⇡ Til toppen
a a a

For å endre størrelse på tekst:

PC: Hold Ctrl-tasten nede og trykk på "+" for å forstørre eller "-" for å forminske.

Mac: Hold Cmd-tasten (Command) nede og trykk på "+" for å forstørre eller "-" for å forminske.

Tertialrapportering per 31.08.2019

4 Økonomisk status

4.1 Hovedtall

Nye prognoser for kommunens brutto driftsutgifter tilsier en økning i 2019 på kr 121 mill. De største forventede avvikene er innenfor lønnsreserven, barnevern, flyktningeseksjonen og hjemmebaserte tjenester. I tillegg er det høyst sannsynlig at garantiforpliktelser på kr 90 mill. vil påløpe i 2019. Rådmannen foreslår omdisponeringer og tilleggsbevilgninger innenfor driftsutgiftene på om lag kr 59 mill. og netto kr 61 mill. på finanssiden for å imøtekomme flere av de meldte prognoseavvikene, da de vanskelig kan løses gjennom tiltak innenfor de respektive budsjettrammene. Dette finansieres ved økte driftsinntekter (kr 55 mill.) og bruk av fond (kr 103 mill.). Grunnet tekniske justeringer mellom drift og investering, samt økt behov for egenfinansiering av investeringene, foreslås overføringen til investeringer å øke med kr 38 mill.

Prognosene for driftsinntektene er økt med om lag kr 55 mill. sammenlignet med justert budsjett. De frie inntektene øker med kr 56 mill. i all hovedsak gjennom økte anslag for skatteinngang for landets kommuner og for Stavanger.

Hovedoversikt driftRegnskap 2018Vedtatt budsjett 2019Justert budsjett 2019Prognose-avvikForslag til budsjett-endringer
Driftsinntekter-10 340 817-9 961 070-10 198 880-52 100-55 100
Driftsutgifter10 317 98310 081 03110 369 111120 81059 090
Brutto driftsresultat-22 834119 961170 23168 7104 339
Eksterne finanstransaksjoner153 868198 544193 24460 95060 950
Motpost avskrivninger-392 360-443 226-340 4940 -
Netto driftsresultat-261 326-124 72122 981129 66064 940
Netto avsetninger, fond-105 982-65 389-186 806 -103 410
Overført til investeringsregnskapet167 295190 110163 825 38 470
Regnskapsmessig mer/mindreforbruk-200 01300129 6600
Tabell 4.1 Sammendrag av hovedoversikt drift med prognoser per 2. tertial 2019. Alle tall i tusen kr.
Last ned tabelldata (Excel)

Prognosene for økte investeringskostnader er på kr 49 mill., herunder merkostnad på Gautesete skole (kr 10 mill.), kapitalforhøyelse Stavanger Forum AS (kr 15 mill.), innbyggertorg (kr 8,3 mill.) og kostnader til inventar og utstyr hos barneverntjenestens nye lokaler (kr 4,7 mill.). I tillegg foreslår rådmannen finansielle budsjettjusteringer knyttet til tidsforskyvninger og endret fremdrift for flere prosjekter på netto kr 86 mill. Etter foreslåtte budsjettjusteringer øker brutto investeringsutgifter i bykassen til kr 1,33 mrd.

Finansielle måltall

Bystyrets opprinnelige budsjettvedtak for 2019 var et netto driftsresultat på 1,3 %, egenfinansiering på 36 % og en gjeldsgrad på 66 % for bykassen. Nivåene er lavere enn de langsiktige målene. Gjennom prioriteringer ved behandling av 1. tertial 2019, ble netto driftsresultat og egenfinansieringsgraden noe nedjustert. Foreliggende forslag til budsjettjusteringer i 2. tertial 2019 vil særlig redusere netto driftsresultat ytterligere. Målene og nivåene framkommer i tabell 4.2.

Økonomiske målMål2018Opprinnelig budsjett 2019Forslag 2. tertial 2019
Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene3,0 %2,5 %1,3 %-0,9 %
Investeringer, andel egenfinansiering> 50 %71 %36 %35 %
Gjeldsgrad, brutto lånegjeld (ekskl. startlån) i prosent av driftsinntektene< 60 %61 %66 %67 %
Tabell 4.2 Økonomiske måltall
Last ned tabelldata (Excel)

Netto driftsresultat

Opprinnelig budsjett var et netto driftsresultat på kr 125 mill. og 1,3 % av driftsinntektene i 2019. Justert for budsjettendringer før 2. tertial utgjør netto driftsresultat kr -23,0 mill. (-0,2 %).

Foreliggende forslag til budsjettendringer medfører at netto driftsresultat reduseres ytterligere med kr 65 mill. Herav utgjør økt overføring fra drift til investering kr 38 mill. og bruk av fond med kr 103 mill. i drift.

Netto driftsresultat vil etter dette utgjøre kr -88 mill. og -0,9 % av foreslåtte justerte driftsinntekter for 2019.

Prognosen for året vil kunne bli noe bedre dersom mottatte øremerkede midler i 2019 til dels blir stående ubrukt per nyttår og overføres til 2020. Foreløpig anslag er kr 40-50 mill. i bundne driftsmidler som vil øke netto driftsresultat tilsvarende og utgjøre om lag 0,5 prosentpoeng.

Figur 4.1 Utvikling i netto driftsresultat, opprinnelig budsjett 2019 og forslag til justert budsjett 2019. Alle tall i mill. kr. eller % av brutto driftsinntekter.

Gjeldsgrad

Det er opprinnelig budsjettert med en gjeldsgrad på 66 % i 2019. Med utgangspunkt i foreslåtte budsjettjusteringer er gjeldsgraden beregnet til 66,7 % ved utgangen av 2019.

Egenfinansiering av investeringer

Egenfinansiering av investeringer i 2019 justert for vedtatte endringer i 1. tertial utgjør 33 % av de totale brutto investeringene i bykassen. Ved innarbeiding av budsjettjusteringer foreslått i kapittel 2.3 vil de totale investeringsutgiftene for 2019 øke med kr 32 mill. til kr 1,33 mrd. De foreslåtte budsjettendringene finansieres innenfor vedtatt investeringsbudsjett uten behov for justeringer av låneopptak.  Som følge av endret finansiell fremdrift på flere prosjekter avsettes kr 86 mill. på ubundne investeringsfond til finansiering av investeringsprosjekter i HØP 2020-2023.

Egenfinansieringsgraden av investeringene øker fra 33 % til 35 % som følge av økt overføring fra drift til investering og bruk av disposisjonsfond.

Disposisjonsfond

I budsjettet for 2019 ble det vedtatt en samlet bruk av kr 11,94 mill. fra disposisjonsfond. I tillegg er fondet justert for +- 3 % i henhold til årsoppgjøret 2018, samt kr 200 mill. i avsetning av fjorårets mindreforbruk. I 1. tertial ble det vedtatt å bruke kr 24,4 mill. av disposisjonsfondene til ulike tiltak. I tillegg er det gjort enkelte vedtak for bruk av vekstfondet i år eller kommende år. Etter første tertial utgjør planlagt nivå på disposisjonsfondet kr 788,4 mill. og 7,8 % av driftsinntektene.

Forslagene som foreligger i tertialrapporten per 31.08.2019 utgjør en netto bruk av disposisjonsfond på kr 103,4 mill. i drift og kr 8,3 mill. i investering.

Samlet vil dette gi et disponibelt nivå på kr 673,7 mill. og utgjøre 6,6 % av foreslått justerte driftsinntekter 2019 (se tabell 4.3). Planlagt bruk for kommende år er da ikke inkludert.

DisposisjonsfondRegnskap 31.12.2018Disponibelt nivå etter 1. tertial 2019Anslag - Disponibelt nivå etter 2. tertial 2019
Vekstfond21 35016 90013 850
Pensjonsfond184 535263 535263 535
FOU-fond ROP-lidelser10 00010 0009 000
Miljøfond13 00015 75015 750
Nye Stavanger - Kompetanse4 7104 7103 310
Digitaliseringsfond100 000100 00098 040
Flyktning - Integreringsmidler37 05037 05033 550
Asylant - vertskommune2 3002 3000
Kursreguleringsfond59 20059 20059 200
Disposisjonsfond - generelt212 149278 986177 448
Sum disposisjonsfond644 294788 431673 683
Andel av driftsinntekter6,2 %7,8 %6,6 %
Tabell 4.3 Oversikt over disposisjonsfond med forslag til endringer per 2. tertial. Alle tall i hele tusen kr.
Last ned tabelldata (Excel)

4.2 Investeringer

Ved utgangen av august viser investeringsregnskapet eksklusive finanstransaksjoner et forbruk på kr 404 mill. Det utgjør 36 % av årets budsjetterte brutto investeringsutgifter som er på totalt kr 1,1 mrd. Det er mottatt kr 82,5 mill. av årets budsjetterte investeringsinntekter på totalt kr 186 mill. Det utgjør 44 % av de totale investeringsinntektene. I de bokførte investeringsinntektene inngår blant annet momskompensasjon og byggetilskudd fra staten.  Korrigert for mottatte investeringsinntekter og finansieringstransaksjonene på kr 457 mill. er netto finansieringsbehov på kr 779 mill. per 2. tertial 2019.

Den økonomiske oversikten under viser investeringsinntekter, utgifter og finanstransaksjoner samt hvordan de finansieres per 2. tertial.

Økonomisk oversikt investeringRegnskap per 31. august 2019Årsbudsjett 2019Forbruksprosent
Investeringsinntekter-82 566-186 50444 %
Investeringsutgifter403 8751 106 52936 %
Finanstransaksjoner457 531845 45654 %
Finansieringsbehov778 8411 765 48144 %
    
Finansiering av investeringer778 7111 765 481 
Udekket/udisponert-130 -  
Tabell 4.4 Hovedoversikt investeringer. Alle tall i hele tusen kr.
Last ned tabelldata (Excel)

Investeringsinntekter

De budsjetterte investeringsinntektene i 2019 utgjør kr 186 mill. Per 2. tertial er 44 % av disse mottatt. Den største bokførte inntekten er knyttet til momskompensasjon på kr 47 mill. Budsjetterte salgsinntekter i 2019 utgjør kr 10 mill. og er blant annet knyttet til mulig salg av Tjensvolltorget. Regnskapsførte salgsinntekter per 2. tertial er på kr 0,3 mill. Det foreslås ikke justeringer av årets salgsinntekter.

