4.1 Innledning

Årets første tertialrapportering er i stor grad preget av ekstraordinære utgifter de første månedene av 2022. Dette følger av høyt sykefravær i forbindelse med koronapandemien og tilhørende tiltak for å sikre tilstrekkelig bemanning, blant annet gjennom avtalen om utvidet kompensasjon for overtid og merarbeid (korona-avtalen). Angrepet på Ukraina har ført til at flere millioner mennesker er drevet på flukt, og Stavanger kommune har per 1. tertial forberedt seg på å håndtere bosetting av 750 flyktninger. Norsk økonomi er inne i en høykonjunktur med pris-, lønns- og rentevekst. Denne rapporteringen skjer i lys av disse forholdene som gjør det utfordrende å utarbeide entydige og sikre prognoser. Det er også tidlig på året og disse forholdene vil kunne endre seg raskt.

Korona-avtalen

Stavanger kommune valgte å slutte seg til KS sin rammeavtale om utvidet kompensasjon for overtid og merarbeid i forbindelse med koronapandemien.

Stavanger kommune valgte å slutte seg til KS sin rammeavtale om utvidet kompensasjon for overtid og merarbeid i forbindelse med koronapandemien. Avtalen var gjeldende fra 20. desember 2021 – april 2022. Stavanger kommune har hatt betydelige utgifter knyttet til korona-avtalen. Økonomiske konsekvenser av koronapandemien omtales ytterligere i kapittel 4.6.

Samlede forventede merinntekter ved årets slutt utgjør kr 260,1 mill. og gjelder i all hovedsak høyere frie inntekter med bakgrunn i en høyere lønns- og sysselsettingsvekst og særlig engangseffekter av ekstraordinære utbytteuttak i 2021. Samtidig er det tatt høyde for reduksjon i inntekter som er knyttet til tilskudd ressurskrevende tjenester.

Prognoser per 1. tertial tilsier at det kan bli et merforbruk på driftsutgiftene ved utgangen av året på kr 475,2 mill. Kommunedirektøren foreslår i denne saken budsjettjusteringer på driftsutgiftene tilsvarende kr 362,4 mill. Det er prioritert forslag til budsjettjusteringer relatert til korona-avtalen, lønns- og prisvekst (hvor strømutgiftene inngår), og justeringer som følge av politiske vedtak. I tillegg er det prioritert inn innkjøp av nye lærebøker, finansiert av fondsmidler, og justeringer mellom drift og investeringer, som fører til en reduksjon av netto driftsresultat fra 0,7 % i gjeldende budsjett til 0,2 % i foreliggende forslag til justert budsjett.

Justert budsjett 2022

Justert budsjett består av opprinnelig budsjett justert for administrative tekniske justeringer

Justert budsjett består av opprinnelig budsjett justert for administrative tekniske justeringer, blant annet øremerkede midler overført fra 2021 til 2022, samt nye mottatte øremerkede midler i 2022. I tillegg er det foretatt en teknisk oppjustering av avskrivningene, som fører til økte driftsutgifter tilsvarende motpost avskrivninger (netto effekt er kroner null).

	Regnskap 2021	Opprinnelig budsjett 2022	Justert budsjett 2022	Prognoseavvik, inkl. korona	Forslag til budsjettendringer 1. tertial	Forslag til justert budsjett 2022
Driftsinntekter	-13 012 356	-12 106 192	-12 194 887	-260 109	-275 109	-12 469 996
Driftsutgifter	12 514 231	12 252 588	12 463 762	475 199	362 401	12 826 163
Brutto driftsresultat	-498 125	146 396	268 875	215 090	87 292	356 167
Netto finansutgifter	88 774	207 901	207 901	-29 100	-29 100	178 801
Motpost avskrivninger	-578 610	-554 576	-563 470	0	0	-563 470
Netto driftsresultat	-987 961	-200 279	-86 694	185 990	58 192	-28 502
Overføring til investering	442 566	440 584	440 584	-24 892	-24 892	415 692
Netto avsetninger, fond	545 395	-240 305	-353 890	-300	-33 300	-387 190
Fremført til inndekning senere år (merforbruk)	0	0	0	160 798	0	0

Endrede budsjettforutsetninger i driften

Kommunedirektøren erfarer at flere av budsjettforutsetningene har endret seg fra budsjettgrunnlagene ble utarbeidet i fjor høst til tertialrapporteringen nå i vår. Disse endringene handler stort sett om koronautgiftene første del av året og at det har oppstått krig i Ukraina. Det legges til grunn at koronasituasjonen vil fases ut i løpet av 2022, men at krigen i Ukraina vil kunne prege det økonomiske bildet inn i 2022 og inn i 2023. Budsjettjusteringer i forbindelse med flyktningsituasjonen avventes foreslått til 2. tertial. Forventet utgiftsvekst som følge av flyktningsituasjonen er ikke med i de utarbeidede avviksprognosene. Det forutsettes at statlige tildelinger vil være tilstrekkelige til å dekke de ekstra utgiftene Stavanger kommune pådrar seg i denne forbindelse.

Investeringsprognoser

Kommunedirektøren foreslår en økning i investeringsutgifter på kr 234 mill., her inngår prosjektene som er finansiert gjennom bymiljøpakken (kr 120,7 mill.) og kr 113 mill. som er forslag til nye prosjekter, økt ramme på allerede vedtatte prosjekter, justeringer som følge av prosjektenes finansielle framdrift og tekniske justeringer mellom drift- og investeringsbudsjettet. Som følge av de foreslåtte justeringene vil investeringsutgiftene øke fra kr 1,95 mrd. til kr 2,18¹ mrd. i 2022.

Aktiviteten i bygg- og anleggsnæringen er høy, og et stramt arbeidsmarked bidrar til å øke prisen på arbeidskraft. Samtidig opplever mange bedrifter høy vekst i prisene på innsatsvarene, herunder stål, betong og energi. Utviklingen i verdens råvaremarkeder tyder på at prisene på innsatsvarer kan ta seg ytterligere opp framover. Kommunedirektøren følger situasjonen frem til 2. tertial og ser det kan være krevende å finansiere alle prosjektene som nå er under planlegging.

4.2 Finansielle måltall

Kommunestyrets opprinnelige budsjettvedtak for 2022 ga et netto driftsresultat på 1,7 %, egenfinansiering på 55 % og en gjeldsgrad på 71 % for kommunekassen. Investeringsnivået utgjorde 15 % av driftsinntektene og disposisjonsfondet ble antatt å bli på 8,9 % av driftsinntektene før oppgjør av regnskap 2021 påvirket tallene. Et lavt netto driftsresultat kombinert med høyere investeringsnivå enn målkravene bidrar særlig til fortsatt vekst i gjeldsgraden.

I 2021 ble det overført en betydelig andel øremerkede midler til 2022. Dette bidro isolert sett til å øke netto driftsresultat midlertidig i 2021 og å trekke det tilsvarende ned i 2022. Foreliggende forslag til budsjettjusteringer i 1. tertial 2022 påvirker måloppnåelsen negativt. Måloppnåelsen for disposisjonsfond og egenfinansiering av investeringer er fortsatt i tråd med langsiktig utvikling. Netto driftsresultat, investeringsnivå i % av driftsinntektene og gjeldsgraden endrer seg i negativ retning og oppfyller ikke kommunens mål. Fullstendig oversikt framkommer i tabell 4.2.

Finansielle måltall	Regnskap 2021	Opprinnelig budsjett 2022	Justert budsjett 2022	Forslag 1.tertial 2022	Mål
Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene	7,6 %	1,7 %	0,7 %	0,2 %	> 2 %
Investeringsnivå i prosent av driftsinntektene	10 %	15 %	15 %	17 %	< 11-12 %
Investeringer, andel egenfinansiering	75 %	55 %	55 %	55 %	> 50 %
Gjeldsgrad, brutto lånegjeld (ekskl. startlån) i prosent av driftsinntektene	62 %	71 %	71 %	68 %	< 60 %
Disposisjonsfond i prosent av driftsinntektene	13,4 %	8,9 %	12,3 %	11,9 %	> 6 %

Netto driftsresultat

I opprinnelig budsjett var netto driftsresultat på kr 200,3 mill. og 1,7 % av driftsinntektene i 2022. Overføringer av betydelige øremerkede midler fra 2021 til 2022, medfører at netto driftsresultat utgjør 0,7 % før forslag til budsjettjusteringer innarbeides. Foreliggende forslag til budsjettendringer gjør at netto driftsresultat reduseres til 0,2 %.  Prognoser utover foreslåtte budsjettjusteringer i 1. tertial tilsier økte driftsutgifter, dette gjelder både ordinær drift og koronarelaterte oppgaver. Dersom dette må finansieres av egne midler på fond, vil det trekke ned netto driftsresultat ytterligere.

Prognosen for året vil kunne bli noe bedre dersom nye mottatte øremerkede midler i 2022 til dels blir stående ubrukt per nyttår og overføres til 2023. Oppgjør av driftsregnskapet i 2022 vil også kunne påvirke netto driftsresultat.

Investeringsnivå og egenfinansiering av investeringer

Investeringsnivå i % av driftsinntektene øker fra 15 % i vedtatt budsjett til 17 % ved innarbeiding av de foreslåtte budsjettendringene. Investeringsnivået er høyere enn målet på 11-12 % og stiller krav til overskudd i den ordinære driften for å få til nødvendige overføringer fra drift til investering.  I denne rapporten foreslås det å inkludere Stavanger kommunes del av prosjekter tilknyttet Bymiljøpakken som vil bidra til økningen. Siden disse prosjektene er eksternt finansiert, påvirker de ikke egenfinansieringsgraden. Egenfinansiering av investeringene utgjør 55 % i gjeldende budsjett. Budsjettendringer og endring i finansiering som foreslås i kapittel 2 medfører ingen endring i egenfinansieringen.

Gjeldsgrad

Det er budsjettert med en vesentlig vekst i gjeldsgraden (ekskl. startlån) i 2021 som følge av høyt låneopptak. Budsjettert låneopptak (inklusive kommunale foretak) er på kr 906,3 mill. i 2022, med en tilhørende gjeldsgrad på 71 %. Det er per 1. tertial 2022 ikke lagt opp til endringer i lånerammen for investeringslån. Det foreslås imidlertid å oppjustere driftsinntektene, noe som medfører at gjeldsgraden reduseres til 68 %. Budsjettert gjeldsgrad ligger over det langsiktige målet på 60 %.

Disposisjonsfond

Ved inngangen til 2022 var samlede disposisjonsfond i Stavanger på kr 1 742 mill. Fondet er inkludert årsavslutningsdisposisjonene for 2021, jf. gjeldende regnskapsregler, hvor bedre netto driftsresultat for 2021 enn forventet førte til overfinansiering og mindre bruk av disposisjonsfond i driften. Stavanger kommunestyre behandlet årsregnskapet i sitt møte 23. mai, i sak 45/22.

Budsjettvedtaket for 2022 innebærer en samlet bruk av kr 219,5 mill. fra disposisjonsfond og avsetninger på kr 10 mill. Deler av bruken er ført med bakgrunn i formål og forbruk per 30. april 2022. Resten vil bli ført i løpet av året, forutsatt at vilkårene er til stede.

Forslagene i tertialrapporten per 30. april 2022 utgjør en netto bruk av disposisjonsfond på kr 33,3 mill.  i tillegg til vedtatt bruk. Oppsummert medfører dette et disponibelt nivå på kr 1 489,2 mill. ved utgangen av 2022. Dette utgjør 11,9 % av foreslåtte justerte driftsinntekter 2022.

Disposisjonsfond	Regnskap 31.12.2021	Prognose 31.12.2022
Vekstfond	6 800	4 800
Pensjonsfond	305 935	565 935
FOU-fond ROP-lidelser	5 309	2 309
Miljøfond	24 887	60 087
Nye Stavanger - Kompetanse	3 239	3 239
Digitaliseringsfond	68 418	66 718
Øyfastfond	3 905	3 905
Havbruksmidler	52 228	52 228
Flyktning - Integreringsmidler	23 814	23 814
Flørli, framtidige kostnader	11 000	11 000
Kursreguleringsfond	150 736	150 736
Disposisjonsfond - generelt	1 080 938	539 638
Disposisjonsfond - kommunale foretak	2 264	2 264
Disposisjonsfond - justeringsrett Rennesøy	2 486	2 486
Sum disposisjonsfond	1 741 959	1 489 159

Fond ble markant redusert i 2014, under konjunkturnedgangen for olje- og gassindustrien. Kommunene ble påminnet om hvor viktig det er å inneha tilstrekkelig med fondsreserver og bygget gradvis opp fond av merskatteveksten. De senere årene har dette gitt en gylden og unik mulighet til oppbygning av fondsmidler da merskatteveksten ikke anses varig og kan finansiere varige driftstjenester. De fleste kommuner har bygget betydelig med fond i denne perioden. Stavanger kommune oppnådde disposisjonsfond på 13,4 % av driftsinntektene ved utgangen av 2021. Til sammenligning er gjennomsnittlig nivå på 12,6 % for alle kommunene (ureviderte tall 2021).

Det er meldt strammere økonomiske tider i årene framover og en slik oppbyggingsmulighet over flere år kommer trolig ikke tilbake. En kraftig lønns- og prisvekst utfordrer de økonomiske rammene til kommunen i årene framover, samtidig som Stavanger kommune må forberede seg på svakere vekst og reduserte inntekter. Fondene skal også være reserver for både finansforvaltning og det stadig økende premieavviket på pensjon.

Positive premieavvik kommer fra inntektsføringer i historiske regnskaper og som skal utgiftsføres i framtidige regnskap. I forkant av kommunesammenslåingen startet de tre kommunene med å sette av midler på disposisjonsfond til et pensjonsfond for å være bedre i stand til å møte disse framtidige utgiftene. I første omgang ble fondet bygge opp til å dekke om lag halvparten av de framtidige utgiftene.

Forskjellen mellom oppsamlet premieavvik og avsatte midler til pensjonsfond utgjorde om lag kr 250 mill. ved utgangen av 2020 og steg til om lag det dobbelte, kr 509 mill., ved utgangen av 2021.

I tråd med signaler gitt i kommunestyre sak 45/22 Årsrapport og årsregnskap 2021 for Stavanger kommune foreslår kommunedirektøren å styrke pensjonsfondet med kr 260 mill. på bakgrunn av de høye inntektsføringene av premieavvik i 2021, samt oppdaterte prognoser for ytterligere netto inntektsføringer i 2022. Midlene overføres fra det generelle disposisjonsfondet. Dette vil føre til at om lag to tredeler av framtidige kostnader kan finansieres via fond i stedet for å redusere øvrige driftskostnader.

4.3 Investeringer

Ved utgangen av april viser investeringsregnskapet et forbruk på kr 354,1 mill. Det utgjør 18 % av årets budsjetterte brutto investeringsutgifter som er på totalt kr 1,95 mrd. Tilsvarende er det regnskapsført kr 109,3 mill. (8 %) av årets budsjetterte investeringsinntekter på totalt kr 1,38 mrd.

Budsjettendringene som foreslås nå i 1. tertialrapport har bakgrunn i oppdatert forventet årsbudsjett på pågående prosjekter i henhold til finansiell fremdrift eller forventet kostnadsøkning utover vedtatt ramme for prosjekter som avsluttes i 2022. Flere prosjekter hadde i 2021 en forskjøvet fremdrift, og deler av dette er foreslått oppjustert i 2022 for å ferdigstille planlagte aktiviteter. I tillegg foreslås det nye investeringer i tråd med politiske vedtak og endrede behov. Investeringsnivå i % av driftsinntektene øker fra 15 % i vedtatt budsjett til 17 % ved innarbeiding av de foreslåtte budsjettendringene. Investeringsbudsjettet er på et for høyt nivå, særlig sett i lys av at et enda lavere netto driftsresultat foreslås. Dette er ikke bærekraftig. En klar prioritering trengs for å snu utviklingen.

I tillegg kommer utfordringen med kraftige prisøkninger på innsatsfaktorer. For å dekke inn prisveksten, vil andre prosjekter måtte utgå for å ikke øke investeringsnivået enda mer. Alternativt vil ytterligere økt lånefinansiering føre til at nye prioriteringer må gjøres rundt kommunale tjenester for å finansiere økte avdrag og rentekostnader i driften. Framover kan det bli krevende å finansiere alle prosjektene som er under planlegging.

