8.1 Innledning

KS publiserte i august 2021 kommunesektorens arbeidsgivermonitor 2021, hvor det vises til at kommunesektoren driver med innovasjon fordi de har store samfunnsutfordringer som ikke kan løses ved å gjøre mer av det samme. Undersøkelser viser at ledere og medarbeidere har en viktig rolle i dette arbeidet, og at tjenestekvalitet og medarbeidertilfredshet øker når det legges til rette for fornyelse og innovasjon. Arbeidsgivermonitoren gjengir at 86 % av kommunene har en digitaliseringsstrategi. Det har også Stavanger, men kommunedirektøren har startet prosessen med en ny IKT – og digitaliseringsstrategi som vil bli ferdigstilt i 2022, i tråd med kommunens planprogram. Organisasjonen vil bli involvert i arbeidet, som vurderes å være en av kommunens viktigste strategiske aktiviteter innenfor digitaliseringsområdet.

8.2 Innovasjon og digitalisering

Stavanger kommune må fortsette å finne nye måter å løse oppgavene på, både i egen organisasjon og sammen med andre aktører. Digitalisering er et viktig virkemiddel i utvikling av kommunens organisasjon. Kommunens satsning på digitalisering har blitt preget av pandemien og den rådende samfunnssituasjonen. Likevel har organisasjonen etablert flere digitaliseringsprosjekter som vil bidra til å forenkle, forbedre og fornye systemer og prosesser i kommunen.

Innovasjon

Kommunedirektøren har i perioden gjennomført flere tiltak for å mobilisere til innovasjon og for å videreutvikle systematisk forbedrings- og innovasjonsarbeid i organisasjonen. Det er lagt vekt på tiltak som er behovs- og brukerorienterte, og som understøtter samarbeid om innovasjon.

Viktige strategiske grep for en styrket innovasjonskultur

Kommunestyret vedtok 21.06.2021 kommunens organisasjonsstrategi Framtidens kompetanse . Strategien framhever kompetanse som den viktigste ressursen Stavanger kommune har for å møte utfordringene foran oss. I lys av innovasjon er det å dele kunnskap og erfaringer avgjørende for å bygge ny kunnskap som omsettes til nye og bedre tjenester og velferdsløsninger for innbyggerne. Mangfold i perspektiver og erfaringer ivaretas gjennom åpne prosesser, hvor vi samarbeider med kollegaer, innbyggere, næringsliv, akademia og frivillige i samskapende prosesser.

Enklere tilgang til verktøy for innovasjon og praktiske innovasjonseksempler

Intranettsiden Innovasjon i Stavanger kommune er oppdatert i et mer tilgjengelig og brukervennlig format. Nettsiden skal gi medarbeidere og ledere inspirasjon samt kunnskap og verktøy som skal gjøre innovasjonsarbeidet enklere. Her finnes informasjon om hva innovasjon er, hvordan bygge en god og fruktbar innovasjonskultur og tilgang til metoder og verktøy for å jobbe med innovasjon i praksis. Siden inneholder også informasjon om mulighetene for å søke om økonomisk støtte til innovasjon og gode eksempler på pågående og gjennomførte innovasjonsprosjekter. Framover skal siden utvides med bl.a. tilbud om praktisk støtte og veiledning i gjennomføring av forbedrings- og innovasjonsarbeid.

Millionstøtte til kommunale innovasjonsprosjekter

Statsforvalteren lyser årlig ut midler til kommunale fornyings- og innovasjonsprosjekter. Midlene skal stimulere kommunene til å videreutvikle kvaliteten i tjenestetilbudet, bruke ny teknologi, modernisere og til å bedre økonomien i driften. I år ble prosjekter som relaterer seg til FNs bærekrafts mål, klima og miljø, barn og unge og samfunnssikkerhet og beredskap prioritert.

