Reviderte prognoser for tjenesteområdene viser at det ved utgangen av året kan være et merforbruk tilsvarende kr 255 mill. når man tar med effekten av koronapandemien. Tilsvarende prognose eksklusive koronapandemien er et merforbruk på kr 90 mill. De største avvikene er innenfor barnehage, grunnskole, NAV og alders- og sykehjem.

Tjenesteområdene	Regnskap 30.04.2020	Budsjett 30.04.2020	Avvik 30.04.2020	Forbruk %	Årsbudsjett 2020	Avvik årsprognose ekskl. korona	Avvik årsprognose inkl. korona
Oppvekst og utdanning	1 218 010	1 180 889	37 121	103	3 519 501	52 900	125 500
Helse og velferd	1 389 601	1 368 601	21 000	102	3 065 657	26 500	102 800
By- og samfunnsplanlegging	14 151	12 997	1 154	109	70 982	0	1 100
Bymiljø og utbygging	122 271	131 045	-8 774	93	638 608	9 350	16 950
Innbygger- og samfunnskontakt	113 857	119 066	-5 209	96	295 161	1 214	830
Stab og støttefunksjoner	129 549	144 212	-14 663	90	354 720	0	8 000
Sum tjenesteområdene	2 987 438	2 956 809	30 629	101,04	7 944 628	89 964	255 180

I de følgende avsnittene kommenteres årsprognosene innenfor de ulike virksomhetsområdene. Virksomheter som ikke har vesentlig avvik for året kommenteres ikke. Forslag til budsjettjusteringer er beskrevet i kapittel 2. Positive tall viser utgifter, merutgifter og mindreinntekter. Negative tall viser inntekter, merinntekter og mindreutgifter.

Oppvekst og utdanning

Oppvekst og utdanning har et samlet prognoseavvik ekskl. korona på kr 52,9 mill. ved årets slutt. Prognoseavvik inklusiv korona er på kr 125,5 mill. Kommunedirektøren foreslår å bevilge kr 30 mill. i tråd med kommunalutvalgets vedtak i sak 61/20 “Barnas sommer – barnesatsing som styrker frivilligheten, kulturlivet og idretten”. Ungdom og fritid har med utgangspunkt i dette et forventet merforbruk på kr 30 mill. Bortfall av foreldrebetaling for perioden barnehagene og grunnskolen (sfo) har vært stengt, beløper seg til henholdsvis kr 25,7 mill. og kr 14, 6 mill. Denne mindreinntekten inngår også i årsprognosen inkludert korona.

Barnehage har per 1. tertial høyere bemanning enn budsjettrammen tilsier, og anslag viser at dette kan resultere i et merforbruk knyttet til lønn på kr 14 mill.

Nærmere to tredjedel av merforbruket på kr 30 mill. til grunnskole eksklusiv korona er knyttet til skolene i Rennesøy og Finnøy. Disse skolene ble fra 2020 inkludert i ressursfordelingsmodellen for skolene i Stavanger.

Oppvekst og utdanning	Regnskap	Budsjett	Avvik	Forbruk %	Årsbudsjett	Avvik årsprognose ekskl. korona	Avvik årsprognose inkl. korona
Stab Oppvekst og utdanning	12 703	13 177	-474	96,4	36 543	-	-
Barnehage	404 012	400 144	3 868	101	1 152 453	14 300	40 000
Ressurssenter for styrket barnehagetilbud	36 873	37 296	-424	98,9	102 005	1 000	1 000
Grunnskole	551 244	513 922	37 323	107,3	1 545 268	30 000	45 000
Johannes læringssenter	32 538	32 132	406	101,3	115 210	2 000	4 500
Stavanger kulturskole	13 391	13 387	5	100	43 798	600	-
Pedagogisk-psykologisk tjeneste	18 950	19 502	-552	97,2	52 312	-	-
Ungdom og fritid	22 630	23 002	-372	98,4	57 732	-	30 000
Helsestasjon og skolehelsetjenesten	37 297	37 985	-688	98,2	96 625	-	-
EMbo	15 830	17 564	-1 734	90,1	48 807	-	-
Barnevernstjenesten	72 541	72 778	-237	99,7	268 748	5 000	5 000
Sum Oppvekst og utdanning	1 218 010	1 180 889	37 121	103,1	3 519 501	52 900	125 500

Barnehage

Barnehagerammen viser per 1. tertial 2020 et merforbruk på kr 3,9 mill. Dette tilsvarer en forbruksprosent på 101.

De kommunale barnehagevirksomhetene har et merforbruk på om lag kr 4,1 mill., av en budsjettramme på i underkant av kr 760 mill. Dette utgjør en forbruksprosent på 101,5. Av de tjue kommunale virksomhetene, har seks barnehager en forbruksprosent på over 103. Fra 01.01.2020 ble det innført ny virksomhetsstruktur i de kommunale barnehagene. Dette har i enkelte barnehager ført til overtallighet i 1. halvår i administrasjon og ledelse. I tillegg er det noe høyere bemanning enn hva bemanningsnormen tilsier. Dette kan resultere i et merforbruk knyttet til lønn på kr 14 mill. ved årets slutt.

Prognosen for barnehagerammen viser at det ved årets slutt kan bli et merforbruk på om lag kr 40 mill. Anslaget tar høyde for kostnader forbundet med koronapandemien.  Bortfall av foreldrebetaling for perioden barnehagene har vært stengt, beløper seg til kr 25,7 mill. Gjennom krisepakken fra regjeringen får Stavanger kommune utbetalt kr 20 mill. for å dekke tapte inntekter fra foreldrebetaling i barnehagene. Kommunedirektøren foreslår å styrke barnehagerammen med kr 25,7 mill. for å dekke hele inntektsbortfallet for kommunale og private barnehager.

I revidert nasjonalbudsjett anslås en vesentlig lavere lønns- og prisvekst enn tidligere, og den kommunale deflatoren er justert ned fra 3,1 til 1,4 prosent. Kommunal deflator inngår i beregningen av tilskuddet til private barnehager. Det er foreløpig ikke avklart når nedjusteringen av deflatoren vil få effekt på tilskuddet til private barnehager. Kommunedirektøren vil derfor avvente en budsjettjustering til neste tertial.

