⇡ Til toppen
a a a

For å endre størrelse på tekst:

PC: Hold Ctrl-tasten nede og trykk på "+" for å forstørre eller "-" for å forminske.

Mac: Hold Cmd-tasten (Command) nede og trykk på "+" for å forstørre eller "-" for å forminske.

Tertialrapportering per 31.08.2021

4 Økonomisk status

4.1 Innledning

Koronapandemien preger fortsatt økonomien til Stavanger kommune Det forventes at flere forhold som har påvirket kommunens økonomi vil bli endret i tiden framover. Forutsetningene er i stadig endring og det tar tid å avdekke nye trender og omfang. Langtidseffektene for kommuneøkonomien er langt fra avklart.

Befolkningsnivået og -veksten utgjør en vesentlig forutsetning for å utarbeide kommunale budsjetter. Forutsetningen til 2021 var en befolkningsvekst på 0,6 %. Etter første halvår er den imidlertid falt med 0,1 %. I all hovedsak er det yrkesaktiv andel av befolkningen som utgjør nedgangen. Dette får mindre betydning for inntektssiden 2021, men vil få markant betydning for kommende år. Oppdatert anslag for befolkningsvekst er 0,3 % i 2021.

Årets andre tertialrapportering skjer både ut ifra prognoser rundt ordinær drift og prognoser relatert til koronasituasjonen. Samlede forventede merinntekter ved årets slutt utgjør kr 121 mill. og gjelder høyere frie inntekter og oppgjør for tidligere flyktningesaker. Det er anslått at de samlede driftsutgiftene ved årets slutt kan bli kr 124 mill. høyere enn gjeldende budsjett. En betydelig andel gjelder koronarelaterte utgifter, men også innenfor ordinær drift – spesielt energiutgifter og tjenester innenfor helse og velferd er det forventet merforbruk. Samtidig forventes det kr 34 mill. i lavere netto finanskostnader på grunn av blant annet endringer i rentenivå, høyere likviditet samt tidspunkt og nivå på låneopptak.

Kommunedirektøren foreslår å øke driftsinntektene med kr 122 mill. og driftsutgiftene med kr 101 mill. Deler av besparelsen i netto finansposter og anslag om høyere skatteinngang foreslås overført til investering for å øke egenfinansieringen og bidra til lavere låneopptak.

Samlet innebærer forslag til budsjettendringer en forbedring av netto driftsresultat fra 0,8 % i gjeldende budsjett til 1,3 % i foreliggende forslag til budsjett.

Justert budsjett 2021

Justert budsjett består av opprinnelig budsjett justert for administrative tekniske justeringer, blant annet øremerkede midler overført fra 2020 til 2021, samt nye mottatte øremerkede midler i 2021. I tillegg er budsjettet fra de kommunale foretakene innlemmet. Kommunestyrets vedtatte budsjettendringer per 1. tertial er også innarbeidet.

Justert budsjett består av opprinnelig budsjett justert for administrative tekniske justeringer, blant annet øremerkede midler overført fra 2020 til 2021, samt nye mottatte øremerkede midler i 2021. I tillegg er budsjettet fra de kommunale foretakene innlemmet. Kommunestyrets vedtatte budsjettendringer per 1. tertial er også innarbeidet.

Økonomisk oversikt driftRegnskap 2020Opprinnelig budsjett 2021Justert budsjett 2021Prognoseavvik, inkl. koronaForslag til budsjettendringerForslag til justert budsjett
Driftsinntekter -11 763 047 -11 393 854 -12 001 087 -120 950 -122 250 -12 123 337
Driftsutgifter 11 684 769 11 301 817 12 235 967 123 500 100 750 12 336 717
Brutto driftsresultat -78 278 -92 037 234 880 2 550 -21 500 213 380
Eksterne finanstransaksjoner 160 593 210 123 224 259 -33 870 -33 870 190 389
Motpost avskrivninger -530 203 -336 144 -560 339 00 -560 339
Netto driftsresultat -447 888 -218 058 -101 200 -31 320 -55 370 -156 570
Overført til investeringsregnskapet 252 298 216 114 282 042 980 56 870 338 912
Netto avsetninger, fond 195 590 1 944 -180 842 -1 500 -1 500 -182 342
Fremført til inndekning senere år (merforbruk)000 -31 840 00
Tabell 4.1 Sammendrag av økonomisk oversikt - drift per 2. tertial 2021 inkl. budsjettendringer. Alle tall i 1000 kr.
Last ned tabelldata (Excel)

4.2 Finansielle måltall

Kommunestyrets opprinnelige budsjettvedtak for 2021 ga et netto driftsresultat på 1,9 %, egenfinansiering på 46 % og en gjeldsgrad på 72 %. Investeringsnivået utgjorde 13 % av driftsinntektene og disposisjonsfondet ble antatt å bli på 7,1 % av driftsinntektene før oppgjør av regnskap 2020 påvirket tallene. Et høyt investeringsnivå kombinert med et middels netto driftsresultat bidrog til fortsatt vekst i gjeldsgraden.

Betydelig overføring av midler fra 2020 til 2021 førte til et lavere netto driftsresultat. Samtidig påvirkes økonomien av endringene som ble vedtatt i forbindelse med 1. tertialrapport og innlemmingen av de fire kommunale foretakene i kommunekassen.

Foreliggende forslag til budsjettendringer i 2. tertial 2021 fører til et noe bedret netto driftsresultat, og fører til litt høyere egenfinansiering av investeringene. Samtidig foreslås låneopptaket nedjustert for å bidra til at gjeldsgraden ikke vokser ytterligere.

Både egenfinansiering og disposisjonsfond er i tråd med målene. Målene og nivåene framkommer i tabell 4.2.

Økonomiske mål MålRegnskap 2020Opprinnelig budsjett 2021Vedtatt 1. tertial 2021Justert budsjett 2021, inkl. KF til basisForslag 2. tertial 2021
Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene> 2 %3,8 %1,9 %1,0 %0,8 %1,3 %
Investeringsnivå i prosent av driftsinntektene< 11-12 %9 %13 %13 %14 %14 %
Investeringer, andel egenfinansiering> 50 %57 %46 %48 %45 %51 %
Gjeldsgrad, brutto lånegjeld (ekskl. startlån) i prosent av driftsinntektene< 60 %65 %72 %71 %68 %68 %
Disposisjonsfond i prosent av driftsinntektene> 6 %9,0 %7,1 %8,8 %9,6 %9,5 %
Tabell 4.2 Økonomiske måltall.
Last ned tabelldata (Excel)

Netto driftsresultat

Opprinnelig budsjett var et netto driftsresultat på kr 218 mill. og 1,9 % av driftsinntektene i 2021. Justert budsjett etter 1. tertial ga et netto driftsresultat på 1,0 % og status før 2. tertial er 0,8 % i netto driftsresultat. Foreliggende forslag til budsjettendringer medfører at netto driftsresultat øker til 1,3 %.

Prognosen for året vil kunne bli verre dersom prognoser om økte kostnader utover justeringene slår til, eller at inntektene blir lavere enn forventet. Netto driftsresultat vil bli forbedret dersom nye mottatte øremerkede midler i 2021 til dels blir stående ubrukt per nyttår og overføres til 2022. Oppgjør av driftsregnskapet i 2021 vil også kunne påvirke netto driftsresultat.

Investeringsnivå og egenfinansiering av investeringer

Investeringsnivå i prosent av driftsinntektene øker fra 13 % per 1. tertial til 14 % per 2. tertial. Endring i kommunens investeringsportefølje etter tilbakeføring av Sølvberget KF, Stavanger boligbygg KF, Stavanger natur- og idrettsservice KF og Stavanger byggdrift KF til kommunens basisorganisasjon, bidrar til økningen. Egenfinansiering av investeringene utgjorde 48 % i 1. tertial. Budsjettendringer og endring i finansiering som foreslås i kapittel 2, gjør at egenfinansieringsgraden øker til 51 %.

Gjeldsgrad

Det er budsjettert med en vesentlig vekst i gjeldsgraden (ekskl. startlån) i 2021 som følge av høyt låneopptak. Opprinnelig budsjettert låneopptak (inklusive kommunale foretak) er på kr 1,07 mrd. i 2021, med en tilhørende gjeldsgrad på 72 %. Det er per 2. tertial 2021 foreslått en reduksjon i lånerammen på kr 55,9 mill. Det foreslås samtidig å justere opp budsjetterte driftsinntekter til kr 12,1 mrd., noe som er i overkant av kr 700 mill. høyere enn opprinnelig budsjett. Dette medfører samlet at gjeldsgraden reduseres til 68 %. Gjeldsgrad ligger likevel betydelig over det langsiktige målet på 60 %.

Disposisjonsfond

Ved inngangen til 2021 var samlede disposisjonsfond i Stavanger på kr 1058,6 mill., inkludert årsavslutningsdisposisjonene for 2020.

Budsjettvedtaket for 2021 innebærer en samlet bruk fra disposisjonsfond på kr 24,35 mill. og avsetninger på kr 20,58 mill. Vedtatte budsjettendringer i 1. tertial 2021 utgjorde en samlet bruk på kr 33,5 mill. av disposisjonsfondet. Bruk og avsetninger er i all hovedsak ført med bakgrunn i formål og forbruk per 31. august 2021.

De fire kommunale foretakene har bidratt med kr 135,3 mill. i disposisjonsfondsmidler.

Forslagene i 2. tertialrapport utgjør en netto bruk av disposisjonsfond på kr 1,5 mill. Oppsummert medfører dette et disponibelt nivå på kr 1155,3 mill. ved utgangen av 2021. Dette utgjør 9,5 % av foreslåtte justerte driftsinntekter 2021.

DisposisjonsfondRegnskap 31.12.2020Regnskap 31.08.2021Anslag disponibelt nivå etter 2. tertial 2021
Vekstfond 7 750 8 750 6 800
Pensjonsfond 277 081 305 935 305 935
FOU-fond ROP-lidelser 8 361 7 918 3 361
Miljøfond 32 452 28 752 22 653
Nye Stavanger - Kompetanse 3 239 3 239 3 239
Digitaliseringsfond 79 018 71 018 68 418
Øyfastfond 3 905 3 905 3 905
Havbruksmidler 39 228 39 228 52 228
Flyktning - Integreringsmidler 26 314 26 314 26 314
Flørli, framtidige kostnader 11 000 11 000 11 000
Kursreguleringsfond 75 868 83 868 86 568
Disposisjonsfond - generelt 491 944 560 279 562 356
Disposisjonsfond - justeringsrett Rennesøy 2 486 2 486 2 486
Sum disposisjonsfond 1 058 646 1 152 693 1 155 264
Andel av driftsinntekter9,0 %9,6 %9,5 %
Tabell 4.3 Oversikt over disposisjonsfond. Alle beløp i hele tusen kroner.
Last ned tabelldata (Excel)

4.3 Forslag til endringer i budsjettreglementet for 2021 

Strukturelle endringer i budsjettrammer

Sølvberget KF, Stavanger boligbygg KF, Stavanger natur- og idrettsservice KF og Stavanger byggdrift KF er i tråd med kommunestyrets vedtak tilbakeført til kommunens basisorganisasjon, jf. omtale i kapittel 6.4.3 og 4.8. Formelt skjedde overføringen med virkning fra 1. januar 2021. I praksis er økonomiske data overført like før utløpet av 2. tertial.

Det har i løpet av året vært jobbet for å finne gode løsninger på organisering av oppgavene i tjenesteområdene bymiljø og utbygging og innbygger og samfunnskontakt. En slik omorganisering påvirker de tidligere vedtatte rammeinndelingene for budsjettfullmakter, jf. budsjettskjema for tjenesteområdene1 som ble vedtatt i Handlings- og økonomiplanen for 2021-2024:

Fordeling av netto budsjettrammer bør følge den organisatoriske strukturen for å bygge opp om klare styrings- og rapporteringslinjer, jf. prinsippene i den nylig vedtatte organisasjonsstrategien til Stavanger kommune.

I henhold til budsjettreglementets punkt 1.2 gjelder følgende:

Kommunestyret vedtar driftsbudsjettene i henhold til bevilgningsoversikt drift, og budsjettskjema tjenesteområder som er detaljert på virksomhetsområder. I tillegg vedtar kommunestyret økonomisk oversikt etter art – drift.

På bakgrunn av dette fremmer kommunedirektøren forslag om å endre struktur i budsjettskjema tjenesteområder for 2021, hovedsakelig for områder berørt av omorganisering. Forslag om ytterligere endringer i rammer vil komme fram mot 2022 og fremmes på et senere tidspunkt.

Forslaget framkommer av oppsettet som følger punkt 1 i vedtaket.

Overføringsregler mellom budsjettår

De økonomiske forutsetningene for budsjettet i 2021 er vesentlig endret både på grunn av forhold som påvirker strukturelle endringer i budsjettrammene (jf. omtalt i forrige avsnitt) og forhold knyttet til tiltak og tjenesteutforming grunnet koronapandemien. Planlagte aktiviteter er midlertidig forskjøvet mens andre tjenester erfarer økt etterspørsel etter ressurser og leveranser. Kommunen benytter seg fortsatt av sin utvidede styringsrett og omdisponerer deler av personellet tidvis til andre aktiviteter og tjenester, uten at det samtidig er mulig å prioritere innsats for å korrigere lønns- og regnskapsføringer, eller å justere budsjettrammene tilsvarende mellom enhetene.

Dette innebærer at budsjettreglementets overføringsregler mellom budsjettår med +/- 3 %, kan virke urimelig å gjennomføre mellom årene 2021 og 2022.

Reglementet inneholder følgende bestemmelse om overføringer mellom budsjettår:

4.2.1 Inntil 3 % mindreforbruk av samlet nettobudsjett for virksomhetene kan overføres til neste år. Inntil 3 % merforbruk er lån på neste års budsjett og skal dekkes inn i løpet av neste år. Gjeldende regelverk om strykninger kan påvirke denne bestemmelsen.

Kommunestyret fastsetter rammene for virksomhetsområdene (jf. bevilgningsskjema med budsjett for tjenesteområdene) og følgelig er det kommunestyret som også vedtar justering i rammene og eventuelle unntak fra gjeldende regelverk.

Kommunedirektøren foreslår derfor at regelen om +/- 3 % tas bort for inneværende år.

4.4 Investeringer

Per 2. tertial viser investeringsregnskapet et forbruk på kr 705 mill. Det tilsvarer 38 % av årets brutto investeringsutgifter på kr 1,86 mrd. Av budsjetterte inntekter på kr 1,43 mrd. er kr 669 mill. (47 %) regnskapsført per 2. tertial.

Sølvberget KF, Stavanger boligbygg KF, Stavanger natur- og idrettsservice KF og Stavanger byggdrift KF ble i Stavanger kommunestyre vedtatt tilbakeført til kommunens basisorganisasjon i sak 114/20. Ompostering av investeringsregnskap er gjennomført. Eventuelle mindre korrigeringer vil bli gjort fortløpende i dialog med de aktuelle tjenesteområdene. Endringene i investeringsbudsjettet tilsvarer en økning i investeringskostnader i kommunekassen på kr 174 mill. og en reduksjon i utlån av egne midler på kr 134,4 mill. Budsjett for investeringsinntekter har økt med kr 25,3 mill.

