⇡ Til toppen
a a a

For å endre størrelse på tekst:

PC: Hold Ctrl-tasten nede og trykk på "+" for å forstørre eller "-" for å forminske.

Mac: Hold Cmd-tasten (Command) nede og trykk på "+" for å forstørre eller "-" for å forminske.

Tertialrapportering per 30.04.2019

4 Økonomisk status

4.1 Hovedtall

Gjennom prognosearbeidet i tertialrapporteringene er det essensielt å få fram gode prognosetall med bakenforliggende faktorer og samtidig klare rammer for hvordan endringer håndteres på kort og lang sikt. Prognosene er mer usikre tidlig på året enn ved rapporteringen som kommer til høsten, samtidig gir de et viktig grunnlag til fortsatt god budsjettdisiplin innenfor alle tjenesteområder.

Nye prognoser for kostnadssiden i kommunens drift tilsier brutto merutgifter i 2019 på kr 151 mill. De største forventede avvikene er innenfor lønnsreserven, barnehage, barnevern og hjemmebaserte tjenester. Rådmannen foreslår omdisponeringer og tilleggsbevilgninger innenfor driftsutgiftene på om lag kr 108 mill. for å imøtekomme flere av de meldte prognoseavvikene på kostnadssiden, da de vanskelig kan løses gjennom tiltak innenfor de respektive budsjettrammene. Dette finansieres ved økte driftsinntekter (kr 44 mill.), bruk av fond (kr 30 mill.) og noe høyere renteinntekter (kr 5 mill.) og lavere overføring til investeringer (kr 29 mill.). Lavere overføring til drift beror i hovedsak på tekniske justeringer og ikke som et resultat av nedjustert investeringsnivå eller økt låneramme.

Prognosene for driftsinntektene er økt med om lag kr 44 mill. sammenlignet med justert budsjett. De frie inntektene forblir uendret samlet sett, men det er innarbeidet vesentlige endringer mellom rammetilskudd, skatt og inntektsutjevning. Finansielle oppgjør fra frikraft økes med nesten kr 9 mill. og eieruttak Stavanger Boligbygg KF reduseres med kr 10 mill. I tillegg oppjusteres statlige refusjoner for ressurskrevende tjenester (kr 36 mill.) og egenbetaling sykehjem (kr 9 mill.), samt noen mindre justeringer i driftsinntektene, innenfor tjenesteområdene.

Hovedoversikt driftRegnskap 2018Vedtatt budsjett 2019Justert budsjett 2019Prognose-avvikForslag til budsjettendringer
Sum driftsinntekter -10 340 817 -9 961 070 -10 097 005 -43 570 -43 570
Sum driftsutgifter 10 317 983 10 081 031 10 297 057 150 687 107 687
Brutto driftsresultat -22 834 119 961 200 052 107 117 64 117
Resultat eksterne finanstransaksjoner 153 868 198 544 198 544 -5 300 -5 300
Motpost avskrivninger -392 360 -443 226 -443 215 00
Netto driftsresultat -261 326 -124 721 -44 619 101 817 58 817
Netto avsetninger, fond -105 982 -65 389 -145 491   -29 826
Overført til investeringsregnskapet 167 295 190 110 190 110 -28 991 -28 991
Årsresultat, regnskapsmessig mindreforbruk -200 013 00 72 826 0
Tabell 4.1 Sammendrag av hovedoversikt drift med prognoser per 1. tertial 2019
Last ned tabelldata (Excel)

Prognosene for økte investeringskostnader knyttet til nye investeringsprosjekter eller endret kostnadsbilde er på kr 32,2 mill., hvor Gautesete skole (kr 12 mill.) og Herbarium (kr 5 mill.) utgjør de største endringene.  Byggetilskudd fra Husbanken knyttet til prosjektet Oddahagen var forventet i 2019, men ble utbetalt i 2018. Rådmannen foreslår derfor en budsjettjustering på kr 10 mill.  I tillegg foreslår rådmannen finansielle budsjettjusteringer knyttet til tidsforskyvninger og endret fremdrift for enkelte prosjekter på netto kr 132 mill. Økte investeringsutgifter foreslås finansiert med ubrukte lånemidler.

Finansielle måltall

Bystyrets budsjettvedtak for 2019 (opprinnelig budsjett 2019) ga et netto driftsresultat på 1,3 % etter detaljbudsjettering, egenfinansiering på 36 % og en gjeldsgrad på 66 % for bykassen isolert. Nivået for netto driftsresultat og gjeldsgraden er lavere enn de langsiktige målene. Målene og nivåene framkommer i tabell 4.2, sammen med anslåtte nivåer med bakgrunn i prognoser og forslag til budsjettjusteringer per 1. tertial 2019.

