4.1 Innledning

Dette kapitlet gir en oversikt over smitteutviklingen av koronapandemien og økonomiske konsekvensene ved utgangen oktober og prognoser for året. I høst har det vært flere større smitteutbrudd, som har krevd store ressurser fra kommunens tjenester. De tidligere økonomiske anslagene på aktivitetene som har blitt igangsatt, har vært usikre på grunn av vesentlige endringer i smitteutviklingen.  

For å få et fullstendig bilde av kostnadene Stavanger kommune har hatt i forbindelse med koronapandemien, har det i høst blitt gjennomført en gjennomgang av aktivitetene sammen med kommunens virksomheter for å vurdere om alle koronarelaterte kostnader har blitt fanget opp. I starten av pandemien i vår ble det i stor grad omdisponert ressurser i kommunen til å håndtere testing og smittesporing, samt at flere tjenester ble stengt eller tilbudet sterkt redusert.   

Den nye gjennomgangen viser at de samlede årsprognosene knyttet til koronarelaterte merkostnader utover budsjettrammene utgjør kr 279 mill. og i tillegg er det anslått kostnader på kr 63 mill. i omdisponerte ressurser i de ulike virksomhetene, det vil si totalt kr 342 mill. I forbindelse med sakene om Tertialrapport per 30.04.2020 og per 31.08.2020, er tjenesteområdene styrket med om lag kr 200 mill. i koronarelaterte kostnader. 

Statlig finansiering per 31. oktober utgjør om lag kr 228 mill. I tillegg er det signalisert økt rammetilskudd og skjønnsmidler – grovt anslått i størrelsesorden kr 15-25 mill. 

4.2 Smitteutvikling og tester

Status smittetilfeller 

Etter sommermånedene har Stavanger kommune hatt en økende trend i smitteutviklingen. De siste månedene har det vært en stor økning, fra 78 positive tester i september, til 81 i oktober. Per 18. november har det vært 147 positive tester denne måneden.  

Fra uke 47 (16. november) har smitten stabilisert seg noe og har en avtakende trend sammenlignet med foregående uker. Det er imidlertid for tidlig å si om dette vil vedvare. Totalt har det vært 452 smittede i Stavanger kommune.  

Selv om smittetallene er høyere enn tidligere, har Stavanger kommune fram til nå hatt smittesituasjonen under kontroll. Det forekommer tilfeller der smittekilden ikke er kjent, og tenderer til «villsmitte» i Stavanger, uten at det kan kategoriseres som dette fullt ut. Den største delen av smitten handler om klynger eller smitte etter reiser. Den betydelige innsatsen som kommunen har gjort med smittesporing har vært avgjørende for å stoppe utbredelse av smitte og avklare smittekilder. 

Testing og samtaleaktivitet 

Regjeringens krav er at kommunene skal ha en ukentlig testkapasitet på 5 % av befolkningen. Dette betyr om lag 1 000 daglige tester kun for Stavanger (vel 7000 tester per uke). Gjennomsnittet for antall testede per dag er 619 personer i uke 45 og 627 i uke 46. 

Målet til Stavanger kommune er at alle som ønsker å teste seg, skal kunne få testet seg i løpet av et døgn. Presset øker på testkapasiteten, særlig når det er behov for å kartlegge større grupper samtidig for å avklare spredning og karantenekrav. Et eksempel kan være skoleklasser. Dette medfører i tillegg at det har vært stor pågang på koronatelefon den siste måneden. Utviklingen i ukentlig antall tester og innkomne anrop til koronatelefon i perioden september til november framkommer i figur 4.2.  

Fra 16. september ble det mulig å bestille koronatest gjennom en onlineløsning til Stavanger kommune. Frem til november har denne kun vært tilgjengelig for innbyggere i Stavanger, mens den nå kan brukes av innbyggere i Sola og Randaberg. Forhåpentligvis vil dette kunne avlaste telefonene, særlig knyttet til bestillinger. Det er fremdeles mange telefonsamtaler som går til rådgivning, veiledning og til å berolige innbyggere.  

Utviklingen viser økt bruk av løsningen, til dels parallelt med økende smittetilfeller i kommunen, se tabell 4.1. 

Uke	Online bestillinger	Totalt antall tester
41	563	2384
42	895	2450
43	1015	2625
44	1450	3379
45	2503	4771
46	2266	4582
47	1662	3021

4.3 Økonomiske konsekvenser av koronapandemien

Det er vært stor usikkerhet rundt anslagene på de økonomiske konsekvensene av koronapandemien i løpet av året både på grunn av smittesituasjonen og varigheten. Høstens smitteøkning har gitt økte kostnader både til smittehåndtering og smittevern, slik at kostnadsanslagene som ble beregnet i sak om Tertialrapport per 31.08.2020, har økt betydelig.  

I de tidligere kostnadsanslagene er det i all hovedsak tatt utgangspunkt i merkostnader og mindreinntekter utover de opprinnelige budsjettrammene. Dette innebærer at omdisponerte ressurser, dvs. bemanning som har vært omdisponert fra sine vanlige oppgaver til koronarelaterte oppgaver, ikke har blitt tatt med i de koronarelaterte kostnadsanslagene. Dette er alternativkostnader som i dag forskyver eller reduserer annen tjenesteproduksjon og innebærer at kommunen på sikt ikke vil kunne opprettholde øvrig lokalt tjenestetilbud. Kommunedirektøren har nå foretatt en kartlegging av de omdisponerte ressursene i alle tjenesteområder slik at man får et bedre bilde av de samlede økonomiske konsekvensene av koronapandemien. 

Nye oppdaterte prognoser for merutgifter og mindreinntekter utgjør kr 279 mill. I tillegg kommer omdisponerte ressurser på totalt kr 63 mill. De økonomiske konsekvensene av koronapandemien for Stavanger kommune utgjør dermed samlet kr 342 mill. I sak om Tertialrapport per 31.08.2020 ble koronakostnadene anslått å utgjøre kr 226 mill.  I løpet av tertialsakene i år, er tjenesteområdene blitt styrket med kr 200 mill. ifm. koronapandemien. 

