til kommunestyrets vedtak om årsbudsjett 2022 (sak 132/21) og kommunestyrets vedtak i sak 51/22 om 1. tertial, er det budsjettert med følgende lånerammer i 2022:

– Startlån fra Husbanken til videre utlån på inntil kr 520 mill.
– Lån til finansiering av egne investeringer på inntil kr 821,9 mill.
– Lån for videre utlån til Stavanger utvikling KF på inntil kr 84,4 mill.

Status gjeld og avdrag per 31.08.22	Beløp
Brutto lånegjeld 31.12.21	10 596
Låneopptak i 2022
Obligasjonslån, 6 års FRN	401
Startlån Husbanken	420
Avdrag
Betalte avdrag 01.01 - 31.08	120
Avsatte adrag 01.01 - 31.08	304
Brutto lånegjeld 31.08.22	10 993

Av kommunekassens låneramme på kr 821,9 mill. for investeringslån, er det foretatt låneopptak på kr 401 mill. I tillegg er det budsjettert med en samlet låneramme for kommunale foretak (KF) på kr 84,4 mill. De kommunale foretakene har ikke lengre behov for låneopptak i 2022, jf. kapittel 4.10, og samlet låneramme for kommunen reduseres derfor med kr 84,4 mill.

Det er også budsjettert med en låneramme for startlån på kr 520 mill. i 2022, hvorav kr 420 mill. av låneopptaket er foretatt per 2. tertial 2022.

Verdiskapning

I kapittel 6 i kommunens finansreglement framgår det at: «Langsiktige finansielle aktiva er den delen av kommunens finansielle eiendeler som i henhold til foreliggende prognoser, budsjetter og planer, ikke skal benyttes til drift, investering eller nedbetaling av gjeld de neste 48 måneder.»

Stavanger kommunes finansportefølje hadde en avkastning for 2. tertial 2022 på 4,2 %, mot 1. tertial 2022 på -0,5 %. Året 2021 gav 14,7 % i avkastning. Referanseindeksen er ned 0,3 % for 2. tertial, Oslo Børs har i samme periode økt med 0,7 % mens verdensindeksen er ned 6 % i 2. tertial 2022.

	2. tertial 2022	1. tertial 2022	2021
Endring urealisert tap/gevinst	18,1	-14,4	64,7
Realisert gevinst	3,6	2,6	14,0
Direkte avkastning	9,1	8,5	18,2
Sum	30,8	-3,3	96,9

Avvik fra finansreglementet

Det er ikke observert noe avvik fra finansreglementets rammer ved utgangen av 2. tertial 2022.

Kredittrating

S&P Global publiserer to ganger i året en kredittrating av Stavanger kommune. I siste kredittrating som ble publisert 16. mai 2022, framkommer det at kommunen opprettholder kredittratingen på AA+/A-1+, med stabile utsikter. S&P Global framhever blant annet kommunens sterke finansielle og budsjettmessige styring.

4.8 Økonomiske konsekvenser av koronapandemien

Årsprognosen for koronarelaterte utgifter og mindreinntekter utgjør kr 258,5 mill. og inkluderer kr 120,7 mill. til KS sin avtale om utvidet kompensasjon for overtid og merarbeid i forbindelse med koronapandemien (korona-avtalen), kr 49,9 mill. til TISK og vaksinasjon, samt kr 87,9 mill. i andre utgifter. Her inngår også kr 10 mill. i sykelønnsrefusjoner knyttet til den midlertidige ordningen om redusert arbeidsgiverperiode (ordningen opphørte 1. juli 2022).

Påløpte kostnader per 31.08.2022 er på til sammen 234,2 mill. Det er ikke forventet betydelige utgifter høsten 2022. Det vil påløpe noen utgifter til planlagte tiltak som TISK og vaksinasjon, samt prosjekter som kadåittepå, sårbarebarn og lavterskelkorona.  Alle prosjektene handler om langtidseffekter av korona og psykisk helse. Se tabell 4.8 for spesifisering.

Økonomiske effekter av korona	Påløpte kostnader per 31.08.2022	Årsprognose 2022
TISK og vaksinasjon	46 391	49 900
Korona- avtalen	120 700	120 700
Andre utgifter	67 110	87 900
Sum utgifter	234 201	258 500

Statlig finansiering

Stavanger kommune har mottatt kr 24,4 mill. i statlig koronakompensasjon hittil i år og dette ble innarbeidet i 1. tertial 2022.

Regjeringen satte i april 2020 ned en arbeidsgruppe som skulle se på de økonomiske konsekvensene av koronapandemien for kommunesektoren. Den 2. september ble sluttrapporten for 1. halvår 2022 lagt frem. Den har kartlagt at kommunene til sammen har hatt kr 7,5 mrd. i koronarelaterte utgifter og mindreinntekter, hvorav kr 2 mrd. er knyttet til korona-avtalen. I 2020 og 2021 har kommunesektoren blitt kompensert utover de økonomiske virkningene av pandemien. I 2022 er derimot kommunene betydelig underkompensert for koronarelaterte utgifter. Det er usikkert om kommunene vil bli kompensert for korona i år. Det er ventet at regjeringen vil vurdere helheten i kompensasjon til kommunene for 2022 i nysalderingen av budsjettet i november-desember.

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren er god etter 2021. Mange kommuner har bygd opp høye disposisjonsfond gjennom de siste årene. Kommunene fikk i 2021, og så langt i 2022, betydelig høyere skatteinntekter enn det staten forutsatte i sitt budsjettgrunnlag og styring av kommunesektoren. En del av disse inntektene trekkes i år inn av staten. Kommunesektoren erfarer likevel en god skattevekst i 2022. Regjeringen har gitt signaler om at den sterke merskatteveksten tilfaller kommunene i tillegg til tidligere kompensasjon for korona, og at disse inntektene gir kommunene handlingsrom til å dekke merutgifter til blant annet korona.

Forslag til budsjettjustering

Kommunedirektøren foreslår å justere budsjettet med kr 65 mill. av koronarelaterte utgifter og mindreinntekter som tilhører perioden januar til august 2022 og at dette dekkes inn ved bruk av disposisjonsfondet. Eventuelle statlige kompensasjoner som kommer mot slutten av året vil neppe rekke en politisk behandling og vil dermed inngå i kommunens årsoppgjør og gjøres opp mot disposisjonsfond.

4.9 Tjenesteområdene

Regnskapet for tjenesteområdene viser per 2. tertial et samlet merforbruk på kr 39,3 mill. Avviksprognosen er et merforbruk på kr 288,4 mill. ved årets slutt før nye justeringer og grep foreslås. Kommunedirektøren foreslår budsjettjusteringer tilsvarende kr 226,9 mill. Av dette gjelder kr 65,6 mill. merutgifter korona, kr 66,5 mill. merutgifter i forbindelse med økt mottak av asylanter og flyktninger, kr 60 mill. til økte energiutgifter. Utover dette foreslås budsjettet justert for politiske vedtak, andre endrede forutsetninger og forhold som vanskelig kan tas innenfor den enkelte ramme i siste tertial.

Tjenesteområde	Regnskap 31.08.2022	Budsjett 31.08.2022	Avvik 31.08.2022	Forbruk %	Årsbudsjett 2022	Avviksprognose 2022	Forslag budsjettjusteringer
Oppvekst og utdanning	2 433 412	2 389 970	43 442	101,8 %	3 832 893	110 850	76 100
Helse og velferd	2 401 630	2 356 154	45 477	101,9 %	3 486 690	112 070	89 370
By- og samfunnsplanlegging	16 051	19 903	- 3 851	80,6 %	77 717	0	0
Bymiljø og utbygging	191 515	216 714	- 25 199	88,4 %	679 569	80 000	77 200
Innbygger- og samfunnskontakt	205 069	207 815	- 2 746	98,7 %	321 340	4 500	3 250
Stab og støttefunksjoner	238 498	256 368	- 17 869	93,0 %	417 556	- 19 000	- 19 000
Sum tjenesteområdene	5 486 176	5 446 923	39 253	100,7 %	8 815 764	288 420	226 920

Innenfor oppvekst og utdanning er hovedårsaken til forventet merforbruk koronarelaterte utgifter på barnehageområdet og grunnskole. På barnehageområdet er store deler av avviket utgifter til styrket barnehagetilbud. For barneverntjenesten forventes det et merforbruk som i hovedsak gjelder kjøp fra private aktører til særskilte brukere. Med bakgrunn i økt mottak av flyktninger forventes det et merforbruk på Johannes læringssenter og EMbo.

En av årsakene til forventet merforbruk innenfor helse og velferd er utgifter knyttet til koronapandemien. Dette går igjen hos de fleste virksomhetene. Foruten koronarelaterte utgifter er det områdene helse- og velferdskontorene, hjemmebaserte tjenester og bofelleskapene som har de største avviksprognosene. Merforbruket skyldes utgifter til privat kjøp av heldøgnstjenester og BPA, samt etablering av dagtilbud til brukere i bofelleskap. På områdene NAV og flyktningtjenesten er årsaken til avviksprognoser økte utgifter til flyktningsituasjonen.

