⇡ Til toppen
a a a

For å endre størrelse på tekst:

PC: Hold Ctrl-tasten nede og trykk på "+" for å forstørre eller "-" for å forminske.

Mac: Hold Cmd-tasten (Command) nede og trykk på "+" for å forstørre eller "-" for å forminske.

Økonomisk status og årsprognoser per 31. oktober

3 Økonomisk status

3.1 Innledning

I tiden fra fremleggelsen av Tertialrapport per 31.08.2021 til utgangen av oktober har massevaksinasjonen av innbyggerne blitt ferdig og de nasjonale tiltakene avviklet. Smitten økte igjen i andre halvdel av oktober med flere smitterekorder. Vaksinering med 3. dose for innbyggere over 65 år er igangsatt.    

Inntektene til kommunen forventes å øke marginalt med til sammen kr 11,7 mill. ved årets slutt. Dette gjelder blant annet høyere skatteinntekter og refusjonsinntekter knyttet til ressurskrevende tjenester.    

Driftsutgiftene forventes å øke med kr 23,7 mill., hvorav det meste er koronarelaterte utgifter knyttet til helse og velferd. Samlet sett er det lite endringer i prognosene som ble meldt inn for tjenesteområdene i 2. tertialrapport. Tjenesteområdene er nå over i normal drift med økt beredskap, men følger den siste økningen i smittetall nøye.   

Kommunedirektøren foreslår gjennom budsjettendringer å øke driftsinntektene med kr 15,5 mill. og driftsutgiftene med kr 16,3 mill.  Samlet innebærer forslag til budsjettendringer i denne rapporten ingen endring i netto driftsresultat. Nivået videreføres på 2,1 % i foreliggende forslag til budsjett.  

 Regnskap 2020Opprinnelig budsjett 2021Justert budsjett 2021 Prognoseavvik, inkl koronaForslag til budsjettendringerForslag til justert budsjett 2021
Driftsinntekter-11 763 047-11 393 854-12 239 595-11 700-15 500-12 255 095
Driftsutgifter11 684 76911 301 81712 368 12223 65516 28612 384 408
Brutto driftsresultat-78 278-92 037128 52711 955786129 313
Netto finansutgifter160 593210 123175 469 -  175 469
Motpost avskrivninger-530 203-336 144-560 339 -  -560 339
Netto driftsresultat-447 888-218 058-256 34311 955 - -255 557
Overføring til investering252 298216 114438 4722 4002 400440 872
Netto avsetninger fond195 5901 944-182 129-3 186-3 186-185 315
Fremført til inndekn. i senere år (merforbruk) - - - 11 169 - -
Tabell 3.1 Sammendrag av økonomisk oversikt - drift per 31.10 2021. Alle tall i tusen kr.
Last ned tabelldata (Excel)

3.2 Finansielle måltall

Kommunestyrets opprinnelige budsjettvedtak for 2021 ga et netto driftsresultat på 1,9 %, egenfinansiering på 46 % og en gjeldsgrad på 72 %. Investeringsnivået utgjorde 13 % av driftsinntektene.

I forbindelse med sak om Tertialrapport per 31.08.2021 ble det vedtatt budsjettjusteringer som ga et netto driftsresultat  2,1 %, egenfinansieringen av investeringene ble  55 % og gjeldsgraden ble på 68 %.

Foreliggende forslag til budsjettendringer per 31. oktober 2021 holder netto driftsresultat uendret, men fører til noe høyere egenfinansiering av investeringene (59 %). Samtidig foreslås låneopptaket nedjustert for å bidra til at gjeldsgraden reduseres til 65 %. 

Både netto driftsresultat i prosent og egenfinansieringen av investeringene er i tråd med målene. Målene og nivåene framkommer i tabell 3.2. 

Økonomiske mål MålRegnskap 2020Opprinnelig budsjett 2021Vedtatt 1. tertial 2021Vedtatt 2. tertial 2021Forslag 31.10 2021
Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene> 2 %3,8 %1,9 %1 %2,1 %2,1 %
Investeringsnivå i prosent av driftsinntektene< 11-12 %9 %13 %13 %14 %13 %
Investeringer, andel egenfinansiering> 50 %57 %46 %48 %55 %59 %
Gjeldsgrad, brutto lånegjeld (ekskl. startlån) i prosent av driftsinntektene< 60 %65 %72 %71 %68 %65 %
Disposisjonsfond i prosent av driftsinntektene> 6 %9 %7,1 %8,8 %9,5 %9,4 %
Tabell 3.2 Økonomiske måltall
Last ned tabelldata (Excel)

Netto driftsresultat 

Opprinnelig budsjett var et netto driftsresultat på kr 218 mill. og 1,9 % av driftsinntektene i 2021. Justert budsjett etter 2. tertial ga et netto driftsresultat på 2,1 % og foreliggende forslag til budsjettendringer medfører at netto driftsresultat holdes uendret på 2,1 %. 

Prognosen for året kan reduseres dersom prognoser om økte kostnader utover justeringene slår til, eller at inntektene blir lavere enn forventet. Netto driftsresultat kan bli forbedret dersom nye mottatte øremerkede midler i 2021 til dels blir stående ubrukt per nyttår og overføres til 2022. Oppgjør av driftsregnskapet i 2021 vil også kunne påvirke netto driftsresultat. 

Investeringsnivå og egenfinansiering av investeringer 

Forslag til justeringer i investeringsbudsjettet medfører en reduksjon i investeringsnivået fra 2. tertial med ett prosentpoeng til 13 %. Justert budsjett etter 2. tertial ga en egenfinansieringsgrad på 55 %. Ved innarbeiding av forslag til budsjettendringer som foreslås i denne rapporten vil egenfinansiering av investeringene øke til 59 %.  

Gjeldsgrad 

Det er budsjettert med en vekst i gjeldsgraden (ekskl. startlån) i 2021 som følge av høyt låneopptak. Opprinnelig budsjettert låneopptak (inklusive kommunale foretak) er på kr 1,06 mrd. i 2021, med en tilhørende gjeldsgrad på 72 %, nedjustert til kr 901,9 mill. i sak 114/21. Det er per 31.10.2021 foreslått en ytterligere reduksjon i lånerammen på kr 102,6 mill. som konsekvens av redusert finansiell fremdrift på ulike investeringsprosjekter. Det foreslås samtidig å justere opp budsjetterte driftsinntekter til kr 12,2 mrd., noe som er i overkant av kr 800 mill. høyere enn opprinnelig budsjett. Dette medfører samlet at gjeldsgraden reduseres til 65 %. Gjeldsgrad ligger likevel over det langsiktige målet på 60 %. 

Disposisjonsfond 

Ved inngangen til 2021 var samlede disposisjonsfond i Stavanger på kr 1058,6 mill., inkludert årsavslutningsdisposisjonene for 2020. I tillegg har de fire kommunale foretakene bidratt med kr 135,3 mill. i disposisjonsfondsmidler. 

