⇡ Til toppen
a a a

For å endre størrelse på tekst:

PC: Hold Ctrl-tasten nede og trykk på "+" for å forstørre eller "-" for å forminske.

Mac: Hold Cmd-tasten (Command) nede og trykk på "+" for å forstørre eller "-" for å forminske.

Tertialrapportering per 31.08.2022

3. Samfunn og utviklingstrekk

3.1 Innledning

Den spente sikkerhetssituasjonen i Europa fortsetter, og energiforsyningen er særlig utfordret på grunn av dette. Økte strømpriser i det europeiske markedet, som igjen påvirker Sør-Norge, er en av følgene. Russlands invasjon av Ukraina har vart i over syv måneder, og det er ikke tegn på at krigen vil bli avsluttet innen kort tid.

Det er uroligheter i verdensøkonomien, og de langsiktige prognosene viser at vi er på vei inn i en moderat nedgangsperiode. Situasjonen nå er svært usikker med historisk høy prisvekst og økt rentenivå. I Stavanger er sysselsettingen høy og arbeidsledigheten lav. Befolkningsveksten er positiv i andre kvartal i år, men svakere i Stavanger enn for nabokommunene og resten av landet.

Stavanger kommune er i gang med å utarbeide en klimakontrakt, da dette et absolutt krav for å bli en klimanøytral by.  Reduksjon i klimagassutslippene skjer ikke så raskt som ønsket, og det er behov for ytterligere innsats av alle parter i lokalsamfunnet for å nå de ambisiøse målene innen 2030.

3.2 Makroøkonomiske betraktninger

Konjunkturnøytral
En konjunktur er en generell betegnelse på aktivitetsnivået i en markedsøkonomi.

En konjunktur er en generell betegnelse på aktivitetsnivået i en markedsøkonomi. Aktivitetsnivået måles ved bruttonasjonalprodukt (BNP), som består av en rekke økonomiske størrelser som f. eks. investeringer, sysselsetting og forbruk, og konjunkturen er gitt ved differansen mellom aktivitetsnivået og trendnivået.

I mars 2022 var aktiviteten i norsk økonomi om lag konjunkturnøytral etter å ha hentet seg inn etter nedgangen som følge av smitteverntiltak under pandemien. I juni anslo SSB at norsk økonomi skulle komme inn i en moderat høykonjunktur i løpet av året. Nå har situasjonen forverret seg med høyere prisvekst enn forventet, og de nye prognosene viser en moderat lavkonjunktur de neste årene. 

I de oppdaterte anslagene fra Statistisk sentralbyrå (SSB) er prisveksten for 2022 oppjustert med ett prosentpoeng fra juni til 5,7 prosent per september. Økte strømpriser bidrar mye til det økte anslaget, både direkte og gjennom kostnadsoverveltinger som gjør at andre priser øker. Prisveksten i 2022 er generelt svært bred og omfatter en økning i alle hovedgruppene av konsumprisindeksen, utenom utdanning, som er uendret. Prisveksten er fortsatt høy i et historisk perspektiv.

Som en følge av pandemien har rentenivået vært svært lavt. Norges Bank begynte i fjor høst å reversere dette. På grunn av høyt press i arbeidsmarkedet, med lav arbeidsledighet og høy sysselsetting, i tillegg til høy prisvekst, har rentenivået blitt hevet av Norges Bank flere ganger de siste månedene. I september 2022 ble styringsrenten hevet til 2,25 prosent og det ble varslet at den kan øke til rundt 3 prosent i første kvartal 2023.

Bred prisvekst, økte renter og svakere vekstutsikter internasjonalt, vil trolig gi lavkonjunktur i Norge de nærmeste årene. Styringsrenta forventes likevel opp ytterligere 1 prosentpoeng i år for å dempe den økte inflasjonen. Stigende inflasjon og økte renter bidrar til å svekke kjøpekraften og norske husholdningers konsum, noe som demper veksten i økonomien.  Det samme skjer også blant Norges handelspartnere, noe som bidrar til å dempe vekstutsiktene i Norge ytterligere.

