Frie inntekter (skatt og rammetilskudd)

Ved inngangen til 2022 forutsatte staten en nedgang i skatt til kommunene på 2,1 % sammenlignet med 2021. En reduksjon i det kommunale skattøret fra 12,15 % i 2021 til 10,95 % i 2022 ble beregnet med en forutsetning om at andre faktorer ville bidra til å øke skattegrunnlaget og skatteleggingen tilsvarende i motsatt retning.

Siden regjeringsskiftet i fjor høst har den nye regjeringen ved flere anledninger økt skatteanslaget for kommunene for 2022, både gjennom tilleggsnummeret, salderingen og nå nylig i forslag til revidert nasjonalbudsjett 2022, samtidig med at det foretas betydelige trekk i rammetilskuddet for at kommunene ikke skal bli overfinansiert. For Stavanger kommune utgjør denne vridningen anslagsvis kr 340 – 345 mill. i økt usikkerhet.

Skatteinngangen

Samlet skatteinngang for 1. tertial 2022 utgjør kr 1 961 mill. for Stavanger. Inngangen er kr 183,7 mill. (10,3 %) høyere enn på samme tid i fjor. Budsjettert vekst for hele året utgjør en nedgang på 1,6 % for Stavanger.

Skatteveksten for kommunene samlet utgjør 9,4 % per april. Endring i kommunale skattører fører til at vekstprofilen for kommunene blir noe avvikende de første månedene i år sammenlignet med i fjor.

ASSS-kommunene har en gjennomsnittlig skattevekst på 10,4 % per 1. tertial. Sandnes kommune har høyest vekst med 11,7 %, mens Drammen har lavest vekst med 7,6 %.

Prognose og vurdering av skatteutviklingen 2022:

I revidert nasjonalbudsjett for 2022 har regjeringen anslått en økning i skatteinngangen til kommunene med kr 17,4 mrd. og dermed en oppjustering av veksten fra om lag -2,1 % til 6,7 %. Hovedbegrunnelsene er dels de oppjusterte anslagene for lønns- og sysselsettingsvekst, og dels et betydelig økt utbytteuttak i 2021, blant annet til personlige skattytere. Økt utbytte i 2021 skyldes trolig skattemotiverte årsaker, da utbyttebeskatningen er økt i 2022. Det høye utbytte-uttaket ble ikke forutsatt i forkant av de ordinære skatteinnbetalingene i 2021 og vil i stor grad føre til høye innbetalinger av restskatt i år. Utbyttene er skjevt fordelt mellom kommunene.

Denne ekstrainntekten er midler som kommunene ikke har planlagt for i 2022 og vil bortfalle i 2023. I en høykonjunktur bør den samlede offentlige pengebruken bidra til å dempe den økonomiske situasjonen. Regjeringen foreslår at disse engangsinntektene overføres til staten via trekk i rammetilskuddet og at kommunene får beholde om lag kr 2,3 mrd. av disse midlene i 2022. Trekket i rammetilskuddet er på kr 9,1 mrd. Vridningen bidrar til å øke usikkerheten og dermed risikoen hvorvidt kommunene reelt vil oppnå inntektsveksten.

Forventningene til lønnsvekst i 2022 er oppjustert fra 3,0 % til 3,7 %, og anslagene om sysselsettingsveksten i 2022 er fordoblet siden i fjor høst. Den historiske utviklingen er belyst i kapittel 3.

De aller fleste av de nasjonale argumentene vil også gjelde for Stavanger. Sysselsettingseffekten har vært noe sterkere siste år, blant annet grunnet fortsatt høye investeringer innen olje- og gassnæringene. Betydelig bedre oljepriser våren 2022 enn for ett år tilbake, vil med all sannsynlighet også påvirke Stavanger-regionen sterkere og mer positivt enn resten av landet. I motsatt retning trekker en noe lavere befolkningsvekst i Stavanger enn i resten av landet. Så langt i år er skatteveksten for Stavanger høyere enn for landet.

Stavanger kommune har budsjettert med en noe sterkere effekt av vekstdriverne til 2022 og har dermed forskuttert deler av veksten som nå innarbeides i nasjonale tall. Ytterligere økt lønns- og sysselsettingsvekst vil bidra i positiv retning lokalt. Det samme gjelder engangseffekten av betydelig høyere utbytter i 2021, som også i Stavanger vil føre til markant etterbetaling av skatt i 2022.

