⇡ Til toppen
a a a

For å endre størrelse på tekst:

PC: Hold Ctrl-tasten nede og trykk på "+" for å forstørre eller "-" for å forminske.

Mac: Hold Cmd-tasten (Command) nede og trykk på "+" for å forstørre eller "-" for å forminske.

Tertialrapportering per 30.04.2020

6. Koronapandemien

6.1 Innledning

De sterke tiltakene som ble iverksatt mot koronapandemien ser ut til å ha hatt ønsket effekt. Planlagte tiltak har blitt foreløpig nedskalert og det går mot en gradvis normalisering av samfunnet.

I slutten av januar ble strategisk bereds­kapsledelse etablert for å håndtere situasjonen. En viktig oppgave for kommunen i denne situasjonen var å sørge for god og oppdatert informasjon både til innbyggere og egne ansatte. Noen få ansatte i Stavanger kommune har vært smittet av korona-viruset og flere ansatte har sittet i karantene. For å sikre forsvarlig drift har det blant annet blitt lagt til rette for omdisponering av ansatte til andre oppgaver og arbeidsplasser, samt planlagt for nok bemanning ved eventuell ny smittetopp. Det har vært nødvendig å sette i verk tiltak for lederstøtte om for eksempel arbeids­rettslige spørsmål.­

Det er fremdeles uavklart hva de økonomiske effektene for Stavanger kommune vil bli. Konsekvensene av tiltakene og pandemiens videre utvikling er usikker. Grove anslag på merutgifter og mindreinntekter for Stavanger kommune viser at disse kan bli om lag kr 440 mill. Siden det ennå er stor usikkerhet rundt kostnadsanslagene er det i 1. tertial kun forslag om budsjettjustering for noen av tiltakene.

6.2 Strategisk beredskapsledelse

Kommunens strategiske beredskapsledelse hadde sitt første møte om koronapandemien 28. januar og har hatt møter i hele perioden. Beredskapsledelsens hovedoppgave har vært å lede kommunens samlede arbeid med krisehåndtering og kriseforebygging. Håndteringen knyttet til koronapandemien har naturlig særlig vært konsentrert om helse og velferdsområdet, men nesten alle de ulike fagområdene i organisasjonen har vært involvert i arbeidet. Møteaktiviteten og deltakelsen har variert gjennom perioden og vært tilpasset utviklingen i pandemien.

Kommunens beredskapsledelse er normalt kun i drift i kortere perioder for å håndtere avgrensede hendelser. På grunn av koronapandemiens omfang og varighet har det blitt brukt vesentlige ressurser på å etablere et godt og utvidet apparat for beslutningsstøtte for beredskapsledelsen, med blant annet en utvidet beredskapsstab, presiserte fullmakter, systemer for oppdaterte styringsindikatorer og rutiner for saksbehandling i beredskapsledelsen.

6.3 Kommunikasjon og informasjon

Under pandemien har kommunikasjon og informasjon hatt vesentlig betydning, både for innbyggere og ansatte. Kommunikasjons­avdelingen har i sin tilnærming vektlagt å «trygge innbyggere og ansatte, oppmuntre til fortsatt å bidra til fellesskapets dugnad og å anerkjenne de gode kreftene». I den første fase av pandemien, da samfunnet ble lukket ned, prioriterte man å gi klar og forståelig informasjon om hvordan kommunen følger opp nasjonale og lokale korona-vedtak, hvordan folk skulle forholde seg i ulike situasjoner og hvor folk kunne henvende seg hvis de hadde mistanke om smitte. Det var også viktig å vise at kommunen var godt forberedt og håndterte situasjonen, samtidig som en var åpen om at det var mye som var usikkert. I denne fasen ble det satt i verk flere tiltak:

I fase 2 ble samfunnet gradvis åpnet opp igjen. Befolkningens bidrag er helt avgjørende for å lykkes med gjenåpningen, og kommunikasjonen har nå hatt mål om å bidra til at befolkningen fortsatt følger nasjonale og lokale retningslinjer. Det ble laget en egen plan for forsterket befolknings­kommunikasjon om hverdagsregler hold avstand – vask hendene – bli hjemme hvis du er syk»).