Budsjettvedtaket for 2021 innebærer en samlet bruk på kr 24,35 mill. fra disposisjonsfond og avsetninger på kr 20,58 mill. Gjennom kommunestyres behandling av tertialrapportene er det avsatt kr 10,7 mill. til kursreguleringsfondet og kr 4,8 mill. til vekstfondet, samt framskyndet bruk av kr 5,3 mill. av digitaliseringsfondet og økt bruk med kr 7 mill. av miljøfondet. 

Forslagene i denne rapporten utgjør en netto bruk av disposisjonsfond på kr 3,6 mill. Oppsummert medfører dette et disponibelt nivå på kr 1151,7 mill. ved utgangen av 2021. Dette utgjør 9,4 % av foreslåtte justerte driftsinntekter 2021. 

Bundne driftsfond – øremerkede midler 

Øremerkede midler er midler som Stavanger kommune har mottatt fra eksterne aktører (for eksempel fra  stat, fylkeskommune, andre kommuner, private), og som i henhold til lov, forskrift eller avtale er reservert til særskilte formål.  

Udisponerte, øremerkede midler, kan overføres til neste regnskapsår. Eksempel på øremerkede midler er tilskudd fra staten til spesielle prosjekt og oppgaver, matpenger i barnehage, matpenger i SFO og matpenger i bofellesskap, samt gaver eller arv med vilkår for bruk.  

En foreløpig analyse per 31.10 viser at Stavanger kommune vil overføre om lag kr 124 mill. fra 2021 til 2022. I tabellen under fremkommer estimat på øremerkede midler per område. Vesentlige poster er blant annet forventet mindreforbruk på selvkosttjenester, midler knyttet til områdeløft Storhaug og midler knyttet til DigiRogaland og kompetanseutvikling på skole- og barnehageområdet.  

OmrådeEstimat
Oppvekst og utdanning35,3
Helse og velferd10,6
Bymiljø og utvikling25
Innbygger og samfunnskontakt6,8
Byutvikling og samfunnsplanlegging18,6
Stab og støtte13,6
Felles14,5
Sum124,3
Tabell 3.3 Anslag på øremerkede midler. Tall i mill. kr.
Last ned tabelldata (Excel)

Dette er foreløpige tall, som kan endre seg vesentlig frem til regnskapet avlegges per 31.12.21. Dersom estimatet treffer, vil dette føre til at netto driftsresultat forbedres med om lag 1 prosentpoeng, fra 2,1 % til 3,1 %. 

3.3 Strykningsbestemmelser ved avslutning av årsregnskapet

Forskrift om økonomiplan, årsbudsjett, årsregnskap og årsberetning for kommuner og fylkeskommuner m.v., kapittel 4 Avslutning av årsregnskapet §§ 4.2-4.6 regulerer strykningsbestemmelser ved avslutning av regnskapet. Ved regnskapsavslutning skal det gjennomføres strykninger i drifts- og investeringsregnskapet dersom et foreløpig regnskap viser mer-/mindreforbruk i drift og/eller udekket/udisponert i investering. Formålet med strykninger er at regnskapene skal avsluttes i balanse så langt det er mulig i tråd med forskriftens bestemmelser.  

Mindreforbruk i drift

Dersom foreløpig årsregnskap for drift viser et regnskapsmessig mindreforbruk skal mindreforbruket reduseres så mye som mulig ved å stryke bruk av disposisjonsfond. Dette i tråd med forskriftens § 4.3. Hvis regnskapet fortsatt viser et mindreforbruk etter strykninger, skal mindreforbruket dekke inn eventuelle tidligere års merforbruk. Er det fortsatt et mindreforbruk skal resterende avsettes til disposisjonsfond i tråd med forskriften.  

Merforbruk i drift

Ved merforbruk i driftsregnskapet angir forskriften at kommunen kan velge mellom å stryke avsetning til disposisjonsfond og overføring fra drift til investering, dersom begge ikke må strykes fullt ut for å dekke årets merforbruk. Det anbefales at kommunedirektøren gis myndighet til å selv avgjøre rekkefølgen innenfor bestemmelsene i kapittel 4 i forskriften. Strykning av avsetning til disposisjonsfond og overføring til investering skal i henhold til forskriften gjennomføres fullt ut før eventuelt inndekning av tidligere års merforbruk strykes. Viser regnskapet fortsatt et merforbruk etter strykninger, skal merforbruket dekkes av disposisjonsfond så lenge det er midler på fondet. Et merforbruk som ikke kan inndekkes etter overføring fra disposisjonsfond skal fremføres til inndekning etter kommunelovens §§ 14.11 eller 14.12.  

Udisponert i investering

Dersom foreløpig investeringsregnskap viser et udisponert beløp, har kommunen i henhold til forskriften valget mellom å stryke overføring fra drift, bruk av lån eller ubundet investeringsfond. Det anbefales at kommunedirektøren gis myndighet til å selv avgjøre rekkefølgen innenfor bestemmelsene i kapittel 4 i forskriften. Hvis regnskapet fortsatt viser et udisponert beløp, avsettes dette i henhold til forskriften til ubundet investeringsfond.   

Udekket i investering

Ved udekket beløp i foreløpig investeringsregnskap skal beløpet reduseres så mye som mulig ved å stryke avsetning til ubundet investeringsfond. Hvis regnskapet fortsatt viser et udekket beløp etter strykningene, skal det udekkede beløpet føres opp til dekning på investeringsbudsjettet i det året som regnskapet legges fram. Dette er i tråd med forskriftens kapittel 4. 

Kommunedirektøren foreslår at kommunedirektøren delegeres myndighet til å gjennomføre strykninger etter kapittel 4 i forskriften. Ved behov for delvis strykninger delegeres kommunedirektøren også myndighet til selv å avgjøre rekkefølgen innenfor bestemmelsene i kapittel 4 i forskriften. 

Oppsummert

Oppsummert foreslås at kommunedirektøren delegeres myndighet ved behov for delvis strykninger til selv å avgjøre rekkefølgen innenfor bestemmelsene i kapittel 4 i Forskrift om økonomiplan, årsbudsjett, årsregnskap og årsberetning for kommuner og fylkeskommuner mv. 

3.4 Investeringer

Per 31. oktober viser investeringsregnskapet et forbruk på kr 969 mill. Det tilsvarer 53 % av årets brutto investeringsutgifter på kr 1,84 mrd. Av budsjetterte inntekter på kr 1,25 mrd. er kr 765 mill. (61 %) regnskapsført ved utgangen av oktober. 