 Regnskap per 31.08.21Justert budsjett 2021Forbruks-prosentOpprinnelig budsjett 2021Budsjett per 1. tertialEndringer KF til basisForslag til budsjettendringer 2. tertialForslag til justert budsjett 2.tertial    
Investeringer i varige driftsmidler680 3401 688 59740,3 %1 448 7501 516 547172 050-25 5501 663 047    
Tilskudd til andres investeringer161           
Investeringer i aksjer og andeler i selskaper21 47529 750 26 10028 1001 650 29 750    
Utlån av egne midler3 156137 000 271 400271 400-134 4006 000143 000    
Avdrag på lån            
Sum investeringsutgifter705 1321 855 34738,0 %1 746 2501 816 04739 300-19 5501 835 797    
Kompensasjon for merverdiavgift-84 784-211 528 -201 728-201 728-9 800 -211 528    
Tilskudd fra andre-35 216-44 800 -28 000-28 000-16 800-2 200-47 000    
Salg av varige driftsmidler-18 952-21 900 -16 600-16 600-5 300 -21 900    
Salg av finansielle anleggsmidler-60           
Utdeling fra selskaper            
Mottatte avdrag på utlån av egne midler-28 923-69 070 -78 870-78 8709 800 -69 070    
Bruk av lån-500 853-1 082 063 -1 060 994-1 078 863-3 20078 620-1 003 443    
Sum investeringsinntekter-668 788-1 429 36146,8 %-1 386 192-1 404 061-25 30076 420-1 352 941    
Videreutlån309 398520 000 320 000520 000  520 000    
Bruk av lån til videreutlån-309 398-520 000 -320 000-520 000  -520 000    
Avdrag på lån til videreutlån155 263129 000 129 000129 000 27 000156 000    
Mottatte avdrag på videreutlån-155 263-129 000 -129 000-129 000 -27 000-156 000    
Netto utgifter videreutlån00 00 00    
Overføring fra drift-34 189-282 042 -216 114-268 042-14 000-56 870-338 912    
Netto avsetninger til eller bruk av bundne investeringsfond-2 156           
Netto avsetninger til eller bruk av ubundet investeringsfond -143 944 -143 944-143 944  -143 944    
Dekning av tidligere års udekket beløp            
Sum overføring fra drift og netto avsetninger-36 344-425 986 -360 058-411 986-14 000-56 870-482 856    
Fremført til inndekning i senere år (udekket beløp)00 00000    
             
             
Tabell 4.4 Oversikt investering per 2. tertial 2021 inkludert forslag til budsjettendringer. Tall i hele tusen kr.
Last ned tabelldata (Excel)

Investeringsutgifter

Budsjettendringene som foreslås i 2. tertial fremkommer i kapittel 2.2. Summen av nye prosjekter og kostnadsendringer, justeringer som følge av finansiell fremdrift og tekniske justeringer mellom drift og investering gir en reduksjon i investeringsbudsjettet på kr 19,55 mill. De foreslåtte justeringene vil innebære at investeringsutgiftene i kommunen reduseres til kr 1,84 mrd.  i 2021.

Nye prosjekt og kostnadsendringer

Kommunedirektøren foreslår å bevilge kr 15,6 mill. til nye prosjekter og prosjekter som har en forventet kostnad høyere enn vedtatt budsjett. Av nye prosjekter inngår neste fase i arbeidet med flytting av Ungdom og Fritid med Metropolis og Helsestasjonen til område BS1 på Nytorget, kjøp av tomt og konsulentutgifter for å starte opp arbeidet med Søra Bråde biokullanlegg og midler til mulighetsstudie for barnehage ved Mosvangen. Det foreslås også å innarbeide midler for å dekke merkostnader til ulike prosjekter. Her inngår en merkostnad på kr 2,5 mill. i arbeidet med Rasmus Risas gate 33, som er et prosjekt i områdesatsingen på Storhaug, og Hundvåg kirke, hvor det i det pågående arbeidet er avdekket forhold som har gitt merkostnader på kr 2,6 mill. utover vedtatt ramme.

Det ble i 1. tertial påpekt at det forventes en kostnadsøkning i prosjektet Sunde og Kvernevik bydelshus. Kostnadsøkningen er beregnet til kr 5,9 mill. og foreslås innarbeidet i Handlings- og økonomiplan 2022-2025. Årsaken til økningen er knyttet til utvidelse av prosjektet og reberegning av kostnader til infrastruktur grunnet teknologisk utvikling, endring/utvidelse av adgangskontrollanlegg og oppgradering av belysning.

For renovasjon forventes det et lite merforbruk i forhold til budsjett ved årets slutt, som følge av økt behov for beholdere og containere.

Med unntak av omtalte prosjekter og endringene som foreslås i kapittel 2.2, forventer kommunedirektøren ikke vesentlige endringer i kostnadsrammer knyttet til investeringsprosjektene.

Budsjettendringer som følge av prosjektets finansielle fremdrift

Kommunedirektøren foreslår budsjettendringer som følge av tidsforskyvninger og endret fremdrift for prosjekter som pågår over flere år. Det foreslås budsjettendring knyttet til tidsforskyvninger med en økning i årsbudsjettet i 2021 på totalt kr 166,22 mill. Samtidig justeres flere prosjekter for endret fremdrift, noe som gir en reduksjon i årsbudsjettet for 2021 på kr 202,35 mill. Nettoeffekten er en reduksjon i investeringsbudsjettet i 2021 på kr 36,13 mill. Endringene i budsjettet for 2021 innebærer ikke en reell kostnadsendring for prosjektene.

Tekniske justeringer

Enkelte av tiltakene som skal gjennomføres har endret karakter fra vedlikehold til påkostning, eller motsatt. Tilhørende budsjettmidler i investering foreslås overført mellom driftsregnskapet og investeringsregnskapet. Netto overføres kr 0,98 mill. fra drift til investering grunnet tekniske korreksjoner.

Overføring mellom drift og investering

Kommunedirektøren foreslår i tillegg til tekniske justeringer å øke overføringen fra drift til investering med kr 55,9 mill. Samlet foreslås det derfor å øke overføringen fra drift til investering på kr 56,9 mill.

Investeringsinntekter

Per 2. tertial er 47 % av investeringsinntektene regnskapsført. Her inngår bruk av lån, kompensasjon for merverdiavgift, refusjoner, tilskudd og salgsinntekter.

Per 2. tertial er det regnskapsført salgsinntekter på kr 19 mill. En stor del av salgsinntektene utgjør salg av større eiendommer. Av dette inngår to areal på Madlavoll på kr 7,8 mill., en eiendom på Tasta (kr 1,1 mill.) og to eiendommer i Oltesvik (kr 2,4 mill.).

Salg av selveide boliger i bofelleskap (Solborg-prosjektet) forventes forskjøvet som følge av prosjektets fremdrift, og vil bli innarbeidet i Handlings- og økonomiplan 2022-2025.

Kommunedirektøren gjør oppmerksom på at det ofte er knyttet stor usikkerhet til faktisk tidspunkt for salg og oppgjør, og forskyvninger mellom årene kan forekomme. Kommunedirektøren foreslår ikke justeringer av budsjetterte salgsinntekter per 2. tertial.

Forslag til budsjettendringer vil gi en reduksjon i investeringsutgiftene i 2021. Sammen med den økte overføringen fra drift til investering gjør det at kommunedirektøren foreslår å redusere bruk av lån med kr 78,6 mill. De budsjetterte investeringsinntektene vil med foreslåtte budsjettendringer utgjøre kr 1,35 mrd. i 2021.

Budsjettendringene som foreslås medfører at egenfinansieringsgraden blir på 51 % for 2021.

4.5 Sentrale inntekter

Frie inntekter (skatt og rammetilskudd)

Ved inngangen til 2021 forutsatte staten en vekst i de frie inntektene gjennom en nedjustering av rammetilskuddet og en oppjustering av skatteinngangen til kommunene, gjennom økt kommunal andel av skatteinngangen. Vridningen bidro til å øke usikkerheten rundt kommunenes inntektsnivå.

Grunnet koronapandemien har flere statlige tiltaksordninger blitt videreført til høsten 2021. Sysselsettingen og innbyggernes inntektsskatt til kommunene er dermed i større grad opprettholdt enn forutsett i fjor høst. Utviklingen i skatteinngang og rammetilskudd må følgelig også ses i lys av pandemien og kunstige stimuli.

Skatteinngangen

Samlet skatteinngang for 2. tertial 2021 utgjør kr 3 730,1 mill.  Inngangen er kr 293,1 mill. (8,5 %) høyere enn på samme tid i fjor. Budsjettert vekst for hele året utgjør 7,5 % for Stavanger.

Skatteveksten for kommunene samlet utgjør 11,7 % per august og er over anslått årsvekst på 8,6 % i revidert nasjonalbudsjett 2021.

Med bakgrunn i et spesielt fjorår, endrede kommunale skattører og enkelte endrede forfallsdatoer, vil vekstprofilen bli noe avvikende i år sammenlignet med fjoråret. Dette gjelder både for Stavanger og for landet.

ASSS-kommunene har en gjennomsnittlig skattevekst på 11,7 % per 2. tertial, hvor Stavanger har lavest vekst på 8,5 % og Fredrikstad høyest med 13,9 %.  Oslo, Asker og Trondheim kommuner har alle over 12 % vekst. Nabokommunene Sandnes og Sola erfarer skattevekst i intervallet 9,9 – 10,9 %.

Figur 4.1 Skattevekst hittil i år for Stavanger og landet satt opp mot gjeldende anslag for budsjettert årsvekst for Stavanger og landet.

Prognose og vurdering av skatteutviklingen 2021: 

I revidert nasjonalbudsjett for 2021 ble den årlige veksten for kommunene oppjustert fra om lag 7,0 % til 8,6 % og står i sterk kontrast til fjorårets skatteutvikling som ble negativ. Hovedbegrunnelsene til høyere vekst er økt lønns- og sysselsettingsvekst, samt statlig forlengede regler for sykepenger, omsorgspenger, arbeidsavklaringspenger og kvalifiseringsprogram. Nye nasjonale prognoser vil komme i forbindelse med forslag til statsbudsjett primo oktober.

Innbetalinger av restskatter for fjorårets ligningsår er høyere enn tilsvarende for ett år tilbake. Årsakene til dette ser ut til å være sammensatt. Fjorårets plutselige permitterings- og arbeidsledighetsbølge, som slo ut med bakgrunn av nasjonale tiltak i forbindelse med koronapandemien, fikk flere til å endre skattekortene sine, hovedsakelig grunnet endrede inntektsforhold. En vedvarende hjemmekontorsituasjon for store deler av næringslivet, har medført at skattytere ikke har oppnådd fradrag for reise- og pendlerutgifter i forbindelse med jobb. Det historisk lave rentenivået har ført til lavere renteinntekter, men også lavere rentekostnader, blant annet på hus- og billån. Flere benyttet muligheten til å skifte bolig i 2020 og bidro til økte salgspriser på boligmassen. Prisutviklingen på boliger har de senere årene steget sterkere i andre deler av landet enn i Stavanger. På sikt slår dette ut på formuesskatten og bidrar til at den øker mer i slike områder.

I koronapandemiens første fase ga staten signaler om forventninger om lavere utbytteuttak i bedriftene. De aller fleste eiersektorene endte opp med å ta ut lavere utbytte i 2020. Unntaket ble husholdningene som tok ut mer utbytte enn året før. Trenden for disse har vært stigende de siste årene.

Figur 4.2 Utvikling i aksjekapital og utbytte – husholdninger. Kilde: SSB.

Det lave rentenivået har også ført til nullrente på restskatt og har bidratt til forskyvning av innbetaling av tilleggsforskudd i mai til restskatt senere på året, både lokalt og nasjonalt.

Disse momentene slår ut i skattetallene og kan være forhold som medvirker til at flere så langt i år har fått restskatt enn tidligere år. Fram til sommeren var flere skattytere blitt ferdig lignet i år enn i fjor. Samtidig er færre lignet ved utgangen av august i år enn i fjor. Avregningene så langt viser at restskattene er høyere enn tidligere år, både for Stavanger og landet.

Flere av momentene har også betydning for 2021. Skattekortene for 2021 er i større grad basert på ligningsoppgjørene i 2019 enn på individuelle endringer av skattekortene i 2020.

Arbeidsledigheten i Stavanger har siden forrige nedgangskonjunktur innen olje- og gass ligget over den gjennomsnittlige arbeidsledigheten for landet. Gjennomsnittlig arbeidsledighet så langt i år er 3,9 % i Stavanger og 3,6 % for landet. Nivået antas svakt fallende utover høsten.

Det har vært store endringer i realøkonomien samt i regelverk og innbetalingsfrister. Utviklingen framover er mer usikker enn normalt. Dermed er det vanskelig å gi en god prognose for skatteinngangen i resten av året.

Den høye skatteinngangen så langt i år og forventede høyere inntekter fra restskatter i år enn i fjor ser ut til å bli på høyere nivåer enn anslagene i revidert nasjonalbudsjett. Med bakgrunn i dette legger kommunedirektøren til grunn en høyere vekst i skatteinngangen til kommunene. Anslaget økes fra 8,6 % til 9,7 %. Samtidig foreslås en tilsvarende endring i vekstanslaget for Stavanger. Skatteanslaget lokalt økes med kr 62 mill. og bidrar til at veksten øker fra 7,5 % til 8,6 %. En skatt per innbygger på 121,7 % av landsgjennomsnittet videreføres.

Inntektsutjevningen

Inntektsutjevningen er avhengig av både skatteinngangen lokalt og nasjonalt, samt innbyggertall. Den er løpende og avhengig av den kontantstrømmen som til enhver tid kommer inn. Det vil alltid være usikkerhet knyttet til nasjonale og lokale anslag på skatt og inntektsutjevning.

Nye anslag på skattenivå for kommunene i Norge og for Stavanger vil øke inntektsutjevningen med om lag kr 7,0 mill. Kommunedirektøren tilrår å innarbeide dette i budsjettendringene som følger tertialrapporten.

Rammetilskudd

I 1. tertial ble rammetilskuddet justert i tråd med regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2021. Stortinget vedtok i juni å videreføre kapitaltilskudd til private barnehager på 2020-nivå også i 2. halvår. Budsjettet foreslås justert med kr 3,7 mill. Før sommeren tildelte Statsforvalteren kr 18 mill. i skjønnstilskudd til smittevern og TISK for første halvår 2021. Beløpet foreslås innarbeidet som budsjettendring nå i 2. tertial.

Fordeling av generell kompensasjon for koronautgifter i 2. halvår 2021 og midler til massetesting av innbyggere er fortsatt ukjent. Tilsvarende gjelder også skjønnsmidler til korona for 2. halvår, basert på en høstrapportering og en tildeling like oppunder jul.

Samlet økning i rammetilskuddet til Stavanger er kr 21,7 mill., herav kr 18,0 mill. begrunnet i koronapandemien.

Skjønnstilskudd

Skjønnstilskudd er midler som skal dekke særskilte faktorer eller hendelser som inntektssystemet ikke tar høyde for og/eller hvor tilfellene er ekstraordinære og hvor det er urimelig at kommunen tar hele finansieringsansvaret. I tillegg finnes søknadsbaserte prosjektkjønnsmidler for innovasjon og fornying i kommunene.

Stavanger kommune har også i år sendt inn søknader om prosjektskjønnmidler til interkommunale samarbeidsprosjektet og har blitt tildelt følgende prosjektskjønnsmidler:

Kommunedirektøren foreslår å justere budsjettet med tilskuddsinntektene og tilhørende prosjektkostnader på tjenesteområdene.

Oppsummering frie inntekter 

Frie inntekter foreslås justert med kr 62 mill. i økt lokal skatteinngang, kr 7,0 mill. i tilhørende økt inntektsutjevning, kr 3,7 mill. i økt rammetilskudd, kr 18 mill. i skjønnstilskudd korona og kr 3,9 mill. til prosjektskjønn. Samlet gir dette kr 80,6 mill. i økte frie inntekter i 2021.