Tjenesteområde	Merkostnader per 31.10.2020	Omdisponerte ressurser per 31.10.2020	Sum kostnader per 31.10.2020	Prognose merkostnader 2020	Prognose omdisponerte ressurser 2020	Prognose sum kostnader 2020
Oppvekst og utdanning	81 720	5 925	87 645	90 000	7 225	97 225
Helse og velferd	106 160	31 881	138 041	135 187	35 183	170 370
By- og samfunnsplanlegging	2 420	4 185	6 605	2 420	4 400	6 820
Bymiljø og utbygging	23 302	682	23 984	28 541	842	29 383
Innbygger- og samfunnskontakt	11 153	4 065	15 218	12 388	4 796	17 184
Stab og støttefunksjoner	7 427	9 523	16 950	10 267	10 651	20 918
Sum	232 182	56 261	288 443	278 803	63 097	341 900

Stavanger kommune har søkt om skjønnsmidler knyttet til smittevernstiltak- og utstyr. Tildelingen er i skrivende stund ukjent (se nærmere omtale i avsnitt 4.4). 

Definisjoner 

For å få oversikt over hvor mye koronapandemien har kostet og konsekvenser av eventuelle utsatte oppgaver for den ordinære driften er det blitt gjort en kartlegging for å finne det samlede kostnadsbildet for Stavanger kommune. Ut over en gjennomgang for å sikre at alle merkostnader er kommet med i tidligere rapporter, er det kartlagt hvor stor andel av virksomhetens ordinære ressurser som har blitt omdisponert til koronarelaterte oppgaver.  

– Merkostnader knyttet til koronapandemien – Ekstraordinære kostnader til nye tiltak og endrede oppgaver grunnet koronapandemien utover opprinnelig budsjett. Dette kan være vikarkostnader ved karantene eller smitte, tilrettelegging for nødvendig smittevern og smittevernsutstyr.  

 - Omdisponerte ressurser – Personell i virksomhetene som i perioder har blitt omdisponert til annet arbeid som en følge av koronapandemien. Dette kan både gjelde personell som er omdisponert i virksomheten eller til en annen virksomhet. Lønnskostnadene er ført på ordinære tjenester i virksomheten. Endring i arbeidsrutiner for å tilpasse seg koronasituasjonen er ikke definert som omdisponerte ressurser.   

I de følgende avsnittene kommenteres merkostnader/mindreinntekter og omdisponerte ressurser innenfor de ulike tjenesteområdene. Virksomheter som ikke har hatt kostnader grunnet koronapandemien omtales ikke i beskrivelsen av tjenestene. 

4.3.1 Oppvekst og utdanning

På bakgrunn av gjennomgangen som er gjennomført, forventes det ved årets slutt merkostnader knyttet til koronapandemien på kr 90,0 mill. og kr 7,2 mill. i omdisponerte ressurser for Oppvekst og utdanning. Herav er kr 69,1 mill. budsjettjustert i forbindelse med tidligere tertialsaker i år. 

Oppvekst og utdanning	Merkostnader per 31.10.2020	Omdisponerte ressurser per 31.10.2020	Sum kostnader per 31.10.2020	Prognose merkostnader 2020	Prognose omdisponerte ressurser 2020	Prognose sum kostnader 2020
Stab Oppvekst og utdanning	124	3 100	3 224	200	3 900	4 100
Barnehage	35 600	225	35 825	40 000	225	40 225
Ressurssenter for styrket barnehagetilbud	132		132	160		160
Grunnskole	26 600	1 900	28 500	30 000	2 400	32 400
Johannes læringssenter	8 652	0	8 652	8 700		8 700
Stavanger kulturskole	30	0	30	40		40
Pedagogisk-psykologisk tjeneste	290		290	300		300
Ungdom og fritid	8 789		8 789	8 800		8 800
Helsestasjon og skolehelsetjenesten	938	700	1 638	1 000	700	1 700
EMbo	417		417	500		500
Barnevernstjenesten	148		148	300		300
Sum Oppvekst og utdanning	81 720	5 925	87 645	90 000	7 225	97 225

I all hovedsak gjelder merkostnader tapt foreldrebetaling, smittevern, vikarutgifter, samt tapte inntekter på Johannes læringssenter. Omdisponerte ressurser er stort sett omdisponert i egen virksomhet hvor ordinære arbeidsoppgaver har blitt nedprioritert til fordel for arbeid tilknyttet koronapandemien.  

Stab oppvekst og utdanning 

Stabsområdet på Oppvekst og utdanning har samlet omdisponert ressurser på totalt kr 3,9 mill. til koronarelaterte oppgaver i løpet av året.  

Dette har medført betydelig merarbeid for hele stabsområdet og innebærer at ordinære oppgaver og leveranser, har blitt nedprioritert og skjøvet ut i tid.  

I perioden har flere i staben hatt oppgaver som handler om ledelse, oppfølging, hjelp og støtte til alle skoler, barnehager og virksomhetene innenfor barn, unge og familie. Arbeidet har i stor grad vært organisert i et eget koronateam som har hatt i oppgave å både utarbeide og følge opp planer, strukturer og rapporteringer til alle sider av driften.  

I tillegg har det vært deltagelse i ulike beredskapsgrupper med tilhørende oppgaver, rapporteringer og oppfølginger. Det har også vært lånt ut en medarbeider til å jobbe med smittesporing. 

Barnehageområdet 

Koronarelaterte merkostnader på barnehageområdet utgjør om lag kr 35,6 mill. per oktober. Beløpet inkluderer regnskapsført tapt foreldrebetaling i private og kommunale barnehager på kr 26,2 mill., samt kr 9,4 mill. som utgjør øvrige koronakostnader. Øvrige merkostnader handler hovedsakelig om økt behov for vikar i forbindelse med å opprettholde ordinær drift ved gult nivå. Dette gjelder både organisatoriske utfordringer og koronarelatert sykefravær. I tillegg kommer ekstra utgifter til rengjøring, oppmerking og avgrensing av arealer, samt smittevernutstyr som for eksempel håndsprit.  

