3.1 Innledning

Koronapandemien ga en smittetopp i midten av februar 2022, både nasjonalt og lokalt, og har siden vist en nedadgående trend. Utbredt vaksinering fører til at koronaviruset ikke lenger utgjør en stor helsetrussel for befolkningen og alle forskriftsfestede tiltak mot korona ble fjernet 12. februar i år. God overvåkning, gode planer og vaksinasjon er de viktigste forutsetningene for å leve med korona i samfunnet fremover.

Russlands invasjon av Ukraina har utløst en humanitær krise. Konsekvensene av invasjonen rammer også norsk økonomi. Utslagene i aktiviteten ser ut til å bli små på kort sikt. Stavanger kommune er bedt om å ta imot en andel asylsøkere og flyktninger for å bidra til å håndtere flyktningestrømmen.

Etter et kraftig tilbakeslag i 2020 som følge av restriksjonene rundt koronapandemien er norsk økonomi nå inne i en høykonjunktur, til tross for urolige omstendigheter. Den økonomiske veksten er sterk, sysselsettingen er høy og arbeidsledigheten er lav. Befolkningsveksten er positiv i første kvartal i år, dog svakere i Stavanger enn for nabokommunene og resten av landet.

Reduksjon i klimagassutslipp skjer ikke så raskt som ønsket og det er behov for ytterligere innsats av alle parter i lokalsamfunnet for å nå de ambisiøse målene innen 2030.

3.2 Makroøkonomiske betraktninger

BNP for Fastlands-Norge er anslått å øke med 3,6 % i år og 2,3 % neste år. Det er lavere enn anslått i fjor høst, til tross for en sterk utvikling i arbeidsmarkedet. Nedjusteringen må særlig ses i sammenheng med innføringen av smitteverntiltak rundt årsskiftet, høyere inflasjon og lavere etterspørsel fra utlandet. Imidlertid er anslaget for lønns- og sysselsettingsveksten oppjustert i revidert nasjonalbudsjett 2022.

Som en følge av pandemien har rentenivået vært svært lavt. Norges Bank begynte i fjor høst å reversere dette. I mars 2022 ble styringsrenten hevet til 0,75 % og det ble varslet at den kan øke til rundt 2,5 % ved utgangen av 2023.

Vesten har satt i verk sterke økonomiske sanksjoner mot Russland. De økonomiske konsekvensene av dette er usikre, men ser ut til å forsterke prisveksten og medføre økte priser på blant annet energi, matvarer og transport. Prisene på fremtidige leveranser av olje tilsier at oljeprisen gradvis vil falle, og det legges i revidert nasjonalbudsjett til grunn en oljepris på 99 dollar per fat for 2022. Petroleumsinvesteringene ligger høyt historisk sett, men har falt de to siste årene og anslås å falle videre med vel 7 % i år, for deretter å holde seg uendret til neste år. I tillegg har koronapandemien ført til ny nedstenging i Kina som har medført forsyningsproblemer av materialer og varer.

Revidert nasjonalbudsjett anslår veksten i konsumprisindeksen til 3,4%(Meld. St. 2 (2021–2022) – regjeringen.no) i 2022. Den kommunale deflatoren er økt fra 2,5 til 3,7 for 2022, hvor både lønns- og prisveksten bidrar til økningen.

3.3 Samfunnsendringer

Samfunnssikkerhet

Russland gikk til invasjon av Ukraina den 24. februar 2022. Dette har ført til en krise i Europa og har endret den geopolitiske likevekten. Den spente sikkerhetssituasjonen i Europa aktualiserer bruken av hybride trusler, såkalte sammensatte virkemidler.  Det er varslet om økt fare for cyberangrep mot Norge som igjen medfører økt risiko også for kommunene.

Stavanger kommune har forhøyet beredskap knyttet til krigen i Ukraina og flere av kommunens tjenester er involverte. Kommunen følger situasjonen nøye og samarbeider med nasjonale myndigheter om ulike former for samfunnssikkerhet.

Det pågår blant annet utredninger av behov for tiltak knyttet til kommunens tilfluktsrom. Kommunedirektøren vil komme tilbake dette i 2. tertial.

Flyktningsituasjonen

Regjeringen vedtok fredag 11. mars at Norge vil gi midlertidig kollektiv beskyttelse til ukrainere. Vanligvis skal en asylsøkers beskyttelsesbehov vurderes individuelt. Beslutningen om å gi ukrainere midlertidig kollektiv beskyttelse er et unntak fra regelen om individuell vurdering, og gjør at man gir beskyttelse til en hel gruppe. Det ble sist gjort under konflikten i Kosovo på slutten av 90-tallet.