Hovedgrep i kommunikasjonen har vært å oppmuntre til fortsatt å bidra til fellesskapets dugnad​, å takke for den gode innsatsen befolkningen gjør​, å gjenta de forebyggende hverdagsreglene i enhver anledning​ og å synliggjøre disse i det offentlige rom.

Innbyggerne har i høy grad oppsøkt kommunens nettsider for informasjon. Trafikken på nettsidene i mars og april har økt med 85 prosent sammenliknet med samme periode i fjor. Det ser også ut som at informasjonen i sosiale medier har truffet godt da disse sakene er blitt mye delt.

I den interne kommunikasjonen har det vært viktig å gi god og oppdatert informasjon til ansatte i en annerledes arbeidshverdag, for eksempel om rettigheter og plikter rundt bruk av egenmelding, avvikling av ferie og avspasering, reisevirksomhet og møter, hjemmekontor. Oppmuntring til ansatte om å «holde ut», skape samhold og å anerkjenne hverdagsheltene er formidlet gjennom hilsener og nyhetsbrev fra ordfører, kommunedirektør og direktører, samt i deling av bilder og filmer på intranett fra ulike deler av organisasjonen.

6.4 Smitte og karantene blant ansatte

Det har vært fire bekreftede smittetilfeller blant ansatte i Stavanger kommune (tall fra smittevern­kontoret), og i deler av perioden har flere ansatte vært i karantene. På det meste ble det 25. mars registrert 317 ansatte i karantene, og av disse hadde 226 ansatte (ca. 70 prosent) ikke mulighet til å utføre arbeidet hjemmefra. I slutten av april var det bare rundt syv ansatte i karantene.

Figur 5.1 Antall ansatte i karantene og deres mulighet til å jobbe hjemmefra.

6.5 Tiltak for å sikre forsvarlig drift

Samarbeid med ansattes representanter

Kommunedirektøren utvidet samarbeidet med hovedtillitsvalgte og hovedverneombud under koronasituasjonen. Det ble innført ukentlige statusmøter hvor kommunedirektøren blant annet tok opp utvidet styringsrett, omdisponering av ansatte, rutiner for hjemmekontor, avvikling av ferie og avspasering og nye, midlertidige virksomheter. Det ble også innført ukentlige samarbeidsmøter innen områdene Helse og velferd og Oppvekst og utdanning.

Omdisponering av ressurser

Under de ekstraordinære omstendighetene har kommunen benyttet sin utvidete styringsrett når det gjelder ansattes arbeidstid, arbeidsoppgaver og arbeidsted. Det har vært lagt til rette for at ledere kan omdisponere ansatte innad i egen virksomhet, og at kommunen også kan flytte ansatte på tvers i organisasjonen der det er hensiktsmessig. I tillegg har arbeidsplasser som måtte stenge på grunn av smittverntiltak, avgitt ansatte til andre steder i kommunen. Det ble utarbeidet oversikt over personale med helsefaglig kompetanse som ikke til daglig jobber i Helse og velferd, men som kan omdisponeres dit ved ekstra behov.

Lederstøtte om arbeidsrettslige spørsmål

Den 11. mars ble det opprettet en «lederstøtte-telefon» hvor ledere kunne få veiledning om arbeidsrettslige spørsmål som oppsto på grunn av koronasituasjonen. Telefonen, som var bemannet av HR-rådgivere, var åpen hver dag og i de to første ukene var det i gjennomsnitt 27 henvendelser per dag, mens snittet i april var 4,5 henvendelser per dag. Lederne har blant annet fått veiledning om sykefravær, arbeidstid, endring i arbeidsoppgaver, regler rundt overtid, ferie, reise og karantene.