Investeringsutgifter

Rådmannen foreslår en økning i investeringsutgifter på kr 49 mill., herunder merkostnad på Gautesete skole (kr 10 mill.), kapitalforhøyelse Stavanger Forum AS (kr 15 mill.), innbyggertorg (kr 8,3 mill.) og kostnader til inventar og utstyr hos barneverntjenestens nye lokaler (kr 4,7 mill.). Budsjettjusteringene er omtalt nærmere i kap 2. Det forventes også en merkostnad for prosjektet Olav Kyrresgate 19 og Stavanger svømmehall. I tillegg foreslår rådmannen finansielle budsjettjusteringer knyttet til tidsforskyvninger og endret fremdrift for flere prosjekter på netto kr 86 mill. Etter foreslåtte budsjettjusteringer øker brutto investeringsutgifter i bykassen til kr 1,33 mrd.   Egenfinansieringsgraden øker fra 33 % til 35 % som følge av økt overføring fra drift til investering, økte budsjetterte inntekter og bruk av disposisjonsfond.

4.3 Sentrale inntekter

Frie inntekter (skatt og rammetilskudd)

Skatteinngangen

Etter andre tertial 2019 gir den samlede skatteinngangen en vekst på kr 99,9 mill. (+3,2 %) sammenlignet med tilsvarende periode i fjor for Stavanger kommune. Skatteinngangen i Stavanger kommune er på kr 3 258,4 mill. hittil i år. Sammenlignet med budsjett er skatteinngangen kr 15,9 mill. høyere. Budsjettert årsvekst for Stavanger fra 2018 til 2019 er 2,1 %.

Samlet viser forskuddstrekket (av løpende ytelser mv.) en vekst på 3,2 % sammenlignet med fjorårets tertial, og forskuddsskatten en vekst på 6,0 %. Restanse-innbetalingene er 10,8 % lavere enn på samme tid i fjor og ligger kr 16,1 mill. lavere enn forventet i budsjettet. Årsaken ser ut til å ligge i senere utkjøringer av skatteoppgjør etter sommeren, samt lavere nivå etter første runde med skatteoppgjør.

 Skattevekst i kommunene

Skatteveksten for kommunene ble på 3,6 % per august og viser vekst på både forskuddstrekk (3,8 %) og forskuddsskatt (3,7 %), mens restanseinngangen er litt lavere (-1,2 %).

Den samlede veksten er betydelig høyere enn den anslåtte årsveksten på 1,2 % fra regnskap 2018 (jf. oppjustert i RNB2019). Utviklingen lokalt og nasjonalt er illustrert i figur 4.2.

Nabokommunene Sandnes og Sola erfarer vekst per i andre tertial i intervallet 3,9-4,5 %.

Figur 4.2 Skattevekst hittil i år for Stavanger og landet satt opp mot budsjettert årsvekst for Stavanger og landet.

Prognose og vurdering av skatteutviklingen 2019: 

Den samlede veksten for kommunene (p.t. 3,6 %) er høyere enn anslaget på 1,2 % årsvekst fra regnskap 2018 (jf. oppjustert i RNB2019). Nye signaler har kommet fra finansdepartementet om at kommunene vil få kr 5 mrd. mer i skatteinngang i 2019 grunnet lav arbeidsledighet og høy sysselsetting. Dersom dette legges på fjorårets skattenivå, utgjør det en vekst på 3,1 % i 2019. I påvente av neste skatteanslag, som først kommer i forslag til statsbudsjett 2020 (7. oktober), har rådmannen tatt omsyn til dette i sine prognoser for året.

Skatteveksten per august for Stavanger er 3,2 % og opprettholdes av god vekst i forskuddstrekk på 3,2 %. Arbeidsledigheten i Stavanger er lavere enn i 2018 og bidrar positivt til høyere skatteinngang i 2019. Høyere nivåer på verdiskapning og sysselsetting i vår region i 2019, jf. også sterkere vekst i arbeidsgiveravgiften enn skatteveksten, gjenspeiler seg ikke i samme grad i skatteinntektene. Dvs. veksten skjer med bakgrunn i arbeidssted, ikke bosted. Deler av den økte arbeidskraften kommer i større grad enn før i form av midlertidig opphold eller pendling (skattyter beskattes på sitt hjemsted fortsatt), samt utenlandsk arbeidskraft som i større grad medfører at staten overtar skatteinntektene i stedet for kommunen (herunder kildeskatt).

Dette vises også igjen på boligmarkedet i Stavanger; stigende priser på leide boliger siste par år, mens prisindeksen på boligverdier (kjøp av brukte boliger) fortsatt er på om lag samme nivå som i 20151. Igangsatte boliger siste år har vært betydelig lavere de siste årene, på lik linje med innbyggerveksten og særlig veksten i innbyggere i arbeidsaktiv alder (utenom studenter).

I 2018 erfarte Stavanger kommune spesielle «sprell» i skatteinngangen grunnet en omlegging og opprydding i skattemanntallet (i skatteetatens systemer). Skattytere (arbeidstakere) tilknyttet utland (sokkel) ble stående blanke – uten skattekommune – og forskuddstrekket på disse tilfalt derfor kontorkommunen, spesielt i januar 2018. Noen ble rettet i mai 2018, mens flere ble korrigert for dette først i november 2018. Følgelig vil Stavanger i år erfare lav/negativ vekst i januar (jf. graf 4.2) og forhåpentlig en økt vekst i november da korreksjonen skjedde motsatt veg.

I november skjer også oppgjør for alle avsetninger til utbetalinger av til gode-skatt, samt effekten av hvordan skatteoppgjørene påvirker fordelingen av skatte mellom kommunene og staten. Med fjorårets erfaringer ad både skatteåret 2017 og 2018 friskt i minnet, er det vanskelig å si noe på forhånd om utfallet av alle oppgjørene i år.

Med bakgrunn i informasjonen i foreliggende stund, og særlig veksten hittil i år ad forskuddstrekk, foreslår rådmannen en samlet oppjustering av skatteinngangen med kr 20 mill., hvilket vil gi en skattevekst i 2019 på 2,5 %. Dette vil gi skatt per innbygger på 120,2 % av landsgjennomsnittet, ett prosentpoeng lavere enn nivået som ble oppnådd i 2018.

Inntektsutjevningen

Inntektsutjevningen er avhengig av både skatteinngangen lokalt og nasjonalt, samt innbyggertall. Den er løpende og avhengig av den kontantstrømmen som til enhver tid kommer inn. Det vil alltid være usikkerhet knyttet til nasjonale og lokale anslag på skatt og inntektsutjamning.

Nye anslag på skattenivå for kommunene i Norge og for Stavanger vil redusere inntektsutjamningen med om lag kr 33,0 mill. Rådmannen tilrår å innarbeide dette i budsjettjusteringene som følger tertialrapporten.

Rammetilskudd

Budsjettert rammetilskudd (innbyggertilskudd og øvrige tilskudd) er i tråd med endringene i RNB 2019 og ingen nye avviksprognoser foreligger.

Skjønnstilskudd og søknader

Skjønnstilskudd er midler som skal dekke særskilte faktorer eller hendelser som inntektssystemet ikke tar høyde for og/eller hvor tilfellene er ekstraordinære og hvor det er urimelig at kommunen tar hele finansieringsansvaret. I tillegg finnes søknadsbaserte prosjektkjønnsmidler for innovasjon og fornying i kommunene.

Stavanger kommune har sendt inn prosjektskjønn-søknader til Fylkesmannen i Rogaland for videreføring av prosjekter hvor flere kommuner i Rogaland samarbeider og hvor Stavanger har prosjektlederansvaret. Prosjektene er DigiRogaland og IKART – Interkommunalt ambulerende rehabiliteringsteam. Søknadene er imøtekommet med kr 3,0 mill. til DigiRogaland og kr 0,3 mill. til IKART. Se nærmere omtale i kapittel 2.

Rådmannen tilrår at frie inntekter økes med tildelingen og at tilsvarende prosjektkostnader budsjetteres opp.

Oppsummering frie inntekter

Frie inntekter foreslås justert med kr 20 mill. i høyere lokal skatteinngang, kr 33,0 mill. i lavere inntektsutjevning og kr 3,3 mill. i prosjektskjønn. Samlet gir dette kr 56,3 mill. i økte frie inntekter i 2019.

Stavanger kommune, endringer i frie inntekter, forslag til 1. tertialRegnskap 2018Vedtatt budsjett 2019Justert budsjett 2019Prognose basert på lokalt forslag 2019Prognoseavvik 2019Forslag til budsjett-endring 2019
Skatt -4 944 822 -5 097 000 -5 048 000 -5 068 000 -20 000 -20 000
       
Rammetilskudd inkl inntektsutjevn.      
Rammetilskudd -2 891 502 -3 037 114 -3 033 914 -3 033 945 00
Inntektsutjevning 562 935 649 000 596 800 563 723 -33 157 -33 000
Prosjektskjønn -3 630 00 -3 300 -3 300 -3 300
Delsum -2 332 197 -2 388 114 -2 437 114 -2 473 522 -36 457 -36 300
       
Sum frie inntekter -7 277 019 -7 485 114 -7 485 114 -7 541 522 -56 457 -56 300
Sum endring i prosent av regnskap 2018 2,9 % 3,6 %  
Tabell 4.5 Oversikt over vedtatt og justert budsjett for frie inntekter. Alle tall i hele tusen kr.
Last ned tabelldata (Excel)

Inntekter fra eiendomsskatt

Budsjettert nivå for 2019 er kr 266 mill. Utfaktureringen ligger like i overkant av budsjettet. Rådmannen tilrår at nivået opprettholdes.

4.4 Sentrale utgifter

Lønnsreserve

I gjeldende budsjett er det lagt til grunn en lønnsvekst på 3,25 %, men foreløpige resultat viser at lønnsoppgjøret trolig vil komme på over 3,25 %. I årets lønnsoppgjør ble den sentrale garantilønnen hevet for arbeidstakere med 3- eller 4-årig universitets- og høgskoleutdanning i flere stillingsgrupper. Stavanger kommune har en høy andel med høyskoleutdannede. Økningen i garantilønnen gjør at kostnadene ved årets lønnsoppgjør for kapittel 4 antas å bli kr 14 mill. høyere enn tidligere antatt.