Frie inntekterRegnskapVedtatt budsjettJustert budsjett per 1. tertialPrognose basert på lokalt forslagPrognose-avvikForslag til budsjett-endring
(hele tusen kroner)202020212021202120212021
Skatt - 5 548 456 - 5 857 000 - 5 965 000 - 6 027 000 - 62 000 - 62 000
Skattevekst-0,4 %5,6 %7,5 %8,6 %  
Rammetilskudd inkl inntektsutjevn.      
Rammetilskudd (inkl. skjønn)- 3 399 131 - 3 296 097 - 3 308 097 - 3 311 810 - 3 713 - 3 700
Rammetilskudd og skjønn - koronarelatert- 218 576 - 121 900 - 179 978 - 197 978 - 18 000 - 18 000
Inntektsutjevning 669 579 666 700 693 510 700 541 7 031 7 000
Prosjektskjønn- 3 750 00- 3 900 - 3 900 - 3 900
Delsum- 2 951 878 - 2 751 297 - 2 794 565 - 2 813 147 - 18 582 - 18 600
Sum frie inntekter- 8 500 334 - 8 608 297 - 8 759 565 - 8 840 147 - 80 582 - 80 600
Tabell 4.5 Oversikt over vedtatt og justert budsjett for frie inntekter og tilhørende forslag til budsjettendringer.
Last ned tabelldata (Excel)

Andre sentrale statlige tilskudd

Eiendomsskatt

Kommunestyret behandlet sak 69/21 om endring av eiendomsskattesatser for 2021 – 2023. Ved utgangen av august er begge terminer med eiendomsskatt skrevet ut, med unntak av dem som har bedt om månedlig fakturering. Foreløpig ligger inntektene om lag kr 11 mill. over budsjettert nivå på kr 297 mill. Eiendomsskatt for bolig og fritidseiendommer ut til å bli om lag kr 19 mill. høyere enn budsjettert, mens eiendomsskatt for annen eiendom utgjør om lag kr 8 mill. lavere enn budsjettert.

Klagefristen var satt til 25. august. Om lag 500 klager er mottatt. Det vil ta tid å gå gjennom klagene og følgelig kan arbeidet pågå fram til neste høst avhengig av kompleksiteten på sakene.

Med bakgrunn i utfakturert eiendomsskatt og usikkerheten rundt omfang og utfall på klagene, foreslås inntektsbudsjettet oppjustert med kr 5 mill. i 2021.

Inntekter fra statlig havbruksfond

I månedsskiftet september / oktober offentliggjør vanligvis Fiskeridirektoratet listen over planlagte utbetalinger til kommuner og fylkeskommuner fra statens havbruksfond i 2021. Kommunedirektøren vil utarbeide eget notat dersom det framkommer vesentlige endringer i tallstørrelser enn budsjettert.

I budsjettet for 2021 har kommunestyret forutsatt kr 19 mill. i overføring fra statlig havbruksfond, hvorav om lag kr 1 mill. betales til Hjelmeland kommune med bakgrunn i grensejusteringsavtalen, kr 13 mill. settes av på kommunens eget disposisjonsfond for havbruk og kr 5 mill. finansierer løpende drift. Grensejusteringsavtalen må utbetales uavhengig av budsjettert nivå, jf. signert avtale.

Integreringstilskudd

Budsjettert nivå for integreringstilskudd i 2021 er kr 135,5 mill. Inntektsnivået ble nedjustert med kr 43,1 mill. i 1. tertial. Nylig mottok kommunen kr 30 mill. i tilskudd for oppsporingssaker tilbake i tid. Stavanger kommune framsatte kravene til IMDi for flere år siden. Av ulike grunner har sakene ikke blitt utbetalt før nå. Tilskuddene har ikke vært budsjettert grunnet stor usikkerhet om berettigelse og eventuelle tidspunkt for oppgjør. Det er svært vanskelig å budsjettere hvor mange slike saker som kan spores opp hvert år. Inntektsbudsjettet foreslås oppjusteres med kr 30 mill. for å ta hensyn til den økte inntekten fra oppsporingssakene.

Integreringstilskudd for 2021 er ikke regnskapsført for verken personer med bosettingsanmodninger fra IMDi eller familiegjenforeninger som er ankommet Stavanger. Hittil er det gjort avtaler om 64 bosettinger via IMDi, og det er i tillegg kommet 27 familiegjenforente. Til sammen utgjør dette 91 personer som gir krav på integreringstilskudd. Det forventes at tilskuddet mottas i løpet av høsten. Budsjettet ble satt basert på anmodning om 95 personer. Ytterligere bosettinger i år vil påvirke inntekten i positiv retning, men sannsynligvis blir disse utbetalt til kommunen i 2022.

Øremerket tilskudd til vedlikehold, rehabilitering og oppgradering av kommunal infrastruktur

Stavanger kommune fikk i juni 2020 tildelt kr 67,5 mill. fra regjeringens økonomiske tiltakspakke i forbindelse med koronasituasjonen. Formålet med tilskuddet var å skape sysselsettingsaktivitet gjennom å bidra til økt aktivitet i bygg- og anleggsbransjen, og samtidig å hente inn noe av vedlikeholdsetterslepet i kommunene. Fordeling av tiltakspakken ble behandlet i utvalg for miljø og utbygging sak 95/20, jamfør fullmakt gitt av kommunestyret i sak 28/20.

Av tiltakspakken ble kr 20 mill. tildelt Stavanger boligbygg KF til rehabilitering av kommunale boliger og kr 1 mill. til Stavanger utvikling KF for rehabilitering av sveitservilla på Lagårdsveien. Stavanger boligbygg KF sine ubrukte midler og kostnader i 2021 er tilbakeført til basisorganisasjonen.

Totalt per 2. tertial er det regnskapsført kostnader på kr 56 mill. på prosjektene som nå gjennomføres av kommunen. Av dette ble om lag kr 11,6 mill. kostnadsført før nyttår og kr 44,5 mill. i 1. tertial.

Dersom forutsetningen for tilskuddet ikke følges, kan det fremmes krav om at deler av tilskuddet må betales tilbake til staten. Arbeidet forventes ferdigstilt i tråd med kriteriene satt for bruk av tilskuddet for både kommunens prosjekter og prosjekt som gjennomføres av Stavanger utvikling KF.

 BudsjettRegnskap 2020Regnskap per 2.tertial 2021Sum regnskap 2020- 2.tertial 2021
Vedlikehold / rehabilitering av kommunale boliger 19 700   15 069 15 069
Vedlikehold / rehabilitering av formålsbygg 20 000 4 437 10 054 14 491
Rehabilitering av Mostun 10 000 119 7 790 7 909
Kunstgress, Kvernevik 6 000 0 8 317 8 317
Reasfaltering og rehabilitering av turstier 5 500 4 637 1 642 6 279
Rehabilitering av bruer og kaier 5 000 2 378 1 672 4 050
Sum 66 200 11 571 44 544 56 115
Tabell 4.6 Bruk av vedlikeholdstilskudd i kommunekassen. Bruttokostnader. Tall i 1000 kr.
Last ned tabelldata (Excel)

4.6 Sentrale utgifter

Lønnsreserve

I Handlings- og økonomiplanen 2021-2024 ble det lagt til grunn en lønnsvekst på 2,2 % i tråd med statsbudsjettet 2021. Resultatet for årets lønnsoppgjør ser ut til å bli 2,8 %.

Samtidig som kostnaden ved årets lønnsoppgjør anslås høyere enn hva som er lagt til grunn i vedtatt budsjett, ble helårseffekten av lønnsoppgjøret for 2020 lavere enn antatt. Endelig forhandlingsresultat for 2020 ble ikke klart før i starten av 2021 og bidro derfor til at det lenge var usikkerhet knyttet til endelig lønnsvekst i 2020.

Med bakgrunn i dette anses lønnsreserven tilstrekkelig, og kommunedirektøren foreslår at kr 15 mill. kan frigis av lønnsreserven i 2021.

Pensjon

Oppdaterte prognoser er nylig mottatt fra pensjonsselskapene og hvor de fire kommunale foretakene er innarbeidet. Prognosene innehar til dels betydelig endrede forutsetninger. Lønnsforventningene er økt fra 2,2 % i fjor høst til 2,7 % nå i vår. I ettertid har lønnsveksten for kommunene økt ytterligere, og dette kan bli fakturert i ettertid. I tillegg er beregningsreglene for regulering av opptjente rettigheter og justering av pensjon for pensjonister endret. Dette fører i år til en sterkere oppregulering av grunnlaget til 2021 enn forutsatt. Samlet medfører dette at reguleringspremiene er tilnærmet fordoblet og årets premieavvik øker tilsvarende. Økt premieavvik vil føre til økte kostnadsføringer de neste 7 årene (jf. amortisering).

Betydelige pensjonsreserver er frigjort grunnet endrede regler i offentlig tjenestepensjon fra 01.01.2020. Det brukes kr 86,3 mill. (1/7) av frigjorte midler til å dekke inn årets økte premier. Dette gir ingen resultateffekt i driftsregnskapet til Stavanger i 2021, men reduserer årets premieavvik, slik at det blir lavere kostnadsføringer de neste 7 årene. Samme prinsipp er lagt til grunn for kommunens finansieringsavtaler med kirkelig fellesråd og private aktører, hvor kommunal finansiering utgjør hovedkilden til driften.

Samlet utgjør pensjonskostnadene i prognosene om lag kr 700 mill. Pensjonskostnadene har steget med kr 27 mill. siden i fjor høst. Deler av dette skyldes innlemming av foretak i basisorganisasjonen, samt oppregulering av framtidige forpliktelser i tråd med sentrale bestemmelser.

Usikkerhet hefter fortsatt ved prognosene fra pensjonsselskapene. Avregninger vil bli foretatt mot slutten av året. Foreløpig anses kommunens pensjonsbudsjett tilstrekkelig.

Energiutgifter

Strømprisene er betydelig høyere i 2021 enn i fjor. En tørr og kald vår med lite vannfylling, samt en sommer med lite nedbør har drevet strømprisene oppover. Utsiktene er fortsatt høye strømpriser.

I kommende periode har kraftforvaltningen prissikret store deler av volumet. Prissikringen ble foretatt allerede våren 2020 da prisnivået på kraft var historisk lavt. Når det gjelder kraftforvaltning, arbeides det i disse dager med ny avtale for porteføljeforvaltning av elektrisk kraft som skal tre i kraft fra og med 01.01.2022.

Per 2. tertial utgjør merforbruket på kommunens energikostnader kr 11,8 mill. Det er utfordrende å anslå hvor stort merforbruket vil være ved årsslutt, da både prisene og forbruket i stor grad avhenger av været fremover. Kommunedirektøren foreslår å styrke budsjettet med kr 32 mill. Budsjettmidlene vil legges hos eiendom og fordeles videre derfra ut på de forskjellige virksomhetene i kommunen. Det forutsettes at kommunedirektøren har en slik fordelingsfullmakt, tilsvarende fordeling av lønnsreserven.

Disponering av frikraft

Kommunene Stavanger, Sandnes, Time og Klepp har inngått avtale med Lyse AS om uttak av frikraft. Frikraften disponeres i 1. og 4. kvartal, og vil dermed gi kommunen lavere energikostnader i vinterhalvåret. Refusjon knyttet til disponering av frikraft i 2021 er beregnet til kr 9 mill. i Handlings- og økonomiplan 2021-2024. Kraftprisene har svingt betydelig de siste par årene. Kraftprisene har vært høye i 2021. Kommunedirektøren tilrår derfor å øke refusjon fra frikraft med kr 9,8 mill.

Ryfast-prosjektet

Stavanger bystyre behandlet finansieringsplanen for Ryfast-prosjektet den 25.01.2011. I finansieringsplanen ble det lagt til grunn at Stavanger kommune skulle betale kr 200 mill. av totalt kr 363 mill. i lokale tilskudd. Kostnadsøkninger mellom den såkalte styringsrammen og kostnadsrammen for prosjektet skal fordeles etter samme nøkkel som i finansieringsplanen. Alle kostnader utover kostnadsrammen skal dekkes av staten. Prognose for sluttkostnad ligger over styringsrammen. Statens vegvesen har lagt til grunn at sluttoppgjør foretas i 2021. Stavanger kommunes andel av kostnadsøkningen utgjør kr 18,6 mill. Kommunedirektøren tilrår at budsjettet justeres tilsvarende. Finansieringen av Ryfast-prosjektet er nærmere omtalt i Prop. 109 S (2011–2012).

4.7 Eksterne og interne finanstransaksjoner

Netto kapitalutgifter

Koronapandemien har ført til et alvorlig tilbakeslag for norsk- og internasjonal økonomi. For å dempe tilbakeslaget besluttet Norges Bank (NB) den 7. mai 2020 å redusere styringsrenten til et historisk lavt nivå på 0 %. Gjenåpningen av samfunnet har gitt en markert oppgang i aktiviteten, og arbeidsledigheten har falt. Samtidig er det fortsatt usikkerhet om det videre forløpet for pandemien og virkningen på norsk økonomi. NB besluttet å holde styringsrenten uendret på rentemøtet den 18. august 2021. Slik NB vurderer utsiktene og risikobildet, vil styringsrenten mest sannsynlig bli satt opp i september 2021.

Pengemarkedsrenten (3 måneders NIBOR) var i snitt på ca. 0,28 % i 2. tertial 2021 (0,7 % i 2020). I midten av september er den på ca. 0,5 %. Renteutviklingen er av stor betydning for kommunens netto kapitalkostnader, som er budsjettert til kr 549,6 mill. i 2021. Stavanger kommune har en fastrenteandel i overkant av 50 %, noe som bidrar til å redusere effekten av renteendringer. Kommunedirektøren har foretatt en ny beregning av netto kapitalkostnader basert på endringer i rentenivå, endringer i likviditeten, endringer i tidspunkt for/nivå på låneopptak, innfrielse av gjeld mv. Kommunedirektøren tilrår på denne bakgrunn at netto kapitalkostnader justeres ned med kr 47,9 mill. i rapporten per 2. tertial 2021.

Av kommunens låneramme på kr 929,4 mill. for investeringslån (inklusiv lånerammen for tilbakeførte kommunale foretak (KF)), er det foretatt låneopptak på kr 700 mill. Det er foreslått å nedjustere lånerammen for kommunekassen med kr 55,9 mill. per 2. tertial 2021. Det er i tillegg budsjettert med en låneramme for Stavanger utvikling KF på kr 137 mill. Foretaket har i rapporten per 2. tertial 2021 foreslått å opprettholde lånerammen. Endelig lånebehov for foretaket vil avklares når finansieringsbehovet er avklart ved utgangen av året. Det er også budsjettert med en låneramme for startlån på kr 520 mill. i 2021, hvorav hele låneopptaket er foretatt per 2. tertial 2021.

Det er per 2. tertial 2021 realisert gevinster på kr 28,8 mill. og realisert tap på kr 18 mill. Det foreslås av den grunn å justere opp budsjettert netto realisert gevinst fra kr 8,1 mill. til kr 10,8 mill. Stresstesten viser en mulig tapsrisiko på porteføljen på kr 68,8 mill., mens bufferfondet er på kr 83,9 mill. Saldo på bufferfondet er følgelig tilstrekkelig til å dekke et mulig tap per 2. tertial 2021. Kommunedirektøren tilrår likevel at netto realisert gevinst avsettes til disposisjonsfond for å ta høyde for usikkerhet knyttet til den videre utvikling.

Utbytte

I budsjettet for 2021 er det forutsatt et utbytte fra Forus Næringspark AS på kr 5 mill. Det pågår et arbeid der aksjonærene vurderer grunnlaget for endringer i vedtektene og aksjonæravtalen, for å åpne opp for utdeling av utbytte. En eventuell utdeling av utbytte kan først foretas når det er oppnådd enighet om nødvendige endringer i styringsdokumentene. Det tas sikte på å få endelig avklart dette før ordinær generalforsamling i 2022. Kommunedirektøren tilrår av den grunn å justere ned utbyttet i 2021. Det er videre lagt til grunn et samlet utbytte på kr 4 mill. fra Renovasjonen IKS, hvorav Stavanger kommunes andel utgjør kr 2 mill. Representantskapet har vedtatt et samlet utbytte på kr 2 mill. i 2021. Kommunedirektøren foreslår på denne bakgrunn å justere ned budsjettert utbytte fra Renovasjonen IKS med kr 1 mill. Kommunedirektøren vil imidlertid i det videre følge opp utbytteforventningen basert på selskapets utbyttegrunnlag. Eieruttak fra Stavanger Parkeringsselskap KF og datterselskapet Rogaland Parkering AS omtales i kapittel 4.9.