	Regnskap per 30.04.22	Budsjett 2022	Forbruksprosent	Forslag til budsjettendringer	Forslag til justert budsjett 2022
Investeringer i varige driftsmidler	337 737	1 820 500	19 %	234 031	2 054 531
Tilskudd til andres investeringer	1 404	0			0
Investeringer i aksjer og andeler i selskaper	0	25 300			25 300
Utlån av egne midler	15 000	100 230			100 230
Sum investeringsutgifter	354 140	1 946 030	18 %	234 031	2 180 061
Kompensasjon for merverdiavgift	- 50 636	- 265 215		- 44 035	- 320 250
Tilskudd fra andre	- 33 717	- 104 800		- 88 275	- 193 075
Salg av varige driftsmidler	- 24 739	- 25 600			- 25 600
Mottatte avdrag på utlån av egne midler	- 189	- 57 663			- 57 663
Bruk av lån	0	- 922 168		- 115 613	- 1 037 781
Sum investeringsinntekter	- 109 281	- 1 375 446	8 %	- 258 923	- 1 634 369
Videreutlån	136 068	420 000		100 000	520 000
Bruk av lån til videreutlån	- 136 068	- 420 000		- 100 000	- 520 000
Avdrag på lån til videreutlån	80 272	148 300		4 000	152 300
Mottatte avdrag på videreutlån	- 80 272	- 148 300		- 4 000	- 152 300
Netto utgifter videreutlån	0	0		0	0
Overføring fra drift	- 200 001	- 440 584		24 892	- 415 692
Avsetninger til bundne investeringsfond	1	0			0
Bruk av bundne investeringsfond	- 2 337	0			0
Bruk av ubundet investeringsfond	- 42 522	- 130 000			- 130 000
Sum overføring fra drift og netto avsetninger	- 244 859	- 570 584		24 892	- 545 692
Fremført til inndekning i senere år(udekket beløp)	0	0		0	0

Investeringsutgifter

Kommunedirektøren foreslår i kapittel 2.2 en økning i investeringsutgifter på kr 243 mill. De foreslåtte justeringene vil innebære at investeringsutgiftene i kommunen øker til kr 2,18 mrd.  i 2022. Budsjettendringene som foreslås i 1. tertial framkommer i kapittel 2.2.

Nye prosjekt og kostnadsendringer

Nye prosjekt gjelder blant annet kjøp av eiendom til gravplassformål, belysning i uteområdene ved Stavanger konserthus og garasjer for frostfri oppbevaring av brannvogner på Fogn, Halsnøy, Ombo og Sjernarøy. Det forventes en kostnadsøkning på enkelte pågående prosjekter – herunder kr 46,5 mill. på prosjekt friområde, kr 5,5 mill. på varmtvannsbasseng ved Madlamark skole og kr 3,5 mill. på rehabilitering av Hundvåg kirke.

Akropolis-prosjektet, Mosvangen barnehage og Stavanger legevakt er prosjekter som i Handlings- og økonomiplan 2022-2025 hadde vedtatte rammer til mulighetsstudier. For å utvikle prosjektene videre i henhold til vedtatt byggeinstruks, er det behov for å øke rammene i takt med framdriften.

Utover budsjettjusteringene som foreslås forventes det en kostnadsøkning i forbindelse med erverv av eiendommer til framtidig barnehageformål. Kommunedirektøren vil komme tilbake til dette når en eventuell avtale foreligger.

I Handlings- og økonomiplan 2022-2025 ble det avsatt kr 25 mill. årlig til tiltak som skal bidra til utslippsreduksjoner. Hvordan midlene er planlagt brukt i 2022 framkommer i sak 39/22 som ble vedtatt av utvalg for miljø og utbygging 30. mars 2022.

Med unntak av omtalte prosjekter og endringene som foreslås i kapittel 2.2, forventes det ikke vesentlige endringer i kostnadsrammer knyttet til investeringsprosjekter.

Bymiljøpakke Nord-Jæren

Bymiljøpakken, med sine prosjekter og tiltak, er en del av byvekstavtalen. Gjennom byvekstavtalen inngår stat, fylkeskommuner og kommuner et forpliktende samarbeid om finansiering av et mer miljøvennlig transporttilbud i storbyområdene. Stavanger deltar aktivt i samarbeidet om Bymiljøpakken, gjennom styringsgruppen og administrative grupper, og gjennom saker til politisk behandling.

Prosjektene i Bymiljøpakken har frem til nå ikke vært innarbeidet i investeringsbudsjettet. Kommunedirektøren foreslår å innarbeide årsbudsjett for de ulike programområdene for å synliggjøre Stavanger kommunes forventede kostnader og tilhørende finansiering, og dermed kommunens økonomiske risiko.

Budsjettendringer som følge av prosjektets finansielle framdrift

Kommunedirektøren foreslår budsjettendringer som følge av tidsforskyvninger og endret framdrift for prosjekter som pågår over flere år. Det foreslås budsjettendringer knyttet til tidsforskyvninger med en økning i årsbudsjettet i 2022 på totalt kr 204,4 mill. Samtidig tas det høyde for justert antatt årsforbruk i flere store byggeprosjekt som har endret framdrift med en reduksjon i årsbudsjett 2022 på kr 168,7 mill. Nettoeffekten er en økning i investeringsbudsjettet i 2022 på kr 35,7 mill. Endringene i budsjettet for 2022 innebærer ikke en reell kostnadsendring for prosjektene.

Overføring mellom drift og investering

Enkelte av tiltakene som skal gjennomføres har endret karakter fra vedlikehold til påkostning, eller motsatt. Tilhørende budsjettmidler i investering foreslås overført mellom driftsregnskapet og investeringsregnskapet. Netto overføres kr 24,9 mill. fra investering til drift på grunn av tekniske korreksjoner.

Investeringsinntekter

De budsjetterte investeringsinntektene utgjør kr 1,38 mrd. i 2022. Her inngår bruk av lån, kompensasjon for merverdiavgift, refusjoner, tilskudd og salgsinntekter. Per 1. tertial er 8 % av inntektene regnskapsført.

Per 30. april 2022 er det regnskapsført kr 24,7 mill. i salg av varige driftsmidler, dette er i hovedsak knyttet til salg av selveide boliger i bofellesskap. Det foreslås ikke justeringer av budsjetterte salgsinntekter per 1. tertial 2022.

Kommunedirektøren foreslår å innarbeide forventet tilskudd fra fylkeskommunene på kr 90,53 mill. til finansiering av Bymiljøpakke-prosjektene.

Forventet kompensasjon for merverdiavgift økes med kr 55 mill. på grunn av økt investeringsnivå fra forslaget til Handlings og økonomiplan 2022-2025 frem til 1. tertial 2022, herunder kr 30,2 mill. tilknyttet prosjektene i bymiljøpakken.

De foreslåtte budsjettjusteringene samt reduksjon i overføring fra drift til investering utløser et finansieringsbehov som foreslås dekket gjennom bruk av ubrukte lånemidler på kr 115,6 mill.

4.4 Flyktninger fra Ukraina

Russlands invasjon av Ukraina har ført til at mange millioner mennesker er drevet på flukt. Her finnes oppdatert informasjon om flyktningsituasjonen i Stavanger.

For at denne situasjonen raskt skulle bli håndtert i Stavanger, vedtok kommunestyret 28. mars 2022 i  sak 36/22 følgende:

Kommunestyret gir kommunedirektøren fullmakt til å gjøre nødvendige økonomiske disposisjoner for å håndtere flyktningsituasjonen. Fullmakten gjelder frem til behandlingen av 1. tertial 2022. Kommunedirektøren kan innenfor kommunelovens begrensinger omdisponere driftsmidler både i og mellom tjenesteområder og gis samtidig fullmakt til å gjøre nødvendige disposisjoner. Omdisponeringene må være relatert til konsekvenser av flyktningsituasjonen og skal rapporteres så snart som mulig og uten ugrunnet opphold til formannskapet.

4.4.1 Dimensjonering og finansiering av flyktningsituasjonen

Stavanger formannskap vedtok 7. april 2022 i sak 74/22 at det i 2022 skal bosettes 750 flyktninger fra Ukraina og andre land, hvorav 10 enslige mindreårige flyktninger.

Stortinget vedtok den 5. mai prop. 78 S, som sikrer kommunene inntekter tilknyttet bosetting av flyktninger fra Ukraina. Stortingets vedtak handler i stor grad om en volumendring i forhold til de eksisterende tilskuddsordningene. Dette vil sikre kommunene inntekter i tråd med tilrådt bosetting av flyktninger. Disse tilskuddsordningene er:

• Vertskommunetilskudd
• Integreringstilskudd
• Særskilt tilskudd til enslige mindreårige flyktninger
• Tilskudd til grunnopplæring
• Utleieboliger – utmåling fra husbanken 30 %

I tillegg har stortinget vedtatt å øke skjønnstilskuddet slik at kommunene kan søke om å få dekket utgifter som vertskommunetilskuddet ikke tar høyde for. Videre har Stortinget vedtatt å kunne tildele kommunene kr 50 000 per vedtaksplass det er anmodet om, men som ikke er benyttet.

Regjeringen har gjennomgått aktuelt regelverk og Justis- og beredskapsdepartementet har sendt flere forslag på tvers av ulike sektorer på høring, blant annet helselovgivning og regelverk for bosetting, integrering og opplæring.  Det vil bli utarbeidet en midlertidig lov som har til hensikt å sikre at regelverket er fleksibelt nok til at kommunene kan håndtere et stort antall flyktninger på kort tid. Det er likevel slik at denne usikkerheten tilknyttet regelverket gjør det utfordrende for kommunene å planlegge tjenestetilbudet. Det vil også være svært avgjørende i forhold til de økonomiske konsekvensene av tjenestetilbudet som skal gis.

Med en forutsetning om at det bosettes 750 flyktninger, hvor av 10 er enslige mindreårige, vil Stavanger kommune kunne motta en økning i inntekter i størrelsesorden kr 120 mill. i integreringstilskudd. Kommunedirektøren legger til grunn at disse inntektene vil være tilstrekkelige til å finansiere merutgiftene tilknyttet den pågående bosettingssituasjonen i 2022.

4.4.2 Asylmottak

Utlendingsdirektoratet inngikk avtale i midten av mars med Thon Hotel Stavanger om etablering av et asylmottak med 265 plasser i Stavanger. Thon hotell legger nå ned driften av mottaket, men mottaket vil videreføres i et leilighetshotell i nærheten med 110 plasser, hvor Hero vil stå for driften. Stavanger kommune har i henhold til gjeldende lovverk tilbudt tjenester til asylantene som bor på dette asylmottaket. For å tilby nødvendig helsehjelp, har Stavanger kommune etablert et helseteam som gir helsetjenester, blant annet vaksinering.

Stavanger kommune vil få et vertskommunetilskudd fra staten til å finansiere de lovpålagte tjenestene som gis til de som bor på asylmottaket. Dette er et engangsbeløp på kr 716 186, og en sats på kr 11 000 per plass i asylmottaket. Tilskuddet anses tilstrekkelig til å finansiere den oppbemanningen som har vært gjort nå i vår for å tilby disse tjenestene.

4.4.3 Alternativ bosetting (AMOT)

Stavanger formannskap vedtok i sak 74/22 at kommunen tar i bruk den utvidede ordningen for alternativ mottaksplassering (AMOT). Kommunen mottar et tilskudd på kr 16 105 per alternativ bosatt som skal dekke kommunens utgifter til å kunne gi livsopphold, utgifter til leie av bolig og nødhjelp. Tilskuddet fra staten vil være tilstrekkelig til å dekke de utgiftene som kommunen har til dette formålet.

4.4.4 Bosetting

Stavanger har, siden Russlands invasjon av Ukraina ble kjent, arbeidet for å tilrettelegge for et stort antall bosettinger i kommunen. Kommunedirektøren har nedsatt en operativ beredskapsgruppe som sørger for raske og koordinerte tjenester.

Kommunen inngår fortløpende leieavtaler med private utleiere som ønsker å leie ut til flyktninger fra Ukraina, og bosettingen skjer fortløpende. Kommunen garanterer for leieutgiften, men flyktningene vil betale for leien etter innflytting. Det er svært usikkert hvordan dette kostnadsbildet vil bli ved utgangen av året. Det vil også bli bosatt flyktninger fra Ukraina i kommunale boliger.

Flyktningetjenesten er godt i gang med nye rekrutteringer for å kunne håndtere flyktningsituasjonen. Bosettingen skjer fortløpende og i tråd med bosettingsvedtakene.

Alle flyktningene vil ha krav på introduksjonsprogram eller sosialhjelp. Nav-kontorene vil i likhet med flyktningetjenesten også kunne forvente en økt saksmengde, og det vil mest sannsynlig skje en oppbemanning på kontorene for å imøtekomme denne saksmengde. Utgiftene til dette vil være helt avhengig av bosettingstakten resten av året og hvilket regelverk som blir gjeldende.

Johannes læringssenter har utvidet innføringsbarnehage- og innføringsskoletilbudet for å kunne gi de lovpålagte tjenestene til bosatte barn. Det planlegges å øke kapasiteten ytterligere i forhold til bosettingen ut over høsten. Regjeringens forslag til lovendring tilknyttet voksenopplæring gir en utfordring når det gjelder å planlegge for et voksenopplæringstilbud til bosatte flyktninger fra Ukraina.

Botilbud til enslige mindreårige flyktninger tilbys gjennom å bemanne opp et bofelleskap med plass til 5 flyktninger. “Basen” tilbyr barn og ungdom fra Ukraina et fritidstilbud en dag i uken.

Det ble i Stavanger formannskap 10. mars 2022, sak 57/22 Interpellasjon om mottak av flyktninger fra Ukraina fattet vedtak om tildelinger til frivillighetsarbeid. På bakgrunn av dette vedtaket foreslås det å innarbeide kr 6 mill. i denne saken, jf. kap. 2.1 Forslag til vedtak.

Foreløpig utarbeidede prognoser basert på den kunnskapen kommunedirektøren nå besitter tilsier at den totale flyktningsituasjonen kan beløpe seg til om lag kr 80 – 85 mill., hvor disse midlene er inkludert.

4.5 Sentrale inntekter

Frie inntekter (skatt og rammetilskudd)

Ved inngangen til 2022 forutsatte staten en nedgang i skatt til kommunene på 2,1 % sammenlignet med 2021. En reduksjon i det kommunale skattøret fra 12,15 % i 2021 til 10,95 % i 2022 ble beregnet med en forutsetning om at andre faktorer ville bidra til å øke skattegrunnlaget og skatteleggingen tilsvarende i motsatt retning.

Siden regjeringsskiftet i fjor høst har den nye regjeringen ved flere anledninger økt skatteanslaget for kommunene for 2022, både gjennom tilleggsnummeret, salderingen og nå nylig i forslag til revidert nasjonalbudsjett 2022, samtidig med at det foretas betydelige trekk i rammetilskuddet for at kommunene ikke skal bli overfinansiert. For Stavanger kommune utgjør denne vridningen anslagsvis kr 340 – 345 mill. i økt usikkerhet.

Skatteinngangen

Samlet skatteinngang for 1. tertial 2022 utgjør kr 1 961 mill. for Stavanger. Inngangen er kr 183,7 mill. (10,3 %) høyere enn på samme tid i fjor. Budsjettert vekst for hele året utgjør en nedgang på 1,6 % for Stavanger.

Skatteveksten for kommunene samlet utgjør 9,4 % per april. Endring i kommunale skattører fører til at vekstprofilen for kommunene blir noe avvikende de første månedene i år sammenlignet med i fjor.

ASSS-kommunene har en gjennomsnittlig skattevekst på 10,4 % per 1. tertial. Sandnes kommune har høyest vekst med 11,7 %, mens Drammen har lavest vekst med 7,6 %.

Prognose og vurdering av skatteutviklingen 2022:

I revidert nasjonalbudsjett for 2022 har regjeringen anslått en økning i skatteinngangen til kommunene med kr 17,4 mrd. og dermed en oppjustering av veksten fra om lag -2,1 % til 6,7 %. Hovedbegrunnelsene er dels de oppjusterte anslagene for lønns- og sysselsettingsvekst, og dels et betydelig økt utbytteuttak i 2021, blant annet til personlige skattytere. Økt utbytte i 2021 skyldes trolig skattemotiverte årsaker, da utbyttebeskatningen er økt i 2022. Det høye utbytte-uttaket ble ikke forutsatt i forkant av de ordinære skatteinnbetalingene i 2021 og vil i stor grad føre til høye innbetalinger av restskatt i år. Utbyttene er skjevt fordelt mellom kommunene.

Denne ekstrainntekten er midler som kommunene ikke har planlagt for i 2022 og vil bortfalle i 2023. I en høykonjunktur bør den samlede offentlige pengebruken bidra til å dempe den økonomiske situasjonen. Regjeringen foreslår at disse engangsinntektene overføres til staten via trekk i rammetilskuddet og at kommunene får beholde om lag kr 2,3 mrd. av disse midlene i 2022. Trekket i rammetilskuddet er på kr 9,1 mrd. Vridningen bidrar til å øke usikkerheten og dermed risikoen hvorvidt kommunene reelt vil oppnå inntektsveksten.

Forventningene til lønnsvekst i 2022 er oppjustert fra 3,0 % til 3,7 %, og anslagene om sysselsettingsveksten i 2022 er fordoblet siden i fjor høst. Den historiske utviklingen er belyst i kapittel 3.

De aller fleste av de nasjonale argumentene vil også gjelde for Stavanger. Sysselsettingseffekten har vært noe sterkere siste år, blant annet grunnet fortsatt høye investeringer innen olje- og gassnæringene. Betydelig bedre oljepriser våren 2022 enn for ett år tilbake, vil med all sannsynlighet også påvirke Stavanger-regionen sterkere og mer positivt enn resten av landet. I motsatt retning trekker en noe lavere befolkningsvekst i Stavanger enn i resten av landet. Så langt i år er skatteveksten for Stavanger høyere enn for landet.