Pensjon

Oppdaterte prognoser er nylig mottatt fra pensjonsselskapene. Økte tilføringer til premiefondet er benyttet til å delfinansiere pensjonspremiene. Samtidig er reguleringspremiene (for høyere lønn og pensjon) litt lavere enn forutsatt og rentegarantipremien er også noe redusert. Dette bidrar til å redusere årets premieavvik.  Reduksjonen er imidlertid større og samlet effekt på sentrale poster er om lag kr 16 mill. i økt kostnadstrykk. Sentrale poster på pensjon henger sammen med utviklingen av bemanning og lønn i driften resten av året. Prognosene er fortsatt foreløpige og rådmannen avventer utviklingen.

Strøm

Strømutgiftene i 1. tertial var betydelig høyere enn budsjettert på grunn av både høye strømpriser og høyt forbruk. Strømprisene har i løpet av 2. tertial falt og ligget under fjorårets prisnivå (øre/kWh). På grunn av høyt forbruk av strøm både i 1. og 2. tertial, er kostnadene likevel omlag kr 7 mill. høyere enn samme periode i fjor. Prognosene for resten av året er usikre, og rådmannen vil følge utviklingen fram mot utgangen av året.

4.5 Eksterne og interne finanstransaksjoner

Netto kapitalutgifter

Norges Bank (NB) besluttet i juni 2019 å heve styringsrenten fra 1,00 % til 1,25 %. Rentebanen i Pengepolitisk rapport 2/19 tilsier at styringsrenten mest sannsynlig vil heves igjen i løpet av høsten. Pengemarkedsrenten var i snitt på ca. 1,54 % i 2. tertial 2019 (1,07 % i 2018). Renteutviklingen er av betydning for kommunens renteinntekter/-utgifter. I Handlings- og økonomiplan 2019-2022 ble det budsjettert med netto kapitalkostnader på kr 536 mill. i 2019. Bystyret vedtok i 1. tertial å justere opp renteinntekter fra konsernkonto med kr 5,3 mill.

Rådmannen tilrår å justere opp renteinntekter fra konsernkonto med ytterligere kr 3,5 mill., med utgangspunkt i prognose for gjennomsnittlig likviditet i 2019. Rådmannen tilrår videre å justere ned budsjetterte rente- og avdragsutgifter på innlån med henholdsvis kr 5,4 mill. og kr 27,7 mill. Dette blant annet som følge av lavere enn budsjettert låneopptak i 2018. Det vil tilsvarende være lavere låneopptak en opprinnelig budsjettert i 2019. Deler av låneopptaket i 2019 vil samtidig tas opp relativt sent på høsten og vil dermed ikke gi helårseffekt på kapitalkostnader. Det er videre innfridd gjeld i 2019, som medfører bortfall av rente- og avdragsutgifter. Rådmannen tilrår også en netto justering av renteinntekter fra startlån på kr 0,85 mill.

Dette gir en samlet nedjustering i netto kapitalkostnader på kr 37,45 mill. Netto kapitalkostnader vil da utgjøre kr 493 mill. Rådmannen tilrår i forlengelsen av dette å nedjustere renteinntekter fra konserninterne lån med kr 9,8 mill., som følge av lavere utlån til kommunale foretak. Rådmannen foreslår i tillegg å justere opp budsjetterte renteinntekter fra ansvarlig lån i Lyse AS med kr 1,4 mill. og justere ned budsjetterte renteinntekter fra kompensasjonsordninger i Husbanken med kr 1,2 mill. Det vises til kapittel 4.7 for en nærmere omtale av foreslåtte budsjettjusteringer knyttet til garantiforpliktelse overfor Forus Sportssenter.

Av bykassens låneramme på kr 815,6 mill. for investeringslån i 2019, er kr 800 mill. disponert per 2. tertial. Det er videre budsjettert med en samlet låneramme for kommunale foretak på kr 338,5 mill. i 2019, som foreslås nedjustert med kr 164,1 mill. på bakgrunn av blant annet endringer i finansiell framdrift, jf. kapittel 4,7. Per 2. tertial har Husbanken utbetalt kr 200 mill. i startlån. Dette er i tråd med budsjettert låneramme for 2019, og det legges til grunn at dette vil være tilstrekkelig til å dekke etterspørselen etter startlån.

Utbytte

I Handlings- og økonomiplan 2019-2022 er det lagt til grunn et utbytte fra ODEON Kino Stavanger/Sandnes AS på kr 3,3 mill. Styret foreslo et samlet utbytte på kr 3 mill., noe som ble godkjent på ordinær generalforsamling i mai 2019. Stavanger kommunes andel utgjør kr 0,9 mill. Rådmannen legger til grunn at utbytte fra øvrige kommunale selskap og foretak blir i tråd med budsjett. Stavanger kommune har samtidig mottatt økt utbytte knyttet til finansforvaltningen. Rådmannen tilrår derfor å opprettholde samlet budsjettert utbyttenivå.

Låneporteføljen

Kommunens finansreglement, kap. 5

 Minimum 1/3 av gjeldsporteføljen skal ha flytende rente, minimum 1/3 skal ha fast rente, mens 1/3 skal vurderes ut ifra markedssituasjonen.

DurasjonsintervallPålydendeRentedurasjon
Under 1 år4 3050,29
1-2   År7141,70
2-3 år1 1902,36
3-5 år1 4774,23
5-10 åt1 3007,53
Over 10 år  
Totalt8 9862,37
Tabell 4.6 Rentedurasjon. Alle tall i mill. kr.
Last ned tabelldata (Excel)

Rentedurasjonen på kommunens brutto innlånsportefølje ved utgangen av 2. tertial var på 2,37. Ved utgangen av 1. tertial var den på 2,60. Ifølge finansreglementet skal den være mellom 0,5 og 5 år, med 2 år som normalnivå. Referanseindeksen (2års-renten) er på 2,28 %, mens kommunens gjennomsnittsrente er på 2,44 %.

Brutto lånegjeld pr. 31.12.18  8 149
Låneopptak i 2019:  
Obligasjonslån 10 år – fast rente  800
Startlån - april 2019  200
Avdrag:  
Betalt avdrag 01.01. – 31.08.19  -163
Avsatte avdrag  -178
Brutto lånegjeld pr. 31.08.19  8 808
Tabell 4.7 Status låneopptak og avdrag per 2. tertial. Alle tall i mill. kr.
Last ned tabelldata (Excel)
Durasjonsoversikt Netto Beløp Rentedurasjon Rente % - av totalgjeld
Husbanken – Startlån 20890,541,62 % 23 %
Husbanken – 141,67 3,07 % 0,2 %
Investeringslån     
Kommunalbanken 2 5531,70 2,04 % 29 %
Obligasjonslån 4 3302,392,06 % 48 %
Renteswapper(2 390) (2,76)
Totalt 8 9862,37 2,44 % 100 %
Tabell 4.8 Låneportefølje per kreditor. Alle tall i mill. kr.
Last ned tabelldata (Excel)

I henhold til bystyrets vedtak i sak 116/18 Handlings- og økonomiplan 2019-2022 er det budsjettert med følgende låneopptak i 2019:

I av januar ble det tatt opp et nytt obligasjonslån på kr 800 mill. med en fast rente på 2,68 %. I april ble rammen for startlån til videre utlån benyttet.

Stavanger kommune har ved utgangen av 2. tertial en portefølje bestående av åtte obligasjonslån for til sammen kr 4,3 mrd.  Rentetillegget for sertifikatlån varierer, men har i løpet av den siste tiden vært rundt – 0,15 %. Kommunalbanken har til sammenligning et påslag på 0,60 %. Stavanger kommune har ikke sertifikatlån i porteføljen for august.

Det oppnås en betydelig besparelse over tid ved å legge ut disse sertifikatene og obligasjonene. Men dette må også sees i sammenheng med durasjonen for lånene, samt markedets vurdering og prising av Stavanger som låntaker til enhver tid. Gapet reduseres i kommunens portefølje da strategien er å flytte låneforfallene lengre ut for å unngå for mye kortsiktig finansiering.

Verdiskapning

Kommunens finansreglement, kap. 6

 Langsiktige finansielle aktiva er den delen av kommunens finansielle eiendeler som i henhold til foreliggende prognoser, budsjetter og planer, ikke skal benyttes til drift, investering eller nedbetaling av gjeld de neste 48 måneder.

 2. tertial 20191. tertial 20192018
Endring urealisert gevinst 3 000 3 700 8 900
Realisert gevinst 300 400 -9 700
Direkte avkastning 6 600 6 900 6 000
Sum 9 900 11 000 5 200
Tabell 4.9 Verdiskapning per 2. tertial. Alle tall i mill kr.
Last ned tabelldata (Excel)
RisikoklasseBokført verdi i mill.Markedsverdi i mill.Andel i %Avkastn. 2. tertial 2019 i %Avkastn. 1. tertial 2019Strateg.allok i %Ramme i %Sammenligningsindeks hittil i år i %Avvik fra indeks hittil i år i %
1494980,70,7100-100ST1X 0,9
2484982,01,7400-100ST1X 3,0
        ST4X 
3179180301,31,5200-50ST4X 2,0
4204194321,91,9100-30ST4X 3,1
          
5493972,2-2,2200-30OSEBX-11,4
        MSCI 
6252853,412,600-5OSEBX 1,7
Grønn Finansforvaltning 5457101,65,2  S&P Global Clean Energy Index-7,1
Sum6085961001,71,9100100 0,6
Tabell 4.10 Porteføljeoversikt og avkastning. Alle tall i mill. kr.
Last ned tabelldata (Excel)

Porteføljeoversikten viser at plasseringene i risikoklassene ligger innenfor rammene i finansreglementet. Investeringene i finansielle omløpsmidler ligger også innenfor rammene i gjeldende finansreglement. Det planlegges en ytterligere selektering av papirer i klasse 2 til og med 3, samt en justering av klasse 4. Det er fremdeles tilfredsstillende rentenivåer i klasse 4, men de kortsiktige verdiendringene kan slå ut i redusert verdiskapning for perioden. Klassene følges opp kontinuerlig.