BNP for Fastlands-Norge anslås å øke med 3,2 prosent i 2022, før veksttakten faller til 1,5 prosent i 2023 og 1,3 prosent i 2025.

Kommunale deflatoren
Kommunal deflator er en indeks for pris- og lønnsvekst for kommunene.

Kommunal deflator er en indeks for pris- og lønnsvekst for kommunene. Finansdepartementet er ansvarlig for indeksen.

Revidert nasjonalbudsjett anslår veksten i konsumprisindeksen til 3,41 prosent i 2022. Den kommunale deflatoren ble økt fra 2,5 til 3,7 prosent for 2022, hvor både lønns- og prisveksten bidrar til økningen. KS anslår at lønns- og prisveksten i kommunesektoren i år ligger an til å bli rundt 5,3 prosent, langt høyere enn anslaget i revidert nasjonalbudsjett.

3.3 Samfunnsendringer

Samfunnssikkerhet

Russlands invasjon av Ukraina har vart i over syv måneder, og det er ikke tegn på at krigen vil bli avsluttet innen kort tid. Den spente sikkerhetssituasjonen i Europa fortsetter, og energiforsyningen er særlig utfordret på grunn av dette. Det rammer innbyggere, næringslivet og kommunen i form av svært høye strømpriser, særlig i Sørvest-Norge. Den geopolitiske situasjonen har ført til økt fare for cyberangrep mot Norge og dermed også økt risiko for kommunene. Det har vært flere målrettede angrep som har ført til midlertidig nedetid i bank-tjenester og statlige nettsider.

Stavanger kommune har forhøyet beredskap knyttet til krigen i Ukraina og flere av kommunens tjenester er involvert. Kommunen følger situasjonen nøye og samarbeider med nasjonale myndigheter og eksterne samarbeidspartnere om ulike former for samfunnssikkerhet. Det ventes blant annet på avklaringer fra statlig hold knyttet til retningslinjer for tilfluktsrom og trygge oppholdssteder. Beredskapsavdelingen har gjort et omfattende arbeid med å oppdatere risikoscenarier knyttet til krigen i Ukraina, og tjenesteområdene jobber videre med oppdatering av deres planverk og risikoanalyser.

Energi

Europa frykter at reduserte gassforsyninger fra Russland vil føre til en langvarig energikrise og er i ferd med å innføre rasjonering. Flere land jobber hardt for å fylle gasslagre gjennom nye konstellasjoner og samarbeidspartnere. Usikkerheten har ført til rekordhøye spotpriser på naturgass, som igjen påvirker strømprisene her hjemme på grunn av acer-avtalen. Veksten i energiprisene har bidratt til rekordhøy inflasjon i Norge og resten av Europa.

Acer-avtalen
ACER er en del av energisamarbeidet i EU. Når vi handler kraft over landegrensene, må vi ha handelsregler.

ACER er en del av energisamarbeidet i EU. Når vi handler kraft over landegrensene, må vi ha handelsregler. EU har opprettet ACER for å sørge for at de forskjellige landenes reguleringsmyndigheter jobber godt sammen. ACER står for Agency for the Cooperation of Energy Regulators – byrået for samarbeid mellom reguleringsmyndigheter.

Flyktningsituasjonen

Ifølge FNs høykommissær for flyktninger er nær 7,2 millioner ukrainske flyktninger registrert i Europa, inkludert Russland, og situasjonen i Ukraina har ikke endret seg vesentlig i løpet av sommeren. Utsiktene til en snarlig løsning virker nå lite sannsynlig, og den humanitære situasjonen er vanskelig i deler av Ukraina. Antall personer som søker om kollektiv beskyttelse i Norge har vært stabilt gjennom sommeren, men noe høyere i juli og august enn i juni. Den siste måneden har antall søkere ligget på 85 søknader i snitt per dag. UDI har justert prognosen for antall flyktninger fra Ukraina til 40 000. Se «Tre ulike scenarioer for antall flyktninger fra Ukraina – UDI». Prognosen er fra 13. september og det oppdateres månedlig.