Avviksprognosen viser et merforbruk ved bymiljø og utbygging ved utgangen av året. Dette skyldes i hovedsak økte energiutgifter. Energiutgiftene gjelder hele kommunen og er dermed ikke et forventet merforbruk hos bymiljø og utbygging isolert sett. Det forventes et merforbruk hos klima og miljø og idrett. Dette handler om prosjekt varmepumper, julebyen, prisvekst og tapte inntekter. Det forventes et mindreforbruk på eiendom som skyldes økte inntekter fra energisentralen.

Avviksprognosen viser et merforbruk hos innbygger- og samfunnskontakt som skyldes økt behov både hos Tou scene og Sølvberget.

Det forventes et mindreforbruk på stab og støttefunksjoner som særlig skyldes vakante stillinger og frikjøp av ansatte hos innovasjon og støttetjenester og økonomi og eierskap, samt færre og rimeligere aktiviteter innenfor organisasjons- og HR-området som gjelder hele kommunen.

4.9.1 Oppvekst og utdanning

Regnskapet for oppvekst og utdanning samlet viser per 2. tertial et merforbruk på kr 43,4 mill. Avviksprognosen for tjenesteområdet er et samlet merforbruk på kr 110,8 mill. ved årets slutt.

Oppvekst og utdanning	Regnskap 31.08.2022	Budsjett 31.08.2022	Avvik 31.08.2022	Forbruk %	Årsbudsjett 2022	Avviks- prognose 2022	Forslag budsjett- justeringer
Stab oppvekst og utdanning	17 872	16 246	1 627	110,9 %	31 853	0	0
Barnehage	790 982	813 396	- 22 414	97,2 %	1 222 937	38 400	23 200
Grunnskole	1 151 674	1 101 808	49 866	104,5 %	1 806 628	35 000	25 750
Johannes læringssenter	69 820	62 144	7 676	112,4 %	99 250	13 000	13 000
Stavanger kulturskole	31 767	32 916	- 1 149	96,5 %	48 685	0	0
Pedagogisk-psykologisk tjeneste	46 478	43 606	2 872	106,6 %	68 812	6 200	5 000
Ungdom og fritid	54 817	54 751	66	100,1 %	83 044	0	0
Helsestasjon og skolehelsetjenesten	75 221	74 764	457	100,6 %	116 547	2 000	900
EMbo	19 112	17 984	1 128	106,3 %	27 001	3 250	3 250
Barnevernstjenesten	175 031	171 094	3 936	102,3 %	321 837	16 000	8 000
Barne- og familiesenteret	637	1 260	- 623	50,6 %	6 300	- 3 000	- 3 000
Sum oppvekst og utdanning	2 433 412	2 389 970	43 442	101,8 %	3 832 893	110 850	76 100

Kommunedirektøren foreslår budsjettjusteringer for oppvekst og utdanning tilsvarende kr 76,1 mill.

Barnehage

Regnskapet for barnehage per 2. tertial viser et samlet mindreforbruk på kr 22,4 mill., tilsvarende en forbruksprosent på 97,2. Mindreforbruket skyldes i hovedsak usikre prognoser for utgifter knyttet til barn bosatt i Stavanger kommune med barnehageplass i andre kommuner.

Ved årets slutt tilsier avviksprognosene et merforbruk på barnehagerammen i størrelsesorden kr 38,4 mill. tilknyttet korona, styrket barnehagetilbud og ordinært barnehagetilbud.

For koronautgifter er det per 2. tertial regnskapsført kr 19,5 mill. I 1. tertial ble barnehagerammen styrket med kr 6,5 mill. i forbindelse med korona-avtalen som utgikk i april. Det forventes ikke koronautgifter i løpet av høsten og merforbruket tilknyttet korona ved årets slutt vil utgjøre kr 13 mill. Basert på gjennomgang av øvrig barnehagedrift og høyere barnetall enn forutsatt vil det være krevende å dekke dette merforbruket innenfor tildelt budsjettramme. Kommunedirektøren foreslår derfor å styrke barnehagerammen med kr 13 mill. i 2. tertial til å dekke koronautgiftene.

I vedtatt budsjett for 2022 (tiltak OU15) er barnehagerammen redusert med kr 23 mill. Dette er i tråd med prognosene fra barnehagebruksplanen 2022-2026 som tilsier i overkant 200 færre barn i barnehageåret 2022/2023. Aktivitetstallene per september viser som forventet en reduksjon i antall barn i barnehage, men nedgangen på 133 barn er vesentlig lavere enn forventet. Årsaken er at en større andel av de minste barna er søkt inn i barnehage. Sammenlignet med samme periode i fjor har antall små barn i barnehage økt med 1,8 %, mens store barn i barnehage er redusert med 3,7 %. Reduksjonen av barnehagerammen på kr 23 mill. er for høy i forhold til det reelle aktivitetsnivået fra høsten 2022. Basert på prognoser for ordinært barnehagetilbud medfører dette et merforbruk på kr 5,4 mill. ved årets slutt.

I tråd med vedtak i utvalg for oppvekst og utdanning i sak 15/21 ble ressurssenteret for styrket barnehagetilbud avviklet fra og med 1. august 2021. Budsjettrammen til ressurssenteret og ca. 180 årsverk ble fordelt mellom PPT, barnehagene og stab som utførere, spesialpedagoger og rådgivere. Ved omorganiseringen ble fem av åtte administrative årsverk spart inn. Aktivitetsnivået ved ressurssenteret var ved omorganiseringen vesentlig høyere enn tidligere på grunn av en markant økning i antall vedtakstimer fra barnehageåret 2020/2021. Selv om erfaringer fra barnehagene så langt er at omorganiseringen bidrar til å styrke den spesialpedagogiske kompetansen ute i barnehagene, har det vært krevende å hente ut forventede gevinster fra reduksjon i vedtak så raskt etter en stor omorganisering. Oppdaterte prognoser tilsier et merforbruk på kr 20 mill. ved årets slutt til styrket barnehagetilbud. Kommunedirektøren foreslår å styrke budsjettrammen til barnehageområdet med kr 10 mill. for å dekke deler av behovet, og vurderer at øvrige behov er mulig å dekke innenfor den samlede barnehagerammen.

Kommunedirektøren foreslår budsjettjusteringer til barnehageområdet på til sammen kr 23,2 mill., se nærmere omtale i kapittel 2 kommunedirektørens forslag til budsjettjusteringer.

Grunnskole

Regnskapet per 2.tertial for grunnskole viser et merforbruk på kr 49,8 mill., tilsvarende en forbruksprosent på 104,5. Avviksprognosen ved slutten av året tilsier et merforbruk på om lag kr 35 mill. Hovedårsaken til avviksprognosen skyldes høye koronautgifter 1. halvår. Det ble i 1. tertial budsjettjustert koronarelaterte utgifter knyttet til korona-avtalen på kr 16,5 mill. Skolene i Stavanger har i tillegg hatt om lag kr 25 mill. i lønnsutgifter knyttet til korona utover denne avtalen grunnet et høyt sykefravær i 1. halvår. Det er ikke forventet koronarelaterte utgifter utover høsten 2022 utover planlagte tiltak som kadåittepå og sårbare barn.

Prisen for SFO er fra høsten 2022 redusert med kr 500. Den samlede inntekten for SFO-tjenestene er fortsatt lavere enn budsjettert, men det er en markant økning i antall brukere av SFO i august som kan gi en positiv effekt på inntektssiden. I tillegg har Stavanger kommune endret moderasjonsordningen som kan gi en negativ effekt på nivået på foreldrebetalingene. Det er allikevel forventet at foreldrebetalingene blir tilnærmet som budsjettert ved utgangen av året.

Kommunedirektøren foreslår budsjettjusteringer på til sammen kr 25,75 mill. på grunnskoleområdet. Se nærmere omtale i kapittel 2 Kommunedirektørens forslag til budsjettjusteringer.

Johannes læringssenter

Regnskapet for Johannes læringssenter per 2. tertial viser et merforbruk på kr 7,7 mill. av en budsjettramme på kr 99,3 mill. Dette utgjør en forbruksprosent på 112,4.

Med bakgrunn i økt flyktningmottak har Johannes Læringssenter siden mars måned oppbemannet for å kunne gi et tilbud til flere flyktninger. Barnehagekapasiteten i innføringsbarnehagen er utvidet, innføringsskolen har opprettet flere nye klasser, og det er tilrettelagt for voksenopplæring for et økt antall flyktninger ut over høsten.

Utarbeidede prognoser per 2. tertial tilsier et merforbruk ved utgangen av året på kr 13 mill. Prognosen tar høyde for alle ansettelser i 2022, en begrenset nyrekruttering mot slutten av budsjettåret, løpende driftsutgifter og forventede statlige inntekter til norskopplæring. Bemanningsbehovet ved Johannes læringssenter for resten av året er avhengig av bosettingstakten og er dermed noe usikkert.

Store deler av inntektene i høsthalvåret 2022 vil fra statlig hold være beregnet på å dekke utgifter også i 2023. Kommunedirektøren vil komme tilbake til eventuelle utfordringer i forhold til dette i tertialrapporteringene i 2023.