Den samlede avkastningen er 3,6 % hittil i år mot referanseindeksen på 3,0 %, så langt i år. I løpet av 2. tertial 2019 har det blitt kjøpt verdipapirer for kr 58 millioner, og solgt for 20 millioner.

Avvik fra finansreglementets rammer pr 31.08.19:

Det er ikke observert noe avvik fra finansreglementets rammer ved utgangen av 2. tertial.

Stresstest finansporteføljen

Det skal i henhold til finansreglementet gjennomføres en stresstest for å beregne porteføljens mulige tapsrisiko og størrelsen på bufferfondet.

Følgende forutsetninger er lagt til grunn ved utarbeidelsen av stresstesten for august:

Stresstest Stavanger kommuneBalanse i % MNOKEndringsparameterDurasjonBeregnet tap
Gjeld med flytende rente32 % 2 905 0,015 43,575
Gjeld med fast rente (inkl. swaps)68 % 6 081  3 
Finanspassiva100 % 8 986   43,575
Innskudd i bank og korte pengem.85 % 3 066 0,015 -45,99
Norske omløpsobligasjoner13 % 469 0,015321,105
Norske aksjer1 % 36 0,2 7,2
Utenl. aksjer1 % 33 0,2 6,66
Netto valutaeksponering 0   
Finansaktiva1 3 604    
Samlet tap for markedsrisiko for langsiktige finansaktiva    34,965
Tabell 4.11 Stresstest 2. tertial.
Last ned tabelldata (Excel)

Denne stresstesten ser på total brutto lånegjeld opp imot våre aktiva, inkludert utlån til Lyse. Lån til vann, avløp og renovasjonssektoren, samt startlån er inkludert i våre finanspassiva, men er ikke tilsvarende med på aktiva-siden. De sistnevnte utlån er ikke med tilsvarende på aktivasiden og gir seg utslag i et høyere mulig tap enn dersom disse hadde vært inkludert i kommunens finansaktiva.

Stresstesten viser en risiko for tap på kr 32,6 mill. for 2. tertial 2019 for kommunens samlede finansforvaltning. Risikoen for tap var på 28,2 mill. for 1. tertial 2019. Per 2. tertial er bufferfondet til Stavanger kommune på kr 59,2 mill. Rentemarkedet vurderes kontinuerlig for beste gjeldende «innlåns-/utlåns verktøy» som gir god forutsigbarhet. Dette vil redusere det totale behovet for bufferfondet. I henhold til vedtatt finansreglement, skal rådmannen avsette eventuelle realiserte kursgevinster dersom bufferfondet er lavere enn det som stresstesten viser.

4.6 Tjenesteområdene

Reviderte prognoser viser at det ved utgangen av året kan oppstå et merforbruk tilsvarende kr 93 mill. De største avvikene er innenfor barnehage, barnevern, hjemmebaserte tjenester og flyktningseksjonen.

TjenesteområdeneRegnskap 31.08.2019Budsjett 31.08.2019AvvikÅrsbudsjett 20199Prognose før budsjettjust
Oppvekst og utdanning 1 958 412 1 963 858 -5 446 3 207 434 29 000
Helse og velferd 1 937 697 1 910 021 27 676 2 869 494 63 700
By- og samfunnsplanlegging 17 745 22 240 -4 495 77 067 0
Bymiljø og utbygging 172 897 220 529 -47 632 583 732 0
Innbygger- og samfunnskontakt 175 404 177 587 -2 183 242 523 0
Stab og støttefunksjoner 208 116 206 207 1 909 327 584 0
Sum 4 470 270 4 500 442 -30 172 7 307 834 92 700
Tabell 4.12 Økonomisk oversikt for tjenesteområdene. Alle tall i hele tusen kr.
Last ned tabelldata (Excel)

I de følgende avsnittene kommenteres årsprognosene innenfor de ulike virksomhetsområdene. Virksomheter som ikke har vesentlig avvik for året kommenteres ikke. Forslag til budsjettjusteringer er beskrevet i kapittel 2. Positive tall viser utgifter, merutgifter og mindreinntekter. Negative tall viser inntekter, merinntekter og mindreutgifter.

Oppvekst og utdanning

Oppvekst og utdanning har et samlet prognoseavvik på kr 29 mill. ved årets slutt. Barnehage melder om et økende merforbruk fra 1. tertial. Den økonomiske utviklingen innenfor Ressurssenteret har bedret seg siden 1. tertial, men omfanget av spesialpedagogiske tiltak tilsier fortsatt et merforbruk ved årets slutt. Barnevernstjenesten opplever stadig vekst i klientutgifter, og forventer dermed et merforbruk ved årets slutt.

Oppvekst og utdanningRegnskap 31.08.2019Budsjett 31.08.2019Avvik 31.08.2019 Årsbudsjett 2019 Prognoseavvik før budsjettjust.
Stab Oppvekst og utdanning 21 889 22 101 -212 39 651 0
Barnehage 683 211 689 323 -6 112 1 074 666 14 500
Ressurssenter for styrket barnehagetilbud 55 849 51 593 4 256 86 435 3 500
Grunnskole 812 836 809 818 3 018 1 338 432 0
Johannes læringssenter 53 356 52 969 387 120 648 0
Stavanger kulturskole 27 600 27 474 126 40 602 0
Pedagogisk-psykologisk tjeneste 29 123 30 513 -1 390 47 545 0
Ungdom og fritid 43 228 43 484 -256 68 687 0
Helsestasjon og skolehelsetjenesten 47 223 49 262 -2 039 81 966 0
EMbo 37 938 39 416 -1 478 62 892 -3 000
Barnevernstjenesten 146 159 147 905 -1 746 245 910 14 000
Sum Oppvekst og utdanning 1 958 412 1 963 858 -5 446 3 207 434 29 000
Tabell 4.13 Økonomisk oversikt for Oppvekst og utdanning. Alle tall i hele tusen kr.
Last ned tabelldata (Excel)

Barnehage

Barnehagerammen viser per 2. tertial et mindreforbruk på kr 6,2 mill. De kommunale barnehagene viser et mindreforbruk på kr 2,9 mill., noe som tilsvarer en forbruksprosent på 99,3. Av de kommunale barnehagene har ni en forbruksprosent på over 103, mens elleve har under 97.

Prognosen for barnehagerammen viser at det ved årets slutt kan bli et merforbruk på om lag kr 14,5 mill. Dette tilsvarer 1,4 % ut over budsjett. Det kan bli mindreinntekter på kr 3 mill. i foreldrebetaling. Dette skyldes økende deltakelse i moderasjonsordningene, og noe lavere barnetall enn forventet som igjen gir lavere foreldrebetaling.

I tillegg er det merutgifter knyttet til lønn på barnehagerammen tilsvarende kr 11,5 mill. Årsaken til dette er sammensatt og komplisert. En av årsakene kan være effekten av hvordan pedagognormen har slått ut annerledes på virksomhetsnivå enn tidligere beregning på kommunenivå. Rådmannen vil følge opp dette nærmere.

Ressurssenteret for styrket barnehagetilbud

Det høye aktivitetsnivået ved ressurssenteret de siste årene ble omtalt i 1.tertial. Prognosen tilsier at det ved utgangen av barnehageåret 2018-2019 var om lag 470 barn med vedtak om spesialpedagogisk oppfølging fordelt på drøyt 5000 timer per uke. Omfanget er på nivå med 2018. Tall for 2019 viser samtidig at for barn med utsatt skolestart øker gjennomsnittlig antall vedtakstimer.

Utredning om det tilrettelagte barnehagetilbudet i kommunen ble levert i mars 2019. Rådmannen vil følge opp utredningens konklusjoner.

Forventet merforbruk ved ressurssenteret var kr 5 mill. i 1. tertial. Ressurssenteret har gjennom året arbeidet systematisk sammen med barnehagene med å avslutte saker og organisere tilbudet ute i barnehagene. Forventet merforbruk ved årets slutt justeres derfor ned til kr 3,5 mill.

 Grunnskole 

Økonomisk status per 2. tertial viser et merforbruk på kr 3,0 mill. på grunnskolerammen. Dette tilsvarer en forbruksprosent på 100,4. Deler av merforbruket skyldes økte strømkostnader, det resterende avviket skyldes reduksjon i refusjoner fra andre kommuner.

Som omtalt i 1. tertial har antall elever med særskilt tilrettelagt opplæringstilbud økt de siste årene. Dette er noe som utløser tilskudd til skolene etter en egen kategorimodell. Foreløpige analyser viser at de økte utgiftene kan dekkes innenfor eksisterende ramme. Det er fortsatt noe usikkert for hvor denne utviklingen beveger seg i løpet av høsten 2019. Rådmannen vil fortsatt følge dette nøye.

Det har vært en nedgang i antall elever fra andre kommuner som er fosterhjemsplassert i Stavanger fra 2017 til 2018. Det ser ut til at denne utviklingen fortsetter i 2019 slik at refusjoner for disse elevene er lavere enn det Stavanger kommune har estimert ved inngangen av året.

Fra og med skoleåret 2019/2020 er det en ytterligere innskjerping av lærernormen. Skolene håndterer dette forskjellig. Noen skoler må endre andel pedagoger i forhold til andre yrkesgrupper på skolen, mens andre skoler kan løse utfordringen ved organisatoriske grep. En reduksjon i andel elever med behov for spesialundervisning vil for eksempel bidra til økt handlingsrom. Enkelte skoler vil i tillegg ha behov for å ansette flere lærere. Det er foreløpig for tidlig å kunne si noe om oppfylling av lærernormen i stavangerskolen, og mer informasjon vil komme i forbindelse med GSI-registreringen i oktober.

Skolene ble tildelt kr 15 mill. ekstra som engangsbeløp i vår. Disse midlene er delt ut til skolene og inngår i prognosen.

Det forventes at skolerammen vil være i balanse ved årsslutt.

Johannes læringssenter 

Johannes læringssenter har et merforbruk på kr 0,5 mill. per 2. tertial. Overføringene fra IMDi til norskopplæring (per capita) er hittil i år redusert med kr 10 mill. sammenlignet med 2018. Antall deltakere i introduksjonsprogrammet har samtidig holdt seg på et stabilt høyt nivå, men mye tyder på at dette er i ferd med å snu. Johannes læringssenter arbeider med å redusere bemanningen for å tilpasse aktiviteten til de økonomiske rammene. Prognosen nå er tilnærmet balanse ved utgangen av året.

