4.1 Hovedtall
Prognoser for tjenesteområdene viser at det kan oppstå et merforbruk i størrelsesorden kr 113 mill. ved utgangen av året. Dette utgjør om lag 1,6 % av netto driftsbudsjett for tjenesteområdene. De største forventede avvikene er innenfor barnehage, helse- og sosialkontorene og sykehjem.
Prognosene for de ulike driftsinntektene er økt med om lag kr 51 mill. i forhold til justert budsjett. Integreringstilskuddet foreslås økt med kr 27 mill. på grunn av anmodning om å ta i mot flere flyktninger. De frie inntektene økes med kr 18 mill. på grunn av lavere inntektsutjevning (skatteinngangen nasjonalt ser ut til å bli høyere enn tidligere anslått). Det er også anslått mindre økninger i driftsinntektene som gjelder skjønnsmidler, eiendomsskatt og frikraft.
Det foreslås omdisponeringer og tilleggsbevilgninger innenfor driftsutgiftene på om lag kr 84 mill. for å imøtekomme flere av de meldte prognoseavvikene på kostnadssiden, som vanskelig kan løses gjennom tiltak innenfor de respektive budsjettrammene. Dette finansieres ved de økte driftsinntektene samt lavere finanskostnader og bruk av disposisjonsfond.
Hovedoversikt drift | Regnskap 2017 | Regnskap - per aug. 2018 | Vedtatt budsjett 2018 | Justert budsjett 2018 | Prognoseavvik | Forslag til budsjettendringer |
---|---|---|---|---|---|---|
Sum driftsinntekter | -10 071 787 | - 6 808 734 | -9 527 493 | -9 749 922 | -51 150 | -51 150 |
Sum driftsutgifter | 9 984 722 | 6 531 490 | 9 650 756 | 10 046 163 | 118 455 | 83 955 |
Brutto driftsresultat | -87 065 | - 277 244 | 123 263 | 296 241 | 67 305 | 32 805 |
Resultat eksterne finanstransaksjoner | 127 238 | 78 421 | 161 869 | 162 213 | -12 650 | -12 650 |
Motpost avskrivninger | -483 378 | - 329 007 | -434 720 | -434 535 | 0 | 0 |
Netto driftsresultat | -443 205 | - 527 830 | -149 588 | 23 919 | 54 655 | 20 155 |
Netto avsetninger, fond | 85 390 | - 141 605 | -31 480 | -188 613 | -7 655 | -21 655 |
Overført til investeringsregnskapet | 179 667 | 115 891 | 181 068 | 164 694 | 1 500 | 1 500 |
Årsresultat, regnskapsmessig mindreforbruk | -178 148 | - 553 544 | 0 | 0 | 48 500 | 0 |
Prognosene for økte investeringskostnader er på kr 83 mill. hovedsakelig grunnet to nye tiltak som er kjøp av andel i Forum Expo (kr 67 mill.) og kjøp av arealer til offentlig formål ved Jåtten skole fra Stavanger utvikling KF (kr 8 mill.). I tillegg foreslår rådmannen finansielle budsjettjusteringer knyttet til tidsforskyvninger og endret fremdrift til enkelte prosjekter på netto kr 30 mill. Etter foreslåtte budsjettjusteringer øker brutto investeringsutgifter i bykassen til kr 1,25 mrd. Dette gir et investeringsnivå på 12,8 % av de justerte driftsinntektene.
Finansielle måltall
Bystyrets budsjettvedtak for 2018 (opprinnelig budsjett 2018) ga et netto driftsresultat på 1,6 %, egenfinansiering på 72 % og en gjeldsgrad på 64 %. Nivået for netto driftsresultat og gjeldsgraden er lavere enn de langsiktige målene. Målene og nivåene framkommer i tabell 4.2, sammen med anslåtte nivåer med bakgrunn i prognoser og forslag til budsjettjusteringer per 2. tertial 2018.
Økonomiske mål | Mål | 2017 | Opprinnelig budsjett 2018 | Forslag 2. tertial 2018 |
---|---|---|---|---|
Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene | 3,0 % | 4,4 % | 1,6 % | -0,4 % |
Investeringer, andel egenfinansiering | > 50 % | 63 % | 72 % | 57 % |
Gjeldsgrad, brutto lånegjeld (ekskl. startlån) i prosent av driftsinntektene | < 60 % | 62 % | 64 % | 63 % |
Oppdatert per 31. august |
Litt mer om de enkelte målene:
Netto driftsresultat er etter rådmannens forslag til budsjettjustering i denne saken beregnet til -0,4 %. Dersom netto driftsresultat korrigeres for anslag på avsetninger av øremerkede midler ved årets slutt, vil netto driftsresultat bli om lag 0,5 – 1,0 prosentpoeng bedre. Det presiseres at det fremdeles er stor usikkerhet til hva det endelige årsresultatet vil bli, jf. også bruk av budsjettreglementets +/- 3 %.
Gjeldsgrad er med utgangspunkt i foreslåtte budsjettjusteringer beregnet til 63 % ved utgangen av 2018, noe som er en reduksjon på 1 prosentpoeng fra opprinnelig budsjett.
Egenfinansiering av investeringer i 2018 justert for vedtatte endringer i 1. tertial utgjør 59 % av de totale brutto investeringene i bykassen. Etter nevnte budsjettjusteringer i kapittel 2.3 vil de totale brutto investeringsutgiftene for 2018 øke fra kr 1,2 mrd. til kr 1,25 mrd. Det reduserer egenfinansieringsgraden av investeringene fra 59 % til 57 %.
4.2 Investeringer
Ved utgangen av august viser investeringsregnskapet eksklusive finanstransaksjoner et forbruk på kr 574 mill. Det utgjør 52 % av årets budsjetterte brutto investeringsutgifter som er på totalt kr 1,1 mrd. Det er mottatt kr 352 mill. av årets budsjetterte investeringsinntekter på totalt kr 463 mill. Det utgjør 76 % av de totale investeringsinntektene. I de bokførte investeringsinntektene inngår blant annet momskompensasjon og byggetilskudd fra staten. Korrigert for mottatte investeringsinntekter og finansieringstransaksjonene på kr 247 mill. er netto finansieringsbehov på kr 470 mill. per 2. tertial 2018. Det utgjør 37 % av det totale finansieringsbudsjettet for 2018.
Den økonomiske oversikten under viser investeringsinntekter, utgifter og finanstransaksjoner samt finansiering av dem per 31. august.
Økonomisk oversikt- investeringer | Regnskap 31.08.2018 | Årsbudsjett 2018 | Forbruksprosent |
---|---|---|---|
Investeringsinntekter | - 351 739 064 | - 463 405 000 | 76 % |
Investeringsutgifter | 574 646 350 | 1 109 664 000 | 52 % |
Finanstransaksjoner | 249 123 193 | 632 460 000 | 39 % |
Sum | 470 080 294 | 1 278 719 000 | 37 % |
Finansieirng av investeringer | 507 803 244 | 1 278 719 000 | |
Udekket/udisponert | - 35 772 766 | 0 |
4.2.1 Investeringsinntekter
De budsjetterte investeringsinntektene i 2018 utgjør totalt kr 463,4 mill. Per 31. august er 76 % av disse mottatt. De største bokførte inntektene er knyttet til byggetilskudd for Lervig sykehjem på kr 230 mill. og momskompensasjon på kr 90 mill. Budsjetterte salgsinntekter i 2018 utgjør kr 49 mill. Per 31.08.2018 er det mottatt kr 13,2 mill. av salgsinntektene, hvor av kr 12,3 mill. gjelder oppgjør for opsjonstomt i Forum, kr 0,8 mill. for salg av tomt i Paradis sør og salg av småsnipper på kr 0,1 mill. Oppgjøret for salg av utenriksterminalen (kr 35 mill.) til Stavanger havn IKS forventes i 2019/2020. Rådmannen foreslår derfor nedjustering av årets salgsinntekter i tråd med tidspunkt for oppgjøret.
4.2.2 Investeringsutgifter
Rådmannen foreslår en økning i investeringsutgiftene på totalt kr totalt kr 83,33 mill., hvorav kr 66,9 mill. er knyttet til kjøp av andel i Forum Expo og kr 8 mill. er transaksjon til Stavanger utvikling KF for kjøp av arealer ved Jåtten skole i forbindelse med pågående byggeprosjektet Hinna idrettsanlegg. Budsjettjusteringene er omtalt nærmere i kapittel 2. I tillegg foreslår rådmannen finansielle budsjettjusteringer knyttet til tidsforskyvninger og endret fremdrift på netto kr 29,9 mill. Budsjettjusteringene vil ikke medføre nevneverdig endring i egenfinansieringsgraden. Egenfinansieringsgraden anslås til å bli om lag 57 % i 2018.
4.3 Sentrale inntekter
Frie inntekter (skatt og rammetilskudd)
Skatteveksten for januar-august utgjør 1,7 % for Stavanger, mens budsjettert skattevekst er 2,3 %. Skatteveksten for landet er på 3,3 %.
Det forventes foreløpig ingen vesentlige endringer i skatteinngangen i Stavanger i forhold til gjeldende årsprognose. Inntektsutjevningen i Stavanger foreslås redusert med kr 18 mill. med bakgrunn i lokale anslag om en noe høyere skatteinngang for kommunene enn anslått i RNB 2018. I tillegg foreslår rådmannen at budsjettet justeres med Fylkesmannens tilsagn på kr 3,0 mill. til prosjektet DigiRogaland og at prosjektet budsjetteres opp tilsvarende.