 Regnskap per 31.10.21Justert budsjett 2021Forbruks-prosentOpprinnelig budsjett 2021Forslag til endringer Forslag til justert budsjett 31.10
Investeringer i varige driftsmidler 944 156 256 1 663 047 000 56,8 % 1 448 750 000 -100 810 000 1 562 237 000
Tilskudd til andres investeringer 161 310 0 0 0
Investeringer i aksjer og andeler i selskaper 21 474 795 29 750 000   26 100 000 600 000 30 350 000
Utlån av egne midler 3 155 822 143 000 000   271 400 000   143 000 000
Avdrag på lån00 0 0
Sum investeringsutgifter 968 948 183 1 835 797 000 52,8 % 1 746 250 000 -100 210 000 1 735 587 000
Kompensasjon for merverdiavgift -113 866 352 -211 528 000   -201 728 000   -211 528 000
Tilskudd fra andre -99 166 156 -47 000 000   -28 000 000   -47 000 000
Salg av varige driftsmidler -22 277 453 -21 900 000   -16 600 000   -21 900 000
Salg av finansielle anleggsmidler -60 000 0 0 0
Utdeling fra selskaper00 0 0
Mottatte avdrag på utlån av egne midler -29 194 127 -69 070 000   -78 870 000   -69 070 000
Bruk av lån -500 852 628 -903 883 000   -1 060 994 000 102 610 000 -801 273 000
Sum investeringsinntekter -765 416 717 -1 253 381 000 61,1 % -1 386 192 000 102 610 000 -1 150 771 000
Videreutlån 388 215 788 520 000 000   320 000 000   520 000 000
Bruk av lån til videreutlån -309 397 816 -520 000 000   -320 000 000   -520 000 000
Avdrag på lån til videreutlån 184 965 551 156 000 000   129 000 000   156 000 000
Mottatte avdrag på videreutlån -192 552 722 -156 000 000   -129 000 000   -156 000 000
Netto utgifter videreutlån 71 230 802 0 000
Overføring fra drift -34 189 436 -438 472 000   -216 114 000 -2 400 000 -440 872 000
Netto avs. til eller bruk av bundne inv.fond -2 154 857 0 0 0
Netto avs. til eller bruk av ubundet inv.fond0 -143 944 000   -143 944 000   -143 944 000
Dekning av tidligere års udekket beløp00 0 0
Sum overføring fra drift og netto avsetninger -36 344 293 -582 416 000   -360 058 000 -2 400 000 -584 816 000
Fremført til inndekning i senere år(udekket beløp) 238 417 976 0 000
Tabell 3.4 Oversikt investering per 31.10 2021, inkludert forslag til justeringer. Alle tall i tusen kr.
Last ned tabelldata (Excel)

Investeringsutgifter 

Budsjettendringene som foreslås i denne rapporten fremkommer i kapittel 2.2. Summen av  justeringer som følge av finansiell fremdrift og tekniske justeringer mellom drift og investering gir en reduksjon i investeringsbudsjettet på kr 100,2 mill. De foreslåtte justeringene vil innebære at investeringsutgiftene i kommunen reduseres til kr 1,74 mrd. i 2021. 

Budsjettendringer som følge av prosjektets finansielle fremdrift

Kommunedirektøren foreslår budsjettendringer som følge av tidsforskyvninger og endret fremdrift for prosjekter som pågår over flere år. Det foreslås budsjettendring knyttet til tidsforskyvninger med en økning i årsbudsjettet i 2021 på totalt kr 11,6 mill. Samtidig justeres flere prosjekter for endret fremdrift, noe som gir en reduksjon i årsbudsjettet for 2021 på kr 114,21 mill. Nettoeffekten er en reduksjon i investeringsbudsjettet i 2021 på kr 102,61 mill. Endringene i budsjettet for 2021 innebærer ikke en reell kostnadsendring for prosjektene. 

Tekniske justeringer

Enkelte av tiltakene som skal gjennomføres har endret karakter fra vedlikehold til påkostning, eller motsatt. Tilhørende budsjettmidler i investering foreslås overført mellom driftsregnskapet og investeringsregnskapet. Netto overføres kr 2,4 mill. fra drift til investering grunnet tekniske korreksjoner. 

Overføring mellom drift og investering

Kommunedirektøren foreslår ingen tillegg i overføring fra drift til investering. Samlet foreslås det derfor å øke overføringen fra drift til investering med kr 2,4 mill. 

Investeringsinntekter

Per 31. oktober er 61 % av investeringsinntektene regnskapsført. Her inngår bruk av lån, kompensasjon for merverdiavgift, refusjoner, tilskudd og salgsinntekter. 

Forslag til budsjettendringer vil gi en reduksjon i investeringsutgiftene i 2021. Kommunedirektøren foreslår å redusere bruk av lån med kr 102,61 mill. De budsjetterte investeringsinntektene vil med foreslåtte budsjettendringer utgjøre kr 1,255 mrd. i 2021. 

Budsjettendringene som foreslås medfører at egenfinansieringsgraden blir på 59 % for 2021. 

3.5 Sentrale inntekter

Frie inntekter (skatt og rammetilskudd)   

Ved inngangen til 2021 forutsatte staten en vekst i de frie inntektene gjennom en nedjustering av rammetilskuddet og en oppjustering av skatteinngangen til kommunene, gjennom økt kommunal andel av skatteinngangen. Vridningen bidro til å øke usikkerheten rundt kommunenes inntektsnivå.   

Grunnet koronapandemien har flere statlige tiltaksordninger blitt videreført til høsten 2021. Sysselsettingen og innbyggernes inntektsskatt til kommunene er dermed i større grad opprettholdt enn forutsett i fjor høst. Utviklingen i skatteinngang og rammetilskudd må følgelig også ses i lys av pandemien og midlertidige statlige tiltaksordninger.  

Regjeringen økte skatteanslaget til kommunene til 11,6 % for 2021 i forbindelsen med framleggingen av statsbudsjettet for 2022. Nivået er videreført som grunnlag for tilleggsproposisjonen av 8. november. Dette nivået ble også innarbeidet i kommunestyrets behandling av 2. tertialrapport 2021. 

Skatteinngangen  

Samlet skatteinngang per oktober utgjør kr 4914,0 mill. for Stavanger kommune. Dette er kr 484,2 mill. og 10,9 % høyere enn samme periode i fjor. Budsjettert vekst for 2021 er 10,4 % (jf. justert i 2. tertial 2021). Tallene for oppgjørsmåneden november er ikke kjent ennå. 

Landstall for oktober foreligger ikke offentlig ennå. Etter september var veksten 13,4 %, om lag 1,8 prosentpoeng over anslått nivå for 2021 (jf. forslag til statsbudsjett 2022).  

Med bakgrunn i et spesielt fjorår, endrede kommunale skattører og enkelte endrede forfallsdatoer, vil vekstprofilen bli noe avvikende i år sammenlignet med fjoråret. Dette gjelder både for Stavanger og for landet.  

Figur 4.1 Skattevekst hittil i år for Stavanger og landet satt opp mot gjeldende anslag for budsjettert årsvekst for Stavanger og landet.

