⇡ Til toppen
a a a

For å endre størrelse på tekst:

PC: Hold Ctrl-tasten nede og trykk på "+" for å forstørre eller "-" for å forminske.

Mac: Hold Cmd-tasten (Command) nede og trykk på "+" for å forstørre eller "-" for å forminske.

Økonomiske konsekvenser av korona-situasjonen – status per 22. april

4. Merkostnader og mindreinntekter innenfor tjenesteområdene

Nedenfor følger en kort omtale av ulike tiltak som er igangsatt og som vil ha økonomiske konsekvenser. Beregningene er basert på gjeldende informasjon i skrivende stund. Noen av tiltakene er nå avsluttet. I tillegg omtales effekter av sykefravær og lønnsvekst.

Merutgifter / mindreinntekter

Grove anslag på merutgifter og mindreinntekter innenfor kommunens tjenester er samlet om lag kr 140 mill.

Helse- og omsorgstjenester

Smitteutviklingen har gjort at kostnadsberegningen av tiltak innenfor helse- og omsorgstjenestene er nedjustert betydelig siden sist. Den største nedjusteringen av kostnadene er knyttet til lavere merutgifter ved koronasenteret og legevakten, samt kjøp av medisinsk forbruksmateriell og medisinskteknisk utstyr.

Inkludert i anslaget er også forventede merutgifter ved opprettelse av 170 ekstra korttidsplasser på kr 12 mill. Per dags dato er ikke disse plassene tatt i bruk, og bruken vil avhenge av smittespredningen.

Sosialhjelpsutgifter

Foreløpig ser man ikke vesentlige endringer i sosialhjelpen. Det antas at effekten vil komme om noen måneder. Anslaget nedjusteres derfor noe ned fra forrige rapportering.

Andre kostnader

Estimater per dags dato tilsier at helårseffekten av ekstraordinært renhold og øvrige tiltak i og på formålsbygg vil komme på kr 5 mill. i 2020.

Inntektsbortfall innenfor tjenesteområdene

Inntektsbortfallet for barnehager og sfo på kr 32 mill.  gjelder en måned. Det er forventet at det totale inntektsbortfallet vil være noe høyere. Kommunedirektøren vil komme tilbake til dette ved neste rapportering.

Videre er det blant annet beregnet inntektsbortfall ved stengte svømmehaller på kr 3 mill, reduserte leieinntekter ifm ONS på kr 1,8 mill., reduserte gebyrinntekter hos by- og samfunnsplanlegging på kr 1,2 mill., samt inntektsbortfall hos kulturskolen på kr 1,6 mill.

Effekter sykefravær og endringer i statlige kompensasjonsordninger

I tillegg er det antatt merutgifter i forbindelse med korona-relatert fravær. I perioden 13. mars og frem til 20. april er det rapportert inn 4595 fraværsdager (omsorgspermisjon, egenmelding og sykemeldingsdager) relatert til korona-pandemien. Per dags dato har ikke kommunedirektøren oversikt over hvor mange av fraværsdagene som er dekket med vikar. Gitt at alle fraværsdagene ble dekket inn med vikar, vil Stavanger kommune ha en estimert merkostnad kr 12 mill. Med en dekningsgrad på 60 %, vil Stavanger kommune ha en estimert merkostnad på kr 7 mill.

Forkortning av arbeidsgiverperioden til tre dager ifm. Covid-19 fravær er i tillegg anslått å gi kommunene en refusjon på rundt kr 5 mill. for perioden 13. mars til 20. april.

Samtidig er det slik at innførte smitteverntiltak og nedstenging av enkelte tjenester har medført lavere fravær grunnet andre årsaker og dermed lavere ditto vikarbehov og refusjonskrav til staten. Dette må ses over tid og opp mot tildelte budsjettrammer på virksomhetene.

Sykefravær relatert til koronapandemien for ansatte i Stavanger kommune er fremover vanskelig å forutse og vil avhenge av retningslinjer fra myndighetene og utviklingen av smitte i befolkningen. Åpning av barnehager og skoler fremover vil sannsynligvis redusere antall dager med omsorgspermisjon, samtidig som at dette vil kunne påvirke risiko for økning av sykefraværet

Basert på innrapportering fra virksomhetene var det 25. mars 2020 registrert 226 ansatte i karantene uten mulighet for hjemmekontor. Dersom 60 % av disse dagsverkene har blitt erstattet, er merkostnaden beregnet til kr 0,36 mill. per dag. Til sammenligning var det 20. april innrapportert 16 ansatte i karantene uten mulighet for hjemmekontor. Merkostnad her er beregnet til kr 25 000 per dag ved en dekningsgrad på 60 %.

Redusert arbeidsgiveravgift

Ett av krisetiltakene fra statlige myndigheter er redusert arbeidsgiveravgift på 4 prosentpoeng i to måneder. Nye beregninger viser at for Stavanger vil dette utgjøre om lag kr 40 mill. Posten framkommer under statlige tiltak.

Lavere lønnsvekst

Lønnsveksten vil med stor sannsynlighet bli enda lavere enn 2,8 % som ble skissert i marsrapporten. Dette vil isolert gi ytterligere besparelser i kommunens utgifter. Samtidig vil det medføre lavere skatteinntekter både i 2020 og i årene framover. En eventuell redusert lønnsvekst kan i tillegg medføre redusert kommunal deflator og lavere frie inntekter (rammetilskudd) til kommunene i RNB2020. Følgelig er ikke reduserte kommunale lønnskostnader innarbeidet i denne prognosen. Nye vurderinger vil bli foretatt i kommende tertialrapport.