Årsprognosene for merforbruk, korrigert for kommunedirektørens forslag til budsjettjustering av bortfall av foreldrebetaling, oppsummerer seg til kr 14,3 mill. Det er imidlertid stor usikkerhet knyttet til denne prognosen, særskilt når det gjelder eventuelle fremtidige ekstrakostnader som følger av koronasituasjonen. Kommunedirektøren vil følge utviklingen frem mot 2. tertialrapport 2020.

Ressurssenteret for styrket barnehagetilbud

Økonomisk status per 1. tertial for ressurssenteret for styrket barnehagetilbud viser et mindreforbruk på kr 0,4 mill. Resultat per 1. tertial tar ikke høyde for at ressurssenteret har utestående krav fra de kommunale barnehagene

Aktivitetsnivået ved ressurssenteret for styrket barnehagetilbud har vært høyt de siste årene. Stavanger kommuner bruker vesentlig mer ressurser på tilrettelagt barnehagetilbud per barn enn sammenlignbare kommuner. Dersom dagens aktivitetsnivå ved ressurssenteret videreføres, er det forventet et merforbruk ved årets slutt på om lag kr 1 mill.

Grunnskole 

Økonomisk status per 1. tertial viser et merforbruk på kr 37,3 mill. på grunnskolerammen. Dette tilsvarer en forbruksprosent på 107,2. Merforbruket skyldes i hovedsak bortfall av inntekter fra foreldrebetaling i SFO og merforbruk på skolene, spesielt i Rennesøy og Finnøy. Deler av merforbruket skyldes også at kommunen venter på refusjon fra staten for utgifter til kompetanseutvikling for lærere.

Grunnet koronapandemien har Stavanger kommune i perioden 13. mars til 27. april ikke hatt inntekter fra foreldrebetaling i SFO. Inntektstapet utgjør kr 14,6 mill. Gjennom krisepakken fra regjeringen, mottar Stavanger kommune kr 8,6 mill. til dekning av tapte inntekter fra foreldrebetaling i SFO. Kommunedirektøren foreslår å styrke budsjettrammen til grunnskole med kr 14,6 mill. for å dekke hele inntektsbortfallet.

I handlings- og økonomiplanen for 2020-2023 ble det budsjettert med økte inntekter som følge av at prisene i SFO justeres opp høsten 2020. Ved behandlingen av budsjettet vedtok kommunestyret at SFO skal være gratis for elever på 1. trinn fra høsten 2020.  Endringen vil gi en inntektsreduksjon på om lag kr 3 mill.

I revidert nasjonalbudsjett 2020 foreslår regjeringen kr 140 mill. til digitale læremidler og kr 170 mill. til økt lærerinnsats i grunnskolen. Kommunedirektøren vil se nærmere på hvor mye dette kan utgjøre for Stavanger kommune til 2. tertial.

Prognosen på skolerammen er et merforbruk på om lag kr 45 mill. ved årsslutt. Korrigert for kommunedirektørens forslag til budsjettjusteringer av bortfall av foreldrebetaling til SFO vil prognosen være på om lag kr 30 mill. Nærmere to tredjedel av merforbruket vil være knyttet til skolene i Rennesøy og Finnøy.

Johannes læringssenter 

Økonomisk status per 1. tertial viser et merforbruk på kr 0,4 mill. Det er knyttet en del usikkerhet til inntektene fremover, spesielt per capita-tilskuddet, hvor det er forventet en fortsatt nedgang sammenlignet med tidligere år. Med dagens innreiserestriksjoner kommer det ikke nye personer til landet som faller inn i målgruppa for tilskuddet. Det er også begrenset med forflytning av personer i målgruppa innad i Norge. Regjeringen har heller ikke varslet store endringer i innreiserestriksjonene før 20. august i år. På denne bakgrunnen anslås det at per capita-tilskuddet vil bli mellom kr 3 og 4,5 mill. lavere enn budsjettert, og at dette i stor grad vil være relatert til dagens Covid-19 situasjon.

Det er også usikkerhet knyttet til inntektene fra betalingsdeltagere fremover, pga. ordinært opplæringstilbud ved Johannes Læringssenter. Inntektstapet knyttet til redusert undervisningstilbud og færre betalingsdeltagere i 4. termin er beregnet til kr 0,6 mill. Med et litt utvidet opplæringstilbud fra 18. mai er det mulig å redusere dette beløpet noe. Det er også usikkerhet knyttet til antall betalingsdeltagere til høsten. Dersom nedgangen i antall betalingsdeltagere holder seg til høsten tilsvarer det 4 undervisningsklasser og ytterliggere tapte inntekter.

Antall deltakere i introduksjonsprogrammet viser en nedgang på 18 prosent i forhold til samme periode i fjor.

Senteret fikk overført kr 3,6 mill. i mindreforbruk fra 2019, slik at oppsummert prognose inklusive korona er et merforbruk på kr 4,5 mill. ved utgangen av året. Kommunedirektøren foreslår å styrke budsjettrammene til Johannes læringssenteret med kr 2,5 mill. som tilsvarer inntektsbortfallet som en direkte konsekvens av koronaepidemien. Korrigert for dette forventes det et merforbruk på kr 2 mill. Johannes læringssenter arbeider med å redusere bemanningen for å tilpasse aktiviteten til de økonomiske rammene. Kommunedirektøren vil følge utviklingen videre gjennom året for å tilstrebe balanse ved utgangen av året.

Kulturskolen

Økonomisk status per 1. tertial viser tilnærmet balanse. Det ble i konsolideringsprosessen for budsjett 2020 trukket ut kr 0,6 mill. for mye i budsjettet til Kulturskolen. Kommunedirektøren foreslår derfor i denne saken å styrke budsjettrammen med dette beløpet. Det forventes dermed ingen vesentlige avvik ved utgangen av året.

Ungdom og fritid

Økonomisk status per 1. tertial viser et merforbruk på kr 0,6 mill. Dette skyldes i all hovedsak at inntektene for 1. kvartal på Ungbo ikke er bokført. På grunn av korona knytter det seg noe usikkerhet til eventuelle merkostnader/mindreinntekter til Fiks ferrige ferie, utenom dette forventer virksomheten å gå i balanse ved utgangen av året.