Skatteinngangen
Skatteinngangen per 31.08.2018 er nærmere omtalt i egen sak til formannskapet, jf. FSK sak 124/18, og kun oppsummert status følger i tertialrapporteringen.
Skattevekst i kommunene
Skatteinngangen per andre tertial 2018 ga en vekst på 3,3 % sammenlignet med inngangen for ett år tilbake. Den markante nedgangen i veksten i august skyldes primært en forskyvning av forfallsdatoene på august-utleggene fra august til september (og tilsvarende vil komme mellom september og oktober), slik at deler av restanseinnbetalingene forskyves tilsvarende. Drivkraften bak veksten på landsbasis er en akkumulert vekst i forskuddstrekk (av løpende lønn og ytelser) på om lag 4,7 % hittil i år. I RNB2018 ble det nasjonale skatteanslaget nedjustert til 1,0 % årsvekst.
Prognose og vurdering av skatteutviklingen 2018:
Forskuddstrekket for 1. termin i 2018 viser en lokal vekst på 3,9 % hittil i år og rådmannen forventer en tilsvarende vekst ut året for trekk av årets løpende ytelser. Restskatter ser foreløpig ut til å havne like over fjorårets nivå, mens tilgodehavende utgjør adskillig mer enn i fjor og vil medføre negative korreksjoner i november. Hvor store disse endringene blir, er for tidlig å si noe om da skatteoppgjør fortsatt pågår utover høsten.
Nasjonalt vil skatteutviklingen med stor sannsynlighet ha en tilnærmet lik utvikling, med positiv vekst i trekk av løpende ytelser og med oppgjør i november som vil trekke ned. Dette betyr en lavere landsvekst enn den kommunene erfarer p.t. Rådmannen finner allikevel at korreksjonene må bli rimelig store dersom veksten skal bli så lav som 1,0 % i 2018 og anslår en årsvekst på 1,8 % på landsplan. Veksten kan bli lavere dersom forholdstallene endrer seg i negativ favør til kommunene, dvs. at staten skal ha en større andel av utlignede skatter. Fra sentralt hold vil nye anslag på skattenivå for kommunene i Norge først bli kjent ved framlegging av forslag til statsbudsjett 2019 den 8. oktober 2018.
Inntektsutjevningen
Inntektsutjevningen er avhengig av både skatteinngangen lokalt og nasjonalt. I påvente av nye nasjonale prognoser legger rådmannen til grunn sitt nye anslag på 1,8 % i skattevekst nasjonalt. Dette vil medføre en lavere inntektsutjevning på om lag kr 18 mill. dersom skattebudsjettet i Stavanger kommune opprettholdes.
Rammetilskudd
Oppdatering av rammetilskuddet ble innarbeidet i budsjettjusteringene per første tertial 2018. Ytterligere endringer forventes ikke ut året.
Skjønnstilskudd
Tilsagn om skjønnstilskudd på kr 3,0 mill. er i sommer bevilget til prosjektet DigiRogaland, som er en videreføring og utvidelse av prosjektet Samordnet regional digitalisering. Alle kommunene i Rogaland står nå bak søknaden og målet er at det skal etableres et regionalt samarbeid for digitalisering, tjenesteutvikling og innføring av nasjonale og felleskommunale løsninger på tvers av alle kommunene i Rogaland. Stavanger er prosjektførende by.
Oppsummering frie inntekter
Frie inntekter foreslås justert med kr 3,0 mill. i økt prosjektskjønnsmidler og kr 18,0 mill. i redusert inntektsutjevning. Dette gir en samlet økning i de frie inntektene på kr 21,0 mill.
Stavanger kommune, Frie inntekter | Regnskap - revidert | Justert budsjett per 1. tertial | Prognose basert på lokalt anslag | Prognose-avvik | Forslag til budsjettendring |
---|---|---|---|---|---|
(hele tusen kroner) | 2017 | 2018 | 2018 | 2018 | 2018 |
Skatt | - 4 887 727 | - 4 998 000 | - 4 998 000 | 0 | 0 |
Rammetilskudd inkl inntektsutjevn. | |||||
Rammetilskudd | - 2 757 403 | - 2 887 300 | - 2 887 300 | 0 | 0 |
Inntektsutjevning | 612 167 | 662 000 | 644 000 | - 18 000 | - 18 000 |
Ekstra skjønnsmidler - EM-flyktn.2016 | - 350 | 0 | 0 | 0 | 0 |
Prosjektskjønn | - 1 100 | - 100 | - 3 100 | - 3 000 | - 3 000 |
Delsum | - 2 146 686 | - 2 225 400 | - 2 246 400 | - 21 000 | - 21 000 |
Sum frie inntekter | - 7 034 413 | - 7 223 400 | - 7 244 400 | - 21 000 | - 21 000 |
Sum endring i prosent av regnskap 2017 | 2,7 % | 3,0 % |
Inntekter fra eiendomsskatt
Andre termin eiendomsskatt er nylig fakturert og prognosene ut året er kr 1,0 mill. i merinntekter som rådmannen foreslår justert inn for å finansiere øvrig drift.
Integreringstilskuddet
IMDI har sendt nytt anmodningskrav til Stavanger der det bes om å øke vedtaket for 2018 fra 116 flyktninger til 140 flyktninger. Det har også kommet flere personer til Stavanger som gjelder familiegjenforente og selvbosatte. Dette innebærer at integreringstilskuddet kan økes med kr 27 mill.
4.4 Sentrale utgifter
Lønns- og pensjonsreserve
Prognoser viser at lønnsoppgjøret for 2018 er innenfor budsjett. Lønnsoppgjøret for kap 4 er ferdig forhandlet og resultatet ble en årslønnsvekst på ca. 2,8 %. Kap 3 og kap 5 er ennå ikke ferdig forhandlet, men foreløpige tall indikerer at oppgjøret i disse kapitlene vil treffe med budsjettert lønnsvekst.
Oppdaterte prognoser er mottatt fra pensjonsselskapene. Positiv avregning av reguleringspremier for 2017 er tilført premiefond i KLP og får en positiv effekt på pensjonskostnader i tillegg til den likviditetsmessige effekten når fondsmidler benyttes til å finansiere pensjonspremiene. Til delvis motpost kommer innlemming av Blidensol og nedjustering av årets premieavvik. Sentrale poster på pensjon henger sammen med utviklingen av bemanning og lønn i driften resten av året. Rådmannen avventer utviklingen.
4.5 Eksterne og interne finanstransaksjoner
Netto kapitalutgifter
Norges Bank har holdt styringsrenten uendret på rekordlave 0,5 % siden mars 2016. Rentebanen i Pengepolitikk rapport 2/18 tilsier at styringsrenten settes opp i tredje kvartal i år, og deretter heves gradvis til noe over 2 % ved utgangen av 2021. Pengemarkedsrenten har i 2. tertial 2018 i snitt vært på ca. 1,04 % (0,9 % i 2017). Renteutviklingen er av betydning for kommunens netto kapitalkostnader. Rådmannen foreslår å redusere budsjetterte netto kapitalkostnader med kr 3,9 mill., bl.a. som følge av endringer i låneopptak og oppdatert renteprognose. Det vises til kapittel 2.2., linje nr 24, for en redegjørelse for de ulike elementene som inngår i netto kapitalkostnader.
Bykassens låneramme på kr 291 mill. for investeringslån i 2018, er disponert per 2. tertial. Det er videre disponert kr 9 mill. av samlet låneramme på kr 218,5 mill. for kommunale foretak. Rådmannen foreslår i rapporten per 2. tertial 2018 å øke lånerammen for investeringslån med kr 50 mill. Rådmannen foreslår samtidig å redusere lånerammen for kommunale foretak med kr 44,5 mill., på bakgrunn av innmeldte behov fra foretakene. Det vises til omtale under kapittel 4.7. Per 2. tertial har Husbanken utbetalt kr 200 mill. i startlån. Dette er i tråd med budsjettert låneramme for 2018, og det legges til grunn at dette er tilstrekkelig til å dekke etterspørselen etter startlån.
Utbytte
Stavanger kommune mottar overføringer fra Lyse AS i form av renter/avdrag på ansvarlig lån og utbytte. Rådmannen foreslår å øke budsjetterte renteinntekter fra det ansvarlige lånet med kr 1,1 mill., basert på oppdatert renteprognose. Lyse AS har videre utbetalt kr 218,4 mill. i utbytte (totalt kr 500 mill.). Dette er kr 0,4 mill. over budsjett. Renovasjonen IKS har utbetalt et utbytte på kr 1 mill., noe som er i tråd med budsjett. ODEON Kino Stavanger/Sandnes AS utbetaler et utbytte på kr 2,7 mill. i 2018. Dette er ca. kr 1,2 mill. under budsjett. Det er samtidig utbetalt kr 1,3 mill. i utbytte knyttet til finansforvaltningen. Rådmannen foreslår av den grunn å øke budsjettert utbytte med kr 0,5 mill. Det legges til grunn at eieruttak fra Stavanger boligbygg KF (kr 20,4 mill.) og Stavanger parkeringsselskap KF (kr 30 mill.) blir i tråd med budsjett.
Disposisjonsfond
Vekstfond
I 2017 ble det foretatt utbetalinger av vekst-tilskudd i henhold til vedtak og som ved en inkurie ikke ble finansiert av vekstfondet direkte, men over ordinær drift. Rådmannen foreslår følgelig at tilsvarende beløp, kr 5 mill., tas ut av fondet nå og tilbakeføres ordinær drift.
