8.1 Innledning

Innovasjon handler om å skape nye løsninger som gir ønsket effekt. Den kan være en ny eller vesentlig endret tjeneste, vare, prosess eller organisering. Å ta i bruk nye løsninger kan skje som følge av en planlagt prosess eller ved en hendelse. I mars ble landet rammet av koronaviruset og strenge smitteverntiltak ble iverksatt. For å sikre fortsatt drift måtte mange arbeidsoppgaver og prosesser organiseres på en annen måte, blant annet gjennom bruk av ulike digitale verktøy/løsninger i for eksempel undervisningen i skolen, i små og store møter og i kommunikasjonen generelt. Den digitale kompetansen har i denne perioden trolig økt både hos kommunens ansatte og innbyggerne.

Taktskifte i innovasjonsarbeidet

KS har nylig etablert et nytt programområde «Partnerskap for radikal innovasjon». Programmet handler om innovasjonsarbeid som er for stort for den enkelte kommune, og som krever samhandling på tvers av sektorer og profesjoner. Prosjektporteføljen er foreløpig satt sammen med utgangspunkt i de to samfunnsutfordringene med høyest prioritet i programmet; Den demografiske utvikling og Ungt utenforskap.

KS har også etablert «strategisk råd for innovasjon og forskning» som skal være et rådgivende organ for direktøren i KS. Kommunedirektøren i Stavanger er utpekt som et av medlemmene i dette rådet. Dette rådet skal ha tre ulike roller knyttet til innovasjons- og forskningsarbeidet i KS; bidra til at programmet «partnerskap for radikal innovasjon» når sine mål og ivaretar kommunesektorens interesser, bidra til at KS har de nødvendige rammebetingelsene i forsknings- og innovasjonsarbeidet og bidra til å løfte relevante forskningstema, og gi innspill til strategisk videreutvikling av KS’ FoU-arbeid.

Et virkemiddel i arbeidet med å bygge opp en sterk innovasjonskultur i kommunen, der en søker etter nye løsninger og deler erfaringene med hverandre, er å finne ulike treffpunkter der ansatte kan møtes og utveksle kunnskap og ideer. Det skal derfor fra 2020 arrangeres en årlig innovasjonsdag for ansatte i Stavanger kommune. Målsettingen for dagen er å støtte opp om arbeidet med å skape en robust og systematisk innovasjonskultur i kommunen. Arbeidet med å arrangere den første «Innovasjon 2020» for kommunens ansatte er påbegynt. Innovasjonsdagen planlegges gjennomført i 4. kvartal 2020.

Fra 2020 har UiS etablert et nytt etter- og videreutdanningstilbud «Tjenesteinnovasjon og servicedesign», blant annet etter initiativ fra Stavanger kommune og det private næringslivet. Studiet på 10 studiepoeng og består av både teori og praksis. Ni ansatte fra Stavanger kommune deltar på studie som startet opp i februar 2020.

Det er i 1. tertial utviklet en ny arbeidsmetodikk i avdeling for Innovasjon og digitalisering med tittel «Kom og hjelp». Dette tiltaket er rettet mot tjenesteområder som ønsker bistand og hjelp til å kartlegge og identifisere forbedrings- og effektiviseringspotensialet. Det er etablert et rammeverk for kommunen hvor en standardiserer arbeidsmetodikker og teknikker knyttet til denne type arbeid med mål om å oppnå ønsket effekt.

8.2 Økt satsing på digitalisering lokalt og nasjonalt

Fra regjeringens digitaliseringsstrategi, en digital offentlig sektor 2019-2025:

«Offentlige tjenester skal oppleves sammenhengende og helhetlige av brukerne, uavhengig av hvilke offentlige virksomheter som tilbyr dem. Kommuner, fylkes­kommuner og statlige virksomheter må samarbeide på tvers av forvaltningsnivåer og sektorer for å lykkes med denne ambisjonen. Med brukerne menes både innbyggere, frivillig sektor og offentlige og private virksomheter.»

Under følger status i arbeidet så langt i de større digitaliseringsprosjektene.