4.8 Tjenesteområdene

Prognoser for tjenesteområdene viser at det ved utgangen av året er forventet et samlet merforbruk på kr 163 mill. Prognosene tar ikke hensyn til foreslåtte budsjettendringer i 2. tertial. Kommunedirektøren foreslår å styrke budsjettrammen til tjenesteområdene med kr 139 mill., der kr 74 mill. er brutto budsjettendringer for å dekke koronakostnader til tjenesteområdene. I 1. tertial ble det avsatt kr 37 mill. på kommunens fellesutgifter for å finansiere koronakostnader 2. halvår 2021.

De koronarelaterte kostnader utgjør fortsatt en stor del av prognoseavviket til tjenesteområdene. Virksomhetsområder med ekstraordinære tiltak og arbeid som følge av pandemien har spesielt høy årsprognose, men også innen de ordinære tjenestene er prognosene påvirket av koronautgifter.

Selv om en stor del av merforbruket er drevet av koronautgifter, er hovedbildet nå at økning i prognosene siden 1. tertial skyldes forhold som ikke har en direkte kobling til koronapandemien, som energiutgifter og økt pleiebehov ressurskrevende tjenester. For tjenesteområdene vil det være viktig å jobbe med å omstille driften til en ny hverdag slik at inngangen til 2022 er i tråd med de økonomiske rammene.

TjenesteområdeRegnskap 31.08.2021Budsjett 31.08.2021Avvik 31.08.2021Forbruk %Prognose 2021Årsbudsjett 2021Forslag budsjett-justeringer
Oppvekst og utdanning 2 208 574 2 197 873 10 702 100,5 % 30 000 3 564 178 13 800
Helse og velferd 2 260 210 2 219 707 40 502 101,8 % 88 400 3 223 497 84 650
By- og samfunnsplanlegging 21 106 25 655 - 4 549 82,3 %- 780 78 885 - 780
Bymiljø og utbygging 107 305 164 707 - 57 402 65,1 % 55 900 564 895 45 900
Innbygger- og samfunnskontakt 155 059 160 758 - 5 698 96,5 %- 2 700 299 742 - 1 700
Stab og støttefunksjoner 226 141 240 305 - 14 164 94,1 %- 7 900 371 052 - 3 000
Sum tjenesteområdene 4 978 396 5 009 005 - 30 609 99,4 % 162 920 8 102 249 138 870
Tabell 4.7 Økonomisk oversikt for tjenesteområdene. Alle tall i tusen kr.
Last ned tabelldata (Excel)

Innenfor ordinær drift er det eiendom, grunnskole, og helse- og velferdskontorene (HVK) som har det største forventende merforbruket for året. Prognosen til eiendom skyldes i hovedsak kommunens energikostnader som drives opp av høye kraftpriser. Grunnskoleområdet forventer et merforbruk som blant annet skyldes mindreinntekter på SFO. Hovedårsakene til merforbruket innenfor helse- og velferdskontorene er kjøp av private heldøgnstjenester og brukerstyrt personlig assistent (BPA).

Sølvberget KF, Stavanger boligbygg KF, Stavanger- natur og idrettsservice KF og Stavanger byggdrift KF ble i Stavanger kommunestyre vedtatt tilbakeført til kommunens basisorganisasjon i sak 114/20. Dette arbeidet ble organisert i prosjektet Foretak til basis, og er nærmere omtalt i kapittel 6.4.3. De fire foretakene leverte inn sine avslutningsregnskap 31. desember 2020 og ble da formelt avsluttet. Samtidig med at det har vært jobbet for å finne gode løsninger på organisering av oppgavene i tjenesteområdene bymiljø og utbygging og innbygger og samfunnskontakt, har prosjektets økonomigruppe arbeidet med å koordinere og gjennomføre det omfattende arbeidet med omlegging av systemer, økonomirutiner, kontoplaner og budsjetter i tråd med den nye organiseringen. Oppfølging og utarbeidelse av nye rutiner, endring av forsystemer, ompostering av regnskap og utarbeidelse av nye budsjetter har hatt god framdrift og det meste er på plass per 31. august 2021. Avviket per august skyldes at budsjettet ikke er periodisert til riktig måned, men dette vil bli utlignet i løpet av høsten.

I de følgende avsnittene kommenteres årsprognosene innenfor de ulike virksomhetsområdene. Virksomheter som ikke har vesentlige avvik for året kommenteres ikke. Forslag til budsjettendringer er nærmere beskrevet i kapittel 2. Positive tall viser utgifter, merutgifter og mindreinntekter. Negative tall viser inntekter, merinntekter og mindreutgifter.

4.8.1 Oppvekst og utdanning

Per 2. tertial har oppvekst og utdanning et samlet merforbruk på kr 10,7 mill. Dette tilsvarer en forbruksprosent på 100,5. Samlet prognose for oppvekst og utdanning er et merforbruk på kr 30 mill. ved utgangen av året.

Oppvekst og utdanningRegnskap 31.08.2021Budsjett 31.08.2021Avvik 31.08.2021Forbruk %Prognose 2021Årsbudsjett 2021Forslag budsjett-justeringer
Stab Oppvekst og utdanning 7 614 9 640 - 2 026 79,0 %0 32 708 500
Barnehage 733 302 730 497 2 805 100,4 % 20 000 1 184 757 7 300
Ressurssenter for styrket barnehagetilbud 59 908 51 940 7 968 115,3 %0 51 922 0
Grunnskole 1 005 374 994 713 10 662 101,1 % 15 000 1 621 665 11 000
Johannes læringssenter 66 942 67 366 - 424 99,4 %0 102 212 0
Stavanger kulturskole 30 031 30 718 - 687 97,8 %0 45 788 0
Pedagogisk-psykologisk tjeneste 33 484 33 900 - 416 98,8 %0 59 851 0
Ungdom og fritid 50 528 51 286 - 758 98,5 %0 69 355 0
Helsestasjon og skolehelsetjenesten 62 783 61 755 1 028 101,7 %0 97 505 0
EMbo 24 211 24 556 - 345 98,6 %0 37 131 0
Barnevernstjenesten 134 397 141 502 - 7 105 95,0 %- 5 000 261 284 - 5 000
Sum oppvekst og utdanning 2 208 574 2 197 873 10 702 100,5 % 30 000 3 564 178 13 800
Tabell 4.8 Oppvekst og utdanning, økonomisk oversikt. Alle tall i tusen kr.
Last ned tabelldata (Excel)

Det forventes et merforbruk på de to største områdene innenfor oppvekst og utdanning; barnehage- og skoleområdet. På barnehageområdet er avviket i hovedsak knyttet til utgifter til spesialpedagogisk hjelp i barnehager og økte kostnader i forbindelse med koronapandemien. Grunnskoleområdet forventer et merforbruk forårsaket blant annet av mindreinntekter på SFO. Barneverntjenesten har hatt nedgang i klientutgifter og forventer et mindreforbruk ved årsslutt. Det forventes ingen vesentlige avvik på øvrige områder innen oppvekst og utdanning.

Kommunedirektøren foreslår en budsjettendring hos oppvekst og utdanning tilsvarende kr 13,8 mill., jf. kapittel 2 kommunedirektørens forslag til budsjettendringer.

Lokal tiltakspakke barn og unges psykiske helse (KADÅITTEPÅ)

Kommunedirektøren har utarbeidet en lokal tiltakspakke rettet mot barn og unges psykiske helse, KADÅITTEPÅ, på til sammen kr 23,6 mill. i helårsvirkning. Tiltakene vil bli iverksatt både i skolene, PPT, helsestasjon- og skolehelsetjenesten, uteseksjonen og ved etableringen av et eget ambulant team. I 1. tertial ble det avsatt kr 9,8 mill. til KADÅITTEPÅ, finansiert av eksisterende budsjettramme på kr 5,0 mill. til miljøvernveiledere, øremerkede midler med kr 3,2 mill. og statlig rammetilskudd til koronautgifter.

Barnehage

Regnskapet til barnehagerammen og ressurssenter for styrket barnehagetilbud viser per 2. tertial et samlet merforbruk på i underkant av kr 10,8 mill. Dette tilsvarer en forbruksprosent på 101,4. Prognosen ved årets slutt tilsier et merforbruk på om lag kr 20 mill.

Ressurssenter for styrket barnehagetilbud ble omorganisert gjeldende fra 1. august 2021. Ressursrammen er fordelt mellom PPT, stab oppvekst og utdanning og barnehagerammen i henhold til ny organisering. Årsprognosen for barnehageområdet er derfor utarbeidet i en helhet, hvor resultatet for ressurssenteret per juli er innarbeidet.

Merforbruket på barnehagerammen inklusiv ressurssenteret, er i hovedsak knyttet til utgifter til spesialpedagogisk hjelp i barnehager. De seneste årene har aktivitetsnivået ved ressurssenteret vært høyt.  Samlet budsjettramme har vært lavere enn de faktiske kostnadene til spesialpedagogisk hjelp. Intensjonen med ny organisering av styrket barnehagetilbud er å styrke den spesialpedagogiske kompetansen i laget rundt barnet, slik at flere barn skal få hjelp og støtte som del av det ordinære tilbudet, noe en på sikt også forventer vil gi en mer bærekraftig økonomi. Merforbruket på barnehagerammen skyldes videre høyere lønnsutgifter enn ved normal drift som følge av ekstrahjelp og midlertidige stillinger, samt økt renhold og smittevernutstyr under koronapandemien.

Budsjettavviket for styrket barnehagetilbud er per 2. tertial på tilsvarende nivå som i 1. tertial og i 2020. Gjennom koronapandemien har det vært en vesentlig økning i antall henvisninger til PPT, som igjen har ført til økt antall saker og vedtak om spesialpedagogisk hjelp. Avvikene i de kommunale barnehagene er også tilsvarende som ved 1. tertialrapportering. Flere av virksomhetene med merforbruk i 2020 viser også merforbruk i 2021. Virksomhetene har imidlertid jobbet systematisk for å bedre resultatene, og tallene peker i rett retning. Aktivitetstallene utgjør en avgjørende del av barnehagerammen. Barnetallene er ved starten av nytt barnehageår i tråd med tidligere prognoser presentert i barnehagebruksplanen 2021-2025 og handlings- og økonomiplan 2021-2024.

På oppdrag fra Stavanger kommunestyre gjennomførte Rogaland Revisjon IKS forvaltningsrevisjon av tilskudd til private barnehager i 2019. Stavanger kommune som lokal barnehagemyndighet har fulgt opp rapporten og startet høsten 2020 opp økonomisk tilsyn med sju private barnehager. Kommunen har gjort foreløpig vedtak med krav om tilbakebetaling av kommunalt tilskudd fra fire barnehageeiere, og vil i løpet av høsten vurdere grunnlaget for krav om tilbakebetaling for ytterligere én barnehage. Nærmere informasjon vil bli gitt i forbindelse med Årsrapport 2021.

I revidert nasjonalbudsjett 2021 ble kapitaltilskuddssatsene til private barnehager endret sammenlignet med det som ble vedtatt i statsbudsjettet 18. desember 2020. Dette innebærer at det samlede tilskuddet til private barnehager må oppjusteres med kr 2,3 mill.

Det forventes et samlet merforbruk på barnehagerammen, inkludert ressurssenteret, i størrelsesorden kr 20 mill. ved utgangen av året. Det er imidlertid knyttet usikkerhet til prognosen, særskilt når det gjelder samlede kostnader til spesialpedagogisk hjelp i barnehagene og ekstrakostnader som følge av koronapandemien.

Kommunedirektøren foreslår å styrke barnehagerammen med til sammen kr 7,3 mill. per 2. tertial, herav kr 2,3 mill. tilknyttet økt kapitaltilskuddssats til private barnehager og kr 5 mill. til påløpte koronautgifter.

Grunnskole

Regnskapet til grunnskole per 2. tertial viser et merforbruk på kr 10,6 mill., tilsvarende en forbruksprosent på 101. Prognosen ved utgangen av året tilsier et merforbruk på grunnskole på om lag kr 15 mill.

I handlings- og økonomiplan 2021-2024 ble grunnskolerammen styrket med kr 40 mill., hovedsakelig til 1.-4. trinn og skoler i kommunedelene Rennesøy og Finnøy. Styrkingen har bidratt til romsligere rammer hos grunnskolene. Samtidig har koronapandemien medført høyere lønnsutgifter knyttet til ekstrahjelp og midlertidige stillinger enn ved normal drift, samt økt renhold og smittevernutstyr.

Som omtalt i 1. tertial er kostnader knyttet til skoleskyss og tilskudd til private skoler høyere enn budsjettmidlene til formålene. Vekst i antall skoler som går under kategorien friskoler har i større grad ført til økt antall vedtak til spesialundervisning og særskilt norskopplæring, og dette har ført til høyere refusjonsutgifter enn budsjettert Nye kommunedeler med større avstand har økt behovet for skoleskyss, men også prisvekst hos leverandørene er en stor faktor.

Årsprognosen for SFO viser at inntektene fra foreldrebetalinger vil bli mindre enn budsjettert. Hovedårsaken er at mindreinntektene knyttet til gratis SFO for 1. trinn har vært beregnet for lavt. I tillegg har SFO-deltakelsen for elever på 2.-4. trinn våren 2021 vært betydelig lavere enn forventet. Inntektene i SFO har til nå i høst tatt seg markant opp i forhold til det lave nivået i vår. Dette skyldes at antallet betalende deltakere i SFO har økt. Det er imidlertid usikkert om inntektene fra foreldrebetalinger vil holde seg på samme nivå resten av høsten.  

IKT-budsjettet innenfor grunnskolerammen viser foreløpig et mindreforbruk på om lag kr 4 mill. grunnet en lavere utskifting av chromebook enn planlagt. Det er tidligere planlagt utskiftning av maskinparken på skolene, men grunnet mangel av chromebook på markedet er dette blitt forskjøvet. Kommunedirektøren foreslår derfor å overføre kr 4 mill. fra drift til investering for å fremskyve utrulling av smarttavler i klasserommene i henhold til IKT-strategien for stavangerskolen.

Etter en helhetlig vurdering av de ulike faktorene på grunnskolerammen, foreslår kommunedirektøren å styrke skolerammen med kr 15 mill. per 2. tertial. Kr 10 mill. er knyttet til mindreinntekter i forbindelse med SFO-foreldrebetalinger, mens kr 5 mill. for å dekke deler av de påløpte koronarelaterte kostnader per 2. tertial. Videre foreslår kommunedirektøren å overføre kr 4 mill. fra grunnskolens IKT-budsjett til grunnskolens investeringsbudsjett for innkjøp av smarttavler.

Johannes læringssenter

Regnskapet til Johannes læringssenter per 2. tertial viser et mindreforbruk på kr 0,4 mill., tilsvarende en forbruksprosent på 99,4.

Utbetalingstidspunktene for norsktilskudd er blitt forskjøvet i forbindelse med innføring av ny integreringslov. Tilskudd for 1. kvartal og 2. kvartal i år, som normalt skulle vært utbetalt innen medio august, er fortsatt ikke utbetalt. Tilskuddet forventes å komme i løpet av september. På grunn av disse forsinkelsene er det derfor per i dag knyttet noe usikkerhet til om budsjettert inntekt av norsktilskudd vil kunne nås.

Foruten usikkerheten knyttet til inntektskravet forventes det budsjettbalanse ved utgangen av året.

Barnevern

Regnskapet til barnevern per 2. tertial viser et mindreforbruk på kr 7,1 mill., tilsvarende en forbruksprosent på 95,5.

De totale klientutgiftene på barnevern har vist en synkende trend fra 2019 og i 2021. Noe av dette er resultat av målrettet arbeid iverksatt av barneverntjenesten på vedtatte HØP-tiltak. Det gjelder bl.a. nedgang, og nå stabilisering, av kostnader til fosterhjem, samt redusert kjøp fra private leverandører. Per 2. tertial 2021 har totalt antall plasserte barn har gått ned. Samtidig har antall institusjonsplasseringer, som er det mest kostbare tiltaket i barnevernet, økt.