I skrivende stund er det vedtatt og tildelt kr 16,0 mill. fra vekstfondet som medfører utbetalinger framover i perioden 2018 -2022. Rådmannen forutsetter en stående fullmakt til å foreta utbetalinger i tråd med vedtak uavhengig av budsjettår. Udisponerte midler etter dette er kr 5,35 mill.
Samlede disposisjonsfond
Samlede disposisjonsfond justert for vedtatt bruk og avsetninger utgjør kr 672,4 mill. ved utgangen av august1 . Forslagene som foreligger i Tertialrapporten per 31.08.2018 vil redusere disposisjonsfondene ytterligere med kr 21,7 mill. til kr 650,8 mill.
Dette utgjør 6,6 % av justerte driftsinntekter. Anslag for nivå ved årsslutt utgjør om lag 6,2-6,4 %, avhengig av inntektsnivå og bruk av delegerte fullmakter ved regnskapsavleggelsen.
Disposisjonsfond | Regnskap 31.12.2017 | Disponibelt nivå etter 2. tertial 2018 | Anslag per 31.12.2018 |
---|---|---|---|
Vekstfond | 33 500 | 22 100 | 19 350 |
Pensjonsfond | 54 387 | 184 535 | 184 535 |
FOU-fond ROP-lidelser | 10 000 | 10 000 | |
Miljøfond | 13 000 | 13 000 | |
Nye Stavanger - Kompetanse | 5 000 | 5 000 | 4 410 |
Digitaliseringsfond | 100 000 | 100 000 | 100 000 |
Flyktning - Integreringsmidler | 37 050 | 37 050 | 37 050 |
Asylant - vertskommune | 2 300 | 2 300 | 2 300 |
Kursreguleringsfond | 59 200 | 59 200 | 59 200 |
Disposisjonsfond - generelt | 252 261 | 217 594 | 199 194 |
Sum disposisjonsfond | 543 698 | 650 779 | 629 039 |
Andel av driftsinntekter i % | 5,4 | 6,6 | 6,3 |
Låneporteføljen
«Kap. 5 – kommunens finansreglement
Minimum 1/3 av gjeldsporteføljen skal ha flytende rente, minimum 1/3 skal ha fast rente, mens 1/3 skal vurderes ut ifra markedssituasjonen».
Rentedurasjon per 2. tertial 2018
Rentedurasjonen sier noe om hvor følsom låneporteføljen er overfor en endring i rentenivået.
Durasjonsintervall | Pålydende | Rentedurasjon |
---|---|---|
Under 1 år | 3 909 | 0,16 % |
1-2 år | 600 | 1,36 % |
2-3 år | 716 | 2,58 % |
3-5 år | 1 876 | 3,58 % |
5-10 år | 1 300 | 6,47 % |
Over 10 år | - | 0 |
Totalt | 8 401 | 2,19 % |
Rentedurasjonen på kommunens brutto låneportefølje per utgangen av 2. tertial var på 2,19. Ved 1. tertial var den på 2,99. Ifølge finansreglementet skal den være på mellom 0,5 og 5 år, med 2 år som normalnivå. Referanseindeksen (toårs-renter) er på 2.06 %, mens kommunens gjennomsnittsrente er på 2,36 %.
Status gjeld og avdrag per 1. tertial 2018
Brutto lånegjeld pr. 31.12.17 | 8 071 000 |
---|---|
Låneopptak i 2018: | |
Obligasjonslån 4 år – flytende rente | 300 000 |
Startlån | 200 000 |
Avdrag | |
Betalt avdrag 01.01. - 31.08.18 | - 170 000 |
Avsatte avdrag | - 169 000 |
Brutto lånegjeld pr. 31.08.18 | 8 232 000 |
* | |
Ekskl. finansiell leasing, forpliktelse EK foretak og annen langsiktig gjeld. |
Låneporteføljen fordelt på kreditorer
Kreditor | Gjeld per 31.08.2018 | % av totalgjeld | Rente |
---|---|---|---|
Husbanken – Startlån | 2 052 | 24 % | 1,50 % |
Husbanken – Investeringslån | 16 | 0,00 % | 2,99 % |
Kommunalbanken | 2 693 | 32 % | 1,94 % |
Obligasjonslån | 3 640 | 43 % | 1,60 % |
Sum lån/snittrente | 8 401 | 100 % | 2,36 % |
I henhold til bystyrets vedtak for 2018, sak 133/17, er det budsjettert med følgende låneopptak i 2018:
– 291 mill. kr til finansiering av egne investeringer.
– 200 mill. kr i startlån til videre utlån
I løpet av januar ble det tatt opp et nytt obligasjonslån på 300 millioner, med en flytende rente på 3M nibor + 0,35 %. Rammen for startlån til videre utlån er benyttet fullt ut.
Rådmannen har ved utgangen av august en portefølje bestående av 7 obligasjonslån for tilsammen 3,6 milliarder kroner. Rentetillegget for kort finansiering, sertifikatlån, varierer en del men har i løpet av den siste tiden variert fra 0,10 % til 0,25 %. Kommunalbanken har til sammenligning et påslag på 0,60%. Stavanger kommune har ikke sertifikatlån i porteføljen for august. En oppnår en betydelig besparelse over tid ved å legge ut disse sertifikatene og obligasjonene. Besparelsen vises i ovenstående tabell, under renter. Men, gapet reduseres noe da strategien er å flytte låneforfallene lengre ut, for å unngå for mye kortsiktig finansiering.
Verdiskaping
«Kap. 6. – kommunens finansreglement
Langsiktige finansielle aktiva er den delen av kommunens finansielle eiendeler som i henhold til foreliggende prognoser, budsjetter og planer, ikke skal benyttes til drift, investering eller nedbetaling av gjeld de neste 48 måneder».
1. tertial | 2. tertial | Hittil i år | |
---|---|---|---|
Endring urealisert gevinst | 100 | 8 900 | 9 000 |
Realisert gevinst/tap | 1 100 | - 9 700 | - 8 600 |
Direkte avkastning | 5 600 | 6 000 | 11 600 |
Sum | 6 800 | 5 200 | 12 000 |
Porteføljeoversikt og avkastning
Risikoklasse | Bokført verdi i mill. kr | Mark. Verdi i mill kr | Andel i % | Avkastning juli -18 | Avkastning aug -18 | Strateg. Alooker. I % | Ramme i % | Sammenlingingsindkes hittil i år i % | Avvik fra indeks hittil i år i % |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
1 | 22 | 22 | 4 | 0,14 | 0,14 | 10 | 0-100 | ST1X | 1 |
2 | 65 | 65 | 11 | -0,02 | 0,44 | 40 | 0-100 | ST1X | 1,1 |
ST4X | |||||||||
3 | 186 | 187 | 33 | 0,2 | 0,29 | 20 | 0-50 | ST4X | 1,6 |
4 | 204 | 200 | 34 | 0,35 | -0,6 | 20 | 0-30 | ST4X | 3,4 |
5 | 54 | 44 | 8 | 2,26 | -0,11 | 10 | 0 -30 | OSEBX | -8,2 |
MSCI | |||||||||
6 | 14 | 15 | 3 | -1 | 3,57 | 0 | 0-5 | OSEBX | -1,5 |
Grønn Finansforvaltning | 38 | 40 | 7 | 0,6 | 0,31 | S&P Global Clean Energy Index | 2,5 | ||
Sum | 583 | 573 | 100 | 0,35 | 0,05 | 100 | 100 | - | 0,7 |
Porteføljeoversikten viser at plasseringene i risikoklassene ligger innenfor rammene i finansreglementet. Vårt bankinnskudd defineres som klasse 1. Investeringene i finansielle omløpsmidler ligger innenfor rammene i gjeldende finansreglement. En ytterligere selektering, av papirer i klasse 2 til og med 3 er fokus, samt fornuftig reduksjon/justering av klasse 4. Det er fremdeles tilfredsstillende rentenivåer i klasse 4, men de kortsiktige verdiendringene kan slå ut i redusert verdiskapning for perioden. Klassene følges opp kontinuerlig. Den samlede avkastningen viser 2,1 % til og med august 2018 mot referanseindeksen på 1,6 %.
Stresstest – finansporteføljen
Stresstesten ser på total brutto lånegjeld opp i mot våre aktiva, inkludert utlån til Lyse. Lån til vann-/avløp og renovasjons sektor, samt startlån er inkludert i våre finanspassiva, men er ikke tilsvarende med på aktiva-siden. De sistnevnte utlån er ikke med tilsvarende på aktivasiden og gir seg utslag i et høyere mulig tap enn dersom disse hadde vært inkludert i kommunens finansaktiva.
Stresstesten viste mulig tap på kr 37,1 mill per 1. tertial mot tilsvarende mulig tap som på kr 32,7 mill. per 1. tertial 2018 for kommunens samlede finansforvaltning. Ved månedens utløp er bufferfondet til Stavanger kommune på kr 59,2 millioner. Rentemarkedet vurderes kontinuerlig for beste gjeldene «innlåns-/utlåns verktøy» som gir god forutsigbarhet. Dette vil redusere det totale behovet for bufferfondet. I henhold til vedtatt finansreglement, skal rådmannen avsette eventuelle realiserte kursgevinster dersom bufferfondet er lavere enn det som stresstesten viser.