Med betydelig økt bosetting i 2022 og tilhørende behov for opplærings- og barnehagetilbud, foreslår kommunedirektøren å styrke budsjettrammen til Johannes læringssenter med kr 13 mill. for å kunne håndtere flyktningsituasjonen. Midlene foreslås finansiert av økt integreringstilskudd.

Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT)

Regnskapet per 2. tertial viser et merforbruk på kr 2,9 mill., tilsvarende en forbruksprosent på 106,6. Det forventes et merforbruk tilsvarende kr 6,2 mill. ved årsslutt. Dette må sees i sammenheng med omorganiseringen av ressurssenteret for styrket barnehagetilbud, se avsnittet barnehage. I tillegg kommer utskiftning av fagsystem og innleie av konsulenthjelp til dette.

Kommunedirektøren foreslår å styrke budsjettrammen til PPT med kr 5 mill. i forhold til styrket barnehagetilbud.

Helsestasjon og skolehelsetjenesten

Regnskapet for helsestasjon og skolehelsetjenesten viser per 2. tertial et merforbruk på kr 0,5 mill., tilsvarende en forbruksprosent på 100,6. Avviksprognosen tilsier et merforbruk på kr 2 mill. ved årets slutt.

Helsestasjon og skolehelsetjenesten har per 2. tertial et merforbruk på lønn. I Handlings- og økonomiplan 2021-2024 ble budsjettrammen til helsestasjon og skolehelsetjenesten redusert med kr 2 mill. hvert år i perioden på grunn av utfordringer med å rekruttere fagpersonell. Situasjonen har per 2. tertial 2022 bedret seg, og det er flere ansatte nå sammenlignet med 2020 og 2021. Videre er forklaringen på merforbruket blant annet utgifter til korona samt utgifter som følge av flytting til nye og større lokaler.

Helsestasjonstjenesten bidrar i samarbeid med det etablerte helseteamet med helsetjenester til barn som bor i asylmottak og som bosettes i Stavanger kommune. Kommunedirektøren foreslår i den forbindelse å styrke budsjettrammen med kr 0,5 mill. Videre foreslår kommunedirektøren å dekke merutgifter til korona på kr 0,4 mill.

EMbo

Regnskapet for EMbo viser per 2. tertial et merforbruk på kr 1,1 mill., tilsvarende en forbruksprosent på 106,3.

Med bakgrunn i sak 74/22 i Stavanger formannskap hvor det er fattet vedtak om å bosette 750 flyktninger, inklusiv 10 enslige mindreårige, i 2022, har EMbo opprettet og bemannet et bofelleskap med plass til fem barn.

Utarbeidede prognoser per 2.tertial tilsier et merforbruk ved utgangen av året på kr 3,25 mill. som i hovedsak er knyttet opp mot det nyetablerte bofelleskapet. Kommunedirektøren foreslår å oppjustere budsjettrammen til EMbo med kr 3,25 mill. til det nye bofelleskapet, finansiert fra statlig integreringstilskudd (særskilt tilskudd for enslige mindreårige).

Barnevernstjenesten

Regnskapet for barnevernstjenesten per 2. tertial viser et merforbruk på kr 3,9 mill., tilsvarende en forbruksprosent på 102,3.

Utgiftene til kommunale fosterhjem er noe redusert sammenlignet med tidligere år. Dette skyldes reduksjon i antall barn under omsorg. Institusjonsutgiftene har vist en økende trend fra 2021 og inn i 2022. Dette skyldes økte egenandeler og enkelte svært kostnadskrevende plasseringer. Videre er det noe vekst i utgiftene tilknyttet hjelpetiltak, hvilket er en ønsket utvikling med tanke på målet om mer innsats på forebyggende tiltak.

Barneverntjenesten har gjennom året hatt ulike kostnadskrevende plasseringer i institusjon. Dette gjelder ungdom med rettigheter etter både barnevernloven og helse- og omsorgsloven. Dette er krevende saker med komplekse utfordringer og er vanskelige med hensyn til saks- og betalingsansvar. Tjenester til disse kjøpes fra private aktører.

Avviksprognosen for den totale klientsituasjonen tilsier et merforbruk i størrelsesorden kr 16 mill. som i hovedsak er kjøp av tjenester fra ekstern leverandør knyttet til barn med rettigheter etter flere lovverk. Det hefter noe usikkerhet i prognosen om utviklingen utover høsten. Kommunedirektøren foreslår å styrke budsjettrammen til barnevern med kr 8 mill.

Barne- og familiesenteret

Kommunestyret har i Handlings- og økonomiplan 2022-2025 vedtatt å opprette en ny virksomhet som skal tilby foreldreveiledning og forebyggende tjenester knyttet til barn og unges psykiske helse. Dette vil styrke de universelle, forebyggende tjenestene for barn og unge vesentlig, noe som er hovedintensjonen i oppvekstreformen. Tilbudene i den nye virksomheten skal bidra til å gi familiene hjelp tidligere og vil dermed også kunne redusere behovet for barneverntjenester.

Virksomheten er under etablering. Prognosen for utgangen av året tilsier et mindreforbruk på kr 3 mill. som i hovedsak skyldes at alle ansatte ikke er på plass. Med bakgrunn av dette foreslår kommunedirektøren å nedjustere budsjettrammen til Barne- og familiesenteret med kr 3 mill.

 

4.9.2 Helse og velferd

Regnskapet for tjenesteområdet helse og velferd viser per 2. tertial et samlet merforbruk på kr 45,5 mill., tilsvarende en forbruksprosent på 101,9. Avviksprognose for tjenesteområdet er et merforbruk på kr 112,1 mill. ved årets slutt.

Helse og velferd	Regnskap 31.08.2022	Budsjett 31.08.2022	Avvik 31.08.2022	Forbruk %	Årsbudsjett 2022	Avviks- prognose 2022	Forslag budsjett- justeringer
Stab helse og velferd	40 044	38 150	1 894	105,0 %	54 725	3 150	3 150
Helse- og velferdskontor	217 260	196 352	20 908	110,7 %	315 729	30 000	25 000
Nav	224 462	216 446	8 016	103,7 %	339 256	25 860	25 860
Fysio- og ergoterapitjenesten	56 091	56 276	- 184	99,7 %	76 497	0	0
Helsehuset i Stavanger	12 719	15 074	- 2 355	84,4 %	26 658	- 640	- 640
Hjemmebaserte tjenester	314 345	302 702	11 642	103,9 %	474 475	21 000	8 200
OBS-teamet	3 129	3 269	- 140	95,7 %	5 079	0	0
Bofellesskap	394 951	374 302	20 649	105,5 %	600 447	19 000	11 600
Alders- og sykehjem	603 409	610 208	- 6 800	98,9 %	950 470	- 6 200	- 1 500
Helse- og omsorgssenter	59 421	61 059	- 1 639	97,3 %	95 899	0	0
Stavanger legevakt	70 166	69 767	399	100,7 %	85 098	1 700	0
Vaksinasjon	12 834	11 736	1 098	109,4 %	11 917	2 600	2 600
Rehabiliteringsseksjonen	36 445	37 738	- 1 293	96,6 %	66 612	- 2 000	- 2 000
Arbeidstreningssenteret	11 502	11 185	316	102,8 %	15 815	0	0
Boligkontoret	2 410	2 069	341	116,5 %	23 087	500	0
Flyktningtjenesten	47 368	53 751	- 6 383	88,1 %	81 128	8 200	8 200
Dagsenter og avlastning	149 078	152 050	- 2 972	98,1 %	235 654	0	0
Tekniske hjemmetjenester	5 843	8 289	- 2 446	70,5 %	15 668	0	0
Krisesenteret i Stavanger	6 779	6 885	- 106	98,5 %	14 276	0	0
Sentrale midler levekår	37 798	40 775	- 2 977	92,7 %	- 150 152	2 800	2 800
Sentrale midler legetjeneste	95 574	88 068	7 505	108,5 %	148 352	6 100	6 100
Sum helse og velferd	2 401 630	2 356 154	45 477	101,9 %	3 486 690	112 070	89 370

Kommunedirektøren foreslår budsjettjusteringer for helse og velferd tilsvarende kr 89,4 mill., se kapittel 2 Kommunedirektørens forslag til budsjettjusteringer. Prognoser med stor usikkerhet, eller hvor driften er i endring, blir ikke foreslått budsjettjustert.

Stab helse og velferd

Regnskapet for stab helse og velferd per 2. tertial viser et merforbruk på kr 1,9 mill., tilsvarende en forbruksprosent på 105. Avviksprognosen ved årets slutt er et merforbruk på kr 3,2 mill.

Merforbruket er knyttet til korona og gjelder kjøp av smittevernsutstyr, selvtester og lønnsutgifter. Stab har også noen utgifter knyttet til flyktningsituasjonen og flytting til Arne Rettedalsgate 12. Kommunedirektøren foreslår å styrke budsjettet til stab med kr 3,2 mill. for å dekke utgifter til korona, flyktningsituasjonen og rådgiverstilling til prosjekt omsorgsbygg.