Prognosen ved utgangen av året tilsier et mindreforbruk på kr 5 mill. Kommunedirektøren foreslår derfor å justere ned budsjettrammen til barnevern med kr 5 mill.

4.8.2 Helse og velferd

Regnskapet for helse og velferd samlet viser per 2. tertial et merforbruk på 40,5 mill. Totale prognoser for hele tjenesteområdet tilsier et merforbruk på kr 88,4 mill. ved årets slutt. Dette er prognoser som inkluderer koronautgifter, jf. kap. 5 som beskriver disse forholdene, og vedtatte budsjettendringer fra 1. tertial.

Helse og velferdRegnskap 31.08.2021Budsjett 31.08.2021Avvik 31.08.2021Forbruk %Prognose 2021Årsbudsjett 2021Forslag budsjett-justeringer
Stab Helse og velferd 34 405 29 297 5 108 117,4 % 7 430 45 239 7 430
Helse- og velferdskontor 210 761 195 433 15 328 107,8 % 20 000 295 501 18 000
NAV 221 885 227 186 - 5 301 97,7 % 8 000 341 350 7 000
Fysio- og ergoterapitjenesten 54 497 53 072 1 425 102,7 % 3 000 72 063 2 750
Helsehuset i Stavanger 10 795 12 176 - 1 381 88,7 %0 21 439 0
Hjemmebaserte tjenester 292 641 295 720 - 3 079 99,0 %- 1 000 462 150 0
Bofellesskap 349 268 331 264 18 004 105,4 % 12 000 538 122 9 000
Alders- og sykehjem 559 133 561 292 - 2 159 99,6 % 5 470 866 999 3 970
Helse og omsorgssenter 54 248 52 803 1 445 102,7 %0 84 357 0
Stavanger legevakt 67 628 60 699 6 929 111,4 % 11 400 78 068 11 400
Vaksinasjon 32 546 28 000 4 546 116,2 % 16 000 28 000 16 000
Rehabiliteringsseksjonen 36 490 36 092 398 101,1 %- 500 60 892 0
Arbeidstreningssenteret 10 627 10 305 322 103,1 %0 14 451 0
Boligkontoret 5 281 4 988 293 105,9 % 400 7 995 400
Flyktningtjenesten 51 842 54 355 - 2 513 95,4 %- 2 000 82 358 0
Dagsenter og avlastningsseksjonen 136 258 134 515 1 743 101,3 %0 220 037 0
Tekniske hjemmetjenester 3 879 5 057 - 1 178 76,7 % 1 000 7 831 0
Krisesenteret i Stavanger 6 081 6 371 - 290 95,5 %0 13 817 0
Sentrale midler levekår 34 264 35 363 - 1 098 96,9 % 2 200 - 153 904 3 700
Sentrale midler legetjeneste 87 679 85 719 1 960 102,3 % 5 000 136 732 5 000
Sum Helse og velferd 2 260 210 2 219 707 40 502 101,8 % 88 400 3 223 497 84 650
Tabell 4.9 Helse og velferd, økonomisk oversikt. Alle tall i tusen kr
Last ned tabelldata (Excel)

Koronarelaterte kostnader utgjør fortsatt en stor del av prognoseavviket hos helse og velferd. Virksomhetsområder med spesielt høye årsprognoser på grunn av korona er vaksinasjon, Stavanger legevakt og legetjenester. Dette er områder med ekstraordinære tiltak og arbeid som følge av pandemien. Ser man bort fra korona er de største prognoseavvikene hos helse- og velferdskontorene (HVK), bofellesskapene og NAV-området. HVK har en årsprognose på kr 20 mill. som i stor grad skyldes kjøp av heldøgntjenester. Bofellesskap har en årsprognose på kr 12 mill. som skyldes hovedsakelig økte kostnader ifm. redusert dagsentertilbud til beboere i bofellesskap. NAV har en årsprognose på kr 8 mill. som i stor grad skyldes økte klientutgifter til deltakere i kvalifiseringsprogrammet.

Totalt foreslår kommunedirektøren budsjettendringer på kr 84,6 mill. for tjenesteområdet.

Stab helse og velferd

Regnskapet per 2. tertial viser at stab helse og velferd har et merforbruk på kr 5,1 mill., tilsvarende en forbruksprosent på 117,4. Kr 4,8 mill. er merkostnader knyttet til korona. Prognose ved utgangen av året tilsier et merforbruk på kr 7,4 mill. som i hovedsak skyldes kostnader til karantene- og isolasjonshotell, smittevernutstyr og økte lønnskostnader. Deler av staben bruker fortsatt mye ressurser på koronarelatert arbeid, som fører til at deler av det ordinære arbeidet i stab utsettes. Det forventes at arbeidssituasjonen vil normalisere seg noe mot slutten av året.

Kommunedirektøren foreslår å styrke rammen til staben med kr 6,6 mill. for å dekke merforbruk knyttet til korona. Det foreslås også en overføring fra investering til drift på kr 0,83 mill. til stillingen som personvernrådgiver. Dette er en midlertidig stilling for å etablere rutiner for vurdering av personvern ved implementering av velferdsteknologi. Dette vurderes som en forutsetning for videre implementering av velferdsteknologi.

Helse- og velferdskontor

Regnskapet for helse- og velferdskontorene per 2. tertial viser et merforbruk på kr 15,3 mill., tilsvarende en forbruksprosent på 117,4. Prognosen ved årets slutt er et merforbruk på kr 20 mill.

Hovedårsakene til merforbruket innenfor helse- og velferdskontorene er kjøp av private heldøgnstjenester og brukerstyrt personlig assistent (BPA). Kostnadsveksten på kjøp av private heldøgnstjenester skyldes nye brukere med behov for ressurskrevende tjenester som kom i midten av 2020, prisvekst, samt for lavt budsjett over lengre tid. Økningen på BPA skyldes i hovedsak økning i antall brukere som mottar tjenesten fra privat leverandør.

Øvrige områder hvor det forventes merforbruk innenfor helse- og velferdskontorene, er omsorgslønn og støttekontakt. På begge områdene skyldes dette at budsjettene over tid ikke er justert for volumvekst.

Det jobbes med å nå omstillingskravene ved å blant annet finne andre løsninger internt i kommunen for de brukerne vi kjøper tjenester til privat. Høsten 2021 overføres flere brukere fra kjøpte tjenester til kommunalt tilbud.

Kommunedirektøren foreslår å styrke rammen til helse- og velferdskontorene med kr 18 mill. for å dekke forventet merforbruk.

NAV

Regnskapet for NAV-området per 2. tertial viser et mindreforbruk på kr 5,3 mill., tilsvarende en forbruksprosent på 97,7. Området består av klientutgifter samt drift av NAV-kontorene. Prognose ved årets slutt er et merforbruk på om lag kr 8 mill.

Utbetaling av økonomisk sosialhjelp viser per 2. tertial et mindreforbruk på kr 10,6 mill. Dette skyldes i stor grad periodisering av tildelte midler fra Handlings- og økonomiplan 2021-2024. Budsjettet ble styrket med kr 26 mill. og lagt til første halvår for å dekke økte utbetalinger som følge av koronapandemien. Dersom antall mottakere fortsetter å reduseres utover høsten ligger det an til et mindreforbruk i utbetaling av ytelser. Brutto utgifter er 1 % lavere ved utgangen av august sammenlignet med samme periode i fjor. Antall mottakere totalt er redusert med 3 %, noe som indikerer at utbetaling per mottaker har gått opp. Økte utgifter er en kombinasjon av årlig økning i satser og sammensetning av type mottakere. I tillegg er det økte kostnader til kjøp av midlertidig bolig. Kostnaden ved å holde barnetrygden utenfor sosialhjelpsberegningen viser seg også utgjøre mer enn det som ble lagt til grunn for budsjettet. Mottakere i sluttfasen av statlige ytelser følges tett opp av NAV-kontorene.  Det presiseres imidlertid at det er stor usikkerhet knyttet til den videre utviklingen.

Utbetaling av kvalifiseringsstønad til deltakere i kvalifiseringsprogrammet (KVP) viser per 2. tertial et merforbruk på kr 3,8 mill. Budsjettet ble i Handlings- og økonomiplan 2021-2024 styrket med kr 15 mill. Sammenlignet med samme tid i fjor er antallet økt med 11,9 %. KVP er rettighetsfestet, og sosialhjelpsmottakere som er i målgruppen får tilbud om KVP som erstatter sosialhjelp. Det forventes et merforbruk på kr 7 mill., og kommunedirektøren foreslår at budsjettet styrkes tilsvarende. Av forventet merforbruk regnes kr 1 mill. å være en konsekvens av koronapandemien og forlengelse i program. Ved 2. tertial er det utbetalt kr 0,5 mill. i aktivitetstilskudd til barn og unge som er på budsjettert nivå, og tilsvarende som i 2020. Regnskapet per 2. tertial viser et mindreforbruk på kr 0,5 mill. knyttet til utbetalinger til opphold på institusjon for rusmisbrukere. Prognose er et mindreforbruk på kr 1 mill. ved årets slutt.

Driften av NAV-kontorene viser per 2. tertial et merforbruk på kr 2,2 mill. og skyldes høyere lønnskostnader enn budsjettert. Det er variasjon mellom kontorene, men totalt forventes det et merforbruk på kr 2 mill.

Samlet prognose ved årets slutt for NAV-området er et merforbruk på kr 8 mill. Kommunedirektøren foreslår å styrke budsjettet for KVP med kr 7 mill.

Fysio- og ergoterapi

Regnskapet for fysio- og ergoterapi per 2. tertial viser et merforbruk på kr 1,4 mill., tilsvarende en forbruksprosent på 102,7. Prognosen ved årets slutt er et merforbruk på kr 3 mill.

Den viktigste årsaken til merforbruket er høye lønnsutgifter. Virksomheten jobber med omstilling for å tilpasse driften til vedtatt økonomisk ramme.

Det har tatt lengre tid å utvikle et system for registrering og innrapportering av egenandeler på fysioterapi enn forutsatt, og egenbetaling vil ikke kunne bli iverksatt i 2021. Dette vil medføre et avvik på inntektsbudsjettet i 2021. Videre har det også være en reduksjon i tilskudd som Stavanger kommune mottar fra Helsedirektoratet knyttet til tidlig og koordinert innsats. En av årsakene til reduksjon i tilskudd er at arbeidsinnsats til ergoterapeuter ble tatt ut av beregningsgrunnlaget.

Kommunedirektøren foreslår at fysio- og ergoterapitjenesten styrkes med kr 2,75 mill.

Bofellesskap

Regnskapet til bofellesskapene viser per 2. tertial et merforbruk på kr 18 mill. Prognosen ved utgangen av året tilsier et merforbruk på kr 12 mill. Det er variasjon mellom ulike bofellesskapene, der noen har merforbruk og andre mindreforbruk.

På grunn av smittevernrestriksjoner og rehabilitering av Hillevåg arbeidsgård har dagsentertilbudet til beboere i bofellesskap vært sterkt redusert i 2021. Bofellesskapene har hatt betydelig økning i lønnsutgifter for å kunne gi beboerne et forsvarlig tilbud på dagtid. Fra medio september vil dagsentrene igjen åpne for beboere i bofellesskap. Virksomheten har også måtte håndtere utfordringer knyttet til karantene og smittevernrestriksjoner, som har gitt en økning i vikarinnleie. Forventet merforbruk grunnet koronautgifter er i størrelsesorden kr 6 mill. Kommunedirektøren foreslår å styrke rammen til bofellesskap med kr 6 mill. for å dekke merforbruk knyttet til koronautgifter.

Etter gjenåpning av dagsentrene vil noen av beboeren fremdeles få tilbud på dagtid i bofellesskap. Dette vil føre til en økning i bemanning på dagtid, og delårseffekt i 2021 er estimert til kr 1,5 mill. Kommunedirektøren foreslår å styrke rammen til bofellesskap med kr 1,5 mill. for å dekke økte kostnader knyttet til endring i dagtilbud.

Satellittleilighet med ambulerende tjenester fra bofellesskap er en del av Stavanger kommune sin satsing på Boligsosial handlingsplan for å kunne imøtekomme fremtidens boligbehov. I 2021 har ressursbruk knyttet til satellitter vært høyere enn forutsatt, og det forventes et merforbruk knyttet til satellittene i størrelsesorden kr 1 mill. Kommunedirektøren foreslår å styrke rammen til bofellesskap med kr 1 mill. for å dekke merforbruk knyttet til satellittleiligheter.

Brukereid bofellesskap på Solborg vil bli ferdigstilt tidligere enn planlagt, og det vil påløpe lønnsutgifter i 2021 tilsvarende kr 0,5 mill. Per dags dato ligger det ikke budsjettmidler til dette i rammen til bofellesskap. Kommunedirektøren foreslår å styrke rammen til bofellesskap med kr 0,5 mill. for å dekke merforbruk knyttet til oppstart av nytt bofellesskap.

Øvrig merforbruk skyldes ordinær drift, og det jobbes i virksomhetene med å omstille turnusene sine til en mer kostnadseffektiv drift. Koronapandemien har preget omstillingen, men det forventes å innfris mot slutten av året.

Alders- og sykehjem

Regnskapet samlet for alders- og sykehjem per 2. tertial viser et mindreforbruk på kr 2,1 mill. av en ramme på kr 867 mill. Dette utgjør et forbruk på 99,6 %. Det forventes et samlet merforbruk på kr 5,5 mill. ved årets slutt for alders- og sykehjem, hvor kr 4 mill. er knyttet til koronarelaterte kostnader. Kostnader og forslag om budsjettstyrking knyttet til korona for alders- og sykehjem er omtalt i kapittel 5.

Boganes sykehjem ble kommunalt sykehjem i juli 2020 og prognose ved årets slutt viser et merforbruk. Grundig gjennomgang av virksomheten viser at merforbruket i hovedsak er knyttet til lindrende enhet. Kommunedirektøren vil fortsette arbeidet med å vurdere hvilken bemanningsnorm som er nødvendig for driften av lindrende enhet i 2022. Arbeidet per nå har avdekket at det er høyere kostnader til palliativ medisinsk behandling enn hva budsjettet tilsier. Det foreslås derfor å styrke budsjettet til lindrende enhet med kr 0,5 mill.

Basert på regnskapet per 2. tertial viser at egenbetalingene fra sykehjem at man kan forvente en mindreinntekt på kr 1,5 mill. ved årets slutt. Deler av denne mindreinntekten er knyttet til reduksjon i egenbetaling på dagsenter eldre fra 1. halvår da smittevernreglene gjorde at man måtte redusere antall brukere.

Den variable ekstraressursen, også kalt variable pakker (budsjettmidler som følger brukere med omfattende hjelpebehov), viser per 2. tertial et gjennomsnitt som er lavere enn avsatt i budsjett. Prognosen ved årets slutt viser foreløpig et mindreforbruk i størrelsesorden kr 3,5 mill.

I henhold til gjeldene driftsavtale med de private ideelle alders- og sykehjemmene dekker kommunen de årlige kostnadene til KLP reguleringspremie. Reguleringspremien er kr 7,35 mill. høyere enn budsjettert. Dette avviket ses sammen med pensjon samlet for kommunen.

Stavanger legevakt

Regnskapet for Stavanger legevakt viser per 2. tertial et merforbruk på kr 6,9 mill., som tilsvarer en forbruksprosent på 111,4. Dette skyldes i hovedsak merkostnader knyttet til drift av koronatestsenter og luftveislegevakt. I ordinær drift jobbes det mot balanse, men koronapandemi med parallell drift gjør driftsituasjonen ekstra utfordrende og virksomheten er sårbar.