Planlegging av ekstra bemanning ved smittetopp

Tjenesteområde Helse og velferd har ved hjelp av god kontinuitetsplanlegging håndtert bemanningssituasjonen under koronapandemien med egne ressurser. I tillegg har en arbeidet for å ha beredskap hvis behovet for personell skulle bli større enn det området hadde kapasitet til å håndtere. I en tidlig fase av pandemien oppfordret kommunen innbyggere med helsefaglig bakgrunn om å melde seg hvis de hadde mulighet for å bidra i en krisesituasjon. I overkant av 1 000 personer meldte seg og mange av disse ble kvalitetssjekket når det gjelder kompetanse, autorisasjon, erfaring, språkkompetanse osv. Det ble også utlyst midlertidige stillinger for sykepleiere og helsefagarbeidere, samt sykepleie- og vernepleie­studenter. Ansatte i Stavanger kommune som var gått av med pensjon ble kontaktet og registrert som mulige bidragsytere i en krisesituasjon.

Den 20. mars opprettet kommunen en bemanningstelefon for ledere i Helse og velferd med behov for ekstra helsepersonell som følge av koronasituasjonen. Tiltaket ble i første rekke benyttet til å bemanne et eget beredskapssykehjem (tidligere Domkirkens sykehjem), et telt for korona-testing av innbyggere og et eget luftveislegekontor.

6.6 Økonomiske konsekvenser

Det totale kostnadsbildet for Stavanger kommune i forbindelse med koronasituasjonen er fremdeles preget av stor usikkerhet, særlig med tanke på krisens varighet, tiltakenes omfang og mulige langtidseffekter. Grove anslag på merutgifter og mindreinntekter for Stavanger kommune kan bli om lag kr 440 mill., avhengig av varighet. Siden det ennå er stor usikkerhet rundt kostnadsanslagene er det i 1. tertial kun forslag om budsjettjustering for noen av tiltakene. Kommunedirektøren vil komme tilbake med nye anslag og vurderinger til 2. tertialbehandling.

Nedenfor følger en kort omtale av ulike tiltak som er igangsatt eller som er klargjort for igangsetting og som vil ha økonomiske konsekvenser. Noen av tiltakene er nå avsluttet. Beregningene er basert på gjeldende informasjon i skrivende stund. I tillegg omtales effekter av sykefravær, redusert arbeidsgiveravgift og endring i anslag for lønnsvekst.

Økonomiske konsekvenserAlternativ 1 - Lav Alternativ 2 - Høy
Merutgifter og mindreinntekter  
Helse og omsorgstjenester70117
Sosialhjelp3672
Andre kostnader714
Barnehage og SFO, inntektsbortfall4040
Kultur og idrett, inntektsbortfall714
Andre tjenester, inntektsbortfall510
Barnas sommer3030
Region Stavanger2,52,5
Matutdeling - Kirkens Bymisjon0,10,1
Finans1919
Skatteinntekter143300
Sum økonomisk effekt - Stavanger359619
Finansiering via statlige krisepakker  
Arbeidsgiveravgift, redusert sats-40-40
Ramme- og skjønnstilskudd-141-141
Sum finansiering fra staten-181-181
   
Nettosum179438
Tabell 6.1 Økonomiske konsekvenser for Stavanger kommune. Mill. kr.
Last ned tabelldata (Excel)

Det er fortsatt stor usikkerhet rundt varighet av koronakrisen og omfanget av tiltakene, særlig rundt langtidseffekter. En rekke forutsetninger er tatt og enkelte anslag er fortsatt usikre og overordnede. Avklarte tiltaksomfang er beregnet konkret. Det er utarbeidet kalkyler både for kort varighet (3 måneder med direkte merkostnader og mindreinntekter innenfor tjenestene) og lave effekter, samt for tiltak med lengre varighet (6 måneder) og kraftigere utslag.

Ved 6 måneder varighet antas det at sosialhjelpen vil øke opp mot 40 % i 2020 og at årets skatteinntekter vil falle ytterligere med 3 prosentpoeng. Kommunedirektøren har derfor utarbeidet to alternative prognoser når det gjelder de økonomiske konsekvensene:

Alternativ 1 – Lav:

Det legges til grunn direkte kostnader og inntektsbortfall for tjenestene i 3 måneder.

For barnehager og SFO er det lagt til grunn faktisk inntektsbortfall.

Reduksjon i arbeidsgiveravgiften gjelder i 2 måneder.

Anslaget på finansielle poster og skatteinntekter er helårseffekt.