Helse- og velferdskontor

Regnskapet for helse- og velferdskontorene per 2. tertial viser et merforbruk på kr 20,9 mill., tilsvarende en forbruksprosent på 110,7. Avviksprognosen ved årets slutt er et merforbruk på kr 30 mill.

Hovedårsaken til merforbruket innenfor helse- og velferdskontorene er kjøp av private tjenester. Bolig med kjøpte heldøgns tjenester og brukerstyrt personlig assistent (BPA) har et samlet forventet merforbruk på kr 28 mill. Flere av brukerne har i 2022 fått et kommunalt tilbud, flyttet eller av andre grunner fått avsluttet tjenesten. Dette har ført til en kostnadsreduksjon på kr 10 mill. Kjøp av private tjenester ble i Handlings- og økonomiplan 2022-2025 styrket med kr 20 mill. Til tross for budsjettstrykningen har kostnadsreduksjonen i 2022 ikke vært stor nok til å komme i balanse ved årsslutt.

Kommunedirektøren foreslår å styrke budsjettrammen til helse- og velferdskontorene med kr 25 mill. til disse forholdene.

Nav

Regnskapet for Nav-området viser per 2. tertial et merforbruk på kr 8 mill., tilsvarende en forbruksprosent på 103,7. Området består av klientutgifter samt drift av Nav-kontorene. Avviksprognosen ved årsslutt tilsier et merforbruk på kr 25,9 mill. som knyttes til økt bosetting av flyktninger.

Hovedårsaken til merforbruket per 2. tertial er utbetaling av økonomisk sosialhjelp som er kr 8,1 mill. høyere enn budsjettert. Det er utbetalt kr 9,4 mill. i økonomiske ytelser til flyktninger fra Ukraina. Det forventes at utbetalingene vil øke utover høsten etter hvert som flyktninger bosettes i kommunen. De som ikke deltar i introduksjonsprogrammet eller går til studie eller jobb forventes å ha behov for sosialhjelp. Prognosen er svært usikker, men utviklingen tilsier at utbetalingene kan komme til å utgjøre kr 25 mill. ved årets slutt.

Det er ved Nav-kontorene ansatt nye midlertidige flyktningeveiledere, som en følge av flere henvendelser og økt saksmengde. Oppbemanningen estimeres til å utgjøre kr 1,1 mill. i økte lønnsutgifter.

Kommunedirektøren foreslår å styrke budsjettrammen med kr 25,9 mill., som finansieres av det økte integreringstilskuddet.

Helsehuset

Regnskapet for helsehuset per 2. tertial viser et mindreforbruk på kr 2,4 mill., tilsvarende en forbruksprosent på 84,4. Avviksprognosen ved årets slutt er et mindreforbruk på kr 0,6 mill.

Avviket per 2. tertial skyldes i stor grad ubrukte midler til ulike prosjekter. Virksomheten har utvidet sitt leieareal i Badehusgaten 37 til dagaktivitet til personer med demens og nye kurslokaler til Rask psykisk helsehjelp. I den forbindelse foreslår kommunedirektøren å overføre kr 0,6 mill. til investering for kjøp av innredning og inventar.

Hjemmebaserte tjenester

Regnskapet for hjemmebaserte tjenester per 2. tertial viser et merforbruk på kr 11,6 mill., tilsvarende en forbruksprosent på 103,9. Avviksprognosen ved årets slutt er et merforbruk på kr 21 mill.

Per 2. tertial har hjemmebaserte tjenester hatt kr 19 mill. i koronautgifter, hvorav kr 13,8 mill. er knyttet til korona-avtalen og finansiert opp i 1. tertial.

Utgifter til innleie av vikarer fra vikarbyrå har økt med kr 3 mill. sammenlignet med samme periode i 2021. Store deler av denne økningen skyldes at etterspørselen av vikarer er større enn hva kommunens avtaleleverandører klarer å levere. Det har derfor vært innleid flere vikarer utenfor avtale, noe som er mer kostbart.

Merforbruket på ordinær drift er sammensatt og består av blant annet av brukere med betydelig tjenestebehov og vedtakstimer, mer administrasjon rundt vedtakene, samt høyere tjenesteleveranse enn forutsatt. Hjemmebaserte tjenester jobber tett sammen med helse- og velferdskontorene for å samkjøre vedtak med enhetens tilgjengelige ressurser.

Kommunedirektøren foreslår å styrke budsjettrammen til hjemmebaserte tjenester med kr 8,2 mill., hvorav kr 5,2 mill. er til dekning av utgifter knyttet til korona og kr 3 mill. til dekning av økte vikarbyråutgiftene.

Bofellesskap

Regnskapet for bofellesskap per 2. tertial har et samlet merforbruk på kr 20,6 mill., tilsvarende en forbruksprosent på 105,5. Av dette er kr 11,6 mill. koronarelaterte utgifter. I tillegg skyldes deler av merforbruket ordinær drift i boliger hvor det er etablert dagtilbud i bofelleskap og brukere som har fått mer omfattende hjelpebehov.

Høsten 2022 skal det gjennomføres en kartlegging av alle beboere i bofellesskapene, for å få detaljert oversikt over merforbruket. Det vil særlig gjelde brukere som står uten dagtilbud, har endringer i somatikk eller andre helse/omsorgsutfordringer, samt tvangsvedtak og levering av satellitt tjenester.

Per 2. tertial er prognosen ved årsslutt for bofellesskap et merforbruk på kr 19 mill.

I 1. tertial ble virksomheten styrket med kr 19,5 mill. for å dekke utgifter til korona-avtalen. Kommunedirektøren foreslår å styrke rammen til bofellesskap ytterligere med kr 11,6 mill. for å dekke resterende utgifter knyttet til korona.

Alders- og sykehjem

Regnskapet for alders- og sykehjem per 2. tertial viser et mindreforbruk på kr 6,8 mill., tilsvarende en forbruksprosent på 98,9. Avviksprognosen ved årets slutt er et mindreforbruk på kr 6,2 mill.

Hovedårsakene til mindreforbruket er merinntekter knyttet til egenbetaling og en utvikling i tildeling av variable ekstraressurser som er lavere enn avsatt i budsjett. Det er også et samlet mindreforbruk for de kommunale virksomhetene. Mindreforbruket foreslås ikke justert grunnet noe usikkerhet i utviklingen framover.

Kommunedirektøren foreslår å redusere rammen til alders- og sykehjem med kr 1,5 mill. i samsvar med forventet merinntekt på egenbetalingene.

Stavanger legevakt

Stavanger legevakt har per 2. tertial et merforbruk på kr 0,4 mill., tilsvarende en forbruksprosent på 100,7.

Avviksprognosen ved årets slutt er et merforbruk på kr 1,7 mill. og skyldes økte driftsutgifter knyttet til telefonsentralen, vektere, og lisenser til ulike dataprogrammer som Stavanger legevakt benytter.

Luftveislegevakt (LVLV) ble avviklet etter påske og all behandling er nå samlet på Våland. Koronatestsenteret har avsluttet driften 31. august. Det legges opp til en beredskap for å kunne teste 1 % av befolkningen i uken med PCR, i tråd med gjeldende føringer fra nasjonale myndigheter. I 1. tertial ble virksomheten styrket med kr 23,7 mill. for å dekke de daværende påløpte utgifter til drift av luftveislegevakt, koronasenter, samt beredskap for testing ut året.

Helsedirektoratet har påpekt en feil i formelen for utregning av det forskriftsfestede kravet i akuttmedisinforskriften for telefonbesvaring på legevakter. Dersom Stavanger legevakt skal levere denne tjenesten i henhold til kravet i akuttmedisinforskriften om å besvare 80 % av alle innkommende samtaler innen 2 minutter, så vil dette kreve en økning av bemanning i telefonsentralen. Telefonhenvendelser ved legevakten har de siste årene også økt i omfang. Dersom økningen vedvarer, vil det være behov for flere operatørplasser. Kommunedirektøren vil vurdere tiltak for å øke kapasiteten i kommende handlings- og økonomiplan.

Vaksinasjon

Regnskapet for vaksinasjon per 2. tertial viser et merforbruk på kr 1,1 mill., tilsvarende en forbruksprosent på 109,4. Avviksprognosen ved årsslutt tilsier et merforbruk på kr 2,6 mill.

Foreløpige signaler fra FHI er at vaksinasjonsberedskapen i kommunene skal opprettholdes til sommeren 2023. Kommunedirektøren foreslår på denne bakgrunn å styrke budsjettet med kr 2,6 mill. til koronarelaterte utgifter.

Boligkontoret

Regnskapet for boligkontoret per 2. tertial viser et merforbruk på kr 0,3 mill., tilsvarende en forbruksprosent på 116,5. Avviksprognosen ved årets slutt tilsier et merforbruk på kr 0,5 mill. og gjelder utbetaling av kommunal bostøtte, som er et supplement til Husbankens bostøtte. Prognosen for utbetalinger inneværende år er på kr 4,1 mill., som tilsier et merforbruk på kr 0,5 mill. Den samlede ramme ses under ett.