En innbygger – en journal, prosjekt Akson

Akson er et prosjekt som jobber for en felles kommunal pasientjournal og løsninger som knytter helse-Norge bedre sammen.

Stavanger kommune har sammen med Bergen, Oslo, Bærum, Bodø, Kristiansand, Vinje og KS gitt innspill i forbindelse med levering av sentralt styringsdokument (SSD) i februar 2020. Mange av innspillene til kommunesektoren er ivaretatt og forprosjektet har brakt arbeidet et langt steg videre mot ambisjonen om realisering av helhetlig samhandling og felles kommunal journal. Dokumentet beskriver hvordan Akson skal organiseres, finansieres og gjennomføres. Sentralt styringsdokument er nå til kvalitetssikring hos ekstern kvalitetssikrer frem mot Stortingsbehandling høsten 2020.

Statens videre tilrettelegging og bidrag til Akson forutsetter signering av intensjonserklæringer fra kommuner som representerer minst halvparten av befolkningen utenfor Midt-Norge innen 1.7.2020. Helse- og omsorgsminister Bent Høie har i april måned invitert alle landets ordførere til å signere intensjonserklæring om Akson, som er et tiltak som skal bidra til tryggere helsetjenester. Anmodningen legges fram for Stavanger formannskap i løpet av mai/juni.

Det videre arbeidet med Akson er organisert i et felles prosjekt der stat og kommune er likeverdige parter. Her deltar Helse- og omsorgsdepartementet, KS og de 7 foregangskommunene (Bergen, Oslo, Kristiansand, Bærum, Bodø, Vinje og Stavanger).

Det langsiktige målet med Akson journal er at alle aktører i kommunal helse- og omsorgstjeneste, inkludert fastleger, tar i bruk journalløsningen. De første kommunene vil trolig kunne ta Akson i bruk fra 2024-2025.

FIKS-plattform og MinSide

FIKS-plattformen er felles kommunal arkitektur som blant annet gjør det mulig å kommunisere på tvers av forvaltningsnivå. Plattformen imøtekommer behovet for felles arkitektur og gir bedre gjennomføringskraft i digitaliseringsarbeidet.

MinSide er en komponent i FIKS-plattformen hvor innbyggere, næringsliv og organisasjoner kan få tilgang til brev fra kommunene, eiendomsinformasjon fra matrikkelen, data fra skatteetaten samt den enkelte kommune sine digitale tjenester dersom disse er knyttet opp mot MinSide.

Stavanger kommune har sammen med KS, Bergen, Kristiansand, Bærum og Digi Vestland inngått et samarbeid for å utvikle ytterligere nye tjenester som skal tilbys gjennom portalen og gjøres tilgjengelig for resten av landets kommuner. https://minside.kommune.no/.

Innovasjon og digitalisering har også satt i gang et internt prosjekt der det jobbes med å øke kompetansen på FIKS-rammeverket slik at vi selv kan utvikle/ bidra til løsninger som er nyttige for innbyggere. Personvern og datasikkerhet er essensielt i all databehandling og derfor viktig å kjenne arkitekturen og dataflyt i FIKS-plattformen.

Prosjektet vil også jobbe aktivt med å øke volumet på tjenester som allerede er tatt i bruk som for eksempel forsendelser av dokumenter digitalt gjennom SvarUt og SvarInn. Her er det store muligheter for å hente ut gevinster fremover i tid. I samarbeid med kulturavdelingen skal prosjektet også bidra i innsikt og analyse til en bedre søknads – og saksbehandlingsprosess for kulturtilskudd. Her er tanken å rigge en lokal MinSide som ivaretar sikker innlogging og tilgang til søknadsskjema og rapportering på tildelte midler.

API

API (Application Programming Interface) er et programmeringsgrensesnitt som brukes for å utveksle data mellom to forskjellige applikasjoner.
APIet sier noe om hvordan et system er bygget opp, og hva og hvordan du kan integrere en annen applikasjon til det. En annen måte å si det på er at et API et uttrykk for de kravene som andre systemer må oppfylle for å kunne kommunisere med et annet system.

