Prognoser for tjenesteområdene viser at det ved utgangen av året er forventet et samlet merforbruk på kr 163 mill. Prognosene tar ikke hensyn til foreslåtte budsjettendringer i 2. tertial. Kommunedirektøren foreslår å styrke budsjettrammen til tjenesteområdene med kr 139 mill., der kr 74 mill. er brutto budsjettendringer for å dekke koronakostnader til tjenesteområdene. I 1. tertial ble det avsatt kr 37 mill. på kommunens fellesutgifter for å finansiere koronakostnader 2. halvår 2021.
De koronarelaterte kostnader utgjør fortsatt en stor del av prognoseavviket til tjenesteområdene. Virksomhetsområder med ekstraordinære tiltak og arbeid som følge av pandemien har spesielt høy årsprognose, men også innen de ordinære tjenestene er prognosene påvirket av koronautgifter.
Selv om en stor del av merforbruket er drevet av koronautgifter, er hovedbildet nå at økning i prognosene siden 1. tertial skyldes forhold som ikke har en direkte kobling til koronapandemien, som energiutgifter og økt pleiebehov ressurskrevende tjenester. For tjenesteområdene vil det være viktig å jobbe med å omstille driften til en ny hverdag slik at inngangen til 2022 er i tråd med de økonomiske rammene.
| Tjenesteområde | Regnskap 31.08.2021 | Budsjett 31.08.2021 | Avvik 31.08.2021 | Forbruk % | Prognose 2021 | Årsbudsjett 2021 | Forslag budsjett-justeringer |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Oppvekst og utdanning | 2 208 574 | 2 197 873 | 10 702 | 100,5 % | 30 000 | 3 564 178 | 13 800 |
| Helse og velferd | 2 260 210 | 2 219 707 | 40 502 | 101,8 % | 88 400 | 3 223 497 | 84 650 |
| By- og samfunnsplanlegging | 21 106 | 25 655 | - 4 549 | 82,3 % | - 780 | 78 885 | - 780 |
| Bymiljø og utbygging | 107 305 | 164 707 | - 57 402 | 65,1 % | 55 900 | 564 895 | 45 900 |
| Innbygger- og samfunnskontakt | 155 059 | 160 758 | - 5 698 | 96,5 % | - 2 700 | 299 742 | - 1 700 |
| Stab og støttefunksjoner | 226 141 | 240 305 | - 14 164 | 94,1 % | - 7 900 | 371 052 | - 3 000 |
| Sum tjenesteområdene | 4 978 396 | 5 009 005 | - 30 609 | 99,4 % | 162 920 | 8 102 249 | 138 870 |
Innenfor ordinær drift er det eiendom, grunnskole, og helse- og velferdskontorene (HVK) som har det største forventende merforbruket for året. Prognosen til eiendom skyldes i hovedsak kommunens energikostnader som drives opp av høye kraftpriser. Grunnskoleområdet forventer et merforbruk som blant annet skyldes mindreinntekter på SFO. Hovedårsakene til merforbruket innenfor helse- og velferdskontorene er kjøp av private heldøgnstjenester og brukerstyrt personlig assistent (BPA).
Sølvberget KF, Stavanger boligbygg KF, Stavanger- natur og idrettsservice KF og Stavanger byggdrift KF ble i Stavanger kommunestyre vedtatt tilbakeført til kommunens basisorganisasjon i sak 114/20. Dette arbeidet ble organisert i prosjektet Foretak til basis, og er nærmere omtalt i kapittel 6.4.3. De fire foretakene leverte inn sine avslutningsregnskap 31. desember 2020 og ble da formelt avsluttet. Samtidig med at det har vært jobbet for å finne gode løsninger på organisering av oppgavene i tjenesteområdene bymiljø og utbygging og innbygger og samfunnskontakt, har prosjektets økonomigruppe arbeidet med å koordinere og gjennomføre det omfattende arbeidet med omlegging av systemer, økonomirutiner, kontoplaner og budsjetter i tråd med den nye organiseringen. Oppfølging og utarbeidelse av nye rutiner, endring av forsystemer, ompostering av regnskap og utarbeidelse av nye budsjetter har hatt god framdrift og det meste er på plass per 31. august 2021. Avviket per august skyldes at budsjettet ikke er periodisert til riktig måned, men dette vil bli utlignet i løpet av høsten.
I de følgende avsnittene kommenteres årsprognosene innenfor de ulike virksomhetsområdene. Virksomheter som ikke har vesentlige avvik for året kommenteres ikke. Forslag til budsjettendringer er nærmere beskrevet i kapittel 2. Positive tall viser utgifter, merutgifter og mindreinntekter. Negative tall viser inntekter, merinntekter og mindreutgifter.
4.8.1 Oppvekst og utdanning
Per 2. tertial har oppvekst og utdanning et samlet merforbruk på kr 10,7 mill. Dette tilsvarer en forbruksprosent på 100,5. Samlet prognose for oppvekst og utdanning er et merforbruk på kr 30 mill. ved utgangen av året.
| Oppvekst og utdanning | Regnskap 31.08.2021 | Budsjett 31.08.2021 | Avvik 31.08.2021 | Forbruk % | Prognose 2021 | Årsbudsjett 2021 | Forslag budsjett-justeringer |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Stab Oppvekst og utdanning | 7 614 | 9 640 | - 2 026 | 79,0 % | 0 | 32 708 | 500 |
| Barnehage | 733 302 | 730 497 | 2 805 | 100,4 % | 20 000 | 1 184 757 | 7 300 |
| Ressurssenter for styrket barnehagetilbud | 59 908 | 51 940 | 7 968 | 115,3 % | 0 | 51 922 | 0 |
| Grunnskole | 1 005 374 | 994 713 | 10 662 | 101,1 % | 15 000 | 1 621 665 | 11 000 |
| Johannes læringssenter | 66 942 | 67 366 | - 424 | 99,4 % | 0 | 102 212 | 0 |
| Stavanger kulturskole | 30 031 | 30 718 | - 687 | 97,8 % | 0 | 45 788 | 0 |
| Pedagogisk-psykologisk tjeneste | 33 484 | 33 900 | - 416 | 98,8 % | 0 | 59 851 | 0 |
| Ungdom og fritid | 50 528 | 51 286 | - 758 | 98,5 % | 0 | 69 355 | 0 |
| Helsestasjon og skolehelsetjenesten | 62 783 | 61 755 | 1 028 | 101,7 % | 0 | 97 505 | 0 |
| EMbo | 24 211 | 24 556 | - 345 | 98,6 % | 0 | 37 131 | 0 |
| Barnevernstjenesten | 134 397 | 141 502 | - 7 105 | 95,0 % | - 5 000 | 261 284 | - 5 000 |
| Sum oppvekst og utdanning | 2 208 574 | 2 197 873 | 10 702 | 100,5 % | 30 000 | 3 564 178 | 13 800 |
Det forventes et merforbruk på de to største områdene innenfor oppvekst og utdanning; barnehage- og skoleområdet. På barnehageområdet er avviket i hovedsak knyttet til utgifter til spesialpedagogisk hjelp i barnehager og økte kostnader i forbindelse med koronapandemien. Grunnskoleområdet forventer et merforbruk forårsaket blant annet av mindreinntekter på SFO. Barneverntjenesten har hatt nedgang i klientutgifter og forventer et mindreforbruk ved årsslutt. Det forventes ingen vesentlige avvik på øvrige områder innen oppvekst og utdanning.
Kommunedirektøren foreslår en budsjettendring hos oppvekst og utdanning tilsvarende kr 13,8 mill., jf. kapittel 2 kommunedirektørens forslag til budsjettendringer.