Skatteoppgjørene for 2021 er først ferdige utpå høsten. Utbytteoversikter per kommune foreligger ikke og prognosene er følgelig usikre, særlig for den enkelte kommune. Det som er sikkert, er at oppjusteringen på skatt fører til nedtrekk i rammetilskudd. Samlet økning i frie inntekter vil ikke gi grunnlag for en varig finansiering av kommunale tjenester utover pris- og lønnsvekst.

Med bakgrunn i foreliggende utvikling og informasjon foreslår kommunedirektøren å legge til grunn en sterkere vekst i skatteinngangen i Stavanger enn for landet. Skatteanslaget lokalt økes med kr 565 mill. og bidrar til at skatteinntekten øker fra å være 1,6 % lavere enn fjorårets nivå til en positiv vekst på 7,4 %. Skatteveksten er 0,6 prosentpoeng høyere enn landet. Dette gir et skatteanslag som fører til en skatt per innbygger på 121,2 % av landsgjennomsnittet, et høyere snitt enn forutsetningen i opprinnelig budsjett 2022.

Inntektsutjevningen

Inntektsutjevningen er avhengig av både skatteinngangen lokalt og nasjonalt, samt innbyggertall. Den er løpende og avhengig av den kontantstrømmen som til enhver tid kommer inn. Det vil alltid være usikkerhet knyttet til nasjonale og lokale anslag på skatt og inntektsutjevning.

Lavere innbyggervekst i 2021 enn forutsatt i budsjettgrunnlaget gir en skatt per innbygger på 121,2 % av landsgjennomsnittet. Nye anslag på skattenivå for kommunene og lokalt for Stavanger vil øke inntektsutjevningen med om lag kr 65,5 mill.

Rammetilskudd

Endringer i rammetilskuddet siden kommunestyret vedtok budsjettet for 2022 framkommer i tabell 4.5. Rammetilskuddet foreslås justert med endringer som følger av saldert budsjett 2022 (reduksjon på kr 24,4 mill.), tilleggsbevilgninger fra Stortinget i første halvår av 2022 (kr 27,3 mill.), samt endringer som følger av revidert nasjonalbudsjett 2022. Regjeringen foreslår å nedjustere rammetilskuddet tilsvarende engangseffekten av økte skatteinntekter med kr 9,1 mrd. for kommunene. Estimert andel for Stavanger kommune er ca. kr 248,8 mill. Regjeringen har også foreslått noen mindre endringer i rammetilskudd. Samlet nedgang i rammetilskuddet til Stavanger er kr 240,5 mill. sammenlignet med vedtatt budsjett.

Endringer i rammetilskuddet - kommuner	Stavanger
Saldering statsbudsjett 2022 - endringer for Stavanger
Reduksjon i rammetilskudd	24,4
Tilleggsbevilgninger
Rammetilskudd, midler til merutgifter til sosialhjelp som følge av høye strømpriser	-8,3
Rammetilskudd, midler til dekning av utgifter til koronavaksinasjon	-18,7
Rammetilskudd, midler til forlengelse av kvalifiseringsprogrammet	-0,3
Forslag i RNB 2022
Reduksjon i rammetilskudd grunnet økt utbytteelement i skatteinntekter 2022	248,8
Beredskap for testing i kommunene	-5,3
Rhesusimmunisering i svangerskapskontroll	-0,03
Kompensasjon til kommunesektoren for kostnader til forvaltning og drift av nasjonale e-helseløsninger - og overføring til Helsedirektoratet	-0,07
Sum endringer	240,5
Herav endringer i rammetilskudd grunnet koronapandemien	-24,4
Herav endringer i rammetilskudd grunnet annet	264,8

Skjønnstilskudd og søknader

Skjønnstilskudd

Skjønnstilskudd er midler som skal dekke særskilte faktorer eller hendelser som inntektssystemet ikke tar høyde for og/eller hvor tilfellene er ekstraordinære og hvor det er urimelig at kommunen tar hele finansieringsansvaret. I tillegg finnes søknadsbaserte prosjektskjønnsmidler for innovasjon og fornying i kommunene.

Skjønnstilskudd er midler som skal dekke særskilte faktorer eller hendelser som inntektssystemet ikke tar høyde for og/eller hvor tilfellene er ekstraordinære og hvor det er urimelig at kommunen tar hele finansieringsansvaret. I tillegg finnes søknadsbaserte prosjektskjønnsmidler for innovasjon og fornying i kommunene.

