Sølvberget KF

Foretakets årsbudsjett medregnet prosjekter er på kr 98 mill., hvorav tilskudd fra kommunen utgjør kr 65,9 mill. inklusive merutgifter som følge av lønnsoppgjør og kr 0,15 mill. i ekstrabevilgning til ICORN. Ved utgangen av 1. tertial er samlet forbruk på 30,33 % og summen av inntekter på 28,94 %. Totaltallene for Sølvberget KF inneholder både drift av bibliotek, arrangementsvirksomhet og større aktiviteter som Kapittel og ICORN. Det er lagt opp til stram budsjettstyring, og det påregnes at regnskapet vil gå i balanse ved årsslutt. Per 1.tertial har det vært ekstraordinære aktiviteter som åpningen av Kiellandsenteret, skolebiblioteket i Kvernevik og Nordisk Barnebokkonferanse.

Bystyret har godkjent et investeringsbudsjett for foretaket på kr 6,7 mill. i 2019, der Kiellandsenteret utgjør den største kostnaden. Lånebehovet er satt til kr 6,2 mill. Arbeidet med Kiellandsenteret er avsluttet og senteret ble åpnet den 18. februar 2019. Foretaket ønsker imidlertid å se på hvordan det kan foretas justeringer av innholdet i løpet av 2019, og noe mer kostnader kan påregnes. Det er ellers budsjettert med investeringer i IT-utstyr og transportmidler. Foretaket har anskaffet nytt kjøretøy i 2018, og midlene vil derfor vurderes omdisponert til andre formål.

Stavanger Parkeringsselskap KF

Foretaket har budsjettert med inntekter på ca. kr 30,9 mill. per 1. tertial. Regnskapsført inntekt per 1. tertial er på ca. kr 33,8 mill., noe som er ca. kr 2,9 mill. høyere enn budsjett og ca. kr 0,2 mill. lavere enn ved 1. tertial 2018. Selv om samlede inntekter ligger høyere enn budsjett, er det flere forhold som bidrar til å svekke inntektene. Inntektene fra avgiftsparkering har gått ned både i parkeringshus og på gateparkering, samtidig som det en nedgang i håndhevingsinntektene. Foretaket har videre budsjettert med lavere inntekter på grunn av elbiler og bompenger. Dette har slått til og elbilandelen i foretakets parkeringsanlegg har nå passert 20 %. Bortfall av rushtidsavgift i en periode har motvirket inntektsbortfallet noe. Samlede kostnader per 1. tertial 2019 var på kr 23,7 mill., mot et budsjett på kr 23,3 mill. og regnskap på kr 23,1 mill. i 1. tertial 2018. Driftsresultatet for 1. tertial 2019 endte på ca. kr 10 mill., som er ca. kr 2,4 mill. bedre enn budsjett, men om lag kr 0,85 mill. dårligere enn resultatet i 1. tertial 2018. Foreløpig årsprognose tilsier et resultat i tråd med budsjett. Foretakets likviditet er god. Sykefraværet er historisk lavt og målsettingene i HØP 2019-2022 vil trolig innfris.

Stavanger byggdrift KF

Foretaket har i forbindelse med rapportering per 1. tertial 2019 utarbeidet en ny årsprognose. Samlet resultat per 1. tertial 2019 er på 19,6 mill., noe som er 3,9 mill. høyere enn periodisert budsjett og 1,8 mill. lavere enn regnskap for samme periode i 2018. Foretaket forventer et netto driftsresultat i 2019 på kr 2 mill., noe som er 1,0 mill. høyere enn opprinnelig budsjett. For avdeling renhold ligger bokførte inntekter noe lavere enn periodisert budsjett, samtidig er lønnsutgifter og andre driftsutgifter lavere enn periodisert budsjett. Foretaket forventer et noe svakere resultat for avdelingen enn i 2018.

For avdeling drift er inntekter fra salg av tjenester, samt viderefakturering av innkjøpte varer/tjenester fra underleverandører noe lavere enn periodisert budsjett. Avdelingen vil trolig ha et lavere aktivitetsnivå, spesielt med hensyn til utvendig bygningsvedlikehold. For avdeling kjøkken er resultatet hovedsakelig i tråd med periodisert budsjett. Det er lagt opp til økt tilskudd til kantinen på kr 0,5 mill. i 2019. Eventuelle budsjettjusteringer vil foretas i rapporten per 2. tertial.  For administrasjonen er kostnader i tråd med periodisert budsjett.