Lokal tiltakspakke barn og unges psykiske helse (KADÅITTEPÅ)
Kommunedirektøren har utarbeidet en lokal tiltakspakke rettet mot barn og unges psykiske helse, KADÅITTEPÅ, på til sammen kr 23,6 mill. i helårsvirkning. Tiltakene vil bli iverksatt både i skolene, PPT, helsestasjon- og skolehelsetjenesten, uteseksjonen og ved etableringen av et eget ambulant team. I 1. tertial ble det avsatt kr 9,8 mill. til KADÅITTEPÅ, finansiert av eksisterende budsjettramme på kr 5,0 mill. til miljøvernveiledere, øremerkede midler med kr 3,2 mill. og statlig rammetilskudd til koronautgifter.
Barnehage
Regnskapet til barnehagerammen og ressurssenter for styrket barnehagetilbud viser per 2. tertial et samlet merforbruk på i underkant av kr 10,8 mill. Dette tilsvarer en forbruksprosent på 101,4. Prognosen ved årets slutt tilsier et merforbruk på om lag kr 20 mill.
Ressurssenter for styrket barnehagetilbud ble omorganisert gjeldende fra 1. august 2021. Ressursrammen er fordelt mellom PPT, stab oppvekst og utdanning og barnehagerammen i henhold til ny organisering. Årsprognosen for barnehageområdet er derfor utarbeidet i en helhet, hvor resultatet for ressurssenteret per juli er innarbeidet.
Merforbruket på barnehagerammen inklusiv ressurssenteret, er i hovedsak knyttet til utgifter til spesialpedagogisk hjelp i barnehager. De seneste årene har aktivitetsnivået ved ressurssenteret vært høyt. Samlet budsjettramme har vært lavere enn de faktiske kostnadene til spesialpedagogisk hjelp. Intensjonen med ny organisering av styrket barnehagetilbud er å styrke den spesialpedagogiske kompetansen i laget rundt barnet, slik at flere barn skal få hjelp og støtte som del av det ordinære tilbudet, noe en på sikt også forventer vil gi en mer bærekraftig økonomi. Merforbruket på barnehagerammen skyldes videre høyere lønnsutgifter enn ved normal drift som følge av ekstrahjelp og midlertidige stillinger, samt økt renhold og smittevernutstyr under koronapandemien.
Budsjettavviket for styrket barnehagetilbud er per 2. tertial på tilsvarende nivå som i 1. tertial og i 2020. Gjennom koronapandemien har det vært en vesentlig økning i antall henvisninger til PPT, som igjen har ført til økt antall saker og vedtak om spesialpedagogisk hjelp. Avvikene i de kommunale barnehagene er også tilsvarende som ved 1. tertialrapportering. Flere av virksomhetene med merforbruk i 2020 viser også merforbruk i 2021. Virksomhetene har imidlertid jobbet systematisk for å bedre resultatene, og tallene peker i rett retning. Aktivitetstallene utgjør en avgjørende del av barnehagerammen. Barnetallene er ved starten av nytt barnehageår i tråd med tidligere prognoser presentert i barnehagebruksplanen 2021-2025 og handlings- og økonomiplan 2021-2024.
På oppdrag fra Stavanger kommunestyre gjennomførte Rogaland Revisjon IKS forvaltningsrevisjon av tilskudd til private barnehager i 2019. Stavanger kommune som lokal barnehagemyndighet har fulgt opp rapporten og startet høsten 2020 opp økonomisk tilsyn med sju private barnehager. Kommunen har gjort foreløpig vedtak med krav om tilbakebetaling av kommunalt tilskudd fra fire barnehageeiere, og vil i løpet av høsten vurdere grunnlaget for krav om tilbakebetaling for ytterligere én barnehage. Nærmere informasjon vil bli gitt i forbindelse med Årsrapport 2021.
I revidert nasjonalbudsjett 2021 ble kapitaltilskuddssatsene til private barnehager endret sammenlignet med det som ble vedtatt i statsbudsjettet 18. desember 2020. Dette innebærer at det samlede tilskuddet til private barnehager må oppjusteres med kr 2,3 mill.
Det forventes et samlet merforbruk på barnehagerammen, inkludert ressurssenteret, i størrelsesorden kr 20 mill. ved utgangen av året. Det er imidlertid knyttet usikkerhet til prognosen, særskilt når det gjelder samlede kostnader til spesialpedagogisk hjelp i barnehagene og ekstrakostnader som følge av koronapandemien.
Kommunedirektøren foreslår å styrke barnehagerammen med til sammen kr 7,3 mill. per 2. tertial, herav kr 2,3 mill. tilknyttet økt kapitaltilskuddssats til private barnehager og kr 5 mill. til påløpte koronautgifter.
Grunnskole
Regnskapet til grunnskole per 2. tertial viser et merforbruk på kr 10,6 mill., tilsvarende en forbruksprosent på 101. Prognosen ved utgangen av året tilsier et merforbruk på grunnskole på om lag kr 15 mill.
I handlings- og økonomiplan 2021-2024 ble grunnskolerammen styrket med kr 40 mill., hovedsakelig til 1.-4. trinn og skoler i kommunedelene Rennesøy og Finnøy. Styrkingen har bidratt til romsligere rammer hos grunnskolene. Samtidig har koronapandemien medført høyere lønnsutgifter knyttet til ekstrahjelp og midlertidige stillinger enn ved normal drift, samt økt renhold og smittevernutstyr.
Som omtalt i 1. tertial er kostnader knyttet til skoleskyss og tilskudd til private skoler høyere enn budsjettmidlene til formålene. Vekst i antall skoler som går under kategorien friskoler har i større grad ført til økt antall vedtak til spesialundervisning og særskilt norskopplæring, og dette har ført til høyere refusjonsutgifter enn budsjettert Nye kommunedeler med større avstand har økt behovet for skoleskyss, men også prisvekst hos leverandørene er en stor faktor.
Årsprognosen for SFO viser at inntektene fra foreldrebetalinger vil bli mindre enn budsjettert. Hovedårsaken er at mindreinntektene knyttet til gratis SFO for 1. trinn har vært beregnet for lavt. I tillegg har SFO-deltakelsen for elever på 2.-4. trinn våren 2021 vært betydelig lavere enn forventet. Inntektene i SFO har til nå i høst tatt seg markant opp i forhold til det lave nivået i vår. Dette skyldes at antallet betalende deltakere i SFO har økt. Det er imidlertid usikkert om inntektene fra foreldrebetalinger vil holde seg på samme nivå resten av høsten.
IKT-budsjettet innenfor grunnskolerammen viser foreløpig et mindreforbruk på om lag kr 4 mill. grunnet en lavere utskifting av chromebook enn planlagt. Det er tidligere planlagt utskiftning av maskinparken på skolene, men grunnet mangel av chromebook på markedet er dette blitt forskjøvet. Kommunedirektøren foreslår derfor å overføre kr 4 mill. fra drift til investering for å fremskyve utrulling av smarttavler i klasserommene i henhold til IKT-strategien for stavangerskolen.
Etter en helhetlig vurdering av de ulike faktorene på grunnskolerammen, foreslår kommunedirektøren å styrke skolerammen med kr 15 mill. per 2. tertial. Kr 10 mill. er knyttet til mindreinntekter i forbindelse med SFO-foreldrebetalinger, mens kr 5 mill. for å dekke deler av de påløpte koronarelaterte kostnader per 2. tertial. Videre foreslår kommunedirektøren å overføre kr 4 mill. fra grunnskolens IKT-budsjett til grunnskolens investeringsbudsjett for innkjøp av smarttavler.
Johannes læringssenter
Regnskapet til Johannes læringssenter per 2. tertial viser et mindreforbruk på kr 0,4 mill., tilsvarende en forbruksprosent på 99,4.
Utbetalingstidspunktene for norsktilskudd er blitt forskjøvet i forbindelse med innføring av ny integreringslov. Tilskudd for 1. kvartal og 2. kvartal i år, som normalt skulle vært utbetalt innen medio august, er fortsatt ikke utbetalt. Tilskuddet forventes å komme i løpet av september. På grunn av disse forsinkelsene er det derfor per i dag knyttet noe usikkerhet til om budsjettert inntekt av norsktilskudd vil kunne nås.