4.6 Tjenesteområdene
Oppsummerte prognoser for tjenesteområdene viser at det ved utgangen av året kan oppstå et merforbruk i størrelsesorden kr 113 mill. De største forventede avvikene er innenfor barnehage, helse- og sosialkontorene og sykehjem
Tjenesteområdene | Regnskap 31.08.2018 | Budsjett 31.08.2018 | Avvik 31.08.2018 | Årsbudsjett 2018 | Prognoseavvik 2018 |
---|---|---|---|---|---|
Oppvekst og utdanning | 1 955 981 | 1 965 296 | - 9 315 | 3 132 152 | 42 500 |
Helse og velferd | 1 803 948 | 1 803 076 | 872 | 2 688 540 | 63 800 |
By- og samfunnsplanlegging | 23 676 | 32 568 | - 8 892 | 65 671 | 0 |
Bymiljø og utbygging | 159 859 | 211 739 | - 51 880 | 560 950 | 6 000 |
Innbygger- og samfunnskontakt | 158 440 | 160 686 | - 2 246 | 228 279 | 500 |
Rådmann, stab og støttefunksjoner | 185 781 | 189 230 | - 3 449 | 295 980 | |
Sum | 4 287 685 | 4 362 595 | - 74 910 | 6 971 572 | 112 800 |
Positive tall viser utgifter, merutgifter og mindreinntekter. Negative tall viser inntekter, merinntekter og mindreutgifter.
I de følgende avsnittene kommenteres årsprognosene innenfor de ulike tjenesteområdene. Virksomheter som ikke har vesentlig avvik kommenteres ikke. Forslag til budsjettjusteringer er beskrevet i kapittel 2.
Oppvekst og utdanning
Oppvekst og utdanning har et samlet prognoseavvik for 2018 på kr 42,5 mill. Avvikene gjelder barnehagene, ressurssenteret for styrket barnehagetilbud og barnevernstjenesten.
Oppvekst og utdanning (tusen kroner) | Regnskap 31.08.2018 | Budsjett 31.08.2018 | Avvik 31.08.2018 | Årsbudsjett 2018 | Prognoseavvik 2018 |
---|---|---|---|---|---|
Stab Oppvekst og utdanning | 22 727 | 23 003 | - 276 | 35 938 | |
Barnehage | 672 083 | 653 661 | 18 422 | 994 640 | 27 500 |
Ressurssenter for styrket barnehagetilbud | 56 134 | 49 926 | 6 208 | 79 949 | 8 000 |
Grunnskole | 780 861 | 797 957 | - 17 096 | 1 299 417 | |
Johannes læringssenter | 101 002 | 104 965 | - 3 963 | 180 241 | |
Stavanger kulturskole | 27 221 | 27 139 | 82 | 38 665 | |
Pedagogisk-psykologisk tjeneste | 26 108 | 28 935 | - 2 827 | 46 110 | |
Ungdom og fritid | 45 756 | 44 038 | 1 719 | 69 948 | |
Helsestasjon og skolehelsetjenesten | 46 162 | 50 879 | - 4 717 | 79 954 | |
EMbo | 40 330 | 45 016 | - 4 686 | 71 648 | |
Barnevernstjenesten | 137 597 | 139 778 | - 2 180 | 235 642 | 7 000 |
Sum Oppvekst og utdanning | 1 955 981 | 1 965 296 | - 9 315 | 3 132 152 | 42 500 |
Barnehage
I 2017 ble barnehageloven endret til at også barn født i september til november året før skulle ha rett på barnehageplass. Beregninger på det tidspunktet tilsa en moderat økning av så små barn i barnehagene i Stavanger kommune.
I Barnehagebruksplanen 2018-2022 ble det anslått at det i 2018 ville være behov for 7 346 barnehageplasser i Stavanger kommune. Per 2. tertial 2018 er denne prognosen oversteget med 0,8 % da det er 60 flere barn i barnehagene i Stavanger enn forventet, totalt 7 406 barn. Det er i tillegg avvik i fordelingen mellom årskullene. I 2018 er det 5,5 % flere ett- og toåringer (små barn) i barnehage enn forventet, og det er disse barna som har høyest kostnad. Tilsvarende er det 1,8 % færre store barn enn forventet.
Ett stort barn regnes som én treårsenhet, ett lite barn regnes som to treårsenheter. Totalt er det i overkant av 205 flere treårsenheter i barnehagene enn det som var forventet i barnehagebruksplanen 2018-2022.
I barnehagebruksplanen legges det til grunn at 92 % av barn i barnehagealder skal benytte seg av barnehagetilbudet. Dette er et relativt sett en høy målsetning. I realiteten har deltakelse i barnehage vært mellom 89 og 90 % de seneste årene. Det er denne andelen deltakelse som har ligget til grunn i budsjettforutsetningene. Det er med andre ord beregnet en nedgang i antall treårsenheter i barnehage fra 2017 til 2018, mens det i realiteten er en økning.
I tillegg er det flere som får inntektsbasert moderasjon på foreldrebetaling enn forutsatt i budsjettet.
De omtalte forholdene innebærer at budsjettrammen til barnehage forventes å få et merforbruk på kr 27,5 mill. i år.
Ressurssenteret for styrket barnehage
Siden 2012 har det vært en dobling i antall vedtak om spesialpedagogisk hjelp, og økningen i aktivitet totalt sett er fortsatt økende. For å redusere merforbruket fra å stige ytterligere har Ressurssenteret gjort en rekke tiltak, men det viser seg å være vanskelig å få endret utviklingen. Prognosene tilsier et merforbruk på om lag kr 8 mill. for året totalt sett.
Stavanger kommune bruker med dagens rammer mer midler på tilrettelagt barnehagetilbud per barn enn sammenlignbare kommuner. Det er igangsatt et arbeid med ekstern bistand til å vurdere organiseringen av det totale tilrettelagte barnehagetilbudet i kommunen med sikte på bedre utnyttelse av tilgjengelige ressurser.
Grunnskole
Økonomisk status per 2. tertial per 31.08 viser et mindreforbruk på 17 millioner kroner samlet for grunnskolerammen. Tendensen er at skolene på ungdomstrinnet har et merforbruk, mens skolene på barnetrinnet har et mindreforbruk. Dette skyldes trolig at det ble innført ny finansieringsmodell for skolene i år. Det er krevende å foreta omstillinger midt i et skoleår. Når skolene i høst har fått planlagt nytt skoleår ut fra premissene i ny tildelingsmodell, legger rådmannen til grunn at virksomheten vil bli tilpasset det nye budsjettnivået.
I forbindelse med ny norm for lærertetthet, er skolene tilført kr 18,7 mill. for å rekruttere flere lærere. Skolene har i samsvar med dette økt antall lærerårsverk fra og med nytt skoleår.
Ved behandlingen av Tertialrapport per 30.04.2018 ble det vedtatt å kjøpe inn digitale enheter også til elevene på 2.-4. trinn, samt til lærere og miljøarbeidere på barnetrinnet. Midlene er overført skolene, og vil bli utgiftsført i løpet av høsten.
Elever som får et særskilt tilrettelagt opplæringstilbud utløser tilskudd til skolene etter en egen kategorimodell. Rådmannen registrerer at det er en økning i antall elever som får vedtak om dette tilbudet, og vil følge denne utviklingen fremover.
I Tertialrapportering per 30.04.2018 varslet rådmannen om feil i estimatene for foreldrebetaling på SFO, med mulig budsjettavvik på kr 10 mill. Oppdatert prognose over foreldrebetalingen viser noe høyere inntekter for høsten enn forutsatt. Forventet budsjettavvik ved utgangen av året er på kr 7-8 mill.
Som tidligere varslet, ligger Lenden skole og ressurssenter an til å få merforbruk i år på om lag kr 1 mill. Årsaken er at grunnskolenes etterspørsel av bistand fra skoleteamet og veilederteamet på Lenden. Det forutsettes imidlertid at dette håndteres innenfor grunnskolerammen.
Oppsummert er det noe usikkerhet knyttet til samlet årsresultat for grunnskoleområdet. Rådmannens prognose er likevel at skolerammen vil være i tilnærmet balanse ved utgangen av året.
Johannes læringssenter
Johannes læringssenter har et betydelig mindreforbruk per 2. tertial, men vil i høst ha betydelige flere deltakere på introduksjonsprogrammet sammenlignet med fjoråret. Det er derfor lagt til grunn høyere bemanning fra 1. august og ut året. Det forventes ingen vesentlige avvik ved utgangen av året.
PPT
PPT har et mindreforbruk per 2. tertial, som skyldes vakante stillinger. Rekrutteringssituasjonen vil bedre seg utover høsten og dette vil redusere mindreforbruket ved utgangen av året.
EMbo
Stavanger kommune har mottatt anmodning fra IMDI om å bosette 5 nye enslige mindreårige flyktninger i 2018. Virksomheten vil ha kapasitet til å ta imot disse innenfor eksisterende budsjettramme.
Barnevern
Det ble i Tertialrapport per 30.04.2018 varslet om vekst i institusjonsplasseringer innenfor barnevernstjenesten. I løpet av 2. tertial har veksten økt ytterligere for akutt- og omsorgssaker. Det forventes et merforbruk på om lag kr 7-8 mill. ved utgangen av året.
Det er inngått en ny særavtale som sikrer avlastere og besøkshjem en minstelønnsavtale, «Særavtale 2» De økonomiske konsekvensene av denne er fortsatt usikre og det antas at dette ikke får kostnadsmessige konsekvenser for 2018.