Fire innovasjonsprosjekter fra Stavanger kommune fikk til sammen kr 3,9 mill. i støtte fra Statsforvalteren i Rogaland. Dette er et viktig bidrag i satsinger på innovasjon og kvalitetsforbedring av kommunens tjenester.

Følgende prosjekter fikk støtte i 2021;

• VOF – varsle om fint. En interaktiv digital løsning for økt engasjement blant ungdom gjennom deling av klima- og miljøinspirasjon. Målet er å engasjere flere i å gjøre gode klima- og miljøvalg i hverdagen.
• Utvikling av et fagsystem som skal gi ansatte og ledere i det kommunale barnevernet støtte til saksbehandling, styring og samhandling. Systemet skal bidra til økt kvalitet, effektivitet og forsvarlighet, og legge til rette for at kommunalt barnevern kan samhandle med barn og familier.
• Kunnskapsbasert praksis som system for tjeneste og kvalitetsutvikling; hvordan få dette til i praksis? Målet er å prøve ut og modellere slik at kunnskapsbasert praksis er valgt tilnærming i faglige avgjørelser innen helse- og omsorgstjenesten.
• Prosjektet bygger videre på teknologien som ble utviklet og brukt i klimaplattformen i Sauda kommune og Gjesdal kommune. Systemet skal videreutvikles med nye typer sensorer, flater og grensesnitt for varsling og visualisering.

Samtlige av prosjektene omfatter erfaringsdeling og samarbeid med andre kommuner.

Innovasjonsdagen videreføres

Å dele erfaringer og ulike kompetanser med andre er viktig virkemiddel for å utvikle organisasjonens innovasjonskultur, samt å identifisere nye utviklingsområder. Evalueringene fra fjorårets innovasjonsdag gav tydelige signaler om at denne type kompetanseheving er etterspurt og ønsket. «Innovasjonsdagen» planlegges gjennomført i november 2021. Planleggingen er nå i et tidlig forløp av tema og innhold. Det vil bli et digitalt arrangement i 2021 i likhet med 2020. Dette er en følge av koronasituasjonen, samtidig som erfaringen fra 2020 er at et digitalt arrangement gav flere mulighet til å delta på innovasjonsdagen.  Innleggene kunne også ses i ettertid på ettertid dersom en ikke hadde anledning til å delta på selve innovasjonsdagen.

Ai4Cities

Stavanger jobber sammen med Helsinki, Amsterdam, København, Tallinn og Parisregionen i Horisont 2020 (EU) prosjektet AI4Cities. Byene skal gjennom en felles konkurranse utfordre markedet til å utvikle og teste nye løsninger for mobilitet eller energi, basert på kunstig intelligens (AI), som kan redusere byenes utslipp av klimagasser. AI4Cities har nå vært gjennom en fase med konseptutvikling, hvor de 41 valgte leverandørene har utviklet sine løsninger, og basert på dette levert tilbud med reviderte løsninger. De 20 beste løsningene er nå klare for fase 2, hvor leverandørene skal utvikle prototyper på løsningene. Etter dette vil de seks beste løsningene bli testet i byene.

Digitalisering

Arbeidet med å utvikle brukervennlige selvbetjeningsløsninger for innbyggerne pågår. Samtidig arbeides det med å automatisere interne arbeidsprosesser som skal bidra til en mer effektiv administrativ drift. Dette er to prioriterte satsinger som vil pågå kontinuerlig, og som er vedtatt i inneværende handlings- og økonomiplan.

I 2020 ble prosjektveiviseren tatt i bruk og brukes nå aktivt i gjennomføringen av digitaliseringsprosjekter. Prosjektveiviseren beskriver virksomhetens overordnede styring av sine prosjekter, basert på faser og beslutningspunkter. Ved hvert beslutningspunkt godkjenner virksomhetsledelsen/ prosjekteieren overgang fra en fase til den neste.

