Lønnsreserve

Det er stor usikkerhet knyttet til årets lønnsoppgjør. I gjeldende budsjett er det lagt til grunn en lønnsvekst på 3,6 %. Regjeringen legger til grunn en lønnsvekst på kr 1,5 % i sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett 2020, hvilket signaliserer tilnærmet nullvekst når lønnsglidning og overheng tas hensyn til. SSB anslår en lønnsvekst rundt 1,8 %. Lønnsoppgjørene er utsatt til over sommeren, slik at utfallet er høyst usikkert på dette tidspunkt. Kommunedirektøren ønsker ikke å forskuttere resultatene av lønnsoppgjøret og foreslår å redusere budsjettet tett opp mot de statlige signalene. Kommunedirektøren vil følge nøye med på signalene om årets lønnsvekst og vil komme tilbake med nye vurderinger ved behandling av 2. tertial.

Pensjon

Oppdaterte prognoser er nylig mottatt fra pensjonsselskapene. Disse er til dels basert på forutsetninger som allerede er foreldet, jf. endrede forventninger om lønnsvekst. Lønnsforventningene er redusert fra SSB sitt anslag av 13. mars om 2,8 % vekst til regjeringens signaler den 12. mai om 1,5 % vekst for 2020. Endringen vil redusere reguleringspremiene ytterligere. Samtidig er utviklingen i finansmarkedene av stor betydning for kommunens pensjon. Lav avkastning i markedet vil medføre økte innbetalinger fra kommunen framover. I 2019 oppnådde KLP den beste avkastningen på mange år. En del av dette er tilført kommunens premiefond og vil bidra til å finansiere pensjonsutgifter i 2020. Grunnet koronasituasjonen og den internasjonale finansutviklingen i mars, er en større andel av overskuddet foreslått tilført tilleggsavsetninger for å øke soliditeten i KLP.

De foreløpige prognosene skisser en betydelig lette i kostnadstrykket på sentrale pensjonsposter. Dette må ses sammen med utviklingen i bemanning og lønn i driften resten av året. Nye vurderinger foretas i september i forbindelse med rapporteringen per andre tertial. Utviklingen avventes.

Arbeidsgiveravgift

I RNB 2020 har regjeringen foreslått å redusere arbeidsgiveravgiften med fire prosentenheter i mai og juni 2020. Foreløpige beregninger viser at for Stavanger vil dette utgjøre om lag kr 40 mill. for 2 måneder.

Strøm (Energiutgifter)

Den gjennomsnittlige strømprisen første tertial 2020 har vært betydelig lavere enn de foregående tertialene. I figur 4.4 framkommer både porteføljeprisen, som kommunen betaler, og den alternative prisen. Det regnskapsførte energiforbruket i første tertial utgjør 100,03 % av budsjettet hittil i år og tilsvarer kr 21 mill. Av forbruket utgjør strøm en andel på 94,7 %, mens resten av energiutgiftene fordeles på fjernvarme/kjøling, naturgass og bioenergi. I årsrapporten for 2019 omtales lavere forbruk for formålsbygg som blant annet skoler og helsebygg, mens energiforbruket øker i idrettsbygg. Dette tilskrives blant annet nye ventilasjonsanlegg og Gamlingen som har et høyt forbruk. Fjoråret ga en høyere kostnad enn årene før. En av årsakene til dette er volumøkningen i bygningsmasse. Den gjennomsnittlige prognoseprisen for strøm de to neste tertialene er på 20,32 øre/kWh. Hvorvidt Stavanger kommune holder seg innen budsjettrammen, er vanskelig å si noe om nå da det avhenger både av energibruken fremover og den faktiske strømprisen, som kan variere mye i løpet av året. Kommunedirektøren vil følge nøye med på utviklingen i energibruken frem mot 2. tertial.