Prognose inkl. korona viser et merforbruk på kr 30 mill. og knyttes opp mot «Barnas sommer 2020». Kommunedirektøren viser til Kommunalutvalgets sak 61/20 og foreslår å finansiere kr 30 mill. til «Barnas sommer 2020» i tråd med politisk vedtak.

I henhold til FSK sak 26/20, bevilget Formannskapet midler til Finnøy kommunedelsutvalg og Rennesøy kommunedelsutvalg. Midlene skal disponeres til tilskudd i tråd med retningslinjer for tilskudd fra kommunedelsutvalgene. Kommunedirektøren foreslår å finansiere kr 0,35 mill. til dette.

I tillegg vises det til BS sak 102/19 vedrørende forlengelse av leie av Rosenberghallen til idrettsformål i kommunedelen, kommunedirektøren foreslår å finansiere kr 0,12 mill. til dette formålet.

EMbo

Økonomisk status per 1. tertial viser et mindreforbruk på kr 1,8 mill.

Kommunestyret vedtok i HØP 2020 – 2023 en økonomisk nedtrapping i henhold til nye prognoser fra IMDI for bosetting av enslige mindreårige flyktninger. EMbo avdeling Hundvåg ble avviklet i mai 2019, ytterligere to bofellesskap ble foreslått nedlagt, et med 10/12 dels effekt og et med 4/12 effekt i 2020, og med helårsvirkning fra 2021. Nedtrappingen beløper seg til kr 14,7 mill. i 2020. Driften av EMbo er fremdeles til vurdering, og dermed kan de økonomiske forutsetningene være noe endret. Økonomisk status per 30.04 og utarbeidede prognoser tilsier likevel at det ikke vil oppstå vesentlige avvik ved utgangen av året.

Barnevernstjenesten

Økonomisk status per 1. tertial viser et budsjett i balanse.

Administrasjonen til barnevernet viser et merforbruk per 1. tertial på kr 1,0 mill. Dette skyldes at merutgifter i forbindelse med flytting ble bokført i 2020, mens budsjettet var i 2019. Det vil mest sannsynlig være mulig å finne inndekning for dette innenfor eksisterende ramme gjennom året, slik at det ved utgangen av året ikke vil være vesentlige avvik på den administrative delen av barnevernstjenesten.

Det hersker alltid stor usikkerhet til utviklingen av klientutgiftene til barnevernet, og usikkerheten har blitt forsterket som følge av koronasituasjonen. Det er så vidt tidlig på året, og utfordrende å forutse hvordan utviklingen vil bli det resterende del av året. Kostnadene tilknyttet kommunale fosterhjem er relativt stabile. Det er noe vekst i utgiftene tilknyttet tiltak rettet mot ikke plasserte barn, men dette vil forhåpentligvis ha en forebyggende effekt. Utgiftene tilknyttet ettervern er noe redusert. Den største usikkerheten er knyttet til plasserte barn i institusjon, som også er de mest kostnadskrevende tiltakene.

Årsprognosen av den totale klientsituasjonen tilsier et merforbruk i størrelsesorden kr 5 mill. som også inkluderer kjøp fra ekstern leverandør.

Helse og velferd

Prognosen for Helse og velferd eksklusiv korona er et merforbruk på kr 26,5 mill. ved årets slutt. Prognosen inkludert korona er et merforbruk på kr 102,8 mill. Som følge av virusutbruddet har Helse og velferd de siste månedene måttet øke kapasiteten, og har hatt betydelige merutgifter særlig til smittevernutstyr og helsepersonell. Det er fremdeles stor usikkerhet knyttet til anslagene på merutgiftene som følger av koronakrisen, og kommunedirektøren vil komme tilbake med oppdaterte anslag 2. tertial.

Koronasituasjonen har også ført til redusert behov for kjøp av vikartjenester. I 1. tertial 2020 er det kjøpt vikartjenester for kr 5,6 mill., mens det i tilsvarende periode 2019 ble kjøpt vikartjenester for kr 9,8 mill. Den største nedgangen i kjøp er hos hjemmebaserte tjenester, og nedgangen må ses i sammenheng med redusert driftsnivå hos hjemmebaserte tjenester.

NAV er forventet å få et betydelig merforbruk grunnet økte utgifter til sosialhjelpen. Det er stor usikkerhet knyttet til hvordan koronasituasjonen vil påvirke sosialhjelpsutgiftene, og i prognosen per 1. tertial ligger det en forventning om økte sosialhjelpsutgifter på kr 36 mill. Øvrige virksomhetsområder der det er forventet at koronasituasjonen vil ha betydelig påvirkning på årsresultatet er legevakten, alders- og sykehjem samt legetjenesten.

Helse og velferd	Regnskap	Budsjett	Avvik	Forbruk %	Årsbudsjett	Avvik årsprognose ekskl. korona	Avvik årsprognose inkl. korona
Helse- og velferdskontor	100 943	91 043	9 900	110,9	278 741	15 000	15 000
NAV	113 373	104 323	9 051	108,7	304 548	-	36 000
Fysio- og ergoterapitjenesten	34 239	29 649	4 590	115,5	71 659	-	-
Helsehuset i Stavanger	5 823	5 055	768	115,2	21 118	-	-
Hjemmebaserte tjenester	158 134	161 415	-3 280	98	437 034	-	-
Bofellesskap	175 427	173 339	2 088	101,2	528 988	3 000	5 000
Alders- og sykehjem	319 371	327 064	-7 694	97,6	947 819	6 000	21 000
Stavanger legevakt	24 292	22 289	2 003	109	60 466	3 000	10 500
Rehabiliteringsseksjonen	20 590	22 069	-1 479	93,3	61 902	-	300
Arbeidstreningsseksjonen	6 147	6 102	44	100,7	15 381	-	-
Boligkontoret	3 089	3 001	88	102,9	8 247	-	-
Flyktningseksjonen	39 541	35 134	4 407	112,5	99 993	4 000	4 000
Dagsenter og avlastningsseksjonen	72 080	70 654	1 426	102	208 941	5 000	5 000
Tekniske hjemmetjenester	3 062	3 493	-431	87,7	9 092	-	-
Krisesenteret i Stavanger	1 988	2 807	-819	70,8	12 820	500	500
Sentrale midler levekår	259 980	265 777	-5 797	97,8	-148 289	-10 000	-10 000
Sentrale midler legetjeneste	30 596	31 228	-632	98	107 917	-	8 500
Stab Helse og velferd	20 926	14 159	6 767	147,8	39 280	-	7 000
Sum Helse og velferd	1 389 601	1 368 601	21 000	101,5	3 065 657	26 500	102 800

Helse og velferdskontor

Regnskapsresultatet for Helse- og velferdskontorene per 1. tertial viser et merforbruk på kr 9,9 mill. Prognosen ved årets slutt er et merforbruk på kr 15 mill.

