Fra regjeringens digitaliseringsstrategi, en digital offentlig sektor 2019-2025:

«Offentlige tjenester skal oppleves sammenhengende og helhetlige av brukerne, uavhengig av hvilke offentlige virksomheter som tilbyr dem. Kommuner, fylkes­kommuner og statlige virksomheter må samarbeide på tvers av forvaltningsnivåer og sektorer for å lykkes med denne ambisjonen. Med brukerne menes både innbyggere, frivillig sektor og offentlige og private virksomheter.»

Under følger status i arbeidet så langt i de større digitaliseringsprosjektene.

En innbygger – en journal, prosjekt Akson

Akson er et prosjekt som jobber for en felles kommunal pasientjournal og løsninger som knytter helse-Norge bedre sammen.

Stavanger kommune har sammen med Bergen, Oslo, Bærum, Bodø, Kristiansand, Vinje og KS gitt innspill i forbindelse med levering av sentralt styringsdokument (SSD) i februar 2020. Mange av innspillene til kommunesektoren er ivaretatt og forprosjektet har brakt arbeidet et langt steg videre mot ambisjonen om realisering av helhetlig samhandling og felles kommunal journal. Dokumentet beskriver hvordan Akson skal organiseres, finansieres og gjennomføres. Sentralt styringsdokument er nå til kvalitetssikring hos ekstern kvalitetssikrer frem mot Stortingsbehandling høsten 2020.

Statens videre tilrettelegging og bidrag til Akson forutsetter signering av intensjonserklæringer fra kommuner som representerer minst halvparten av befolkningen utenfor Midt-Norge innen 1.7.2020. Helse- og omsorgsminister Bent Høie har i april måned invitert alle landets ordførere til å signere intensjonserklæring om Akson, som er et tiltak som skal bidra til tryggere helsetjenester. Anmodningen legges fram for Stavanger formannskap i løpet av mai/juni.

Det videre arbeidet med Akson er organisert i et felles prosjekt der stat og kommune er likeverdige parter. Her deltar Helse- og omsorgsdepartementet, KS og de 7 foregangskommunene (Bergen, Oslo, Kristiansand, Bærum, Bodø, Vinje og Stavanger).

Det langsiktige målet med Akson journal er at alle aktører i kommunal helse- og omsorgstjeneste, inkludert fastleger, tar i bruk journalløsningen. De første kommunene vil trolig kunne ta Akson i bruk fra 2024-2025.

FIKS-plattform og MinSide

FIKS-plattformen er felles kommunal arkitektur som blant annet gjør det mulig å kommunisere på tvers av forvaltningsnivå. Plattformen imøtekommer behovet for felles arkitektur og gir bedre gjennomføringskraft i digitaliseringsarbeidet.

MinSide er en komponent i FIKS-plattformen hvor innbyggere, næringsliv og organisasjoner kan få tilgang til brev fra kommunene, eiendomsinformasjon fra matrikkelen, data fra skatteetaten samt den enkelte kommune sine digitale tjenester dersom disse er knyttet opp mot MinSide.

Stavanger kommune har sammen med KS, Bergen, Kristiansand, Bærum og Digi Vestland inngått et samarbeid for å utvikle ytterligere nye tjenester som skal tilbys gjennom portalen og gjøres tilgjengelig for resten av landets kommuner. https://minside.kommune.no/.

Innovasjon og digitalisering har også satt i gang et internt prosjekt der det jobbes med å øke kompetansen på FIKS-rammeverket slik at vi selv kan utvikle/ bidra til løsninger som er nyttige for innbyggere. Personvern og datasikkerhet er essensielt i all databehandling og derfor viktig å kjenne arkitekturen og dataflyt i FIKS-plattformen.