Prognose og vurdering av skatteutviklingen 2021

Skatteinngangen i 2021 ser ut til å bli høyere for kommunene samlet enn anslagene i forslag til statsbudsjett 2022 og i regjeringens tilleggsinnstilling av 8. november 2021. Skatteinngangen per september viser 13,4 % vekst for kommunene mot anslaget om 11,6 % for hele året. Det er mye som taler for at oppgjørende for november vil forsterke denne trenden og at veksten vil bli høyere på årsbasis. Månedsinngangen i november er avgjørende for årsveksten og det er alltid knyttet stor usikkerhet rundt oppgjørene. 

Med bakgrunn i dette legger kommunedirektøren til grunn en høyere vekst i skatteinngangen til kommunene og øker anslaget til 11,8 %. Samtidig foreslås en tilsvarende endring i vekstanslaget for Stavanger med å øke fra 10,4 % til 10,6 % skattevekst. Dette er nær nivået for oktober-inngangen. Krav til realistisk budsjettering og et forsiktighetsprinsipp for ennå ikke ervervede inntekter fører til at skatteanslaget på nåværende tidspunkt ikke strekkes lenger. 

Lokal skatteinngang foreslås økt med kr 10 mill. i budsjettet, hvilket gir en skatt per innbygger på 121,6 %. Dette gir kr 1,0 mill. i økt utjevning av skatteinntektene. Netto frie inntekter øker dermed med kr 9 mill.  

Integreringstilskudd 

Budsjettert nivå for integreringstilskudd i 2021 er kr 165,5 mill. Inntektsnivået ble oppjustert med kr 30 mill. i 2. tertialrapport. Per oktober viser regnskapet en mindreinntekt på kr 32 mill. som hovedsakelig skyldes at integreringstilskudd for 3. termin er inntektsført i november. Tilskuddet mottatt i november inkluderer også deler av de som er bosatt i år. Det er usikkerhet knyttet til 4. terminutbetaling, om alle bosatt i 2021 inkluderes eller om tilskuddet for disse mottas neste år. Det forventes at bosettingstallet overstiger det som ble lagt til grunn i budsjettet pga. flere familiegjenforente. Beløpsmessig kan dette totalt utgjøre en merinntekt på rundt kr 18 mill., inkludert de bosatte det ikke er mottatt tilskudd for.

3.6 Sentrale utgifter

Lønnsreserve 

Handlings- og økonomiplanen 2021-2024 ble det lagt til grunn en lønnsvekst på 2,2 % i tråd med statsbudsjettet 2021. Resultatet for årets lønnsoppgjør ser ut til å bli 2,8 %. 

Samtidig som kostnaden ved årets lønnsoppgjør anslås høyere enn hva som er lagt til grunn i vedtatt budsjett, ble helårseffekten av lønnsoppgjøret for 2020 lavere enn antatt. Med bakgrunn i dette anses lønnsreserven tilstrekkelig. 

Energiutgifter  

Strømprisene har steget jevnt siden august og har de siste to månedene satt nye rekorder på daglige strømpriser ved flere anledninger. Mot samme periode i 2020 lå prisen på rundt 30 øre, mens prisen ligger nå på rundt 85 øre. Dette, kombinert med økt aktivitet i bygningsmassen når nasjonale koronarestriksjoner er opphevet, medfører økte energiutgifter for Stavanger kommune.  

Det er likevel flere forhold som påvirker prisen på elektrisk kraft, ikke bare fyllingsgraden i kraftselskapenes vannmagasiner. Norges kraftforbindelser til både nordiske land og land lenger sør på kontinentet påvirker svingningene i kraftprisene. Kull- og gassprisene har steget mye i det siste og er to av flere store prisdrivere på elektrisk kraft. Kvotemarkedet for CO2 har hatt en sterk økning i etterspørsel, som også driver prisene på kraft oppover. I tillegg er det viktig å påpeke at det ikke er prisnivået den enkelte dag som påvirker energiutgiftene. En langsiktig og aktiv porteføljeforvaltning av kraftinnkjøpet er viktig for å få med seg gevinster ved fall i markedet, samtidig som en skal unngå å få økte utgifter ved stigende kraftpriser. En kombinasjon av prissikring og handlingsrom til å drive aktiv forvaltning er sentrale element i kommunens strategi for kraftkjøp. Denne strategien viser igjen i resultatet av kraftforvaltningen ved at kommunen oppnår bedre priser på kraft sammenlignet med en flytende pris som følger markedet. Prognosene viser at prisnivået fremdeles kommer til å holde seg godt over normalen, men at det er en forventet at prisnivået på kull og gass vil gå ned og normalisere kraftprisene noe.  

Klimaet gjennom kommende vinter vil bli avgjørende for prisnivået fremover. Videre har nettselskapene og NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat) varslet at det kommer til å bli en vesentlig økning i nettleien neste år. Nettleien består både av fastledd og et energiledd som avregnes etter forbruk. Dette betyr at arbeidet med å energioptimalisere bygg og anlegg fremdeles er viktig for å holde energikostnadene nede. Stavanger kommune har nylig utlyst anbudskonkurranse for en avtale om porteføljeforvaltning av elektrisk kraft fra og med 01.01.2022. Denne avtalen vil ha en varighet på inntil fire år.  

Regnskapet pr 31.10 viser at det at det er brukt kr 78,1 mill. på energiutgifter, mens årsbudsjettet er kr 114,4 mill. etter at det ble tilført kr 32 mill. ved 2. tertial. Basert på tidligere år vet man at store deler av kostnaden faller i desember, og at man ikke vet den totale kostnaden før avregning ved årets slutt.  

3.7 Eksterne og interne finanstransaksjoner

Netto kapitalutgifter 

Norges Bank besluttet å heve styringsrenten til 0,25 % på rentemøtet den 23. september 2021. Slik Norges Bank vurderer utsiktene og risikobildet, vil styringsrenten mest sannsynlig bli satt videre opp i desember 2021. 

Pengemarkedsrenten (3 måneders NIBOR) var i snitt på ca. 0,28 % i 2. tertial 2021 (0,7 % i 2020). I midten av november er den på ca. 0,8 %. Renteutviklingen er av stor betydning for kommunens netto kapitalkostnader, som er i størrelsesorden kr 510 mill. i 2021. Stavanger kommune har en fastrenteandel i overkant av 50 %, noe som bidrar til å redusere effekten av renteendringer. 

Av vedtatt samlet låneramme på kr 901,9 mill. for investeringslån er det foretatt låneopptak på kr 700 mill. Dette inkluderer budsjettert låneramme for Stavanger utvikling KF på kr 137 mill.  Det er foreslått å nedjustere lånerammen for kommunekassen med kr 102,6 mill. per 31.10 2021.  Det er også budsjettert med en låneramme for startlån på kr 520 mill. i 2021, hvorav hele låneopptaket var foretatt per 2. tertial 2021. 

