Lønnsreserve

Forutsetningene for årets lønnsoppgjør har endret seg vesentlig fra det som ble lagt til grunn i Handlings- og økonomiplan 2022-2025. I statsbudsjett 2022 ble det signalisert en lønnsvekst på 3,2 %, og kommunedirektøren innarbeidet en lønnsvekst i tråd med hovedtariffavtalen i Handlings- og økonomiplan 2022-2025. Oppdaterte anslag på årets lønnsoppgjør (jf. revidert nasjonalbudsjett 2022) tilsier at lønnsveksten vil være 3,7 % i kommunal sektor.

Årets lønnsoppgjør er et hovedoppgjør. Det betyr at partene forhandler om hele tariffavtalen, ikke bare lønn. Etter mekling på overtid kom partene til enighet om en ramme på 3,84 %. Lektorlaget, Utdanningsforbundet og Skolenes landsforbund har takket nei til meklingsløsning, noe som kan føre til streik blant lærerne. Samtidig som kostnaden ved årets lønnsoppgjør anslås høyere enn hva som er lagt til grunn i vedtatt budsjett, ble helårseffekten av lønnsoppgjøret for 2021 i tråd med antatt nivå.

Med bakgrunn i dette anses lønnsreserven for lav, og det foreslås å innarbeide kr 45 mill. for å ivareta årets lønnsoppgjør. Det er knyttet noe usikkerhet til resultatet av meklingen og nye vurderinger vil bli foretatt i 2. tertial.

Pensjon

Oppdaterte prognoser er mottatt fra pensjonsselskapene ultimo april og innehar til dels betydelig endrede forutsetninger. Lønnsforventningene i prognosene er økt fra 3,0 % i fjor høst til 3,7 % nå i vår. Resultatet av meklingen i årets oppgjør ble enda litt høyere.  Estimatet på innbetalinger av reguleringspremie øker betydelig fra budsjettet i fjor høst da lønns- og trygdeoppgjøret blir betydelig høyere enn det som ble antatt på budsjetteringstidspunktet i fjor høst. Dette medfører at reguleringspremiene øker kraftig.

Samtidig viser prognosen at betydelige midler tilføres premiefondet. Dette skyldes både svært god avkastning av midlene i 2021 samt en korreksjon av fjorårets frigjøring av reserver i forbindelse med endring i offentlig pensjon. Premiefondet kan kun brukes til betaling av pensjonspremie.

Beregningene nå og frem i tid kompliseres noe på grunn av store midlertidige merutgifter til lønn som følge av koronatiltakene i kommunene i 2020, 2021 og 2022. Kommunedirektøren vil komme tilbake med oppdaterte prognoser i 2. tertial.

Energiutgifter

Per 1. tertial har kommunen hatt energikostnader på kr 82,8 mill. eksklusiv selvkostområdene. Årsbudsjettet for energikostnader er kr 89,4 mill. Prognosen for året utgjør kr 200 mill. og tilsvarer et merforbruk på kr 110,6 mill. Prognosen tar utgangspunkt i anslått forbruk i kilowattimer og kommunens anslåtte porteføljepris samt nettleie. Det er fremdeles tidlig på året og prisen kan endre seg med hensyn på været og tilgjengelighet, det samme kan forbruket. Foreløpig er det derfor knyttet stor usikkerhet til prognosen. Det foreslås derfor nå å styrke budsjettet med kr 83 mill. Budsjettmidlene vil bli lagt under eiendom, til videre fordeling til kommunens virksomheter. Kommunedirektøren vil følge utviklingen i energikostnader nøye frem mot 2. tertial.

Kommunene Stavanger, Sandnes, Time og Klepp har inngått avtale med Lyse AS om uttak av frikraft. Frikraften disponeres i 1. og 4. kvartal, og vil dermed gi kommunen lavere energikostnader i vinterhalvåret. I 2022 er refusjon knyttet til disponering av frikraft beregnet til kr 17 mill. i 2022. Kraftprisen har vært høy hittil i 2022 og kommunedirektøren anbefaler derfor å øke refusjon fra frikraft med kr 36 mill. per 1. tertial 2022.