Statsforvalteren i Rogaland har fått tildelt skjønnsmidler som vil bli vurdert og foreslått fordelt til kommunene. Stortinget har vedtatt å øke skjønnstilskuddet med kr 170 mill. for å fordele til vertskommuner som har vesentlige utgifter til ukrainske flyktninger i mottaksfasen som ikke blir dekket av vertskommunetilskuddet. Tildelingen avventes budsjettjustert til den er kjent og vurderes på nytt i forbindelse med 2. tertialrapport.

Stavanger kommune har også i år sendt inn søknader om prosjektskjønnsmidler til interkommunale samarbeidsprosjektet og har blitt tildelt til sammen kr 3 mill. til tre prosjekter, jf. kapittel 2.3, linje 82-84.

Oppsummering frie inntekter

Frie inntekter foreslås justert med kr 565 mill. i økt lokal skatteinngang, kr 65,5 mill. i tilhørende økt inntektsutjevning, samt en økning i rammetilskudd på kr 24,4 mill. til koronarelaterte oppgaver og en reduksjon på kr 264,9 mill. i rammetilskudd til andre formål. Samlet gir dette kr 262 mill. i økte frie inntekter i 2022 som tilrås innarbeidet i budsjettjusteringene som følger tertialrapporten.

Frie inntekter	Regnskap 2021	Vedtatt budsjett 2022	Prognose basert på RNB 2022	Prognose- avvik 2022	Forslag til budsjett- endring 2022
Skatt	-6 300 773	-6 200 000	-6 765 000	-565 000	-565 000
Skattevekst	13,6 %	-1,6 %	7,4 %
Rammetilskudd inkl inntektsutjevn.
Rammetilskudd (inkl. skjønn)	-3 315 264	-3 520 827	-3 255 925	264 902	264 902
Rammetilskudd og skjønn - koronarelate	-266 732	0	-24 361	-24 361	-24 361
Inntektsutjevning	698 934	720 525	785 975	65 450	65 450
Prosjektskjønn	-3 900	0	-3 000	-3 000	-3 000
Delsum	-2 886 962	-2 800 302	-2 497 311	302 991	302 991
Sum frie inntekter	-9 187 735	-9 000 302	-9 262 311	-262 009	-262 009

Inntekter fra eiendomsskatt

Kommunestyret vedtok i desember 2021 å øke bunnfradraget per boenhet for eiendomsskatt på bolig- og fritidseiendom, gjeldende fra 2022. Inntektene fra eiendomsskatt for første termin i år er rett i underkant av budsjettert nivå. Kommunedirektøren avventer en ny vurdering av årsprognosen til 2. tertialrapport 2022.

Utbetalinger fra statlig havbruksfond

Kommunestyret vedtok et inntektsbudsjett på kr 12 mill. mer enn lagt til grunn i kommunedirektørens budsjettunderlag. Auksjon over nye tillatelser vil skje i løpet av sommerhalvåret. Nye opplysninger vil dermed først foreligge i september/oktober. Foreløpig anses inntektene å ligge for høyt. Kommunedirektøren avventer en ny vurdering av årsprognosen til 2. tertialrapport 2022.

Inntekter fra integreringstilskudd

Budsjettert nivå for integreringstilskudd i 2022 er kr 123,4 mill. Kommunen har vedtatt å bosette og integrere til sammen 750 flyktninger, inkludert ti enslige mindreårige i løpet av 2022. I dette antallet inngår 105 flyktninger, inkludert fem enslige mindreårige, som kommunen fikk forespørsel fra IMDi om å bosette før krigen i Ukraina. Det totale antallet er i henhold til IMDis anmodning. Med en forutsetning om at alle bosettes i 2022 vil det totale inntektsanslaget kunne beløpe seg til kr 243 mill. ved utgangen av året. Det er svært stor usikkerhet tilknyttet dette beløpet, og det antas at usikkerheten vil være mindre ved 2. tertial. Det tar lenger tid enn tidligere signalisert å få flyktningene bosettingsklare og overført til kommunen. Den økte anmodningen foreslås derfor ikke innarbeidet i budsjettet nå.

Kommunen vil motta et vertskommunetilskudd for å gi helsetjenester til asylsøkere.

Se mer informasjon om økonomiske konsekvenser av krigen i Ukraina under avsnitt 4.4.