3.8 Tjenesteområdene

Prognoser for tjenesteområdene viser at det ved utgangen av året er forventet samlet merforbruk på kr 22,5 mill. Prognosene tar ikke hensyn til foreslåtte budsjettendringer i denne rapporten. Kommunedirektøren foreslår å styrke budsjettrammen til tjenesteområdene med kr 9,7 mill., der kr 23,1 mill. er brutto budsjettendringer for å dekke koronakostnader til tjenesteområdene.  

De koronarelaterte kostnadene utgjør fortsatt en stor del av prognoseavviket til tjenesteområdene. Virksomhetsområder med ekstraordinære tiltak og arbeid som følge av pandemien har spesielt høy årsprognose, men også innen de ordinære tjenestene er prognosene påvirket av koronautgifter. 

TjenesteområdeRegnskap 31.10.2021Budsjett 31.10.2021Avvik 31.10.2021Forbruk %Prognose 2021Justert årsbudsjett 2021Forslag budsjett-justeringer
Oppvekst og utdanning 2 861 571 2 875 262 -13 690 99,5 % 6 000 3 621 826 700
Helse og velferd 2 898 697 2 888 730 9 968 100,3 % 4 070 3 344 617 8 223
By- og samfunnsplanlegging 36 477 40 119 -3 641 90,9 %0 76 809 -300
Bymiljø og utbygging 273 223 367 688 -94 463 74,9 % 12 892 617 988 192
Innbygger- og samfunnskontakt 225 096 232 191 -7 094 96,9 % -1 000 303 177 0
Stab og støttefunksjoner 292 465 318 986 -26 520 91,7 % 585 373 879 885
Sum tjenesteområdene 6 587 529 6 722 976 -135 440 98 % 22 547 8 338 296 9 700
Tabell 3.5 Økonomisk oversikt tjenesteområdene. Alle tall i tusen kr.
Last ned tabelldata (Excel)

Prognosene ikke vesentlig endret siden 2. tertialrapportering, men den senere tids økning i smitte i regionen har ført til økte kostnader knyttet til korona, spesielt innen helse og velferd.  

I de følgende avsnittene kommenteres årsprognosene innenfor de ulike virksomhetsområdene. Virksomheter som ikke har vesentlige avvik for året kommenteres ikke. Forslag til budsjettendringer er nærmere beskrevet i kapittel 2. Positive tall viser utgifter, merutgifter og mindreinntekter. Negative tall viser inntekter, merinntekter og mindreutgifter. 

Oppvekst og utdanning 

Regnskapsresultatet for oppvekst og utdanning samlet viser et mindreforbruk på kr 13,7 mill. per oktober. Det forventes et samlet merforbruk på kr 6 mill. ved årets slutt. Nye utarbeidede prognoser viser en forbedring på barnehage- og barnevernsområdet og fortsatt merforbruk på skoleområdet i forhold til det som ble presentert i 2. tertialrapportering. Dette skyldes i all hovedsak noe lavere barnetall i barnehagene, færre plasseringer i barnevernet og økte kostnader tilknyttet skoleskyss og tilskudd til private skoler på skoleområdet. 

Oppvekst og utdanningRegnskap 31.10.2021Budsjett 31.10.2021Avvik 31.10.2021Forbruk %Prognose 2021Årsbudsjett 2021Forslag budsjett- justeringer
Stab Oppvekst og utdanning1474219842-510074,3 %-500033489-500
Barnehage954115964358-1024298,9 %500012033140
Ressurssenter for styrket barnehagetilbud60523523468177115,6 %0525190
Grunnskole13028501303254-404100 %100001649254-1300
Johannes læringssenter84523802704253105,3 %30001055712500
Stavanger kulturskole3511236775-166395,5 %0466310
Pedagogisk-psykologisk tjeneste4717847903-72598,5 %0606760
Ungdom og fritid5895259531-57999 %0708080
Helsestasjon og skolehelsetjenesten8680786362445100,5 %01028640
EMbo3069631099-40398,7 %0375400
Barnevernstjenesten186073193522-744996,2 %-70002591600
Sum oppvekst og utdanning28615712875262-1369099,5 %60003621826700
Tabell 3.6 Økonomisk oversikt oppvekst og utdanning. Alle tall i tusen kr.
Last ned tabelldata (Excel)

Stab oppvekst og utdanning 

Det forventes et mindreforbruk ved årets slutt på ca. kr 5 mill. Dette skyldes lavere bruk av midler enn forventet til ulike prosjekter, deriblant kommisjonen for ungt utenforskap og KADÅITTEPÅ. Deler av dette mindreforbruket vil ved årets slutt bli synlig ute på ulike virksomhetsområder. 

Barnehage 

Regnskapsresultatet til barnehagerammen og ressurssenter for styrket barnehagetilbud, viser per oktober et samlet mindreforbruk i underkant av kr 2,1 mill. Dette tilsvarer en forbruksprosent på 99,8 av en ramme på over kr 1,2 mrd. Prognosen ved årets slutt tilsier et merforbruk på om lag kr 5 mill. 

 Den økonomiske situasjonen ser ut til å være noe forbedret siden 2. tertialrapportering. Mindreforbruket på barnehagerammen inklusiv ressurssenteret per oktober er i hovedsak knyttet til lavere aktivitet og barnetall i virksomhetene enn budsjettert. Rammen ble styrket med kr 7,3 mill. i 2. tertialrapport, knyttet til koronakostnader og tilskudd til private barnehager. Det er likevel forventet et merforbruk ved årsslutt på kr 5 mill., knyttet til utgifter til spesialpedagogisk hjelp i barnehager og ekstrakostnader som følge av koronapandemien.  

 Grunnskole 

Regnskapsresultatet til grunnskole viser tilnærmet balanse per oktober. I 2. tertial ble grunnskolerammen budsjettjustert for kr 10 mill. knyttet til SFO foreldrebetalinger, samt kr 5 mill. i koronakostnader. Årsprognosen på grunnskole tilsier fortsatt et merforbruk på om lag kr 10 mill. Hovedårsaken til det er økte kostnader knyttet skoleskyss og tilskudd til private skoler.  

 Johannes læringssenter 

Regnskapsresultatet til Johannes læringssenter viser merforbruk på kr 4,1 mill. per oktober. Det forventes et merforbruk ved utgangen av året tilsvarende kr 3 mill. Dette skyldes mindre inntekter enn forventet og utgifter tilknyttet korona. Det er på grunn av koronasituasjonen ankommet færre flyktninger og innvandrere enn forutsatt i 2021. Dette medfører at det statlige tilskuddet tilknyttet norskopplæring til Johannes læringssenter er blitt lavere enn budsjettert. Stavanger kommune mottok i november 2020 et særskilt tilskudd fra IMDi til opplæring i norsk og samfunnsfag for voksne innvandrere på kr 5,2 mill.  Dette tilskuddet ble i sin helhet avsatt på disposisjonsfond. Johannes læringssenter har gjennom hele 2021 tilbudt utvidet norskopplæring til målgruppen. Det foreslås derfor å bruke av dette avsatte tilskuddet til å dekke opp for mindre statlige inntekter tilknyttet norskopplæring i 2021 tilsvarende kr 2,5 mill. 