Den lokale MinSide skal tilbys gjennom kommunens egne nettsider. Denne skal også kunne hente data fra FIKS plattformen og andre offentlige instanser som tilbyr data via API ’er samt løsninger som velges å utvikle for Stavanger kommune. Ved å lage en lokal MinSide kan det bygges digitale tjenester og innsynsløsninger inn i kommunens nettsider i det designet og den profilen som er kjent for brukerne.

Et av delprosjektene under MinSide ser på meldingsflyten gjennom FIKS plattformen.  Målet er å utnytte mulighetsrommet i digital meldingsflyt optimalt. Kartlegging av dagens meldingsflyt via SvarUt, e-dialog og SvarInn pågår.

DigiBarnevern

DigiBarnevern er et samarbeid mellom kommunene Trondheim, Oslo, Bergen, Stavanger, Kristiansand, Bærum og Asker, KS og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). DigiBarnevern jobber for å øke kvaliteten i det kommunale barnevernet i Norge og sikre raskere og bedre hjelp til barn og unge som trenger det. DigiBarnevern er inndelt i en kommunal del og en statlig del.  Prosjektet startet opp i 2019 og prosjektperioden er estimert til å vare ut 2022.

Gjennom dette prosjektet skal det utvikles nye nasjonale IT-løsninger for kommunalt barnevern samt en innbyggertjeneste «Min side». Dette er en innbyggertjeneste for barnevern hvor barn, unge og foreldre kan få innsikt i egen sak og samarbeide med det kommunale barnevernet.

Denne tjenesten kan tilbys innbyggerne gjennom https://minside.kommune.no/.

Det forberedes nå i 1. tertial utlysning av en konkurranse av en anskaffelse av ny IT løsning for det kommunale barnevernet Norge. Dette er en omfattende prosess og forventes å være sluttført først ved utgangen av inneværende år.

Den statlige delen av prosjektet har ansvar for bl.a. å utvikle en nasjonal port for bekymringsmeldinger, barnevernfaglig kvalitetssystem med rammeverk for barneverntjenesten samt rapporteringsbank. Den nasjonale løsningen for bekymringsmeldinger lanseres nå, og Stavanger kommune planlegger å implementeres denne lokalt i løpet av sommeren.

Samarbeidsprosjekt mellom KS, kommunal sektor og Skatteetaten om tilgang til inntekts- og skatteopplysninger

Endringer i forskrift om foreldrebetaling i barnehagene gir kommunene mulighet til å innhente skatteopplysninger for riktig beregning av foreldrebetaling i barnehage og SFO. Stavanger kommune deltar i et prosjekt med skatteetaten og Oslo kommune om innhenting av skatteopplysninger dirkete fra skatte-etaten via en digital automatisk innhenting av skatteopplysninger via API.

Datasjø

En datasjø er en metode for lagring av alle former for data og kan sammenliknes med et sentralt datalager for alle typer data: strukturerte og ustrukturerte, både dokumenter og logger, bilder, lyd og video. En datasjø vil være en kilde til alle data innenfor et område med mulighet for tilgang for flere, og et verktøy for effektivisering; læring, planlegging, utforsking av muligheter og et viktig grunnlag for maskinlæring og kunstig intelligens. En datasjø kan bygges internt i en virksomhet eller som en felles løsning for flere virksomheter – eller for en hel sektor. En datasjø kan legge til rette for effektiv og standardisert datadeling, med sikre tilgangsmekanismer.

 

Datasjø

Datasjø vil bidra til ny og bedre innsikt og anvendelse av data, og tilrettelegge for innovasjon, analyse og deling av data. Den vil også være en viktig faktor for å legge til rette for videre utvikling innen maskinlæring, prediktiv analyse og utvikling av autonome prosesser.

Arbeidet med datasjø er godt i gang. Et dedikert team jobber fortløpende med flere datakilder og utviklingsoppgaver:

• Energieffektivisering; hvor energiforbruk optimaliseres i idrettsanlegg og skoler basert på bruk av lokalene
• Anvendelse av besøksdata på svømmeanlegg, både for planlegging av tildeling mot idrettsorganisasjoner og til bruk ut mot innbyggerne slik at de kan se hvor mange som bruker hallene, når det er fullt etc.
• Fortløpende tilgjengeliggjøre data fra innhentede kilder for bedre innsikt og analyse
• Innhenting av forskjellig type sensor data for vann og avløp, som kan tilgjengeliggjøres mot flere bruksformål.