Stavanger kommune har budsjettert med en noe sterkere effekt av vekstdriverne til 2022 og har dermed forskuttert deler av veksten som nå innarbeides i nasjonale tall. Ytterligere økt lønns- og sysselsettingsvekst vil bidra i positiv retning lokalt. Det samme gjelder engangseffekten av betydelig høyere utbytter i 2021, som også i Stavanger vil føre til markant etterbetaling av skatt i 2022.

Skatteoppgjørene for 2021 er først ferdige utpå høsten. Utbytteoversikter per kommune foreligger ikke og prognosene er følgelig usikre, særlig for den enkelte kommune. Det som er sikkert, er at oppjusteringen på skatt fører til nedtrekk i rammetilskudd. Samlet økning i frie inntekter vil ikke gi grunnlag for en varig finansiering av kommunale tjenester utover pris- og lønnsvekst.

Med bakgrunn i foreliggende utvikling og informasjon foreslår kommunedirektøren å legge til grunn en sterkere vekst i skatteinngangen i Stavanger enn for landet. Skatteanslaget lokalt økes med kr 565 mill. og bidrar til at skatteinntekten øker fra å være 1,6 % lavere enn fjorårets nivå til en positiv vekst på 7,4 %. Skatteveksten er 0,6 prosentpoeng høyere enn landet. Dette gir et skatteanslag som fører til en skatt per innbygger på 121,2 % av landsgjennomsnittet, et høyere snitt enn forutsetningen i opprinnelig budsjett 2022.

Inntektsutjevningen

Inntektsutjevningen er avhengig av både skatteinngangen lokalt og nasjonalt, samt innbyggertall. Den er løpende og avhengig av den kontantstrømmen som til enhver tid kommer inn. Det vil alltid være usikkerhet knyttet til nasjonale og lokale anslag på skatt og inntektsutjevning.

Lavere innbyggervekst i 2021 enn forutsatt i budsjettgrunnlaget gir en skatt per innbygger på 121,2 % av landsgjennomsnittet. Nye anslag på skattenivå for kommunene og lokalt for Stavanger vil øke inntektsutjevningen med om lag kr 65,5 mill.

Rammetilskudd

Endringer i rammetilskuddet siden kommunestyret vedtok budsjettet for 2022 framkommer i tabell 4.5. Rammetilskuddet foreslås justert med endringer som følger av saldert budsjett 2022 (reduksjon på kr 24,4 mill.), tilleggsbevilgninger fra Stortinget i første halvår av 2022 (kr 27,3 mill.), samt endringer som følger av revidert nasjonalbudsjett 2022. Regjeringen foreslår å nedjustere rammetilskuddet tilsvarende engangseffekten av økte skatteinntekter med kr 9,1 mrd. for kommunene. Estimert andel for Stavanger kommune er ca. kr 248,8 mill. Regjeringen har også foreslått noen mindre endringer i rammetilskudd. Samlet nedgang i rammetilskuddet til Stavanger er kr 240,5 mill. sammenlignet med vedtatt budsjett.

Endringer i rammetilskuddet - kommuner	Stavanger
Saldering statsbudsjett 2022 - endringer for Stavanger
Reduksjon i rammetilskudd	24,4
Tilleggsbevilgninger
Rammetilskudd, midler til merutgifter til sosialhjelp som følge av høye strømpriser	-8,3
Rammetilskudd, midler til dekning av utgifter til koronavaksinasjon	-18,7
Rammetilskudd, midler til forlengelse av kvalifiseringsprogrammet	-0,3
Forslag i RNB 2022
Reduksjon i rammetilskudd grunnet økt utbytteelement i skatteinntekter 2022	248,8
Beredskap for testing i kommunene	-5,3
Rhesusimmunisering i svangerskapskontroll	-0,03
Kompensasjon til kommunesektoren for kostnader til forvaltning og drift av nasjonale e-helseløsninger - og overføring til Helsedirektoratet	-0,07
Sum endringer	240,5
Herav endringer i rammetilskudd grunnet koronapandemien	-24,4
Herav endringer i rammetilskudd grunnet annet	264,8

Skjønnstilskudd og søknader

Skjønnstilskudd

Skjønnstilskudd er midler som skal dekke særskilte faktorer eller hendelser som inntektssystemet ikke tar høyde for og/eller hvor tilfellene er ekstraordinære og hvor det er urimelig at kommunen tar hele finansieringsansvaret. I tillegg finnes søknadsbaserte prosjektskjønnsmidler for innovasjon og fornying i kommunene.

Skjønnstilskudd er midler som skal dekke særskilte faktorer eller hendelser som inntektssystemet ikke tar høyde for og/eller hvor tilfellene er ekstraordinære og hvor det er urimelig at kommunen tar hele finansieringsansvaret. I tillegg finnes søknadsbaserte prosjektskjønnsmidler for innovasjon og fornying i kommunene.

Statsforvalteren i Rogaland har fått tildelt skjønnsmidler som vil bli vurdert og foreslått fordelt til kommunene. Stortinget har vedtatt å øke skjønnstilskuddet med kr 170 mill. for å fordele til vertskommuner som har vesentlige utgifter til ukrainske flyktninger i mottaksfasen som ikke blir dekket av vertskommunetilskuddet. Tildelingen avventes budsjettjustert til den er kjent og vurderes på nytt i forbindelse med 2. tertialrapport.

Stavanger kommune har også i år sendt inn søknader om prosjektskjønnsmidler til interkommunale samarbeidsprosjektet og har blitt tildelt til sammen kr 3 mill. til tre prosjekter, jf. kapittel 2.3, linje 82-84.

Oppsummering frie inntekter

Frie inntekter foreslås justert med kr 565 mill. i økt lokal skatteinngang, kr 65,5 mill. i tilhørende økt inntektsutjevning, samt en økning i rammetilskudd på kr 24,4 mill. til koronarelaterte oppgaver og en reduksjon på kr 264,9 mill. i rammetilskudd til andre formål. Samlet gir dette kr 262 mill. i økte frie inntekter i 2022 som tilrås innarbeidet i budsjettjusteringene som følger tertialrapporten.

Frie inntekter	Regnskap 2021	Vedtatt budsjett 2022	Prognose basert på RNB 2022	Prognose- avvik 2022	Forslag til budsjett- endring 2022
Skatt	-6 300 773	-6 200 000	-6 765 000	-565 000	-565 000
Skattevekst	13,6 %	-1,6 %	7,4 %
Rammetilskudd inkl inntektsutjevn.
Rammetilskudd (inkl. skjønn)	-3 315 264	-3 520 827	-3 255 925	264 902	264 902
Rammetilskudd og skjønn - koronarelate	-266 732	0	-24 361	-24 361	-24 361
Inntektsutjevning	698 934	720 525	785 975	65 450	65 450
Prosjektskjønn	-3 900	0	-3 000	-3 000	-3 000
Delsum	-2 886 962	-2 800 302	-2 497 311	302 991	302 991
Sum frie inntekter	-9 187 735	-9 000 302	-9 262 311	-262 009	-262 009

Inntekter fra eiendomsskatt

Kommunestyret vedtok i desember 2021 å øke bunnfradraget per boenhet for eiendomsskatt på bolig- og fritidseiendom, gjeldende fra 2022. Inntektene fra eiendomsskatt for første termin i år er rett i underkant av budsjettert nivå. Kommunedirektøren avventer en ny vurdering av årsprognosen til 2. tertialrapport 2022.

Utbetalinger fra statlig havbruksfond

Kommunestyret vedtok et inntektsbudsjett på kr 12 mill. mer enn lagt til grunn i kommunedirektørens budsjettunderlag. Auksjon over nye tillatelser vil skje i løpet av sommerhalvåret. Nye opplysninger vil dermed først foreligge i september/oktober. Foreløpig anses inntektene å ligge for høyt. Kommunedirektøren avventer en ny vurdering av årsprognosen til 2. tertialrapport 2022.

Inntekter fra integreringstilskudd

Budsjettert nivå for integreringstilskudd i 2022 er kr 123,4 mill. Kommunen har vedtatt å bosette og integrere til sammen 750 flyktninger, inkludert ti enslige mindreårige i løpet av 2022. I dette antallet inngår 105 flyktninger, inkludert fem enslige mindreårige, som kommunen fikk forespørsel fra IMDi om å bosette før krigen i Ukraina. Det totale antallet er i henhold til IMDis anmodning. Med en forutsetning om at alle bosettes i 2022 vil det totale inntektsanslaget kunne beløpe seg til kr 243 mill. ved utgangen av året. Det er svært stor usikkerhet tilknyttet dette beløpet, og det antas at usikkerheten vil være mindre ved 2. tertial. Det tar lenger tid enn tidligere signalisert å få flyktningene bosettingsklare og overført til kommunen. Den økte anmodningen foreslås derfor ikke innarbeidet i budsjettet nå.

Kommunen vil motta et vertskommunetilskudd for å gi helsetjenester til asylsøkere.

Se mer informasjon om økonomiske konsekvenser av krigen i Ukraina under avsnitt 4.4.

4.6 Sentrale utgifter

Lønnsreserve

Forutsetningene for årets lønnsoppgjør har endret seg vesentlig fra det som ble lagt til grunn i Handlings- og økonomiplan 2022-2025. I statsbudsjett 2022 ble det signalisert en lønnsvekst på 3,2 %, og kommunedirektøren innarbeidet en lønnsvekst i tråd med hovedtariffavtalen i Handlings- og økonomiplan 2022-2025. Oppdaterte anslag på årets lønnsoppgjør (jf. revidert nasjonalbudsjett 2022) tilsier at lønnsveksten vil være 3,7 % i kommunal sektor.

Årets lønnsoppgjør er et hovedoppgjør. Det betyr at partene forhandler om hele tariffavtalen, ikke bare lønn. Etter mekling på overtid kom partene til enighet om en ramme på 3,84 %. Lektorlaget, Utdanningsforbundet og Skolenes landsforbund har takket nei til meklingsløsning, noe som kan føre til streik blant lærerne. Samtidig som kostnaden ved årets lønnsoppgjør anslås høyere enn hva som er lagt til grunn i vedtatt budsjett, ble helårseffekten av lønnsoppgjøret for 2021 i tråd med antatt nivå.

Med bakgrunn i dette anses lønnsreserven for lav, og det foreslås å innarbeide kr 45 mill. for å ivareta årets lønnsoppgjør. Det er knyttet noe usikkerhet til resultatet av meklingen og nye vurderinger vil bli foretatt i 2. tertial.

Pensjon

Oppdaterte prognoser er mottatt fra pensjonsselskapene ultimo april og innehar til dels betydelig endrede forutsetninger. Lønnsforventningene i prognosene er økt fra 3,0 % i fjor høst til 3,7 % nå i vår. Resultatet av meklingen i årets oppgjør ble enda litt høyere.  Estimatet på innbetalinger av reguleringspremie øker betydelig fra budsjettet i fjor høst da lønns- og trygdeoppgjøret blir betydelig høyere enn det som ble antatt på budsjetteringstidspunktet i fjor høst. Dette medfører at reguleringspremiene øker kraftig.

Samtidig viser prognosen at betydelige midler tilføres premiefondet. Dette skyldes både svært god avkastning av midlene i 2021 samt en korreksjon av fjorårets frigjøring av reserver i forbindelse med endring i offentlig pensjon. Premiefondet kan kun brukes til betaling av pensjonspremie.

Beregningene nå og frem i tid kompliseres noe på grunn av store midlertidige merutgifter til lønn som følge av koronatiltakene i kommunene i 2020, 2021 og 2022. Kommunedirektøren vil komme tilbake med oppdaterte prognoser i 2. tertial.

Energiutgifter

Per 1. tertial har kommunen hatt energikostnader på kr 82,8 mill. eksklusiv selvkostområdene. Årsbudsjettet for energikostnader er kr 89,4 mill. Prognosen for året utgjør kr 200 mill. og tilsvarer et merforbruk på kr 110,6 mill. Prognosen tar utgangspunkt i anslått forbruk i kilowattimer og kommunens anslåtte porteføljepris samt nettleie. Det er fremdeles tidlig på året og prisen kan endre seg med hensyn på været og tilgjengelighet, det samme kan forbruket. Foreløpig er det derfor knyttet stor usikkerhet til prognosen. Det foreslås derfor nå å styrke budsjettet med kr 83 mill. Budsjettmidlene vil bli lagt under eiendom, til videre fordeling til kommunens virksomheter. Kommunedirektøren vil følge utviklingen i energikostnader nøye frem mot 2. tertial.

Kommunene Stavanger, Sandnes, Time og Klepp har inngått avtale med Lyse AS om uttak av frikraft. Frikraften disponeres i 1. og 4. kvartal, og vil dermed gi kommunen lavere energikostnader i vinterhalvåret. I 2022 er refusjon knyttet til disponering av frikraft beregnet til kr 17 mill. i 2022. Kraftprisen har vært høy hittil i 2022 og kommunedirektøren anbefaler derfor å øke refusjon fra frikraft med kr 36 mill. per 1. tertial 2022.

 

4.7 Låneportefølje og likviditetsforvaltning

Netto kapitalutgifter

Pengepolitikken har vært svært ekspansiv under pandemien. Norges Bank begynte i fjor høst å reversere det ekstraordinært lave rentenivået. I mars ble styringsrenten hevet til 0,75 % og det ble varslet at styringsrenten kan øke til rundt 2,5 % ved utgangen av 2023. Dette er 0,5 prosentpoeng høyere enn det som er lagt til grunn i Handlings- og økonomiplan 2022-2025.

Pengemarkedsrenten (3 måneders NIBOR) var i snitt på ca. 1,3 % i 1. tertial 2022 (0,7 % i 2021). Pengemarkedsrenten er i skrivende stund på ca. 1,3 %. Renteutviklingen er av stor betydning for kommunens netto kapitalkostnader, som i Handlings- og økonomiplan 2022-2025 er budsjettert til kr 540,4 mill. i 2022 basert på en gjennomsnittlig rente på om lag 2,35 %. Stavanger kommune har imidlertid en fastrenteandel rett i underkant av 50 %, noe som bidrar til å redusere effekten av renteendringer. Kommunedirektøren vil følge utviklingen i rentenivået nøye de kommende månedene, og tilrår at justeringer i budsjetterte netto kapitalkostnader avventes til rapporten per 2. tertial 2022.

Av kommunekassens låneramme på kr 821,9 mill. for investeringslån, er det foretatt låneopptak på kr 401 mill. Det er også budsjettert med en samlet låneramme for kommunale foretak (KF) på kr 84,4 mill. Endelig lånebehov vil avklares fram mot rapporten per 2. tertial 2022.

Det er videre budsjettert med en låneramme for startlån på kr 420 mill. i 2022. Det var per april utbetalt og gitt tilsagn om kr 372,4 mill. i startlån, noe som utgjør 89 % av årets låneramme.  Stavanger kommune sin satsing på startlån til vanskeligstilte de siste 5 år har skaffet 800 varig vanskeligstilte familier og enslige egen bolig. Antallet barnefamilier som kjøper bolig har fordoblet seg i samme periode, fra 65 familier i 2017 til 120 familier i 2021. Om lag 30 kommunale utleieboliger blir frigjort årlig, gjennom at husstander får startlån og kjøper egen bolig. Dette gir økt sirkulasjon i den kommunale boligmassen og bidrar til å redusere ventelister for kommunal bolig. Basert på forventet etterspørsel etter startlån i 2022 og andel disponert av gjeldende låneramme per 1. tertial 2022, tilrås det at lånerammen økes med ytterligere kr 100 mill. til totalt kr 520 mill. Det er ikke registrert vesentlig økning i tap knyttet til startlån per 1. tertial 2022.

I løpet av 1. tertial 2022 er det realisert en netto gevinst fra finansforvaltningen på kr 2,6 mill. Stresstesten viser en mulig tapsrisiko på porteføljen på kr 67,3 mill., mens bufferfondet er på kr 150,7 mill. Saldo på bufferfondet er følgelig tilstrekkelig til å dekke et mulig tap per 1. tertial 2022 og ytterligere oppbygging av fondet anses ikke nødvendig nå.

Låneporteføljen

I henhold til kommunestyrets vedtak om årsbudsjett 2022 (sak 132/21) er det budsjettert med følgende lånerammer i 2022:

– Startlån fra Husbanken til videre utlån på inntil kr 420 mill.
– Lån til finansiering av egne investeringer på inntil kr 821,9 mill.
– Lån for videre utlån til Stavanger utvikling KF på inntil kr 84,4 mill.

Kommunestyret vedtok i Handlings- og økonomiplan 2022-2025 å ta ut kr 200 mill. av disposisjonsfondet til nedbetaling av gjeld i 2022, for å redusere gjeldsgrad, samt å bedre fremtidig driftsresultat gjennom lavere rentekostnad for betjening av gjeld. Tiltaket bidro til en reduksjon i budsjettert låneopptak i 2022 og en tilsvarende økt overføring fra drift til investering.

Tabell 4.7 viser utviklingen i låneporteføljen i 1. tertial 2022.