Barnehager har omdisponert ressurser i virksomhetene tilsvarende kr 0,2 mill. Dette ble utført for å opprettholde ordinær drift og dekke opp for fravær i perioden etter nedstenging. Det er også noen få barnehageansatte som er omdisponert eksternt til sykehjem i perioden barnehagene var stengt. 

Med en forventning om at kostnadene holder seg på tilsvarende nivå, anslås det kr 40,2 mill. i koronarelaterte merkostnader på barnehageområdet ved årets slutt, der kr 0,2 er omdisponert personell. 

Skole 

Koronarelaterte merkostnader på Grunnskole utgjør kr 26,6 mill. per oktober. Beløpet inkluderer regnskapsførte tapte foreldrebetalinger i SFO på kr 14,8 mill., kr 3,4 mill. knyttet til sårbare barn samt kr 8,4 mill. i øvrige merkostnader. Øvrige merkostnader handler hovedsakelig om økt behov for vikar for å opprettholde ordinær drift ved gult nivå. Dette gjelder både organisatoriske utfordringer og koronarelatert sykefravær. I tillegg kommer ekstra utgifter til rengjøring, oppmerking og avgrensing av arealer, samt smittevernutstyr som f.eks. håndsprit. 

Det er innrapportert fra Grunnskolene internt omdisponerte ressurser på kr 1,9 mill. per oktober. Omdisponerte ressurser er brukt internt for å dekke opp fraværet som har vært i skolene i perioden etter nedstenging. Dette gjelder blant annet ledelsen som har arbeidet i klasseromundervisning i tillegg til omdisponering fra SFO til skole samt fra spesialundervisning til ordinær undervisning.  

Det er anslått en årsprognose for koronarelaterte merkostnader og omdisponerte ressurser på Grunnskolerammen på kr 29 mill., inkludert tilskudd til sårbare barn på kr 3,4 mill. 

Ved Johannes læringssenter er inntektstapet som følge av koronapandemien estimert til kr 8,5 mill. Dette knytter seg primært til reduserte persontilskudd og nedgang i refusjon fra andre kommuner. Resterende kr 0,15 mill. gjelder ekstra utgifter til renhold og andre smitteverntiltak.   

Johannes læringssenter har nylig mottatt et særskilt tilskudd fra IMDI «Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere, herunder persontilskudd – særskilt utbetaling» på kr 5,2 mill.  Hensikten med tilskuddet er å redusere negative konsekvenser av koronapandemien for voksne innvandrere gjennom et utvidet opplæringstilbud, jf. kap. 3. 

Helsestasjon og skolehelsetjenesten 

Per oktober er det ført merkostnader og omdisponert personell på henholdsvis kr 0,9 mill. og kr 0,7 mill. Ved denne virksomheten har det i perioden fra 12. mars og frem til påske vært omdisponert leger til å sitte i koronatelefon og helsesykepleiere til smittesporing.  Omdisponeringen har ikke hatt store konsekvenser for tjenestetilbudet da de som var omdisponert ikke var det i hele stillingen sin. De fikk fulgt opp barn de dagene de var på sin ordinære jobb, men i mindre grad enn normalt. Det har vært utført mindre fagutvikling, og prosjektarbeid ble satt på vent i perioden med omdisponering. Samlet prognose for året er merkostnader på kr 1,7 mill. 

Øvrige områder  

På de øvrige virksomhetsområdene Ungdom og fritid, Barnevernstjenesten og EMbo og har det per oktober vært merkostnader på kr 9,3 mill.  Hos Ungdom og fritid fremkommer utgiftene tilknyttet «Barnas sommer» på kr 7 mill. Størsteparten av de resterende utgiftene har vært i gjennomføringen av Fiks Ferie Ferie (FFF). Bemanningen måtte økes i gjennomføringen og legge til rette for trygg transport inkludert smittevernstiltak. Resterende merkostnader har i stor grad handlet om innkjøp av digitalt utstyr for å kunne tilrettelegge for digital samhandling og innkjøp av smittvernsutstyr. Hos Barnevern har det ved siden av innkjøp av smittvernsutstyr blitt det laget en egen koronaturnus ved barnevernvakten. Det har videre vært påkrevd noe ombygging i lokalene for å håndtere smittevernreglene. Det forventes ingen større endringer, og forventet merkostnad ved årsslutt er kr 9,6 mill.  

4.3.2 Helse og velferd

For å håndtere smitteutbruddet i vår var det i starten nødvendig å bruke eksisterende personell til koronatelefon, smittesporing, testing og legetjenester. Det var usikkert hvor langvarig og omfattende pandemien ville bli. Etter sommeren ble det tilført nye ressurser til tiltakene, slik at virksomhetene kunne levere tjenester mer som normalt.  

Årsprognose på merkostnader knyttet til korona er for Helse og velferd kr 135,2 mill., i tillegg er kr 35 mill. omdisponerte ressurser, totalt kr 170,4 mill. Tjenestetilbudet på helse og omsorgstjenester har i perioder blitt redusert, og det har vært smitteutbrudd på sykehjem, bofellesskap og institusjoner. Merkostnadene til Helse og velferd knyttes til vikarbruk, smittevernsutstyr, tilrettelegging samt tiltakene i TISK strategien (testing, isolering, smittesporing og karantene).   

Samlet har Helse og velferd per oktober merkostnader knyttet til korona på kr 106,1 mill., og omdisponerte ressurser tilsvarende kr 31,9 mill. Den forventede økningen i koronarelaterte merkostnader i årets siste måneder handler både om utviklingen i smitte, samt at kommunen i større grad går bort fra omdisponert personell i TISK-strategien og henter inn ny bemanning. Samlet har Helse og velferd fått budsjettstyrking i tertialenerapportene på kr 128,3 mill.  