Figuren under viser et utvalg av større digitaliseringsprosjekter (15) som følger denne metodikken og tydelig videre i hvilken fase de per 31.08.21 befinner seg i. Prosjektene er relevante og berører flere tjenesteområder. I perioden fra første til andre tertial har fire prosjekter vedtatt ny fase. Prosjektet nasjonale fellesløsninger er nytt, og befinner seg i konseptfasen, mens effektivisering av lønnsprosesser har beveget seg fra konsept til planleggingsfasen. De to prosjektene avvikling av systemer (deponering) og innsynsløsning eDepot har beveget seg fra planleggingsfasen til gjennomføringsfasen.

Samtlige prosjekter har vedtatt en gevinstrealiseringsplan, som inneholder informasjon om forventede gevinster innenfor dimensjonene kvalitet, økonomi, klima og miljø og informasjonssikkerhet.

Eksempelvis vil prosjektet KS Meldingsformidling jobbe for økt digital samhandling, gjennom å maksimere nytten av SvarUt/ SvarInn. Prosjektet er planlagt avsluttet i løpet av fjerde kvartal. I tillegg vil MinSide jobbe frem gode tjenester som egner seg for selvbetjening for innbyggere i Stavanger, gjennom å tilgjengeliggjøre stadig flere tjenester under “MinSide” på kommunens hjemmeside. Foruten særskilt omtale av Datasjøprosjektet nedenfor, kan også oppgradering av kommunens datasenter fremheves som et godt eksempel på et tiltak som gir bedret effektivitet og økt informasjonssikkerhet.

Tilgjengeliggjøring av historiske møtepapirer og innsynsløsning edepot

Stavanger Byarkiv er i gjennomføringsfasen på to store innovasjons- og digitaliseringsprosjekt: Tilgjengeliggjøring av historiske møtedokumenter og eDepot innsynsløsning. Det førstnevnte prosjektet er godt i gang med å tilgjengeliggjøre de digitale møtedokumentene fra nåværende og tidligere sak- og arkivsystemer fra Stavanger, Rennesøy og Finnøy via den nasjonale fellesløsningen eInnsyn. Arbeid med å digitalisere møtebøker fra kommunestyrene (bystyret) fra opprettelsen av kommunene ved formannskapsloven i 1837 og frem til i dag er i oppstartsfasen. For å sikre at kommunen henter ut effekt av prosjektet har en basert seg på den nasjonale fellesløsningen eInnsyn og en kobling mot kommunens datasjøsatsing. Erfarings- og utviklingsløpet inngår som et samarbeid i Arkivverkets regulatoriske sandkasse sammen med Arkivverket og digitaliseringsdirektoratet. Det andre prosjektet, eDepot innsynsløsning, drives av byarkivet og skal tilgjengeliggjøre historiske digitale arkiver fra avsluttede fagsystemer i datasjøen. Robotisk prosessautomatisering og annen teknologi blir brukt for å hente ut data og gjøre dette tilgjengelig i et brukervennlig grensesnitt. Ved å gjøre dette kan man effektivisere dokumentasjonsforvaltningen samtidig sominformasjonsmengden øker.

Datasjø

En datasjø er en metode for lagring av alle former for data innenfor ett eller flere områder, og kan sammenliknes med et sentralt datalager for alle typer data: strukturerte data fra databaser og fagsystemer; ustrukturerte data som for eksempel dokumenter, logger, bilder, lyd og video; sensordata, som for eksempel målinger av luftkvalitet, vannstand, antall sykler, biler, parkeringsplasser og lignende.

Dette er en av hovedsatsingene i 2021.  Et enkelt, men viktig tiltak for å understøtte dette er utarbeidelsen av tegneserievideo som blant annet ble vist på ekommune-konferansen. Denne viser på en enkel og pedagogisk måte hva datasjøen kan gi av verdi fremover i tid ved å vise frem eksempler på vårt konkrete utviklingsarbeid så langt.