Utvikling av låneporteføljen i 1. tertial 2022	Beløp
Brutto lånegjeld per 31.12.2021 (Stavanger kommune)	10 596
Låneopptak i 2022:
Obligasjonslån, 6 års FRN	401
Startlån Husbanken	420
Avdrag:
Betalt avdrag 01.01. – 30.04.2022	70
Avsatte avdrag	113
Brutto lånegjeld per 30.04.2022	11 233

I kapittel 5 i kommunens finansreglement framgår følgende: «Minimum 1/3 av gjeldsporteføljen skal ha flytende rente, minimum 1/3 skal ha fast rente, mens 1/3 skal vurderes ut ifra markedssituasjonen.» Per 1. tertial 2022 er andelen fastrente rett i underkant av 50 %. Referanseindeksen (2 årsrenter inkl. margin 0,60 %) er på 3,19 %, mens kommunens gjennomsnittsrente er på 1,66 %.

Stavanger kommune har ved utgangen av april en portefølje bestående av 10 obligasjonslån for til sammen kr 6,5 mrd. Rentetillegget for ulike finansieringer varierer, men ved utgangen av april er marginen ca. -0,03 % for 3 måneders løpetid til et påslag på 0,51 % for 10 års finansiering. Kommunalbanken har til sammenligning et påslag på mellom 0,60 – 0,80 %. Stavanger kommune har ikke sertifikatlån i porteføljen per april. Kommunen oppnår en betydelig besparelse over tid ved å legge ut disse sertifikatene og obligasjonene.

Verdiskapning

I kapittel 6 i kommunens finansreglement framgår det at: «Langsiktige finansielle aktiva er den delen av kommunens finansielle eiendeler som i henhold til foreliggende prognoser, budsjetter og planer, ikke skal benyttes til drift, investering eller nedbetaling av gjeld de neste 48 måneder.»

Stavanger kommunes finansportefølje (langsiktige finansielle aktiva) hadde en avkastning for 1. tertial 2022 på -0,5 % mot 1. tertial 2021 på 10,4 %. Året 2021 ga 14,7 % i avkastning. Referanseindeksen er ned 1,8 %, Oslo Børs har falt med 1,7 %, mens verdensindeksen er ned 8,4 % i 1. tertial 2022. Tabell 4.9 viser urealisert gevinst (endring i porteføljens markedsverdi), realiserte gevinster og direkte avkastning gjennom renter og utbytte av finansporteføljen i perioden 31.12.21 til 30.04.22.

Verdiskapning	1. tertial 2022	1. tertial 2021	Året 2021
Endring urealisert gevinst	-14,4	52,3	64,7
Realisert gevinst	2,6	8,1	14
Direkte avkastning	8,5	5,4	18,2
Sum	-3,3	65,8	96,9

Avvik fra finansreglementet

Det er ikke observert avvik fra finansreglementets rammer i 1. tertial 2022.

Stresstest finansporteføljen

Det skal i henhold til finansreglementet gjennomføres stresstest for å beregne porteføljens mulige tapsrisiko og størrelsen på bufferfondet.

Stresstesten viser kr 66,9 mill. per april, mot tilsvarende mulig tap ved utgangen av 2021 på kr 54,4 mill., for kommunens samlede finansforvaltning.

Stavanger kommunes bufferfond er på kr 150,7 mill. per april 2022, noe som er høyere enn mulig tap. I henhold til vedtatt finansreglement skal kommunedirektøren avsette eventuelle realiserte kursgevinster dersom bufferfondet er lavere enn mulig tap som framkommer av stresstesten. Dette er følgelig ikke påkrevd per 1. tertial.

Forutsetninger stresstest

Følgende forutsetninger er lagt til grunn ved utarbeidelsen av stresstesten

Følgende forutsetninger er lagt til grunn ved utarbeidelsen av stresstesten
–             Ligningskurser ved utgangen av rapporteringsmåned

–             Saldo ansvarlig lånekapital Lyse AS kr 777,5 mill.

–             Renteøkning på 1,5 %

–             Fall i aksjemarkedet på 20 %

Kredittrating

S&P Global publiserer to ganger i året en kredittrating av Stavanger kommune. I siste kredittrating som ble publisert 16. mai 2022, framkommer det at kommunen opprettholder kredittratingen på AA+/A-1+, med stabile utsikter. S&P Global framhever blant annet kommunens sterke finansielle og budsjettmessige styring.

4.8 Økonomiske konsekvenser av koronapandemien

De økonomiske konsekvensene koronapandemien har påført Stavanger kommune preges fortsatt av enkelte usikre momenter.

Prognosene for 2022 tar utgangspunkt i kjente utgifter og inntekter på rapporteringstidspunktet, informasjon fra statlige myndigheter og planlagte aktiviteter og tiltak i Stavanger. Blant annet tilbys fortsatt koronavaksiner og regjeringens nye teststrategi for andre halvår er innarbeidet i TISK-prognosen. Bortfall av restriksjoner og tilbakeføring til en normal hverdag fører til at det trolig ikke vil påløpe vesentlige merutgifter knyttet til koronapandemien i andre halvår av 2022 for øvrige tjenesteområder.

Den varslede smittetoppen i midten av februar 2022 og et uvanlig høyt sykefravær blant ansatte har ført til andre beredskapstiltak i år enn tidligere i pandemien. Bemanningsutfordringen og sykefraværet er nærmere beskrevet i kapittel 5.1 og 5.4.2. For å øke tilfanget av vikarressurser i en krevende tid, valgte også Stavanger kommune å øke avlønningen i tråd med KS sin avtale om utvidet kompensasjon for overtid og merarbeid i forbindelse med koronapandemien (korona-avtalen) fram til utgangen av april i år.

Årsprognosen for koronarelaterte utgifter og mindre inntekter utgjør kr 249,1 mill. og inkluderer utgifter på kr 112,2 mill. til korona-avtalen, kr 51,8 mill. til TISK og vaksinasjon, samt kr 23 mill. til Kadåittepå og kr 7 mill. til Barnas sommer. De to sistnevnte postene er foreløpig finansiert av kommunens frie midler. Se tabell 4.12 for spesifisering.

Det er per 1. tertial rapportert kr 60,3 mill. i øremerkede tilskudd, blant annet statlige midler til kompensasjonsordning for lokalt næringsliv, hvor Stavanger har delt ut kr 43,8 mill. per 1. tertial.

Økonomiske effekter - korona	Regnskap per 30.04.2022	Sum korona-avtale	Årsprognose 2022
Særskilte TISK tiltak	26 507		35 625
Vaksinasjonsprogram	11 415		16 163
Delsum TISK og vaksinasjon	37 922		51 788
Oppvekst og utdanning	50 785	24 211	87 741
Helse og velferd	79 728	87 930	107 971
By- og samfunnsplanlegging	- 604		- 604
Bymiljø og utbygging	1 927	38	1 919
Innbygger- og samfunnskontakt	297		563
Stab og støttefunksjoner	-1 384	46	-1 384
Delsum tjenesteområdene (ekskl. TISK)	130 750	112 225	196 207
Andre fellesutgifter	71	8	71
Bevillingsgebyr	0	0	2 900
Delsum felleskostnader	71	8	2 971
Sum kostnader	168 743	112 233	250 966
Refusjon sykepenger	-1 847	0	-1 847
Delsum nettokostnader	166 896	112 233	249 119
Sum koronautgifter	166 896	112 233	249 119

Nærmere om de økonomiske konsekvensene av koronapandemien

Virksomhetene i Stavanger kommune har hatt betydelige utgifter knyttet til vikarbruk og kjøp av tjenester på grunn av høyt sykefravær første del av 2022. I tillegg har det vært spesifikke tiltak som har vært kostnadskrevende for kommunen, spesielt TISK, vaksinasjon og korona-avtalen.

TISK (testing, isolasjon, smittesporing og karantene) og vaksinasjon

Det er per 1. tertial påløpt utgifter til kommunens TISK-tiltak på kr 26,5 mill. Flere av tiltakene er over tid bygget ned eller avsluttet, noe som betyr lavere utgifter resten av året. I løpet av årets første måneder er kommunens avtale med isolasjons- og karantene-hoteller avsluttet, samt smittesporingsarbeidet og luftveislegevakten er lagt ned. Testsenteret er flyttet til Åsen og vil ha drift ut året. I revidert nasjonalbudsjett er kommunene foreslått kompensert for å opprettholde beredskap for testing. Kommunen bør ha stående beredskap til å kunne teste 1 % av befolkningen i uken med PCR. Årsprognosen for TISK er på kr 35,6 mill. og anses som et forsiktig anslag.

Vaksinasjon har kostet kr 11,4 mill. i 1. tertial. Aktiviteten er nedskalert og flyttet inn i ledige lokaler i Bekketunet barnehage. Det legges opp til drift ut året med en årsprognose på kr 16,1 mill.

Korona-avtalen

Stavanger kommune har valgt å slutte seg til KS sin rammeavtale om utvidet kompensasjon for overtid og merarbeid i forbindelse med koronapandemien, også kalt korona-avtalen. Avtalen gjelder i perioden 20. desember 2021 – 30. april 2022. Stavanger kommune har hatt betydelige utgifter knyttet til korona-avtalen. Per 30. april 2022 er det påløpt utgifter knyttet til korona-avtalen på kr 82,2 mill. Det er forventet utgifter i mai på kr 30 mill. Samlet anslås det at korona-avtalen har kostet Stavanger kommune kr 112,2 mill.

Bevillingsgebyr

Alle som innehar en skjenkebevilling, betaler et bevillingsgebyr til kommunen. Stavanger kommunestyre vedtok i sak 13/22 at bevillingsgebyret skal frafalles i 2022 som en følge av koronapandemien. Dette fører til at Stavanger kommune har kr 2,9 mill. i lavere inntekter.

Kadåittepå og Barnas sommer

KADÅITTEPÅ er et prosjekt med en rekke tiltak rettet mot barn og unges psykiske helse som en konsekvens av pandemien. Prosjektet har en budsjettramme på kr 23 mill. for hele 2022, og utgiftene anses koronarelaterte.

Per 30. april er det utbetalt kr 4,3 mill. til frivillige organisasjoner og sosiale entreprenører som får støtte til å arrangere gratis ferieaktiviteter til barn som en del av Barnas sommer. Forventede utgifter utgjør kr 7 mill. i 2022.

Statlig finansiering

Stavanger kommune har per 1. tertial mottatt kr 19,1 mill. i koronakompensasjon. I tillegg foreslås kr 5,3 mill. i revidert nasjonalbudsjett 2022 for å opprettholde beredskap for testing ut 2022. Samlet utgjør dette kr 24,4 mill. i statlig koronakompensasjon i 2022.

Tidligere år har kommunesektoren blitt kompensert ut over de økonomiske virkningene av pandemien. Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren er god etter 2021. Regjeringen avventer arbeidsgruppens¹ rapport over sommeren og vil se på helheten i kompensasjonen til kommunene i forbindelse med den ordinære budsjettprosessen(Meld. St. 2 (2021–2022) (regjeringen.no)).

Forslag til budsjettjustering

Utgiftene til korona-avtalen, TISK og vaksinasjon har påløpt og kommunedirektøren foreslår å justere driftsutgiftene med kr 152,8 mill. med midler fra den forventede økte skatteinngangen og den varslede koronakompensjonen fra staten, samt bortfall av behov for budsjettmidler til koronarelatert sosialhjelp.

Øvrige koronarelaterte utgifter på tjenesteområdene avventes nye vurderinger ved 2. tertialrapport.

4.9 Tjenesteområdene

Regnskapet for tjenesteområdene per 1. tertial viser et foreløpig merforbruk på kr 96,2 mill., tilsvarende en forbruksprosent på 103,2.

Prognoser for tjenesteområdene viser at det ved utgangen av året er forventet et samlet merforbruk på kr 455,9 mill.

Tjenesteområde	Regnskap 30.04.2022	Budsjett 30.04.2022	Avvik 30.04.2022	Forbruk %	Årsbudsjett 2022	Avviksprognose 2022	Forslag budsjettjusteringer
Oppvekst og utdanning	1 328 682	1 271 528	57 153	104,5 %	3 725 037	107 500	72 580
Helse og velferd	1 505 095	1 440 781	64 314	104,5 %	3 331 081	193 519	134 103
By- og samfunnsplanlegging	5 378	7 917	- 2 539	67,9 %	81 546	- 1 230	- 1 230
Bymiljø og utbygging	86 269	95 245	- 8 976	90,6 %	606 864	148 650	116 626
Innbygger- og samfunnskontakt	105 854	104 430	1 424	101,4 %	311 224	7 460	6 960
Stab og støttefunksjoner	116 584	131 764	- 15 180	88,5 %	413 105	0	- 938
Sum tjenesteområdene	3 147 861	3 051 665	96 196	103,2 %	8 468 857	455 899	328 101

Hovedårsaken til forventet merforbruk er gjennomgående relatert til det høye sykefravær i 1. tertial. I tillegg kommer en betydelig vekst i strømpriser og avtaleforpliktelser, samt føringer gjennom politiske vedtak og nye behov uten budsjettdekning.

Sykefraværet har ført til betydelig bruk av vikarer, samt høyere avlønning i forbindelse med korona-avtalen. Det er ikke forventet at det høye vikarbruken fortsetter igjennom året, da sykefraværet er synkende og korona-avtalen opphørte 30. april 2022. De største avviksprognosene er å finne på oppvekst og utdanning, helse og velferd og bymiljø og utbygging.

Kommunedirektøren foreslår budsjettjusteringer i størrelsesorden kr 328,1 mill. på tjenesteområdene i forbindelse med denne tertialrapporten. Disse forslagene har bakgrunn i koronasituasjonen de første månedene av året, prisvekst (hvor strømutgiftene inngår) og politiske vedtak. Det er også innarbeidet ekstra midler til lærebøker i skolene, og tekniske justeringer mellom drift og investering. For detaljert beskrivelse av forslag til budsjettjusteringer se kapittel 2.

Kommunedirektøren foreslår ingen budsjettjusteringer tilknyttet flyktningsituasjonen nå og vil avvente til 2. tertialrapport.

Prognoser på tjenesteområdene tilsier et merforbruk som er høyere enn det kommunedirektøren foreslår å justere budsjettet for. Det er viktig å tilstrebe at driften i stor grad tilpasses de vedtatte budsjettrammene. Utviklingen av prognosene følges nøye frem mot 2. tertial.

4.9.1 Oppvekst og utdanning

Regnskapet for oppvekst og utdanning samlet viser per 1. tertial et merforbruk på kr 57,2 mill. Avviksprognose for hele tjenesteområdet er et merforbruk på kr 107,5 mill. ved utgangen av året.

Oppvekst og utdanning	Regnskap 30.04.2022	Budsjett 30.04.2022	Avvik 30.04.2022	Forbruk %	Årsbudsjett 2022	Avviks- prognose 2022	Forslag budsjett-justeringer
Stab oppvekst og utdanning	8 365	10 832	- 2 467	77,2 %	40 222	0	500
Barnehage	425 948	414 438	11 555	102,8 %	1 203 627	42 500	10 000
Grunnskole	655 926	607 830	48 097	107,9 %	1 723 362	35 000	61 170
Johannes læringssenter	32 312	33 383	- 1 072	96,8 %	96 470	0	680
Stavanger kulturskole	15 332	15 999	- 667	95,8 %	48 158	0	0
Pedagogisk-psykologisk tjeneste	27 984	25 192	2 793	111,1 %	69 488	5 000	- 650
Ungdom og fritid	30 204	31 730	- 1 526	95,2 %	81 934	0	550
Helsestasjon og skolehelsetjenesten	42 756	40 887	1 869	104,6 %	113 833	2 000	330
EMbo	10 768	10 472	296	102,8 %	26 882	0	0
Barnevernstjenesten	79 085	80 766	- 1 681	97,9 %	321 061	23 000	0
Sum oppvekst og utdanning	1 328 682	1 271 528	57 153	104,5 %	3 725 037	107 500	72 580

Det forventes et merforbruk på de tre største områdene innenfor oppvekst og utdanning; barnehage, grunnskole og barnevernstjenesten. På barnehageområdet er avviket i hovedsak knyttet til utgifter til spesialpedagogisk hjelp i barnehager og økte utgifter i forbindelse med koronapandemien. Hovedårsaken til merforbruket på grunnskoleområdet er vesentlige utgifter knyttet til koronapandemien. For barneverntjenesten forventes det et merforbruk som i hovedsak er knyttet til kjøp fra eksterne leverandører.

Det forventes ingen vesentlige avvik på øvrige områder innen oppvekst og utdanning.

Kommunedirektøren foreslår budsjettjusteringer for oppvekst og utdanning tilsvarende kr 72,6 mill., jf. kapittel 2 Kommunedirektørens forslag til budsjettjusteringer.

Barnehage

Regnskapet for barnehage per 1. tertial viser et samlet merforbruk på kr 11,5 mill. som tilsvarer en forbruksprosent på 102,8.

Merforbruket på barnehagerammen skyldes i hovedsak koronautgifter, som per april er kr 15,1 mill. Årsaken til de høye koronautgiftene skyldes det høye sykefraværet barnehagene har hatt i år kombinert med korona-avtalen. Ettersom korona-avtalen utgikk i april og smittetallene er på vei ned forventes det en reduksjon i koronautgifter framover. Prognosen for koronautgifter ved utgangen av året er på kr 17 mill. Kommunedirektøren foreslår i 1. tertial å styrke barnehagerammen med kr 6,5 mill. som er til utgifter tilknyttet korona-avtalen.