Helse og velferd	Merkostnader per 31.10.2020	Omdisponerte ressurser per 31.10.2020	Sum kostnader per 31.10.2020	Prognose merkostnader 2020	Prognose omdisponerte ressurser 2020	Prognose sum kostnader 2020
Helse- og velferdskontor	403	1 018	1 421	503	1 218	1 721
NAV	31 041	85	31 126	42 841	85	42 926
Fysio- og ergoterapitjenesten	0	689	689	0	889	889
Helsehuset i Stavanger	550	1 759	2 309	650	2 059	2 709
Hjemmebaserte tjenester	5 775	786	6 561	7 214	786	8 000
Bofellesskap	8 331	7 040	15 371	10 559	7 040	17 599
Alders- og sykehjem	14 932	3 057	17 989	17 932	3 057	20 989
Stavanger legevakt	10 583	1 177	11 760	15 323	1 177	16 500
Rehabiliteringsseksjonen	528	0	528	528	0	528
Arbeidstreningssenteret	19	86	105	19	86	105
Boligkontoret	12	0	12	62	0	62
Flyktningtjenesten	2 521	0	2 521	2 939	0	2 939
Dagsenter og avlastning	1 486	3 749	5 235	1 686	4 686	6 372
Krisesenteret i Stavanger	227	0	227	227	0	227
Sentrale midler levekår	760	0	760	760	0	760
Sentrale midler legetjeneste	8 510	1 960	10 470	11 500	1 960	13 460
Stab Helse og velferd	20 482	10 476	30 958	22 444	12 140	34 584
Sum Helse og velferd	106 160	31 881	138 041	135 187	35 183	170 370

Helse- og velferdskontorene 

Helse- og velferdskontorene har per oktober merkostnader knyttet til koronapandemien på kr 0,4 mill. Dette er hovedsakelig økt overtid og nye pc-er på grunn av hjemmekontor. I tillegg ble det omdisponert personell for til sammen kr 1 mill. i perioden. Dette har hovedsakelig gått til koronatelefonen. Det har ikke blitt oppbemannet, men det har krevd overtid for å klare å behandle vanlige arbeidsoppgaver. Perioden med de største koronautgiftene har passert og det har i det siste ikke vært like stort behov for omdisponeringer fra Helse- og velferdskontorene. Samlet prognose for året er kr 1,7 mill.  

NAV  

Merkostnader knyttet til korona per oktober beløper seg til overkant av kr 31 mill. hvorav 30,8 mill. gjelder sosialhjelp og kvalifiseringsstønad. Øvrige kostnader gjelder kjøp av IT-utstyr for å tilpasse for hjemmekontor, innkjøp av smittebegrensende forbruksmateriell til publikumsmottakene samt ekstra vakthold. Forventet merkostnad ved slutten av året er kr 42,9 mill.  

I 2. tertial ble NAV styrket med kr 41 mill. for å dekke forventet merforbruk for sosialhjelp og kvalifiseringsstønad, hvor kr 33,5 mill. ble regnet som koronarelaterte kostnader. I månedene etter rapporteringen har antall mottakere av sosialhjelp økt, i hovedsak antall langtidsmottakere, og det er flere deltakere i kvalifiseringsprogrammet. Situasjonen i samfunnet per i dag skaper usikkerhet knyttet til den videre utviklingen. Det forventes at kostnader til sosialhjelp og kvalifiseringsstønad vil gi et merforbruk på kr 11,8 mill. siste to måneder i 2020, hensyntatt styrkingen fra 2. tertial. 

Fysio- og ergoterapi 

Fysio- og ergoterapi har per oktober ikke noe merforbruk knyttet til koronapandemien. Derimot har de omdisponert personell for kr 0,7 mill., og prognose for året er kr 0,9 mill. De ansatte har jobbet hos luftveislegekontor og noe hos Hjemmebaserte tjenester og Tekniske hjemmetjenester. En del av de ansatte har i perioder med nedstenging ikke kunnet utføre sine arbeidsoppgaver på grunn av pandemien.   

Helsehuset 

Helsehuset har per oktober et merforbruk knyttet til koronapandemien kr 0,5 mill. Dette består hovedsakelig i overtid og økt renhold. I omdisponeringer har Helsehuset kr 1,8 mill., hvor de har hatt personell både i prøvetakningsteltet og koronatelefonen. De ansatte som er omdisponert er ikke erstattet, noe som har ført til overtid og redusert tjenestetilbud. Prognose for året er kr 2,7 mill.  

Hjemmebaserte tjenester 

Hjemmebaserte tjenester har per oktober merkostnader knyttet til koronapandemien på kr 5,8 mill. Dette er hovedsakelig innleie av vikarer for å dekke ansatte som er satt i karantene. I tillegg har Hjemmebaserte tjenester omdisponert personell for kr 0,7 mill. Dette er ansatte de har omdisponert innenfor egen virksomhet, da blant annet Dagsenter og aktivitetssenter var stengt en periode. De har også omdisponert internt for å unngå for stor økning i vikarbruk. Behov for å omdisponere personell har gjort at det i perioder, spesielt i starten av pandemien, ble gitt et redusert tjenestetilbud. I denne perioden var det også en del brukere som takket nei til tjenestene. Samlet forventet merkostnad og omdisponert personell er kr 8 mill.  

Bofellesskap 

Bofelleskapene har per oktober et merforbruk knyttet til koronapandemien på kr 6,4 mill. I 2. tertialrapport ble det foretatt en budsjettstyrking på kr 5 mill., som var foreløpige kostnader per august.  Omdisponeringer tilsvarende kr 7 mill.  er knyttet til ekstrapersonell som var nødvendige i bofellesskapene da dagsentertilbudet var sterkt redusert. Dette krevde ytterligere ansatte på jobb, samt at arbeidsomfanget ble mer krevende. En følge av koronasituasjonen er at innflytting og oppstart av nye bofellsskap har blitt utsatt. Forventede merkostnader ved slutten av året er kr 17,6 mill.  

Alders og sykehjem 

Per oktober har alders og sykehjem merkostnader knyttet til korona på kr 14,9 mill., samt kr 3 mill. i omdisponerte ressurser. De totale merkostnadene ved årets slutt avhenger av omfanget av smitte på sykehjemmene, og foreløpige prognoser tilsvarer merkostnader på totalt kr 20,9 mill.  I sommer hvor det var rolige måneder uten smitte, var de månedlige merkostnaden rundt kr 0,7 mill. Merkostnadene har økt jevnt de siste månedene og ved smitteutbruddet i oktober ble de mer enn fordoblet. Omdisponert personell har i stor grad vært knyttet til at dagsenter for eldre og kaféer ved sykehjemmene ble stengt ned i en periode og personellet ble da overført til avdelingene ved sykehjemmene. 