Det er i tillegg opprettet et eget samarbeidsforum med flere kommuner (Bodø, Trondheim, Bergen, Oslo og Digitaliseringsdirektoratet) for utveksling av kompetanse, gjenbruk og samarbeid.

Kunstig intelligens og maskinlæring

Stavanger kommune jobber gjennom ulike prosjekter med å utvikle nye løsninger basert på kunstig intelligens, et eksempel er kommunens deltakelse i Horizon 2020 prosjekt – AI4Cities. Her utfordres markedet med å utvikle nye teknologiske løsninger basert på kunstig intelligens som et virkemiddel i arbeidet for å redusere CO2 utslipp på områdene mobilitet og energi, og på den måten bidra til å innfri målene i kommunens klima- og miljøplan. Arbeidet med datasjø, er et viktig fundament for å kunne legge til rette for videre utvikling innen maskinlæring (kunstig intelligens), prediktiv analyse og utvikling av autonome prosesser. Etter hvert som man får samlet større mengder data fra forskjellige kilder i datasjøen, vil datasjøen ha de nødvendige verktøy for å kunne utvide bruk av data også mot disse formål. For eksempel bruker Vann og avløp prediktiv analyse og maskinlæring basert på historiske og sanntidsdata til tidlig varsling av vannlekkasjer.

Robotisering – prosessautomatisering (RPA)

Stavanger kommune har hatt en økende satsing på robotisering i forbindelse med automatisering av arbeidsprosesser og ved migrering av data. Både i forbindelse med daglig drift og i forbindelse med prosjekter som Nye Stavanger. Det er tidligere laget et rammeverk som det jobbes etter ved utvikling av robotiserte prosesser. Målet med robotisering av arbeidsprosesser er å automatisere enkle og repetitive arbeidsoppgaver slik at ansatte kan bruke tiden sin på mer avanserte oppgaver. I 2020 har innsatsen så langt vært på å robotisere hos Byarkivet. Der brukes det mye tid på å opprette saker og mange av oppgavene relatert til dette er det smart å sette en robot til å utføre. Dette er nå gjort både ved opprettelse av saker i Public 360 og ved opprettelse av skole- og barnehagesaker i Public Oppvekst. I tillegg søker roboten etter nye henvisninger til PPT og lager saker basert på søket. Overgangen til Public Oppvekst for skoler og barnehager har ført til at Byarkivet har fått en stor økning i antall saker som skal blant annet må opprettes. Gjennom denne robotisering og automatisering har en effektivisert prosessene slik at en ikke har hatt behov for økte ressurser som følge av økt arbeidsmengde.

8.3 Forskning og utvikling

Etablering av klyngesamarbeid om forskning innenfor helse og omsorgsområdet

Kommunedirektørens arbeid med å etablere et klyngesamarbeid om forskning innenfor helse og omsorgs/velferdstjenestene i Sør- Rogaland fortsetter i 2020. Arbeidet bygger på anbefalinger i rapporten fra det nasjonale utvalget «Kommunenes strategiske forskningsorgan» . Den foreslår et kunnskapssystem for fremtidig struktur og mulige finansieringsmodell for forskning innen helse og omsorgsområdet i kommunene. Blant annet foreslås det en grunnstruktur for arbeid på kommunenivå, der kommunene gjennom et klyngesamarbeid selv tar eierskap til sitt kunnskaps- og innovasjonsbehov og samarbeider om å definere relevante forskningstema.

Denne anbefalingen har kommunedirektøren fulgt og har i 1. tertial invitert kommunene i Sør-Rogaland til et framtidig samarbeid om forskning innen helse og omsorgs/velferdsområdet. Stavanger kommune har også påtatt seg ansvaret for å lede og koordinere arbeidet på vegne av og mellom kommunene. Tilbakemeldingen fra kommunene er noe forsinket på grunn av covid-19. Så langt har kommunene Time, Sandnes, Egersund, Hå, Klepp, Gjesdal, Randaberg, Sola og Kvitsøy gitt sin tilslutning.