Flyktningtjenesten

Regnskapet for flyktningtjenesten per 2. tertial viser et mindreforbruk på kr 6,4 mill., tilsvarende en forbruksprosent på 88,1. Avviksprognosen ved årets slutt tilsier et merforbruk på kr 8,2 mill. som i sin helhet gjelder oppbemanning hos virksomheten som følge av økt tilstrømming av flyktninger.

Årsaken til mindreforbruket per 2. tertial er utbetaling av introduksjonsstønad, som er kr 8,6 mill. lavere enn budsjettert. Utbetalingene vil øke utover høsten etter hvert som bosatte flyktninger i målgruppen starter i introduksjonsprogrammet fra august. Foreløpige beregninger viser at tilhørende budsjett vil dekke forventede økte utbetalinger.

Driften av flyktningtjenesten viser per 2. tertial et merforbruk på kr 2,2 mill. Årsaken er oppbemanningen hos virksomheten for å bygge opp tjenesteapparatet i forbindelse med det betydelig økte (og vedtatte) antall bosettinger av flyktninger sammenlignet med de siste årene. Det er gjort ansettelser fra mai innen introduksjonsprogram, bosetting og oppfølging. Økte lønns- og driftsutgifter forventes å utgjøre kr 8,2 mill. I tillegg er det behov for å bygge nye kontorer, og gjøre andre forbedringer og innkjøp relatert til kontorsituasjonen. Dette estimeres til kr 1 mill. og er foreslått som et nytt investeringsprosjekt i år.

Kommunedirektøren foreslår at økt budsjettbehov drift på kr 8,2 mill. og investering på kr 1 mill. finansieres av økt integreringstilskudd fra staten.

Dagsenter og avlastning

Regnskapet for dagsenter og avlastning per 2. tertial viser et mindreforbruk på kr 3 mill., tilsvarende en forbruksprosent på 98,1. Det meldes ingen avvik ved årets slutt. Per 2. tertial har seksjon bolig og seksjon dagtilbud et mindreforbruk og avlastning har et merforbruk.

Som meldt i 1. tertial har seksjon dagtilbud utvidet det ordinære dagtilbudet med 10 plasser og skolefritidsavlastning med 8 plasser fra 16. august 2022. Dette er estimert til å koste kr 2,25 mill. i 2022. Virksomheten omdisponerer midler innenfor egen ramme og det vil derfor ikke være behov for styrking av budsjett til disse tilbudene i inneværende år. Langsiktig finansiering vurderes nærmere i kommende handlings- og økonomiplan.

Sentrale midler levekår

Regnskapet for sentrale midler levekår per 2. tertial viser et mindreforbruk på kr 3 mill., tilsvarende en forbruksprosent på 92,7. Avviksprognosen ved årets slutt er merforbruk på kr 2,8 mill.

Det er ventet mindreforbruk på kr 3 mill. i ordinær drift knyttet til forsinkelser i planlagte tiltak grunnet koronapandemien. Med bakgrunn i formannskapets sak 74/22 om økt bosetting av flyktninger øker behovet for tolketjenester med kr 5 mill. Dette foreslås finansiert av økt integreringstilskudd.

Kommunedirektøren foreslår å styrke budsjettet med kr 2,8 mill. til ovenfornevnte formål inklusiv en overføring på kr 0,8 mill. fra investering til velferdsteknologi.

Sentrale midler legetjenester

Regnskapet for sentrale midler legetjenester per 2. tertial viser et merforbruk på kr 7,5 mill., tilsvarende en forbruksprosent på 108,5. Avviket skyldes hovedsakelig forskjeller i periodisering mellom inntekter og utgifter på legetjenester. I tillegg skyldes noe av avviket drift av flyktninghelseteamet som ble opprettet for å gi helsetjenester til flyktninger i asylmottak. Rammen til virksomheten ble i 1. tertial styrket med kr 4,3 mill. for å dekke koronautgifter.

Internasjonalt vaksinasjonskontor har under pandemien vært stengt, og de ansatte har vært omdisponert til koronarelaterte oppgaver. Utvalg for helse og velferd vedtok i sak 21/22 at smittevernkontoret og internasjonalt vaksinasjonskontor slås sammen til en felles organisatorisk enhet. Da vaksinasjonskontoret ikke skal drive kommersielt, vil de miste ca. kr 1,5 mill. i inntekter fra salg av vaksinasjon. Kommunedirektøren foreslår å styrke budsjettet til sentrale midler legetjenester med kr 1,5 mill. tilknyttet dette forholdet.

Formannskapet vedtok i sak 22/22 at Kvernevik legekontor skal driftes som et kommunalt legekontor. I Handlings- og økonomiplan 2022-2025 ble det lagt opp til næringsdrift med midlertidig oppstartstilskudd fra kommunen på kr 1 mill. til dette formålet. Kommunal drift innebærer økte utgifter til lønn for fire fastlegestillinger, samt investering i utstyr før oppstart. Utstyr og inventar er bestilt og rekrutteringsprosess igangsatt. Forventet oppstart er tidlig 2023.

Statens satser for flyktninger i mottak uten matservering er lave. Kommunedirektøren besluttet derfor i juli 2022 at Stavanger, som sannsynligvis eneste kommune i landet, deler ut ekstra mat til flyktninger som bor på Thon akuttmottak. Flyktninghelseteamet handler inn og deler ut hensiktsmessige varer ukentlig, etter dialog med beboere. Prognose for merforbruk ut året til utdeling av mat er kr 0,5 mill. Prognose for øvrig drift av teamet er kr 3,7 mill.

Prognosen ved årets slutt er et merforbruk på kr 6,1 mill., som hovedsakelig skyldes drift av flyktninghelseteamet, tapte inntekter ved vaksinasjonskontoret og drift av smittesporing. Kommunedirektøren foreslår å styrke budsjettet med kr 6,1 mill. tilknyttet disse forholdene.

4.9.3 By- og samfunnsplanlegging

Regnskapet for tjenesteområdet by- og samfunnsplanlegging viser et mindreforbruk på kr 3,9 mill., tilsvarende en forbruksprosent på 80,7. Dette skyldes i all hovedsak merinntekter på byggesaksbehandling, samt salg av meglerpakker og oppmålingssaker innen kart og digitale tjenester. Ingen avvik for 2022 meldes og følgelig omtales ikke virksomhetsområdene nærmere, med unntak av byggesak og byantikvar, samt områdeløftene.

By- og samfunnsplanlegging	Regnskap 31.08.2022	Budsjett 31.08.2022	Avvik 31.08.2022	Forbruk %	Årsbudsjett 2022	Avviks- prognose 2022	Forslag budsjett- justeringer
Stab by- og samfunnsplanlegging	4 776	4 811	- 35	99,3 %	7 948	0	0
Byggesak og byantikvar	- 1 448	1 526	- 2 974	-94,9 %	4 402	0	0
Byutvikling	17 084	17 085	- 1	100,0 %	35 547	0	0
Beredskap og samfunnsutvikling	- 13 137	- 13 378	240	98,2 %	10 739	0	0
Kart og digitale tjenester	8 776	9 859	- 1 083	89,0 %	19 081	0	0
Sum by- og samfunnsplanlegging	16 051	19 903	- 3 851	80,7 %	77 717	0	0

Byggesak og byantikvar

Regnskapet for byggesak og byantikvar per 2. tertial viser merinntekter på kr 2,9 mill. Byggesak drives etter selvkostprinsippet og er 100 % selvfinansiert. Driftsoverskudd avsettes til fond og er en buffer mot naturlige variasjoner som følger aktiviteten i samfunnet.

4.9.4 Bymiljø og utbygging

Regnskapet for tjenesteområdet bymiljø og utbygging viser et mindreforbruk på kr 25,2 mill., tilsvarende en forbruksprosent på 88,4. Avviksprognosen tilsier et merforbruk på kr 80 mill. ved årets slutt som følge av blant annet økte energiutgifter og tilskuddsordningene for luft til luft – varmepumper.

Bymiljø og utbygging	Regnskap 31.08.2022	Budsjett 31.08.2022	Avvik 31.08.2022	Forbruk %	Årsbudsjett 2022	Avviks- prognose 2022	Forslag budsjett- justeringer
Stab bymiljø og utbygging	5 207	6 265	- 1 058	83,1 %	12 506	2 500	2 500
Klima og miljø	7 295	5 434	1 861	134,3 %	13 709	15 500	15 500
Juridisk	6 784	7 463	- 679	90,9 %	12 127	- 900	- 500
Eiendom	146 203	189 223	- 43 020	77,3 %	299 809	48 900	48 900
Idrett og utemiljø	215 694	213 041	2 653	101,3 %	329 846	14 000	10 800
Utbygging	23 055	8 943	14 112	257,8 %	11 441	0	0
Vann, avløp, slam og renovasjon	- 212 723	- 213 654	931	99,6 %	131	0	0
Sum bymiljø og utbygging	191 515	216 714	- 25 199	88,4 %	679 569	80 000	77 200

Kommunedirektøren foreslår å styrke budsjettrammen til bymiljø og utbygging med til sammen kr 77,2 mill., se kapittel 2 Kommunedirektørens forslag til budsjettjusteringer.