De viktigste årsakene til merforbruket innenfor helse- og velferdskontorene er vekst i tjenestene avlastning og brukerstyrt assistent (kjøpt fra private leverandører). Kjøp av avlastningstjenester har økt med kr 3,8 mill., mens kjøp av BPA har økt med kr 4,3 mill. sammenlignet med samme periode i 2019. Kostnadsveksten skyldes i hovedsak økning i antall brukere som mottar tjenester fra privat leverandør. Samtidig er det usikkerhet rundt utvikling i kostnader til utskrivningsklare pasienter grunnet redusert aktivitet på SUS ifm. koronasituasjonen. Tall for mars og april 2020 viser en nedgang i antall utskrivningsklare pasienter på 17 prosent sammenlignet med samme periode i 2019. Kommunedirektøren vil følge utviklingen, og komme tilbake til dette ved behandling av 2. tertial.

Tjenesten omsorgslønn har en økning på kr 1 mill. (20 prosent) sammenlignet med samme tidspunkt i fjor.  Administrasjonen inkludert klientutgiftene er i balanse per 1. tertial.

Kommunaldirektøren foreslår å styrke rammen til helse- og velferdskontorene med kr 6 mill. til dekning av utgifter til kjøp av tjenester fra private leverandører. Kommunedirektøren vil følge utviklingen nøye, og vurdere behov for ytterligere budsjettjustering frem mot 2. tertialbehandling.

NAV

Regnskapsresultatet for NAV-området per 1. tertial viser et merforbruk på kr 9,1 mill. og gjelder hovedsakelig økonomisk sosialhjelp. Det tilsvarer en forbruksprosent på 109. Utgiftene på NAV-området er fordelt på drift av NAV-kontorene, kvalifiseringsstønad, aktivitetstilskudd til barn og unge, utbetalinger til opphold i rusinstitusjon og økonomisk sosialhjelp.

Driften av de fire NAV-kontorene har per april et mindreforbruk på kr 4,3 mill., og prognosen ved årsslutt er balanse. Regnskapet viser et merforbruk på kr 4,7 mill. på utbetalt lønn til deltakere i kvalifiseringsprogrammet. Antall deltakere i kvalifiseringsprogrammet har økt med 36,4 % fra samme periode i fjor. Økt antall deltakere i kvalifiseringsprogrammet vil gi redusert økonomisk sosialhjelp. Det er utbetalt kr 0,3 mill. i aktivitetstilskudd til barn og unge hittil i år.

Regnskapet viser et mindreforbruk på utbetalinger til opphold på institusjon for rusmisbrukere per april på kr 0,3 mill. Det forventes balanse ved årsslutt.

Det er utbetalt kr 9,1 mill. mer i økonomisk sosialhjelp enn budsjettert. Det tilsvarer en forbruksprosent på 109. Brutto utgifter til sosialhjelp er 12,7 % høyere i denne perioden sammenlignet med samme periode i 2019. Antall mottakere av sosialhjelp har økt med 5,8 % fra samme periode i fjor. Økte utbetalinger av sosialhjelp kan forklares med koronautbruddet, i tillegg til at det fra 1. januar 2020 ble innført at hele barnetrygden holdes utenfor ved beregning av sosialhjelp. Det er stor usikkerhet knyttet til den videre utviklingen i antall mottakere og hvordan koronautbruddet utvikler seg og hvilken effekt det vil ha på sosialhjelpen. Kommunedirektøren vil følge utviklingen av sosialhjelp tett. Foreløpig prognose for sosialhjelpen ved årsslutt er et merforbruk på kr 36 mill.

Samlet prognose ved årets slutt for NAV er et merforbruk inkludert korona relaterte merkostnader på kr 36 mill.

Fysio- og ergoterapi

Regnskapsresultatet fysio- og ergoterapi per 1. tertial viser et merforbruk på kr 4,6 mill. Ved årets slutt forventes det balanse for virksomheten. Årsaken til merforbruket per 1. tertial skyldes at virksomheten per 1. tertial ikke har mottatt fastlønnstilskudd for fysioterapeuter. Kommunen søker om tilskudd per halvår, og tilskudd blir utbetalt på etterskudd. Ved årets slutt forventes det balanse for virksomheten.

Bofelleskap

Regnskapsresultatet for bofellesskapene per 1. tertial viser et samlet merforbruk på kr 2,1 mill. av en ramme på kr 173,3 mill. Dette utgjør en forbruksprosent på 101,2.

I tillegg til merkostnadene forbundet med Korona (kr 1,3 mill.) er hovedårsaken til merforbruket høyere lønnskostnader enn budsjettert, men det jobbes systematisk med å tilpasse driften til de økonomiske rammene. Bo og aktivitet nord og sør samarbeider blant annet for å sikre en mer effektiv turnusplanlegging med sikte på å redusere kostnader.

Det forventes et merforbruk på kr 5 mill. ved årets slutt samlet for bofelleskapene hvor av kr 2 mill. er merkostnader knyttet mot korona.

Hvis kostnadene forbundet med Korona holdes utenfor, forventes det at bo og aktivitet sør og psykisk helse vil balansere ved utgangen av året, mens det forventes et merforbruk i bo og aktiv nord.

Alders- og sykehjem

Regnskapsresultatet per 1. tertial viser et mindreforbruk som i hovedsak skyldes etterslep i fakturering og periodisering. Det forventes et merforbruk på kr 6 mill. ved årets slutt samlet for alders- og sykehjem.

Ved seks virksomheter ligger den foreløpige prognosen an til et merforbruk ved årets slutt, og de resterende seks virksomhetene forventes samlet et lite mindreforbruk ved årets slutt. Merforbruket ved virksomhetene skyldes i stor grad overført merforbruk fra 2019 (totalt overført kr 7 mill.), samt ekstra kostnader i forbindelse med Covid-19. Per 1. tertial er merkostnadene knyttet til Covid-19 samlet sett kr 1,9 mill. for de kommunale sykehjemmene.