Prognosen ved årsslutt er et merforbruk på kr 11,4 mill., og skyldes i sin helhet kostnader forbundet med drift av koronatestsenteret og luftveislegevakt. Aktiviteten er fortsatt høy, men ventes å trappes noe ned mot jul. I 1. tertial ble virksomheten styrket med kr 20 mill. til drift av disse tjenestene for første halvår. Kommunedirektøren foreslår å styrke rammen med kr 11,4 mill. i 2. tertial for å kompensere for videre drift av ekstraordinære tilbud.

Vaksinasjonstjenesten

Vaksinasjonstjenesten er en midlertidig virksomhet som ble opprettet for å håndtere koronavaksinering av kommunens befolkning. Per 2. tertial har vaksinasjonstjenesten hatt utgifter på kr 32,6 mill. Foreløpige prognoser tilsier et forbruk i overkant av kr 44 mill. for 2021. Kommunedirektøren tilførte i 1. tertial kr 28 mill. til formålet og foreslår å styrke budsjettrammen med kr 16 mill. for å dekke resterende behov.

Mer om vaksinetjenesten finnes i kapittel 5.

Boligkontoret

Regnskapet for boligkontoret per 2. tertial viser et merforbruk på kr 0,3 mill., tilsvarende en forbruksprosent på 105,9. Boligkontoret har hatt en markant økning i antall behandlede søknader, som igjen har ført til at de faste lønnsutgiftene overgår budsjettrammen. Prognosen ved årets slutt er et merforbruk på kr 0,4 mill. Kommunedirektøren foreslår derfor at budsjettet styrkes med kr 0,4 mill. for å kompensere for denne underdekningen. Tilsvarende styrking er lagt inn som tiltak i Handlings og økonomiplan 2022-2025.

Flyktningtjenesten

Regnskapet for flyktningtjenesten viser per 2. tertial et mindreforbruk på kr 2,5 mill., tilsvarende en forbruksprosent på 95,4. Virksomhetsområdet består av drift av flyktningtjenesten samt utbetaling av introduksjonsstønad til deltakere i introduksjonsprogrammet. Prognose ved årets slutt er et mindreforbruk på kr 2 mill. knyttet til utbetaling av introstønad.

Det er utbetalt kr 0,5 mill. mindre i introstønad enn budsjettert per august. Budsjettet ble nedjustert med kr 17,2 mill. i 1. tertial etter nye beregninger av budsjettbehov ut ifra en forventning om antall deltakere i programmet, hensyntatt kjent informasjon om nye bosettinger. De som bosettes siste del av året, vil starte opp i introduksjonsprogrammet januar neste år. Prognose er at utbetalingene til introstønad vil gå ned frem mot årsskiftet, og utgjøre et mindreforbruk på kr 2 mill. ved årets slutt.

Driften av flyktningtjenesten viser per august et mindreforbruk på kr 2 mill. Virksomheten startet tidlig i år med å foreta tilpasninger av bemanning og ressurser i tråd med tidligere vedtatt nedtrappingsplan og omstillingskrav. Mindreforbruket per august forklares også av etterslep i driftsutgifter. Det forventes økte kostnader i løpet av høsten, og prognose ved årets slutt er balanse.

Dagsenter og avlastning

Regnskapet for dagsenter og avlastning per 2. tertial viser et merforbruk på kr 1,74 mill. tilsvarende en forbruksprosent på 101,3%. Merforbruket skyldes i hovedsak økt husleie til administrasjon på kr 1,6 mill., merkostnader til korona, og kostnader knyttet til overtagelse av Myklebust avlastningsbolig. Det er stor variasjon i avvikene mellom seksjonene. Prognosen ved årets slutt er tilnærmet balanse, men det er usikkerhet knyttet til dette.

Avlastningsseksjonen har et merforbruk på kr 1,8 mill. som forventes å øke utover året før tildeling av midler knyttet til akutt midlertidig avlastning (AMA). Seksjonens ramme ble styrket i 2021, men det er fortsatt press på tjenesten. Det er planlagt og iverksatt tiltak for å tilpasse driften og redusere kostnader. Fritt brukervalg er avviklet og kommunen overtok i mars driften av fire avlastningsplasser fra privat leverandør. Denne driften er nå overført til Høyebakken. Som en del av omstillingsarbeidet overføres også avlastningsplassen på Mosvangen til Høyebakken, noe som vil føre til bedre utnyttelse av ressursene i avlastningsseksjonen.

Boligseksjonen har et merforbruk på kr 0,6 mill. som forventes å gå ned mot årsslutt. Seksjonen har iverksatt tiltak for å løse innsparingskravet fra Handlings- og økonomiplan 2021-2024 som vil gi en delårseffekt i 2021.

Dagsenterseksjonen har et mindreforbruk på kr 1,07 mill. Dette skyldes redusert drift gjennom våren og sommeren som følge av smittevernrestriksjoner, og rehabilitering av Hillevåg arbeidsgård som skal stå ferdig september 2021. Forbruket vil øke fra august ved gjenopptatt full drift. Det er inngått ny avtale om transport som gir økte kostnader og det er en økning i antall skolefritidsplasser.

Tekniske hjemmetjenester

Regnskapet for tekniske hjemmetjenester per 2. tertial viser et mindreforbruk på kr 1,2 mill., tilsvarende en forbruksprosent på 76,7.

Prognosen ved årets slutt er et mindreforbruk på kr 1 mill. Det høye mindreforbruket skyldes nedgang i aktivitet i virksomheten grunnet pandemien. Det forventes at aktiviteten vil øke fremover og inn i 2022.

Sentrale midler levekår

Regnskapet for sentrale midler levekår per august viser et mindreforbruk på kr 1,1 mill. tilsvarende en forbruksprosent på 96,9%. Prognosen ved årets slutt er merforbruk på kr 2,2 mill., der kr 1 mill. knytter seg til mindreinntekt i tilskudd for ressurskrevende tjenester i 2021 (ressursinnsats 2020).

Deler av prosjektet velferdsteknologi er av driftsmessig karakter. Dette gjelder småskala-kjøp av utstyr til testing og utprøving, eksempelvis etablering og innkjøp av utstyr til HelseCampus, samt utstyr til digitalt tilsyn i utvalgte sykehjem og bofellesskap. Kommunedirektøren foreslår derfor en overføring fra investering til drift på kr 1,2 mill.

Kommunens ordninger med tilskudd til etablering og startlån hjelper de med svakest økonomi å finansiere en egnet bolig. Fortsetter dagens nivå og hastighet på bosetting, vil boligkontoret måtte avslå søknader om finansieringsbevis grunnet mangel på midler til etablering. Kommunedirektøren foreslår derfor å styrke budsjettet med kr 2,5 mill.

I Handlings- og økonomiplanen for 2021-2024 ble Ville Veier tildelt kr 293 000 i tilskudd til arbeidsrelaterte tiltak for personer med rus- og psykiske helseutfordringer. Ville veier AS har fått ny kontrakt med NAV og er ikke lenger berettiget tilskudd fra Stavanger kommune. Midlene er tilbakebetalt og kommunedirektøren ber om fullmakt til å tildele midlene til andre organisasjoner med samme formål, dvs. tiltak for personer med rus- og psykiske helseutfordringer, og som søkte samme tilskuddsordning i 2021.

Sentrale midler legetjenester

Regnskapet for sentrale midler legetjenester viser per 2. tertial et merforbruk på kr 2 mill., som tilsvarer en forbruksprosent på 102,3. Prognosen ved årsslutt er et merforbruk på kr 5 mill., og skyldes ekstraordinære tiltak og arbeid som følge av koronapandemien.

Arbeidet med smittesporing fortsetter ut året, mens luftveislegekontoret legges ned fra 1. september. I ordinær drift er det forventet et merforbruk knyttet til sykehjemsleger, men dette kompenseres blant annet av utsatt oppstart ved Lervig legekontor. Utover midler til koronarelaterte kostnader, ble rammen i 1. tertial styrket med kr 3 mill. til tiltak i fastlegeordningen. Arbeidet med innløsning av hjemler tar tid og dette kan resultere i et mindreforbruk ved årets slutt.

Kommunedirektøren foreslår å styrke rammen med kr 5,0 mill., for å kompensere for koronarelaterte kostander.

4.8.3 By- og samfunnsplanlegging

Regnskapet for tjenesteområdet by- og samfunnsplanlegging viser et mindreforbruk på kr 4,5 mill. tilsvarende en forbruksprosent på 82,3. Den samlede prognosen for tjenesteområdet er tilnærmet balanse ved årets slutt.

By- og samfunnsplanleggingRegnskap 31.08.2021Budsjett 31.08.2021Avvik 31.08.2021Forbruk %Prognose 2021Årsbudsjett 2021Forslag budsjett-justeringer
Stab By- og samfunnsplanlegging 5 272 5 477 - 205 96,3 %0 10 638 0
Byggesak- og byantikvar- 677 1 104 - 1 781 -61,3 %0 3 609 0
Byutvikling 19 560 20 187 - 627 96,9 %0 31 903 0
Beredskap og samfunnsutvikling- 12 459 - 11 771 - 688 105,8 %- 780 15 428 - 780
Kart og digitale tjenester 9 410 10 658 - 1 248 88,3 %0 17 307 0
Sum By- og samfunnsplanlegging 21 106 25 655 - 4 549 82,3 %- 780 78 885 - 780
Tabell 4.10 By- og samfunnsplanlegging, økonomisk oversikt. Alle tall i tusen kr
Last ned tabelldata (Excel)

4.8.4 Bymiljø og utbygging

Regnskapet for tjenesteområdet bymiljø og utbygging viser et mindreforbruk på kr 57,4 mill., tilsvarende en forbruksprosent på 65,1. Mindreforbruket per 2. tertial for bymiljø og utbygging må ses i sammenheng med periodiseringer ifm. konsolideringen av budsjett og regnskap som følge av tilbakeføringen av foretakene.

Bymiljø og utbyggingRegnskap 31.08.2021Budsjett 31.08.2021Avvik 31.08.2021Forbruk %Prognose 2021Årsbudsjett 2021Forslag budsjett-justeringer
Stab BMU- 1 580 3 656 - 5 236 -43,2 %0 8 154 0
Klima og miljø 3 826 4 198 - 372 91,1 % 2 500 7 849 2 500
Juridisk 7 193 7 145 48 100,7 %0 11 645 0
Eiendom 131 954 171 973 - 40 020 76,7 % 33 000 235 538 33 000
Idrett og utemiljø 178 447 192 724 - 14 277 92,6 % 6 600 291 769 6 600
Utbygging 8 660 6 479 2 181 133,7 % 3 800 9 809 3 800
Vann, avløp, slam og renovasjon- 221 195 - 221 468 273 99,9 % 10 000 131 0
Sum Bymiljø og utbygging 107 305 164 707 - 57 402 65,1 % 55 900 564 895 45 900
Tabell 4.11 Bymiljø- og utbygging, økonomisk oversikt. Alle tall i tusen kr
Last ned tabelldata (Excel)

Stavanger natur- og idrettsservice KF, Stavanger byggdrift KF og Stavanger bolig KF ble i Stavanger kommunestyre vedtatt tilbakeført til kommunens basisorganisasjon i sak 114/20. I forlengelsen av dette vedtaket ble disse tre foretakene organisasjonsmessig lagt inn i tjenesteområdet bymiljø og utvikling. Sammenslåingen har medført administrative tilpasninger, i form av endringer i faktureringsrutiner, systemer, konsolidering av budsjett og regnskap med mer. Det gjenstår fremdeles noe arbeid knyttet til denne prosessen. Den samlede prognosen for tjenesteområdet viser et merforbruk på kr 55,9 mill. Dette skyldes i hovedsak at kommunen har økte energikostnader, samt kostnader og mindreinntekter som følge av korona og overføringer mellom drift og investering.

Klima og miljø

Regnskapet for klima og miljø per 2. tertial viser et mindreforbruk på kr 0,37 mill., tilsvarende en forbruksprosent på 91,1. Prognosen ved årets slutt er et merforbruk på kr 2,5 mill.

Det forventes en mindreinntekt på kr 2 mill. knyttet til piggdekkgebyrene. Andelen som kjører piggfritt er økende og trafikkmønsteret i vinter har vært annerledes. Årsprognosen for inntekten nedjusteres fra kr 11 mill. til kr 9 mill. De samlede gebyrinntektene skal dekke panteordning (på piggdekk/ovner) med kr 1,5 mill., driftsutgifter på kr 3 mill. og avsetning til disposisjonsfondet merket klima og miljø med kr 6,5 mill. Reduserte inntekter fører til at avsetningen til klima- og miljøfondet foreslås redusert tilsvarende.

Planlagte miljø- og klimatiltak finansiert av fondet utgjør kr 13,3 mill. i 2021. I Handlings- og økonomiplanen for 2021-2024 ble bruken av klima- og miljøfondet redusert uten at dette var tilsiktet. Kommunedirektøren foreslår følgelig å justere bruken slik at fondet kan finansiere kr 13,3 mill. til ulike tiltak skissert av utvalg for miljø og utbygging, jf. vedtakene i de to foregående handlings- og økonomiplanene.

Klima- og miljøfondet anslås etter dette å være kr 22,7 mill. ved slutten av året.

Det er knyttet noe usikkerhet til kostnadene til flere av tiltakene som belastes klima- og miljøfondet inneværende år, samt den nyopprettede panteordningen på piggdekk. Det forventes likevel at kostnadene havner innenfor vedtatte budsjettrammer.

To av tiltakene innebærer i praksis overføring av budsjettfullmakt fra klima og miljø til henholdsvis Triangulum og landbruk- og havbrukskontoret, da disse står for den praktiske gjennomføringen, jf. sak 7/21.

Stavanger kommune er tildelt kr 0,5 mill. fra Statsforvalteren til interaktiv digital løsning for økt engasjement gjennom deling av klima- og miljøinspirasjon. Midlene fra Statsforvalteren er avhengig av en egenandel og kommunedirektøren foreslår å omdisponere kr 0,15 mill. fra kampanjen piggfrie vinterdekk til dette formålet.

Kommunedirektøren foreslår å styrke rammen med kr 2,5 mill. som følge av de reduserte inntektene fra piggdekkgebyret og prosjektkostnadene.

Eiendom

Regnskapet for eiendom per 2. tertial viser et mindreforbruk på kr 40,0 mill., tilsvarende en forbruksprosent på 76,7. Deler av mindreforbruket skyldes at det per 2. tertial er brukt mindre enn budsjettert på vedlikehold av bygninger. Avviket må som nevnt innledningsvis også ses i sammenheng med konsolideringen av foretakene inn i kommunekassen. Prognosen ved årets slutt er et merforbruk på kr 33 mill., og skyldes i hovedsak kommunens energikostnader som har økt grunnet den siste tidens høye kraftpriser. Kommunedirektøren foreslår å styrke energibudsjettet med kr 32 mill. Midlene vil videre bli fordelt på virksomhetene i kommunen. Se også kapittel 4.6 om energiutgifter.

Kommunens energibudsjett er hovedsakelig fordelt ut til den enkelte virksomhet. Budsjettet er imidlertid innrettet slik at den enkelte virksomhet ikke måles på disse kostnadene for å unngå at det påvirker den underliggende driften.

Det foreslås at Stavanger kommune skal gi leiereduksjon på inntil 50 % for leietakere som oppfyller bestemte kriterier. Leietakerne må blant annet være direkte negativt berørt økonomisk av nasjonale eller lokale smitteverntiltak, og ikke omfattet av nasjonale kompensasjonsordninger («kontantstøtteordning»). Det foreslås videre at et eventuelt leiefritak for Odeon Kino Stavanger/Sandnes AS vurderes i egen politisk sak i 3 tertial 2021. Odeon Kino Stavanger/Sandnes AS har vært berettiget for midler fra nasjonale kompensasjonsordninger, men får kompensert mindre enn forventet i 2021.