Helsestasjonen og skolehelsetjenesten

Helsestasjonen og skolehelsetjenesten går per 2. tertial med kr 2,0 mill. i mindreforbruk. Virksomheten har i 2019 mottatt kr 10 mill. i tilskudd fra Helsedirektoratet for 2019 som finansierer flere helsesøster- og jordmorstillinger, og vil også bli styrket i forbindelse med Storhaug-løftet. Virksomheten forventer å gå i balanse ved årets slutt.

EMBO

EMBO har per 2. tertial et mindreforbruk på kr 1,5 mill. På grunn av anmodninger om å bosette færre enslige mindreårige flyktninger enn budsjettert, er det besluttet å avvikle bofelleskapet på Hundvåg fra 31.05.19. Prognosen ved utgangen av året antas å bli et mindreforbruk på kr 3,0 mill.

Barnevernstjenesten

Regnskapsresultatet per 2. tertial viser et mindreforbruk på kr 1,7 mill. Dette skyldes i sin helhet manglende samsvar mellom periodisert budsjett per august og regnskap knyttet til klientutgifter (kjøp av tjenester fra staten og Ungbo).  Prognosen ved utgangen av året antas å bli et merforbruk på kr 12 mill. knyttet til barnevernstiltak i og utenfor hjemmet.

Barnevernstjenestens budsjett for klientutgifter i 2019 er på totalt kr 168 mill. og driftsnivået på klientutgifter er betydelig høyere enn budsjettet. Regnskapet for 2018 endte på kr 177 mill. Fra 2017 til 2018 økte antallet barn med tiltak fra barneverntjenesten med 8,4 %. Denne trenden fortsatte inn i 1. tertial 2019, men det kan synes som om veksten har flatet ut i 2. tertial.

Prognosen for klientutgifter knyttet til barneverntiltak i og utenfor hjemmet tilsier et merforbruk på 12 mill. i 2019, en økning på 2 % i forhold til 2018. Det er igangsatt et prosjekt som skal foreta en grundig gjennomgang av driften for å se på eventuelle kostnadsreduserende tiltak.

Barneverntiltak knyttet til barn i hjemmet ligger an til å få et merforbruk ved utgangen på året på 4,1 mill. 4,2% økning i forhold til fjor. Dette vurderes som en konsekvens av økt antall ungdommer i ettervern og en økning i antall gjennomførte undersøkelser og vedtak.

Barneverntiltak knyttet til barn plassert utenfor hjemmet ser ut til å få et merforbruk ved utgangen av året på kr 7,9 mill. Dette skyldes en økning i kostnader knyttet til institusjonsplasser på ca. 4 mill. i forhold til 2018. I tillegg er det merforbruk på lønn og klientutgifter knyttet til fosterhjem og barnehage/SFO.

Helse og velferd

Prognosen for Helse og velferd er et merforbruk på kr 64 mill. ved årets slutt. Hjemmebaserte tjenester har hatt en nedgang i bestilte tjenester og har et merforbruk som en følge av utfordringer med å tilpasse seg et lavere aktivitetsnivå. Øvrige virksomheter som forventer merforbruk ved årets slutt er legevakten, alders- og sykehjem, flyktningseksjonen, samt dagsenter og avlastning.

Helse og velferdRegnskap 31.08.2019Budsjett 31.08.2019Avvik 31.08.2019 Årsbudsjett 2019 Prognoseavvik før budsjettjust.
Helse- og sosialkontor 377 697 378 081 -384 580 072 0
NAV 189 769 191 574 -1 805 304 255 -5 000
Fysio- og ergoterapitjenesten 48 475 49 052 -577 70 505 -1 500
Helsehuset i Stavanger 12 726 12 631 95 22 023 0
Hjemmebaserte tjenester 95 947 79 697 16 250 164 641 25 000
Bofellesskap 292 953 290 592 2 361 470 785 0
Alders- og sykehjem 525 562 527 605 -2 043 848 488 12 500
Stavanger legevakt 40 378 35 840 4 538 56 488 7 000
Rehabiliteringsseksjonen 36 181 36 626 -445 59 057 0
Arbeidstreningsseksjonen 9 497 9 917 -420 15 104 0
Boligkontoret 4 629 4 993 -364 8 108 -300
Flyktningseksjonen 78 197 62 859 15 338 96 522 20 000
Dagsenter og avlastningsseksjonen 129 116 121 061 8 055 202 078 6 000
Tekniske hjemmetjenester 2 583 3 183 -600 8 180 0
Krisesenteret i Stavanger 7 272 7 258 14 13 103 0
Sentrale midler levekår 17 610 25 711 -8 101 -161 663  
Sentrale midler legetjeneste 46 070 50 480 -4 410 75 850 0
Stab Helse og velferd 23 034 22 861 173 35 898 0
Sum Helse og velferd 1 937 697 1 910 021 27 676 2 869 494 63 700
Tabell 4.14 Økonomisk oversikt for Helse og velferd. Alle tall i hele tusen kr.
Last ned tabelldata (Excel)

NAV

Regnskapsresultatet for NAV-området viser per august et mindreforbruk på kr 1,8 mill. av en budsjettramme på om lag kr 192 mill. Utgiftene på NAV-området er fordelt på drift av NAV-kontorene, kvalifiseringsstønad, aktivitetstilskudd til barn og unge, utbetalinger til opphold i rusinstitusjon og økonomisk sosialhjelp.

Driften av de fire NAV-kontorene har samlet sett et merforbruk ved utgangen av august, men prognosen er balanse ved utgangen av året. Regnskapet viser et merforbruk på utbetalt lønn til deltakere i kvalifiseringsprogrammet, men det forventes også her balanse. Det er det utbetalt kr 0,8 mill. i aktivitetstilskudd til barn og unge hittil i år.

Regnskapet viser et mindreforbruk på utbetalinger til opphold på institusjon for rusmisbrukere per august på kr 3,4 mill. Basert på historikk og utviklingen frem til nå, er prognosen et mindreforbruk på kr 2 mill.

Økonomisk sosialhjelp viser isolert sett et merforbruk på kr 0,8 mill. av en ramme på i kr 119 mill. per utgangen av august. Merforbruket skyldes naturlige svingninger i utbetalingene gjennom året, blant annet som følge av hvilken dag utbetalingsdato havner på. I Stavanger bystyrets behandling av HØP 2019-2022 ble det bevilget kr 10 mill. til arbeid mot barnefattigdom (sak 116/18). Den 17. juni 2019 vedtok Stavanger bystyre (sak 55/19) at kr 5 mill. av disse midlene skal gå til å holde halvparten av barnetrygden utenfor ved beregning av sosialhjelp for langtidsmottakere med forsørgeransvar. Ordningen ble iverksatt 1. juli 2019, og beløpene blir etterbetalt etter hvert som familier på ny søker sosialhjelp. Dette vil ha innvirkning på sosialhjelpsutbetalingene fremover.  Antall mottakere av økonomisk sosialhjelp er redusert med 3,8 %, og antall nye sosialhjelpsmottakere er redusert med 21,1 % sammenlignet med samme periode i 2018. Utgifter til midlertidig bolig har økt med 20,5 %, og langtidsmottakere med forsørgeransvar har økt med 2,3 %. Dersom denne utviklingen fortsetter ligger det an til et mindreforbruk i utbetaling av ytelser til livsopphold i 2019. Brutto utgifter til sosialhjelp var 2,9 % lavere ved utgangen av august 2019 sammenlignet med samme periode 2018. Det er stor usikkerhet knyttet til den videre utviklingen i antall mottakere og hvordan arbeidsmarkedet utvikler seg, men rådmannen har sett en reduksjon i utgifter til økonomisk sosialhjelp så langt hele året sammenlignet med i fjor. Analyser og vurderinger så langt tilsier et mindreforbruk i henhold til vedtatt budsjett ved utgangen av året, og prognosen ved årets slutt er et mindreforbruk på kr 3 mill.

Samlet prognose ved årets slutt for NAV er et mindreforbruk på kr 5 mill.

Fysio- og ergoterapi

Regnskapsresultatet fysio- og ergoterapi per 2. tertial viser et mindreforbruk på kr 0,6 mill. Ved årets slutt forventes det et mindreforbruk på kr 1,5 mill. Avvik skyldes i hovedsak at fastlønnstilskudd for fysioterapeuter som virksomheten mottar er høyrere enn budsjettert. Sykefravær, sene ansettelser, og mye prosjektmidler har bidratt til å skape et kunstig høyt nivå på antall fysioterapeuter i 2019, som igjen har generert en økning i fastlønnstilskuddet.

Hjemmebaserte tjenester

Utfordringene ved hjemmebaserte tjenester som ble omtalt i 1. tertial har vedvart i 2. tertial. Et vedvarende høyt kostnadsnivå i forhold til aktiviteten gjør at det samlet sett forventes et merforbruk på kr 25 mill. ved årets slutt. Dette er en oppjustering av merforbruket fra 1.tertial.

Hjemmetjenesten vil til enhver tid måtte justere tjenestetilbudet i tråd med vedtak som fattes av helse- og sosialkontorene. Siden høsten 2018 har det vært en nedgang i antall brukere som mottar hjemmesykepleie, og bestillingene fra helse- og sosialkontorene har hittil i år falt med 8 % sammenlignet med samme periode i fjor. Utbetalingene til hjemmebaserte tjenester er dermed lavere enn nivået som var forventet for budsjettåret. Samtidig har lønnsutgifter korrigert for refusjoner økt med 6 % i 2019 sammenlignet med fjoråret. Dette må ses i sammenheng med en svært krevende arbeidssituasjon i første halvår 2019, der utfordringer knyttet til ny multidoseleverandør og ny versjon av kommunens EPJ-system i en periode medførte behov for økt bemanning.

Virksomhetene jobber med å få balanse mellom inntektene fra bestillingene og lønnsutgiftene. De følges tett opp og det er utarbeidet tiltak for å bedre utviklingen i høst. Ved Eiganes/Tasta er det etablert et eget prosjekt med et tverrfaglig team som følger opp virksomhetens ledelse for å få kontroll på den økonomiske situasjonen.