Foruten usikkerheten knyttet til inntektskravet forventes det budsjettbalanse ved utgangen av året.
Barnevern
Regnskapet til barnevern per 2. tertial viser et mindreforbruk på kr 7,1 mill., tilsvarende en forbruksprosent på 95,5.
De totale klientutgiftene på barnevern har vist en synkende trend fra 2019 og i 2021. Noe av dette er resultat av målrettet arbeid iverksatt av barneverntjenesten på vedtatte HØP-tiltak. Det gjelder bl.a. nedgang, og nå stabilisering, av kostnader til fosterhjem, samt redusert kjøp fra private leverandører. Per 2. tertial 2021 har totalt antall plasserte barn har gått ned. Samtidig har antall institusjonsplasseringer, som er det mest kostbare tiltaket i barnevernet, økt.
Prognosen ved utgangen av året tilsier et mindreforbruk på kr 5 mill. Kommunedirektøren foreslår derfor å justere ned budsjettrammen til barnevern med kr 5 mill.
4.8.2 Helse og velferd
Regnskapet for helse og velferd samlet viser per 2. tertial et merforbruk på 40,5 mill. Totale prognoser for hele tjenesteområdet tilsier et merforbruk på kr 88,4 mill. ved årets slutt. Dette er prognoser som inkluderer koronautgifter, jf. kap. 5 som beskriver disse forholdene, og vedtatte budsjettendringer fra 1. tertial.
| Helse og velferd | Regnskap 31.08.2021 | Budsjett 31.08.2021 | Avvik 31.08.2021 | Forbruk % | Prognose 2021 | Årsbudsjett 2021 | Forslag budsjett-justeringer |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Stab Helse og velferd | 34 405 | 29 297 | 5 108 | 117,4 % | 7 430 | 45 239 | 7 430 |
| Helse- og velferdskontor | 210 761 | 195 433 | 15 328 | 107,8 % | 20 000 | 295 501 | 18 000 |
| NAV | 221 885 | 227 186 | - 5 301 | 97,7 % | 8 000 | 341 350 | 7 000 |
| Fysio- og ergoterapitjenesten | 54 497 | 53 072 | 1 425 | 102,7 % | 3 000 | 72 063 | 2 750 |
| Helsehuset i Stavanger | 10 795 | 12 176 | - 1 381 | 88,7 % | 0 | 21 439 | 0 |
| Hjemmebaserte tjenester | 292 641 | 295 720 | - 3 079 | 99,0 % | - 1 000 | 462 150 | 0 |
| Bofellesskap | 349 268 | 331 264 | 18 004 | 105,4 % | 12 000 | 538 122 | 9 000 |
| Alders- og sykehjem | 559 133 | 561 292 | - 2 159 | 99,6 % | 5 470 | 866 999 | 3 970 |
| Helse og omsorgssenter | 54 248 | 52 803 | 1 445 | 102,7 % | 0 | 84 357 | 0 |
| Stavanger legevakt | 67 628 | 60 699 | 6 929 | 111,4 % | 11 400 | 78 068 | 11 400 |
| Vaksinasjon | 32 546 | 28 000 | 4 546 | 116,2 % | 16 000 | 28 000 | 16 000 |
| Rehabiliteringsseksjonen | 36 490 | 36 092 | 398 | 101,1 % | - 500 | 60 892 | 0 |
| Arbeidstreningssenteret | 10 627 | 10 305 | 322 | 103,1 % | 0 | 14 451 | 0 |
| Boligkontoret | 5 281 | 4 988 | 293 | 105,9 % | 400 | 7 995 | 400 |
| Flyktningtjenesten | 51 842 | 54 355 | - 2 513 | 95,4 % | - 2 000 | 82 358 | 0 |
| Dagsenter og avlastningsseksjonen | 136 258 | 134 515 | 1 743 | 101,3 % | 0 | 220 037 | 0 |
| Tekniske hjemmetjenester | 3 879 | 5 057 | - 1 178 | 76,7 % | 1 000 | 7 831 | 0 |
| Krisesenteret i Stavanger | 6 081 | 6 371 | - 290 | 95,5 % | 0 | 13 817 | 0 |
| Sentrale midler levekår | 34 264 | 35 363 | - 1 098 | 96,9 % | 2 200 | - 153 904 | 3 700 |
| Sentrale midler legetjeneste | 87 679 | 85 719 | 1 960 | 102,3 % | 5 000 | 136 732 | 5 000 |
| Sum Helse og velferd | 2 260 210 | 2 219 707 | 40 502 | 101,8 % | 88 400 | 3 223 497 | 84 650 |
Koronarelaterte kostnader utgjør fortsatt en stor del av prognoseavviket hos helse og velferd. Virksomhetsområder med spesielt høye årsprognoser på grunn av korona er vaksinasjon, Stavanger legevakt og legetjenester. Dette er områder med ekstraordinære tiltak og arbeid som følge av pandemien. Ser man bort fra korona er de største prognoseavvikene hos helse- og velferdskontorene (HVK), bofellesskapene og NAV-området. HVK har en årsprognose på kr 20 mill. som i stor grad skyldes kjøp av heldøgntjenester. Bofellesskap har en årsprognose på kr 12 mill. som skyldes hovedsakelig økte kostnader ifm. redusert dagsentertilbud til beboere i bofellesskap. NAV har en årsprognose på kr 8 mill. som i stor grad skyldes økte klientutgifter til deltakere i kvalifiseringsprogrammet.
Totalt foreslår kommunedirektøren budsjettendringer på kr 84,6 mill. for tjenesteområdet.
Stab helse og velferd
Regnskapet per 2. tertial viser at stab helse og velferd har et merforbruk på kr 5,1 mill., tilsvarende en forbruksprosent på 117,4. Kr 4,8 mill. er merkostnader knyttet til korona. Prognose ved utgangen av året tilsier et merforbruk på kr 7,4 mill. som i hovedsak skyldes kostnader til karantene- og isolasjonshotell, smittevernutstyr og økte lønnskostnader. Deler av staben bruker fortsatt mye ressurser på koronarelatert arbeid, som fører til at deler av det ordinære arbeidet i stab utsettes. Det forventes at arbeidssituasjonen vil normalisere seg noe mot slutten av året.
Kommunedirektøren foreslår å styrke rammen til staben med kr 6,6 mill. for å dekke merforbruk knyttet til korona. Det foreslås også en overføring fra investering til drift på kr 0,83 mill. til stillingen som personvernrådgiver. Dette er en midlertidig stilling for å etablere rutiner for vurdering av personvern ved implementering av velferdsteknologi. Dette vurderes som en forutsetning for videre implementering av velferdsteknologi.
Helse- og velferdskontor
Regnskapet for helse- og velferdskontorene per 2. tertial viser et merforbruk på kr 15,3 mill., tilsvarende en forbruksprosent på 117,4. Prognosen ved årets slutt er et merforbruk på kr 20 mill.
Hovedårsakene til merforbruket innenfor helse- og velferdskontorene er kjøp av private heldøgnstjenester og brukerstyrt personlig assistent (BPA). Kostnadsveksten på kjøp av private heldøgnstjenester skyldes nye brukere med behov for ressurskrevende tjenester som kom i midten av 2020, prisvekst, samt for lavt budsjett over lengre tid. Økningen på BPA skyldes i hovedsak økning i antall brukere som mottar tjenesten fra privat leverandør.
Øvrige områder hvor det forventes merforbruk innenfor helse- og velferdskontorene, er omsorgslønn og støttekontakt. På begge områdene skyldes dette at budsjettene over tid ikke er justert for volumvekst.
Det jobbes med å nå omstillingskravene ved å blant annet finne andre løsninger internt i kommunen for de brukerne vi kjøper tjenester til privat. Høsten 2021 overføres flere brukere fra kjøpte tjenester til kommunalt tilbud.