 Lenden 

Lenden skole må skifte ut en gammel bil og fornye en båtmotor. Dette er investeringer og kommunedirektøren foreslår å flytte kr 1,3 mill. fra drifts- til investeringsbudsjett. 

 Barnevernstjenesten 

Regnskapet for barnevern viser per oktober et mindreforbruk på kr 7,4 mill. tilsvarende en forbruksprosent på 96,15.  

 De totale klientutgiftene på barnevern har vist en synkende trend i de siste årene. Noe av dette er resultat av målrettet arbeid iverksatt av barneverntjenesten i henhold til vedtatte tiltak i tidligere handlings- og økonomiplaner. Det gjelder blant annet nedgang og nå stabilisering av kostnader knyttet til fosterhjem, samt nedgang i kostnader til kjøp av hjelpetiltak.  Per oktober har antall fosterhjemsplasseringer gått noe ned, mens antall institusjonsplasseringer har økt.  

 Barnevernet har utfordringer med et høyt sykefravær. Det er krevende å raskt finne kvalifiserte vikarer, noe som har medført vakanse og reduserte lønnskostnader.   

 Prognose ved årets slutt for barnevern er et mindreforbruk på kr 7 mill. 

Helse og velferd 

Regnskapet for helse og velferd samlet viser per oktober et merforbruk på kr 9,97 mill. tilsvarende en forbruksprosent på 100,3. Total prognose for hele tjenesteområdet tilsier et merforbruk på kr 4,07 mill. ved årets slutt. Nye utarbeidede årsprognoser viser at helse og velferd totalt har liten endring fra 2. tertial. De største endringene ligger hos bofelleskap, vaksinasjon og legetjenester, hvor det forventes noe høyere merforbruk ved årets slutt. Sykehjemmene går fra et lite forventet merforbruk til mindreforbruk.  

Helse og velferd har hatt prognoser og avvik gjennom året som har vært preget av korona. Vaksinasjon, Stavanger legevakt og legetjenester har fortsatt ekstraordinære tiltak og arbeid som følge av pandemien. Siden 2. tertial er det størst endring hos vaksinasjon, NAV, sykehjem og bofellesskap. Det vises til kap. 4 for mer informasjon om korona.    

I tilleggsnummeret til Statsbudsjettet 2022 ble det lagt inn en reduksjon av egenandelen på særlig ressurskrevende helse- og omsorgstjenester. For Stavanger kommune utgjør reduksjonen kr 6,5 mill. i forventet høyere inntekt. Tilskuddet for 2021 blir utbetalt i 2022 og blir derfor påvirket av statsbudsjettet for 2022. Det er knyttet usikkerhet til om Stortinget vedtar reduksjonen, eller deler av reduksjonen.  

Helse og velferdRegnskap 31.10.2021Budsjett 31.10.2021Avvik 31.10.2021Forbruk %Prognose 2021Årsbudsjett 2021Forslag budsjett- justeringer
Stab Helse og velferd 43 281 44 283 -1 002 97,7 %0 54 568 0
Helse- og velferdskontor 266 759 265 478 1 281 100,5 % 2 000 315 072 0
NAV 282 103 286 773 -4 670 98,4 %0 350 209 0
Fysio- og ergoterapitjenesten 65 135 66 385 -1 249 98,1 % -2 000 76 249 -1 500
Helsehuset i Stavanger 14 381 16 779 -2 398 85,7 %0 22 239 0
Hjemmebaserte tjenester 377 480 373 571 3 909 101 %0 463 006 0
OBS-teamet 4 245 4 131 114 102,8 %0 4 972 0
Bofellesskap 453 359 444 283 9 075 102 % 7 647 554 997 5 900
Alders- og sykehjem 702 015 706 708 -4 693 99,3 % -4 000 880 221 1 500
Helse- og omsorgssenter 71 617 68 839 2 778 104 % 2 000 85 685 0
Stavanger legevakt 87 276 83 082 4 194 105 %0 90 680 0
Vaksinasjon 45 124 44 198 926 102,1 % 7 723 44 277 7 723
Rehabiliteringsseksjonen 45 881 45 945 -64 99,9 % -1 500 61 710 0
Arbeidstreningssenteret 12 365 12 858 -493 96,2 %0 15 556 0
Boligkontoret 6 847 6 867 -20 99,7 % 0 8 521 0
Flyktningtjenesten 65 453 69 253 -3 800 94,5 % -2 800 82 972 0
Dagsenter og avlastning 177 510 178 636 -1 125 99,4 %0 222 789 0
Tekniske hjemmetjenester 5 014 6 646 -1 632 75,4 % -1 000 7 927 0
Krisesenteret i Stavanger 9 550 10 415 -865 91,7 %0 13 893 0
Sentrale midler levekår 46 100 40 866 5 234 112,8 % -8 000 -153 352 -6 500
Sentrale midler legetjeneste 117 202 112 734 4 468 104 % 4 000 142 426 1 100
Sum Helse og velferd 2 898 697 2 888 730 9 968 100,3 % 4 070 3 344 617 8 223
Tabell 3.7 Økonomisk oversikt helse og velferd. Alle tall i tusen kr.
Last ned tabelldata (Excel)

NAV 

Regnskapet for Nav-området viser per oktober et totalt mindreforbruk på kr 4,7 mill. Det forventes ingen vesentlige avvik ved årets slutt, men det er usikkerhet knyttet til nivået på utbetaling av sosialhjelp de siste månedene. Det ble i 2. tertial rapportert om et merforbruk på kr 8 mill., hvor kr 7 mill. gjaldt utbetaling av kvalifiseringsstønad. Budsjettet ble styrket med kr 7 mill. Prognose ved årets slutt er nedjustert fra 2. tertialrapport, og skyldes utover budsjettstyrkingen hovedsakelig et lavere forventet merforbruk knyttet til drift av Nav-kontorene.  

Utbetaling av økonomisk sosialhjelp viser per oktober et mindreforbruk på kr 6,5 mill. Nivået er fortsatt lavere enn i 2020, og det forventes totalt sett lavere utbetalinger sammenlignet med fjoråret. Utbetalinger for å dekke strømutgifter, samt kjøp av midlertidig bolig har økt sammenlignet med fjoråret, og trekker opp kostnadene. Det forventes at mindreforbruket vil reduseres de siste månedene, hovedsakelig grunnet høyere utbetaling i desember. Det presiseres at det er usikkerhet knyttet til nivået på totale utbetalinger, og det kan bli lavere enn budsjettert. 

 Fysio- og ergoterapi 

Regnskapet for fysio- og ergoterapi per oktober viser et mindreforbruk på kr 1,25 mill., tilsvarende en forbruksprosent på 98,1. Prognosen ved årets slutt er et mindreforbruk på kr 2 mill. 