Det blir viktig å finne det korrekte nivået på dimensjoneringen i høst, slik at virksomhetene drifter i balanse i 2020. Miljøtjenesten forventes å ende med et merforbruk ved årets slutt, samtidig som de andre tjenestene ser ut til å gå med tilsvarende mindreforbruk. Dermed er det ventet at samlet avvik for hjemmebaserte tjenester vil være lik hjemmesykepleiens avvik.

Det foreslås å styrke rammen med kr 13,5 mill. for å dekke inn deler av merforbruket. Øvrig avvik forventes dekket innenfor rammen.

Alders- og sykehjem

Det forventes et merforbruk i på kr 12,5 mill. ved årets slutt samlet for alders- og sykehjem. Kr 6 mill. av avviket er knyttet til driften av de kommunale sykehjemmene, mens kr 6,5 mill. er relatert til økning i reguleringspremie for de private ideelle alders- og sykehjemmene.

Ved Lervig sykehjem er det satt inn ett tverrfaglig team som har bistått ledelsen i virksomheten. Lervig sykehjem har fortsatt lønns- og driftskostnader som er høyere enn budsjettrammen, men utviklingen går i riktig retning. Domkirkens sykehjem flytter inn i Lervig sykehjem 1. oktober. Det forventes at den økonomiske situasjonen vil bli noe bedre når alle avdelingene på sykehjemmet tas i bruk.  Basert på regnskapstall per 2. tertial viser foreløpig prognose et merforbruk på kr 5,2 mill., tilsvarende 6,4 % av budsjettrammen ved årets slutt. Dette må sees i sammenheng med merforbruket på kr 1,1 mill. som sykehjemmet fikk overført fra 2018

Ved Slåtthaug sykehjem forventes det et merforbruk på kr 3,7 mill., tilsvarende 8,9 % av budsjettrammen ved årets slutt. Sykehjemmet fikk overført et merforbruk på kr 1,4 mill. fra 2018. Sykehjemmet har over lengre tid slitt med store vakanser og har derfor måtte leie inn sykepleiere fra vikarbyrå. Ansettelse av sykepleiere i ledige stillinger i høst og redusert sykefravær vil på sikt gi en bedring i den økonomiske situasjonen for sykehjemmet.

For de resterende åtte sykehjemmene antas det at driften samlet sett går med et lite mindreforbruk ved årets slutt, men med variasjoner innenfor virksomhetene.

Regnskapsresultat per 2. tertial viser at egenbetaling sykehjem er i balanse etter inntektsjusteringen på kr 9 mill. som ble gjort i 1.tertial.

I henhold til gjeldene driftsavtale med de private ideelle alders- og sykehjemmene dekker kommunen de årlige kostnadene til KLP reguleringspremie. Reguleringspremien for 2019 er kr 6,5 mill. høyere enn budsjettert og rådmannen foreslår derfor å styrke budsjettet med tilsvarende beløp.

Stavanger legevakt

Regnskapsresultatet per 2. tertial viser et merforbruk for legevakten på kr 4,5 mill. Dette utgjør et forbruk på 113%.

Hovedårsaken til merforbruket er økte utgifter knyttet til dagens turnusordning og kompetansekrav. I tillegg er vaksinasjonsutgifter knyttet til meningokokkvaksinasjon av årets russekull per 2 tertial kr 0,232 mill. Her vil utgiften til personalressurser komme i tillegg.  Det forventes et merforbruk ved årets slutt på kr 7 mill. for legevakten.

Det er engasjert ekstern hjelp for å vurdere organisering, dimensjoneringen av bemanningen og kompetansesammensetting sett i forhold til lovpålagte oppgaver og geografisk nedslagsfelt. Det vil gjøres en endelig vurdering av de totale budsjettrammene til Stavanger legevakt når rapporten foreligger. For inneværende år foreslås det at budsjettrammen styrkes med kr 3 mill.

Det er igangsatt et internt prosjekt hvor formålet er å få en bedre oversikt, kontroll og rutine på pasientinnbetalingen slik at inntjeningen kan øke. Kostnaden på prosjektet i 2019 er på kr 0,348 mill. Dette finansieres av kvalitetsutviklingsmidler legetjenester.

Flyktningseksjonen

Med bakgrunn i gjeldende driftsnivå og regnskapsresultat per 1. tertial, anslås et merforbruk på flyktningseksjonen på kr 10 mill. ved årets slutt. Kr 6,3 mill. av merforbruket vil skyldes kostnader til innflytting i nytt bygg, i tillegg til manglende finansiering av seks årsverk som ble overført fra Johannes læringssenter i forbindelse med en omorganisering. Disse årsverkene ble tidligere finansiert av statlig tilskudd som nå er bortfalt. Resterende avvik på kr 3,7 mill. skyldes høyere kostnader enn budsjettert knyttet til Introduksjonsprogrammet, samt dimensjoneringen av dette.

I tillegg til avvik i driften forventes det også et merforbruk på om lag kr 10 mill. ved utgangen av året til utbetaling av introstønad. Sammenlignet med 2018 er utgiftene svakt nedadgående, med en nedgang på kr 2 mill. sammenlignet med tilsvarende periode i fjor. Dette utgjør om lag en 4 % reduksjon. Til sammenligning har utgiftene til introstønad økt med kr 38 mill. siden januar 2017. Dette utgjør en vekst på 29 %.

Samlet forventet merforbruk for virksomheten ved årets slutt er kr 20 mill. Merutgiften til utbetaling av introstønad foreslås dekket av avsatte bosettingsmidler. Merforbruket som en følge av flyttekostnader og manglende finansiering av seks årsverk foreslås budsjettjustert i 2. tertial gjennom overføring av midler fra disposisjonsfond (Integreringsmidler).

Dagsenter og avlastning

Det forventes et merforbruk ved Dagsenter og avlastning på kr 6 mill. ved årets slutt.

Internt i virksomheten er det stor variasjon mellom seksjonene. Seksjonene bolig og dagtilbud er forventet å gå i balanse, mens seksjon avlastning har merforbruk.

Det er usikkerhet knyttet til aktivitetsnivået i seksjon avlastning, og om den økonomiske rammen vil være tilstrekkelig. Over tid har det vært vekst i brukere med høyt bistandsbehov, samtidig som det i 2019 har det vært høy etterspørsel etter både ordinær avlastning og akutt midlertidig avlastning. Dette skyldes blant annet forsinkelser i bygging og ferdigstilling av planlagte bofellesskap for personer med en utviklingshemming. Det foreslås ingen budsjettjusteringer i 2019, men utviklingen vil følges tett framover.

Forventet merforbruk i 2019 må også sees i sammenheng med merforbruket på kr 3 mill. som virksomheten fikk overført fra 2018.

By- og samfunnsutvikling

Det forventes ingen vesentlige prognoseavvik innenfor By- og samfunnsplanlegging i 2019.

By- og samfunnsplanleggingRegnskap 31.08.2019Budsjett 31.08.2019Avvik 31.08.2019 Årsbudsjett 2019 Prognoseavvik før budsjettjust.
Stab By- og samfunnsplanlegging 4 636 4 716 -80 20 827  
Byggesaksavdelingen -2 408 1 144 -3 552 3 613  
Byutvikling 13 499 11 570 1 929 22 187  
Beredskap og samfunnsutvikling -6 445 -5 537 -908 14 088  
Kart og digitale tjenester 8 463 10 347 -1 884 16 352  
Sum By- og samfunnsplanlegging 17 745 22 240 -4 495 77 067 0
Tabell 4.15 Økonomisk oversikt for By- og samfunnsplanlegging. Alle tall i hele tusen kr.
Last ned tabelldata (Excel)

Byggesak

Byggesak drives etter selvkostprinsippet og avdelingen har merinntekter per 2. tertial.  Overskudd vil gå til inndekning av tidligere års underskudd som midlertidig er dekket av bykassen. Akkumulert underskudd ved årsavslutningen 2018 var kr 4,4 mill. Rådmannen vil legge fram en egen sak i løpet av høsten om hvilke tiltak som er satt i verk for å få driftsunderskuddene i balanse i kommende budsjetter, jamfør bystyrets vedtak i sak 73/19 Økonomiske tilpasninger i selvkostområdene for kommunesammenslåingen.

Det jobbes kontinuerlig med innovasjon, samskaping, utvikling og effektivisering på byggesaksområdet. Byggesak har blant annet mottatt innovasjonsmidler på kr 0,4 mill. til deltakelse i et nasjonalt prosjekt for å forenkle og digitalisere byggesaksbehandlingen. Eksempelvis har byggesak selv initiert 3D i saksbehandlingen med sykehuset som pilotprosjekt. Dette vil på sikt vil gi vesentlige samfunnsgevinster i form av innsparinger ved at feil og mangler forebygges – særlig i større bygg. Videre deltar byggesak som pilot i den nasjonale søknadsløsningen SøkLett i høst. Ufullstendige søknader for mindre søknadspliktige tiltak som tilbygg og garasjer er tids- og arbeidskrevende og ineffektivt. Søknadsløsningen bidrar til effektivisering ved at innbyggeren selv gjennomfører søknadsprosessen på en digital plattform. I SøkLett blir innbyggeren veiledet gjennom søknadsprosessen skritt for skritt, og laster selv opp nødvendige skjema og vedlegg. Løsningen er strukturert på en slik måte at søknaden ikke kan leveres uten at den er komplett med alle vedlegg, slik at feil og mangler unngås.

Bymiljø og utvikling

Bymiljø og utbygging har et mindreforbruk per august på kr 47,7 mill., herav utgjør vann, avløp og renovasjon kr 13,7 mill. Dette er midler som vil bli oppgjort i selvkostoppgjørene ved årsskiftet. Det forventes ingen vesentlige prognoseavvik innenfor Bymiljø og utbygging i 2019.