Stavanger Natur- og idrettsservice KF

Foretaket har per 1. tertial 2019 et underskudd på kr 2,3 mill., og et mindreforbruk i forhold til periodisert budsjett på kr 1,5 mill. Netto inntekter utgjør kr 59,9 mill., og netto kostnader utgjør kr 62,2 mill. Foretaket har budsjettert med et nullresultat i 2019. Mindreforbruk sammenlignet med periodisert budsjett skyldes hovedsakelig lavere lønnskostnader enn budsjettert i idrettshaller og svømmehaller grunnet periodiseringsavvik. Disse anleggene har store kostnader knyttet til vikarer i sommermånedene, hvor fastlønnet personell har ferie. Periodiseringen av budsjettet har ikke tatt tilstrekkelig høyde for disse sesongvariasjonene. Korrigert for dette forholdet, er regnskapet per 1. tertial tilnærmet i balanse. I tertialperioden er kr 3,0 mill. overført fra driftsbudsjettet til investeringsbudsjettet for å delfinansiere årets investeringer, i tråd med vedtatt Handlings- og økonomiplan 2019-2022, jf. bystyresak 116/18. Dette forholdet er ivaretatt av periodisert budsjett. Det forventes ingen budsjettavvik ved årets slutt.

Stavanger boligbygg KF

I det følgende gis det en kort oppsummering av foretakets rapport per 1. tertial. Foretaket har i driftsregnskapet for 2019 budsjettert med inntekter, inklusive leietap, på kr 237,1 mill. Foretaket har videre budsjettert med utgifter på kr 237,1 mill. fordelt på administrasjonsutgifter, boligforvaltning og overføring til bykassen. Foretaket har innenfor boligforvaltningen budsjettert med kr 40 mill. i inn-/utflytningskostnader og kr 14,3 mill. til ordinært vedlikehold. Foretaket foreslår i rapporten per 1. tertial å selge flere tungdrevne leiligheter til kr 5 mill. og anvende salgsinntektene til vedlikehold. I tillegg foreslås det å anvende kr 5 mill. i tilskudd fra Husbanken til vedlikehold. Denne omdisponeringen av investeringsinntekter på kr 10 mill. til økt vedlikeholdsbudsjett i drift, utløser et behov for tekniske budsjettjusteringer mellom foretaket og bykassen.

Brutto investeringsutgifter på kr 204,6 mill. i 2019, er fordelt på investeringer i etablererboliger, boliger for vanskeligstilte, ulike bofellesskap og overføring til bykassen. Budsjetterte utgifter til etablererboliger på Tastarustå B7 og Søra Bråde blir henholdsvis kr 75 mill. og kr 53 mill. lavere enn tidligere antatt. Foretaket foreslår i rapporten per 1. tertial å justere ned investeringsutgiftene med kr 128 mill. for å tilpasse budsjettet til prosjektenes framdrift, samt en økning på kr 10,5 mill. knyttet til nevnte omdisponering av investeringsinntekter og mulighetsstudie for Lagårdsveien knyttet til optimale boformer for rusmisbrukere. Investeringene finansieres med salgsinntekter, tilskudd og låneopptak. Omdisponerte investeringsinntekter på kr 10 mill. er knyttet til økt salg av eiendommer på kr 5 mill. og tilskudd fra Husbanken på kr 5 mill. Mulighetsstudien for Lagårdsveien foreslås finansiert gjennom tilskudd fra Husbanken på kr 0,5 mill. Foretakets låneramme foreslås nedjustert til kr 64,3 mill.

Rådmannens tilrådning

Foretaket foreslår å omdisponere investeringsinntekter til økt vedlikeholdsbudsjett i drift. Denne omdisponeringen er foreslått gjennomført i form av tekniske budsjettjusteringer mellom foretaket og bykassen. Investeringsinntektene som foreslås omdisponert er knyttet til bl.a. salg av boliger. Rådmannen anser salg av deler av boligmassen for å finansiere løpende kortsiktig vedlikehold, som en lite hensiktsmessig løsning. Rådmannen tilrår likevel at det i dette tilfellet i år foretas en omdisponering gjennom tekniske budsjettjusteringer. Dette for å sikre midler til nødvendig vedlikehold som vil bidra til å bevare verdiene knyttet til resterende deler av boligmassen, og i påvente av sak vedrørende ulike budsjettforutsetninger for Stavanger boligbygg KF.

Stavanger utvikling KF

I det følgende gis det en oppsummering av foretakets rapport per 1. tertial. Av eierstrategien går det fram at foretaket skal være selvfinansierende i den forstand at det ikke skal ytes årlige driftstilskudd. Selvfinansiering er i all hovedsak basert på gevinst fra salg av eiendom. For å kunne håndtere endringer i forutsetninger, likviditetsmessig effekt av avdrag, samt delfinansiere investeringsporteføljen uten bidrag fra bykassen, anser foretaket det som avgjørende med årlig styrkning av egenkapitalen.