Skatteinngangen forventes å falle med 2,6 prosentpoeng til et nivå på -3,8 % sammenlignet med 2019.

 

Alternativ 2 – Høy:          

Det legges til grunn direkte kostnader og inntektsbortfall for tjenestene i 6 måneder.

For barnehager og SFO er det lagt til grunn faktisk inntektsbortfall.

Reduksjon i arbeidsgiveravgiften gjelder i 2 måneder

Anslaget på finansielle poster og skatteinntekter er helårseffekt.

Skatteinngangen forventes å falle med ca. 5,5 prosentpoeng til –6,7 % sammenlignet med 2019.

Helse- og omsorgstjenester

I koronarapport per 25. mars og 22. april var det lagt til grunn en direkte kostnader i 2 måneder, men i denne rapporteringen er perioden økt til 3 måneder. Kostnadsberegningen av tiltak innenfor helse- og omsorgstjenestene er derfor oppjustert noe siden sist. Det er ikke foretatt vesentlige endringer i kostnadsanslag per måned siden forrige rapport. De største merutgiftene er knyttet til drift av ekstra sykehjemsplasser, luftveislegevakt og -legekontor, koronasenteret, samt kjøp av medisinsk forbruksmateriell og medisinskteknisk utstyr.

Stavanger kommune har tilstrekkelig smittevernutstyr i 2-3 måneder avhengig av smittesituasjonen, og det pågår et systematisk arbeid med å fortsette å bygge opp lager. Tall for 1. tertial viser at utgifter til smittevernsutstyr har økt fra kr 0,9 mill. i 2019 til 5 mill. i 2020. Samtidig stiger enhetsprisene på smittevernsutstyr, og flere produkter har hatt en prisvekst på 30 til 50 prosent. Kommunedirektøren vil komme tilbake med oppdaterte prognoser for merkostnad knyttet til smittevernutstyr ved behandling av 2. tertial.

Inkludert i anslaget på merutgifter innenfor Helse og velferd er også forventede merutgifter ved opprettelse av 170 ekstra korttidsplasser på kr 12 mill. inkludert per dags dato er ikke disse plassene tatt i bruk, og bruken vil avhenge av smittespredningen.

Sosialhjelpsutgifter

Det er stor usikkerhet knyttet til den videre utviklingen i antall mottakere og hvordan koronautbruddet utvikler seg og hvilken effekt det vi ha på sosialhjelpen. Per 1. tertial 2020 er bruttoutgiftene til sosialhjelp 12,7 % høyere enn tilsvarende periode i fjor, mens antall mottakere av sosialhjelp har økt med 5,8 %. Økte utbetalinger av sosialhjelp kan delvis forklares med koronautbruddet, men justering i beregning av sosialhjelp fra 1. januar 2020 der hele barnetrygden holdes utenfor har også innvirkning på utbetalingene. Kommunedirektøren vil følge utviklingen av sosialhjelp tett. Foreløpig prognose for vekst i sosialhjelpsutgiftene er på kr 36 mill.

Politiske prioriteringer i forbindelse med koronasituasjonen

Formannskapet har vedtatt en satsing på aktiviteter for barn i grunnskolen for sommeren 2020 med en utgiftsramme opptil kr 30 mill. i driftsmidler for å finansiere Barnas Sommer, FSK sak 5/20. Videre er det i formannskapet, FSK sak 100/20, også fremmet forslag om å innvilge kr 2,5 mill. til Region Stavanger som skal brukes til profilering og markedsføring av Stavangerregionen. Av dette tas kr 0,25 mill. som støtte til næringsutvikling.

Kirkens Bymisjon Stavanger er innvilget kr 0,1 mill. som et ekstraordinært tilskudd til matutdeling for mennesker med rusproblemer i forbindelse med koronautbruddet, FSK sak 82/20.

Andre kostnader

Estimater per dags dato tilsier at klargjøring av formålsbygg, herunder ombygging og utviding av sengeposter på sykehjem og ombygging av konferansesenter Forum, vil komme på kr 3 mill.