Fredag 18. mars ble Stavanger kommune bedt om å bosette 750 flyktninger inkludert 10 enslige mindreårige flyktninger, og i formannskapet 07. april 22, sak 74/22 ble anmodning vedtatt. I alt forventes det å komme 35 000 asylsøkere fra Ukraina og andre land til Norge i løpet av 2022. Det er særlig kvinner, barn og eldre flyktninger som kommer fra Ukraina. Stavanger kommune gir tjenester (helse, skole, barnehage med mer) til de som bor i mottak / akuttinnkvartering, samt bosetter og integrerer flyktninger etter avtale med IMDI. Bosettingstakten av flyktningene vil være av betydning for omfanget av det kommunale tjenestetilbudet i år. Det vises til kapittel 4.5 og 4.7 som beskriver dette noe mer inngående.

Koronapandemien

Koronavaksinering med 3. dose startet opp mot slutten av fjoråret og fortsatte for fullt på nyåret, både nasjonalt og lokalt. Regjeringen fjernet 12.02.2022 alle forskriftsfestede tiltak mot koronapandemien. Pandemien passerte toppen i slutten av februar. Overvåkingsdata viser fortsatt en synkende trend for pandemien, men ikke like markant som i mars og tidlig april. Stavanger hadde smittetopp 18.02.2022 med 15 659 smittede. Til sammenligning utgjorde høyeste måling 3746 smittede på en dag i 2021.

TISK-tiltakene justeres i tråd med nasjonale føringer og utviklingen i samfunnet. Regjeringen legger til grunn at kommunene bør opprettholde beredskap for testing av 1 % av befolkningen per uke med PCR ut året. Samtidig trappes flere av TISK-tiltakene ned eller avvikles frem mot sommeren. Vaksinasjon vil fortsette i mindre skala enn før. Ved utgangen av 1. tertial hadde 92,6 % av alle innbyggere i Stavanger kommune over 18 år fått dose 1 med koronavaksine, 90,1 % hadde fått dose 2 og 66,1 % hadde fått dose 3. Sammenlignet med årsslutt i 2021 er det en svak økning for dose 1 og 2, antall personer over 18 år med 3 doser har økt fra 28 % til 66,1 %. Kapittel 4.8 omtaler nærmere de økonomiske konsekvensene av pandemien for Stavanger kommune.

3.4 Befolkning

Befolkningsveksten i 1. kvartal 2022 var på 178 personer i Stavanger. Dette er høyere enn veksten på 76 personer i fjorårets kvartal. Økningen i første kvartal i år tilsvarer en vekst på 0,1 %. Kvartalstallene kan svinge en del. Budsjettforutsetningen for 2022 utgjør en årsvekst på 0,7 %.

Endringen skyldes lavere innenlandsk utflytting og høyere innvandring sammenlignet med samme periode i 2021. Fødselsoverskuddet har sunket noe fra samme periode i fjor. Dette skyldes lavere fødselstall og høyere dødelighet i 1. kvartal 2022.

Jevnt over har folketilveksten i 1. kvartal i år vært noe høyere enn for tilsvarende periode i fjor. I Rogaland ble befolkningsveksten i 1. kvartal 1057 personer, en vekst på 0,2 %. Sandnes og Sola erfarte en sterkere befolkningsvekst på henholdsvis 0,5 % og 0,4 %, og dermed høyere enn for Stavanger. Det er de samme faktorene som er utslagsgivende i disse kommunene som i Stavanger.

I landet var befolkningsveksten i 1. kvartal 10 266 personer. Økningen for landet i 1. kvartal i år tilsvarer en vekst på 0,2 %.

3.5 Arbeidsledighet og sysselsetting

Arbeidsledighet

I 2022 har andelen helt ledige i Stavanger gått fra 3,0 % i januar til 2,0 % i april. Arbeidsledigheten har ikke vært på samme lave nivå siden august 2014. Sammenlignet med april i fjor er andelen helt ledige i Stavanger mer enn halvert.

Ledigheten i Stavanger har fulgt utviklingen i ledigheten til landet og har i 2022 vært like over landsgjennomsnittet. Arbeidsledigheten i landet ligger i april på 1,9 %, like over Rogaland på 1,8 %. I Rogaland har Sandnes og Egersund høyest arbeidsledighet med 2,2 %, etterfulgt av Stavanger og Randaberg. Sola har en arbeidsledighet på 1,7 %. Til sammenligning har Bergen 2,1 % arbeidsledighet og Bærum 1,6 %. Trondheim har 1,3 %, mens Oslo har 2,3 % arbeidsledighet ved utgangen av april.