Barnetallene utgjør en avgjørende del av barnehagerammen. I budsjettet for 2022 er barnehagerammen redusert med kr 23 mill. med bakgrunn i forventet nedgang i antall barnehagebarn. Dette er i tråd med prognosene fra barnehage bruksplanen 2022-26 som tilsier i overkant 200 færre barn i barnehageåret 2022/2023. Foreløpige tall fra vårens barnehageopptak tyder på at nedgangen blir mindre enn forutsatt da det er et økt behov tilsvarende ca.90 barnehagebarn. Dette trolig fordi en større andel av de minste barna er søkt inn i barnehage enn tidligere. Det jobbes med å kartlegge hvordan den økte etterspørselen best kan møtes gjennom det kommunale og private barnehagetilbudet. Dette er avgjørende for å kunne beregne de økonomiske effektene av økt etterspørsel sett opp mot forventede besparelser på kr 23 mill. Kommunedirektøren kommer tilbake til mer eksakte aktivitetstall og økonomiske størrelser i 2. tertial.

I tråd med vedtak i UOU sak 15/21 ble ressurssenteret for styrket barnehagetilbud avviklet fra og med 1. august 2021. Årsverk og budsjettrammen til ressurssenteret ble fordelt mellom PPT, barnehage og stab oppvekst og utdanning. I gjeldende handlings- og økonomiplan ble det vedtatt en gevinstrealisering i forbindelse med omorganiseringen av administrasjon og ledelse av ressurssenteret og forventet reduksjon i vedtak.

Budsjettrammen til ressurssenteret har over flere år vært lavere enn de faktiske kostnadene til spesialpedagogisk hjelp. Dette har bidratt til et merforbruk isolert sett, selv om den samlede barnehagerammen de siste årene har vært i balanse. Ved avvikling av ressurssenteret i august 2021 ble ca. 180 årsverk innplassert i barnehagene, PPT og stab som utførere, spesialpedagoger og rådgivere. Ved omorganiseringen ble 5 av 8 administrative årsverk spart inn. Aktivitetsnivået siste år før omorganiseringen var vesentlig høyere enn barnehageåret før. Årsaken er økning i antall vedtakstimer fra høsten 2020. Tallene viser at færre barn får vedtak, men de som får vedtak, får flere timer hver. Budsjettrammen for styrket barnehagetilbud i 2022 står derfor ikke i forhold til det reelle driftsnivået ved ressurssenteret ved tidspunktet for omorganiseringen. For 2022 er de estimerte lønnskostnadene for årsverkene som er blitt overført fra ressurssenteret til barnehagerammen, kr 22 mill. høyere enn tildelt budsjett for styrket barnehagetilbud.  Budsjettreduksjon på kr 10 mill. i forbindelse med omorganiseringen forsterker differansen ytterligere.  Kommunedirektøren vil følge utviklingen til styrket barnehagetilbud inn mot 2. tertial og da vurdere det opp mot barnehagerammen.

Erfaringer fra barnehagene så langt er at de klarer å holde seg innenfor de økonomiske rammene de har fått tildelt fra barnehagerammen, og at omorganiseringen med utførere og spesialpedagoger tettere i barnehagen gir et viktig bidrag i arbeidet med å skape et mer inkluderende barnehagemiljø. Dette er i tråd med føringene i Kompetanseløftet for spesialpedagogisk hjelp og inkluderende praksis.

I 2020 vedtok Stortinget å redusere arbeidsgiveravgiften som et tiltak for å håndtere konsekvensene av covid-19- pandemien. Dette ga en økonomisk fordel gjennom lavere driftsutgifter for både kommunale og private barnehager. Lavere driftsutgifter for kommunale barnehager i 2020 førte til lavere tilskuddssatser for private barnehager i 2022. Kunnskapsdepartementets vurdering av saken er at tilskuddsgrunnlaget for private barnehager i 2022 må korrigeres for redusert arbeidsgiveravgift i 2020, slik at normal arbeidsgiveravgift legges til grunn. For de private barnehagene i Stavanger kommune utgjør dette kr 3,5 mill. utover de tilskuddssatsene som allerede er tilført i 2022. Kommunedirektøren foreslår derfor å styrke barnehagerammen med kr 3,5 mill. i 1. tertial.

Det forventes et samlet merforbruk på barnehagerammen i størrelsesorden kr 42,5 mill. ved utgangen av året. Dette inkluderer merforbruk på kr 17 mill. tilknyttet korona, kr 3,5 mill. for private barnehager og kr 22 mill. tilknyttet styrket barnehagetilbud.

Grunnskole

Regnskapet for grunnskole per 1. tertial viser et merforbruk på kr 48,1 mill., noe som tilsvarer en forbruksprosent på 107,9. Avviksprognosen ved utgangen av året tilsier et merforbruk på grunnskole på om lag kr 35 mill.

Merforbruket per 1. tertial skyldes i hovedsak økte strømutgifter, utgifter knyttet til korona-avtalen og økt vikarbruk i skolene på grunn av et høyt sykefravær. Kommunedirektøren foreslår å styrke skolerammen med kr 16,6 mill. som er knyttet til utgifter til korona-avtalen.

Samlet inntekt på SFO er lavere enn budsjettert. Den reduserte foreldrebetalingen skyldes effekten av endringene i moderasjonsordningen, samt en lavere deltakelse fra elever på 2.- 4. trinn på våren enn forventet. Det er forventet en økning i deltakelse på SFO på høsten, da prisene reduseres på høsten med kr 500. Kommunedirektøren vil følge utviklingen på SFO inn mot 2. tertial.

I forbindelse med innføring av fagfornyelsen har Stavanger kommune de to siste årene brukt både statlige og kommunale midler til innkjøp av nye læremidler. Gjennom hele pandemien har skolene brukt mye tid på smitteverntiltak, håndtert perioder med hjemmeskole og delvis hjemmeopplæring, og mindre tid på implementering av fagfornyelsen. Kommende skoleår vil skolene igjen kunne planlegge for normal drift med fysisk tilstedeværelse, og lærerne vil kunne konsentrere seg om implementering av fagfornyelsen og undervisning i tråd med de nye fagplanene. For å kunne gi lærerne og elevene gode verktøy for å nå kompetansemålene i de ulike fag, vil det være nødvendig med oppdaterte læremidler i de mest sentrale skolefagene. Kommunedirektøren foreslår å styrke skolerammen med kr 33 mill. for å kjøpe inn nye lærebøker.

Stavanger kommune har mottatt et tilskudd på kr 7,2 mill. for å hjelpe elever og barnehagebarn med å ta igjen progresjon som er tapt på grunn av smittevernstiltak. Midlene fordeles forholdsvis til barnehagene og skolene. Det er nedsatt en arbeidsgruppe som har klargjort føringer og utarbeidet støtte til ledelsen. Disse føringene vil kunne gi den enkelte virksomheten et verktøy for å analysere behov og iverksette både systematisk og spesifikke tiltak for å kompensere for tapt progresjon og læring i stavangerbarnehagen og stavangerskolen under pandemien.

Kommunedirektøren foreslår budsjettjusteringer på til sammen kr 61,17 mill. på grunnskoleområdet.

Johannes Læringssenter

Regnskapet per 1. tertial viser mindreforbruk på kr 1,2 mill. av en budsjettramme på kr 96,2 mill. Dette er en forbruksprosent på 97,8.

Kommunestyret vedtok i forbindelse med behandling av handlings og økonomiplanen 2022 – 2024 en budsjettreduksjon ved Johannes læringssenter på kr 10,2 mill. Johannes læringssenter har ved inngangen til året lagt en god plan for å tilpasse den ordinære driften til de vedtatte budsjettrammer. Inntektsforutsetningen som ligger til grunn i budsjettet er imidlertid usikker og vil følges inn mot 2. tertial.

Det har per 30.04.2022 vært utgifter tilknyttet koronasituasjonen på kr 1 mill., hvorav kr 0,7 mill. er rene vikarkostnader tilknyttet korona-avtalen. Sistnevnte foreslås styrket.

Med bakgrunn i flyktningsituasjonen har Johannes Læringssenter siden mars måned gjort flere endringer i driften for å kunne gi både asylanter og bosatte et tilbud. Barnehagekapasiteten i innføringsbarnehagen er betydelig utvidet, og innføringsskolen har opprettet 4 nye klasser. Skolen har god kontroll på rekruttering for å kunne gi et slikt tilbud.

Regjeringens forslag til midlertidig forskrift til integreringsloven for flyktninger med kollektiv beskyttelse gir på dette tidspunktet noen utfordringer med tanke på hvor mange Johannes læringssenter skal planlegge å gi et voksenopplæringstilbud til. Det er valgt å basere rekrutteringen på forslaget som ligger til behandling i Stortinget. Videre er tidligere erfaringer med hvor stor andel innvandrere som benytter seg av et norskopplæringstilbud når dette er gratis og frivillig, og ikke en plikt, vektlagt. Det er per i dag rekruttert inn nye lærerårsverk ved norskopplæringen. Alle disse er ansatt i vikariater.

Det er på dette tidspunktet noe uklart hvor mange elever Johannes læringssenter skal gi et undervisningstilbud til fra høsten, både ved innføringsskolen og ved voksenopplæringsdelen. Det er derfor lite hensiktsmessig å tallfeste prognoser for økonomisk resultat ved utgangen av året. Kommunedirektøren vil se dette i sammenheng med vedtatt budsjettreduksjon i Handlings- og økonomiplan 2022-2025.

PPT

Regnskapet per 1. tertial viser et merforbruk på kr 2,8 mill. Det forventes et merforbruk tilsvarende kr 5 mill. ved årsslutt. Dette kan ses i sammenheng med omorganiseringen av ressurssenteret for styrket barnehagetilbud, jf. avsnittet barnehage. Kommunedirektøren vil følge utviklingen på styrket barnehagetilbud frem mot 2.tertial.

Helsestasjon og skolehelsetjenesten

Regnskapet for helsestasjon og skolehelsetjenesten per 1. tertial viser et merforbruk på kr 1,87 mill., tilsvarende en forbruksprosent på 104,57.

Merforbruket på helsestasjon og skolehelsetjenesten skyldes blant annet utgifter knyttet til korona-avtalen samt merforbruk som følge av flytting til nye og større lokaler. I tillegg er noe av forklaringen et merforbruk på Digi helsestasjon, som er en meldingstjeneste mellom helsestasjons- og skolehelsetjenesten og innbyggerne. Finansieringen av disse utgiftene avklares til 2. tertial.

Helsestasjonstjenesten bidrar i samarbeid med det etablerte helseteamet med helsetjenester til barn som bor i asylmottak. Det vil frem mot 2. tertialrapport bli klarlagt i hvilken grad dette har latt seg gjøre innenfor de eksisterende budsjettrammer eller om det er behov for budsjettstyrkinger.

Avviksprognosen ved utgangen av året tilsier et merforbruk på kr 2 mill.

EMbo

Regnskapet for EMbo per 1. tertial viser et merforbruk på kr 0,3 mill., tilsvarende en forbruksprosent på 102,83.

Med bakgrunn i Ukraina-situasjonen har Stavanger kommune blitt anmodet om å bosette 750 flyktninger fra Ukraina, hvorav 10 enslige mindreårige. EMbo har på denne bakgrunn opprettet og bemannet et bofelleskap med plass til 5 barn. Se kapittel 4.4 for mer overordnet informasjon om flyktningsituasjonen.

Barnevernstjenesten

Regnskapet for barnevernstjenesten per 1. tertial viser et mindreforbruk på kr 1,68 mill., tilsvarende en forbruksprosent på 97,9. Dette skyldes i sin helhet manglende samsvar mellom periodisert budsjett per april og regnskap knyttet til klientutgifter.

Oppvekstreformen trådte i kraft 1. januar 2022 og ga et økt faglig og økonomisk ansvar for barnevernstjenesten. En av de sentrale økonomiske endringene tilknyttet oppvekstreformen er økning i kommunale egenandeler ved kjøp av beredskapshjem og institusjonstiltak fra staten. Reformen innebærer en overgangsordning med betydelig høyere egenandeler for alle nye institusjonsplasseringer enn hva som er satsene på eksisterende plasseringer. Hvor mange nye plasseringer og hvilke merkostnader dette vil innebære er vanskelig å forutse. Situasjonen følges og eventuelle tiltak vurderes i kommende rapporteringer.

Utgiftene til kommunale fosterhjem er relativt stabile, men noe redusert sammenlignet med tidligere år. Institusjonsutgiftene har vist en økende trend fra 2021 og inn i 2022. I tråd med tidligere handlings- og økonomiplaner jobber barnevernstjenesten aktivt med å redusere eventuelt stabilisering av disse utgiftene. Videre er det noe vekst i utgiftene tilknyttet tiltak rettet mot ikke plasserte barn, men dette vil forhåpentligvis ha en forebyggende effekt.

Barneverntjenesten har per april tre svært kostnadskrevende plasseringer i institusjon. Alle tre sakene handler om barn med rettigheter etter barnevernloven og helse- og omsorgsloven. Dette er vanskelige saker med hensyn til saks- og betalingsansvar. Tjenesten kjøpes fra private aktører og koster i gjennomsnitt kr 18 000 per døgn. Dersom disse plasseringene forblir hos barneverntjenesten utover året vil det gi et merforbruk på om lag kr 19 mill.

Barneverntjenesten har utvidet sine lokaler i forbindelse med avvikling av EMbo som egen virksomhet, ansatte skal overføres og samlokaliseres med barneverntjenesten.  Dette vil gi en kostnad på kr 2,5 mill. Kommunedirektøren foreslår å innarbeide budsjettjusteringer tilsvarende kr 2,5 mill. på investeringsbudsjettet.

Avviksprognosen for den totale klientsituasjonen tilsier et merforbruk i størrelsesorden kr 23 mill. som i hovedsak er kjøp fra ekstern leverandør og barn med rettigheter etter flere lovverk. Kommunedirektøren foreslår ingen budsjettendringer nå og følger utviklingen nøye frem mot 2. tertial.

4.9.2 Helse og velferd

Regnskapet for tjenesteområdet helse og velferd viser per 1. tertial et merforbruk på kr 64,3 mill., tilsvarende en forbruksprosent på 104,5. Avviksprognose for tjenesteområdet viser et merforbruk på kr 193,5 mill.

Helse og velferd	Regnskap 30.04.2022	Budsjett 30.04.2022	Avvik 30.04.2022	Forbruk %	Årsbudsjett 2022	Avviksprognose 2022	Forslag budsjett-justeringer
Stab helse og velferd	25 097	15 971	9 126	157,1 %	44 287	11 240	9 320
Helse- og velferdskontor	107 214	99 712	7 502	107,5 %	314 602	21 000	0
Nav	108 750	112 799	- 4 050	96,4 %	348 619	- 11 000	- 11 000
Fysio- og ergoterapitjenesten	32 413	33 078	- 665	98,0 %	76 142	0	0
Helsehuset i Stavanger	8 439	8 761	- 322	96,3 %	23 973	0	1 269
Hjemmebaserte tjenester	171 549	159 399	12 150	107,6 %	457 230	22 600	13 959
OBS-teamet	1 972	1 889	83	104,4 %	5 050	0	0
Bofellesskap	205 346	197 456	7 890	104,0 %	578 877	19 500	19 500
Alders- og sykehjem	322 922	317 046	5 876	101,9 %	907 345	41 600	32 454
Helse- og omsorgssenter	30 609	29 792	817	102,7 %	91 121	3 600	3 600
Stavanger legevakt	39 442	22 696	16 747	173,8 %	60 880	23 650	23 650
Vaksinasjon	11 368	181	11 186	6275,6 %	495	15 700	11 400
Rehabiliteringsseksjonen	20 150	19 749	400	102,0 %	65 156	1 300	1 024
Arbeidstreningssenteret	7 064	6 965	99	101,4 %	15 563	0	0
Boligkontoret	- 4 095	- 3 952	- 142	103,6 %	23 046	0	0
Flyktningtjenesten	23 627	28 493	- 4 866	82,9 %	79 909	0	0
Dagsenter og avlastning	81 070	78 705	2 365	103,0 %	228 092	7 800	6 000
Tekniske hjemmetjenester	2 928	3 750	- 822	78,1 %	9 756	0	- 250
Krisesenteret i Stavanger	2 558	2 374	184	107,8 %	14 033	129	107
Sentrale midler levekår	261 663	266 391	- 4 728	98,2 %	- 158 534	19 400	23 070
Sentrale midler legetjeneste	45 010	39 526	5 483	113,9 %	145 439	17 000	0
Sum helse og velferd	1 505 095	1 440 781	64 314	104,5 %	3 331 081	193 519	134 103

Koronarelaterte utgifter utgjør en betydelig del av tjenesteområdets forventede merforbruk. Dette skyldes i all hovedsak korona-avtalen med økte lønnsutgifter til vikar og overtid. Avtalen har en forventet kostnad på kr 106,4 mill. Sykefraværet for 1. tertial er 11,1 % og høyere enn sammenlignet med 2021 og 2020. Det er spesielt periodene februar og mars som har høyt sykefravær sammenlignet med fjoråret. Virksomhetene varsler om utfordring med å få tak i nok vikarer og kvalifisert personell også fremover. For å dekke årets ferievikarbehov er sommeravtalen fra tidligere år videreført i 2022.