Stab bymiljø og utbygging

Regnskapet for stab bymiljø og utbygging per 2. tertial viser et mindreforbruk på kr 1,1 mill., tilsvarende en forbruksprosent på 83,1. Avviksprognosen ved årets slutt er et merforbruk på kr 2,5 mill. Et avvik på kr 2 mill. skyldes at det er foretatt en mulighetsstudie angående etablering av badeanlegg som anses å være av driftsmessig karakter og ikke en investering, slik som budsjettert.

Videre skyldes merforbruket at det foreslås en overføring av tilskuddsmidler på kr 0,5 mill. fra juridisk til stab bymiljø og utbygging, se omtale i avsnittet om juridisk. Gitt de tekniske justeringene vil stab bymiljø og utbygging holde seg innenfor rammen.

Klima og miljø

Regnskapet for klima og miljø viser et merforbruk på kr 1,9 mill., tilsvarende en forbruksprosent på 134,3. Avviksprognosen ved årsslutt er et merforbruk på kr 15,5 mill. og skyldes tilskuddsordningene til luft-til-luft-varmepumper.

I første runde av tilskuddsordningen for luft-til-luft varmepumper ble det tildelt kr 10,0 mill. i tilskudd, jamfør sak 101/22 i utvalg for miljø og utbygging, og ordførers sommerfullmakt. Dette ble finansiert gjennom kr 2,5 mill. av klima- og miljøfondet som allerede var avsatt til ENØK-tiltak, omdisponering av kr 3,0 mill. av klima- og miljøfondsmidler, samt at det foreslås å overføre kr 4,5 mill. fra investeringsprosjektet Tiltak rettet mot utslippskutt i tråd med klimamål.

For å dekke runde to av tilskuddsordningen til varmepumper, jamfør sak 135/22 i Stavanger formannskap, foreslår kommunedirektøren en overføring fra samme investeringsprosjekt på kr 11 mill. Det resterende tilskuddet foreslås innarbeidet i Handlings- og økonomiplan 2023-2026 slik at det kan utbetales i 2023. Årsaken til at det ikke foreslås å gi hele tilskuddet i inneværende år, er at det ikke anses som gjennomførbart både med kartlegging av hvem som skal motta tilskuddet eller å få installert varmepumpene, da markedet er presset.

Juridisk

Regnskapet for juridisk per 2. tertial viser et mindreforbruk på kr 0,7 mill., tilsvarende en forbruksprosent på 90,9. Avviksprognosen ved årets slutt er et mindreforbruk på kr 0,9 mill., hvorav kr 0,4 mill. skyldes merinntekter i forbindelse med juridisk bistand, mens kr 0,5 mill. skyldes tilskuddsmidler. Tilskuddet som tidligere har blitt overført til Urban sjøfront foreslås omdisponert til lysfestivalen i sentrum og dermed overført til stab bymiljø og utbygging.

Eiendom

Regnskapet for eiendom per 2. tertial viser et mindreforbruk på kr 43 mill., tilsvarende en forbruksprosent på 77,3. Avviksprognosen ved årets slutt er et merforbruk på kr 48,9 mill. Avviket skyldes i hovedsak økte energiutgifter, med et forventet merforbruk på kr 60 mill. Disse utgiftene gjelder alle kommunens virksomheter, inkludert private sykehjem, og gjelder derfor ikke bymiljø og utbygging særskilt. Det hefter usikkerhet ved prognosen. I tillegg forventes merinntekter fra energisentralen ved Forum tilsvarende kr 10 mill.

Eiendom er i flere større endringsprosesser som påvirker virksomheten. De to største endringsprosessene innbefatter omorganisering etter at foretakene i fjor ble innlemmet i basisorganisasjonen og innføring av nytt FDV-verktøy¹. I prosessen med innarbeiding av det nye verktøyet og utfasing av det tidligere verktøyet er det krevende å ha en fullstendig oversikt over hva som er i bestilling og hvor midlene er disponert grunnet omlegging av systematikken rundt interne transaksjoner.

Mottak av flyktninger fra Ukraina medfører ekstrautgifter ved innleie av ekstraordinært mange leiligheter fra private. Det er besluttet å leie ut på ordinære betingelser som gjelder for kommunale boliger, mens innleie skjer til markedsmessige vilkår. Innleie skjer fortløpende og i tråd med strømmen av ankomne flyktninger. De ekstra utgiftene knyttet til flyktningeboliger er forventet å utgjøre kr 5 mill. ved årsslutt med dagens bosettingstakt. Det foreslås at eiendom dekker merutgiftene innenfor egen budsjettramme.

Kommunedirektøren foreslår å styrke budsjettrammen til energi med kr 60 mill. og øke inntektsbudsjettet fra energisentralen med kr 10 mill. Budsjettrammen til energi vil bli fordelt til kommunens virksomheter og private sykehjem. Det foreslås også en overføring fra drift til investering på kr 1,1 mill. som følge av rehabilitering av idrettshaller, som er av investeringsmessig karakter.

Idrett og utemiljø

Regnskapet for idrett og utemiljø per 2. tertial viser et merforbruk på kr 2,7 mill., tilsvarende en forbruksprosent på 101,3. Avviksprognosen ved årets slutt er et merforbruk på kr 14 mill., hvorav kr 3,9 mill. angår overføringer mellom drift og investering.

Videre skyldes avviksprognosen en forventet prisvekst på blant annet stein, asfalt, plantemateriale og drivstoff tilsvarende kr 2,2 mill. og kr 1 mill. i lavere inntekter som følge av nedstengte svømmehaller grunnet vedlikeholdsarbeid og EM i undervannsrugby. Videre skyldes forventet avvik formannskapets vedtak i sak 119/22 om tildeling av midler til julebyen i Stavanger tilsvarende kr 1,4 mill., og kr 0,5 mill. til verdenscupstevne i skøyter i henhold til sak 40/22 i utvalg for kultur, idrett og samfunnsdialog. Det ble i utvalg for miljø og utbygging sak 47/22 vedtatt å frafalle gateleie for uteservering/faste salgsplasser på kommunal grunn for 2022 på om lag kr 5 mill. Kun kommunestyret har myndighet til å innarbeide finansiering utenfor dagens budsjettrammer.

Kommunedirektøren foreslår å styrke budsjettet grunnet de tre sistnevnte forhold og overføringene mellom drift og investering, med til sammen kr 10,8 mill.

Utbygging

Regnskapet for utbygging per 2. tertial viser et merforbruk på kr 14,1 mill., tilsvarende en forbruksprosent på 257,8. Ingen vesentlige avvik forventes ved årets slutt. Per 2. tertial er kr 6,1 mill. av avviket knyttet til et prosjekt ved Lervigskvartalet, hvor alle utgiftene vil bli viderefakturert Lervigskvartalet butikkeiendom AS. Kr 7,5 mill. gjelder midlertidige avvik knyttet til anleggsprosjekter.

Vann, avløp, slam og renovasjon

Regnskapet for vann, avløp, slam og renovasjon viser et samlet merforbruk på kr 0,9 mill., tilsvarende en forbruksprosent på 99,6. Selvkostområdene gjøres opp i tråd med gjeldende lover og forskrifter ved årets slutt mot selvkostfond. For renovasjon som har et akkumulert fremførbart merforbruk, vil et eventuelt mindreforbruk i inneværende år gå til tilbakebetaling av lån fra disposisjonsfond.

Som følge av høyere rentekostnader enn lagt til grunn i handlings- og økonomiplanen forventes det at de kalkulatoriske rentekostnadene samlet blir kr 2,5 mill. høyere enn budsjettert. Renteutgiften for selvkostområdet kommer til inntekt for kommunen. Det foreslås å redusere budsjettert kjøp fra IVAR for å dekke renteutgiftene for vann, avløp og renovasjon.

Vannverket har høyere strømutgifter enn budsjettert og aktiviteten innen vedlikehold har vært noe større, samtidig er salgsinntektene forventet å bli noe høyere enn budsjettert. Hos avløp forventes det også noe høyere strømutgifter, samt noe høyere materialutgifter enn budsjettert. Samtidig forventes inntektene å bli omkring kr 4,0 mill. høyere enn budsjettert.  Forutsatt at årsnedbøren blir som normalt, forventes det bruk av fond i henhold til årets budsjett. Skulle nedbøren bli mindre enn forventet, vil det kunne resultere i noe mindre bruk av fond. Renovasjonsutgiftene til IVAR forventes å utgjøre kr 2 mill. mindre enn budsjettert, mens inntektene forventes å bli kr 2,0 mill. lavere enn budsjettert. Det forventes ingen vesentlige avvik ved årsslutt for renovasjon eller for slam.

4.9.5 Innbygger- og samfunnskontakt

Regnskapet for tjenesteområdet innbygger- og samfunnskontakt viser et mindreforbruk på kr 2,7 mill., tilsvarende en forbruksprosent på 98,7. Avviksprognosen for​ tjenesteområdet viser et merforbruk for tjenesteområdet på kr 5,9 mill.