Rehabiliteringsseksjonen, Arbeidstreningssenteret, Boligkontoret og Krisesenteret 

Rehabiliteringsseksjonen, Arbeidstreningssenteret, Boligkontoret og Krisesenteret har til sammen hatt kr 0,8 mill. i merkostnader knyttet til koronapandemien. Dette er i hovedsak merkostnader til smittebegrensende forbruksmateriell og for innleie av ekstra personell. Ekstra innleie gjelder Krisesenteret, og oppbemanning fordelt på to hus for i hovedsak å ivareta smittevern. Arbeidstreningssenteret har hatt i underkant av kr 0,1 mill. for omdisponert personell til koronatelefon. Rehabiliteringsseksjonen har i tillegg hatt kr 0,2 mill. i kostnader for etablering av isolasjonsleiligheter, og har fått tilskudd for å dekke disse kostnadene. Det forventes ingen stor økning på områdene, og forventet merkostnader ved slutten av året er kr 0,9 mill.  

Flyktningtjenesten 

Virksomheten har hatt kr 2,5 mill. i koronarelatert merkostnader. Av disse utgjør kr 1,9 mill. kostnader til introduksjonsstønad i forbindelse med Midlertidig lov om tilpasninger i introduksjonsloven som følge av koronapandemien. Flere deltakere fikk én måned forlengelse i introprogrammet i vår og sommer. I tillegg har enkelte deltakere fått inntil seks måneders forlengelse av vedtak. Sistnevnte gjelder fra august, og per oktober utgjør det kr 0,5 mill. Virksomheten har også hatt merkostnader til smittebegrensende forbruksmateriell og ekstra rengjøring. 

Flyktningtjenesten ble i 2. tertial styrket med kr 2,3 mill. for å dekke forventet merforbruk knyttet til introstønad. Forventede merkostnad i 2020 er kr 2,9 mill. 

Dagsenter og avlastning 

Per oktober har Dagsenter og avlastning kostnader til korona på kr 1,5 mill. I tillegg har de hatt omdisponerte ressurser på 3,8 mill.  

Koronapandemien medførte at avlastningstilbud og dagtilbud ble stengt ned i én måned mellom mars og april. Brukere som skulle mottatt disse tilbudene mistet dette i denne perioden og ingen alternative tilbud ble gitt. Avlastning ble etter hvert åpnet og har per oktober normal drift. Dagsenter åpnet opp mot slutten av april med redusert drift. Hjemmeboende får sitt dagtilbud, og ansatte utover dette er omdisponert til bofellesskapene for å gi et dagtilbud ut fra bofellesskapene. Dette gjelder også brukere hos seksjon bolig som ikke mottar sitt ordinære dagtilbud, men et tilbud ivaretatt hos bolig. Dagtilbud gis fortsatt etter denne modellen. Det forventes at samlede merkostnader ved slutten av året er kr 6,4 mill.  

Stab helse og velferd 

Per oktober har Stab helse og velferd regnskapsførte koronakostnader på kr 20 mill. Kostnadene dreier seg i all hovedsak om innkjøp av smittevernutstyr og medisinsk og teknisk utstyr til sentralt lager. Det meste av utstyret som er kjøpt inn er munnbind, smittefrakker, visir, senger og overmadrasser. Årsprognosen er kr 34,6 mill., der kr 12,4 mill. er omdisponert personell.  

Kartleggingen viser at staben i perioden har omdisponerte ressurser for rundt kr 10,5 mill. Store deler av staben har vært, og er fortsatt, omdisponert til koronarelatert arbeid. Dette fases ut i løpet av årsskifte når det tilføres nye ressurser til tiltakene, og flere er tilbake til sine ordinære arbeidsoppgaver. Ansatte har ledet operasjonell drift av mange av kommunens tiltak, samt tatt del i smittesporingen, koronatelefonen, testteltet, samt bistått virksomhetene. I forbindelse med omdisponeringer har staben måttet trappe ned den ordinære aktiviteten.  Det innebærer at planarbeid, utviklings- og forbedringsprosesser som arbeidet med Leve HELE LIVET-strategien, og utarbeiding av saker til politisk behandling har måttet nedprioriteres i stor grad Fokuset har vært på å opprettholde driftsstøtten til virksomhetene som har vært viktig fordi driftsutfordringer knyttet til pandemien har krevd mye fra virksomhetene.  

Samfunnsmedisin 

Stavanger legevakt og Legetjenestene har i stor grad vært preget av koronarelaterte oppgaver helt fra starten av pandemien. Gjennom vertskommunesamarbeidet bidrar Randaberg og Sola i å finansiere kommunens TISK–tiltak, som kommer alle nærkommunene til gode, med unntak av smittesporing. Kostnadene og prognosene som oppgis i tabellen under er Stavanger kommunes andel av de totale kostnadene (om lag 79 %). I månedsskifte oktober/november økte smitten i Stavanger betraktelig, noe som gjør at forutsetningene for prognosene er at nivået holder seg noe stigende, men ikke eksplosivt. 

Tiltak	Årsprognose inkl omdisponerte
Smittesporing og smittevern	15 300
Koronatelefonen t.o.m august	3 400
Luftveislegevakten	13 500
Prøvetakingstelt og koronatelefon	11 000
Luftveislegekontor	2 600
Helforefusjoner	-1 500
Testrefusjoner	-8 000
Sum	36 300

Stavanger legevakt 

Stavanger legevakt har per oktober koronarelaterte kostnader på kr 10,6 mill. samt omdisponert personell på kr 1,2 mill. Forventet merkostnader for legevakten ved slutten av året er kr 16,5 mill. Det ble vedtatt budsjettstyrking knyttet til koronarelaterte tiltak på kr 11,7 mill. i 2. tertialrapport.  