Helse og velferd
Helse og velferd har et samlet prognoseavvik for 2018 på kr 63,8 mill. De største avvikene gjelder helse- og sosialkontorene, sykehjem, legevakt, dagsenter og avlastning.
Helse og velferd (tusen kroner) | Regnskap 31.08.2018 | Budsjett 31.08.2018 | Avvik 31.08.2018 | Årsbudsjett 2018 | Prognoseavvik 2018 |
---|---|---|---|---|---|
Helse- og sosialkontor | 432 065 | 404 606 | 27 459 | 614 555 | 37 000 |
NAV | 191 521 | 196 658 | - 5 137 | 300 135 | 2 500 |
Fysio- og ergoterapitjenesten | 44 493 | 43 290 | 1 203 | 66 950 | |
Helsehuset i Stavanger | 12 456 | 12 901 | - 445 | 21 301 | |
Hjemmebaserte tjenester | 33 837 | 47 324 | - 13 487 | 85 849 | - 4 000 |
Bofellesskap | 261 767 | 259 350 | 2 417 | 421 414 | - 7 500 |
Alders- og sykehjem | 515 989 | 520 943 | - 4 954 | 813 496 | 24 700 |
Stavanger legevakt | 38 582 | 31 327 | 7 255 | 51 287 | 7 000 |
Rehabiliteringsseksjonen | 27 086 | 29 730 | - 2 644 | 46 618 | - 1 000 |
Arbeidstreningsseksjonen | 9 047 | 9 025 | 22 | 13 682 | |
Boligkontoret | 4 514 | 4 979 | - 465 | 7 833 | |
Flyktningseksjonen | 19 348 | 18 566 | 782 | 28 611 | |
Dagsenter og avlastningsseksjonen | 140 243 | 133 532 | 6 711 | 215 653 | 5 000 |
Tekniske hjemmetjenester | - 363 | 788 | - 1 151 | 2 248 | - 600 |
Krisesenteret i Stavanger | 7 469 | 7 048 | 421 | 12 563 | 700 |
Sentrale midler levekår | 1 070 | 15 408 | - 14 338 | - 118 165 | |
Sentrale midler legetjeneste | 43 377 | 47 154 | - 3 777 | 71 082 | |
Stab Helse og velferd | 21 446 | 20 447 | 999 | 33 428 | |
Sum Helse og velferd | 1 803 948 | 1 803 076 | 872 | 2 688 540 | 63 800 |
Helse- og sosialkontor
Kostnadsbildet og de utfordringer som ble omtalt i Tertialrapport per 30.04.2018 gjelder fortsatt. Et vedvarende for høyt kostnadsnivå i forhold til budsjettrammen gjør at det forventes et merforbruk i størrelsesorden kr 37 mill. ved utgangen av året. Av disse er kr 24 mill. knyttet til tjenesten pleie i hjemmet (PIH), mens kr 13 mill. er relatert til kjøp av heldøgns pleie og omsorg fra eksterne leverandører. Deler av merforbruket på pleie i hjemmet (PIH) må sees i sammenheng med resultatet på hjemmebaserte tjenester.
Veksten i utgiftene knyttet til tjenesten pleie i hjemmet (PIH) ble omtalt i 1. tertial, og selv om et merforbruk var forventet i prognosen for året, så innebar prognosen en forutsetning om et lavere tjenestevolum resten av året. Det har vist seg at det nivået som var gjeldende per 1. tertial har vedvart også frem mot 2. tertial. En framskriving av dette nivået ut året vil innebære en merutgift i forhold til vedtatt budsjettramme på i størrelsesorden kr 24 mill. Dette innebærer en forbruksprosent på 110 % av en budsjettramme på kr 236 mill.
Helse- og sosialkontorene har lagt frem tiltaksplaner for å innrette tjenestetilbudet etter tilgjengelig budsjettramme. Det viktigste tiltaket vil være å gjennomgå alle vedtakene for å vurdere nivået og påse at tiltakene er i tråd med Leve HELE LIVET-satsingen. Brukere som har et rehabiliteringspotensial skal få hjelp i form av hverdagsrehabilitering og hverdagsmestring og medisindispensere skal benyttes for å redusere behovet for bistand til medisinhåndtering. Det vil også være økt fokus på å utnytte handlingsrommet som eventuelle ulikheter i tildelingspraksis mellom kontorene vil gi. I tillegg til å redusere merforbruket så mye som mulig, er hovedmålet å justere nivået på tjenesten senest ved utgangen av året slik at bestillerkontorene starter 2019 på et nivå som er forenlig med budsjettrammene for 2019. Samtidig må det tas hensyn til at det er en reell vekst i antall brukere og hele økningen kan ikke dekkes innenfor gjeldende ramme.
Prognosen for året knyttet til kjøp av heldøgns pleie og omsorg, tilsier et merforbruk på rundt kr 13 mill., der kr 5 mill. er relatert til avlastning og kr 8 mill. er relatert til heldøgnsomsorg i bolig. Dette utgjør en forbruksprosent på 112 % av den vedtatte budsjettrammen på kr 109 mill. Som omtalt i 1. tertial, er det estimert med merinntekter til kommunen fra refusjonsordningen for særlig ressurskrevende brukere fra staten. I tillegg til en økning på 3 brukere i 2018, er deler av merforbruket innenfor avlastning relatert til overgangskostnader i forbindelse med bytte til ny leverandør. På sikt vil den nye avtalen gi bedre kostnadskontroll, men i en overgangsfase vil kostnadene være noe høyere for å sikre en god overgang for brukerne. Når det gjelder heldøgnsomsorg i bolig er kostnadsveksten fra 2017 til 2018 estimert til 3,8 %.
Øvrige tjenester på helse- og sosialkontorene forventes det ingen vesentlige avvik på ved utgangen av året.
NAV
Økonomisk sosialhjelp har et merforbruk på underkant av kr 1 mill. per 2. tertial. Brutto utgifter til økonomisk sosialhjelp var 6 % høyere ved utgangen av august 2018 sammenlignet med samme periode 2017, mens antall mottakere er omtrent det samme som i fjor. Antall nye sosialhjelpsmottakere er redusert med 10 %. Prognosene for året tilsier en merkostnad på kr 2,5 mill. i henhold til vedtatt budsjett til økonomisk sosialhjelp.
Det er nylig mottatt informasjon om at Arbeids- og velferdsdirektoratet har besluttet å innføre en mobilitetsløsning på alle NAV-kontor i Norge. Dette innebærer at alle skal ha en jobbmobil, bærbar PC, dokkingstasjon og ekstra skjerm og tastatur. Staten utstyrer alle ansatte med jobbmobil, uavhengig av om de er statlig eller kommunal ansatte. Kommunen må imidlertid dekke kostnadene til PCer for de kommunalt ansatte. Det vil bli foretatt en kartlegging i høst hvor mye dette vil utgjøre for Stavanger og rådmannen vil komme tilbake til hvordan dette kan finansieres i forbindelse med årsoppgjøret i 2018.
Hjemmebaserte tjenester
Hjemmebaserte tjenester er forventet å gå med et mindreforbruk i størrelsesorden kr 4 mill. ved utgangen av året. Mindreforbruket er i stor grad knyttet til tjenesten pleie i hjemmet (PIH). De øvrige tjenestene innenfor hjemmebaserte tjenester som BPA, miljøtjeneste, bofellesskap og bydekkende tjenester forventes det ingen vesentlige avvik på.
Hjemmetjenesten vil til en hver tid måtte justere tjenestetilbudet i tråd med vedtak som fattes av helse- og sosialkontorene. En drastisk endring i inntektsgrunnlaget på pleie i hjemmet (PIH) som følge av reduserte vedtak på helse- og sosialkontorene vil kunne gi et lavere mindreforbruk enn prognostisert, men da med en motsatt effekt på helse- og sosialkontorene.
Netto lønnsutgifter i hjemmesykepleien, det vil si lønnsutgifter fratrukket sykelønnsrefusjoner, har fra august 2017 til august 2018 økt med kr 9,1 mill. Dette utgjør en vekst på 10,1 %. Samtidig har ABI-inntektene økt med kr 22,2 mill., en vekst på 15,1 %. Dette kan indikere at hjemmesykepleien har tatt den økte oppdragsmengden i stor grad innenfor eksisterende bemanning. Samtidig har alle omstillingstiltakene som hjemmebaserte tjenester gjennomførte i 2017 fått helårseffekt i 2018, så en direkte sammenligning mellom de to utgiftsnivåene vil også gjenspeile dette. I sum vil hjemmetjenesten dermed oppnå en dobbel økonomisk effekt i form av økte inntekter og reduserte/permanente kostnader som vil føre kunne føre til mindreforbruk på rundt kr 4 mill. ved utgangen av året.
Bo og aktivitet nord og sør
Det vises til Tertialrapporteringen per 30.04.2018 hvor de økonomiske utfordringer ved bo og aktivitet nord og sør ble beskrevet. Virksomhetene jobber med å tilpasse driften til den nye økonomiske rammen. Dersom virksomhetene klarer å hente ut forventet økonomisk effekt av de tiltakene som er iverksatt/planlagt iverksatt, er det estimert at merforbruket for 2018 blir på ca. kr 6 mill.
Bo og aktivitet psykisk helse
Med bakgrunn i regnskapstall per 2. tertial. viser utarbeidede prognoser et mindreforbruk for virksomheten ved utgangen av 2018 på kr 13,5 mill. Av dette er kr 9 mill. knyttet opp mot bofellesskapet Fredrikke Qvam som ble lagt ned i mars 2018. Rådmannen forslår å disponere mindreforbruk i Fredrikke Qvam til å dekke inn merforbruk i andre tjenester.