Foretaket foreslår i rapporten per 1. tertial å justere salgsinntekter og tilhørende varekostnad med totalt kr 9,9 mill. Dette på bakgrunn av høyere salgspris og justert varekostnad for Vålandstunet. I tillegg justeres det for salg av brannstasjonstomt på Schankeholen. Midlene foreslås anvendt til å styrke egenkapitalen. Dette vil bl.a. muliggjøre anskaffelse av eiendom til offentlige formål gjennom kjøp av aksjeselskap. Aksjekjøp kan ikke lånefinansieres, jf. kommuneloven § 50.

I foretakets investeringsbudsjett inngår brutto investeringsutgifter på kr 172 mill. til tilrettelegging av overordnet infrastruktur, område- og eiendomsutvikling, samt strategisk kjøp av eiendom. Dette omfatter utbygging av overordnet infrastruktur i Jåttåvågen og Atlanteren, eiendomsutvikling ved Lagårdsveien og sentrallagertomten på Forus, erverv av friområde i Hamnevika, gjennomføring av trafikksikkerhetsprosjekt i Hillevåg/Sandvikveien, prosjektkonkurranse for Teknikken-tomten, utvikling av Nytorget, samt strategiske kjøp. Foretaket foreslår ikke budsjettjusteringer i rapporten per 1. tertial.

I utgangspunktet tar Stavanger utvikling KF et gjennomføringsansvar i områder der foretaket selv er en betydelig grunneier. Unntaksvis kan foretaket påta seg et gjennomføringsansvar der gjennomføring i privat regi ikke er mulig eller i strategisk viktige områder. Bystyret har ved behandlingen av handlings- og økonomiplan 2019-2022 (sak 116/18) avsatt midler til gjennomføring av overordnet infrastruktur på Madla-Revheim og i Hillevåg. Stavanger utvikling KF tilrår at foretaket står for gjennomføring, men at bykassen finansierer forskuttering av tiltak. I det følgende belyses økonomiske konsekvenser og finansieringsbehov ved realisering av overordnet infrastruktur i de nevnte områdene.

Madla-Revheim

I forbindelse med behandlingen av handlings- og økonomiplan 2019-2022 (sak 116/18) vedtok bystyret fortgang i byggemodning av boligområder for familier i områdene Atlanteren, Madla-Revheim og Hillevåg. For områdene som ikke inngår i foretakets investeringsrammer, Madla-Revheim og Hillevåg, ble det avsatt kr 100 mill. per område over perioden 2019-2020, i bykassens investeringsbudsjett. Det ble videre forutsatt tilsvarende innbetalinger fra utbyggere i perioden 2020-2021.

En gjennomgang av prosjektet Madla-Revheim tilsier et løpende netto likviditetsbehov på kr 150 mill. i periode 2020-2029 for å kunne gjennomføre overordnet infrastruktur. Deretter vil behovet økes til ca. kr 300 mill. Forutsatt en utbyggingstakt på i snitt 125 boliger årlig, vil forskutteringsperioden strekke seg til etter 2050. Dette innebærer at vedtatt bevilgning må oppbudsjetteres tilsvarende.

Estimerte kostnader for overordnet infrastruktur utgjør om lag kr 1 mrd. Det er knyttet usikkerhet til finansieringsbehov-/modell for ombygging av krysset Madlaveien-Regimentsveien. Kostnadsestimatet er beregnet i dagens priser og vil øke da prosjektet strekker seg over mange år. Det forutsettes at kostnadsøkninger dekkes av utbyggere og det samme gjelder kommunens kapitalkostnader i utbyggingsperioden. Finansiering må søkes innarbeidet i kommende handlings- og økonomiplaner.

Områdeplan for Madla-Revheim ble vedtatt av bystyret 15.01.2018. Følgende program er førende for områdereguleringens arealbruk: opp mot 4 000 boliger (400 000 BRA), ny barneskole på 28 klasser, to barnehager på 6 avdelinger, sykehjem med 120 plasser, lokalsenter med handel, service og næring, to fotballbaner med kunstgress, trippel flerbrukshall, administrasjonsbygg/garderober. Nye kommunale formålsbygg mv. er ikke inkludert i det forannevnte kostnadsestimatet.

En slik utbygging vil gi et vesentlig bidrag til økt boligproduksjon og kunne tiltrekke flere barnefamilier til kommunen. De største grunneierne innenfor området Madla-Revheim er Hafrsby AS, Coop, Boreal og Stavanger utvikling KF/Stavanger kommune. Foruten eksisterende skole og idrettsanlegg, eier foretaket en utviklingseiendom som utgjør ca. 4 % av totalt utbyggingspotensiale (bolig og næring).

Basert på bystyrets vedtak har foretaket igangsatt forhandlinger med utbyggerne med sikte å påta seg ansvar for opparbeidelse av overordnet infrastruktur i området, forutsatt at utbyggerne stiller betryggende garantier og forplikter seg til en konkret fremdriftsplan for utvikling av området. Stavanger utvikling KF legger til grunn at foretaket gjennomfører overordnet infrastruktur i området, mot anleggsbidrag fra utbyggerne, samt at bykassen dekker kapitalkostnader knyttet til forskutteringen. Årets bevilgning på kr 50 mill. foreslås forskjøvet til 2020.