Målet er at det skal være etablert en arbeidsgruppe med representanter fra et utvalg av kommuner før sommeren som skal jobbe med å få formalisert og etablert klyngesamarbeidet.

Program for storbyrettet forskning

Kommunene Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Kristiansand samarbeider med KS om forsknings- og utviklingsprosjekter som er særlig relevante for storbyene.

Gjennom dette storbynettverket er det mulig å søke om midler til prosjekter for å få belyst aktuelle problemstillinger i storbyene.

Et av arbeidsmålene til programstyret er få initiert flere prosjekter i storbyene Program for storbyrettet forskning – prosjektoversikt.  Det jobbes internt fra kommunens side å fremme forslag til et nytt FoU prosjekt i regi av programstyret, der en ønsker å ta utgangspunkt i FNs bærekrafts mål nr. 17: Samarbeid for å nå målene. Dette innebærer blant annet nye former for innbyggerdialog og en ønsker da å studere hvordan dette påvirker både det politiske og administrative systemet. Arbeidet med prosjektskissen har blitt forsinket på grunn av koronasituasjonen.

Det er i løpet av 1. tertial publisert en ny FoU rapport i regi av programstyret og med Oslo kommune som prosjektførende by, som omhandler “- «Menneskehandel i arbeidslivet”. Behov for å få hevet kompetanse om hva som er menneskehandel i arbeidslivet, er et sentralt funn i rapporten. Den vil bli fulgt opp med ulike kompetansehevende tiltak, blant annet ved bruk av digitale formidlingsverktøy for å nå flest mulig innenfor aktuell målgruppe. Utvalg for arbeidsliv og lønn ble i møte den 27.4. orientert om rapporten.

Forsknings- og utviklingsaktiviteter

Off. ph.d. prosjekt 2020-2024

I forbindelse med behandlingen av handlings og økonomiplanen ble rammen for kommunale forskningsmidler økt med 1,9 mill. for blant annet over tid, få økt forskerkompetanse i kommunen. Norsk Forskningsråd (NFR) etablerte i 2014 den Offentlig sektor-Ph.d.-ordningen. Den overordnede målsettingen med programmet er økt langsiktig og relevant kompetansebygging og forskningsinnsats i offentlige virksomheter, økt forskerrekruttering til offentlig sektor og økt samspill mellom akademia og offentlig sektor.

Det tildeles årlig midler og NFR åpnet i februar opp for nye for søknader i 2020 til den «Off. Ph.d. ordningen», og prinsippet for tildeling de siste år har vært  «første mann til møllen».

Stavanger kommune har søkt og fått innvilget et nytt ph.d. prosjekt gjennom den «Off. ph.d. ordningen» knyttet til Helse og velferds pågående prosjekt «IKART – interkommunalt ambulant rehabiliteringsteam» som er et interkommunalt samarbeidsprosjekt.

Ph.d. prosjektets tittel er : «Hva gir trygge overganger i interkommunal rehabilitering, og hvilke metoder sikrer samhandling på tvers av helsetjenestenivåene?».

Forskerutdanningen starter opp 1.8.2020 og vil bli gjennomført i samarbeid med VID vitenskapelige høgskole som i dette prosjektet er valgt som samarbeidspartner og gradsgivende institusjon.

Horizon 2020 prosjekt – AI4Cities

AI4Cities er et H2020 prosjekt hvor Stavanger kommune sammen med byene Helsinki, København, Amsterdam, Tallinn og Parisregionen vil utfordre markedet til å utvikle morgendagens, smarte løsninger. Teknologiske nyvinninger basert på Kunstig Intelligens skal bidra til å redusere CO2 utslipp på områdene mobilitet og energi, og på den måten bidra til å innfri målene i kommunens klima- og miljøplan. Byene er nå i en fase hvor det planlegges dialog med markedet fra 28. mai, basert på utviklingsmuligheter og behov identifisert i de ulike byene. Dialogen vil først ta form av felles digitalt dialogmøte med alle byene på prosjektnivå. Deretter vil de ulike byene gjennomføre egne konferanser, med fokus på egne behov. Her vil byene legge frem mulige utviklingsområder. Basert på dialogen med markedet, og byene imellom, vil det bli utviklet konkurransedokumenter, for den førkommersielle anskaffelsen som skal rekruttere løsningene som her vil bli utviklet og testet.