I HØP 2018-2021 ble det vedtatt satt av kr 1,5 mill. til oppstart av nytt bofellesskap ROP. Det er nå klart at dette bofellesskap ikke starter opp før høsten 2019. Rådmannen foreslår derfor å disponere disse ubrukte budsjettmidler til de eksisterende økonomiske utfordringer innenfor samlet bofellesskapstjeneste.
Alders- og sykehjem
Foreløpige prognose for året viser et avvik i størrelsesorden kr 24,7 mill., og gjelder i hovedsak Lervig sykehjem, Blidensol sykehjem og pensjonsutgifter ved private sykehjem.
Ved Lervig sykehjem har det vært økte lønns- og driftskostnader utover det en forventet ved sammenslåing av de tre tidligere virksomhetene. Det var ventet at etableringen av et nytt sykehjem ville medføre engangskostnader. Mindreforbruket som de tre avviklede virksomhetene hadde fra 2017 ble derfor overført til Lervig sykehjem. Sykehjemmet følges nå tett opp av et tverrfaglig team fra fag-, økonomi og HR-stab,har nå utarbeidet en omfattende tiltaksplan for å tilpasse driftsnivået til budsjettrammen.
Blidensol sykehjem har vært i kommunal drift siden 1. mars 2018, og hadde fram mot overtakelsen lagt seg på et aktivitetsnivå som er høyere enn det budsjettrammen gir rom for. Også dette sykehjemmet følges tett opp av et tverrfaglig team med mål om å komme ned på et driftsnivå innen årsskiftet som er tilpasset budsjettrammen for 2019.
For de resterende syv sykehjemmene viser prognosene at to virksomheter ligger an til et lite merforbruk og ved de resterende fem forventes balanse eller mindreforbruk. Slåtthaug sykehjem har hatt en krevende driftssituasjon i forbindelse med oppussing av badene. Sammen med høyt sykefravær og ubesatte sykepleiestillinger har dette gitt økte kostnader til kjøp av vikartjenester, og det forventes et merforbruk ved årets slutt.
Sykehjemmene med merforbruk har utarbeidet en tiltaksplan for å redusere utgiftsnivået i tråd med vedtatt budsjett. Tiltak som sykehjemmene har satt i gang er knyttet til turnusgjennomgang for å sikre en optimal drift. Det er også satt i gang tiltak knyttet til reduksjon av vikarinnleie og overtid, ved mer fleksibelt bruk av personalet.
Både på Boganes sykehjem og Lervig sykehjem er det inngått avtaler for vedlikehold/support av sykesignalanlegget som vil bety en økt kostnad for virksomhetene. Rådmannen vil komme tilbake til hvordan dette skal finansieres.
I henhold til gjeldene driftsavtale med de private ideelle alders- og sykehjemmene dekker kommunen de årlige kostnadene til KLP reguleringspremie. Reguleringspremien er kr 5,7 mill. høyere enn budsjettert.
Stavanger Legevakt
Stavanger legevakt har fortsatt utfordringer med å stabilisere driften. Prognoser basert på regnskapsresultatet per 31.8 viser et merforbruk på kr 7 mill. ved utgangen av året.
Årsaken til de økte utgiftene er blant annet utfordringer knyttet til å få rekruttert nok sykepleiere til å fylle turnusen som trådte i kraft 1. mai 2017, økte kostnader til opplæring av nyansatte og kursing for å få flere ansatte på telefon i legevaktsentralen, opplæring og drift av legevaktbil, samt ekstrautgifter i forbindelse med permisjoner. Totalt utgjør ekstrautgiftene i forbindelse med permisjoner kr 3 mill. En del av utgiftene som knytter seg til drift av legebilen er uforutsatte engangsutgifter i forbindelse med oppstart av tiltaket. Legevakten har også hatt høye kostnader til utstyr som trengs for å holde obligatoriske kurs i akuttmedisin for legevaktpersonell. Disse kursene starter i løpet av høsten, og kan redusere utgifter ved at legevakten selv kan kurse ansatte istedenfor å kjøpe av eksterne. I tillegg kan Stavanger legevakt, når de er godkjente kurstilbydere, få inntekter på disse kursene fra nabokommuner og andre interesserte.
I tillegg har legevakten med seg merforbruket fra 2017 på kr 1,3 mill. Det arbeides fortsatt aktivt med ressurs- og rekrutteringssituasjonen, med en forventning om så lite merforbruk som mulig ved utgangen av året.
Rehabiliteringseksjonen
Rehabiliteringsseksjonen har hatt vakante stillinger i deler av året og det antas derfor at virksomheten vil ha et mindreforbruk på om lag kr 1 mill. ved utgangen av året.
Dagsenter og avlastning
Det har i tiden etter tertialrapportering per 30.04.2018 oppstått flere forhold som har gitt noen økonomiske utfordringer ved dagsenter og avlastningsseksjonen. Blant annet har forsinket innflytting i ny barnebolig ført til merkostnader for virksomheten. Videre har også oppstart av ny barnebolig vist seg å bli mer ressurskrevende enn forventet. En del av merkostnadene vil bli dekket av refusjonsinntekter fra ressurskrevende tjenester. For kommunal avlastning ble det innført ny finansieringsmodell fra 1. januar 2018. Det har tatt tid å tilpasse driften etter den nye modellen, noe som må ses i sammenheng med økte kostnader hos avlastning. Det gjøres nå justeringer i avlastningstjenesten. Det forventes med bakgrunn i disse forhold et merforbruk på om lag kr 5 mill. ved utgangen av året.
Tekniske hjemmetjenester
Tekniske hjemmetjenester forventer et mindreforbruk ved årets slutt på om lag kr 0,6 mill. som gjelder merinntekter fra trygghetsalarmer og ubesatt stilling.
Krisesenteret
Det er forventet et merforbruk ved utgangen av året i størrelsesorden kr 0,7 mill. som følge av høyere aktivitet til krisesenteret for menn.
By og samfunnsplanlegging
Det forventes ingen vesentlige prognoseavvik innenfor By- og samfunnsplanlegging i 2018.
By- og samfunnsplanlegging (tusen kroner) | Regnskap 31.08.2018 | Budsjett 31.08.2018 | Avvik 31.08.2018 | Årsbudsjett 2018 | Prognoseavvik 2018 |
---|---|---|---|---|---|
Stab By- og samfunnsplanlegging | 4 160 | 5 182 | - 1 022 | 11 771 | |
Byggesaksavdelingen | 1 312 | 870 | 442 | 2 695 | |
Byutvikling | 11 107 | 12 898 | - 1 791 | 24 160 | |
Beredskap og samfunnsutvikling | - 2 538 | 4 890 | - 7 428 | 12 797 | |
Kart og digitale tjenester | 9 635 | 8 728 | 907 | 14 248 | |
Sum By- og samfunnsplanlegging | 23 676 | 32 568 | - 8 892 | 65 671 | 0 |
Positive tall viser utgifter, merutgifter og mindreinntekter. Negative tall viser inntekter, merinntekter og mindreutgifter.
Bymiljø og utbygging
Bymiljø og utbygging har et samlet prognoseavvik for 2018 på kr 6,7 mill. Avvikene gjelder Stavanger eiendom og Park og vei.
Bymiljø og utbygging (tusen kroner) | Regnskap 31.08.2018 | Budsjett 31.08.2018 | Avvik 31.08.2018 | Årsbudsjett 2018 | Prognoseavvik 2018 |
---|---|---|---|---|---|
Stab strategi og målstyring | - 15 489 | 4 040 | - 19 529 | 6 393 | |
Juridisk | 5 743 | 8 059 | - 2 316 | 12 440 | |
Stavanger Eiendom | 150 951 | 169 103 | - 18 152 | 277 674 | |
Park og vei | 101 793 | 105 789 | - 3 996 | 162 283 | 6 000 |
Idrett | 71 267 | 76 508 | - 5 241 | 95 589 | |
Vannverket | - 41 457 | - 37 040 | - 4 417 | 0 | |
Avløpsverket | - 76 834 | - 75 618 | - 1 216 | 0 | |
Renovasjon | - 38 944 | - 42 225 | 3 281 | 140 | |
Plan og anlegg | - 123 | 0 | - 123 | 0 | |
Miljø | 2 950 | 3 123 | - 173 | 6 431 | |
Sum Bymiljø og utbygging | 159 859 | 211 739 | - 51 880 | 560 950 | 6 000 |
Positive tall viser utgifter, merutgifter og mindreinntekter. Negative tall viser inntekter, merinntekter og mindreutgifter.
Stab strategi og målstyring
Triangulum er lagt inn under Stab Strategi og målstyring. Kr 12 mill. av mindreforbruket på Triangulum skal i løpet av 2018 føres over til investering for å dekke kostnadene for energisentralen. Det forventes ellers ikke vesentlige avvik ved året slutt.
Stavanger eiendom
Stavanger eiendom har utfordringer med å finne inndekning innenfor driften til ressurser som benyttes på enkelte store prosjekter som «Framtidens kontorløsninger», Herbarium og historiske bygg. Disse kostnadene anslås til om lag kr 1,5 mill. Rådmannen foreslår at merforbruk dekkes gjennom omdisponeringer innenfor virksomhetens totale budsjettrammer.