For Stavanger legevakt har det vært et krevende år grunnet koronapandemien. Det har krevd ekstra ressurser å drifte legevakt på to lokasjoner, både på Våland og Forum, Tjensvoll. Det var planlagt flere kurs som sykepleiere holder på dagtid, og dette har utgått i stor grad. Det store arbeidspresset, samt karantenebestemmelsene, gjør at det er et økende fravær. 

Prøvetakingstelt og koronatelefon 

Med et nasjonalt mål om å teste alle som ønsker å testes, lav terskel hos innbyggere for å bli testet, samt økt smittespredning og behov for rask smittesporing av nærkontakter, er testing og rådgivning ressurskrevende. Testteltet har i stor grad blitt bemannet av sykepleiere og annet helsepersonell ansatt i midlertidige stillinger på legevakten. 

Teststasjonene har om lag 11 årsverk, fordelt på ulike skiftordninger i ukedager og helg. Det er i utgangspunktet sykepleiere som utfører testene. Det legges til grunn en dobling i årsverk fra november, til om lag 22 årsverk gitt at smittesituasjonen holder seg stabil og flater ut. I tidligere prognoser ble det lagt til grunn en testkapasitet på 5 % En så høy kapasitetsutnyttelse har ikke vært nødvendig de siste månedene, dog videreføres beredskapen.  

På koronatelefonen er det per oktober 11 årsverk, som vil øke til 16 årsverk fremover. Dette kan endres fort, alt etter hvordan utviklingen fremover blir.  I tillegg kommer vaktleder og administrativt personell som kreves for å kunne drive legevaktstjeneste på to lokasjoner. 

Luftveislegevakt 

Luftveislegevakten bemannes av leger og sykepleiere tilknyttet Stavanger legevakt. Deler av kostnadsøkningen på tiltaket, sammenlignet med rapportert i 2.tertial, skyldes kartlegging av omdisponert personell på om lag kr 1,4 mill. Det forventes at situasjonen ut året holder seg noenlunde på oktober-nivå. Samlet kostnad for luftveislegevakten er kr 13,4 mill., der kr 3,3 mill. er kostnader knyttet til vakthold. 

Refusjoner 

Staten refunderer kommunene med kr 133 per test. Per oktober var samlet refusjon for Stavanger kr 3,4 mill. Dette gjelder for perioden juni til september. Med det økte testnivået som kommunen nå opplever, anslås det at dette vil bil om lag kr 8 mill. Det er noen usikkerhet om hvor stor del av refusjonene, som er knyttet til test og konsultasjoner. 

Sentrale legetjenester 

Koronarelaterte merkostnader på Sentrale legetjenester er per oktober kr 8,5 mill. Årsprognosen er merkostnader på kr 13,5 mill., der omdisponert personell til smittesporing er på kr 2 mill. I 2. tertialrapport ble legetjenester styrket med kr 1,7 mill., til luftveislegekontoret.  

Smittesporing 

I starten av pandemien benyttet Stavanger kommune i stor grad eksisterende personell til å håndtere smittesporingen. I løpet av sommeren og høsten har det blitt ansatt flere i midlertidige stillinger for å avlaste når det har vært mange nærkontakter å spore. Smittesporing er svært krevende, særlig når det er varierende menger oppdrag som ikke lett kan planlegges for. Utbrudd på skoler, sykehjem og institusjoner har krevd store ressurser. Tidligere har kommunen brukt to legespesialister til å gå på vakt, dette har nå økt til fire for å redusere sårbarheten og arbeidsbelastningen. Alt dette har bidratt til å øke utgiftene i høst. Kartlegging av omdisponerte viser at det har vært en større andel av stabsansatte som har vært engasjert til smittesporing enn først antatt. Det vil videre i høst ansettes ytterligere seks smittevernsrådgivere. Det som tidligere ble kalt koronasenter, er nå inkludert i smittesporing. Koronasenteret ivaretok mange arbeidsoppgaver som nå fordeles mellom koronatelefon, smittesporing og innbyggerdialog.  

Luftveislegekontor 

Luftveislegekontoret ble opprettet tidlig i mars, og har stort sett blitt bemannet av fastleger og annet helsepersonell. I starten av pandemien ble det brukt noe omdisponert personell fra andre virksomheter på om lag kr 0,7 mill. I høst ble luftveislegekontoret flyttet fra Kvitsøygata og er samlokalisert med legevaktstilbudet på Forum.  

4.3.3 By- og samfunnsplanlegging

Samlet for By- og samfunnsplanlegging har det vært koronalrelaterte merkostnader på kr 2,4 mill. og omdisponerte ressurser på totalt kr 4,2 mill. Dette er i stor grad knyttet til økte kostnader ved beredskapsavdelingen. I 2. tertialrapport ble Beredskap- og samfunnsutvikling styrket med kr 2,3 mill. Forventede merkostnader ved slutten av året er kr 6,8 mill.  

By- og samfunnsplanlegging	Merkostnader per 31.10.2020	Omdisponerte ressurser per 31.10.2020	Sum kostnader per 31.10.2020	Prognose merkostnader 2020	Prognose omdisponerte ressurser 2020	Prognose sum kostnader 2020
Stab By- og samfunnsplanlegging	130		130	130		130
Beredskap og samfunnsutvikling	2 290	3 300	5 590	2 290	3 300	5 590
Kart og digitale tjenester		885	885		1 100	1 100
Sum By- og samfunnsplanlegging	2 420	4 185	6 605	2 420	4 400	6 820

Beredskap og samfunnsutvikling 

Beredskap og samfunnsutvikling har omdisponert personell til beredskapsledelse og stab på kr 3,3 mill. samt hatt merkostnader knyttet til innkjøp av utstyr og ekstern bistand på kr 2,3 mill.  Eksempler på bistand er innleie av ordensvakter i sentrum, og innkjøp av utstyr til «feltsykehus». 

Kart og digitale tjenester 

Kart og digitale tjenester har omdisponerte lønnskostnader på i underkant av kr 0,9 mill. Dette omhandler primært lønnskostnader som følge av koronapandemien. Avdelingen har fra mars bidratt med ressurser tilsvarende 1,5 årsverk til beredskapsarbeid. Prognose for året er merkostnader på kr 1,1 mill.  