Kommunedirektøren foreslår å styrke rammen til helse- og velferdskontorene med kr 18 mill. for å dekke forventet merforbruk.
NAV
Regnskapet for NAV-området per 2. tertial viser et mindreforbruk på kr 5,3 mill., tilsvarende en forbruksprosent på 97,7. Området består av klientutgifter samt drift av NAV-kontorene. Prognose ved årets slutt er et merforbruk på om lag kr 8 mill.
Utbetaling av økonomisk sosialhjelp viser per 2. tertial et mindreforbruk på kr 10,6 mill. Dette skyldes i stor grad periodisering av tildelte midler fra Handlings- og økonomiplan 2021-2024. Budsjettet ble styrket med kr 26 mill. og lagt til første halvår for å dekke økte utbetalinger som følge av koronapandemien. Dersom antall mottakere fortsetter å reduseres utover høsten ligger det an til et mindreforbruk i utbetaling av ytelser. Brutto utgifter er 1 % lavere ved utgangen av august sammenlignet med samme periode i fjor. Antall mottakere totalt er redusert med 3 %, noe som indikerer at utbetaling per mottaker har gått opp. Økte utgifter er en kombinasjon av årlig økning i satser og sammensetning av type mottakere. I tillegg er det økte kostnader til kjøp av midlertidig bolig. Kostnaden ved å holde barnetrygden utenfor sosialhjelpsberegningen viser seg også utgjøre mer enn det som ble lagt til grunn for budsjettet. Mottakere i sluttfasen av statlige ytelser følges tett opp av NAV-kontorene. Det presiseres imidlertid at det er stor usikkerhet knyttet til den videre utviklingen.
Utbetaling av kvalifiseringsstønad til deltakere i kvalifiseringsprogrammet (KVP) viser per 2. tertial et merforbruk på kr 3,8 mill. Budsjettet ble i Handlings- og økonomiplan 2021-2024 styrket med kr 15 mill. Sammenlignet med samme tid i fjor er antallet økt med 11,9 %. KVP er rettighetsfestet, og sosialhjelpsmottakere som er i målgruppen får tilbud om KVP som erstatter sosialhjelp. Det forventes et merforbruk på kr 7 mill., og kommunedirektøren foreslår at budsjettet styrkes tilsvarende. Av forventet merforbruk regnes kr 1 mill. å være en konsekvens av koronapandemien og forlengelse i program. Ved 2. tertial er det utbetalt kr 0,5 mill. i aktivitetstilskudd til barn og unge som er på budsjettert nivå, og tilsvarende som i 2020. Regnskapet per 2. tertial viser et mindreforbruk på kr 0,5 mill. knyttet til utbetalinger til opphold på institusjon for rusmisbrukere. Prognose er et mindreforbruk på kr 1 mill. ved årets slutt.
Driften av NAV-kontorene viser per 2. tertial et merforbruk på kr 2,2 mill. og skyldes høyere lønnskostnader enn budsjettert. Det er variasjon mellom kontorene, men totalt forventes det et merforbruk på kr 2 mill.
Samlet prognose ved årets slutt for NAV-området er et merforbruk på kr 8 mill. Kommunedirektøren foreslår å styrke budsjettet for KVP med kr 7 mill.
Fysio- og ergoterapi
Regnskapet for fysio- og ergoterapi per 2. tertial viser et merforbruk på kr 1,4 mill., tilsvarende en forbruksprosent på 102,7. Prognosen ved årets slutt er et merforbruk på kr 3 mill.
Den viktigste årsaken til merforbruket er høye lønnsutgifter. Virksomheten jobber med omstilling for å tilpasse driften til vedtatt økonomisk ramme.
Det har tatt lengre tid å utvikle et system for registrering og innrapportering av egenandeler på fysioterapi enn forutsatt, og egenbetaling vil ikke kunne bli iverksatt i 2021. Dette vil medføre et avvik på inntektsbudsjettet i 2021. Videre har det også være en reduksjon i tilskudd som Stavanger kommune mottar fra Helsedirektoratet knyttet til tidlig og koordinert innsats. En av årsakene til reduksjon i tilskudd er at arbeidsinnsats til ergoterapeuter ble tatt ut av beregningsgrunnlaget.
Kommunedirektøren foreslår at fysio- og ergoterapitjenesten styrkes med kr 2,75 mill.
Bofellesskap
Regnskapet til bofellesskapene viser per 2. tertial et merforbruk på kr 18 mill. Prognosen ved utgangen av året tilsier et merforbruk på kr 12 mill. Det er variasjon mellom ulike bofellesskapene, der noen har merforbruk og andre mindreforbruk.
På grunn av smittevernrestriksjoner og rehabilitering av Hillevåg arbeidsgård har dagsentertilbudet til beboere i bofellesskap vært sterkt redusert i 2021. Bofellesskapene har hatt betydelig økning i lønnsutgifter for å kunne gi beboerne et forsvarlig tilbud på dagtid. Fra medio september vil dagsentrene igjen åpne for beboere i bofellesskap. Virksomheten har også måtte håndtere utfordringer knyttet til karantene og smittevernrestriksjoner, som har gitt en økning i vikarinnleie. Forventet merforbruk grunnet koronautgifter er i størrelsesorden kr 6 mill. Kommunedirektøren foreslår å styrke rammen til bofellesskap med kr 6 mill. for å dekke merforbruk knyttet til koronautgifter.
Etter gjenåpning av dagsentrene vil noen av beboeren fremdeles få tilbud på dagtid i bofellesskap. Dette vil føre til en økning i bemanning på dagtid, og delårseffekt i 2021 er estimert til kr 1,5 mill. Kommunedirektøren foreslår å styrke rammen til bofellesskap med kr 1,5 mill. for å dekke økte kostnader knyttet til endring i dagtilbud.
Satellittleilighet med ambulerende tjenester fra bofellesskap er en del av Stavanger kommune sin satsing på Boligsosial handlingsplan for å kunne imøtekomme fremtidens boligbehov. I 2021 har ressursbruk knyttet til satellitter vært høyere enn forutsatt, og det forventes et merforbruk knyttet til satellittene i størrelsesorden kr 1 mill. Kommunedirektøren foreslår å styrke rammen til bofellesskap med kr 1 mill. for å dekke merforbruk knyttet til satellittleiligheter.
Brukereid bofellesskap på Solborg vil bli ferdigstilt tidligere enn planlagt, og det vil påløpe lønnsutgifter i 2021 tilsvarende kr 0,5 mill. Per dags dato ligger det ikke budsjettmidler til dette i rammen til bofellesskap. Kommunedirektøren foreslår å styrke rammen til bofellesskap med kr 0,5 mill. for å dekke merforbruk knyttet til oppstart av nytt bofellesskap.
Øvrig merforbruk skyldes ordinær drift, og det jobbes i virksomhetene med å omstille turnusene sine til en mer kostnadseffektiv drift. Koronapandemien har preget omstillingen, men det forventes å innfris mot slutten av året.
Alders- og sykehjem
Regnskapet samlet for alders- og sykehjem per 2. tertial viser et mindreforbruk på kr 2,1 mill. av en ramme på kr 867 mill. Dette utgjør et forbruk på 99,6 %. Det forventes et samlet merforbruk på kr 5,5 mill. ved årets slutt for alders- og sykehjem, hvor kr 4 mill. er knyttet til koronarelaterte kostnader. Kostnader og forslag om budsjettstyrking knyttet til korona for alders- og sykehjem er omtalt i kapittel 5.
Boganes sykehjem ble kommunalt sykehjem i juli 2020 og prognose ved årets slutt viser et merforbruk. Grundig gjennomgang av virksomheten viser at merforbruket i hovedsak er knyttet til lindrende enhet. Kommunedirektøren vil fortsette arbeidet med å vurdere hvilken bemanningsnorm som er nødvendig for driften av lindrende enhet i 2022. Arbeidet per nå har avdekket at det er høyere kostnader til palliativ medisinsk behandling enn hva budsjettet tilsier. Det foreslås derfor å styrke budsjettet til lindrende enhet med kr 0,5 mill.