Park og vei
Vinteren 2017/2018 medførte betydelige merutgifter når det gjelder vintervedlikehold på det kommunale veinettet i Stavanger, inkludert tilrettelegging for sykkel. Merutgiftene i forhold til budsjett er på kr 6 mill. Det legges til grunn at dette håndteres i størst mulig grad innenfor budsjettrammen i år, men det foretas en ny vurdering ved årsoppgjøret for 2018.
Vinteren 2017/2018 medførte betydelige merutgifter når det gjelder vintervedlikehold på det kommunale veinettet i Stavanger, inkludert tilrettelegging for sykkel. Merutgiftene i forhold til budsjett er på kr 6 mill. Det legges til grunn at dette håndteres i størst mulig grad innenfor budsjettrammen i år, men det foretas en ny vurdering ved årsoppgjøret for 2018.
Miljø
Det er kommet inn kr 6,3 mill. i netto inntekter fra piggdekksordningen hittil i år. I 2018 er miljøbudsjettet på piggdekksinntekter på kr 8 mill. Det forventes at støtteordningen av pant av gamle vedovner blir benyttet i sin helhet i løpet av 2018. Det forventes ingen vesentlige avvik ved utgangen av året.
Innbygger- og samfunnskontakt
Det forventes ingen vesentlige prognoseavvik innenfor Innbygger og samfunnskontakt i 2018, med unntak av Innbyggerservice.
Innbygger- og samfunnskontakt (tusen kroner) | Regnskap 31.08.2018 | Budsjett 31.08.2018 | Avvik 31.08.2018 | Årsbudsjett 2018 | Prognoseavvik 2018 |
---|---|---|---|---|---|
Smartby | 4 599 | 4 336 | 263 | 10 000 | |
Næring | 9 791 | 11 658 | - 1 867 | 14 914 | |
Kommunikasjon | 4 996 | 5 170 | - 174 | 9 667 | |
Kultur | 124 830 | 124 993 | - 163 | 166 522 | |
Innbyggerservice | 8 113 | 7 642 | 471 | 14 758 | 500 |
Stab Innbygger- og samfunnskontakt | 253 | 662 | - 409 | 2 155 | |
Politisk sekretariat | 5 858 | 6 225 | - 367 | 10 263 | |
Sum Innbygger- og samfunnskontakt | 158 440 | 160 686 | - 2 246 | 228 279 | 500 |
Positive tall viser utgifter, merutgifter og mindreinntekter. Negative tall viser inntekter, merinntekter og mindreutgifter.
Innbyggerservice
Innbyggerservice melder om utfordringer med å overholde budsjettrammen på grunn av bruk av vikarer ved fravær for å håndtere økning i oppgaver fra By- og samfunnsplanlegging og Bymiljø og utbygging. Det anslås at merutgiftene kan bli opp til kr 0,5 mill. Rådmannen forutsetter at dette håndteres innenfor budsjettrammen.
4.7 Kommunale foretak og selskap
Sølvberget KF
Foretakets årsbudsjett medregnet prosjekter er på kr 94,99 mill., hvorav tilskudd fra kommunen utgjør kr 64,594 mill. I tillegg dekkes merutgifter som følge av lønnsoppgjør. Ved utgangen av 2. tertial er samlet forbruk på 60,34 % og inntektene på 67,92 % av årsbudsjett. Totaltallene omfatter både drift av bibliotek, arrangementsvirksomhet og større aktiviteter som Kapittel og ICORN. Foretaket har i 2018 fått økte kostnader knyttet til husdrift (husleie, renhold, vakthold og energi) bl.a. som følge av inngåelse av ny leieavtale med Stavanger Eiendom med virkning fra 01.01.2018. Det er imidlertid lagt opp til stram budsjettstyring, og det påregnes at regnskapet vil gå i balanse ved årsslutt.
Bystyret har godkjent et investeringsbudsjett for Sølvberget KF på 12,9 mill. for 2018, herunder Nye Sølvberget, nytt biblioteksystem og Kiellandsenteret. Lånebehovet er fastsatt til 9,71 mill. Endret framdrift i investeringsprosjektene medfører at kostnader på kr 5,8 mill. forskyves til 2019. Nytt lånebehov i 2018 vil da være på kr 3,5 mill.
Stavanger Parkeringsselskap KF
Foretaket har budsjettert med inntekter på ca. kr 65 mill. per 2. tertial 2018. Regnskapsført inntekt per 2. tertial er på ca. kr 66,4 mill., noe som er ca. kr 1,4 mill. høyere enn budsjett og ca. kr 0,5 mill. lavere enn ved 2. tertial 2017. Inntektene fra avgiftsparkering har gått opp både i parkeringshus og på gateparkering med om lag kr 2 mill. Dette pga. økt aktivitet i juli og august med Tall Ships Races og ONS som viktige drivere. Samtidig er det en nedgang i håndhevingsinntektene, som er ca. kr 1,7 mill. lavere enn 2. tertial 2017. Samlede kostnader per 2. tertial 2018 var på kr 42,5 mill. mot et budsjett på kr 48,5 mill. og regnskap i 2017 på kr 41,5 mill. Det er et mindreforbruk på reparasjon/vedlikehold av bygg, noe lavere lønnskostnader, provisjon og rentekostnader sammenliknet med budsjett. Driftsresultatet for 2. tertial 2018 endte på kr 23,8 mill., som er kr 7,4 mill. bedre enn budsjett, men om lag kr 0,5 mill. dårligere enn resultatet i 2. tertial 2017. Foreløpig ligger det an til at budsjettmålet for 2018 innfris med god margin og likviditeten er god. Foretaket har flere parallelle prosjekter som i all hovedsak omfatter ladetilbud for el-biler i parkeringsanlegg, i boligsoner og hurtiglading, samt digitalisering, piggdekkgebyr og «smart parkering».
Stavanger byggdrift KF
Foretaket har i opprinnelig budsjett for 2018 lagt til grunn et mindreforbruk på kr 1,3 mill. Basert på regnskapstall per 2. tertial 2018 forventer foretaket nå et mindreforbruk på kr 6,5 mill. Resultat per 2. tertial 2018 er på kr 26,4 mill., noe som er 3,6 mill. høyere enn periodisert budsjett og tilsvarende resultatet per 2. tertial 2017. Fastpris for renhold og drift inngår i inntektene, da dette er fakturert for perioden januar t.o.m. september. På bakgrunn av ny årsprognose foreslår foretaket en netto budsjettjustering på kr 5,2 mill., bestående av en økning på kr 1,5 mill. i lønnsutgifter (inklusive pensjon og refusjoner), en reduksjon på kr 1,2 mill. i driftsutgifter og en økning på kr 5,5 mill. i salgsinntekter.
Foretaket har fått større oppdragsmengde og dette medfører høyere lønnsutgifter enn budsjettert for 2018. Dette gjelder hovedsakelig avdeling Drift. Reduserte driftsutgifter er bl.a. knyttet til foretakets bilpark. Salgsinntekter økes grunnet større oppdragsmengde. Varekjøp for videresalg ligger noe under periodisert budsjett. Erfaringsmessig økes varekjøp for videresalg i løpet av siste halvår, slik at foretaket legger til grunn at dette blir i tråd med budsjett.
Stavanger Natur- og idrettsservice KF
Foretaket hadde per 2. tertial 2018 et mindreforbruk på kr 7,3 mill., noe som er kr 3,1 mill. høyere enn periodisert budsjett. Netto inntekter utgjør kr 125,9 mill., og netto kostnader utgjør kr 118,6 mill. Foretaket har budsjettert med et nullresultat i 2018. Årsaken til avviket sammenlignet med budsjett skyldes flere forhold, herunder periodiseringsavvik på AFP og reguleringspremie KLP, lavere lønnsutgifter enn budsjettert grunnet vakante stillinger, samt økte netto inntekter i forbindelse med vinterdrift (knyttet til uvanlig mye brøyting og strøing). Det overføres kr 3,0 mill. fra driftsbudsjettet til investeringsbudsjettet for å delfinansiere årets investeringer, i tråd med vedtatt Handlings- og økonomiplan 2018-2021, jf. bystyresak 133/17. Dette forholdet er ivaretatt av periodisert budsjett.
Til tross for usikkerhet knyttet til årets pensjonsavregning, er årsprognosen et regnskapsmessig overskudd på kr 2,0 mill. Foretaket er av den oppfatning at et eventuelt overskudd må settes av på disposisjonsfond, da foretaket har planer om å delfinansiere investeringskostnadene i neste Handlings- og økonomiplanperiode, ved bruk av disposisjonsfond og overføringer fra drift. Utstyr og kjøretøy har blitt foreldet, og for å opprettholde beredskapen og redusere reparasjonskostnader og nedetid vil det være nødvendig med et investeringsløft. Foretaket foreslår ikke budsjettendringer i forbindelse med rapporten per 2. tertial 2018.
Stavanger boligbygg KF
Foretakets driftsinntekter utgjør ca. kr 241,8 mill. og består i all hovedsak av leieinntekter. Ved utgangen av august er det inntektsført kr 139,2 mill. og det forventes at driftsinntektene blir i tråd med budsjett. Foretaket foreslår en netto økning i driftskostnadene på kr 5,7 mill. (korrigert for økte avskrivninger), hvorav kr 8 mill. i økt vedlikehold og kr 2,3 i redusert overføring til bykassen. Foretaket legger til grunn at redusert overføring til bykassen skal finansiere rehabilitering av Øvre Strandgate 92, som består av 11 leiligheter og personalbase. Estimert rehabiliteringskostnad utgjør om lag 8 mill. Foretaket foreslår videre å redusere investeringsnivået i 2018. Dette utløser kr 3,4 mill. i lavere kapitalkostnader som foreslås anvendt til vedlikehold. I tillegg foreslås det å omdisponere budsjettert avsetning til fond på kr 2,3 mill. til vedlikehold. På denne bakgrunn opprettholdes årsprognosen med et resultat på kr 0.