Innbygger- og samfunnskontakt	Regnskap 31.08.2022	Budsjett 31.08.2022	Avvik 31.08.2022	Forbruk %	Årsbudsjett 2022	Avviks- prognose 2022	Forslag budsjett- justeringer
Stab innbygger- og samfunnskontakt	5 306	5 399	- 93	98,3 %	10 111	0	0
Smartby	3 512	3 533	- 20	99,4 %	13 948	- 700	- 700
Næring	20 150	20 248	- 98	99,5 %	39 373	0	0
Kommunikasjon	7 504	7 215	289	104,0 %	12 362	0	0
Kultur	110 896	110 895	1	100,0 %	131 590	4 050	4 050
Innbyggerdialog	17 876	18 282	- 406	97,8 %	39 113	0	0
Politisk sekretariat	7 671	8 670	- 999	88,5 %	15 694	- 1 000	- 100
Sølvberget	32 154	33 574	- 1 420	95,8 %	59 149	2 150	0
Sum innbygger- og samfunnskontakt	205 069	207 815	- 2 746	98,7 %	321 340	4 500	3 250

Kommunedirektøren foreslår å styrke budsjettet med kr 3,3 mill. Se nærmere omtale i kapittel 2 Kommunedirektørens forslag til budsjettjusteringer.

Næring

Regnskapet for næringsavdelingen per 2. tertial er i tråd med budsjettet med en forbruksprosent på 99,5. Tildelingen på kr 0,7 mill. til energiomstillingsprosjekter finansieres av vekstfondet. Det forventes dermed ingen vesentlige avvik ved årets slutt.

Næring ble i 1. tertial 2021 tildelt kr 3 mill. til energihovedstaden, jf sak 78/21 i Stavanger kommunestyre. En andel på kr 2,8 mill. ble overført vekstfondet. Stavanger formannskap vedtok enstemmig i sak 100/22 å tildele kr 0,7 mill. fra vekstfondet til energiomstillingsprosjekter og budsjettet foreslås justert med dette. Etter tildelingene gjenstår kr 2,1 mill. med energiomstilling som tema.

Kulturavdelingen

Regnskapet for kulturavdelingen per 2. tertial er i tråd med budsjettet, og viser en forbruksprosent på 100.

Formannskapet vedtok i sak 98/20 å tildele kr 1 mill. til Rikssamlingsjubileum Hafrsfjord 2022. Det ble utbetalt kr 0,25 mill. i 2021, men kun budsjettert kr 0,5 mill. i 2022. Det er behov for å styrke rammen med ytterligere kr 0,25 mill. i 2022 for å innfri formannskapets vedtak.

Tou Scene AS mottar et årlig driftstilskudd for drift av Tou Atelierhus og Tou Lyd slik at kunstnere og musikere skal kunne leie atelier og studio til en overkommelig pris. Tou estimerer et merforbruk på kr 3 mill., hvorav kr 1,5 mill. skyldes økte strømutgifter. Tjenestebidraget til Tou Scene bør styrkes for å sikre at de kan fortsette avtalen om drift og forvaltning av Tou Lyd og Tou Atelierhus samtidig med at driften tilpasses de økonomiske rammene.

Profesjonelle kunstnere og kulturarbeidere som leier på det private markedet utenom Tou Scene AS har tilsvarende utfordringer med økte strøm- og leiepriser. Frem til nå har de ikke blitt omfattet av nasjonale strømstøtteordninger, med mindre de leier arbeidssted i en enhet som oppnår en form for kompensasjon. Stavanger kommune har en tilskuddsordning til profesjonelle kunst og kulturtiltak, Rask respons. Denne foreslås styrket med kr 1,5 mill. merket strømstøtte.

Kommunedirektøren foreslår dermed å styrke budsjettet til kultur med totalt kr 3,25 mill. til Tou Scene, tilskuddsordningen Rask respons og Rikssamlingsjubileet, se kapittel 2.3 Kommunedirektørens forslag til budsjettjusteringer-drift.

Politisk sekretariat

Regnskapet for politisk sekretariat per 2. tertial viser et mindreforbruk på kr 1,0 mill., som tilsvarer en forbruksprosent på 88,5. Mindreforbruket på lønn skyldes en 50 % vakant stilling. Samtidig vil det være økt bruk av overtid i 2022.

Det pågår et arbeid med å ferdigstille en kravspesifikasjon knyttet til innkjøp av en digital plattform for politisk møtevirksomhet. Offentliggjøringen av anbudet er forsinket, og vil bli lagt ut på anbud i september. Avviksprognosen er et mindreforbruk på 1 mill. ved årets slutt. Usikkerheten gjør at midlene ikke foreslås omprioritert.

Sølvberget

Regnskapet for Sølvberget per 2. tertial viser et mindreforbruk på kr 1,4 mill., tilsvarende en forbruksprosent på 95,8. Avviksprognosen ved årets slutt er et merforbruk på kr 2,2 mill.

Sølvberget har planlagt en rekke arrangementer for høsten 2022 for alle aldersgrupper som Kapittel festivalen, utstillinger i Sølvberget galleri, Cinematek med flere.

Prisveksten i samfunnet fører til at blant annet flyreiser, honorar og annet materiell som inngår i tjenesteproduksjon blir dyrere. Sølvberget har gjennom 2022 arbeidet med å redusere vikarbruken og holder flere stillinger vakante i kortere perioder. Kommunedirektøren foreslår at arbeidet med tydelige prioriteringer fortsetter slik at driften tilpasses de økonomiske rammene.

4.9.6 Stab og støttefunksjoner

Regnskapet for stab og støttefunksjoner viser per 2.tertial et mindreforbruk på kr 17,9 mill., tilsvarende en forbruksprosent på 93. Avviksprognosen er kr 19 mill. mindreforbruk ved årets slutt.

Stab og støttefunksjoner	Regnskap 31.08.2022	Budsjett 31.08.2022	Avvik 31.08.2022	Forbruk %	Årsbudsjett 2022	Avviks- prognose 2022	Forslag budsjett- justeringer
Kommunedirektør	5 524	4 345	1 179	127,1 %	6 591	1 000	1 000
Kommuneadvokat	4 647	4 774	- 127	97,3 %	7 517	0	0
Innovasjon og støttetjenester	176 768	184 739	- 7 971	95,7 %	300 223	- 15 000	- 15 000
Økonomi og organisasjon	51 560	62 510	- 10 950	84,5 %	103 225	- 5 000	- 5 000
Sum kommunedirektør, stab og støttefu	238 498	256 368	- 17 869	93,0 %	417 556	- 19 000	- 19 000

Kommunedirektøren foreslår å nedjustere budsjettrammen til stab og støttefunksjoner med kr 19 mill.

Kommunedirektøren

Kommunedirektøren har per 2. tertial et merforbruk knyttet til omstillingsarbeid. Kommunedirektøren foreslår å omdisponere kr 1 mill. fra øvrige stab og støtteområder for å dekke dette merforbruket.

Innovasjon og støttetjenester

Innovasjon og støttetjenester har et aktivitetsnivå som tilsier et mindreforbruk på kr 15 mill. i 2022. Mindreforbruket relaterer seg i hovedsak til vakante stillinger, samt tjenesteområdets frikjøpte ressurser som er engasjert i nasjonale digitaliseringsprosjekter. Sammen med kapasitetsutfordringer hos enkelte leverandører fører dette til et noe lavere aktivitetsnivå innenfor digitalisering enn planlagt i 2022. Nivået vil ta seg opp igjen i 2023. Kommunedirektøren foreslår å omdisponere kr 15 mill. til andre formål.

Økonomi og organisasjon

Stabsområdet økonomi og organisasjon har per 2.tertial et mindreforbruk på kr 10,9 mill. og dette skyldes hovedsakelig færre og rimeligere aktiviteter innenfor organisasjons- og HR-området som gjelder hele kommunen. Kurs – og opplæringstilbud har blitt gjennomført digitalt i stedet for fysiske samlinger. Videre har det vært lavere forbruk på prosessutgifter kommunen pådrar seg i forbindelse med krevende personalsaker, og arbeidsutprøving for ansatte som på grunn av sykdom ikke kan stå i opprinnelig stilling.

Det har også vært vakante stillinger i deler av året innenfor flere av avdelingene i stabsområdet. Kommunedirektøren foreslår å legge ned prosjektkontoret og flytte oppgaver og midler til organisasjon og forhandling. Samlet sett vil tjenesteområdet ha mindreforbruk ved årets slutt og kommunedirektøren foreslår derfor å redusere rammen med kr 5 mill. for inneværende år.

4.10 Kommunale foretak og selskap

I det følgende gis en kort oppsummering av foretakenes rapporter per 2. tertial. I tillegg kommenteres kommunale selskap hvor kommunedirektøren ser behov for å omtale aktuelle forhold.