4.3.4 Bymiljø og utbygging

Bymiljø og utbygging har merkostnader knyttet til korona er per oktober på kr 23,3 mill., mens årsprognosen for totale merkostnader er kr 29,4 mill. Tjenesteområdet har anslått at omdisponerte ressurser vil beløpe seg til kr 0,8 mill. ved slutten av året. De forventede kostnadene på slutten av året er i hovedsak relatert til ekstra renholdskostnader og ettergivelse på leie av kommunens uteareal. Samlet for området har det blitt budsjettjustert kr 12,9 mill.  

Bymiljø og utbygging	Merkostnader per 31.10.2020	Omdisponerte ressurser per 31.10.2020	Sum kostnader per 31.10.2020	Prognose merkostnader 2020	Prognose omdisponerte ressurser 2020	Prognose sum kostnader 2020
Stab strategi og målstyring	4	521	525	4	660	664
Byggforvaltning	10 769	0	10 769	13 439	0	13 439
Park og vei	4 030	161	4 191	5 729	182	5 911
Idrett	8 257	0	8 257	9 127	0	9 127
Avløpsverket	242	0	242	242	0	242
Sum Bymiljø og utbygging	23 302	682	23 984	28 541	842	29 383

Stab strategi og målstyring 

Per oktober har det vært omdisponert personell på kr 0,5 mill. Det knyttes til arbeid i krisestab. Det forventes at nivået holdes likt ut året, og samlet merkostnad er kr 0,7 mill.  

Byggforvaltning 

Byggforvaltning har merkostnader per oktober på kr 10,7 mill. De største er tilknyttet smittevern / renhold ved kommunale bygg på kr 2,7 mill., byggetekniske tilpasning på kr 2,5 mill. og kr 4,5 mill. i ettergitt husleie. Det har også vært kostnader tilknyttet blant annet vakthold og energiutgifter. Årsprognose er merkostnader på kr 13,5 mill.   

Park og vei 

Park og vei har per oktober kr 4,0 mill. i merkostnader knyttet til korona., samt omdisponert for kr 0,2 mill. Kostnadene er i hovedsak relatert til arbeid ved Forum, informasjonstiltak, vakthold samt kr 3,1 mill. ettergitt leie av uteareal. Det er også mindreinntekter knyttet til redusert etterspørsel etter gravemeldinger og kansellert arbeidstrening ved fritidsgården, som samlet er kr 0,3 mill. Forventede merkostnader ved slutten av året er kr 5,9 mill.  

Idrett 

Hos Idrett er det per oktober kr 8,3 mill. i koronarelaterte kostnader, der de største er tilknyttet kompensasjon til Stiftelsen Stavanger ishall etter kanselleringen av ONS, vakthold og informasjonstiltak. Idrett har også kr 1,8 mill. mindre leieinntekter grunnet kanselleringen av ONS samt reduserte billettinntekter tilsvarende 4,8 mill. grunnet perioden med nedstenging og redusert kapasitet ved anleggene.  Det forventes merkostnader på kr 9,1 mill. ved slutten av året.  

Avløpsverket 

Avløpsverket har kr 0,2 mill. i koronarelaterte kostnader tilknyttet smittevern på arbeidsplass, og det forventes ingen ytterligere økning i løpet av året.  

4.3.5 Innbygger- og samfunnskontakt

Hele tjenesteområdet har samlet per oktober merkostnader på kr 11,2 mill. og omdisponert ressurser på totalt kr 4,1 mill. I tertialrapportene har det vært budsjettstyrkinger på samlet kr 18,6 mill.  Det forventes samlede merkostnader på kr 17,2 mill. ved årets slutt.  

Innbygger- og samfunnskontakt	Merkostnader per 31.10.2020	Omdisponerte ressurser per 31.10.2020	Sum kostnader per 31.10.2020	Prognose merkostnader 2020	Prognose omdisponerte ressurser 2020	Prognose sum kostnader 2020
Smartby		135	135		135	135
Næring	8 420	400	8 820	9 250	400	9 650
Kommunikasjon	725	2 889	3 614	900	3 620	4 520
Kultur	1 770		1 770	2 000		2 000
Innbyggerdialog	232	641	873	232	641	873
Politisk sekretariat	6		6	6		6
Sum Innbygger- og samfunnskontakt	11 153	4 065	15 218	12 388	4 796	17 184

Kommunikasjon 

Kommunikasjon har omdisponerte midler og merkostnader i overkant av 3,6 mill. Dette omhandler primært økte lønnskostnader, samt midler til kampanjer om viktigheten av å overholde smittevernreglene. Endrede oppgaver som følge av pandemien har ført til at avdelingen ikke i samme grad har kunne bidra med den løpende kommunikasjonsrådgivning og oppgaver i tjenesteområdene. Ny kommunikasjonsstrategi for Stavanger kommune var planlagt utarbeidet i 2020. Den er utsatt til 2021. Planlagte interne prosesser i avdelingen er også blitt utsatt, og forventet merkostnad på slutten av året er kr 4,5 mill.  

Næring 

Næring har per oktober hatt merkostnader til pandemien på kr 8,4 mill., med en forventet merkostnad ved slutten av året på kr 9,6 mill. Avdelingen ble tildelt ekstraordinære midler til konto for næringsutvikling på kr 7 mill. Av disse er kr 6,2 mill. tildelt per oktober. Styrket innsats for havvind, Det Norske Måltid, Næringsforeningen og Klimakonferansen 2021 er et noen av de som har fått tildelt midler.   