Basert på regnskapet per 2. tertial viser at egenbetalingene fra sykehjem at man kan forvente en mindreinntekt på kr 1,5 mill. ved årets slutt. Deler av denne mindreinntekten er knyttet til reduksjon i egenbetaling på dagsenter eldre fra 1. halvår da smittevernreglene gjorde at man måtte redusere antall brukere.
Den variable ekstraressursen, også kalt variable pakker (budsjettmidler som følger brukere med omfattende hjelpebehov), viser per 2. tertial et gjennomsnitt som er lavere enn avsatt i budsjett. Prognosen ved årets slutt viser foreløpig et mindreforbruk i størrelsesorden kr 3,5 mill.
I henhold til gjeldene driftsavtale med de private ideelle alders- og sykehjemmene dekker kommunen de årlige kostnadene til KLP reguleringspremie. Reguleringspremien er kr 7,35 mill. høyere enn budsjettert. Dette avviket ses sammen med pensjon samlet for kommunen.
Stavanger legevakt
Regnskapet for Stavanger legevakt viser per 2. tertial et merforbruk på kr 6,9 mill., som tilsvarer en forbruksprosent på 111,4. Dette skyldes i hovedsak merkostnader knyttet til drift av koronatestsenter og luftveislegevakt. I ordinær drift jobbes det mot balanse, men koronapandemi med parallell drift gjør driftsituasjonen ekstra utfordrende og virksomheten er sårbar.
Prognosen ved årsslutt er et merforbruk på kr 11,4 mill., og skyldes i sin helhet kostnader forbundet med drift av koronatestsenteret og luftveislegevakt. Aktiviteten er fortsatt høy, men ventes å trappes noe ned mot jul. I 1. tertial ble virksomheten styrket med kr 20 mill. til drift av disse tjenestene for første halvår. Kommunedirektøren foreslår å styrke rammen med kr 11,4 mill. i 2. tertial for å kompensere for videre drift av ekstraordinære tilbud.
Vaksinasjonstjenesten
Vaksinasjonstjenesten er en midlertidig virksomhet som ble opprettet for å håndtere koronavaksinering av kommunens befolkning. Per 2. tertial har vaksinasjonstjenesten hatt utgifter på kr 32,6 mill. Foreløpige prognoser tilsier et forbruk i overkant av kr 44 mill. for 2021. Kommunedirektøren tilførte i 1. tertial kr 28 mill. til formålet og foreslår å styrke budsjettrammen med kr 16 mill. for å dekke resterende behov.
Mer om vaksinetjenesten finnes i kapittel 5.
Boligkontoret
Regnskapet for boligkontoret per 2. tertial viser et merforbruk på kr 0,3 mill., tilsvarende en forbruksprosent på 105,9. Boligkontoret har hatt en markant økning i antall behandlede søknader, som igjen har ført til at de faste lønnsutgiftene overgår budsjettrammen. Prognosen ved årets slutt er et merforbruk på kr 0,4 mill. Kommunedirektøren foreslår derfor at budsjettet styrkes med kr 0,4 mill. for å kompensere for denne underdekningen. Tilsvarende styrking er lagt inn som tiltak i Handlings og økonomiplan 2022-2025.
Flyktningtjenesten
Regnskapet for flyktningtjenesten viser per 2. tertial et mindreforbruk på kr 2,5 mill., tilsvarende en forbruksprosent på 95,4. Virksomhetsområdet består av drift av flyktningtjenesten samt utbetaling av introduksjonsstønad til deltakere i introduksjonsprogrammet. Prognose ved årets slutt er et mindreforbruk på kr 2 mill. knyttet til utbetaling av introstønad.
Det er utbetalt kr 0,5 mill. mindre i introstønad enn budsjettert per august. Budsjettet ble nedjustert med kr 17,2 mill. i 1. tertial etter nye beregninger av budsjettbehov ut ifra en forventning om antall deltakere i programmet, hensyntatt kjent informasjon om nye bosettinger. De som bosettes siste del av året, vil starte opp i introduksjonsprogrammet januar neste år. Prognose er at utbetalingene til introstønad vil gå ned frem mot årsskiftet, og utgjøre et mindreforbruk på kr 2 mill. ved årets slutt.
Driften av flyktningtjenesten viser per august et mindreforbruk på kr 2 mill. Virksomheten startet tidlig i år med å foreta tilpasninger av bemanning og ressurser i tråd med tidligere vedtatt nedtrappingsplan og omstillingskrav. Mindreforbruket per august forklares også av etterslep i driftsutgifter. Det forventes økte kostnader i løpet av høsten, og prognose ved årets slutt er balanse.
Dagsenter og avlastning
Regnskapet for dagsenter og avlastning per 2. tertial viser et merforbruk på kr 1,74 mill. tilsvarende en forbruksprosent på 101,3%. Merforbruket skyldes i hovedsak økt husleie til administrasjon på kr 1,6 mill., merkostnader til korona, og kostnader knyttet til overtagelse av Myklebust avlastningsbolig. Det er stor variasjon i avvikene mellom seksjonene. Prognosen ved årets slutt er tilnærmet balanse, men det er usikkerhet knyttet til dette.
Avlastningsseksjonen har et merforbruk på kr 1,8 mill. som forventes å øke utover året før tildeling av midler knyttet til akutt midlertidig avlastning (AMA). Seksjonens ramme ble styrket i 2021, men det er fortsatt press på tjenesten. Det er planlagt og iverksatt tiltak for å tilpasse driften og redusere kostnader. Fritt brukervalg er avviklet og kommunen overtok i mars driften av fire avlastningsplasser fra privat leverandør. Denne driften er nå overført til Høyebakken. Som en del av omstillingsarbeidet overføres også avlastningsplassen på Mosvangen til Høyebakken, noe som vil føre til bedre utnyttelse av ressursene i avlastningsseksjonen.
Boligseksjonen har et merforbruk på kr 0,6 mill. som forventes å gå ned mot årsslutt. Seksjonen har iverksatt tiltak for å løse innsparingskravet fra Handlings- og økonomiplan 2021-2024 som vil gi en delårseffekt i 2021.
Dagsenterseksjonen har et mindreforbruk på kr 1,07 mill. Dette skyldes redusert drift gjennom våren og sommeren som følge av smittevernrestriksjoner, og rehabilitering av Hillevåg arbeidsgård som skal stå ferdig september 2021. Forbruket vil øke fra august ved gjenopptatt full drift. Det er inngått ny avtale om transport som gir økte kostnader og det er en økning i antall skolefritidsplasser.
Tekniske hjemmetjenester
Regnskapet for tekniske hjemmetjenester per 2. tertial viser et mindreforbruk på kr 1,2 mill., tilsvarende en forbruksprosent på 76,7.
Prognosen ved årets slutt er et mindreforbruk på kr 1 mill. Det høye mindreforbruket skyldes nedgang i aktivitet i virksomheten grunnet pandemien. Det forventes at aktiviteten vil øke fremover og inn i 2022.
Sentrale midler levekår
Regnskapet for sentrale midler levekår per august viser et mindreforbruk på kr 1,1 mill. tilsvarende en forbruksprosent på 96,9%. Prognosen ved årets slutt er merforbruk på kr 2,2 mill., der kr 1 mill. knytter seg til mindreinntekt i tilskudd for ressurskrevende tjenester i 2021 (ressursinnsats 2020).
Deler av prosjektet velferdsteknologi er av driftsmessig karakter. Dette gjelder småskala-kjøp av utstyr til testing og utprøving, eksempelvis etablering og innkjøp av utstyr til HelseCampus, samt utstyr til digitalt tilsyn i utvalgte sykehjem og bofellesskap. Kommunedirektøren foreslår derfor en overføring fra investering til drift på kr 1,2 mill.