Inntektsbortfall innenfor tjenesteområdene

Inntektsbortfallet for barnehager og sfo er beregnet til å være på kr 40,3 mill. Inntektsbortfall for barnehager er for perioden 13 mars til 19. mars på kr 25,7 mill., men inntektsbortfall for sfo i perioden 13. mars til 26. april er på kr 14,6 mill.

Videre er det blant annet beregnet inntektsbortfall ved stengte svømmehaller på kr 4 mill., reduserte leieinntekter i forbindelse med ONS på kr 1,8 mill., reduserte gebyrinntekter hos by- og samfunnsplanlegging på kr 1,2 mill., samt inntektsbortfall hos kulturskolen på kr 1,6 mill.

 Redusert arbeidsgiveravgift

Ett av krisetiltakene fra statlige myndigheter er redusert arbeidsgiveravgift på 4 prosentpoeng i to måneder. Beregninger viser at for Stavanger vil dette utgjøre om lag kr 40 mill. for 2 måneder.

Effekter av sykefravær og vikarbruk

Merutgifter i forbindelse med korona-relatert fravær er fremdeles usikre. I perioden 20. februar og frem til 30. april er det rapportert inn 6662 karantene-dager blant de ansatte i Stavanger kommune, og av disse er det bare ca. 30 % av tilfellene der de ansatte hadde mulighet for å utføre arbeid hjemmefra. Per dags dato har ikke kommunedirektøren oversikt over hvor mange av fraværsdagene som er dekket med vikar. Gitt at alle dager der ansatte satt i karantene uten mulighet for å jobbe hjemmefra ble dekket inn med vikar, vil Stavanger kommune ha en estimert merkostnad kr 12,7 mill. Med en dekningsgrad på 60 %, vil Stavanger kommune ha en estimert merkostnad på kr 7,6 mill.

Forkortning av arbeidsgiverperioden til tre dager ifm. covid-19 fravær er i tillegg anslått å gi kommunene en refusjon på rundt kr 6 mill. for perioden frem til 30. april.

Samtidig er det slik at innførte smitteverntiltak og nedstenging av enkelte tjenester har medført lavere fravær og dermed lavere vikarbehov og refusjonskrav fra staten. For helse og velferd har lavere driftsnivå gitt en reduksjon i kjøp av vikartjenester på kr 4 mill. sammenlignet med 1. tertial 2019. Kommunedirektøren vil komme tilbake med nye vurderinger om netto merkostnad knyttet til sykefravær og vikarbruk i 2. tertialbehandling.

Lavere lønnsvekst

Det er stor usikkerhet knyttet til årets lønnsoppgjør. I gjeldende budsjett er det lagt til grunn en lønnsvekst på 3,6 %. Regjeringen legger til grunn en lønnsvekst på kr 1,5 % i sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett 2020, hvilket signaliserer tilnærmet nullvekst når lønnsglidning og overheng tas hensyn til. SSB anslår en lønnsvekst rundt 1,8 %. Lønnsoppgjørene er utsatt til over sommeren, slik at utfallet er høyst usikkert på dette tidspunkt. Kommunedirektøren ønsker ikke å forskuttere resultatene av lønnsoppgjøret og foreslår å redusere budsjettet tett opp mot de statlige signalene. Kommunedirektøren vil følge nøye med på signalene om årets lønnsvekst og vil komme tilbake med nye vurderinger ved behandling av 2. tertial.

Samtidig vil en lavere lønnsvekst medføre lavere skatteinntekter både i 2020 og i årene framover.

Kommunale selskap

Koronapandemien har også gitt driftsmessige og økonomiske konsekvenser for kommunale foretak og selskap. Flere selskap opplever vesentlige mindreinntekter eller merkostnader som er direkte eller indirekte knyttet til restriksjoner for å forhindre smittespredning. Dette gjelder særskilt selskap med virksomhet innenfor kultur/idrett der tilbudet har vært stengt i en lengre periode eller som må avlyse arrangement som følge av nasjonale restriksjoner. Foretak og selskap som driver blant annet havnevirksomhet, parkeringsvirksomhet og gjennomføring av konferanser/utstillinger er også betydelig rammet. Det vises til kapittel 4.7. for en omtale av konsekvensene av koronapandemien for de kommunale foretakene og kommunale selskap.