Prosjektet vil også jobbe aktivt med å øke volumet på tjenester som allerede er tatt i bruk som for eksempel forsendelser av dokumenter digitalt gjennom SvarUt og SvarInn. Her er det store muligheter for å hente ut gevinster fremover i tid. I samarbeid med kulturavdelingen skal prosjektet også bidra i innsikt og analyse til en bedre søknads – og saksbehandlingsprosess for kulturtilskudd. Her er tanken å rigge en lokal MinSide som ivaretar sikker innlogging og tilgang til søknadsskjema og rapportering på tildelte midler.

API

API (Application Programming Interface) er et programmeringsgrensesnitt som brukes for å utveksle data mellom to forskjellige applikasjoner.
APIet sier noe om hvordan et system er bygget opp, og hva og hvordan du kan integrere en annen applikasjon til det. En annen måte å si det på er at et API et uttrykk for de kravene som andre systemer må oppfylle for å kunne kommunisere med et annet system.

Den lokale MinSide skal tilbys gjennom kommunens egne nettsider. Denne skal også kunne hente data fra FIKS plattformen og andre offentlige instanser som tilbyr data via API ’er samt løsninger som velges å utvikle for Stavanger kommune. Ved å lage en lokal MinSide kan det bygges digitale tjenester og innsynsløsninger inn i kommunens nettsider i det designet og den profilen som er kjent for brukerne.

Et av delprosjektene under MinSide ser på meldingsflyten gjennom FIKS plattformen.  Målet er å utnytte mulighetsrommet i digital meldingsflyt optimalt. Kartlegging av dagens meldingsflyt via SvarUt, e-dialog og SvarInn pågår.

DigiBarnevern

DigiBarnevern er et samarbeid mellom kommunene Trondheim, Oslo, Bergen, Stavanger, Kristiansand, Bærum og Asker, KS og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). DigiBarnevern jobber for å øke kvaliteten i det kommunale barnevernet i Norge og sikre raskere og bedre hjelp til barn og unge som trenger det. DigiBarnevern er inndelt i en kommunal del og en statlig del.  Prosjektet startet opp i 2019 og prosjektperioden er estimert til å vare ut 2022.

Gjennom dette prosjektet skal det utvikles nye nasjonale IT-løsninger for kommunalt barnevern samt en innbyggertjeneste «Min side». Dette er en innbyggertjeneste for barnevern hvor barn, unge og foreldre kan få innsikt i egen sak og samarbeide med det kommunale barnevernet.

Denne tjenesten kan tilbys innbyggerne gjennom https://minside.kommune.no/.

Det forberedes nå i 1. tertial utlysning av en konkurranse av en anskaffelse av ny IT løsning for det kommunale barnevernet Norge. Dette er en omfattende prosess og forventes å være sluttført først ved utgangen av inneværende år.

Den statlige delen av prosjektet har ansvar for bl.a. å utvikle en nasjonal port for bekymringsmeldinger, barnevernfaglig kvalitetssystem med rammeverk for barneverntjenesten samt rapporteringsbank. Den nasjonale løsningen for bekymringsmeldinger lanseres nå, og Stavanger kommune planlegger å implementeres denne lokalt i løpet av sommeren.

Samarbeidsprosjekt mellom KS, kommunal sektor og Skatteetaten om tilgang til inntekts- og skatteopplysninger

Endringer i forskrift om foreldrebetaling i barnehagene gir kommunene mulighet til å innhente skatteopplysninger for riktig beregning av foreldrebetaling i barnehage og SFO. Stavanger kommune deltar i et prosjekt med skatteetaten og Oslo kommune om innhenting av skatteopplysninger dirkete fra skatte-etaten via en digital automatisk innhenting av skatteopplysninger via API.

Datasjø

En datasjø er en metode for lagring av alle former for data og kan sammenliknes med et sentralt datalager for alle typer data: strukturerte og ustrukturerte, både dokumenter og logger, bilder, lyd og video. En datasjø vil være en kilde til alle data innenfor et område med mulighet for tilgang for flere, og et verktøy for effektivisering; læring, planlegging, utforsking av muligheter og et viktig grunnlag for maskinlæring og kunstig intelligens. En datasjø kan bygges internt i en virksomhet eller som en felles løsning for flere virksomheter – eller for en hel sektor. En datasjø kan legge til rette for effektiv og standardisert datadeling, med sikre tilgangsmekanismer.