Hillevåg

Bystyret har som allerede nevnt innarbeidet midler (forskuttering) i bykassens investeringsbudsjett knyttet til Hillevåg på kr 100 mill. over perioden 2019-2020, med forutsetning om tilsvarende innbetaling fra utbyggere i perioden 2020-2021. Stavanger utvikling KF har påtatt seg å forskuttere ny undergang i Sandvikveien og oppkjøp av Esso-tomt innenfor egen ramme. I tillegg planlegger foretaket strategiske kjøp i området. Kommende omreguleringsplan vil avklare ytterligere forskutteringsbehov som det vil være naturlig å knytte til ovennevnte budsjettbevilgning. Årets bevilgning på kr 50 mill. foreslås forskjøvet og vil bli innarbeidet i kommende handlings- og økonomiplaner.

Rådmannens tilrådning

Bystyret har lagt opp til at Stavanger kommune/Stavanger utvikling KF skal påta seg et ansvar for byggemodning/gjennomføring av overordnet infrastruktur i Madla-Revheim og Hillevåg. For bare Madla-Revheim vil dette utgjøre kostnader på over kr 1 mrd. (ekskl. kommunale formålsbygg mv.). Dette vil gi et årlig netto likviditetsbehov på mellom ca. kr 150-300 mill. i perioden fram til etter 2050. Det legges opp til at bykassen skal forskuttere tiltakene, noe som innebærer at betydelige kapitalkostnader belastes bykassens driftsbudsjett i den aktuelle perioden.

Rådmannen tilrår at det i løpet av kort tid fremmes en egen sak for politisk behandling vedrørende gjennomføring av overordnet infrastruktur i Madla-Revheim. Dette som grunnlag for ev. inngåelse av avtale med utbyggere. I saken bør det redegjøres nærmere for bl.a. samlede kostnader, finansiering av ulike tiltak, og årlig netto likviditetsbehov som skal dekkes gjennom forskuttering. Saken vil derigjennom synliggjøre de langsiktige økonomiske konsekvensene for Stavanger kommune.

Stavanger Forum AS

Bystyret vedtok den 11.02.2019 at kommunen skal yte et likviditetslån på inntil kr 15 mill. til Stavanger Forum AS (SF).  En klar forutsetning for å yte lånet var at det umiddelbart ble igangsatt et arbeid med vesentlige kostnadskutt og omstrukturering av selskapet. Bystyret behandler den 27.05.2019 sak 47/19 – «Stavanger Forum AS – status i arbeidet med omstrukturering». I den aktuelle saken gis det en orientering om status i arbeidet med å omstrukturere SF. Dette arbeidet vil løpe fram til sommeren 2019. Det legges videre opp til at bystyret skal ta stilling til gjennomføring av nye emisjoner i SF. Eventuelle økonomiske effekter for bykassen knyttet til emisjoner og likviditetslånet vil behandles i rapporten per 2. tertial 2019.

Forus Sportssenter  

Forus Sportssenter er et bedriftsidrettsanlegg lokalisert i Sola kommune. Anlegget består av 5 seksjoner som er eid av Forus Flerbrukshaller AS (idrettshall), Forus Bedriftsidrettsarena AS (fellesareal), Forus Folkehelsesenter AS (treningssenter) og Sola kommune (skyteanlegg). De tre driftsselskapene er heleid av Rogaland Bedriftsidrettskrets (RBIK). Kommunene Stavanger, Sandnes og Sola har stilt garantier i forbindelse med RBIKs oppføring av Forus Sportssenter. Kommunene Stavanger og Sandnes har stilt selvskyldnergarantier på inntil kr 93,7 mill. (Forus Flerbrukshaller AS) og kr 28,7 mill. (Forus Folkehelsesenter AS). Sola kommune har stilt garanti for spillemidler som utgjør kr 23 mill.

Den økonomiske situasjonen for driftsselskapene er svært alvorlig. Basert på selskapenes egne prognoser er det usikkerhet knyttet til grunnlaget for videre drift, uten finansiell bistand fra eksterne aktører. Det er følgelig risiko for en snarlig innfrielse av kommunenes garantiforpliktelser. Det er lagt opp til at bystyret den 17.06.2019 skal behandle sak (formannskapssak 83/19) om «Forus Sportssenter – Garantier, eierskap og drift». I saken er det redegjort nærmere for risikoen knyttet til innfrielse av garantiforpliktelsen. Økonomiske konsekvenser for bykassen av en eventuell innfrielse av garantiforpliktelsen, vil behandles i rapporten per 2. tertial 2019.