0,9 % av arbeidsstyrken i både Stavanger og Rogaland er delvis ledige, mens henholdsvis 0,6 % og 0,5 % av arbeidstakerne er på forskjellige tiltak. Dette gir en samlet arbeidsledighet på 3,5 % i Stavanger, 3,2 % i hele fylket og 3,3 % for landet.

Nav(Utviklingen på arbeidsmarkedet – Navs arbeidsmarkedsprognose-2022-01 – nav.no) mener krigen i Ukraina ikke vil ha noen stor betydning for arbeidsmarkedet i Norge på kort sikt. Etterspørsel av arbeidskraft i Rogaland og i resten av landet er fortsatt høy, og Nav forventer et ytterligere fall i den allerede lave arbeidsledigheten i månedene fremover. Nav sine prognoser viser også at arbeidsledigheten vil begynne å øke noe utover andre halvår og i 2023 på grunn av forventede renteøkninger, høy inflasjon og krigen i Ukraina. Mottaket av flyktninger fra Ukraina vil øke arbeidstilbudet, men også behovet for arbeidskraft. Anslaget til Nav viser at arbeidsledigheten i 2022 vil bli på 1,9 % for landet.

Sysselsetting og behov for arbeidskraft

Norge har nå det høyeste sysselsettingsnivået på ti år. Figur 3.3 viser hvordan sysselsettingsandelen i befolkningen har utviklet seg siden olje- og gasskrisen. I årene etter 2016 har sysselsettingen steget jevnt inntil koronarestriksjonene kom i 2020. Nivået i 2021 er høyere enn 2015, både nasjonalt og lokalt. Stavanger har en andel av sysselsatte i befolkningen på 68,5 % ved utgangen av 2021. Tilsvarende tall for Rogaland er noe høyere på 69,4 %, mens landet har en noe lavere sysselsetting på 68,1 %.

Ifølge Nav(Navs bedriftsundersøkelse – Bedrifter i Rogaland mangler 6300 ansatte) er det likevel svært stor mangel på arbeidskraft i Norge og bedrifter har rekrutteringsproblemer i form av at det er utfordrende å få tak i ønsket kompetanse. I Rogaland melder Nav om at bedrifter mangler 6300 ansatte. Mangelen på arbeidskraft er størst innenfor helse- og sosialtjenester, og for bygge- og anleggsvirksomhet. I Rogaland er det rapportert om mangel på henholdsvis 1132 og 2143 ansatte i disse næringsgruppene.

3.6 Sosiale tjenester

Det er store månedlige variasjoner i antall sosialhjelpsmottakere og utbetalt sosialhjelp. For 1. tertial 2022 er det færre sosialhjelpsmottakere enn sammenlignet med samme periode i fjor. Nedgangen vises blant annet igjen i et godt arbeidsmarked og lav ledighet. Det forventes ingen vesentlig økning i mottakere, men Ukraina-situasjonen vil kunne påvirke nivået.

Det er utbetalt mindre sosialhjelp per 1. tertial i 2022 sammenlignet med 2021. Per 1. tertial er det utbetalt kr 67,5 mill. mot kr 72,5 mill. i fjor. Årsaken til det er sammensatt. Samtidig som antall mottakere har gått ned, har utgifter til midlertidige boliger og strøm økt.

Figur 3.6 viser at antall langtidsmottakere med sosialhjelp som hovedinntekt er redusert med 17,6 % sammenlignet med samme periode som i fjor. Gruppen for personer under 25 år er redusert med 27,1 % fra samme periode i fjor.

3.7 Klima og miljø

Stavanger ønsker å gå foran som en grønn spydspiss i arbeidet med å nå målene våre i klima- og miljøplanen, som vil bidra til å oppfylle FNs bærekraftmål. Grønn spydspiss handler om å ta vare på naturen, fortsette satsingen og bli mer klima- og miljøvennlig. Stavanger kommunes klimamål er å redusere utslippene med 80 % innen 2030, sammenlignet med utslippene i 2015. Innen 2040 skal Stavanger kommune være fossilfri.

Klimanøytral og smart by

Kommunestyret vedtok i sak 37/21 i mars 2021 at Stavanger skulle melde seg på konkurransen om å bli en av Europas 100 klimanøytrale og smarte byer innen 2030 – av og for innbyggerne. 377 byer i Europa meldte sin interesse. Stavanger fikk nylig tilslag på søknaden om å delta i EU sitt samarbeid og er nå en blant 112 europeiske byer som ønsker å bli klimanøytrale innen 2030. Dette innebærer at kommunen må utarbeide en klimabykontrakt, som skal godkjennes av EU. Deretter har Stavanger syv år på seg til å gjennomføre en omfattende endringsprosess. Fra et bruk og kast samfunn til et lavforbrukssamfunn, med sirkulær økonomi som skal vektlegge ombruk, gjenbruk og energieffektivisering med bruk av fornybare energikilder og ivaretakelse av biologisk mangfold.