 

Datasjø

Datasjø vil bidra til ny og bedre innsikt og anvendelse av data, og tilrettelegge for innovasjon, analyse og deling av data. Den vil også være en viktig faktor for å legge til rette for videre utvikling innen maskinlæring, prediktiv analyse og utvikling av autonome prosesser.

Arbeidet med datasjø er godt i gang. Et dedikert team jobber fortløpende med flere datakilder og utviklingsoppgaver:

• Energieffektivisering; hvor energiforbruk optimaliseres i idrettsanlegg og skoler basert på bruk av lokalene
• Anvendelse av besøksdata på svømmeanlegg, både for planlegging av tildeling mot idrettsorganisasjoner og til bruk ut mot innbyggerne slik at de kan se hvor mange som bruker hallene, når det er fullt etc.
• Fortløpende tilgjengeliggjøre data fra innhentede kilder for bedre innsikt og analyse
• Innhenting av forskjellig type sensor data for vann og avløp, som kan tilgjengeliggjøres mot flere bruksformål.

Det er i tillegg opprettet et eget samarbeidsforum med flere kommuner (Bodø, Trondheim, Bergen, Oslo og Digitaliseringsdirektoratet) for utveksling av kompetanse, gjenbruk og samarbeid.

Kunstig intelligens og maskinlæring

Stavanger kommune jobber gjennom ulike prosjekter med å utvikle nye løsninger basert på kunstig intelligens, et eksempel er kommunens deltakelse i Horizon 2020 prosjekt – AI4Cities. Her utfordres markedet med å utvikle nye teknologiske løsninger basert på kunstig intelligens som et virkemiddel i arbeidet for å redusere CO2 utslipp på områdene mobilitet og energi, og på den måten bidra til å innfri målene i kommunens klima- og miljøplan. Arbeidet med datasjø, er et viktig fundament for å kunne legge til rette for videre utvikling innen maskinlæring (kunstig intelligens), prediktiv analyse og utvikling av autonome prosesser. Etter hvert som man får samlet større mengder data fra forskjellige kilder i datasjøen, vil datasjøen ha de nødvendige verktøy for å kunne utvide bruk av data også mot disse formål. For eksempel bruker Vann og avløp prediktiv analyse og maskinlæring basert på historiske og sanntidsdata til tidlig varsling av vannlekkasjer.

Robotisering – prosessautomatisering (RPA)

Stavanger kommune har hatt en økende satsing på robotisering i forbindelse med automatisering av arbeidsprosesser og ved migrering av data. Både i forbindelse med daglig drift og i forbindelse med prosjekter som Nye Stavanger. Det er tidligere laget et rammeverk som det jobbes etter ved utvikling av robotiserte prosesser. Målet med robotisering av arbeidsprosesser er å automatisere enkle og repetitive arbeidsoppgaver slik at ansatte kan bruke tiden sin på mer avanserte oppgaver. I 2020 har innsatsen så langt vært på å robotisere hos Byarkivet. Der brukes det mye tid på å opprette saker og mange av oppgavene relatert til dette er det smart å sette en robot til å utføre. Dette er nå gjort både ved opprettelse av saker i Public 360 og ved opprettelse av skole- og barnehagesaker i Public Oppvekst. I tillegg søker roboten etter nye henvisninger til PPT og lager saker basert på søket. Overgangen til Public Oppvekst for skoler og barnehager har ført til at Byarkivet har fått en stor økning i antall saker som skal blant annet må opprettes. Gjennom denne robotisering og automatisering har en effektivisert prosessene slik at en ikke har hatt behov for økte ressurser som følge av økt arbeidsmengde.