Det forventes et lite mindreforbruk knyttet til den ordinære driften ved årsslutt, samtidig har eiendom merkostnader som følge koronasituasjonen. Det er hovedsakelig kostnader knyttet til økt renhold, tilrettelegging av vaksinesenter og øvrige kostnader ved formålsbygg. Kostnadene forventes å utgjøre 7,2 mill. totalt ved årsslutt. Det viser seg at omkring 1,3 mill. av det som tidligere har vært en del av prognosen tilknyttet formålsbygg er av investeringskarakter, og føres derfor i investering. Det forventes at koronakostnadene kan dekkes innenfor eiendoms vedtatt ramme, grunnet det antatte mindreforbruket i drift. Forventet leietap og ettergitt leie utgjør imidlertid 3,0 mill., hvorav kr 1,0 mill. avhenger av forslag til vedtak om leiereduksjon, og dette foreslås budsjettjustert.

Idrett og utemiljø

Regnskapet for idrett og utemiljø per 2. tertial viser et mindreforbruk på kr 14,3 mill., tilsvarende en forbruksprosent på 92,6. Prognosen ved årets slutt er et merforbruk på kr 6,6 mill., og skyldes i hovedsak koronarelaterte kostnader samt tekniske justeringer mellom drift og investering. Kommunedirektøren foreslår å styrke rammen med tilsvarende beløp.

Som følge av koronasituasjonen har det blitt engasjert eksternt vakthold, hvor kostnadene er beregnet til kr 3,0 mill. totalt i 2021. Det påløper også kostnader som følge av økt renhold ved skoler og utkjøring av vaksiner samt medisinsk utstyr. Kostnadene forventes henholdsvis å utgjøre kr 1,2 mill. og kr 0,3 mill. ved årets slutt. Idrett og utemiljø har også mindreinntekter som følge av koronapandemien. Redusert billettsalg ved svømmeanlegg er beregnet til kr 4,04 mill. per 2. tertial og forventes å utgjøre kr 6,8 mill. ved årets slutt. Redusert kafesalg fører til en beregnet mindreinntekt på totalt kr 0,90 mill. Begge mindreinntektene skyldes begrenset kapasitet ved svømmeanlegg. De har samtidig merinntekter knyttet til utleie av lokaler. Merinntekten forventes å utgjøre kr 2,5 mill. totalt i 2021.

Det ble i utvalg for kultur, idrett og samfunnsdialog vedtatt i sak 47/21 at tilskudd til WC skøyter og VM i styrkeløft i 2021 skulle bli vurdert i forbindelse med 2. tertialrapport.  Kommunedirektøren foreslår å innvilge tilskudd til WC skøyter og VM i styrkeløft 2021 med henholdsvis kr 0,4 mill. og kr 0,5 mill.

Utbygging

Regnskapet for utbygging per 2. tertial viser et merforbruk på kr 2,2 mill., tilsvarende en forbruksprosent på 133,7. Prognosen ved årets slutt er et merforbruk på kr 3,8 mill. og skyldes en teknisk overføring fra investering til drift som følge av at kostnadene er kategorisert som drift. Det er kostnader til leie av midlertidige lokaler som følge av rehabiliteringen ved Tastaveden skole. Kommunedirektøren foreslår å overføre kr 3,8 mill. fra investering til drift.

Vann, avløp, slam og renovasjon

Vann, avløp, slam og renovasjon er selvkostområder som gjøres opp i henhold til gjeldende lover og forskrifter ved slutten av året mot selvkostfondene.

Regnskapet for vann, avløp, slam og renovasjon per 2. tertial viser et merforbruk på kr 0,3 mill., tilsvarende en forbruksprosent på 99,9. Prognosen ved årets slutt er et merforbruk på kr 10 mill. Prognosen er tilknyttet renovasjon, som ikke kan gjøres opp mot selvkostfond grunnet akkumulert underdekning.

Vann

Det forventes at gebyrinntektene blir kr 5 mill. lavere enn budsjettert. Årsaken til dette er at avregningen fra foregående periode viste større stipulert forbruk enn reelt forbruk fra avleste målere, mindre forbruk av vann hos abonnentene med vannmåler, og at det i 2020 ble budsjettert med høye tilknytningsgebyrer. Dette ble videreført som en del av gebyrgrunnlaget i 2021. Det forventes omkring kr 10 mill. lavere kostnader enn budsjettert ved årets slutt med. Avviket skyldes blant annet mindre vann-kjøp av IVAR som følge av mindre forbruk blant abonnentene og mindre lekkasjer i ledningsnettet. Det er knyttet noe usikkerhet til beregningene, og det foreslås derfor ingen budsjettendringer.

Avløp

Det forventes at gebyrinntektene blir noe høyere enn budsjettert – i størrelsesorden kr 10 mill. Dette skyldes hovedsakelig tilknytningsgebyrer fra 2020 som ikke ble anordnet i regnskapet i fjor og som faktureres i 2021. Samtidig avhenger kostnadene i stor grad av nedbørsmengden resten av året.

Slam

Det forventes ingen vesentlige avvik mellom budsjett og regnskap og budsjett ved årets slutt.

Renovasjon

Renovasjon har i selvkostfond akkumulert et underskudd på kr 32,73 mill. Underskuddet er i hovedsak forårsaket av IVAR IKS sin kraftige prisøkning de siste årene på behandling av restavfall grunnet nytt ettersorteringsanlegg på Forus og nytt biogassanlegg på Grødaland. I tillegg har mengden husholdningsavfall, og derfor behandlingskostnadene økt i 2020 og 2021, sammenlignet med foregående år.

Samlet merforbruk gjeldende IVAR IKS prisøkninger er foreløpig estimert til omkring kr 10 mill. Dette blir hensyntatt i Handlings- og økonomiplanen 2022-2025 sammen med akkumulert underdekning.

4.8.5 Innbygger- og samfunnskontakt

Regnskapet for tjenesteområdet Innbygger- og samfunnskontakt viser et mindreforbruk på kr 5,7 mill., tilsvarende en forbruksprosent på 96,50. Prognosen ved årets slutt er et mindreforbruk på kr 2,7 mill.

Innbygger- og samfunnskontaktRegnskap 31.08.2021Budsjett 31.08.2021Avvik 31.08.2021Forbruk %Prognose 2021Årsbudsjett 2021Forslag budsjett-justeringer
Stab Innbygger- og samfunnskontakt 2 488 2 749 - 261 90,5 %- 2 800 4 303 - 2 800
Smartby 2 674 3 140 - 466 85,2 %0 14 104 0
Næring- 7 599 - 6 011 - 1 588 126,4 %0 39 674 0
Kommunikasjon 8 087 7 712 375 104,9 % 1 100 11 832 1 100
Kultur 131 792 130 233 1 559 101,2 %0 155 909 0
Innbyggerdialog 12 042 12 367 - 325 97,4 %0 28 266 0
Politisk sekretariat 6 612 8 447 - 1 835 78,3 %- 1 000 15 781 0
Sølvberget- 1 036 2 121 - 3 157 -48,9 %0 29 873 0
Sum Innbygger- og samfunnskontakt 155 059 160 758 - 5 698 96,5 %- 2 700 299 742 - 1 700
Tabell 4.12 Innbygger- og samfunnskontakt, økonomisk oversikt. Alle tall i tusen kr
Last ned tabelldata (Excel)

Næringsavdelingen

Regnskapet for næringsavdelingen per 2. tertial viser et mindreforbruk på kr 1,6 mill. Mindreforbruket skyldes i hovedsak rekrutteringer som er forsinket på grunn av koronapandemien. Kommunen mottok i august kr 21,7 mill.  i nye statlige kompensasjonsordninger til lokalt næringsliv. Hensikten med tilskuddet er å sette kommunene bedre i stand til å avhjelpe situasjonen for lokale virksomheter som er hardt rammet av lokale eller nasjonale smitteverntiltak. Prognosen er balanse ved utgangen av året.

Næring ble i 1. tertial tildelt kr 3,0 mill. i tilskudd til energihovedstaden, jf. sak i Stavanger kommunestyre 78/21. En andel på kr 2,8 mill. omdisponeres til vekstfondet for utlysning til prosjekter som styrker energihovedstaden. På grunn av høy arbeidsmengde ved utlysning av koronamidler høsten 2021, vil ikke utlysning kunne skje før årsskiftet og selve tildelingen i 2022.

Kommunikasjonsavdelingen

Det forventes et merforbruk i kommunikasjonsavdelingen på kr 1,1 mill. ved utgangen av året. Merforbruket skyldes økte lønns- og driftskostnader knyttet til koronapandemien.

Avdelingen har en nøkkelrolle i kommunikasjonsarbeidet rundt koronasituasjonen. I tillegg til kampanjer og tiltak rettet seg mot befolkningen generelt, har avdelingen også kjørt spesielle kampanjer mot unge voksne og minoriteter. Det er usikkert hvorvidt det også i 4. kvartal 2021 vil være behov for forsterket befolkningskommunikasjon i form av nye kampanjer.

Kulturavdelingen

Regnskapet for kultur per 2. tertial viser et mindreforbruk på kr 0,7 mill., tilsvarende en forbruksprosent på 99,48. Prognosen ved årets slutt er balanse.

I 1. tertial, jf. sak 5/21 i utvalg for kultur og idrett, ble det vedtatt en omdisponering av tilleggsbevilgningen på kr 1,5 mill. gitt i Handlings- og økonomiplan 2021-2024, fra budsjettlinje 101 Tilskudd til produksjon og formidling av kunst og kultur til budsjettlinje 104 Kulturstipend. Denne omleggingen til arbeidsstipend og diversestipend for kunstnere og kulturarbeidere har ført til en økning på 100 søknader i forhold til ekstrastipendet som ble lyst ut i forbindelse med koronapandemien i fjor.

Politisk sekretariat

Mindreforbruket på politisk sekretariat skyldes lavere lønnskostnader enn budsjettert. Det skal rekrutteres til en ubesatt stilling i løpet av høsten. Prognosen ved årets slutt er et mindreforbruk på kr 1,0 mill.

Sølvberget

Regnskapet på Sølvberget per 2. tertial viser et mindreforbruk på kr 3,2 mill.

Sølvberget har i denne tertialperioden blitt tilbakeført til basisorganisasjonen. Sølvberget legger derfor fram tall som kan være noe usikre i forhold til periodisering. I neste periode og fram til årsoppgjøret, skal det jobbes for å kvalitetssikre tallene.

4.8.6 Stab og støttefunksjoner

Samlet for stab og støttefunksjoner viser regnskapet per 2. tertial et mindreforbruk på kr 14,2 mill., som tilsvarer en forbruksprosent på 94,1. Mindreforbruket skyldes øremerkede midler knyttet til DigiRogaland samt vakante stillinger. Prognosen mot slutten av året er et mindreforbruk på kr 7,9 mill.

Stab og støttefunksjonerRegnskap 31.08.2021Budsjett 31.08.2021Avvik 31.08.2021Forbruk %Prognose 2021Årsbudsjett 2021Forslag budsjett-justeringer
Kommunedirektør- 8 468 - 3 691 - 4 777 229,4 % 2 100 6 796 3 600
Kommuneadvokat 4 409 4 618 - 209 95,5 %0 7 281 0
Innovasjon og støttetjenester 181 646 182 220 - 574 99,7 %- 10 000 267 773 - 6 600
Økonomi og organisasjon 48 554 57 158 - 8 604 84,9 %0 89 197 0
Sum stab og støttefunksjoner 226 141 240 305 - 14 164 94,1 %- 7 900 371 047 - 3 000
Tabell 4.13 Stab og støttefunksjoner, økonomisk oversikt. Alle tall i tusen kr
Last ned tabelldata (Excel)

Innovasjon og støttetjenester

Regnskapet for stabsområdet innovasjon og støttetjenester per 2. tertial, viser et mindreforbruk på kr 0,6 mill. tilsvarende en forbruksprosent 99,7.

Den samlede årsprognosen for stabsområdet er beregnet til et mindreforbruk på kr 10 mill., og er i hovedsak knyttet til vakante stillinger og lavere aktivitetsnivå innenfor FoU, digitalisering og innovasjon.

Regnskap og lønn har merforbruk i forhold til budsjettrammen blant annet på grunn av merarbeid knyttet til tilbakeføring fra foretak til basisorganisasjonen. Kommunedirektøren foreslår å omdisponere kr 5 mill.  internt i stabsområdet til regnskap og lønn, for å dekke opp disse kostnadene.

Kommunedirektøren foreslår å justere ned budsjettrammen til innovasjon og støttetjenester med kr 8 mill.

Økonomi og organisasjon

Regnskapet for stabsområdet økonomi og organisasjon per 2. tertial viser et mindreforbruk på kr 8,6 mill. tilsvarende en forbruksprosent 84,9 og dette skyldes i noe grad kostnader som kommer senere i høst. Stabsområdet har også hatt vakante stillinger i årets åtte første måneder, men i høst vil alle stillinger være besatt. I løpet av høsten vil det også bli foretatt en del fornyelser av avdelingens tekniske utstyr både til medarbeiderne og i møterom slik at det er mulig å gjennomføre sømløse digitale og fysiske møter uansett hvor man befinner seg.

Den samlede prognosen for stabsområdet viser balanse ved årets slutt.

4.9 Kommunale foretak og selskap

4.9.1 Stavanger utvikling KF

I det følgende gis det en oppsummering av foretakets rapport per 2. tertial. Foretaket har budsjettert med driftsinntekter på kr 50,5 mill. og driftsutgifter på kr 56,8 mill. i 2021. Per 2. tertial er det identifisert et behov for å justere salgsinntekter og leieinntekter. Det er opprinnelig budsjettert med kr 8,5 mill. i salgsgevinst. Grunnet justert salgstidspunkt vil det kun selges eiendommer internt i kommunen til selvkost. Det vil dermed ikke oppnås en salgsgevinst i 2021. Budsjetterte leieinntekter foreslås økt med kr 1 mill. som følge av anskaffelse av ny eiendom. Netto finansieringsbehov på kr 7,5 mill. foreslås finansiert ved bruk av egenkapital. På utgiftssiden er det ikke ventet vesentlig avvik mellom regnskap og budsjett, utover kostnader knyttet til salg av eiendom. Det har ikke vært vesentlige økonomiske konsekvenser av koronapandemien for foretaket.

Foretaket har budsjettert med brutto investeringsutgifter på kr 170 mill. og en låneramme på kr 137 mill. i 2021. Investeringene omfatter utbygging av overordnet infrastruktur i Jåttåvågen og Atlanteren, gjennomføring av trafikksikkerhetsprosjekt (undergang mv.) i Hillevåg/Sandvikveien, prosjektkonkurranse for Teknikken Sør, utvikling av Nytorget, samt strategiske kjøp av eiendom. Det er ikke behov for endringer i investeringsbudsjettet i rapporten per 2. tertial 2021.

4.9.2 Stavanger Parkeringsselskap KF

I det følgende gis det en kort oppsummering av foretakets rapport per 2. tertial. Foretakets virksomhet har vært preget av koronapandemien gjennom blant annet lavt belegg i parkeringsanlegg i 2021. Sitasjonen begynte å normalisere seg i juni og foretaket hadde god omsetningsvekst i juli og august. Det gode resultatet i sommermånedene er blant annet drevet av norske turister som heller ferierer i Norge enn i utlandet og som benytter privatbil som transportmiddel.

Driftsinntektene var på ca. kr 54 mill. per 2. tertial 2021, noe som er kr 11,4 mill. under budsjett (kr 2,5 mill. over nivået per 2. tertial 2020). Driftskostnadene var på ca. kr 45 mill. per 2. tertial 2021, noe som er kr 2,4 mill. under budsjett for 2. tertial 2021 (kr 2,8 mill. over nivået per 2. tertial 2020). Dette gir et driftsresultat på kr 9 mill. per 2. tertial 2021. Koronapandemien gir stor usikkerhet knyttet til omsetningen og resultatutviklingen i 3. tertial 2021.