Bymiljø og utbyggingRegnskap 31.08.2019Budsjett 31.08.2019Avvik 31.08.2019 Årsbudsjett 2019 Prognoseavvik før budsjettjust.
Stab Bymiljø og utbygging 3 026 4 325 -1 299 6 850  
Juridisk 5 858 8 244 -2 386 12 900  
Stavanger Eiendom 158 780 179 529 -20 749 274 944  
Park og vei 108 424 117 628 -9 204 171 841  
Idrett 79 054 74 100 4 954 107 220  
Vannverket -44 843 -39 720 -5 123 168  
Avløpsverket -99 927 -80 215 -19 712 246  
Renovasjon -38 098 -49 210 11 112 140  
Plan og anlegg 2 747 0 2 747 126  
Miljø 2 633 5 848 -3 215 9 297  
Triangulum -4 758 0 -4 758 0 
Sum Bymiljø og utbygging 172 897 220 529 -47 632 583 732 0
Tabell 4.16 Økonomisk oversikt for Bymiljø og utbygging. Alle tall i hele tusen kr.
Last ned tabelldata (Excel)

Stab Bymiljø og utbygging og Juridisk avdeling

Stab Bymiljø og utbygging har et mindreforbruk med kr 1,3 mill. og Juridisk avdeling har et mindreforbruk med ca. kr 2,4 mill. Avviket har sammenheng med periodiseringsavvik, vakante stillinger samt at ulike saksomkostninger og erstatningsutbetalinger mest sannsynlig forfaller til utbetaling i 2020. Det foreslås å omdisponere kr 3,3 mill. fra stab Bymiljø og utbygging til investeringsbudsjettet i forbindelse med «Utstyr og inventar til OK19». Omdisponeringen fra drift til investering medfører mindre kjøp av konsulenttjenester samt at ulike erstatningsutbetalinger forventes utbetalt i år 2020. Se omtale under kapittel 2 om budsjettjusteringer.

 Stavanger eiendom

Stavanger eiendom har et mindreforbruk per august på kr 20,8 mill. Dette skyldes i stor grad periodiseringsavvik. Det forventes at avdelingen vil holde seg innenfor vedtatt budsjettramme ved årets slutt.

Det foreslås å omdisponere kr 4,3 mill. fra Stavanger eiendom til investeringsbudsjettet i forbindelse med «Utstyr og inventar til OK19». Omdisponeringen medfører at noe innkjøp av inventar og utstyr til idrettshaller samt administrasjonsbygg utsettes til 2020. Se omtale under kapittel 2 om budsjettjusteringer.

Park og vei

Park og vei har et mindreforbruk per august på kr 9,2 mill. og avviket skyldes noe lavere strømutgifter enn budsjettert samt manglende samsvar mellom utgifter og periodisert budsjett. Det forventes samsvar mellom regnskap og budsjett ved årets slutt.

Det foreslås å omdisponere kr 1,0 mill. fra Park og vei til investeringsbudsjettet i forbindelse med «Utstyr og inventar til OK19». Omdisponeringen medfører at innkjøp av parkutstyr og fyll til kunstgressbaner utsettes til 2020. Se omtale under kapittel 2 om budsjettjusteringer.

Idrett

Idrett har et merforbruk på kr 4,9 mill. per august. Hovedsakelig gjelder dette periodiseringsavvik, da blant annet ekstern leie til Vikinghallen, Stavanger Ishall og Viking stadion mv er fordelt over 12 måneder i budsjettet, mens mesteparten av leien er utbetalt nå.

Stavanger svømmehall som åpnet i april forventes å ha kr 1 mill. i mindreinntekter ved årets slutt. Det forventes ikke nevneverdige merkostnader eller reduserte inntekter i forbindelse med tilbud om gratis svømming til 1.-5. klassinger i Hetlandshallen, Kvernevikshallen, Hundvåghallen og Tastahallen. Det forventes noe høyere strømutgifter enn budsjettert og merutgifter innenfor natur og idrett. Disse merutgiftene samt mindreinntektene hos Stavanger svømmehall foreslås dekket av merinntekter fra Gamlingen som er estimert til å utgjøre kr 3,5 mill. ved årets slutt.

Det foreslås å omdisponere kr 0,7 mill. fra Idrett sitt driftsbudsjett til investeringsbudsjettet i forbindelse med «Utstyr og inventar til OK19». Omdisponeringen innebærer at innkjøp av idrettsutstyr utsettes til år 2020. Se omtale under kapittel 2 om budsjettjusteringer.

Vann, avløp og renovasjon

Vann, avløp og renovasjon er selvkosttjenester og gjøres opp i henhold til lover og forskrifter i slutten av året. Eventuelle merinntekter fra gebyrer avsettes på bundne fond i årsregnskapet for 2019.

Miljø

Miljøavdelingen har et mindreforbruk på kr 3,2 mill. per august. Dette skyldes i hovedsak at det har gått noe mer tid enn først antatt med planlegging av flere av tiltakene, jf. tiltakene i sak til kommunalstyret for Miljø og utbygging i februar 2019 vedrørende bruk av klima- og miljøfondet, samt at færre enn antatt har søkt om pant på gamle vedovner så langt i år enn det som er budsjettert.

Per august er det kommet inn kr 2,9 mill. i piggdekkavgift, og det er brukt kr 0,7 mill. på pant av vedovner. Inntektene er halvert i forhold til samme tidspunkt i fjor.

Det ble i Handlings og økonomiplan 2017 – 2020 vedtatt en inntektsforutsetning i forhold til innføring av piggdekkavgiften på kr 8 mill., hvorav kr 5 mill. skulle anvendes til en panteordning av gamle vedovner. I årsavslutningen for 2017 og 2018 har det blitt avsatt midler til et klima- og miljøfond (disposisjonsfond), uavhengig av budsjettforutsetningene. I tillegg er det vedtatt disponering av klima- og miljøfondet til ulike tiltak som berører både drift og investering. I 1. tertial ble det varslet behov for en helhetlig gjennomgang og avstemming av postene på driftsbudsjettet og klima- og miljøfondet (disposisjonsfondet). Dette arbeidet er påbegynt og en nærmere avklaringer vil foreligge i forslag til HØP 2020 – 2023 samt ved årsregnskapet for 2019. Det legges til grunn at kommunens direkte og indirekte kostnader med ordningen finansieres av piggdekkavgiften.

Triangulum

Triangulum har mottatt inntekter som skal fordeles på prosjekter (energisentralen mv.) i investeringsbudsjettet. Det forventes ikke vesentlige avvik ved året slutt.

Innbygger- og samfunnskontakt

Det forventes ingen vesentlige prognoseavvik innenfor Innbygger og samfunnskontakt i 2019.

Innbygger- og samfunnskontaktRegnskap 31.08.2019Budsjett 31.08.2019AvvikÅrsbudsjett 20199Prognose før budsjettjust
Smartby 4 199 4 549 -350 10 885  
Næring 10 114 10 722 -608 16 432  
Kommunikasjon 5 515 5 525 -10 9 665  
Kultur 138 798 138 720 78 175 964  
Innbyggerdialog 9 081 9 675 -594 16 170  
Stab Innbygger- og samfunnskontakt 1 616 1 811 -195 2 840  
Politisk sekretariat 6 081 6 585 -504 10 567  
Sum Innbygger- og samfunnskontakt 175 404 177 587 -2 183 242 523 0
Tabell 4.17 Økonomisk oversikt for Innbygger- og samfunnskontakt. Alle tall i hele tusen kr.
Last ned tabelldata (Excel)

Stab og støttefunksjoner

Stab og støttefunksjonerRegnskap 31.08.2019Budsjett 31.08.2019AvvikÅrsbudsjett 20199
Rådmann -1 984 -6 147 4 163 4 346
Kommuneadvokat 3 883 3 936 -53 6 190
Stab og støtte 206 216 208 418 -2 202 317 048
Sum Stab og støttefunksjoner 208 116 206 207 1 909 327 584
Tabell 4.18 Økonomisk oversikt for Stab og støtte. Alle tall i hele tusen kr.
Last ned tabelldata (Excel)

Regnskapsresultatet per 31.08.2019 for Rådmann, stab og støttefunksjoner viser et merforbruk på kr 4,8 mill.  i forhold til periodisert budsjett.  Dette merforbruket skyldes i all hovedsak forhold tilknyttet DIGI Rogaland og prosjekt innovasjonspartnerskap, og noen forhold knyttet til periodiseringer.  Bevilgede midler til DIGI Rogaland er tilført kommunen via de frie inntektene (prosjektskjønn), jf. rådmannens forslag til budsjettjusteringer linje 37, som vil bedre dette resultatet. Prosjekt innovasjonspartnerskap forventer inntekter fra Innovasjon Norge på kr 2,45 mill. ved utgangen av året.

Det er noe variasjoner i regnskapsresultatet per 31.08.2019 mellom avdelingene innenfor direktørområdene Innovasjon og støttetjenester og Økonomi og organisasjon, men totalt sett så forventes det ingen vesentlige avvik ved årets slutt.

4.7 Kommunale foretak og selskap

Sølvberget KF

Foretakets årsbudsjett medregnet prosjekter er på kr 98 mill., hvorav tilskudd fra kommunen utgjør kr 65,9 mill. inklusive merutgifter som følge av lønnsoppgjør og kr 0,15 mill. i ekstrabevilgning til ICORN. Ved utgangen av 2. tertial er samlet forbruk på 57,77 % og summen av inntekter på 66,18 %. Totaltallene for Sølvberget KF inneholder både drift av bibliotek, arrangementsvirksomhet og større aktiviteter som Kapittel og ICORN. Det er lagt opp til stram budsjettstyring, og det påregnes at regnskapet vil gå i balanse ved årsslutt. Aktiviteter høsten 2019 omfatter blant annet Kapittel og bokmessen i Frankfurt.

Bystyret har godkjent et investeringsbudsjett for foretaket på kr 6,7 mill. i 2019, der Kiellandsenteret utgjør den største kostnaden. Lånebehovet er satt til kr 6,2 mill. Foretaket legger opp til omdisponering innenfor budsjettrammen. Restbeløp knyttet til «Nye Sølvberget» og tilpasninger for ny leietaker på totalt kr 0,6 mill. søkes finansiert gjennom midler til nytt kjøretøy som ble anskaffet i 2018 og mindreforbruk knyttet til Kiellandsenteret.