Det er i perioden jobbet med flere bruksområder. Kommunedirektøren vil særlig trekke frem tre som gjenspeiler innovasjonspotensialet i tjenester:

• Ved å hente inn data fra bookingsystem, energiforbruk og energistyringssystem i idrettsanleggene, styres ventilasjon og varme av og på i henhold til om lokalene skal brukes. Dette vil gi vesentlige besparelser i energiforbruk og redusere CO2-utslipp.
• Basert på store mengder data, stordata, har Stavanger startet med utvikling av maskinlæringsmodeller. Første versjon av en prediksjonsmodell for sykefravær er testet og utviklet. Denne vil kunne bidra til en dypere innsikt og analyse om sammenfallende faktorer som påvirker sykefravær.
• Data er hentet inn fra eldre arkivløsninger, i første omgang alle politiske møtedokument. Ved å gjøre dette, vil dataene tilgjengeliggjøres i nye og bedre innsynsløsninger, slik at det blir enklere for innbyggerne å finne fram. Arbeidet sees i sammenheng med den regulatoriske sandkassen, som nevnt ovenfor. Dette vil også gjøre kommunen bedre i stand til å tilrettelegge for forskning og videre tjenesteutvikling hvor data fra arkivene er sentrale.

Nasjonal satsing Felles kommunal journal (tidligere Akson)

Kommunene har et stort behov for bedre journalløsninger og enklere samhandling med andre aktører i helse- og omsorgssektoren. IKT-systemene i kommunene i dag er i hovedsak avgrenset til hver enkelt virksomhet. Det er derfor satt i gang et nasjonalt prosjekt, Felles kommunal journal. Prosjektet jobber blant annet for å utarbeide en felles kommunal pasientjournal og felles samhandlingsløsninger, som knytter helse-Norge bedre sammen. Stavanger er en av foregangskommunene. Stavanger har blitt forespurt om å delta i prosjektet med operative ressurser, som kan bidra med viktig kompetanse i arbeidet. Kommunen bidrar for tiden med om lag fire årsverk som finansieres av det nasjonale prosjektet.

8.3 Forskning og utvikling

Forskning og innovasjon står sentralt i utviklingen av en bærekraftig kommune og et bærekraftig samfunn. Forskning er søken etter ny og oppdatert kunnskap som beslutningsgrunnlag og tjenesteleveranser. Målet er at tjenestene som gis skal ha en kunnskapsbasert tilnærming.

Forskningsstrategi – Kommunens første forskningsstrategi er under arbeid og forventes ferdigstilt ved utgangen av 2021. Planen vil inneholde ulike strategiske veivalg for å styrke kommunens samlede forskningsinnsats, innad i kommunen eller i sammen med ulike samarbeidspartnere, f.eks. akademiske institusjoner eller andre kommuner.

Klyngesamarbeid om forskning innen helse- og omsorgsområdet er et samarbeid mellom kommunene i Sør- Rogaland, og er en del av en nasjonal satsing ledet av KS.

Overordnet målsetting for klyngesamarbeidet er å etablere et lokalt kunnskapssystem med hovedvekt på forskning for å støtte kommunene i arbeidet med å styrke sitt kunnskapsgrunnlag for å løfte kvaliteten i tjenestene og for å prioritere riktig under tiltakende økonomisk press (KSF). 

Stavanger kommune leder arbeidet som «motorkommune». Målet er å få fram mer kunnskap og innsikt gjennom økt forskning i kommunene der kommunene selv setter agenda og har eierskap til forskningsaktivitetene.