Kultur 

Per oktober har kultur merkostnader på kr 1,8 mill., og det forventes merkostnader på kr 2 mill. ved årets slutt. Kultur ble tildelt kr 2 mill. i krisepakke øremerket det frie kulturfeltet. Midlene er tildelt i form av 57 ekstraordinære kulturstipend til utøvende kunstnere innen musikk, visuell kunst, film, litteratur og scenekunst, samt enkeltprosjekt innen det frie kulturfeltet. På kulturbudsjettet i 2020 står det kr 1,1 mill. til kompensasjonsordningen i Stavanger konserthus. Ordningen går ut på at lag og organisasjoner får leie kuppelhallen til en rimeligere pris, og kulturavdelingen kompenserer Stavanger konserthus for den tapte leien. På grunn av korona har denne ordningen blitt veldig lite brukt. Til nå har det vært et forbruk på kr 0,3 mill. 

4.3.6 Stab og støttefunksjoner

Årsprognose for merkostnader knyttet til korona for stabene er kr 10,3 mill. og omdisponerte ressurser utgjør kr 9,9 mill. I hovedsak knyttes merkostnadene seg til at overføring av kemnerfunksjonen til staten ble utsatt fra 1. juni til 1. november som følge av pandemien. I tillegg har det påløpt merkostnader til support, rådgivning, utarbeidelse av statistikk og analyser, samt veiledning til virksomhetene. Dette innebærer at ordinær oppfølging, utviklingsarbeid og prosjekter har blitt nedprioritert eller forskjøvet i tid. Årsprognose for merkostnader og omdisponerte er kr 20,9 mill.  

Stab og støttefunksjoner	Merkostnader per 31.10.2020	Omdisponerte ressurser per 31.10.2020	Sum kostnader per 31.10.2020	Prognose merkostnader 2020	Prognose omdisponerte ressurser 2020	Prognose sum kostnader 2020
Kommunedirektør	385	708	1093	385	758	1 143
Stab og støtte	7 042	8 815	15 857	9 882	9 893	19 775
Sum Stab og støttefunksjoner	7 427	9 523	16 950	10 267	10 651	20 918

4.4 Statlig finansiering

Stortinget har vedtatt en rekke økonomiske tiltak som retter seg til mot bedrifter generelt, herunder også kommunene. Mye av dette kom som strakstiltak i første og andre fase av krisen og har blitt omtalt i tidligere koronarapporteringer og i Tertialrapporten per 30. april 2020, samt tiltak i fase tre ble belyst i Tertialrapporten per 31.08.2020.  Samlede mottatte direkte tilskudd og ulike kompensasjonsordninger utgjorde om lag kr 207 mill. per 31.08.2020. 

Oversikten følger av tabell 4.10. 

I ettertid av siste tertialrapportering er Stavanger kommune tildelt andeler av skjønnstilskudd i forbindelse med koronasituasjonen, med til sammen kr 7,05 mill. per 31. oktober 2020. Ytterligere tildelinger av skjønnstilskudd er ventet i løpet av november og desember. 

Regjeringen la fredag 20. november fram en ny proposisjon Prop. 48 S (2020–2021) hvor  

skjønnsmidlene til kommunene foreslås økt med kr 700 mill. Regjeringen viser til at det er store forskjeller mellom kommunene når det gjelder covid-19 relaterte merkostnader, og Fylkesmennene er bedt om å identifisere hvilke kommuner som har hatt spesielt store kostnader til smittevern. Midlene foreslås fordelt via fylkesmannen og ses i sammenheng med øvrige skjønnsmidler som er bevilget til fordeling av fylkesmannen. Se nærmere omtale i kapittel 5. 

I tillegg la regjeringen fram et forslag om økt rammetilskudd til tilsyn smittevern. Andel til kommunene ble skissert opp i pressemeldingen. Stavanger kommune foreslås tildelt kr 0,667 mill. inneværende år. Kommunedirektøren har foreslått å innarbeide endringen i forslag til budsjettjusteringer, og følgelig er beløpet inkludert i oversikten i tabell 4.10. 

Kommunedirektøren foreslår ikke å justere budsjettet for skjønnstilskudd da tildelingen er høyst usikker. Eventuelle merinntekter vil gå mot eventuelle merkostnader tilknyttet korona i 2020 og være et bidrag når årsregnskapet for 2020 gjøres opp i sin helhet.  

Foreløpige forventninger utgjør i størrelsesorden kr 15-25 mill. til Stavanger i gjenstående tildelinger av skjønnsmidler for 2020. 

Statlige tildelinger til kommunen grunnet koronasituasjonen	(mill.kr.)
Krisepakker vedtatt av Stortinget i forbindelse med koronapandemien
Ekstra skjønn - kompensasjon koronapandemi	4,8
Økt rammetilskudd - kompensasjon barnehage og sfo-betaling	28,6
Økt rammetilskudd - kompensasjon generelt	95,5
Økt rammetilskudd - korona - utsatt overføring kemner	11,4
Sum tildelinger innarbeidet i sak om budsjettjusteringer per 1. tertial	140,3
Tildelinger i etterkant av behandling av 1. tertial
Økt rammetilskudd - korona - helsestasjon / sårbare barn og unge	3,5
Økt rammetilskudd - kompensasjon redusert formues- og inntektsskatt	15,8
Anslag andre finansieringstiltak fra staten
Redusert arbeidsgiveravgift med 4 prosentpoeng	38,5
Redusert arbeidsgiverperiode for syke- og omsorgspenger	5,5
Tiltakspakke Sårbare barn og unge - Øremerket tilskudd grunnskole -	3,4
Sum samlet statlig finansiering per 31.08.2020	207
Restskjønn 2020 - fordelt med bakgrunn i korona	1,6
Ekstra skjønn - kompensasjon koronapandemi (søknadsfrist 30.09.20)	5,5
Ekstra tildeling integreringsmidler, utvidet intro og opplæring	8,3
Ekstra tildeling midler, utvidet språkopplæring	5,2
Sum samlet statlig finansiering per 31.10.2020	227,6
Ekstra skjønn - kompensasjon smittevern (søknadsfrist 30.09./12.11.20)	?
Ekstra skjønn - kompensasjon for oppfølging TISK-strategi ved store virusutbrudd	?
Ekstra skjønn - kompensasjon for ekstra store smittevernkostnader - forslag regjeringen	?
Økt rammetilskudd - korona - tilsynsvakter - forslag regjeringen	0,7
Sum anslag samlet statlig finansiering per 31.12.2020	228,2