AI4Cities er et eksempel på næringsutvikling i en europeisk kontekst. For leverandører innebærer prosjektet mulighet for økonomisk støtte til utvikling og testing, samtidig som løsningene vil rette seg mot et større marked, og innebærer verdifull markedsføring.

ROP¹ – Helse og Velferd

Stavanger kommune har et variert botilbud til brukere med ROP-lidelser, men tilbudene er ikke tilstrekkelig tilrettelagt for enkeltbrukere med særskilte behov. For brukere som ikke vil eller som ikke bør bo for tett på andre, er det behov for et mer skreddersydd tilbud, ikke minst når det foreligger en kjent voldsproblematikk.

For å utvikle ny innsikt og å få mer forskningsbasert kunnskap om tjenester til mennesker med ROP-lidelser, inngikk Helse og Velferd i januar 2020 en avtale med Universitetet i Stavanger om et forskningssamarbeid knyttet dette tjeneste-/fagområdet. I første omgang skal det gjennomføres et forprosjekt hvor det blant annet skal utarbeides en kunnskapsoppsummering av gjeldende forskning på området.

Smarte innbyggere i smarte byer

Stavanger kommune har inngått et samarbeid med NORCE om et forskningsprosjekt. I prosjektet skal Smartbyen utvikle arbeidsmetoder for å koble hverdagsinnovatører til bedrifter som kan lage gode løsninger for kommune og næringsliv. Kommunen har mottatt kr 2,9 mill. kroner fra Regionalt forskningsfond Vestlandet for å fange opp innbyggerinvolvering på en mer strukturert måte enn tidligere.

CityZEN – Center for Digital Urban Community Living

Sammen med partnere fra akademia, næringsliv og andre offentlige aktører har Smartbyen aktivt bidratt med å utforme en søknad til Senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI). Forskningen vil ta frem nye verktøy for samfunnsdigitalisering og trygge måter å dele og spore data på, og sette de sammen i en verktøykasse som kan brukes av næringsliv og akademia. Arbeidet ledes av Universitetet i Stavanger.

8.4 Smartbyen

Smartby-satsingen handler om hvordan Stavanger som region kan bli smartere i fellesskap. I løpet av 1. tertial har det blitt valgt ut fem bedrifter som skal teste nye løsninger i Lervig kvartalet i prosjektet Kvikktest. Dette er næringsutvikling, samarbeid og innovasjon i ett og samme prosjekt – til gode for innbyggerne. Satsingen på mobilitet har også befestet seg som et nytt mobilitetspunkt på Hillevåg torg. Her er det samlet bysykler, sparkesykler, delingsbiler og busstopp på samme sted. Tanken er at dette skal gjøre klimavennlige hverdagsreiser enklere. Smartbyavdelingen har også bidratt til to nye etter- og videreutdanningsstudier på Universitetet i Stavanger. Kurset Tjenesteinnovasjon og servicedesign er fullbooket og blir gjennomført dette semesteret. Nytt kurs i samskaping starter i høst.

På nordisk plan har avdelingen bidratt til å sikre finansiering via Nordic Innovation til fem nye prosjekter innen folkehelse i nettverket Nordic Smart City Network. Det jobbes nå med å konkretisere prosjektene.

8.5 Vekstfondet

Stavanger kommune har satt av midler til et vekstfond som skal bidra til å utvikle smartbyen, bidra til næringsutvikling og skape arbeidsplasser. Ved inngangen i 2020 var det 5,7 mill. ikke tildelte midler på fondet. Det har i løpet av 1.kvartal blitt behandlet orienteringssak om tidligere tildelinger og en utlysning av de resterende midlene. Retningslinjene fra tidligere tildelinger er beholdt og søknadsfristen er 18. mai 2020.