Klyngen har også i år søkt Statsforvalteren om midler, og det ble innvilget 1.4 mill. til prosjektet «Kunnskapsbasert praksis som system for tjeneste – og kvalitetsutvikling; hvordan få dette til i praksis. Prosjektet ledes av motorkommunen Stavanger og målet er at alle kommunene i sør-fylket skal delta. Det arbeides nå med detaljplanlegging. Prosjektet gjennomføres i løpet av 2022 og har til hensikt at kunnskapsbasert praksis som metode, skal bli et viktig ledd i kvalitets- og utviklingsarbeidet, og på den måten danne grunnlag for faglige avgjørelser i tjenestene. Gjennom prosjektet skal det også avdekkes behov for mer kunnskap og forskning.

Samarbeid med akademia er en av grunnpilarene i forskningssamarbeid generelt og i klyngesamarbeidet. Det arbeides nå med en avtale om samarbeid i klyngesamarbeidet med Helsefakultetet ved Universitetet i Stavanger. Den forventes sluttført i 2021 og iverksatt fra 2022. Målet og ønsket om å styrke samarbeidet er felles for begge parter. Andre aktuelle samarbeidspartnere vil også bli kontaktet i perioden for å sondere interesse om et framtidig samarbeid.

Doktorgradsforløp i kommunal regi

I starten av 2021 var det to ansatte i et doktorgradsforløp i regi av kommunen. Formålet med å legge til rette for at ansatte kan ta en doktorgrad er blant annet å styrke kommunenes egen forskningskompetanse og forskningsinnsikt. Tilgjengeliggjøring av oppdatert og relevant forskning er viktig for utvikling av tjenestene.

En av doktorgradsstipendiatene disputerte i juni på sin doktorgradsavhandling. Kompetansen tas nå i bruk i kommunens klyngesamarbeid om forskning i Sør- Rogaland, blant annet som prosjektleder for ««Kunnskapsbasert praksis som system for tjeneste – og kvalitetsutvikling; hvordan få dette til i praksis.».

System og struktur for forskningsaktiviteter

Å ta eierskap til egen forskning handler om å bygge stein på stein. Det er behov for å etablere ulike systemer og strukturer for forskningsarbeidet.

Å ha en samlet oversikt over kommunens forskningsaktiviteter eller deltakelse er viktig. Formidling og deling av kunnskap er et av målene, i tillegg til at kommunens aktiviteter og samarbeid på forskningsområdet synliggjøres.  Det er i løpet av året utviklet og prøvd ut en digital løsning for å kunne registrere kommunens forskningsdeltakelse. Den digitale løsningen forventes å bli lansert i løpet av siste tertial i år.

Programstyret for storbyrettet forskning

Stavanger kommune er i 2. tertial innvilget kr 2 mill.  fra Programstyret for storbyrettet forskning til prosjektet «Samspill og dialog mellom politikk og administrasjon». Prosjektet skal

• Utforske og forbedre samhandlingen mellom politikk og administrasjon i strategiske planprosesser, slik at de ferdige planene blir bedre styringsverktøy.​
• Skape større forståelse for hva samskaping er, hvilke muligheter og dilemmaer det kan medføre, og hvordan vi kan håndtere disse i strategiske planprosesser​
• Øke ressurseffektivitet i strategiske planprosesser

Prosjektet ledes av Stavanger kommune ved by og samfunnsplanlegging avdeling for byutvikling. Kommunene Oslo, Trondheim, Bergen, Kristiansand, Bærum og Drammen, samt KS sentralt deltar i nettverksgruppen knyttet til prosjektet.

8.4 Informasjonssikkerhet

Den økende digitaliseringen av samfunnet gjør at det er viktigere enn noen gang å styrke fokuset med informasjonssikkerhet. Nye trusler og sårbarheter aktualiseres, og trusselaktører blir stadig mer vilje- og ressurssterke.

Informasjon behandles i et samspill mellom mennesker, prosesser og teknologi. Arbeidet med informasjonssikkerhet handler om å sikre informasjonsbehandling som inngår i oppgaver og tjenester. Det er vanlig å dele informasjonssikkerhet inn i tre elementer: konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet. Det innebærer at informasjon som behandles: 1) Ikke blir kjent for uvedkommende (konfidensialitet) 2). Ikke blir endret utilsiktet eller av uvedkommende (integritet) 3). Er tilgjengelig ved behov (tilgjengelighet).