Stavanger Parkeringsselskap KF

Foretaket har budsjettert med inntekter på kr 61,73 mill. per 2. tertial. Regnskapsført inntekt per 2. tertial er på ca. kr 66,76 mill., noe som er ca. kr 5 mill. høyere enn budsjett og ca. kr 0,4 mill. lavere enn ved 2. tertial 2018. Det er særlig to forhold som bidrar til at inntektene er høyere enn budsjettert. Det er kommet inn kr 1,3 mill. på frikjøp og parkeringsinntektene er høyere enn budsjettert på grunn av et langt høyere parkeringsbelegg enn forventet. Parkeringsbelegget har økt samlet sett, noe foretaket ikke hadde forutsett som følge av innføring av bompenger. I andre byer har dette medført det motsatte. Veksten i parkeringsbelegg skyldes en formidabel vekst i antall elbiler fra 23 % i januar til 29 % i august. Håndhevingsinntektene går ned noe som er et naturlig resultat på grunn av innføring av flere og kundevennlige betalingsløsninger. Per august har antallet kunder som har aktivisert skiltlesing i app kommet opp i over 27.000 brukere. Kostnadene per 2. tertial 2019 er på kr 44,52 mill., og er noe over budsjett blant annet på grunn ekstra uforutsette utfordringer i forbindelse med utplasseringen av et stort antall elbilladere i parkeringsanlegg. Foretaket forventer å levere resultat noe over budsjett. Foretakets likviditet er god. Sykefraværet er lavere enn målet for Stavanger kommune samlet sett.

Stavanger byggdrift KF

Foretaket har i forbindelse med rapportering per 2. tertial 2019 utarbeidet en ny årsprognose. Samlet resultat per 2. tertial 2019 er på 22,9 mill., noe som er 0,9 mill. lavere enn periodisert budsjett og 3,5 mill. lavere enn regnskap for samme periode i 2018. Foretaket forventer et netto driftsresultat i 2019 på kr 2 mill., noe som er 1,0 mill. høyere enn opprinnelig budsjett. Foretaket forventer noe lavere omsetning enn budsjettert. Lavere lønnsutgifter, høyere finansinntekter og redusert forventet avsetning til pensjonsfond medfører at foretaket likevel opprettholder årsprognosen.

Stavanger Natur- og idrettsservice KF

Foretaket hadde per 2. tertial 2019 et netto driftsresultat på kr 9,8 mill., og et mindreforbruk i forhold til periodisert budsjett på kr 4,4 mill. Netto inntekter utgjør kr 120,0 mill., og netto kostnader utgjør kr 110,2 mill. Foretaket har budsjettert med et nullresultat i 2019. Årsaken til avviket sammenlignet med budsjett skyldes flere forhold., herunder periodiseringsavvik på AFP og reguleringspremie KLP, reduserte kostnader knyttet til reparasjoner av utstyr, biler og maskiner, samt lavere lønnsutgifter grunnet ubesatte vakante stillinger. Reduksjonen i reparasjonskostnadene har foretaket fått til ved målrettede investeringer knyttet til erstatning av utrangerte biler og maskiner. Dette er utstyr det er svært dyrt å vedlikeholde/reparere. Kr 3,0 mill. er overført fra driftsbudsjettet til investeringsbudsjettet for å delfinansiere årets investeringer, i tråd med vedtatt Handlings- og økonomiplan 2019-2022, jf. bystyresak 116/18. Dette forholdet er ivaretatt av periodisert budsjett. Det forventes ingen budsjettavvik ved årets slutt.

Stavanger boligbygg KF

I det følgende gis det en kort oppsummering av foretakets rapport per 2. tertial. Per 31.08. har foretaket mottatt om lag 68 % av budsjetterte driftsinntekter, mens påløpte driftskostnader utgjør om lag 69 % av budsjett. I 2019 er det avsatt kr 166,8 mill. til boligforvaltningsutgifter. Her inngår faste utgifter (kr 91,2 mill.), straksvedlikehold (kr 10 mill.), inn- og utflyttingskostnader (kr 40 mill.), serviceavtaler (kr 1,3 mill.) og vedlikehold (kr 24,3 mill.). Det er ingen vesentlige avvik mellom budsjett og regnskap med unntak av inn- og utflyttingskostnader. Fortekst har allerede disponert om lag kr 38,7 mill. av rammen på kr 40 mill. i 2019, i tillegg til et avvik på kr 5 mill. knyttet til anordning fra 2018. Foretaket anmoder derfor bystyret om å øke budsjettrammen for inn- og utflytting med kr 8 mill.

I rapporten per 2. tertial foreslås rammen for låneopptak ytterligere nedjustert med kr 34,1 mill., for å tilpasse finansieringen til prosjektenes framdrift. Det er imidlertid også foreslått å avsette kr 4 mill. til rehabilitering av bolig i Vidars gate 16 som følge av at vedlikeholdsarbeidet har vist seg å være mer omfattende enn tidligere antatt. Foretaket vil med dette ha en låneramme i 2019 på kr 30,2 mill.

Rådmannens tilrådning

Rådmannen vil på bakgrunn av tidligere politiske saker vedrørende foretakets vedlikeholdsbudsjett og foretakets forslag til budsjettjusteringer i rapporten per 2. tertial 2019, tilrå en generell styrking av foretakets vedlikeholdsbudsjett med kr 5 mill. i 2019. Rådmannen tilrår videre, i tråd med styrets forslag, at lånerammen for 2019 justeres ned til kr 30,2 mill.

Stavanger utvikling KF

I det følgende gis det en oppsummering av foretakets rapport per 2. tertial. Per 31.08. er det ikke vesentlige avvik mellom regnskap og budsjett. Foretaket foreslår imidlertid å justere opp leieinntekter med kr 4,7 mill. og kostnadene med kr 3,8 mill. som følge av nødvendige korrigeringer i balansen. Årets vedtatte brutto investeringsutgifter utgjør kr 172 mill. Det foreslås å redusere investeringsnivået til kr 141,5 mill., hvorav kr 28,5 mill. skyldes forskyvning av kostnader mellom budsjettår og kr 2 mill. er knyttet til avsatte midler til bygging av seniorboliger. Foretaket foreslår videre å justere budsjetterte refusjoner med kr 28,5 mill. og låneopptak med kr 2 mill. Rådmannen tilrår i tråd med styrets innstilling, at foretakets låneramme i 2019 justeres ned til kr 135 mill.

Stavanger Forum AS

Bystyret vedtok den 11.02.2019 (sak 18/19) at kommunen skal yte et likviditetslån på inntil kr 15 mill. til Stavanger Forum AS (SF).  En klar forutsetning for å yte lånet var at det umiddelbart ble igangsatt et arbeid med vesentlige kostnadskutt og omstrukturering av selskapet. Bystyret behandlet den 27.05.2019 sak 47/19 – «Stavanger Forum AS – status i arbeidet med omstrukturering». I den aktuelle saken ble det gitt en orientering om status i arbeidet med å omstrukturere SF. Eksterne konsulenter har bistått aksjonærene og selskapet i omstruktureringen. Sluttrapporten fra konsulenten avgis innen utgangen av september. I rapporten vil det trolig anbefales at det bl.a. foretas en kapitalforhøyelse ved at kommunens likviditetslån på kr 15 mill. og fylkeskommunens lån på kr 2,5 mill. konverteres til egenkapital. Dette for å sikre en forsvarlig egenkapital og likviditet, samt grunnlaget for videre drift.

Rådmannen vil høsten 2019 fremme en politisk sak som gir en samlet status for arbeidet med å omstrukturere Stavanger Forum AS, herunder en redegjørelse for konsulentens tilrådninger i sluttrapporten og forslag til håndtering av salgsfunksjonen. Rådmannen arbeider nå sammen med Stavanger Forum AS og andre relevante aktører på Forum-området for å sikre grunnlaget for videre drift av selskapet, samt et høyest mulig aktivitetsnivå og en best mulig kapasitetsutnyttelse av anleggene på området. Selv om det vil fremmes egen politisk sak, så tilrår rådmannen at det allerede nå tas høyde budsjettmessig for en ev. konvertering av likviditetslånet på kr 15 mill. til egenkapital.

Forus Sportssenter

Forus Sportssenter er et bedriftsidrettsanlegg lokalisert i Sola kommune. Anlegget består av 5 seksjoner som er eid av Forus Flerbrukshaller AS (idrettshall), Forus Bedriftsidrettsarena AS (fellesareal), Forus Folkehelsesenter AS (treningssenter) og Sola kommune (skyteanlegg). De tre driftsselskapene er heleid av Rogaland Bedriftsidrettskrets (RBIK). Kommunene Stavanger, Sandnes og Sola har stilt garantier i forbindelse med RBIKs oppføring av Forus Sportssenter. Kommunene Stavanger og Sandnes har stilt selvskyldnergarantier på inntil kr 93,7 mill. (Forus Flerbrukshaller AS) og kr 28,7 mill. (Forus Folkehelsesenter AS). Sola kommune har stilt garanti for spillemidler som utgjør kr 23 mill.

Den økonomiske situasjonen for driftsselskapene er svært alvorlig. Basert på selskapenes egne prognoser er det vesentlig usikkerhet knyttet til grunnlaget for videre drift. Styrene vil vurdere å begjære oppbud om få uker, med mindre eksterne aktører bidrar med å finne en løsning. Aksjonær i selskapene har begrenset mulighet til å skyte inn mer kapital. Det er følgelig risiko for en snarlig innfrielse av kommunenes garantiforpliktelser. Rådmannen tilrår derfor at det i rapporten per 2. tertial tas høyde budsjettmessig for en innfrielse av kommunens garantiforpliktelse på inntil kr 93,7 mill. Basert på en hovedstol på kr 85,2 mill. og ev. påløpte renter, anses kr 90 mill. som tilstrekkelig.

Bystyret behandlet den 17.06.2019 sak 67/19 – «Forus Sportssenter – Garantier, eierskap og drift». I saken er det redegjort nærmere for risikoen knyttet til innfrielse av garantiforpliktelsen. Ved behandlingen av sak 67/19 ba bystyret rådmannen begrense kommunens eventuelle tap i størst mulig grad, og sikre kommunens verdier på best mulig måte. Bystyret ba videre rådmannen vurdere, i samråd med øvrige garantikommuner, hvorvidt det er grunnlag for å sikre videre drift av Forus Sportssenter gjennom en interkommunal løsning. Rådmannen arbeider nå sammen med de øvrige kommunene for å bl.a. vurdere grunnlaget for en interkommunal drift av anlegget.