Merkostnaden til Covid-19 tiltak innenfor alders- og sykehjem er svært usikre i forhold til hvilke tiltak som blir i gang satt. Per 1. tertial er den regnskapsførte merkostnaden ved opprettelse av ekstra sykehjemsplasser på tidligere Domkirken sykehjem kr 2,4 mill. Det foreslås å styrke budsjettet tilsvarende. Merkostnaden ved årets slutt vil avhengig av hvordan dette tilbudet blir rigget fremover, samt en eventuell i gang setting av andre tiltak. Kommunedirektøren vil komme tilbake til dette i 2. tertial.

 Stavanger legevakt

Regnskapsresultatet per 1. tertial viser et merforbruk for legevakten på kr 2 mill. Dette utgjør et forbruk på 109 %.

Hovedårsaken til merforbruket er økte utgifter knyttet til dagens turnusordning og kompetansekrav. Det har også vært betydelige merkostnader knyttet til det pågående koronautbruddet. Legevakten har i denne perioden bemannet opp og tilrettelagt tiltak for å håndtere koronautbruddet.  Det er igangsatt en rekke tiltak i Stavanger kommune som blant annet prøvetakingstelt, luftveislegevakt, luftveislegekontor og smittesporing som har betydning for prognosen på legevakten. I tillegg har det vært engangskostnader knyttet til rigging og tilrettelegging av ulike tiltak.

Det er igangsatt et prosjekt på legevakten for å se på organisering, dimensjoneringen av bemanningen og kompetansesammensetting sett i forhold til lovpålagte oppgaver og geografisk nedslagsfelt. På grunn av det pågående koronautbruddet er prosjektet utsatt noe, men det er laget planer for å starte opp igjen før sommeren.

Årsprognosen til legevakten er foreløpig estimert til kr 10,5 mill. hvor av kr 7,5 mill. er merkostnader knyttet mot korona. Det er knyttet stor usikkerhet til prognosen og tiltakene som berører legevakten. Kommunedirektøren har ikke på nåværende tidspunkt tilstrekkelig grunnlag for å anslå en sikker årsprognosen for legevakten og foreslår å følge utvikling tett opp mot 2. tertial.

Rehabiliteringsseksjonen

Det er forventet et merforbruk på kr 0,3 mill. ved utgangen av året. Merforbruk skyldes hovedsakelig økte ekstra kostnader i forbindelse med koronasituasjonen, samt en økning i kostnad knyttet til renhold.

Flyktningseksjonen

Regnskapsresultatet per 1. tertial viser et merforbruk for flyktningseksjonen på kr 4,4 mill. Dette utgjør et forbruk på 113 %. Utgiftene på flyktningseksjonen er fordelt på drift og utbetaling av introstønad.

Merforbruket på drift er per april på kr 2,1 mill. Flyktningseksjonen gjennomgikk i 2019 en omorganisering og endring i tjenestetilbudet sitt. Reorganiseringen har ført til lønnsbudsjettet til virksomheten ligger lavere enn dagens bemanning. Med dagens bemanning og planlagt nedtrapping   forventes det et merforbruk ved årets slutt på kr 4 mill. Kommunedirektøren foreslår å styrke lønnsbudsjettet på flyktningseksjonen med kr 1,5 mill. i 1. tertial og vil følge utviklingen for nedtrappingsplanen tett.

Resterende avvik skyldes høyere utbetalinger av introstønad enn budsjettert. Det er forventet en nedgang i antall introdeltakere utover i året. Det forventes at introstønaden går i balanse ved årsslutt.

Dagsenter og avlastning

Regnskapsresultatet per 1. tertial viser et merforbruk for virksomheten på kr 1,4 mill. Prognosen ved årets slutt er et merforbruk på kr 5 mill. Av dette utgjør overført merforbruk fra 2019 kr 3 mill.

Internt i virksomhetene er det variasjon mellom seksjonene. Seksjonene bolig og dagtilbud har et mindreforbruk, mens seksjonen avlastning har et merforbruk. På grunn av koronakrisen har det vært redusert drift i seksjonene dagtilbud og avlastning, og det er grunn til å tro at dette har ført til lavere utgifter enn ved normal drift. Det er likevel for tidlig til å si noe om størrelsesorden på en slik utgiftsreduksjon.

Det har over tid vært vekst i aktivitetsnivået til seksjon avlastning som skyldes økt pleietyngde for brukere i avlastningsboligene, og den økonomiske rammen må styrkes tilsvarende. Kommunedirektøren foreslår å styrke rammen til seksjon avlastning med kr 2 mill.

Krisesenteret

Regnskapsresultatet for Krisesenteret viser per 1. tertial et mindreforbruk på kr 0,8 mill. av en nettobudsjettramme på kr 12,8 mill. Dette tilsvarer en forbruksprosent på 71. Årsaken til mindreforbruket er utestående husleiekostnad.

Årsprognosen for Krisesenteret tilsier et merforbruk på kr 0,5 mill. og av dette utgjør overført merforbruk fra 2019 kr 0,4 mill.

Sentrale midler levekår
Årsprognosen for sentrale midler levekår er et mindreforbruk på kr 10 mill., og skyldes forventet vekst i tilskudd for ressurskrevende tjenester. Kommunedirektøren foreslår å øke inntektsanslaget for ressurskrevende tjenester i 2020 med kr 10 mill. utover dagens budsjett. Dette er en videreføring av nivået for 2019, samt en økning knyttet til økte kostnader av nye brukere.

Legetjenester

Regnskapsresultatet per 1. tertial viser et mindreforbruk for legetjenester på kr 0,6 mill.  Det er forventet at legetjenester uten korona relaterte merkostnader går i balanse ved årsslutt.

På grunn av koronautbruddet og kapasitet i administrasjonen foreslår kommunedirektøren å utsette oppstart av Lervig legekontor. Det er foreslått saldering av tiltaket i 1. tertial på kr 2 mill. Etablering av kontoret må også vurderes i sammenheng med regjeringens nye handlingsplan for allmennlegetjenesten. Kommunedirektøren vil komme tilbake til dette ved behandling av 2. tertial, og kostnad må ses i sammenheng med generell avsetning til disposisjonsfond.