Kommunens TISK-tiltak og vaksinasjon har fortsatt å prege helse og velferd i starten av året, men tiltakene er bygget ned og flere avsluttet i løpet av 1. tertial. Det er forventet lavere kostnader resten av året.

Sett bort fra koronarelaterte utgifter er det helse og velferdskontorene (HVK), samt hjemmebaserte tjenester (HBT) som har de største prognoseavvikene. HVK har en avviksprognose på kr 21 mill. i merforbruk som i stor grad skyldes økt antall brukere og vedtakstimer på brukerstyrt personlig assistent og brukere med behov for ressurskrevende tjenester. HBT har et forventet merforbruk på kr 22,6 mill. som i stor grad skyldes økt sykefravær og overtid som følge av korona.

Tilskudd for særlig ressurskrevende helse- og omsorgstjenester ble i 2021 lavere enn budsjettert, noe som også skjedde i 2020. Oppdaterte beregninger viser at dette ser ut til å gjelde også for 2022. Avviksprognosen er foreløpig på kr 30 mill., og det er knyttet stor usikkerhet til avviket på grunn av lønnsforhandlinger, endring i brukere og hvor stor egenandelen til kommunene blir. Forsiktighetsprinsippet må legges til grunn for et så stort avvik på inntektssiden og kommunedirektøren foreslår derfor å nedjustere forventede inntekter med kr 20 mill.

Flyktningsituasjonen setter sitt preg på deler av driften ved helse og velferd, og får økonomiske konsekvenser. Per 1. tertial er det opprettet en ny enhet, flyktning helseteam, under sentrale midler legetjenester. Etter hvert som flyktningene bosettes vil de som er i målgruppen starte i introduksjonsprogrammet. Det forventes at flere vil ha behov for økonomisk sosialhjelp. Både hos flyktningetjenesten og ved Nav-kontorene er det et økt bemanningsbehov.

Kommunedirektøren foreslår budsjettjusteringer for helse og velferd tilsvarende kr 134 mill., jf. kapittel 2 Forslag til vedtak inkludert budsjettendringer.

Stab helse og velferd

Regnskapet for stab helse og velferd per 1. tertial viser at stab helse og velferd har et merforbruk på kr 9,13 mill. tilsvarende en forbruksprosent på 157,1 %. Merforbruket er i sin helhet knyttet til korona. Store deler av utgiftene gjelder kjøp av smittevernsutstyr og selvtester, samt karantene- og isolasjonshotell og økte lønnsutgifter. Arbeidssituasjonen har normalisert seg etter en periode med mye smitte i starten av året.

Avviksprognosen ved årets slutt er et merforbruk på kr 11,2 mill. og knytter seg i stor grad til påløpte utgifter til korona. Kommunedirektøren foreslår å styrke rammen til stab helse og velferd med totalt kr 9,32 mill. for å dekke koronarelaterte utgifter samt korrigere for ubrukte midler for prosjekt Sekretariat for kommuner i helsefellesskap, som ved en inkurie ikke ble overført til 2022.

Helse- og velferdskontor

Regnskapet for helse- og velferdskontorene per 1. tertial viser et merforbruk på kr 7,5 mill., tilsvarende en forbruksprosent på 107,5. Avviksprognosen ved årets slutt er et merforbruk på kr 21 mill.

Hovedårsaken til merforbruket innenfor helse- og velferdskontorene er kjøp av private tjenester. Bolig med kjøpte heldøgns tjenester og brukerstyrt personlig assistent har et samlet forventet merforbruk på kr 21 mill. i år. Det vil være en nedgang på 7 brukere i år på bolig med kjøpte heldøgns tjenester, men kostnadsnivået er fortsatt høyt. For brukerstyrt personlig assistent er det en økning på 6 brukere i 1. tertial i år sammenlignet med samme periode i 2021. Økningen utgjør 12,2 %.

Avviksprognosen er usikker, fordi antall brukere og behov for tjenester varierer i løpet av året. Utviklingen følges nøye fram til neste tertial.

Nav

Regnskapet for Nav-området viser per 1. tertial et mindreforbruk på kr 4,1 mill., tilsvarende en forbruksprosent på 96,4. Området består av klientutgifter samt drift av Nav-kontorene. Avviksprognosen ved årsslutt tilsier et mindreforbruk på kr 11 mill.

Utbetaling av økonomisk sosialhjelp viser per 1. tertial et mindreforbruk på kr 2,8 mill. Antall mottakere er lavere enn samme periode i 2021 og 2020. Flere koronaordninger opphørte 1. april i år. Et godt arbeidsmarked gir høy avgang til arbeid, og det forventes ingen vesentlig økning i mottakere som en konsekvens av koronapandemien. Nav ble i Handlings- og økonomiplan 2022-2025 tildelt kr 20 mill. til å dekke merutgifter relatert til koronapandemien, og det foreslås å trekke tilbake kr 16,2 mill. av denne bevilgningen.

Samtidig fører høye strømpriser til et økt behov for sosialhjelp. Utbetalingene til formålet har vært økende siden 2021 og er per 1. tertial 28 % høyere enn samme tid i fjor. Stortinget har bestemt å videreføre økt bostøtte og strømstøtte i perioder med høyt strømforbruk. Det forventes dermed foreløpig ingen ytterligere økning i bidrag til strømutgifter resten av året. Rammetilskuddet til kommunen har blitt styrket med kr 8,2 mill. for å dekke økt utbetaling av sosialhjelp som følge av høye strømpriser. Kommunedirektøren foreslår at budsjettet styrkes med tilsvarende beløp.

Kjøp av midlertidig bolig trekker også opp nivået på utbetaling av sosialhjelp. Kommunedirektøren følger utviklingen nærmere frem til 2. tertialrapport.

Utbetaling av kvalifiseringsstønad til deltakere i kvalifiseringsprogrammet (KVP) er kr 1,2 mill. lavere enn budsjettert per 1. tertial. Budsjettet ble i Handlings- og økonomiplan 2022-2025 styrket med kr 8 mill. Så langt i 2022 har antall deltakere gått noe nedover, og prognosen for året er et mindreforbruk på kr 3 mill. I Handlings- og økonomiplan 2021-2024 ble budsjettet styrket med kr 4 mill. til å dekke merutgifter knyttet til koronapandemien.  Kommunedirektøren foreslår et nedtrekk på kr 3 mill. av tilhørende budsjettmidler.

Anmodningen om å bosette flere flyktninger forventes å gi økt utbetaling av sosialhjelp etter hvert som disse bosettes. Det er stor usikkerhet knyttet til omfanget og bosettingstakten. Det forventes i tillegg at en andel av de som bor i private hjem vil få innvilget AMOT (alternativ mottaksplass) frem til registrert bosetting, og at disse ha krav på kommunal stønad til livsopphold via Nav i denne perioden. Se nærmere omtale av kommunens tilskudd under kapittel 4.5.3.

Driften av Nav-kontorene viser per 1. tertial et mindreforbruk på kr 0,4 mill. Det forventes en økning i henvendelser og saksmengde som følge av økningen i flyktningmottaket, jf. behov for ekstra bemanning. Utviklingen følges frem til 2. tertialrapport.

Oppsummert foreslår kommunedirektøren et nedtrekk på kr 19,2 mill. i budsjettmidler til koronarelaterte merutgifter knyttet til sosialhjelp og kvalifiseringsstønad, og samtidig en styrkning av sosialhjelpsbudsjettet med kr 8,2 mill. som følge av høye strømpriser og økt utbetaling.

Helsehuset

Regnskapet for helsehuset per 1. tertial viser et mindreforbruk på kr 0,3 mill., uten at det endrer prognosen for året.

Stavanger kommune er vertskommune for prosjektet Interkommunalt ambulant rehabiliteringsteam – IKART. Prosjektet er tildelt kr 1,1 mill. i prosjektskjønnsmidler, som foreslås budsjettjustert.

Kommunedirektøren foreslår å finansiere prosjektene, I trygge hender og Utviklingssentral, med til sammen kr 0,169 mill. Prosjektene hadde ubrukte midler i 2021, uten at midlene ble avsatt på fond.

Hjemmebaserte tjenester

Regnskapet for hjemmebaserte tjenester per 1. tertial viser et merforbruk på kr 12,1 mill., tilsvarende en forbruksprosent på 107,6. Avviksprognosen ved årets slutt er et merforbruk på kr 22,6 mill.

Koronasituasjonen ved starten av året har ført til at hjemmebaserte tjenester har hatt økte lønnsutgifter på kr 13,6 mill., hovedsakelig knyttet til økt korttidsfravær og korona-avtale.

Etter at behovet for hjemmebaserte tjenester økte i perioder av 2021, har trenden nå snudd og viser en nedgang. Behovet for bemanning er nå lavere. Det tar tid å avdekke endringer i behovsmønster, samtidig som selve endringen i bemanning tar tid å effektuere.

Kommunedirektøren foreslår at hjemmebaserte tjenester styrkes med kr 13,6 mill. til dekning av utgifter knyttet til korona-avtalen, samt kr 0,4 mill. til prosjektet Kompetanseløftet.

Bofellesskap

Regnskapet for bofellesskap per 1. tertial har et samlet merforbruk på kr 7,9 mill., tilsvarende en forbruksprosent på 104. Per april er det ført kr 22 mill. i koronarelaterte utgifter. Dette er hovedsakelig knyttet til korona-avtalen. Avviksprognosen ved utgangen av året tilsier et merforbruk på kr 19,5 mill. Det er variasjoner mellom de ulike bofelleskapene, der noen har merforbruk og andre mindreforbruk.

Kommunedirektøren foreslår å styrke rammen til bofellesskap med kr 19,5 mill. for å dekke utgifter til korona-avtalen.

Alders- og sykehjem

Regnskapet for alders- og sykehjem per 1. tertial viser et merforbruk på kr 5,9 mill., tilsvarende en forbruksprosent på 101,9. Avviksprognosen ved årets slutt er et merforbruk på kr 41,6 mill. som i sin helhet er knyttet til økte utgifter til koronapandemien, hvor kr 33,2 mill. gjelder korona-avtalen.

Merforbruket per 1. tertial skyldes i hovedsak et høyt sykefravær som har gitt høye utgifter til overtid i tilknytning til korona-avtalen. Det er variasjoner mellom virksomhetene og situasjonen frem mot sommeren er usikker med tanke på sykepleierdekning og utfordringer med å få tilstrekkelig kvalifisert personell. Dette kan gi økte utgifter knyttet til vikar, overtid og innleie.

Etter at rehabiliteringsplassene på Øyane sykehjem ble avviklet, har Øyane sykehjem i tråd med driftsavtalen midler til 50 % stilling til fysioterapeut. Kommunedirektøren foreslår å øke til 75 % stilling permanent for å dekke fysioterapi til alle typer opphold. Basert på antall beboere vil dette tilsvare fysioterapiressursene som Tasta sykehjem får tildelt. Både Øyane sykehjem og Tasta sykehjem er ideelle virksomheter som har driftsavtale med kommunen. Økningen på kr 0,15 mill. finansieres ved omdisponeringer innenfor sykehjemsrammen.

Stavanger kommunestyre vedtok 25.11.2019 i sak 49/19 en forskrift om samboergaranti for ektefelle, samboer eller registrert partner til pasient som har fått tildelt langtidsopphold i sykehjem. Samboergarantien gjelder dersom den ene parten fyller vilkårene for langtidsplass, mens den andre ikke oppfyller vilkårene for plass i sykehjem. Garantien gir rett til å bo på samme rom som bruker eller sykehjemmets gjesterom. I forarbeidet til forskriften om en verdig eldreomsorg gis kommunene anledning til å ta betalt inntil selvkost for ektefelle-/samboeropphold. Det er gjort en beregning på utgifter til mat, strøm, renhold, vask av klær og administrasjon for ektefellen/samboeren. Dette gir en døgnpris på kr 210. Sykehjemmet fakturerer ektefelle/samboer direkte, og får døgnprisen som inntekt til dekning av utgiftene. Se forslag til vedtak i kapittel 2.

Kommunedirektøren foreslår å styrke budsjettrammen med kr 32,5 mill. for utgifter knyttet til korona-avtalen.

Helse og omsorgssenter

Regnskapet for helse og omsorgssenter per 1.tertial viser et merforbruk på kr 0,8 mill. Avviksprognosen ved årets slutt er et merforbruk på kr 3,6 mill.

Avviket skyldes økte lønnsutgifter på kr 3,6 mill. som følge av økt korttidsfravær og økt overtid i tilknytning til korona-avtalen. Kommunedirektøren foreslår at helse og omsorgssentrene styrkes med kr 3,6 mill. til dekning av påløpte utgifter til korona-avtalen.

Stavanger legevakt

Stavanger legevakt har per 1.tertial et merforbruk på kr 16,7 mill., som tilsvarer en forbruksprosent på 173,8. Dette skyldes i all hovedsak utgifter til drift av koronasenter og luftveilegevakt (LVLV). Avviksprognosen ved årsslutt er et merforbruk på kr 23,65 mill.

LVLV ble avviklet etter påske og all behandling er nå samlet på Våland. Koronatestsenteret har bygget ned kapasiteten, flyttet til Åsen og vil ha drift ut året. Det legges opp til en beredskap for å kunne teste 1 % av befolkningen i uken med PCR, i tråd med gjeldende føringer fra nasjonale myndigheter.

Telefonhenvendelser ved legevakten har de siste årene økt i omfang. Dersom økningen vedvarer, vil det være behov for flere operatørplasser. Kommunedirektøren følger utviklingen fram mot 2. tertial, og vil vurdere tiltak for å øke kapasiteten i kommende handlings- og økonomiplan.

Stavanger legevakt har siden pandemien startet hatt vekter tilgjengelig døgnet rundt for å sikre at publikum kontaktet legevakten før ankomst og sørget for at smittevernstiltak ble overholdt. Dette behovet vil fortsatt være nødvendig en tid framover. Kommunedirektøren vil følge utviklingen frem mot 2. tertialrapport.

Kommunedirektøren foreslår å styrke budsjettrammen med totalt kr 23,65 mill. for å dekke påløpte utgifter til drift av luftveislegevakt, koronasenter, samt beredskap for testing ut året.

Vaksinasjon

Per 1. tertial har vaksinasjonstjenesten hatt utgifter på kr 11,4 mill. Foreløpig prognose for 2022 tilsier utgifter på kr 16,2 mill. Det er usikkerhet rundt driften av tjenesten, men signalene fra Folkehelseinstituttet tilsier drift ut året.

Kommunedirektøren foreslår å styrke budsjettet med kr 11,4 mill. for å dekke utgifter til vaksinasjon.

Rehabiliteringsseksjonen

Regnskapet for rehabiliteringsseksjonen per 1. tertial viser et merforbruk på kr 0,4 mill., tilsvarende en forbruksprosent på 102. Avviksprognosen ved årets slutt er et merforbruk på kr 1,3 mill.

Koronarelaterte utgifter utgjør kr 0,66 mill. og gjelder i hovedsak korona-avtalen og økt overtidsbetaling ved sykefravær. Prognosen for koronautgifter utgjør kr 1,3 mill., hvor kr 1,02 mill. gjelder korona-avtalen. Kommunedirektøren foreslår å styrke budsjettet med kr 1,02 mill.

Flyktningtjenesten

Regnskapet for flyktningtjenesten per 1. tertial viser et mindreforbruk på kr 4,9 mill., tilsvarende en forbruksprosent på 82,9. Mindreforbruket gjelder i hovedsak lavere utbetaling av introduksjonsstønad enn budsjettert. Avviksprognose avventes utarbeidet for 2022 med bakgrunn i stor usikkerhet rundt volum og fremdrift i bosettingen av flyktninger, jf. økt anmodning fra IMdi, og tilhørende utbetaling av introduksjonsstønader. Tilsvarende for tilhørende bemanningsbehov.

Det forventes en økning i utbetalinger etter hvert som bosatte flyktninger fra Ukraina kan starte i introduksjonsprogrammet. Regjeringens forslag til midlertidig forskrift til integreringsloven for flyktninger med kollektiv beskyttelse, gir på dette tidspunktet noen utfordringer med tanke på hvor mange deltakere som vil starte i programmet.

Selve driften av flyktningtjenesten viser per 1. tertial et mindreforbruk kr 0,8 mill. Virksomheten har de siste årene vært i en nedbemanningsprosess, og har tilpasset seg nye økonomiske rammer. Flere flyktninger som følge av krigen i Ukraina fører til økt bemanningsbehov for å bygge opp tjenesteapparatet. Rekruttering pågår og fremover forventes økte lønnsutgifter.

Formannskapet vedtok i sak 170/21 at utgifter til barnepass som gjelder utvidet tilbud om barselgruppe til deltakere i omsorgspermisjon fra introduksjonsprogrammet skulle vurderes i forbindelse med 1. tertialrapport. Det har vært lav deltakelse, og virksomheten har ikke hatt utgifter til barnepass.