For Stavanger finnes oppdatert informasjon om flyktningsituasjonen her. Det er ikke endringer i antall flyktninger som skal bosettes i Stavanger. Stavanger formannskap vedtok 7. april 2022 i sak 74/22 at det i 2022 skal bosettes 750 flyktninger fra Ukraina og andre land, hvorav 10 enslige mindreårige flyktninger. For mer informasjon om den økonomiske siden av flyktningsituasjon se kapittel 4.4.

Koronapandemien

Etter en smittetopp i februar har koronasmitten i løpet av våren blitt betydelige lavere. Overvåkningen viser fortsatt en svakt synkende trend. Utover høsten kan eventuelle nye varianter med økt spredningsevne gi nye bølger. Kommunen må ha beredskap for utbrudd og for større sykefravær. Kommunene tilbyr oppfriskningsdose (fjerde dose) til sykehjemsbeboere og alle som er 65 år eller eldre. Flere grupper kan snart bli aktuelle. Det er forventet at samfunnet, herunder barnehager og skoler, kan fortsette med en normal hverdag uten egne smitteverntiltak. Se kapittel 5 om organisasjonsmessige konsekvenser av pandemien og kapittel 4.8 for de økonomiske konsekvensene av pandemien for Stavanger kommune.

3.4 Befolkning

Stavanger hadde en befolkningsvekst på 445 innbyggere i første halvår i år. Det tilsvarer en økning på 0,3 prosent. Dette samsvarer med en forventet befolkningsvekst i 2022 på til sammen 0,7 prosent. Fødselsoverskuddet var på 241, mens nettoinnflytting var 204. I 1. kvartal fikk Stavanger en befolkningsvekst på 178, mens befolkningsveksten fra 1. kvartal til 2. kvartal var på 267. Veksten ble bedre enn samme periode i fjor, da befolkningen ble redusert med 162 (-0,11 prosent). Fødselsoverskuddet var høyere for samme periode i fjor, men nettoinnflyttingen i fjor var negativ på grunn av høy utflytting.

Sandnes og Sola hadde en høyere befolkningsvekst i første halvår enn Stavanger. Sandnes hadde en befolkningsvekst på 939 personer, tilsvarende 1,16 prosent. I Sola var befolkningsveksten på 382 personer, tilsvarende 1,39 prosent.

Figur 3.1 Befolkning i Stavanger 2020 til 2022 2. kvartal. Kilde: SSB

3.5 Arbeidsledighet og sysselsetting

Arbeidsledighet

Arbeidsledigheten i Stavanger er lav og viste 1,8 prosent ved utgangen av august. Ledigheten har vært stabilt lav gjennom de siste fire månedene.

I Rogaland var arbeidsledigheten 1,6 prosent i august. Sandnes og Haugesund har høyest ledighet i fylket med 2,0 prosent. I Egersund utgjør ledigheten 1,2 prosent, Sola 1,6 prosent og Randaberg 1,3 prosent av arbeidsstyrken.

Figur 3.2 Utvikling i arbeidsledigheten for Stavanger og landet. Kilde: Nav

Arbeidsledigheten i Oslo er på 2,0 prosent i august. I Bergen er den 1,9 prosent og i Trondheim 1,2 prosent. Samlet for landet utgjorde arbeidsledigheten 1,6 prosent.

Arbeidsmarkedet preges nå av svært lav arbeidsledighet, høy sysselsetting og stor mangel på arbeidskraft. Ifølge Navs siste analyse av arbeidsmarkedet er det flere trekk som gjør at det forventes at arbeidsledigheten gradvis vil begynne å øke. Årsaker er blant annet den høye inflasjonen i Norge og andre land, og økt rentenivå som øker kostnadsnivået for både husholdninger og virksomheter. Krigen i Ukraina bidrar til å forsterke det økte kostnadsnivået. Anslaget til Nav fra rapport nr. 2 over utviklingen på arbeidsmarkedet, viser at arbeidsledigheten for landet vil bli på 1,9 prosent i 2022 og 2,0 prosent i 2023.