Kommunens ordninger med tilskudd til etablering og startlån hjelper de med svakest økonomi å finansiere en egnet bolig. Fortsetter dagens nivå og hastighet på bosetting, vil boligkontoret måtte avslå søknader om finansieringsbevis grunnet mangel på midler til etablering. Kommunedirektøren foreslår derfor å styrke budsjettet med kr 2,5 mill.
I Handlings- og økonomiplanen for 2021-2024 ble Ville Veier tildelt kr 293 000 i tilskudd til arbeidsrelaterte tiltak for personer med rus- og psykiske helseutfordringer. Ville veier AS har fått ny kontrakt med NAV og er ikke lenger berettiget tilskudd fra Stavanger kommune. Midlene er tilbakebetalt og kommunedirektøren ber om fullmakt til å tildele midlene til andre organisasjoner med samme formål, dvs. tiltak for personer med rus- og psykiske helseutfordringer, og som søkte samme tilskuddsordning i 2021.
Sentrale midler legetjenester
Regnskapet for sentrale midler legetjenester viser per 2. tertial et merforbruk på kr 2 mill., som tilsvarer en forbruksprosent på 102,3. Prognosen ved årsslutt er et merforbruk på kr 5 mill., og skyldes ekstraordinære tiltak og arbeid som følge av koronapandemien.
Arbeidet med smittesporing fortsetter ut året, mens luftveislegekontoret legges ned fra 1. september. I ordinær drift er det forventet et merforbruk knyttet til sykehjemsleger, men dette kompenseres blant annet av utsatt oppstart ved Lervig legekontor. Utover midler til koronarelaterte kostnader, ble rammen i 1. tertial styrket med kr 3 mill. til tiltak i fastlegeordningen. Arbeidet med innløsning av hjemler tar tid og dette kan resultere i et mindreforbruk ved årets slutt.
Kommunedirektøren foreslår å styrke rammen med kr 5,0 mill., for å kompensere for koronarelaterte kostander.
4.8.3 By- og samfunnsplanlegging
Regnskapet for tjenesteområdet by- og samfunnsplanlegging viser et mindreforbruk på kr 4,5 mill. tilsvarende en forbruksprosent på 82,3. Den samlede prognosen for tjenesteområdet er tilnærmet balanse ved årets slutt.
| By- og samfunnsplanlegging | Regnskap 31.08.2021 | Budsjett 31.08.2021 | Avvik 31.08.2021 | Forbruk % | Prognose 2021 | Årsbudsjett 2021 | Forslag budsjett-justeringer |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Stab By- og samfunnsplanlegging | 5 272 | 5 477 | - 205 | 96,3 % | 0 | 10 638 | 0 |
| Byggesak- og byantikvar | - 677 | 1 104 | - 1 781 | -61,3 % | 0 | 3 609 | 0 |
| Byutvikling | 19 560 | 20 187 | - 627 | 96,9 % | 0 | 31 903 | 0 |
| Beredskap og samfunnsutvikling | - 12 459 | - 11 771 | - 688 | 105,8 % | - 780 | 15 428 | - 780 |
| Kart og digitale tjenester | 9 410 | 10 658 | - 1 248 | 88,3 % | 0 | 17 307 | 0 |
| Sum By- og samfunnsplanlegging | 21 106 | 25 655 | - 4 549 | 82,3 % | - 780 | 78 885 | - 780 |
4.8.4 Bymiljø og utbygging
Regnskapet for tjenesteområdet bymiljø og utbygging viser et mindreforbruk på kr 57,4 mill., tilsvarende en forbruksprosent på 65,1. Mindreforbruket per 2. tertial for bymiljø og utbygging må ses i sammenheng med periodiseringer ifm. konsolideringen av budsjett og regnskap som følge av tilbakeføringen av foretakene.
| Bymiljø og utbygging | Regnskap 31.08.2021 | Budsjett 31.08.2021 | Avvik 31.08.2021 | Forbruk % | Prognose 2021 | Årsbudsjett 2021 | Forslag budsjett-justeringer |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Stab BMU | - 1 580 | 3 656 | - 5 236 | -43,2 % | 0 | 8 154 | 0 |
| Klima og miljø | 3 826 | 4 198 | - 372 | 91,1 % | 2 500 | 7 849 | 2 500 |
| Juridisk | 7 193 | 7 145 | 48 | 100,7 % | 0 | 11 645 | 0 |
| Eiendom | 131 954 | 171 973 | - 40 020 | 76,7 % | 33 000 | 235 538 | 33 000 |
| Idrett og utemiljø | 178 447 | 192 724 | - 14 277 | 92,6 % | 6 600 | 291 769 | 6 600 |
| Utbygging | 8 660 | 6 479 | 2 181 | 133,7 % | 3 800 | 9 809 | 3 800 |
| Vann, avløp, slam og renovasjon | - 221 195 | - 221 468 | 273 | 99,9 % | 10 000 | 131 | 0 |
| Sum Bymiljø og utbygging | 107 305 | 164 707 | - 57 402 | 65,1 % | 55 900 | 564 895 | 45 900 |
Stavanger natur- og idrettsservice KF, Stavanger byggdrift KF og Stavanger bolig KF ble i Stavanger kommunestyre vedtatt tilbakeført til kommunens basisorganisasjon i sak 114/20. I forlengelsen av dette vedtaket ble disse tre foretakene organisasjonsmessig lagt inn i tjenesteområdet bymiljø og utvikling. Sammenslåingen har medført administrative tilpasninger, i form av endringer i faktureringsrutiner, systemer, konsolidering av budsjett og regnskap med mer. Det gjenstår fremdeles noe arbeid knyttet til denne prosessen. Den samlede prognosen for tjenesteområdet viser et merforbruk på kr 55,9 mill. Dette skyldes i hovedsak at kommunen har økte energikostnader, samt kostnader og mindreinntekter som følge av korona og overføringer mellom drift og investering.
Klima og miljø
Regnskapet for klima og miljø per 2. tertial viser et mindreforbruk på kr 0,37 mill., tilsvarende en forbruksprosent på 91,1. Prognosen ved årets slutt er et merforbruk på kr 2,5 mill.
Det forventes en mindreinntekt på kr 2 mill. knyttet til piggdekkgebyrene. Andelen som kjører piggfritt er økende og trafikkmønsteret i vinter har vært annerledes. Årsprognosen for inntekten nedjusteres fra kr 11 mill. til kr 9 mill. De samlede gebyrinntektene skal dekke panteordning (på piggdekk/ovner) med kr 1,5 mill., driftsutgifter på kr 3 mill. og avsetning til disposisjonsfondet merket klima og miljø med kr 6,5 mill. Reduserte inntekter fører til at avsetningen til klima- og miljøfondet foreslås redusert tilsvarende.
Planlagte miljø- og klimatiltak finansiert av fondet utgjør kr 13,3 mill. i 2021. I Handlings- og økonomiplanen for 2021-2024 ble bruken av klima- og miljøfondet redusert uten at dette var tilsiktet. Kommunedirektøren foreslår følgelig å justere bruken slik at fondet kan finansiere kr 13,3 mill. til ulike tiltak skissert av utvalg for miljø og utbygging, jf. vedtakene i de to foregående handlings- og økonomiplanene.
Klima- og miljøfondet anslås etter dette å være kr 22,7 mill. ved slutten av året.
Det er knyttet noe usikkerhet til kostnadene til flere av tiltakene som belastes klima- og miljøfondet inneværende år, samt den nyopprettede panteordningen på piggdekk. Det forventes likevel at kostnadene havner innenfor vedtatte budsjettrammer.
To av tiltakene innebærer i praksis overføring av budsjettfullmakt fra klima og miljø til henholdsvis Triangulum og landbruk- og havbrukskontoret, da disse står for den praktiske gjennomføringen, jf. sak 7/21.