Det er igangsatt ulike korona tiltak i Stavanger kommune som er knyttet opp mot legetjenesten i kommunen blant annet koronasenter, smittesporing, luftveislegekontor i tillegg til luftveislegevakten. Prognosen for drift av koronasenter, prøvetakingstelt, smittesporing og luftveislegekontor er per 30.04.2020 på kr 8,5 mill. Kommunedirektøren har ikke på nåværende tidspunkt tilstrekkelig grunnlag for å anslå en sikker årsprognose for legetjenester og foreslår å følge utvikling tett opp mot 2. tertial.

 Stab helse og velferd
Regnskapsresultatet per 1. tertial viser et merforbruk på kr 6,8 mill. Merforbruket skyldes i hovedsak utgifter knyttet til koronasituasjonen, blant annet betydelige merutgifter til smittevernutstyr.

Per 1. tertial er det ført utgifter på staben knyttet til smittevernutstyr for kr 4,6 mill. Kommunedirektøren foreslår å styrke rammen med tilsvarende beløp, og vil følge utviklingen nøye frem mot 2. tertialbehandling for å vurdere behov for ytterligere budsjettjusteringer.

By- og samfunnsplanlegging

By- og samfunnsplanlegging har et merforbruk totalt på i underkant av 1,2 mill. Byggesak tilhører selvkostområdet og vil bli oppgjort i selvkostoppgjøret ved slutten av året. Det forventes ingen vesentlige prognoseavvik innenfor By- og samfunnsplanlegging i 2020.

By- og samfunnsplanlegging	Regnskap	Budsjett	Avvik	Forbruk %	Årsbudsjett	Avvik årsprognose ekskl. korona	Avvik årsprognose inkl. korona
Stab By- og samfunnsplanlegging	3 670	2 987	683	122,9	8 062	-
Byggesaksavdelingen	-677	1 160	-1 836	-58,3	6 760	-
Byutvikling	7 818	6 411	1 407	122	24 941	-
Beredskap og samfunnsutvikling	-2 450	-4 156	1 706	58,9	13 918	-	1 100
Kart og digitale tjenester	5 789	6 596	-806	87,8	17 301	-
Sum By- og samfunnsplanlegging	14 151	12 997	1 154	108,9	70 982	-	1 100

Byggesak

Byggesak drives etter selvkostprinsippet og avdelingen har merinntekter per 1. tertial. Akkumulert underskudd ved årsavslutningen 2019 var kr 3,4 mill. Kommunedirektøren la frem egen sak høsten 2019 om hvilke tiltak som ble satt i verk for å få driftsunderskuddene i balanse i kommende budsjetter, jamfør bystyrets vedtak i sak 73/19 Økonomiske tilpasninger i selvkostområdene for kommunesammenslåingen.

Byutvikling

Regnskapsresultatet per 1. tertial viser et merforbruk på kr 1,4 mill. Merforbruket skyldes i hovedsak mindreinntekter som kan være en følge av koronasituasjonen. Færre planer blir lagt ut, og avdelingen regner med et gebyrtap på totalt kr 2,5 mill. hvis situasjonen vedvarer ut året, og hittil anslås gebyrtapet å være på kr 0,4 mill. Kommunedirektøren foreslår ingen budsjettjusteringer nå, men vil følge utviklingen frem mot 2. tertialbehandling for å vurdere behov for budsjettjusteringer.

Beredskap og samfunnsplanlegging

Regnskapsresultatet per 1. tertial viser et merforbruk på kr 1,7 mill. Merforbruket skyldes i hovedsak utgifter knyttet til koronasituasjonen (ca. 1,1 mill.). Kommunedirektøren foreslår å styrke rammen med tilsvarende beløp, og vil følge utviklingen frem mot 2. tertialbehandling for å vurdere behov for ytterligere budsjettjusteringer.

Kart og digitale tjenester

Regnskapsresultatet per 1. tertial viser et mindreforbruk på kr 0,8 mill. Koronaepidemien gjør at avdelingen regner med reduksjon i inntekter/gebyrer på ca. kr 0,4 mill. per måned. Hvis situasjonen vedvarer utgjør det kr 4 mill. i reduksjon i løpet av året, og dette skyldes færre boligsalg og oppmålingsforretninger i marka. Hvis dette er kortvarig, blir konsekvensene mindre. Kommunedirektøren vil følge utviklingen frem mot 2. tertialbehandling for å vurdere behov for budsjettjusteringer.

Bymiljø og utbygging

Årsprognosen for Bymiljø og utbygging eksklusiv korona er et merforbruk på kr 9,35 mill. eksklusiv korona og kr 16,95 mill. inklusiv korona. Vann, Avløp og Renovasjon tilhører selvkostområdet og vil bli oppgjort i selvkostoppgjøret ved slutten av året. De forventede avvikene på slutten av året skyldes hovedsakelig koronasituasjonen, i tillegg til en økt kostnad hos Renovasjon.

Vann, Avløp og Renovasjon tilhører selvkostområdet og vil bli oppgjort i selvkostoppgjøret ved slutten av året. Estimert merforbruk hos Renovasjon vil imidlertid innebære en underskuddssituasjon som på kort sikt må finansieres av kommunen dersom prognosen blir realitet.

Bymiljø og utbygging	Regnskap	Budsjett	Avvik	Forbruk %	Årsbudsjett	Avvik årsprognose ekskl. korona	Avvik årsprognose inkl. korona
Stab Bymiljø og utbygging	1 669	2 942	-1 273	56,7	8 236	-	-
Juridisk	3 860	4 860	-1 000	79,4	13 564	-	-
Stavanger Eiendom	104 031	106 800	-2 769	97,4	324 378	-	5 900
Park og vei	65 570	69 077	-3 507	94,9	173 899	-	1 100
Idrett	48 644	46 964	1 680	103,6	107 355	-	2 600
Vannverket	-37 436	-30 978	-6 458	120,8	-	-	-
Avløpsverket	-54 766	-50 379	-4 387	108,7	-	350	350
Renovasjon	-16 436	-24 218	7 782	67,9	140	10 000	10 000
Plan og anlegg	5 572	-	5 572	0	-	-	-
Miljø	4 308	5 976	-1 668	72,1	11 036	-1 000	-3 000
Triangulum	-2 746	-	-2 746	0	-	-	-
Sum Bymiljø og utbygging	122 271	131 045	-8 774	93,3	638 608	9 350	16 950