4.10.1 Stavanger utvikling KF

Foretaket budsjetterte opprinnelig med driftsinntekter på kr 12,3 mill. og driftsutgifter på 21,3 mill. for 2022. I 2. tertialrapport foreslår foretaket å øke budsjetterte driftsinntekter med kr 30 mill., hovedsakelig som følge av forventet salg av to eiendommer som ikke er innarbeidet i årets salgsbudsjett, samt justert oppgjørstidspunkt for to planlagte salg. På utgiftssiden oppjusteres budsjettet for driftsutgifter til kr 28,2 mill., mens netto finansposter opprettholdes på kr 2,1 mill. I sum gir dette et budsjettert positivt resultat ved årsslutt på kr 12 mill., som foreslås overført til egenkapital. Til sammenligning var det opprinnelig budsjettert med et negativt resultat på kr 11,1 mill. Utenom oppfølging av smittevernregler har foretaket ikke hatt nevneverdige konsekvenser som følge av koronapandemien.

På investeringssiden har foretaket budsjettert med brutto investeringsutgifter på kr 170 mill. i 2022. I 2. tertialrapport foreslår foretaket å opprettholde investeringsnivået og samtidig at lånefinansieringen for 2022 utgår. Foretakets låneramme reduseres til kr 0. Dette henger sammen med at årets refusjoner og anleggsbidrag samlet sett er forventet å bli kr 87,9 mill. høyere enn budsjettert og foretaket kan dermed finansiere investeringene uten låneopptak i 2022. Investeringsmidlene fordeles i hovedsak til utbygging av overordnet infrastruktur i områdene Jåttåvågen og Atlanteren, gjennomføring av trafikksikkerhetsprosjekt i Hillevåg/Sandvikveien (undergang med mer), utvikling av Nytorget og strategiske kjøp.

For Jåttåvågen2 AS (J2 AS), Stavanger utvikling KF sitt datterselskap, melder foretaket at det pågår etablering av utbyggingsselskapet Valhall 1 AS. Selskapet etableres som heleid datterselskap av Hinna Park Utvikling AS (HPU), hvor J2 AS har 50 % eierandel. Selskapsetableringen er ledd i realiseringen av næringsbygget Valhall, som hovedsakelig skal leies av Aker BP og Aker Solutions. Bygget skal være ferdig i 2024 / 2025 og prosjektet medfører en total investering i størrelse kr 2,8 mrd. J2 AS benytter de verdier som selskapet disponerer i Jåttåvågen og belaster ikke ekstra midler fra kommunen til formålet.

4.10.2 Stavanger Parkeringsselskap KF

Etter å ha vært sterkt preget av effektene av koronapandemien, begynte parkeringsbelegget å normalisere seg i mars 2022. Juni resulterte i en omsetningstopp for foretaket, og juli og august ga også resultater godt over fjoråret og budsjett. Grunnet usikkerhet knyttet til pandemien har foretaket budsjettert med et årsresultat på kr 14,2 mill. i 2022, og foreslår ingen budsjettjusteringer til tross for den positive utviklingen.

Per 2. tertial er driftsinntektene på kr 66,7 mill., driftsutgiftene på kr 46,0 mill. og netto finanskostnader på kr 0,2 mill. Dette gir et samlet resultat på kr 20,5 mill. Dersom den positive utviklingen vedvarer, vil foretaket levere godt over budsjett, og foretaket anslår i et slik scenario en resultatprognose på kr 27,5 mill. ved årsslutt.

Kommunedirektøren bemerker at foretakets resultatutvikling isolert sett styrker grunnlaget for eieruttak. Av hensyn til forutsigbarhet anbefaler kommunedirektøren at budsjettert uttak på kr 14 mill. opprettholdes og at eventuelt økt uttak vurderes i forbindelse med behandling av Handlings- og økonomiplan 2023-2026. I vurderingen må framtidige uttak sees opp mot foretakets investeringsbehov i kommende planperiode.

På investeringssiden har foretaket i 2022 en vedtatt ramme på kr 6 mill., finansiert med egenkapital. Foretakets investeringer i infrastruktur for el-billading på om lag kr 2 mill. går som planlagt. Det skal installeres nytt sprinkleranlegg i parkeringsanlegget på Valberget, kostnadsestimert til kr 1,5 mill. og hvor anbudsprosessen pågår. I tillegg er det investert i parkeringsteknisk utstyr som forutsatt for om lag kr 2 mill.

Datterselskapet Rogaland Parkering AS har per juli 2022 en resultatforbedring på kr 0,3 mill. sammenliknet med budsjett. Årsaken til forbedringen er i all hovedsak økt parkeringsbelegg og selskapet ligger godt an til å nå budsjettert resultat på kr 1,6 mill.

4.10.3 Kommunale selskap

Lyse AS

Stavanger kommune mottar overføringer fra Lyse AS både i form av utbytte og renter/avdrag på ansvarlig lån. I Handlings- og økonomiplan 2022-2025 ble det forutsatt et samlet utbytte til aksjonærene på kr 650 mill. i 2022, hvorav Stavanger kommunes andel utgjør ca. kr 297 mill. (45,7 %). Generalforsamlingen fattet vedtak i tråd med aksjonærenes utbytteforventning den 26. april 2022. Det er videre budsjettert med kr 24,8 mill. i renteinntekter fra ansvarlig lån i Lyse AS. Grunnet økt rentenivå foreslår kommunedirektøren å justere opp budsjetterte renteinntekter med kr 6,7 mill.

Renovasjonen IKS

Representantskapet i Renovasjonen IKS har vedtatt at det skal utdeles kr 2 mill. i utbytte for regnskapsåret 2021, hvorav Stavanger kommune mottar kr 1 mill. Dette er kr 1 mill. under budsjettert utbytte fra Renovasjonen IKS. Se nærmere omtale i kapittel 2.3 Kommunedirektørens forslag til budsjettjusteringer-drift.

Stavanger konserthus IKS

Stavanger kommune yter i 2022 et tilskudd på kr 44,6 mill. til Stavanger konserthus IKS, hvorav kr 10 mill. i driftstilskudd og kr 34,6 mill. til å dekke kapitalkostnader knyttet til nytt konserthus. Selskapet har økte kapitalkostnader i 2022 grunnet en vesentlig økning i rentenivået. Kommunedirektøren foreslår derfor å øke tilskuddet til Stavanger konserthus IKS med kr 2 mill.

Folkehallene IKS

Folkehallene IKS har avlagt årsregnskap 2021 med et regnskapsmessig underskudd på kr 2,1 mill. Merutgifter / mindreinntekter som følge av koronapandemien og økte energipriser er hovedårsaken til underskuddet. Driftsselskapet (Folkehallene IKS) betaler leie til de to eiendomsselskapene (Sørmarka flerbrukshall IKS og Multihallen og Storhallen IKS) som eier de fire regionale anleggene Vår Energi Arena Sørmarka, Vår Energi Arena Sandneshallen, Vår Energi Arena Randaberg og Vår Energi Arena Sola. Rentekostnader inngår i leieberegningen til eiendomsselskapene. Den vesentlige økningen i rentenivået i 2022 fører dermed til en økning i leienivået utover budsjettert for Folkehallene IKS. Det er videre varslet økte kapitalkostnader for Sørmarka flerbrukshall IKS grunnet avdragsprofil på byggelånet og rettsforliket med entreprenør om Vår Energi Arena Sola. Det pågår fortsatt oppfølgingsarbeid i anlegget i samsvar med rettsforliket, og byggeregnskapet vil først kunne avlegges neste år. Samlede merutgifter knyttet de forannevnte forhold er estimert til kr 5,5 mill.

Kommunedirektørene foreslår å øke tilskuddet til Folkehallene med kr 5,5 mill., slik at selskapene kan håndtere økte kapitalkostnader. Stavanger kommunes andel utgjør kr 2,95 mill. Folkehallene IKS har videre søkt om ekstraordinært tilskudd i 2022 knyttet til drift av Vår Energi Arena Forus, koronapandemien og økte energiutgifter. Kommunedirektørene anbefaler at søknadene vurderes i forbindelse med behandlingen av Handlings– og økonomiplan 2023-2026, blant annet for å kunne vurdere søknadene opp mot eventuelle tiltak i statsbudsjettet.

Stavanger Forum AS

Stavanger Forum AS ble i 2021 gitt en kompensasjon på kr 2,3 mill. for merutgifter og inntektsbortfall, som oppstod gjennom Stavanger kommunes disponering av Forum-området til blant annet luftveislegevakt, vaksine- og testsenter. Stavanger Forum AS har i brev 11. mai 2022 vist til dette og søkt om tilsvarende kompensasjon for 2022. Videre har selskapet oversendt dokumentasjon på ytterligere økonomisk tap for 2021 på kr 0,18 mill. på bakgrunn av et krav rettet mot selskapet etter avlysning av arrangement. Kravet ble endelig fremmet etter den politiske behandlingen av kompensasjon for selskapet i 2021. Kommunedirektøren tilrår at Stavanger Forum AS kompenseres i henhold til krav rettet mot selskapet på kr 0,18 mill. Videre mener kommunedirektøren at det, som en følge av endringene i den statlige kompensasjonsordningen, ikke er naturlig å kompensere selskapet for tapte inntekter og administrative merutgifter knyttet til arrangementer i 2022.