Stavanger kommune er tildelt kr 0,5 mill. fra Statsforvalteren til interaktiv digital løsning for økt engasjement gjennom deling av klima- og miljøinspirasjon. Midlene fra Statsforvalteren er avhengig av en egenandel og kommunedirektøren foreslår å omdisponere kr 0,15 mill. fra kampanjen piggfrie vinterdekk til dette formålet.
Kommunedirektøren foreslår å styrke rammen med kr 2,5 mill. som følge av de reduserte inntektene fra piggdekkgebyret og prosjektkostnadene.
Eiendom
Regnskapet for eiendom per 2. tertial viser et mindreforbruk på kr 40,0 mill., tilsvarende en forbruksprosent på 76,7. Deler av mindreforbruket skyldes at det per 2. tertial er brukt mindre enn budsjettert på vedlikehold av bygninger. Avviket må som nevnt innledningsvis også ses i sammenheng med konsolideringen av foretakene inn i kommunekassen. Prognosen ved årets slutt er et merforbruk på kr 33 mill., og skyldes i hovedsak kommunens energikostnader som har økt grunnet den siste tidens høye kraftpriser. Kommunedirektøren foreslår å styrke energibudsjettet med kr 32 mill. Midlene vil videre bli fordelt på virksomhetene i kommunen. Se også kapittel 4.6 om energiutgifter.
Kommunens energibudsjett er hovedsakelig fordelt ut til den enkelte virksomhet. Budsjettet er imidlertid innrettet slik at den enkelte virksomhet ikke måles på disse kostnadene for å unngå at det påvirker den underliggende driften.
Det foreslås at Stavanger kommune skal gi leiereduksjon på inntil 50 % for leietakere som oppfyller bestemte kriterier. Leietakerne må blant annet være direkte negativt berørt økonomisk av nasjonale eller lokale smitteverntiltak, og ikke omfattet av nasjonale kompensasjonsordninger («kontantstøtteordning»). Det foreslås videre at et eventuelt leiefritak for Odeon Kino Stavanger/Sandnes AS vurderes i egen politisk sak i 3 tertial 2021. Odeon Kino Stavanger/Sandnes AS har vært berettiget for midler fra nasjonale kompensasjonsordninger, men får kompensert mindre enn forventet i 2021.
Det forventes et lite mindreforbruk knyttet til den ordinære driften ved årsslutt, samtidig har eiendom merkostnader som følge koronasituasjonen. Det er hovedsakelig kostnader knyttet til økt renhold, tilrettelegging av vaksinesenter og øvrige kostnader ved formålsbygg. Kostnadene forventes å utgjøre 7,2 mill. totalt ved årsslutt. Det viser seg at omkring 1,3 mill. av det som tidligere har vært en del av prognosen tilknyttet formålsbygg er av investeringskarakter, og føres derfor i investering. Det forventes at koronakostnadene kan dekkes innenfor eiendoms vedtatt ramme, grunnet det antatte mindreforbruket i drift. Forventet leietap og ettergitt leie utgjør imidlertid 3,0 mill., hvorav kr 1,0 mill. avhenger av forslag til vedtak om leiereduksjon, og dette foreslås budsjettjustert.
Idrett og utemiljø
Regnskapet for idrett og utemiljø per 2. tertial viser et mindreforbruk på kr 14,3 mill., tilsvarende en forbruksprosent på 92,6. Prognosen ved årets slutt er et merforbruk på kr 6,6 mill., og skyldes i hovedsak koronarelaterte kostnader samt tekniske justeringer mellom drift og investering. Kommunedirektøren foreslår å styrke rammen med tilsvarende beløp.
Som følge av koronasituasjonen har det blitt engasjert eksternt vakthold, hvor kostnadene er beregnet til kr 3,0 mill. totalt i 2021. Det påløper også kostnader som følge av økt renhold ved skoler og utkjøring av vaksiner samt medisinsk utstyr. Kostnadene forventes henholdsvis å utgjøre kr 1,2 mill. og kr 0,3 mill. ved årets slutt. Idrett og utemiljø har også mindreinntekter som følge av koronapandemien. Redusert billettsalg ved svømmeanlegg er beregnet til kr 4,04 mill. per 2. tertial og forventes å utgjøre kr 6,8 mill. ved årets slutt. Redusert kafesalg fører til en beregnet mindreinntekt på totalt kr 0,90 mill. Begge mindreinntektene skyldes begrenset kapasitet ved svømmeanlegg. De har samtidig merinntekter knyttet til utleie av lokaler. Merinntekten forventes å utgjøre kr 2,5 mill. totalt i 2021.
Det ble i utvalg for kultur, idrett og samfunnsdialog vedtatt i sak 47/21 at tilskudd til WC skøyter og VM i styrkeløft i 2021 skulle bli vurdert i forbindelse med 2. tertialrapport. Kommunedirektøren foreslår å innvilge tilskudd til WC skøyter og VM i styrkeløft 2021 med henholdsvis kr 0,4 mill. og kr 0,5 mill.
Utbygging
Regnskapet for utbygging per 2. tertial viser et merforbruk på kr 2,2 mill., tilsvarende en forbruksprosent på 133,7. Prognosen ved årets slutt er et merforbruk på kr 3,8 mill. og skyldes en teknisk overføring fra investering til drift som følge av at kostnadene er kategorisert som drift. Det er kostnader til leie av midlertidige lokaler som følge av rehabiliteringen ved Tastaveden skole. Kommunedirektøren foreslår å overføre kr 3,8 mill. fra investering til drift.
Vann, avløp, slam og renovasjon
Vann, avløp, slam og renovasjon er selvkostområder som gjøres opp i henhold til gjeldende lover og forskrifter ved slutten av året mot selvkostfondene.
Regnskapet for vann, avløp, slam og renovasjon per 2. tertial viser et merforbruk på kr 0,3 mill., tilsvarende en forbruksprosent på 99,9. Prognosen ved årets slutt er et merforbruk på kr 10 mill. Prognosen er tilknyttet renovasjon, som ikke kan gjøres opp mot selvkostfond grunnet akkumulert underdekning.
Vann
Det forventes at gebyrinntektene blir kr 5 mill. lavere enn budsjettert. Årsaken til dette er at avregningen fra foregående periode viste større stipulert forbruk enn reelt forbruk fra avleste målere, mindre forbruk av vann hos abonnentene med vannmåler, og at det i 2020 ble budsjettert med høye tilknytningsgebyrer. Dette ble videreført som en del av gebyrgrunnlaget i 2021. Det forventes omkring kr 10 mill. lavere kostnader enn budsjettert ved årets slutt med. Avviket skyldes blant annet mindre vann-kjøp av IVAR som følge av mindre forbruk blant abonnentene og mindre lekkasjer i ledningsnettet. Det er knyttet noe usikkerhet til beregningene, og det foreslås derfor ingen budsjettendringer.
Avløp
Det forventes at gebyrinntektene blir noe høyere enn budsjettert – i størrelsesorden kr 10 mill. Dette skyldes hovedsakelig tilknytningsgebyrer fra 2020 som ikke ble anordnet i regnskapet i fjor og som faktureres i 2021. Samtidig avhenger kostnadene i stor grad av nedbørsmengden resten av året.
Slam
Det forventes ingen vesentlige avvik mellom budsjett og regnskap og budsjett ved årets slutt.
Renovasjon
Renovasjon har i selvkostfond akkumulert et underskudd på kr 32,73 mill. Underskuddet er i hovedsak forårsaket av IVAR IKS sin kraftige prisøkning de siste årene på behandling av restavfall grunnet nytt ettersorteringsanlegg på Forus og nytt biogassanlegg på Grødaland. I tillegg har mengden husholdningsavfall, og derfor behandlingskostnadene økt i 2020 og 2021, sammenlignet med foregående år.
Samlet merforbruk gjeldende IVAR IKS prisøkninger er foreløpig estimert til omkring kr 10 mill. Dette blir hensyntatt i Handlings- og økonomiplanen 2022-2025 sammen med akkumulert underdekning.