Stavanger eiendom

Stavanger eiendom har fått ny organisering og de nye avdelingene er  Byggeprosjekter og Byggforvaltning. Prognosen for Byggforvaltning er et merforbruk på kr 5,9 mill. ved årets slutt, der merkostnadene er relatert til koronasituasjonen. Estimerte merutgifter skyldes utvidelse av sengeposter på sykehjem, istandsetting av boliger på Ramsvik, klargjøring av beredskapssykehjem, ombygging av konferansesenter og klargjøring av beredskapskjøkken. Byggforvaltning har i forbindelse med koronasituasjonen også vært bestiller av andre tjenester fra kommunale foretak, det må derfor avklares hvor enkelte av disse kostnadene havner og hvor vidt enkelte kostnader er tilknyttet omdisponering av ressurser, men det jobbes foreløpig for å holde disse innen budsjettrammen.

Som en følge av koronasituasjonen har det blitt gitt/ bedt om betalingshenstand fra flere næringsdrivende da de har måttet holde stengt. Estimert tapte leieinntekter er i løpet av 2 måneder kr 0,9 mill.

Kommunedirektøren foreslår med bakgrunn i merkostnadene og forventet tap av husleie å styrke rammen til Byggforvaltning med totalt kr 5,9 mill.

Park og vei

Prognosen for Park og vei inklusiv korona er et merforbruk på kr 1,1 mill. ved årets slutt. Dette er primært knyttet til leieinntekter fra uteareal og skjenkeareal. Kommunedirektøren foreslår derfor å øke rammen med kr 1,1 mill., og vil følge utviklingen frem mot 2. tertial for å vurdere behov for ytterligere budsjettendringer. Inntekter for utleie av kaier i Rennesøy kommunedel er også usikre, eventuelle inntektstap vil kommenteres ytterligere i 2. tertialrapport.

Idrett

Prognosen for Idrett er et merforbruk på kr 2,6 mill. ved årets slutt. Merforbruket avhenger blant annet av tapte leie- og billettinntekter grunnet koronasituasjonen, deriblant bortfall av leieinntekter på kr 1,2 mill. knyttet til avlysning av ONS. Kommunedirektøren foreslår å styrke rammen med kr 2,6 mill., og vil følge utviklingen tett frem mot 2. tertial. Hvor vidt leien de videregående skolene betaler for bruk av idrettshaller skal ettergis er foreløpig uavklart og vil kommenteres ytterligere i 2. tertial og er foreløpig ikke en del av prognosen. Dersom Stiftelsen Stavanger ishall mister leieinntekten i forbindelse med ONS kan det medføre behov for ytterligere tilskudd fra kommunen. Dette er foreløpig ikke en del av prognosen og vil kommenteres ytterligere ved 2. tertial.

Vann- og avløpsverket

Vann og Avløp er i likhet med Renovasjon selvkostområder og gjøres opp i henhold til gjeldende lover og forskrifter ved slutten av året. Eventuelle avvik mellom utgifter og inntekter gjøres opp mot bundne selvkostfond i årsregnskapet 2020. Per 31.12 2019 utgjør selvkostfondene til Vann, Avløp og Slam henholdsvis 13,1 mill., 15,7 mill. og kr 0,91 mill. inkludert renteavsetning.

Det forventes ingen vesentlige avvik hos Vannverket, og heller ikke Avløpsverket gitt at årsnedbøren blir som normal. I arbeidet med forebyggende smitteverntiltak er det foretatt leie av en brakkerigg, og utgiften dekkes innenfor eksisterende ramme.

Renovasjon

Det forventes et merforbruk på kr 10 mill. ved årets slutt hos Renovasjon. Årsaken til det antatte merforbruket er økte mottakspriser hos IVAR IKS for behandling av innlevert husholdningsavfall. Budsjettet ble utarbeidet på grunnlag av IVAR IKS sin økonomiplan, men grunnet drifts- og markedsutfordringer med ettersorteringsanlegget på Forus og biogassanlegget på Grødaland har IVAR IKS økt leveringsprisene betydelig. Avviket ser ut til å bli ytterligere forsterket av situasjonene med korona. Det at mange oppholder seg hjemme ser ut til å ha ført til økt mengde husholdningsavfall. Samlet merforbruk estimeres til kr 10 mill. i 2020. Det er et akkumulert fremførbart underskudd på kr 4,9 mill. inkludert renteavsetning ved utgangen av 2019. Dette underskuddet, i tillegg til årets estimerte merforbruk, vil medføre økte renovasjonsgebyrer de kommende årene.

Miljø

Prognosen for Miljø er et mindreforbruk på kr 3 mill. ved årets slutt. På grunn av koronasituasjonen har det vært utfordrende å komme i gang med flere av tiltakene som finansieres av klima- og miljøfondet. Det er også forventet lavere kostnader i forbindelse med pant på gamle vedovner. Kommunedirektøren følger situasjonen frem mot 2. tertial.

Triangulum

Triangulum har mottatt øremerkede inntekter som skal fordeles i forbindelse med avslutningen av prosjektet. Det forventes ikke vesentlige avvik ved året slutt.

Innbygger- og samfunnskontakt

Det forventes ingen vesentlige prognoseavvik innenfor Innbygger og samfunnskontakt i 2020.

Innbygger- og samfunnskontakt	Regnskap	Budsjett	Avvik	Forbruk %	Årsbudsjett	Avvik årsprognose ekskl. korona	Avvik årsprognose inkl. korona
Smartby	3 217	4 057	-839	79,3	14 531	-
Næring	6 615	8 407	-1 792	78,7	27 102	730
Kommunikasjon	3 563	3 617	-54	98,5	10 116	-	630
Kultur	85 872	85 875	-4	100	187 799
Innbyggerdialog	9 400	11 025	-1 624	85,3	35 819	484	200
Stab Innbygger- og samfunnskontakt	1 251	1 326	-75	94,4	3 871	-
Politisk sekretariat	3 938	4 759	-821	82,7	15 923	-
Sum Innbygger- og samfunnskontakt	113 857	119 066	-5 209	95,6	295 161	1 214	830

Næring

Regnskapsresultatet per 1. tertial viser et mindreforbruk. Hovedårsaken er mindreforbruk på lønn. Det er forslått en ny stilling innen Grønn utvikling fra oktober 2020, samt at det er en underdekning innenfor landbruk til bl.a. vinterlandbruksskulen og bidrag til skogforvalter. Kommunedirektøren foreslår å styrke rammen med 0,73 mill. totalt til begge formålene. Det forventes ingen vesentlige avvik ved utgangen av året.