Den økende digitaliseringen fører til en økt sårbarhet. Aktører som prøver å utnytte disse sårbarhetene spenner fra amatører, profesjonelle nettverk til statlige aktører. Den økte sårbarheten er blant annet fremhevet i trusselvurderingene 2021 til PST, E-tjenesten og NSM (Nasjonal sikkerhetsmyndighet).

Det er en viktig forutsetning for å lykkes med informasjonssikkerhet at det organisatoriske informasjonssikkerhetsarbeidet er godt organisert og forankret. Stavanger kommune har derfor i 2020 og 2021 hatt et særlig fokus på å gå gjennom og forbedre kommunens organisatoriske informasjonssikkerhetsarbeid. Dette må ses i sammenheng med kommunens arbeid med internkontroll som skal være systematisk og risikobasert, gi merverdi og skape trygghet. Kommunens revitaliserte styringssystem for informasjonssikkerhet er planlagt lansert i forbindelse med den nasjonale sikkerhetsmåneden i oktober.

Kommunedirektøren la 24.08.21 frem en “Melding om informasjonssikkerhet” til kommunalutvalget hvor det ble klargjort hva som ligger i begrepet informasjonssikkerhet, den særlige aktualitet informasjonssikkerhet har, hvilke aktører og lovgivning som er sentrale i kommunens informasjonssikkerhetsarbeid, samt hvordan Stavanger kommune jobber med informasjonssikkerhet. Meldingen var ment som et informativt bidrag til folkevalgte og andre interessenter om tematikken informasjonssikkerhet.

Stavanger kommune driver et systematisk forbedringsarbeid innenfor informasjonssikkerhet for å prøve å være mest mulig forberedt og rustet mot aktuelle trusler mot kommunen. Kommunedirektøren har følgelig lagt til rette for en ledelsesgjennomgang av systemhelse, hvor status for tjenesteområdenes systemporteføljer gjennomgås.

8.5 Statusrapportering av kommunens innovasjonsmidler

Stavanger kommune har i flere år satt av midler for å stimulere til innovasjons og utviklingsprosjekter. I Stavanger kommune ble det i 2019 satt av kr. 5 millioner for å stimulere til innovasjons og utviklingsprosjekter.

I kommunalutvalgets behandling av sak 74/20 Reviderte retningslinjer for tildeling av interne innovasjons og utviklingsmidler ble det fattet vedtak om at rapportering av bruk av midlene skal skje i forbindelse med tertialrapportering.

Sluttrapporter for prosjekter som fikk tildelt midler i 2019:

Sluttrapportering fra 2019 viser at koronapandemien har fått konsekvenser også for gjennomføring av innovasjonsprosjekter. Som rapportene viser så har likevel de fleste prosjektene klart å gjennomføre store deler av planlagte aktiviteter.

Fra transportkrevende avfall til utslippsfri energi og jordforbedringsmiddel (kr.2 050 000)

Prosjektets ønsket å bidra til å redusere karbonavtrykk knyttet til transport og forråtning av trebeskjærings/trefellingsavfall, ved å flise opp trevirkeavfallet, forbrenne det i nullutslippsovner til bruk ved oppvarming av formålsbygg, og slik og omdanne avfallet til biokull som kan nyttes til jordforbedringsmiddel og CO2binding.

Prosjektet har bidratt til at tonnevis med trevirke som før ble kjørt vekk med fossildrevne lastebiler til avfallsmottak og ordinær forbrenning, blir nå kjørt med nullutslippskjøretøy til Sandnes kommune, hvor det går til forbrenning i deres karbonfangende pyrolyseanlegg. Den store miljøeffekten vil oppnås først når kommunen har et operativt pyrolyseanlegg, men prosjektet kan likevel allerede nå betegnes som vellykket.