Å bli klimanøytral innebærer en balanse mellom hvor mye klimagasser som slippes ut og hvor mye som kan fjernes, bindes og/eller fanges. Dette er i samsvar med kommunens klima og miljøplan fra 2018.

Klimagassregnskapet

Kommunens siste klimagassregnskap er for 2020 og dette viser en nedgang i utslipp på 10,2 % i forhold til utslippene i 2015 og innebærer en nedgang fra 2019. For å nå målet er det behov for en raskere utslippsnedgang fremover.

Neste oppdatering av klimagassregnskapet forventes publisert i slutten av 2022. I påvente av nyere data, rapporterer kommunen tertialvis på ulike indikatorer som påvirker utslippet til Stavanger kommune. Indikatorene viser følgende utvikling:

• Det har vært en økning på 9 % i trafikk gjennom bomringen på Nord-Jæren i sammenlignet med samme periode i 2021.
• Elbil-andelen øker i Stavanger. 22,7 % av personbilbestanden er el-biler. I revidert nasjonalbudsjett 2022 foreslås en endring om el-bil avgiften, som kan påvirke salget fremover.
• For sjøfartsektoren har det vært en nedgang på 6 % i antall anløp i første kvartal 2022. Dette skyldes i hovedsak en nedgang for kategorien passasjerskip. Det har imidlertid vært en økning for flere skipskategorier som er tilknyttet offshore-næringen, blant annet for oljeprodukttankere, som er en fartøygruppe med store utslipp.
• Det har vært en betydelig nedgang i stasjonært salg av naturgass og biogass fra første kvartal 2021 til 2022. Lyse peker på at 1. tertial 2021 var langt kaldere enn i 2022 som årsak til dette. Høye gasspriser resulterer i at kunder ser etter alternative løsninger til gass, og store deler av drivhusnæringen har lagt om fra naturgass til LPG.

 Utvikling på utvalgte tiltak i klimabudsjettet per 1. tertial

• Stavanger kommune vedtok i utvalg for miljø og utbygging den 30. mars 2022 en oppdatert ladestrategi (sak 40/22). Strategier og tilhørende virkemidler fra den nye ladestrategien er innarbeidet i forslag til Klima- og miljøplanens handlingsplan for perioden 2022-2026.
• Finnøy bioenergi arbeider for å få etablert et anlegg for produksjon av biogass fra husdyrgjødsel. Det planlagte prosjektet skal redusere klimagassutslipp med ca. 4 000 tonn CO₂-ekvivalenter per år. I tråd med vedtak i sak 39/22 i utvalg for miljø og utbygging vil Stavanger kommune gå inn med kr 2 mill. i aksjekapital i Finnøy bioenergi. Dette kommer i tillegg til kr 3 mill. i aksjekapital som ble tildelt fra vekstfondet i 2021. Finnøy bioenergi har avtale med Lyse for salg av gassen og har søkt Enova om støtte anlegget. Anlegget er dermed et skritt nærmere realisering.
• Stavanger kommune har mål om at innen 2021 er alle kommunale bygge- og anleggsplasser fossilfrie, og utslippsfrie innen 2025. I januar 2022 fikk Stavanger kommune støtte gjennom Klimasats-ordningen til to prosjekter innenfor utslippsfrie bygge- og anleggsplasser.
• Det arbeides for å etablere Søra Bråde Biokullanlegg, dvs. et biokullanlegg (pyrolyseanlegg) for produksjon av varme og biokull fra kommunalt grøntavfall. Prosjektet har mottatt tilsagn på kr 9,5 mill. i støtte fra Klimasats-ordningen. Fremdriftsplanen legger til grunn oppstart av anlegget kan skje høsten 2023, som innebærer en utsettelse fra januar 2023. Bakgrunnen for utsettelsen er blant annet behov for tomteavklaringer, samt at det er leveranseutfordringer i markedet
• Nullvekstmålet for personbiltrafikken arbeides med og per 1. tertial er blant annet hjem for en 50-lapp på Finnøy videreført til september 2022, 27 oppstillingsplasser for Kolumbus sin elbildelingsordning ble lansert i april/mai og støtteordninger for elbil-lading er innført i april 2022. I tillegg har kommune etablert flere nye sykkelparkeringer.