Årsaken til mindreforbruket er høyere fastlønnstilskudd enn forutsatt. Fastlønnstilskudd første halvår og prognosen på fastlønnstilskudd for andre halvår utgjør en økning på kr 1,5 mill.   

Kommunedirektøren foreslår at fysio- og ergoterapitjenesten reduserer rammen tilsvarende økningen i fastlønnstilskudd på kr 1,5 mill.  

 Bofellesskap 

Regnskapet til bofellesskapene viser per oktober et merforbruk knyttet til koronapandemien og ordinær drift på kr 9,1 mill. Prognosen ved utgangen av året tilsier et merforbruk på kr 7,6 mill. I 2. tertialrapport ble det foretatt en budsjettstyrking på kr 9 mill. hvor kr 6 mill. av disse skulle dekke koronakostnader, mens de øvrige skulle dekke kostnader til ordinær drift. Det foreslås at bofellesskapene styrkes med ytterligere kr 5,9 mill. for å dekke resterende koronakostnader. 

 Alders- og sykehjem 

Regnskapet samlet for alders- og sykehjem per oktober viser et mindreforbruk på kr 4,7 mill. av en ramme på kr 880 mill. Dette utgjør et forbruk på 99,3 %. Det forventes et samlet mindreforbruk på kr 4 mill. ved årets slutt for alders- og sykehjem. Kr 1,5 mill. av avviket er knyttet til koronarelaterte kostnader. 

Basert på regnskapsresultat per oktober viser egenbetaling sykehjem at vi kan forvente en merinntekt på kr 1 mill. ved årets slutt. 

Den variable ekstraressursen, også kalt variable pakker (budsjettmidler som følger brukere med omfattende hjelpebehov), viser per oktober et gjennomsnitt som er lavere enn avsatt i budsjett. Prognosen ved årets slutt viser foreløpig et mindreforbruk i størrelsesorden kr 4 mill. 

Kommunedirektøren foreslår å styrke rammen med kr 1,5 mill. til økte korona kostnader.  

 Helse- og omsorgssenter 

Regnskapet samlet for omsorgssentrene per oktober viser et merforbruk på kr 2,8 mill. av en ramme på kr 85,7 mill. Dette utgjør et forbruk på 104 %. Det forventes et samlet merforbruk på kr 3 mill. ved årsslutt. Kr 0,7 av avviket er knyttet til koronarelaterte kostnader.  

Virksomheten jobber med omstilling for å tilpasse driften til vedtatt økonomisk ramme. 

Vaksinasjonstjenesten 

Vaksinasjonstjenesten er en midlertidig tjeneste som ble opprettet for å håndtere koronavaksinering av kommunens befolkning. Per oktober har vaksinasjonstjenesten hatt utgifter på kr 45,1 mill. Foreløpig prognose tilsier et forbruk på kr 52 mill. som er kr 7,6 mill. høyere enn prognosen i 2. tertialrapport. Kommunedirektøren foreslår å styrke virksomheten med kr 7,7 mill. for å dekke forventet merforbruk. Det vises til kapittel 4 for mer informasjon om vaksinasjonstjenesten.   

 Rehabiliteringsseksjonen  

Regnskapet for rehabiliteringsseksjonen er per oktober viser tilnærmet balanse. Prognose er endret fra et mindreforbruk på kr 0,5 mill. i 2. tertialrapport til kr 1,5 mill. 

Forventet mindreforbruk ved årets slutt gjelder budsjettmidler K46 har til husleie samt flytting og etablering av MO-Ung. Innflytting skjer først neste år, men virksomheten har ila. høsten gjort innkjøp av diverse utstyr og inventar. Det har vært stor usikkerhet knyttet til levering, og kostnader i 2021 estimeres til kr 1 mill. Totalt mindreforbruk ved årets slutt er kr 1,5 mill., som er resterende budsjettmidler til dette formålet.  

 Sentrale midler levekår 

Regnskapet for sentrale midler levekår per oktober viser et merforbruk på kr 5,2 mill. tilsvarende en forbruksprosent på 112,8. Prognosen ved årets slutt er mindreforbruk på kr 1,5 mill. Endring i årsprognosen fra 2. tertialrapport skyldes i hovedsak avsatte midler til dagtilbud demens som ikke vil bli brukt opp inneværende år grunnet sen oppstart.  

 Sentrale midler legetjenester 

Regnskapet for sentrale midler legetjenester viser per oktober et merforbruk på kr 4,5 mill., som tilsvarer en forbruksprosent på 104,0. Prognosen ved årsslutt er et merforbruk på kr 4 mill., hvorav rundt 1 million skyldes ekstraordinære tiltak og arbeid som følge av koronapandemien. I foregående tertialrapporter er budsjettet styrket med kr 13,2 mill. til formålet, men oppdaterte prognoser tilsier et enda større behov innen smittevernsarbeid. 

I ordinær drift er det forventet et merforbruk knyttet til sykehjemsleger, og dette kompenseres kun delvis av mindreforbruk på andre områder. Området er underfinansiert, og det vises til tiltak i Handlings- og økonomiplan 2022-25 hvor det er lagt inn styrking av rammen for å kompensere for dette.   

Det foreslås å styrke rammen med kr 1,1 mill., for å kompensere for koronarelaterte utgifter.   

By- og samfunnsplanlegging 

Regnskapet for tjenesteområdet by- og samfunnsplanlegging viser et mindreforbruk på kr 3,6 mill. tilsvarende en forbruksprosent på 90,9. Det er ingen endring i prognosen fra 2. tertial. Den samlede prognosen for tjenesteområdet er tilnærmet balanse ved årets slutt. 

By- og samfunnsplanleggingRegnskap 31.10.2021Budsjett 31.10.2021Avvik 31.10.2021Forbruk %Prognose 2021Årsbudsjett 2021Forslag budsjett- justeringer
Stab By- og samfunnsplanlegging 6 783 6 766 17 100,3 %0 10 673 0
Byggesak- og byantikvar -658 2 099 -2 757 -31,3 %0 3 972 0
Byutvikling 26 622 25 635 987 103,9 %0 32 507 0
Beredskap og samfunnsutvikling -8 217 -7 453 -763 110,3 %0 11 855 -300
Kart og digitale tjenester 11 947 13 072 -1 125 91,4 %0 17 802 0
Sum By- og samfunnsplanlegging 36 477 40 119 -3 641 90,9 %0 76 809 -300
Tabell 3.8 Økonomisk oversikt by- og samfunnsplanlegging. Alle tall i tusen kr.
Last ned tabelldata (Excel)

Beredskap og samfunnsutvikling 

Områdeløft Storhaug vil i samarbeid med Smartby kjøpe en campingvogn til bruk ved ulike tiltak i kommunedelene. Dette er en investering og kommunedirektøren foreslår å flytte kr 0,3 mill. fra drift til investering. 