Behov for arbeidskraft

2021 ble et rekordår for antall utlyste stillinger i Rogaland. I år ligger det an til at rekorden blir slått med god margin. Behovet for arbeidskraft er stort, og både offentlige og private virksomheter har problemer med å finne riktig kompetanse. Behovet er størst innenfor helse, pleie og omsorg. Det er også et stort behov for arbeidskraft innenfor bygg og anlegg og ingeniør og IKT-fag. Aktivitetsnivået er høyt i flere bransjer, slik det har vært over en lengre periode. Den største utfordringen nå, ifølge Nav, er at de som er arbeidsledige ikke har kompetansen som næringslivet og det offentlige etterspør.

3.6 Sosiale tjenester

Antall mottakere av sosialhjelp per måned i Stavanger, har gjennom året vært under 2021-nivået. De siste månedene har antall mottakere økt, og dette skyldes i hovedsak flyktningsituasjonen. Justert for denne gruppen mottakere er antallet totalt 7,7 prosent lavere enn samme periode i 2021. Det forventes at antall mottakere vil øke utover høsten etter hvert som flere flyktninger bosettes.

Figur 3.3 Antall sosialhjelpsmottakere i Stavanger kommune

Alle grupper av langtidsmottakere viser en nedadgående trend, men det er minst nedgang i gruppen langtidsmottakere med forsørgeransvar. Antall langtidsmottakere med sosialhjelp som hovedinntekt er redusert med 16,8 prosent. Antall langtidsmottakere med forsørgeransvar er redusert med 6,7 prosent.

Figur 3.4 Antall langtidsmottakere med sosialhjelp som hovedinntekt i Stavanger

Brutto utbetalinger til sosialhjelp per 2. tertial i 2022 er høyere enn ved samme periode i 2021. Utbetalinger til livsopphold og boutgifter har i første halvdel av 2022 vært lavere enn fjoråret, men fra juni begynte utbetalingene å øke. Dette henger sammen med flyktningsituasjonen, og økonomiske ytelser til flyktninger fra Ukraina. Det forventes at utbetalingene vil øke utover høsten.

Samtidig har utbetalinger til kjøp av midlertidig bolig økt helt fra 2020, og har fortsatt å øke i 2022. Per august har utbetalingene økt med 88 prosent (kr 7,8 mill. sammenlignet med samme periode i 2020), og med 45 prosent (kr 5,2 mill.) mot 2021. Det er både økning i antall brukere og at det har vært nødvendig å kjøpe tjenester fra leverandører uten avtale.

Utbetalinger til strøm har også økt jevnt fra 2020 og frem til august i år. Sammenlignet med fjoråret har utbetalingene økt med 29 prosent. Regjeringen har innført en strømstøtteordning som skal hjelpe husholdninger med å håndtere ekstraordinære strømpriser. Ordningen gjelder strømforbruk fra og med desember 2021 til og med mars 2023. I tillegg har Stortinget i 2022 økt bevilgningen til bostøtte. Bostøttemottakerne får videre ekstra utbetalinger i tillegg til støtten disse månedene. Det gis ekstra støtte til strømutgifter hele året utenom juni-september. Disse støtteordningene påvirker nivået på sosialhjelp.

3.5 Utbetalt sosialhjelp i Stavanger kommune. Beløp i millioner kroner

3.7 Klima og miljø

Stavanger ønsker å gå foran som en grønn spydspiss i arbeidet med å nå målene i klima- og miljøplanen, som vil bidra til å oppfylle FNs bærekraftmål. Grønn spydspiss handler om å ta vare på naturen, fortsette satsingen og bli mer klima- og miljøvennlig.  Stavanger kommunes klimamål er å redusere utslippene med 80 prosent innen 2030, sammenlignet med utslippene i 2015. Innen 2040 skal Stavanger kommune være fossilfri.