4.8.5 Innbygger- og samfunnskontakt
Regnskapet for tjenesteområdet Innbygger- og samfunnskontakt viser et mindreforbruk på kr 5,7 mill., tilsvarende en forbruksprosent på 96,50. Prognosen ved årets slutt er et mindreforbruk på kr 2,7 mill.
| Innbygger- og samfunnskontakt | Regnskap 31.08.2021 | Budsjett 31.08.2021 | Avvik 31.08.2021 | Forbruk % | Prognose 2021 | Årsbudsjett 2021 | Forslag budsjett-justeringer |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Stab Innbygger- og samfunnskontakt | 2 488 | 2 749 | - 261 | 90,5 % | - 2 800 | 4 303 | - 2 800 |
| Smartby | 2 674 | 3 140 | - 466 | 85,2 % | 0 | 14 104 | 0 |
| Næring | - 7 599 | - 6 011 | - 1 588 | 126,4 % | 0 | 39 674 | 0 |
| Kommunikasjon | 8 087 | 7 712 | 375 | 104,9 % | 1 100 | 11 832 | 1 100 |
| Kultur | 131 792 | 130 233 | 1 559 | 101,2 % | 0 | 155 909 | 0 |
| Innbyggerdialog | 12 042 | 12 367 | - 325 | 97,4 % | 0 | 28 266 | 0 |
| Politisk sekretariat | 6 612 | 8 447 | - 1 835 | 78,3 % | - 1 000 | 15 781 | 0 |
| Sølvberget | - 1 036 | 2 121 | - 3 157 | -48,9 % | 0 | 29 873 | 0 |
| Sum Innbygger- og samfunnskontakt | 155 059 | 160 758 | - 5 698 | 96,5 % | - 2 700 | 299 742 | - 1 700 |
Næringsavdelingen
Regnskapet for næringsavdelingen per 2. tertial viser et mindreforbruk på kr 1,6 mill. Mindreforbruket skyldes i hovedsak rekrutteringer som er forsinket på grunn av koronapandemien. Kommunen mottok i august kr 21,7 mill. i nye statlige kompensasjonsordninger til lokalt næringsliv. Hensikten med tilskuddet er å sette kommunene bedre i stand til å avhjelpe situasjonen for lokale virksomheter som er hardt rammet av lokale eller nasjonale smitteverntiltak. Prognosen er balanse ved utgangen av året.
Næring ble i 1. tertial tildelt kr 3,0 mill. i tilskudd til energihovedstaden, jf. sak i Stavanger kommunestyre 78/21. En andel på kr 2,8 mill. omdisponeres til vekstfondet for utlysning til prosjekter som styrker energihovedstaden. På grunn av høy arbeidsmengde ved utlysning av koronamidler høsten 2021, vil ikke utlysning kunne skje før årsskiftet og selve tildelingen i 2022.
Kommunikasjonsavdelingen
Det forventes et merforbruk i kommunikasjonsavdelingen på kr 1,1 mill. ved utgangen av året. Merforbruket skyldes økte lønns- og driftskostnader knyttet til koronapandemien.
Avdelingen har en nøkkelrolle i kommunikasjonsarbeidet rundt koronasituasjonen. I tillegg til kampanjer og tiltak rettet seg mot befolkningen generelt, har avdelingen også kjørt spesielle kampanjer mot unge voksne og minoriteter. Det er usikkert hvorvidt det også i 4. kvartal 2021 vil være behov for forsterket befolkningskommunikasjon i form av nye kampanjer.
Kulturavdelingen
Regnskapet for kultur per 2. tertial viser et mindreforbruk på kr 0,7 mill., tilsvarende en forbruksprosent på 99,48. Prognosen ved årets slutt er balanse.
I 1. tertial, jf. sak 5/21 i utvalg for kultur og idrett, ble det vedtatt en omdisponering av tilleggsbevilgningen på kr 1,5 mill. gitt i Handlings- og økonomiplan 2021-2024, fra budsjettlinje 101 Tilskudd til produksjon og formidling av kunst og kultur til budsjettlinje 104 Kulturstipend. Denne omleggingen til arbeidsstipend og diversestipend for kunstnere og kulturarbeidere har ført til en økning på 100 søknader i forhold til ekstrastipendet som ble lyst ut i forbindelse med koronapandemien i fjor.
Politisk sekretariat
Mindreforbruket på politisk sekretariat skyldes lavere lønnskostnader enn budsjettert. Det skal rekrutteres til en ubesatt stilling i løpet av høsten. Prognosen ved årets slutt er et mindreforbruk på kr 1,0 mill.
Sølvberget
Regnskapet på Sølvberget per 2. tertial viser et mindreforbruk på kr 3,2 mill.
Sølvberget har i denne tertialperioden blitt tilbakeført til basisorganisasjonen. Sølvberget legger derfor fram tall som kan være noe usikre i forhold til periodisering. I neste periode og fram til årsoppgjøret, skal det jobbes for å kvalitetssikre tallene.
4.8.6 Stab og støttefunksjoner
Samlet for stab og støttefunksjoner viser regnskapet per 2. tertial et mindreforbruk på kr 14,2 mill., som tilsvarer en forbruksprosent på 94,1. Mindreforbruket skyldes øremerkede midler knyttet til DigiRogaland samt vakante stillinger. Prognosen mot slutten av året er et mindreforbruk på kr 7,9 mill.
| Stab og støttefunksjoner | Regnskap 31.08.2021 | Budsjett 31.08.2021 | Avvik 31.08.2021 | Forbruk % | Prognose 2021 | Årsbudsjett 2021 | Forslag budsjett-justeringer |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Kommunedirektør | - 8 468 | - 3 691 | - 4 777 | 229,4 % | 2 100 | 6 796 | 3 600 |
| Kommuneadvokat | 4 409 | 4 618 | - 209 | 95,5 % | 0 | 7 281 | 0 |
| Innovasjon og støttetjenester | 181 646 | 182 220 | - 574 | 99,7 % | - 10 000 | 267 773 | - 6 600 |
| Økonomi og organisasjon | 48 554 | 57 158 | - 8 604 | 84,9 % | 0 | 89 197 | 0 |
| Sum stab og støttefunksjoner | 226 141 | 240 305 | - 14 164 | 94,1 % | - 7 900 | 371 047 | - 3 000 |
Innovasjon og støttetjenester
Regnskapet for stabsområdet innovasjon og støttetjenester per 2. tertial, viser et mindreforbruk på kr 0,6 mill. tilsvarende en forbruksprosent 99,7.
Den samlede årsprognosen for stabsområdet er beregnet til et mindreforbruk på kr 10 mill., og er i hovedsak knyttet til vakante stillinger og lavere aktivitetsnivå innenfor FoU, digitalisering og innovasjon.
Regnskap og lønn har merforbruk i forhold til budsjettrammen blant annet på grunn av merarbeid knyttet til tilbakeføring fra foretak til basisorganisasjonen. Kommunedirektøren foreslår å omdisponere kr 5 mill. internt i stabsområdet til regnskap og lønn, for å dekke opp disse kostnadene.
Kommunedirektøren foreslår å justere ned budsjettrammen til innovasjon og støttetjenester med kr 8 mill.
Økonomi og organisasjon
Regnskapet for stabsområdet økonomi og organisasjon per 2. tertial viser et mindreforbruk på kr 8,6 mill. tilsvarende en forbruksprosent 84,9 og dette skyldes i noe grad kostnader som kommer senere i høst. Stabsområdet har også hatt vakante stillinger i årets åtte første måneder, men i høst vil alle stillinger være besatt. I løpet av høsten vil det også bli foretatt en del fornyelser av avdelingens tekniske utstyr både til medarbeiderne og i møterom slik at det er mulig å gjennomføre sømløse digitale og fysiske møter uansett hvor man befinner seg.
Den samlede prognosen for stabsområdet viser balanse ved årets slutt.