Byggesak og byantikvar 

Regnskapet på byggesak- og byantikvar per oktober viser merinntekter på kr 2,7 mill. Byggesak drives etter selvkostprinsippet og er 100 % selvfinansiert. Driftsoverskudd avsettes til fond og er en buffer mot naturlige variasjoner som følger aktiviteten i samfunnet. 

Bymiljø og utbygging  

Regnskapet for tjenesteområdet bymiljø og utbygging viser et mindreforbruk på kr 94,5 mill., tilsvarende en forbruksprosent på 74,3. Mindreforbruket per 31. oktober må i likhet med 2. tertial ses i sammenheng med tilbakeføringen av foretakene. Samtidig forventes det at avsetning til selvkostfond for vann og avløp blir høyere enn budsjettert. 

Bymiljø og utbyggingRegnskap 31.10.2021Budsjett 31.10.2021Avvik 31.10.2021Forbruk %Prognose 2021Årsbudsjett 2021Forslag budsjett- justeringer
Stab BMU -201 5 943 -6 145 -3,4 %0 8 226 0
Klima og miljø 6 988 7 006 -18 99,7 %0 10 453 0
Juridisk 9 266 9 279 -12 99,9%0 11 846 0
Eiendom 160 234 205 230 -44 995 78,1 %0 273 098 0
Idrett og utemiljø 222 221 248 058 -25 837 89,6 % 192 300 620 192
Utbygging 11 031 11 944 -912 92,4 %0 13 614 0
Vann, avløp, slam og renovasjon -136 316 -119 772 -16 544 113,8 % 12 700 131 0
Sum Bymiljø og utbygging 273 223 367 688 -94 463 74,3 % 12 892 617 988 192
Tabell 3.9 Økonomisk oversikt bymiljø og utbygging. Alle tall i tusen kr.
Last ned tabelldata (Excel)

Eiendom  

Regnskapet per oktober viser et mindreforbruk på kr 45 mill., tilsvarende en forbruksprosent på 78,1. Avviket må som nevnt innledningsvis ses i sammenheng med konsolidering av foretakene inn i kommunekassen. Prognosen ved årets slutt er balanse. Det er imidlertid usikkerhet tilknyttet prognosen, ettersom det er første år med de tidligere foretakene tilbake. Som følge av endringer i koronasituasjonen justeres prognosen for koronakostnader ned kr 1,0 mill. da det i stor grad er slutt på økt renhold, og enkelte kostnader har vist seg å være av investeringskarakter.   

Idrett og utemiljø  

Prognosen for idrett og utemiljø på kr 0,192 mill. skyldes at det ved en inkurie ikke ble overført øremerkede midler fra 2020 til 2021. Midlene tilhører viltfondet og foreslås budsjettjustert.   

Vann, avløp, slam og renovasjon 

For vann er den forventede avsetningen til selvkostfond kr 8,0 mill., mens det for avløp forventes en avsetning på kr 10,0 mill. Prognosen for merforbruket på renovasjon justeres opp fra 10 mill. til kr 12,7 mill. inneværende år som følge av økte kostnader. Dette ble hensyntatt i forbindelse med handlings og økonomiplanen sammen med det akkumulerte merforbruket fra tidligere år på kr 32,7 mill.   

Innbygger- og samfunnskontakt 

Regnskapet for tjenesteområdet Innbygger- og samfunnskontakt viser et mindreforbruk på kr 7,1 mill., tilsvarende en forbruksprosent på 93,9. Det er ingen endring i prognosen fra 2. tertial. Prognosen ved årets slutt er et mindreforbruk på kr 1,0 mill. 

Innbygger- og samfunnskontaktRegnskap 31.10.2021Budsjett 31.10.2021Avvik 31.10.2021Forbruk %Prognose 2021Årsbudsjett 2021Forslag budsjett- justeringer
Stab Innbygger- og samfunnskontakt 3 805 3 551 254 107,2 %  5 841 0
Smartby 6 047 6 087 -40 99,3 %  14 017 0
Næring 20 556 23 535 -2 979 87,3 %  40 800 0
Kommunikasjon 10 297 10 557 -260 97,5 %  13 114 0
Kultur 144 879 145 124 -245 99,8 %  154 896 0
Innbyggerdialog 18 939 19 725 -785 96 %  28 806 0
Politisk sekretariat 8 712 10 357 -1 645 84,1 %-1000 15 932 0
Sølvberget 11 861 13 255 -1 394 89,5 %  29 771 0
Sum Innbygger- og samfunnskontakt 225 096 232 191 -7 094 96,9 %-1000 303 177 0
Tabell 3.10 Økonomisk oversikt innbygger- og samfunnskontakt. Alle tall i tusen kr.
Last ned tabelldata (Excel)

Stab og støttefunksjoner

Stab og støttefunksjonerRegnskap 31.10.2021Budsjett 31.10.2021Avvik 31.10.2021Forbruk %Prognose 2021Årsbudsjett 2021Forslag budsjett- justeringer
Kommunedirektør -5 601 4 398 -9 999 -127,4 % 4 385 10 396 4 385
Kommuneadvokat 5 817 6 011 -193 96,8 %  7 377 0
Innovasjon og støttetjenester 229 305 234 596 -5 291 97,7 %  265 998 300
Økonomi og organisasjon 62 944 73 981 -11 037 85,1 % -3 800 90 108 -3 800
Sum stab og støttefunksjoner 292 465 318 986 -26 520 91,7 % 585 373 879 885
Tabell 3.11 Økonomisk oversikt stab og støtte. Alle tall i tusen kr.
Last ned tabelldata (Excel)

Kommunedirektør 
Regnskapet for kommunedirektør viser per oktober et mindreforbruk på kr 11 mill. Dette skyldes hovedsakelig inntekter knyttet til DigiRogaland, som er øremerkede midler som vil bli avsatt på bundne fond. Kommunedirektøren foreslår å styrke dette området med kr 4,385 mill. for å finansiere influensavaksinering av kommunens ansatte med formål å redusere sykefraværet i den kommende influensasesongen. 

Økonomi og organisasjon 
Stabsområdet økonomi og organisasjon har per oktober et mindreforbruk på kr 8 mill. og dette skyldes hovedsakelig færre aktiviteter innenfor organisasjons- og HR-området som gjelder hele kommunen. Kurs – og opplæringstilbud har blitt gjennomført digitalt i stedet for fysiske samlinger. Videre har det vært lavere forbruk på prosessutgifter kommunen pådrar seg i forbindelse med krevende personalsaker, og arbeidsutprøving for ansatte som på grunn av sykdom ikke kan stå i opprinnelig stilling.  

 Det har også vært vakante stillinger i deler av året innenfor flere av avdelingene i stabsområdet, men alle stillinger er nå besatt. Kommunedirektøren foreslår derfor å redusere rammen med kr 3,8 mill. for inneværende år.