Klimanøytral og smart by

Stavanger er en av 112 europeiske byer som skal bli klimanøytrale innen 2030. Klimanøytrale byer er en del av et større program der EU har utpekt fem store globale samfunnsutfordringer der klimanøytrale byer er et av satsningsområdene.

Mission Cities – samfunnsoppdrag klimanøytral by innen 2030

Stavanger er en av 112 europeiske byer som skal bli klimanøytrale innen 2030. Klimanøytralitet handler om en balanse mellom det som slippes ut av klimagasser og det som kan reduseres, naturlig tas opp eller bindes. Byene som deltar må ha som mål å kutte minimum 80 prosent av egne utslipp innen 2030. Det samsvarer med klimamålet som kommunestyret allerede har vedtatt i 2018.

Mission Cities er et verktøy for å nå de målene vi allerede har og gjennomføre omstillingen. Utarbeidelse av en klimakontrakt mellom aktører på lokalt, regionalt, nasjonalt og europeisk nivå er et krav for alle de 112 byene. Klimakontrakten skal bygge opp under eksisterende planer og sørge for at målene i planene blir nådd. Kontrakten er tredelt – en del med forpliktelser, en handlingsdel med tilhørende investeringsplan, som viser hvordan lokalsamfunnet aktivt kan delta i omstillingen og den langsiktige forpliktelsen for endring. Kunnskapsbygging og læring, for samfunnet som helhet, er viktige mål i arbeidet med klimakontrakten.

Stavanger kommune har startet arbeidet med klimakontrakt. Prosessen er antatt å ha en varighet på inntil ett år, men det er mange usikkerhetsmomenter knyttet til framdrift.

Klimagassregnskapet

Kommunens siste klimagassregnskap er for 2020. Dette viser en nedgang i utslipp på 10,2 prosent i forhold til utslippene i 2015 og innebærer også en nedgang fra 2019. For å nå målet er det behov for en raskere utslippsnedgang fremover.

Neste oppdatering av klimagassregnskapet, som utarbeides av Miljødirektoratet, forventes publisert i slutten av 2022. I påvente av nyere data, rapporterer kommunen tertialvis på ulike indikatorer som påvirker utslippet til Stavanger kommune. Indikatorene viser følgende utvikling:

Utvikling på utvalgte tiltak i klimagassbudsjettet per 2. tertial

Tilrettelegging for nullutslippskjøretøy

Tiltaket med størst effekt i klimagassbudsjettet er tilrettelegging for nullutslippskjøretøy. Gjennom et fellesarrangement med de andre storbykommunene og en kronikk i Aftenposten, har Stavanger kommune påpekt viktigheten av fortsatt nasjonale virkemidler for å opprettholde elbilutviklingen, og for å sikre nullutslippsløsninger innen sjøfart. Siden forrige tertial har også Stavanger kommune fått innvilget støtte fra Miljødirektoratet til tre prosjekter på dette området:

Utslippsfrie byggeprosjekter

Stavanger kommune har mål om at egne byggeprosjekter skal være utslippsfrie innen 2025. Kommunen har i 2. tertial fått innvilget støtte fra Miljødirektoratet til to prosjekter som støtter opp under dette målet:

Biogass

Finnøy Bioenergi AS har søkt Enova om finansieringsstøtte til et bygdeanlegg for husdyrgjødsel på 15 GWh, men har foreløpig ikke fått tilsagn om støtte. Anlegget er derfor et steg unna realisering. Kommunen avventer følgelig å gå inn med sin andel av aksjekapitalen. Bio Jæren AS har nå inngått en intensjonsavtale om å etablere et anlegg for produksjon av biogjødsel, biojord og biogass på Grødaland i Hå fra husdyrgjødsel, med biogassproduksjon opp mot 150 GWh biogass. Biogass fra dette anlegget kan også brukes til å erstatte fossile utslipp i Stavanger kommune.