Dagsenter og avlastning

Regnskapet for dagsenter og avlastning per 1. tertial viser et merforbruk på kr 2,4 mill. tilsvarende en forbruksprosent på 103 %. Virksomheten har per april koronarelaterte utgifter på kr 5,3 mill. som i all hovedsak er lønn knyttet til korona-avtalen. Avviksprognosen ved årets slutt er et merforbruk på kr 7,8 mill. Anslaget er usikkert. Årets første måneder med korona-avtale påvirker avviket og det er vanskelig å skille mellom reelle merutgifter til korona og normal drift. Virksomheten står ovenfor flere endringer og et økt behov for tjenester i løpet av året.

Administrasjonen til dagsenter og avlastning har en leieavtale i lokaler på Tastasenteret som går ut i oktober i år. Det arbeides med å finne nye lokaler.

Avlastningsseksjonen forventer et merforbruk ved årets slutt som i stor grad skyldes korona-avtalen.

Boligseksjonen forventer ingen avvik ved årets slutt. Det er forespeilet en endring i brukersammensetning i noen av boligene. Det er foreløpig usikkert hvilke utgifter dette vil utløse.

Dagsenterseksjonen forventer merforbruk ved årets slutt. Seksjonen opplever økt etterspørsel etter skolefritidsavlastning (SFA) fra videregående elever med psykiske/fysiske funksjonsnedsettelser. Det er behov for å øke tilbudet og flytte deler av tilbudet til kommunalt eide lokaler i Tjensvolltorget. Økte driftsutgifter for 2022 vil komme på kr 1,4 mill. i tillegg til investeringsutgifter til inventar og utstyr på kr 0,5 mill.

Det er 19 nye søkere til dagtilbud høsten 2022, hvorav 10 av søkerne er hjemmeboende. For å kunne gi et tilbud til de 10 nye hjemmeboende søkerne, er det behov for å utvide kapasiteten. Planen er at dagtilbud tar i bruk de tidligere lokalene til avlastningsavdeling når kapasiteten økes. Foreløpige beregninger viser at utgiftene knyttet til kapasitetsøkningen utgjør kr 4,7 mill. årlig, med en delårseffekt i 2022 på kr 2 mill.

Kommunedirektøren har ikke funnet dekning for de to sistnevnte forholdene og vil følge utviklingen frem mot 2. tertialrapport.

Kommunedirektøren foreslår kun å styrke rammen til dagsenter og avlastning med kr 6 mill. for å dekke utgifter til korona-avtalen.

Krisesenteret i Stavanger

Regnskapet for krisesenteret i Stavanger per 1. tertial viser et merforbruk på kr 0,18 mill., tilsvarende en forbruksprosent på 107,8. Virksomheten har i overkant av kr 0,13 mill. i koronautgifter relatert til overtid og ekstrahjelp. Som en følge av korona-avtalen er disse utgiftene høyere enn vanlig.

I revidert nasjonalbudsjett foreslår regjeringen en midlertidig økning i bevilgning til krisesenter i nærheten av asylmottak eller i områder der det er ventet bosetting av mange flyktninger fra Ukraina. Dette gjelder blant annet krisesenteret i Stavanger, som vil kunne få ekstra ressurser til oppgaver med å ta imot flyktninger.

Avviksprognosen ved årets slutt er et koronarelatert merforbruk på kr 0,13 mill., hvor kr 0,107 mill. i utgifter til korona-avtalen foreslås budsjettjustert.

Sentrale midler levekår

Regnskapet for sentrale midler levekår per 1. tertial viser et mindreforbruk på kr 4,7 mill. Prognosen ved årets slutt er et merforbruk på kr 19,4 mill. Mindreforbruket per april skyldes i hovedsak sen oppstart av prosjekter. Tilskudd til ressurskrevende brukere ble i Handlings- og økonomiplan 2022-2025 redusert med kr 45 mill. Foreløpig beregning viser allikevel at forventet tilskudd til ressurskrevende brukere blir om lag kr 30 mill. lavere enn budsjettert for 2022. Anslaget er usikkert og vil oppdateres når ny informasjon foreligger.

Prosjekt ROP tjenesteutvikling var i henhold til Handlings- og økonomiplan 2022-2025 finansiert ut 2021. Forsinkelser i prosjektet fører til at prosjektet forlenges og fortsetter inn i 2023. Det er beregnet utgifter på kr 3 mill. i 2022, som kan finansieres av tidligere avsatte midlene til prosjektet.

Kommunedirektøren foreslår å styrke budsjettet med kr 23,1 mill. for å kompensere for lavere tilskudd, prosjektmidler til ROP tjenesteutvikling og endringer i drift av nasjonale e-helseløsninger.

Sentrale midler legetjenester

Regnskapet for sentrale midler legetjenester per 1. tertial viser et merforbruk på kr 5,5 mill., tilsvarende en forbruksprosent på 113,99. Koronautgifter utgjør kr 6,5 mill. per 1. tertial. Avviksprognosen ved årets slutt er et merforbruk på kr 17 mill.

Avviksprognosen skyldes koronautgifter, omlegging av drift ved smittevern og vaksinasjonskontor og flyktningsituasjonen. I tillegg er tilskudd for gjesteinnbyggeroppgjør for 2021, kr 4,3 mill., regnskapsført i år og bidrar til å redusere avviket.

Av koronautgiftene påløpt per 1. tertial utgjør kr 2,2 mill. koronarelatert fravær hos næringsdrivende leger som kommunen får refundert via særskilt kompensasjonsordning. Resterende beløp knytter seg til kommunens arbeid med smittevern og smittesporing som er del av TISK-strategien. Kommunedirektøren foreslår å styrke budsjettet med kr 4,3 mill.

Internasjonalt vaksinasjonskontor har under pandemien vært stengt, og de ansatte har vært omdisponert til koronarelaterte oppgaver. Utvalg for helse og velferd vedtok i sak 21/22 at smittevernkontoret og internasjonalt vaksinasjonskontor slås sammen til en felles organisatorisk enhet, Smittevern og vaksinasjonstjenesten. De økonomiske konsekvensene for 2022 er beregnet til kr 1,5 mill. i drifts- og lønnskostnader. Dette fordi vaksinasjonskontoret ikke driver kommersielt og vil miste inntekter fra salg av vaksinasjon. Kommunedirektøren vil følge utviklingen og vurdere behov for budsjettjustering frem mot 2. tertial.

Formannskapet vedtok i sak 22/22 at Kvernevik legekontor skal driftes som et kommunalt legekontor. I Handlings- og økonomiplan 2022-2025 ble det lagt opp til næringsdrift med midlertidig oppstartstilskudd fra kommunen på kr 1 mill. til dette formålet. Kommunal drift innebærer økte kostnader til lønn for fire fastlegestillinger, samt investering i utstyr før oppstart. Kommunedirektøren vil gå nærmere gjennom de økonomiske forholdene frem mot neste tertialrapport.

Flyktningsituasjonen har ført til økonomiske konsekvenser for sentrale midler legetjenester. Det ble i april opprettet en ny enhet, flyktning helseteam. Teamet sikrer helsetilbud til flyktninger ved asylmottaket.

4.9.3 By- og samfunnsplanlegging

Regnskapet for tjenesteområdet by- og samfunnsplanlegging viser per 1. tertial et mindreforbruk på kr 2,5 mill., tilsvarende en forbruksprosent på 67,9. Avviksprognosen for​ tjenesteområdet viser et merforbruk for tjenesteområdet på kr 1,2 mill.

By- og samfunnsplanlegging	Regnskap 30.04.2022	Budsjett 30.04.2022	Avvik 30.04.2022	Forbruk %	Årsbudsjett 2022	Avviksprognose 2022	Forslag budsjett-justeringer
Stab by- og samfunnsplanlegging	3 681	3 733	- 52	98,6 %	7 948	0	0
Byggesak- og byantikvar	- 50	1 418	- 1 468	-3,5 %	4 402	0	0
Byutvikling	7 835	8 105	- 270	96,7 %	34 027	1 520	1 520
Beredskap og samfunnsutvikling	- 11 245	- 11 371	126	98,9 %	16 098	- 2 750	- 2 750
Kart og digitale tjenester	5 157	6 031	- 875	85,5 %	19 071	0	0
Sum by- og samfunnsplanlegging	5 378	7 917	- 2 539	67,9 %	81 546	- 1 230	- 1 230

Byggesak og byantikvar

Regnskapet for byggesak og byantikvar per 1. tertial viser merinntekter på kr 1,5 mill. Byggesak drives etter selvkostprinsippet og er 100 % selvfinansiert. Driftsoverskudd avsettes til fond og er en buffer mot naturlige variasjoner som følger aktiviteten i samfunnet.

Byutvikling

Regnskapet for byutvikling per 1. tertial viser et mindreforbruk på kr 0,3 mill. tilsvarende en forbruksprosent på 96,7. Avviksprognosen ved årets slutt er et merforbruk på kr 1,52 mill. Dette skyldes økte kostnader ut over kr 2 mill. i tildelte midler i årets budsjett til områderegulering i Paradis, jf. sak 60/20 i Stavanger kommunestyre. Det er behov for konsulentbistand til konsekvensutredninger og overordnet gjennomføringsstrategi. Utvalg for by- og samfunnsutvikling understreker i sak 163/21 at planarbeidet har høyeste prioritet og skal ha hurtig framdrift. Kommunedirektøren foreslår å bevilge kr 1,52 mill. til dette arbeidet.

Beredskap og samfunnsutvikling

Regnskapet for beredskap og samfunnsutvikling per 1. tertial viser et mindreforbruk på kr 0,1 mill. tilsvarende en forbruksprosent på 98,9. Avviksprognosen ved årets slutt er et mindreforbruk på kr 2,8 mill. før midler fra områdeløft overføres til investering. I forbindelse med krigen i Ukraina, blir kommunens eksisterende ROS-analyser og beredskapsplaner gjennomgått opp mot situasjonen i Ukraina. Kommunedirektøren foreslår å bevilge kr 0,15 mill. til dette formålet.

Videreføringen av områdeløft Hillevåg bygger på tidligere vedtatt Plan for områdeløft Hillevåg (2018-2020) jf. sak 177/16 i Stavanger bystyre.  I kommunalutvalget, sak 102/21, ble handlingsplan for 2022-2023 vedtatt med en ramme på kr 6 mill. Det ble i handlings- og økonomiplanen avsatt ytterligere kr 4 mill. rettet mot kompetanse- og erfaringsutveksling mellom Hillevåg og Kvernevik, kr 2 mill. i 2022 og kr 2 mill. i 2023. Av disse midlene er det nylig tilsatt prosjektleder for områdeløft Kvernevik.

Det foreslås en overføring fra drift til investering på kr 2,9 mill. fra områdeløft Storhaug til park og utemiljø til oppgradering av Kjelvene skatepark med flere. Planlagte aktiviteter på prosjektet er av investeringsmessig karakter.

4.9.4 Bymiljø og utbygging

Regnskapet for tjenesteområdet bymiljø og utbygging viser per 1. tertial et mindreforbruk på kr 9 mill. tilsvarende en forbruksprosent på 90,6. Mindreforbruket skyldes i hovedsak redusert vedlikehold av bygg på starten av året. Den samlede prognosen viser et merforbruk for tjenesteområdet på kr 148,6 mill. Det skyldes først og fremst at det forventes et merforbruk på kr 110 mill. som følge av økte energiutgifter. Kr 32,2 mill. skyldes tekniske justeringer mellom drift og investering.

Bymiljø og utbygging	Regnskap 30.04.2022	Budsjett 30.04.2022	Avvik 30.04.2022	Forbruk %	Årsbudsjett 2022	Avviksprognose 2022	Forslag budsjett-justeringer
Stab bymiljø og utbygging	931	1 044	- 113	89,2 %	12 506	0	0
Klima og miljø	3 248	3 189	58	101,8 %	13 709	0	0
Juridisk	4 284	4 363	- 78	98,2 %	12 127	0	0
Eiendom	55 917	89 237	- 33 320	62,7 %	285 776	110 000	82 976
Idrett og utemiljø	128 365	113 019	15 346	113,6 %	278 330	31 550	26 550
Utbygging	8 981	1 946	7 035	461,5 %	4 285	7 100	7 100
Vann, avløp, slam og renovasjon	- 115 458	- 117 553	2 095	98,2 %	131	0	0
Sum bymiljø og utbygging	86 269	95 245	- 8 976	90,6 %	606 864	148 650	116 626

Juridisk

Regnskapet for juridisk per 1. tertial viser et mindreforbruk på kr 0,1 mill. tilsvarende en forbruksprosent på 98,2. Ingen avvik meldes. Det er tidligere betalt ut et tilskudd på kr 0,5 mill. til Urban Sjøfront AS, som nå er avviklet, og oppgavene er overført til Stavanger sentrum AS. Det vil bli lagt frem egen politisk sak hvor det avklares hvordan midlene skal disponeres.

Eiendom

Regnskapet for eiendom per 1. tertial viser et mindreforbruk på kr 33,3 mill. tilsvarende en forbruksprosent på 62,7. Hovedårsaken til mindreforbruket er utsatt vedlikehold av bygg (utgjør om lag kr 24,3 mill.). Vedlikehold prioriteres frem mot sommeren og tidlig høst, ettersom blant annet fasaderehabilitering, maling og tak blir forsøkt tatt når det er tørrere og varmere vær. Inntekter knyttet til salg fra eiendoms driftsenhetene til kommunen er også kr 9,7 mill. høyere enn budsjettert og det er et mindreforbruk på lønn tilsvarende kr 6,7 mill., som også bidrar til mindreforbruket. Samtidig er det brukt kr 9,5 mill. mer enn budsjettert på energikostnader som følge av de høye energiprisene. Det er både høyere inntekter og kostnader knyttet til energisentralen som selger energi. Netto utgjør det en merinntekt på 2,8 mill. per 1. tertial, kommunedirektøren vil følge utviklingen nøye frem mot 2. tertial.  Eiendom har også kostnader med å tilrettelegge for bosetting av flyktninger fra Ukraina. Bosettingstakten vil påvirke utgifts utviklingen. Kommunedirektøren vil komme tilbake med nye vurderinger i 2. tertial. Det vises for øvrig til kapittel 4.5 hvor hele flyktningsituasjonen redegjøres for.

Prognosen for merforbruk ved årets slutt utgjør om lag kr 110 mill. og skyldes i sin helhet kommunens energikostnader som har økt på grunn av høye kraftpriser. Prognosen er basert på forventet energiforbruk og forvente endringer i energipriser. Utviklingen er usikker og fører til stor usikkerhet i prognosene tidlig på året. Kommunedirektøren har i denne saken ikke funnet dekning for å justere hele beløpet og foreslår å styrke energibudsjettet med kr 83 mill.  Midlene vil videre bli fordelt på virksomhetene i kommunen. Kommunedirektøren vil komme tilbake med oppdaterte prognoser i 2. tertialrapport. Se også kapittel 4.6 om energiutgifter.

Idrett og utemiljø

Regnskapet for idrett og utemiljø per 1. tertial viser et merforbruk på kr 15,3 mill. tilsvarende en forbruksprosent på 113,6. Merforbruket må ses i sammenheng med de økte energiutgifter på kr 15,8 mill. som inngår i den samlede prognosen for energikostnader (jf. avsnittet om eiendom).

Utvalg for miljø og utbygging vedtok i sak 47/22 bortfall for gateleie i forbindelse med uteservering og salg på kommunal grunn og at finansiering innarbeides i 1. tertial.

Vedtaket har budsjettmessige konsekvenser og det ligger til kommunestyret og formannskapet å treffe finansieringsvedtak. Kommunedirektøren har ikke innarbeidet vedtaket nå og vil i andre tertial vurdere budsjettbehovet i sammenheng med eventuelle merinntekter i alkoholomsetningen.

Prognosen ved årets slutt utgjør et merforbruk på kr 31,6 mill. Kommunedirektøren foreslår å styrke budsjettet tilsvarende. Kr 25,1 mill. gjelder tekniske justeringer fra investering til drift som følge av at prosjektene er av driftsmessig karakter. Kr 1,5 mill. er forslag om å styrke rammen som følge av tilskudd til Madla speidergruppe, Teigens venner og Sørmarka arena. I tillegg er det et behov for rasfarevurdering samt nytt gjerde og porter ved Fjøløy fort. Idrett og utemiljø ga tidligere tilskudd til turnforeningen. Det gikk til å dekke 50 % av stillingen til en miljøarbeider som nå er gått av med pensjon og avtalen avsluttes. Tilskuddet foreslås trukket ut av budsjettet.

Kommunedirektøren foreslår å styrke budsjettet med kr 26,55 mill.

Utbygging

Regnskapet for utbygging per 1. tertial viser et merforbruk på kr 7 mill. tilsvarende en forbruksprosent på 461,5. Prognosen ved årets slutt er et merforbruk på kr 7,1 mill. Merforbruket og prognosen skyldes i hovedsak utgifter til leie av midlertidige lokaler ved byggeprosjektene ved Madlamark- og Tastaveden skole. Leiekostnaden er av driftsmessig karakter og kommunedirektøren foreslår av den grunn å overføre totalt kr 7,1 mill. fra investering til drift for å dekke leieutgiftene.