Foretaket foreslår å redusere investeringsrammen for ordinære investeringer (kr 51,5 mill.) og etablererboliger (kr 45 mill.) med henholdsvis kr 26,4 mill. og kr 15,4 mill. Foreslått reduksjon i årets investeringsramme er i stor grad et resultat av tilpasninger i finansiering til prosjektenes framdrift. Endringer i prosjektenes framdrift og bl.a. ikke-budsjetterte salgsinntekter medfører at foretaket foreslår å redusere lånerammen for ordinære investeringer (kr 20,8 mill.) og etablererboliger (kr 45 mill.) til henholdsvis kr 0 og kr 27,5 mill.
Rådmannens tilrådning
I forbindelse med etableringen av Stavanger boligbygg KF i 2016 ble det opprettet et langsiktig mellomværende (konserninternt lån) på kr 700 mill. For Stavanger boligbygg KF er det lagt til grunn at lånet skal økes når nye anleggsmidler (prosjekter ferdigstilt i bykassen) overdras fra bykassen til foretaket. Forskyvninger i tidspunkt for overdragelse av de aktuelle anleggsmidlene innebærer igjen at foretaket pådrar seg lavere kapitalkostnader. Dette kommer i tillegg til reduserte kapitalkostnader knyttet til reduksjon i låneopptaket for ordinære investeringer og etablererboliger i 2018. Reduserte kapitalkostnader knyttet til langsiktig mellomværende er beregnet til om lag kr 2,9 mill. Dette innebærer tilsvarende reduserte inntekter for bykassen. Rådmannen tilrår at rehabilitering av Øvre Strandgate 92 søkes finansiert innenfor den aktuelle reduksjonen i kapitalkostnader. Det tilrås følgelig at det ikke i tillegg foretas en reduksjon i overføringen fra foretaket til bykassen med 2,3 mil.
Stavanger utvikling KF
Foretaket har budsjettert med driftsinntekter på ca. kr 24 mill. i 2018. Driftsinntektene består hovedsakelig av gevinst ved salg av eiendom og leieinntekter. Etter bl.a. reforhandling av leieavtaler foreslås det å øke leieinntektene med kr 2 mill. Det er videre budsjettert med driftskostnader på ca. 25,3 mill. Foretaket foreslår å justere opp driftskostnadene med kr 6,4 mill., med utgangspunkt i bl.a. varekostnad knyttet til salg av eiendommer. Sammen med justeringer i netto finans gir dette et finansieringsbehov på kr 4,5 mill. som foreslås dekke ved bruk av egenkapital. Foretaket foreslår ikke endringer i investeringsrammen på kr 170 mill. eller tilhørende låneramme på kr 139 mill.
Stavanger Forum AS
Bystyret behandlet den 18.06.2018 sak 75/18 – «Forum-området – status og videre utvikling». Saken hadde til formål å avklare videre retning i arbeidet med å utvikle Forum-området, herunder gi retning i arbeidet med å reorganisere Stavanger Forum AS (SF). I innstillingen ble det lagt opp til følgende:
- Vurdere kjøp av SFs andel på 1/3 i Forum Expo.
- Vurdere grunnlaget for å reforhandle kommunens gjeldende leieavtaler med SF.
- At kommunen skal ha en aktiv rolle i koordineringen av forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) på Forum-området. I den forbindelse overtas kapasitet på inntil ett årsverk fra SF.
De forannevnte tiltakene hadde til hensikt å bidra til å rendyrke aktørenes roller på Forum-rområdet. Tiltakene ville rendyrke SFs rolle som utleier, teknisk produsent/leverandør, PEO, PCO mv. og Stavanger kommunes rolle som bygg- og anleggseier. Tiltakene ville også kunne bidra til å understøtte virksomheten til SF på både kort og lang sikt gjennom å redusere selskapets driftskostnader.
Bystyrets vedtak i sak 75/18 omfattet bl.a.følgende:
- Det er behov for en overordnet profilering av Stavanger. Som en del av dette er det behov for at kommunen satser videre på Forum-området som arrangements-, konferanse og idrettsområde.
- Bystyret ber rådmannen utrede ulike modeller for ny organisering av denne overordnede profilering av Stavanger, herunder arbeidet som i dag utføres av SF (KF/IKS, en avdeling i kommunen eller AS).
- Bystyret ber om at rådmannen skisserer en overordnet profileringen av Stavanger mot byjubileet i 2025 (etter modell fra Helsingborg). Modellen skal markedsføre Stavanger med utgangspunkt i de fasilitetene vi har på Stavanger Forum, i Folkehallene, i Stavanger konserthus og MUST.
Bystyret har gjennom vedtaket gitt føringer for en ny og langsiktig modell som omfatter virksomheten til Stavanger Forum AS. Vedtaket ses videre i sammenheng med vedtaket i sak 76/18 – «Styrking av kongress- og arrangementssatsingen». Bystyret var imidlertid også opptatt av å sikre SFs drift frem til ny modell er på plass. Rådmannen ble av den grunn bedt om å komme tilbake med forslag til tiltak senest i forbindelsen med rapporten per 2. tertial 2018.
Rådmannen utreder høsten 2018 en ny modell for den overmodnede profileringen av Stavanger. I den forbindelse ses det bl.a. på organiseringen av virksomheten til SF, og ansvarsforhold og grensesnitt opp mot andre organisasjoner som f.eks. Region Stavanger BA. Berørte parter vil involveres i utredningsarbeidet. Rådmannen er også i ferd med å engasjere eksterne konsulenter som kan bistå i utredningsarbeidet. Det tas sikte på at resultatet av utredningsarbeidet kan fremmes for politisk behandling vinteren 2018/2019.
I tråd med bystyrets vedtak i sak 75/18 fremmer rådmannen forslag til tiltak som kan sikre grunnlaget for SFs drift. Rådmannen er av den oppfatning at det kan ta tid før ny modell gir ønsket effekt. Det vil følgelig ikke være tilstrekkelig å se på kortsiktige tiltak fram til ny modell er implementert. Rådmannen tilrår derfor at det arbeides videre med tiltakene i skissert i sak 75/18, som kan gi en effekt på både kort og lang sikt. Det foreslås at rådmannen gis et mandat til følgende:
- Stavanger kommune og SF har andeler i sameiet for Forum Expo på henholdsvis 2/3 og 1/3. Det er inngått en sameieavtale som regulerer partenes rettigheter og forpliktelser. Dette omfatter bl.a. fordeling av tid, drift og vedlikehold, samt kjøp/salg av de respektive andelene i sameiet. I avtalen framgår det at SF skal ha ansvar for drift og vedlikehold av anlegget på vegne av sameiet. SFs andel i sameiet hadde en bokført verdi på kr 66,9 mill. per 31.12.2017. SF har framholdt at det er krevende for selskapet å være eier i Forum Expo som følge av de økonomiske forpliktelsene dette medfører. Det er samtidig et behov for å forenkle eierforholdene på Forum-området og rendyrke aktørenes roller. Det foreslås at det innledes forhandlinger om kjøp av SFs andel i Forum Expo, herunder at rådmannen gis mandat til å gjennomføre transaksjonen innenfor rammen av gjeldende bokført verdi, jf. pkt. 7 i sameieavtalen. SF vil da i stedet leie halltid av kommunen.
- Stavanger kommune har et omfattende forvaltnings-, drifts- og vedlikeholdsansvar (FDV) på Forum-området for både bygg, anlegg og uteområder. Dette ansvaret er i sameie-/leieavtalen for Forum Expo og konferansesenteret i større grad overført til sameier/leietaker enn for ordinære formålsbygg. Som et ledd i arbeidet med å rendyrke kommunens rolle som bygg- og anleggseier kan det være naturlig at kommunen tar en aktiv rolle i koordineringen av FDV på Forum-området. I den forbindelse foreslås det at rådmannen gis mandat til å overta kapasitet på inntil ett årsverk fra SF. Budsjettmessige konsekvenser vil behandles etter at tidspunkt og vilkår er fastsatt, dvs. i rapporten per 1. tertial 2019. Eventuelle kostnader i 2018 finansieres innenfor gjeldende rammer.
- Det kan være hensiktsmessig å vurdere grunnlaget for å reforhandle kommunens gjeldende leieavtaler med SF. Det foreslås at rådmannen gis mandat til å reforhandle avtalene. Eventuelle budsjettmessige konsekvenser behandles i rapporten per 1. tertial 2019. I rapporten per 2. tertial 2018 er det foreslått en leieutsettelse/fritak på inntil kr 1,25 mill. høsten 2018. Dette i påvente av en eventuell reforhandling av leieavtaler og implementering av ny langsiktig modell.
- På bakgrunn av bystyrets ønske om å sikre grunnlaget for SFs drift fram til ny modell er på plass, foreslås det gjennomføring av en kapitalforhøyelse på inntil kr 2,5 mill. ved behov, etter at allerede planlagt kapitalforhøyelse på kr 5 mill. er gjennomført høsten 2018, jf. sak 133/17. Det tilrås at rådmannen får mandat til å vurdere behovet for gjennomføring av kapitalforhøyelsen i samråd med SF og Rogaland fylkeskommune.