Foretaket hadde opprinnelig budsjettert med et årsresultat på kr 25,7 mill. i 2021. Foretaket har analysert effekten av ulike scenario med ulik utvikling blant annet i parkeringsbelegget. Scenarioene viser et driftsresultat i 2021 fra kr -1,3 mill. til kr 19,5 mill., noe som innebærer et vesentlig svakere resultat enn opprinnelig budsjett på kr 26,5 mill. Dersom det ikke innføres nye strenge smitteverntiltak vil det kunne være mulig å oppnå en omsetningsvekst på 6 % i 2021, noe som gir et resultat i størrelsesorden kr 16,9 mill. Det er budsjettert med et eieruttak fra Stavanger Parkeringsselskap KF til kommunekassen på kr 25,5 mill. i 2021, basert på opprinnelig budsjettert resultat i 2021 og foretakets egenkapitalsituasjon. Foretaket har fått et svekket grunnlag for eieruttak i 2021. Kommunedirektøren tilrår av den grunn at budsjettert eieruttak justeres ned med kr 10,5 mill. Eieruttaket vil etter dette være på kr 15 mill. i 2021. Det er i tillegg forventet et utbytte fra datterselskapet Rogaland Parkering AS på kr 2 mill.

4.9.3 Folkehallene (Folkehallene IKS, Sørmarka flerbrukshall IKS og Multihallen og Storhallen IKS)

Folkehallene (Sørmarka Arena, Sola Arena, Randaberg Arena og Sandneshallen) er eid av kommunene Stavanger (53,65 %), Sandnes (30,76 %), Sola (10,59 %) og Randaberg (5 %). Kommunestyrene vedtok vinteren 2020 en ny selskapsstruktur for Folkehallene (sak 102/20). Dette omfattet etableringen av et nytt felles driftsselskap Folkehallene IKS og konvertering av de to eksisterende eier- og driftsselskapene til rene eiendomsselskap. Det er i den forbindelse foretatt en virksomhetsoverdragelse med overføring av alle ansatte til Folkehallene IKS. Som følge av dette overføres tilhørende pensjonsmidler på kr 2,8 mill. inkl. arbeidsgiveravgift fra Sørmarka flerbrukshall IKS til Folkehallene IKS.

Som et ledd i virksomhetsoverdragelsen vil også opptjent egenkapital knyttet til driften av anleggene overføres til Folkehallene IKS. Det er i samråd med revisor avklart at denne overføringen må skje via eierkommunene. Kommunedirektørene har av den grunn innarbeidet en samlet utbytteforventning på kr 7,7 mill. fra Multihallen og Storhallen IKS. Det er samtidig innarbeidet et samlet ekstraordinært tilskudd til Folkehallene IKS på kr 7,7 mill. Det legges til grunn at styret og representantskapet fatter snarlig vedtak om utdeling av utbytte basert på kommunestyrenes vedtak. Kommunene vil samtidig forplikte seg til å yte et tilsvarende ekstraordinært tilskudd til Folkehallene IKS.

De fire kommunene vedtok vinteren 2020 at også driften av Forus Sportssenter skulle overføres til Folkehallene IKS (sak 113/20) med utgangspunkt i en drifts- og leieavtale. I økonomiplanene ble det innarbeidet totalt kr 1,5 mill. i tilskuddet til Folkehallene IKS til drift av Forus Sportssenter. Kommunene Stavanger (77 %) og Sandnes (23 %) eier anlegget gjennom eiendomsselskapet Forus Sportssenter AS. I tråd med den forannevnte saken pågår det samtaler om vilkår for ev. inntreden av kommunene Sola og Randaberg som aksjonærer i Forus Sportssenter AS. Kommunene må istandsette Folkehallene IKS til å også kunne betjene leien til Forus Sportssenter AS. Det legges til grunn at samtlige kommuner bidrar til dette. Fram til spørsmålet om framtidig eierskap er avklart foreslås det likevel at dagens aksjonærer tar høyde for samlet leie budsjettmessig. Dette for å gi eiendomsselskapet nødvendig forutsigbarhet finansielt. For Stavanger kommune innebærer dette en økning på kr 1,9 mill. i tilskuddet til Folkehallene IKS.

4.9.4 Stavanger Forum AS

Stavanger kommune har i forbindelse med koronapandemien disponert Forum-området til blant annet luftveislegevakt, vaksinesenter og testsenter. Denne aktiviteten har påvirket muligheten for gjennomføring av arrangement på området (Forum Expo, konferansesenteret, uteområder mv.). Stavanger Forum AS har estimert at disponeringen av Forum-området har gitt selskapet økte kostnader og inntektsbortfall på om lag kr 2,3 mill. Stavanger Forum AS viser til at likviditeten og egenkapitalen allerede er svak som følge av generelle smitteverntiltak knyttet til koronapandemien, og at konsekvensene av sambruken på Forum-området kan føre til en svært krevende likviditets- og egenkapitalsituasjon. Kommunedirektøren tilrår at Stavanger Forum AS kompenseres for direkte merkostnader og inntektsbortfall på inntil kr 2,3 mill. knyttet til kommunens disponering av området.

Stavanger Forum AS og andre aktører med tilsvarende virksomhet har blitt hardt rammet av generelle smitteverntiltak knyttet til koronapandemien. Stavanger Forum AS har ikke vært berettiget for midler fra statlige kompensasjonsordninger, blant annet som følge av et negativt resultat i 2019 og det juridiske ansvaret for arrangement som er kansellert eller flyttet. Kommunedirektøren tilrår at det avsettes kr 1,5 mill. som kan disponeres til kompensasjon for konsekvensene av generelle smitteverntiltak. Dette innenfor rammen av den forhåndsgodkjente kommunale ordningen for kompensasjon til lokale virksomheter, jf. sak 63/21. En ev. etablering av ny tilskuddsordning vil avgjøres i egen politisk sak. Midlene må utbetales innen 31.12.2021.

4.10 Finansrapportering

I tråd med gjeldende finansreglement vedtatt 16.12.2019, skal kommunedirektøren hver tertialrapportering legge frem rapporter for kommunestyret som viser status for forvaltningen av ledig likviditet, andre midler beregnet for driftsformål, gjeldsforvaltningen og forvaltningen av langsiktige finansielle aktiva.

Formål med finansforvaltningen: Reglementet skal ivareta grunnprinsippet i kommunelovens formålsbestemmelse om optimal utnyttelse av kommunens tilgjengelige ressurser med sikte på å kunne gi best mulig tjenestetilbud.

Stavanger kommunes finansielle posisjoner skal forvaltes som en helhet hvor en søker å oppnå lavest mulig netto finansutgifter over tid samtidig som det sikres størst mulig forutsigbarhet i kommunens finansielle stilling.

 2. tertial 20211. tertial 2021Året 2020
Realiserte poster2,88,1 mill.-1,7 mill.
Avkastning2,05 %10,40 %4,30 %
Referanseindeks1,30 %1,70 %4,30 %
Plasseringer til markedskurser710696 mill.631 mill.
Gjennomsnittlig bankinnskudd [1]305325662 229 mill.
Brutto lånegjeld[2]1093010 786 mill.9 832 mill.
Rentesensitivitet ved 1% endring – etter 1 år2628 mill.25 mill.
Gjennomsnittlig lånerente1,78 %1,79 %1,89 %
Nibor; ekslusiv låne margin:0,28 %0,42 %0,70 %
2 års rente/referanseindeks inkl. 0,60 % margin1,58 %1,96 %1,35 %
10 års renteswap; ekslusiv låne margin: 1,63 %1,62 %1,13 %
Tabell 4.14 Nøkkeltall
Last ned tabelldata (Excel)

Forvaltning av ledig likviditet

I kapittel 4 i kommunens finansreglement fremgår følgende: «Ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål skal forvaltes med lav finansiell risiko og høylikviditet1. Stavanger kommune skal til enhver tid ha tilgjengelig driftslikviditet som minst er like stor som forventet likviditetsbehov de neste 60 dager. Driftslikviditet skal plasseres gjennom kommunens hovedbankforbindelse.2»

I henhold til finansreglement, kapittel 4, kan Stavanger kommune plassere overskuddslikviditeten i markedet, men til lav finansiell risiko og høy likviditet.  Kommunen har hovedbankavtale med SR-Bank for perioden 01.01.2021 til og med 31.12.2023, med opsjon på ytterligere 1 år.

Låneporteføljen

I henhold til Kommunestyrets vedtak for Årsbudsjett 2021, sak 111/20, og for Tertialrapportering 30.04.21, sak 78/21, er det budsjettert med følgende lånerammer i 2021:

Tabell 4.15 og 4.16 viser henholdsvis utviklingen i låneporteføljen i 2. tertial 2021 og låneporteføljen fordelt på de ulike kreditorene.

Brutto lånegjeld pr. 31.12.20 (Stavanger kommune) 9 832
Låneopptak i 2021: 
Obligasjonslån, 5 års FRN 700
Startlån Husbanken 320
Startlån Husbanken 200
Avdrag: 
Betalt avdrag 01.01-31.01.21 122
Avsatte avdrag 282
Brutto lånegjeld pr. 31.08.21 10 648
Tabell 4.15 Brutto lånegjeld. Tall i mill. kr.
Last ned tabelldata (Excel)
Låneportefølje per kreditor 31.08.21Netto beløp mill krRentedurasjonRente% av totalgjeld
Husbanken - startlån 2 744 0,12 0,89 %25,1 %
Husbanken - investeringslån 10 0,08 3,07 %0,1 %
Kommunalbanken 2 146 1,71 1,80 %19,6 %
Obligasjonslån 6 030 1,40 1,11 %55,2 %
     
Renteswapper- 2 815 - 3,38 - 2,41  
Totalt 10 930 1,92 1,78 %100 %
Tabell 4.16 Låneportefølje per kreditor. Tall i mill. kr.
Last ned tabelldata (Excel)

I kapittel 5 i kommunens finansreglement framgår følgende: «Minimum 1/3 av gjeldsporteføljen skal ha flytende rente, minimum 1/3 skal ha fast rente, mens 1/3 skal vurderes ut ifra markedssituasjonen.» Per 2. tertial 2021 er andelen fastrente i overkant av 50 %. Referanseindeksen (2-årsrenter inkl. margin 0,60 %) er på 1,58 %, mens kommunens gjennomsnittsrente er på 1,78 %.

Figur 4.3 Fordeling mellom fast og flytende rente

Rentedurasjonen sier noe om hvor følsom låneporteføljen er overfor en endring i rentenivået. Rentedurasjonen på kommunens brutto innlånsportefølje per utgangen av 2. tertial 2021 var på 1,92. Ved utgangen av 1. tertial 2021 var den på 2,07. Ifølge finansreglementet skal den være på mellom 0,5 og 5 år, med 2 år som normalnivå.

Stavanger kommune har ved utgangen av august en portefølje bestående av 10 obligasjonslån for til sammen kr 6,0 mrd. Rentetillegget for ulike finansieringer varierer, men ved utgangen august er marginen ca. -0,13 % for 3 måneders løpetid til et påslag på 0,35 % for 10 års finansiering. Kommunalbanken har til sammenligning et påslag på mellom 0,60-0,80 %. Stavanger kommune har ikke sertifikatlån i porteføljen per august. En oppnår en betydelig besparelse over tid ved å legge ut disse sertifikatene og obligasjonene. Men besparelsen må også sees i sammenheng med durasjonen for lånene, samt markedets vurdering av Stavanger kommune som låntaker. Gapet reduseres i Stavangers portefølje da strategien er å flytte låneforfallene lengre ut, for å unngå for mye kortsiktig finansiering.

Verdiskapning

I kapittel 6 i kommunens finansreglement framgår det at: «Langsiktige finansielle aktiva er den delen av kommunens finansielle eiendeler som i henhold til foreliggende prognoser, budsjetter og planer, ikke skal benyttes til drift, investering eller nedbetaling av gjeld de neste 48 måneder.»

Stavanger kommunes finansportefølje (langsiktige finansielle aktiva) hadde en avkastning for 2. tertial 2021 på 2,05 % mot 1. tertial 2021 på 10,4 %. Året 2020 gav 4,3 % avkastning. Referanseindeksen er opp 1,3 %. Oslo Børs har steget med 5,9 %, mens verdensindeksen er opp 6,7 % i 2. tertial 2021.

Tabell 4.17 viser verdiskapningen per 2. tertial 2021, mens tabell 4.18 viser en oversikt over porteføljen med tilhørende avkastning.

 2. tertial 211. tertial 21Året 2020
Endring urealisert gevinstKr 5,7 mill.Kr 52,3 mill.Kr 8,4 mill.
Realisert gevinstKr 2,8 mill.Kr 8,1 mill.Kr -1,7 mill.
Direkte avkastningKr. 5,8 mill.Kr. 5,4 mill.Kr. 19,2 mill.
Sum Kr 14,3 mill.Kr 65,8 mill.Kr 25,9 mill.
Tabell 4.17 Sum verdiskapning
Last ned tabelldata (Excel)
Aktivaklasse Markedsverdi, mill.Resultat i %Ramme i %Andel i %
1Bankinnskuddkr 1030,30-10014 %
2Obligasjoner med garantier, evt fortinnsrettkr 540,40-1008 %
3Industriobligasjoner, type "investment grade" verdipapirkr 1720,30-5024 %
4Ansvarlige lån, fondsobligasjoner, og høyrente industriobligasjonerkr 1953,50-3027 %
6Egenkapitalbeviskr 278,7 4 %
      
 Grønne investeringerkr 1602,9 23 %
 Sumkr 7102,05100,00100 %
Tabell 4.18 Porteføljeoversikt og avkastning
Last ned tabelldata (Excel)

Porteføljeoversikten viser at plasseringene i risikoklassene ligger innenfor rammene i finansreglementet. Bankinnskudd defineres som klasse 1. En ytterligere selektering av papirer i klasse 2 til og med 3 vektlegges, samt fornuftig reduksjon/ justering av klasse 4. Det er fremdeles tilfredsstillende rentenivåer i klasse 4, men de kortsiktige verdiendringene kan slå ut i redusert verdiskapning for perioden. Risikoklassene følges opp kontinuerlig.

Det er ikke observert noe avvik fra finansreglementets rammer ved utgangen av 2. tertial 2021.

Stresstest hele finansporteføljen

Det skal i henhold til finansreglementet gjennomføres stresstest for å beregne porteføljens mulige tapsrisiko og størrelsen på bufferfondet.

Følgende forutsetninger er lagt til grunn ved utarbeidelsen av stresstesten for august:

 Balanse i %Balanse MNOKEndringsparameterDurasjonBeregnet tap
Gjeld med flytende rente52 % 5 652 1,50 % 84,8
Gjeld med fast rente (inkl. swaps)48 % 5 278  3,0 
Finanspassiva100 % 10 930   84,8
Innskudd i bank og korte pengem.84 % 3 384 1,50 % -50,8
Norske omløpsobligasjoner15 % 623 1,50 %3,028,0
Norske aksjer1 % 32 20,00 % 6,3
Utenl. aksjer0 % 2 20,00 % 0,4
Netto valutaeksponering 0   
Finansaktiva100 % 4 040    
Samlet tap for markedsrisiko for langsiktige finansaktiva    34,7
Mulig tap vil utgjøre  68,8    
Tabell 4.19 Stresstest per 31.09.2021
Last ned tabelldata (Excel)

Stresstesten ser på total brutto lånegjeld opp mot aktiva, inkludert utlån til Lyse AS. Lån til vann-, avløp- og renovasjonssektoren, samt startlån er inkludert i kommunens finanspassiva. De sistnevnte utlån er ikke med tilsvarende på aktivasiden og gir seg utslag i et høyere mulig tap enn dersom disse hadde vært inkludert i kommunens finansaktiva. Stresstesten viser kr 68,8 mill. for 2. tertial 2021 mot kr 71,6 mill. for 1. tertial 2021 for kommunens samlede finansforvaltning. Stavanger kommunes bufferfond er på kr 83,9 mill. per august 2021, noe som er høyere enn mulig tap. Kommunedirektøren foreslår likevel at netto realiserte gevinster på kr 2,8 mill. per 2. tertial 2021 avsettes til bufferfondet for å ta høyde for usikkerhet knyttet til videre utvikling.