Vann, avløp, slam og renovasjon

Regnskapet for selvkostområdene vann, avløp, slam og renovasjon viser per 1. tertial et samlet merforbruk på kr 2,1 mill. tilsvarende en forbruksprosent på 98,2. Selvkostområdene gjøres opp i tråd med gjeldende lover og forskrifter ved årets slutt mot selvkostfond. For renovasjon som ikke har midler på selvkostfond, men et akkumulert fremførbart merforbruk, vil et eventuelt mindreforbruk i inneværende år gå til tilbakebetaling av lån fra disposisjonsfond.

Som følge av at prognosen for selvkostrenten, som brukes til å regne kalkulatoriske rentekostnader, har steget, forventes det at de kalkulatoriske rentekostnadene vil bli kr 5,4 mill. høyere enn forventet totalt for selvkostområdene. Den kalkulatoriske rentekostnaden for selvkostområdene er en inntekt for kommunen og brukes til å finansiere rentekostnadene som kommunen har på lån og kapitalbindingen. Kommunedirektøren foreslår å avvente nærmere vurderinger og en eventuell budsjettjustering mot bruk av selvkostfond til 2. tertial, da det foreløpig er usikkert hva den endelige renten blir ved årsslutt. Gitt at årsnedbøren blir som normal forventes det ikke andre avvik.

4.9.5 Innbygger- og samfunnskontakt

Regnskapet for tjenesteområdet innbygger- og samfunnskontakt viser et merforbruk på kr 1,4 mill.  tilsvarende en forbruksprosent på 101,4. Avviksprognosen for​ tjenesteområdet viser et merforbruk for tjenesteområdet på kr 7,46 mill.

Innbygger- og samfunnskontakt	Regnskap 30.04.2022	Budsjett 30.04.2022	Avvik 30.04.2022	Forbruk %	Årsbudsjett 2022	Avviksprognose 2022	Forslag budsjett-justeringer
Stab innbygger- og samfunnskontakt	2 206	2 081	126	106,0 %	7 936	100	100
Smartby	- 123	- 198	75	62,0 %	13 948	0	0
Næring	10 949	12 290	- 1 341	89,1 %	41 448	500	0
Kommunikasjon	3 985	3 760	225	106,0 %	12 362	0	0
Kultur	62 235	62 408	- 173	99,7 %	130 915	250	250
Innbyggerdialog	5 875	1 332	4 543	441,2 %	30 914	6 260	6 260
Politisk sekretariat	4 240	5 308	- 1 068	79,9 %	15 694	0	0
Sølvberget	16 486	17 449	- 962	94,5 %	58 007	350	350
Sum innbygger- og samfunnskontakt	105 854	104 430	1 424	101,4 %	311 224	7 460	6 960

Stab innbygger- og samfunnskontakt

Regnskap for stab innbygger- og samfunnskontakt per 1. tertial viser et merforbruk på kr 0,1 mill., tilsvarende en forbruksprosent på 106,0. Avviksprognosen ved årets slutt er kr 0,1 mill.

I Rennesøy kommunedelsutvalg, 29. mars 2022, kom det spørsmål om muligheten å få på plass kr 0,15 mill. til gjennomføring av Rennesøydagen 2022. Før kommunesammenslåingen var det avsatt midler til gjennomføring av Rennesøydagen, disse midlene ble ved kommunesammenslåingen overført til kultur og er omdisponert til andre formål. Innbyggerdialog dekker kr 0,05 mill. av egen ramme på innbyggertorget og frivilligsentralen i Vikevåg, og resterende beløp dekkes fra innbygger- og samfunnskontakt stab. Kommunedirektøren foreslår å styrke budsjettet til stab innbygger- og samfunnskontakt med kr 0,1 mill. til dette formålet.

Næring

Regnskapet for næring per 1. tertial viser et mindreforbruk på kr 1,3 mill. tilsvarende en forbruksprosent på 89,1. Avviksprognosen ved årets slutt er balanse. Næringsavdelingen har per april utbetalt kr 43,8 mill. i statlig koronakompensasjon til lokalt næringsliv.

I 1. tertial 2021 ble det lagt inn midler til kongress-satsing. Noen av disse midlene gikk til et forprosjekt for å etablere en global expo innen havbruk og teknologi. Det er avdekket behov og vilje til en forankring i bransjen. For å få dette på plass, vil det i løpet av en 3-års periode være behov for kr 3,5 mill. Oppstart vil være i år med et behov på kr 0,5 mill. som dekkes innenfor årets ramme. Tiltaket arbeides inn i pågående rullering av handlings- og økonomiplan.

Kultur

Regnskapet for kultur per 1. tertial viser et mindreforbruk på kr 0,2 mill. tilsvarende en forbruksprosent på 97,7. Avviksprognosen ved årets slutt er et merforbruk på kr 0,25.

Det er inngått en ny drifts- leieavtale mellom MUST og Stavanger kommune på kommunale eiendommer som driftes av MUST. Denne har en kostnadsramme på kr 1,2 mill.

Utvalg for kultur, idrett og samfunn (UKIS) vedtok enstemmig i sak 42/20 å inkludere kulturskolen i ordningen med kommunal husleiekompensasjon i Stavanger konserthus med kr 0,3 mill. Vedtaket ble ivaretatt i påfølgende tertialbehandling. Ordning var ment å være permanent, men ved en inkurie ble vedtaket ikke tatt med som nytt tiltak i påfølgende handlings- og økonomiplaner.

Kommunedirektøren forslår å styrke budsjettet til kultur med totalt kr 1,5 mill. og samtidig justere budsjettrammen med henholdsvis kr 0,25 mill. fra kulturavdelingen til ungdom og fritid, jf. kapittel 2 endringslinje 67, og kr 1 mill. fra drift til investering, jf. kapittel 2 endringslinje 72.

Innbyggerdialog

Regnskapsresultatet for innbyggerdialog per 1. tertial viser et merforbruk på kr 4,5 mill. grunnet uforutsette oppgaver relatert til pandemi- og flyktningsituasjonen. Avviksprognosen ved årets slutt er et merforbruk på kr 6 mill. som en direkte konsekvens av politiske vedtak.

Formannskapet vedtok i sak 57/22 å tildele lokale organisasjoner støtte til ulike tiltak for å bistå Ukraina og flyktningsituasjonen med kr 1,0 mill., samt å tildele Flyktninghjelpen kr 5,0 mill. til bistand i Ukraina og flyktningsituasjonen. Kommunedirektøren foreslå å styrke budsjettet med totalt kr 6 mill.

Kommunedirektøren foreslår også å styrke budsjettet med kr 0,2 mill. til Finnøy kommunedelsutvalg i 2022, jf. kapittel 2 endringslinje 67.

Sølvberget

Regnskapet for Sølvberget per 1. tertial viser et mindreforbruk på kr 1 mill., tilsvarende en forbruksprosent på 94,5. Avviksprognosen ved årets slutt er et merforbruk på kr 0,35 mill.

Koronarestriksjonene i begynnelsen av året satte begrensninger ved publikumsantall ved arrangementer, og sykdom som følge av korona førte til økt korttidssykefraværet. Dette har gitt tap av billettinntekter, økte kostnader i forbindelse med avvikling av arrangementer, samt økt vikarbruk. Kommunedirektøren forslår å styrke rammen til Sølvberget mer kr 0,2 mill. ut fra disse forhold.

Det er inngått en ny avtale om vektertjeneste på Sølvberget gjeldene fra 1. januar 2022. Verdien av ny avtale har økt med kr 0,15 mill. Kommunedirektøren foreslår å styrke budsjettet til Sølvberget med kr 0,15 mill. til dette formål.

4.9.6 Stab og støttefunksjoner

Samlet for stab og støttefunksjoner viser regnskapet per 1. tertial et mindreforbruk på kr 15,2 mill., som tilsvarer en forbruksprosent på 88,5. Det forventes ingen avvik ved årets slutt for stab og støttefunksjoner samlet.

Stab og støttefunksjoner	Regnskap 30.04.2022	Budsjett 30.04.2022	Avvik 30.04.2022	Forbruk %	Årsbudsjett 2022	Avviksprognose 2022	Forslag budsjett-justeringer
Kommunedirektør	3 464	2 161	1 303	160,3 %	6 591	0	0
Kommuneadvokat	2 598	2 682	- 84	96,9 %	7 517	0	0
Innovasjon og støttetjenester	83 528	91 401	- 7 873	91,4 %	300 320	0	- 938
Økonomi og organisasjon	26 993	35 520	- 8 526	76,0 %	98 677	0	0
Sum kommunedirektør, stab og støttef	116 584	131 764	- 15 180	88,5 %	413 105	0	- 938

4.10 Kommunale foretak og selskap

I det følgende gis en kort oppsummering av foretakenes rapport per 1. tertial. I tillegg kommenteres kommunale selskap hvor kommunedirektøren ser behov for å omtale aktuelle forhold.

4.10.1 Stavanger utvikling KF

Foretaket har budsjettert med driftsinntekter på kr 12,3 mill. og driftsutgifter på kr 21,3 mill. i 2022. Driftsinntektene består av salgsinntekter, leieinntekter og salg av tjenester til kommunen. Ved utgangen av april er det mottatt rundt 20 % av budsjetterte driftsinntekter som i all hovedsak er relatert til leieinntekter. Det er også budsjettert med salg av en eiendom. På nåværende tidspunkt er det usikkert om salget blir gjennomført i år, men det jobbes aktivt for å nå budsjettert målsetning. Foretaket har også mottatt forespørsler om å selge næringstomter som foretaket eier på Austbø. Grunnet usikkerhet knyttet til salgstidspunkt for noen av eiendommene, avventes eventuelle budsjettjusteringer til 2. tertial. For driftsutgifter er det ikke ventet vesentlig avvik mellom budsjett og regnskap ved årets slutt.

Foretakets største utgifter relaterer seg til investeringer og det er budsjettert med brutto investeringsutgifter på kr 170 mill. i 2022. Per 1. tertial foreslår foretaket å opprettholde investeringsnivået og tilhørende låneramme på kr 84,4 mill. Midlene fordeles i hovedsak til utbygging av overordnet infrastruktur i områdene Jåttåvågen og Atlanteren, eiendomsutvikling ved Lagårdsveien, gjennomføring av trafikksikkerhetsprosjekt i Hillevåg / Sandvikveien (undergang mm), utvikling av Nytorget og strategiske kjøp.

4.10.2 Stavanger Parkeringsselskap KF

Stavanger Parkeringsselskap KF har i årsbudsjett for 2022 lagt til grunn driftsinntekter på kr 82,3 mill. og driftskostnader på kr 69,4 mill. I tillegg er det budsjettert med netto finansinntekter på kr 1,3 mill. og et årsresultat på kr 14,2 mill.

Foretakets virksomhet har over lengre tid vært preget av koronapandemien som blant annet gir store svingninger i parkeringsbelegget i takt med koronatiltak. Med strenge koronatiltak i starten av året var parkeringsbelegget lavt i januar. Det har tatt seg opp og er på et normalt nivå per april 2022.

Per 1. tertial 2022 er driftsinntektene på kr 29,8 mill., som er kr 2,4 mill. over budsjett. Driftskostnadene er på kr 23,1 mill., rundt kr 0,8 mill. under budsjett. Netto finanskostnader er kr 0,25 mill. Dette gir et netto resultat per 1. tertial på kr 6,4 mill., rundt kr 2,5 mill. over budsjett.  For 2022 er det budsjettert med et årsresultat på kr 14,2 mill. Foretakets årsprognose tilsier ingen avvik fra budsjett og foretaket foreslår derfor ingen budsjettjusteringer i 1. tertial. En sentral forutsetning for prognosen er at det ikke kommer nye koronatiltak som resulterer i lavere parkeringsbelegg.

Trenden er også positiv for Rogaland Parkering AS, Stavanger Parkeringsselskap KF sitt datterselskap. Resultatet per 1. kvartal er på kr 0,6 mill., som er kr 0,4 mill. bedre enn budsjett, og den positive resultatutviklingen er forventet å fortsette.

4.10.3 Kommunale selskap

Lyse AS

Stavanger kommune mottar overføringer fra Lyse AS både i form av utbytte og renter / avdrag på ansvarlig lån. I Handlings- og økonomiplan 2022-2025 ble det forutsatt et samlet utbytte til aksjonærene på kr 650 mill. i 2022, hvorav Stavanger kommunes andel utgjør ca. kr 297 mill. (45,735 %). Styret foreslo, i tråd med aksjonærenes utbytteforventning, et samlet utbytte på kr 650 mill. Generalforsamlingen fattet vedtak i tråd med styrets innstilling den 26. april 2022.

Rogaland brann og redning IKS

Rogaland brann og redning IKS er deltaker i Nasjonalt Kommunesamarbeid for 110-sentralene IKS (NKS 110 IKS), som har til formål å ivareta deltakernes behov, plikter og oppgaver knyttet til anskaffelse, implementering, forvaltning og drift av felles oppdragshåndteringsverktøy. Selskapets formål er også å ivareta deltakernes behov for andre relevante datasystemer, anskaffelse av tekniske infrastruktur og håndtering av felles opplæring for disse systemene for alle 110-sentralene.

Drift av 110-sentralen finansieres gjennom tilskuddet til Rogaland brann og redning IKS. Tilsvarende vil kostnader knyttet til anskaffelse av systemer og utstyr viderefaktureres til deltakerkommunene. Rogaland brann og redning IKS vil yte et tilskudd på kr 10,3 mill. til NKS 110 IKS i 2022, hvorav Stavanger kommunes andel utgjør ca. kr 2,5 mill. Kommunedirektøren tilrår at denne kostnaden innarbeides i budsjettet i 1. tertialrapport 2022. Framtidige kostnader knyttet til NKS 110 IKS vil håndteres i kommende handlings- og økonomiplaner.

Folkehallene IKS

Folkehallene (Vår energi Arena Sørmarka, Vår energi Arena Sola, Vår energi Arena Randaberg og Vår energi Arena Sandneshallen) er eid av kommunene Stavanger (53,65 %), Sandnes (30,76 %), Sola (10,59 %) og Randaberg (5 %). Kommunestyrene vedtok vinteren 2020 en ny selskapsstruktur for Folkehallene (sak 102/20). Dette omfattet etableringen av et nytt felles driftsselskap Folkehallene IKS og konvertering av de to eksisterende eier- og driftsselskapene til rene eiendomsselskap. Det er i den forbindelse foretatt en virksomhetsoverdragelse med overføring av alle ansatte og tilhørende pensjonskostnader på kr 2,8 mill. (inkl. arbeidsgiveravgift) til Folkehallene IKS.

Som et ledd i virksomhetsoverdragelsen vil også opptjent egenkapital knyttet til driften av anleggene overføres til Folkehallene IKS. Det er i samråd med revisor avklart at denne overføringen må skje via eierkommunene. Kommunedirektørene har av den grunn innarbeidet en samlet utbytteforventning på kr 7,7 mill. fra Multihallen og Storhallen IKS. Det er samtidig innarbeidet et samlet ekstraordinært tilskudd til Folkehallene IKS på kr 7,7 mill. Stavanger kommunes andel utgjør kr 4,1 mill. Transaksjonen er utsatt til våren 2022 og er av den grunn innarbeidet i rapporten per 1. tertial 2022 ved at utbyttet finansier tilskuddet.

Koronapandemien har i stor grad påvirket driften av Folkehallene. Smitteverntiltak og restriksjoner har gitt både økte kostnader og inntektsbortfall. Estimert ekstrakostnad knyttet til bemanning og renholdsmidler er på om lag kr 2 mill. i 2021. Inntektsbortfall er estimert til kr 3 mill. i 2021. Koronapandemien har følgelig gitt en samlet negativ resultateffekt på kr 5 mill. Folkehallene IKS fikk et negativt årsresultat på kr 2,1 mill. i 2021. Folkehallene IKS har på denne bakgrunn oversendt søknad datert 11. mai 2022 til eierkommunene om koronastøtte på kr 2,5 mill. Kommunedirektørene vil vurdere søknaden nærmere frem mot rapporten for 2. tertial 2022. Da vil det trolig også foreligge mer informasjon om statlige koronamidler i 2022.

Folkehallene IKS har videre søkt om ekstraordinært tilskudd til drift av Forus Sportssenter og varslet energikostnader utover budsjett i størrelsesorden kr 3-5 mill. Kommunedirektørene tilrår at også dette vurderes nærmere frem til rapporten per 2. tertial 2022.

Stavanger Forum AS

Stavanger Forum AS ble i 2021 kompensert med kr 2,3 mill. for merkostnader og inntektsbortfall, knyttet til Stavanger kommunes disponering av Forum-området til blant annet luftveislegevakt, vaksinesenter og testsenter. Stavanger Forum AS har i brev av 11.05.2022 estimert merkostnader og inntektsbortfall knyttet til sambruken av Forum-området til kr 0,5 mill. per 1. tertial 2022. Kommunedirektøren tilrår at en eventuell kompensasjon for 2022 vurderes nærmere frem mot 2. tertial 2022.