I forbindelse med koronapandemien har næringsavdelingen gitt flere statusoppdateringer om utviklingen i næringslivet i Stavangerregionen.

Fra vekstfondet er det utbetalt kr 0,5 mill. til Blue Planet og kr 1mill. til Nordic Edge per 30.04.

Tildelt	Utbetalt 2018	Utbetalt 2019	Utbetalt 2020	Totalsum
Blue Planet	750 000	1 050 000	500 000	2 300 000
Nordic Edge As	2 000 000	2 750 000	1 000 000	5 750 000
Norwegian Smart Care Cluster	1 000 000			1 000 000
Risavika Bioproduction As		2 000 000		2 000 000
Sasiro As	1 000 000			1 000 000
Universitetet I Stavanger	1 200 000			1 200 000
Sum	5 950 000	5 800 000	1 500 000	13 200 000

Kommunikasjon

Regnskapsresultatet per 1. tertial går i tilnærmet balanse.

Koronaepidemien har bl.a. gitt økte lønnskostnader i form av overtid på kr 0,33 mill.

Beredskapsledelsen har i møte onsdag 6. mai, besluttet at kommunen de neste måneder skal kjøre forsterket befolknings-kommunikasjon om viktigheten av å holde 1 m avstand, vaske hender og bli hjemme hvis syk for å forebygge økt korona-smittespredning. Produksjon av materiell og kjøp av annonseplass har en kostnadsramme på kr 0,3 mill. Kommunedirektøren foreslår å styrke rammen med 0,63 mill., og vil følge utviklingen frem mot 2. tertialbehandling for å vurdere behov for ytterligere budsjettjusteringer.

Innbyggerdialog

Regnskapsresultatet per 1. tertial viser et mindreforbruk.  Det skal flyttes kr 2,5 mill. fra Innbyggerdialog til Prosjektkontoret.

I forbindelse med koronaviruset, ble det opprettet en informasjonstelefon som er administrert av Innbyggerdialog. Kostnadene for tiltaket utgjør kr 0,2 mill.

For å tilrettelegge at kommunens innbyggere skal ha «en dør» inn til kommunen og få bistand de trenger uavhengig hvilket kommunalt sted de henvender seg til, er det inngått en samarbeidsavtale mellom Stavanger boligbygg KF og Innbyggerdialog. Årsaken er blant annet overtakelse av 100 boliger fra kommunedelene Rennesøy og Finnøy som krever økte ressurser. I henholdt til avtalen skal det overføres en ressurs fra Stavanger Boligbygg KF til Innbyggerdialog for at avdelingen skal betjene foretakets førstelinje, både i Løkkeveien og i de nye innbyggertorgene på Judaberg og i Vikevåg. Det foreslås å overføre kr 0,484 mill. i lønnsmidler til Innbyggerdialog til formålet.

Politisk sekreteriat

Budsjettet til de folkevalgte for 2020 er noe lavere enn aktivitetsnivået krever. Koronasituasjonen har medført endringer, politiske møter har vært gjennomført i teams i stedet for fysiske møter, og to av hovedutvalgene har i fra 2020 gjennomført sine møter på dagtid. Dette har medført økte kostnader knyttet til tapt arbeidsfortjeneste. Foreslåtte studieturer vil ikke la seg gjennomføre i inneværende år, men det kan likevel se ut som merforbruk for 2020 vil komme på et sted rundt kr 3,2 mill. ved utgangen av året.

Stab og støttefunksjoner

Det forventes ingen vesentlige prognoseavvik innenfor stab og støttefunksjoner i 2020 med unntak av at statliggjøring av kemner er utsatt fra 1. juni til 1. november 2020. Dette er kompensert via rammetilskuddet til kommunen.

Stab og støttefunksjoner	Regnskap	Budsjett	Avvik	Forbruk %	Årsbudsjett	Avvik årsprognose ekskl. korona	Avvik årsprognose inkl. korona
Kommunedirektør	-9 721	2 063	-11 784	-471,1	5 090
Kommuneadvokat	2 314	2 610	-297	88,6	7 244
Stab og støtte	136 956	139 538	-2 582	98,1	342 386	-	8 000
Stab og støttefunksjoner	129 549	144 212	-14 663	89,8	354 720	-	8 000

Kommunedirektør
Regnskap for Kommunedirektør per 1 tertial viser et mindreforbruk på kr 11,8 mill. Avvik skyldes i hovedsak overførte øremerkede midler fra fjor på prosjekt DIGI Rogaland og økte refusjoner fra andre kommuner. Det forventes ikke vesentlig avvik ved slutten av året.

Kommuneadvokat
Regnskap for Kommuneadvokat per 1. tertial viser et mindreforbruk på kr 0,3 mill. Mindreforbruk skyldes i hovedsak redusert aktivitet i tingretten og Fylkesnemnda grunnet koronasituasjonen, og at virksomhet derfor har hatt mindre behov for å kjøpe advokattjenester. Situasjonen vil kunne endres når samfunnet åpnes opp, da det står mange saker i kø i både Fylkesnemnda og tingretten.

I handlings- og økonomiplanen for 2020-2023 ble det budsjettert med en ekstra stilling hos kommuneadvokaten grunnet økt oppdragsmengde. Kommuneadvokaten har planer om å ansette en advokat innen utgangen av 2020.

Det er forventes ingen vesentlige avvik ved utgangen av året.

Stab og støtte
Per 1. tertial er det noe variasjon i regnskapsresultatet mellom avdelingene innenfor stab og støtte, men totalt sett så forventes det ingen vesentlige avvik ved årets slutt.

På grunn av koronakrisen har det blitt besluttet at staten utsetter overføringen av kemnerfunksjonen fra kommune til stat fra 31.5.20 til 1.11.20. Dette medfører et behov for en tilsvarende økning av rammen til Kemneren, som er kompensert for gjennom økt rammetilskudd fra Staten.