Brobyggere – frivillige til hjelp for mennesker med behov for bistand boligsaker i Fysio- og ergoterapitjenesten. (kr. 430 000)

Prosjektet ønsket å bidra til å etablere samarbeid mellom kommunen og frivillige for å bidra til at innbyggere med nedsatt funksjon, uten pårørende som kan bistå, får bistand i boligsaker. Bistanden kan være til hjelp til å bygge om boligene sine slik at de kan bo lenger i egne hjem, eller hjelp til å flytte til en mer egnet bolig når det er nødvendig.

Prosjektet har åpnet for nye måter å samarbeide på mellom ulike aktører i kommunen. Det har gitt god erfaring med å bruke frivillige inn i boligsaker, under forutsetning av at det er en tydelig forventningsavklaring med brukere, frivillige, og en koordinator som kan følge opp brukere, frivillige og de ergoterapeutene som møter brukerne i det daglige.

Det var flere pauser i prosjektet i løpet av 2020, som en konsekvens av strenge smitteregler under koronapandemien, og prosjektet ble derfor først sluttført i første halvår 2021. Sakene som ble startet og ferdigstilt, på tross av strenge smittevernrestriksjoner, ble gjennomført i henhold til målsetning i prosjektet. Arbeidet førte til at beboerne kunne bo hjemme lengre hjemme og boligene ble bedre egnet for de behovene som beboerne hadde.

Aktiv kommune – Selvbetjening for organisasjoner – Aktiv kommune – Enkle betalingsløsninger (kr. 720 000)

Aktiv kommune (tidligere Aktiv By) er en digital tjeneste mot innbyggere, lag og organisasjoner for utleie av lokaler og fasiliteter, hvor løsningen er videreutviklet som et konsept for kommuner– en produktpakke som inkluderer en digital løsning og standardiserer arbeidsprosesser, roller og funksjoner for utvikling, drift og innføring.

Prosjektet skulle bidra til:

1. Et nytt og bedre selvbetjeningsgrensesnitt for organisasjoner og lag, som gir en bedre oversikt over sine treningstider og arrangement på tvers av de enkelte lokaler og fasiliteter, og enkelt oppdatere status eller gjøre endringer. Dette vil bidra til optimalisert bruk.
2. Enkle betalingsløsninger (Vipps og tilsvarende) for leie av lokaler og fasiliteter, som oppleves enkelt og frigjør kapasitet i saksbehandling og administrasjon.

Organisasjonsgrensesnittet i Aktiv kommune er oppgradert og ferdigstilt i samsvar med frivillige lag og organisasjoners behov og oppgradert versjon er gjort tilgjengelig for dem. Vipps er valgt som betalingsløsning, men er ikke tilgjengelig enda.

Prosjektet har bidratt til å gjøre kommunale ressurser mer tilgjengelig for frivillige lag og organisasjoner noe som stimulerer til økt aktivitet for innbyggerne.

Innovasjonsrom og 3D (kr. 400 000)

Prosjektet skulle legge til rette for å ta 3D i bruk på en god og effektiv måte i saksbehandling og mot publikum og politikere, ved hjelp av VR/ AR-teknologi kombinert med et innovasjonsrom og en bymodell. Målet var at dette skulle visualisere og forbedre måten kommunen kommuniserer planer og andre relevante tema på, både internt og eksternt. Det var samtidig et mål at prosjektet ville øke kompetansen og forsterke fagmiljøet rundt 3D i egen organisasjon.

Bymodellen er nå i drift og kommet til et nivå som gjør at byplanleggere kan bruke den opp mot nye prosjekter. Prosjektet har også bidratt til et tettere samarbeid mellom de som jobber med 3d og kart og de som jobber med 3d og byplanlegging.

Et av målene med prosjektet var at en skulle kunne trekke publikum og politikere inn i både innovasjonsrom og VR/AR, men grunnet koronapandemien har dette vært vanskelig så langt. Innovasjonsrommet er etablert med alt funksjonelt utstyr tilgjengelig i rommet. Det er enda ikke brukt med deltakere da fysiske møter ikke har vært tillatt. Innovasjonsrommet og utstyret som er kjøpt inn vil komme til sin fulle rett når pandemirestriksjoner kan avvikles.

Bærekraftig utvikling på Godeset skole (kr. 100 000)

Prosjektet ønsket å opprette et studio for Bærekraftig utvikling på Godeset skole. Gjennom en målrettet og praktisk tilnærming til faget programmering var målet å nå flere elever. Ønsket var å oppnå mer motivasjon hos elevene i fagene naturfag, matematikk og programmering. Prosjektet er gjennomført og har bidratt til at elevene har fått en bred forståelse for koding, programmering og bygging, og elevene ser en bedre sammenheng mellom teori og praksis. I tillegg opplever skolen en glød hos mange elever som tar til seg ny læring på en spennende måte.

VIBA, vurderingsverktøy for innholdskvalitet i barnehagen (kr. 600 000)

Innovasjonsprosjektet VIBA skal tilpasse og ta i bruk et forskningsbasert vurderingsverktøy for å måle innholdskvalitet i Stavangerbarnehagen. Verktøyet vil gi kommunen som eier og myndighet bedre innsikt i styrker og svakheter ved dagens tilbud, og vil bidra til et barnehagetilbud av likeverdig og høy kvalitet for alle barn.

Prosjektet hadde akkurat startet med pilot i mars 2020, samtidig som pandemien traff barnehagene. Som følge av pandemien har prosjektet blitt svært forsinket. Høsten 2020 ble pilot 1 gjennomført, samt en planlagt kursrekke med kompetanseheving ble tilbudt alle virksomhetsledere, avdelingsledere og barnehagelærere som ønsket det digitalt. Videre planlagte prosesser måtte utgå og prosjektet er som følge av dette avsluttet.

Prosjektet med å ta i bruk det kunnskapsbaserte verktøyet om innholdskvaliteten i barnehagen har likevel gitt gevinster i form av økt kunnskap, holdninger og ferdigheter til bruk i veiledning og observasjon. Verktøyet brukes i dag i forskning, og har ikke tidligere har vært prøvd ut i kommunal forvaltning. Samtidig er det testet ut et system for rapportering og sammenstilling av data på innholdskvalitet fra en større gruppe barnehager, dette er det ikke tidligere praksis på i kommunen.

Heltids- og turnusprosjekt på virksomhetene Bo og aktivitet (kr. 1 500 000)

Prosjektets mål var å effektivisere arbeidet rundt turnusarbeid, og å arbeide med heltidskultur i virksomhetene.  Bakgrunnen var at dette ville gi mulighet til å disponere midler på en mer hensiktsmessig måte, der en både kunne redusere kostnader samtidig som en kunne gi en bedre og mer forutsigbar tjenester.

Prosjektet ble ikke igangsatt da man ikke fikk rekruttert en prosjektleder. Virksomhetene vurderer at det kan være aktuelt å søke på nytt i etterkant av pandemien.

Praktisering av IMR i Eiganes og Tasta miljøterapeutisk enhet (kr. 400 000)

Avdelingen ønsker å gi recovery orienterte tjenester, og ønsker å bruke IMR (illness, management & recovery) som metode for systematisk arbeid innen recovery. Prosjektet skulle bidra til at alle i personalgruppen kunne tilegne seg kunnskap om metoden og få veiledning av eksterne aktører underveis. Målet med prosjektet var å øke kvaliteten på tjenestene og samtidig gi en effektivisering og en bærekraftig bruk av ressursene.

Prosjektet ble ikke gjennomført grunnet nødvendig omprioritering av driften under pandemien.