Økonomiske mål Mål2018Opprinnelig budsjett 2019Forslag 1. tertial 2019
Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene3 %2,5 %1,3 %-0,1 %
Investeringer, andel egenfinansiering>50 %71 %36 %33 %
Gjeldsgrad, brutto lånegjeld (ekskl. startlån) i prosent av driftsinntektene<60 %61 %66 %66 %
Tabell 4.2. Økonomiske måltall
Last ned tabelldata (Excel)

Netto driftsresultat

Opprinnelig budsjett tilsier et netto driftsresultat på kr 124,7 mill. og 1,3 % av driftsinntektene i 20191. Justert for overføringer mellom årene (herunder +/- 3 % disponeringsfullmakt), forslag til disponering av fjorårets mindreforbruk og foreliggende forslag til budsjettendringer, vil netto driftsresultat utgjøre kr -1,1 mill. og -0,01 % av justerte driftsinntekter for 2019.

Foreliggende forslag til budsjettjusteringer vil alene nedjustere netto driftsresultat med kr 58,8 mill., hvorav kr 29,0 mill. er redusert overføring fra drift til investering og kr 29,8 mill. angår lavere avsetninger eller økt bruk av fond.

Dersom netto driftsresultat korrigeres for anslag på avsetninger av øremerkede midler ved årets slutt, vil netto driftsresultat bli om lag 0,5 – 1,0 prosentpoeng bedre. Det presiseres at det fremdeles er stor usikkerhet til hva det endelige årsresultatet vil bli, jf. også bruk av budsjettreglementets +/- 3 %.

Figur 4.1 Utvikling i netto driftsresultat, opprinnelig budsjett 2019 og forslag til justert budsjett 2019. Alle tall i mill. kr. eller % av brutto driftsinntekter.

Gjeldsgrad

Gjeldsgrad er med utgangspunkt i foreslåtte budsjettjusteringer beregnet til 66 % ved utgangen av 2019, noe som er uendret fra opprinnelig budsjett.

Egenfinansiering av investeringer

Egenfinansiering av investeringer i 2019 utgjør 36 % av de totale brutto investeringene i bykassen. Etter budsjettjusteringer og endring i finansiering som foreslås i kap 2.3 vil egenfinansieringsgraden reduseres til 33 %.

Disposisjonsfond

I budsjettvedtaket for 2019 ble vedtatt et samlet bruk av kr 11,94 mill. fra disposisjonsfond. I tillegg er fondet justert for +/- 3 % i henhold til årsoppgjøret 2018. I sak 51/19 til bystyret er det foreslått å sette av nesten hele årsresultatet for 2018 på kr 200 mill. til merkede og umerkede disposisjonsfond. I tillegg er det gjort enkelte vedtak for bruk av vekstfondet i år eller kommende år.

Forslagene som foreligger i tertialrapporten per 30.04.2019 utgjør en netto bruk av disposisjonsfond på kr 20,4 mill.

Samlet vil dette gi et disponibelt nivå på kr 788,4 mill. og utgjøre 7,8 % av foreslått justerte driftsinntekter 2019 (se tabell 4.3). Planlagt bruk for kommende år er da ikke inkludert.

DisposisjonsfondRegnskap 31.12.2018Anslag - Disponibelt nivå etter 1. tertial 2019
Vekstfond21 35016 900
Pensjonsfond184 535263 535
FOU-fond ROP-lidelser10 00010 000
Miljøfond13 00015 750
Nye Stavanger - Kompetanse4 7104 710
Digitaliseringsfond100 000100 000
Flyktning - Integreringsmidler37 05037 050
Asylant - vertskommune2 3002 300
Kursreguleringsfond59 20059 200
Disposisjonsfond – generelt212 149278 986
Sum disposisjonsfond644 294788 431
Andel av driftsinntekter6,2 %7,8 %
Tabell 4.3 Oversikt over disposisjonsfond med prognoser per 1. tertial 2019. Tall i hele tusen.
Last ned tabelldata (Excel)

4.2 Investeringer

Økonomisk oversikt

Ved utgangen av april viser investeringsregnskapet eksklusive finanstransaksjoner et forbruk på kr 199 mill. Det utgjør 16 % av årets budsjetterte brutto investeringsutgifter som er på totalt kr 1,2 mrd. Det er mottatt kr 42 mill. av årets budsjetterte investeringsinntekter på totalt kr 186 mill. Det utgjør 23 % av de totale investeringsinntektene. I de bokførte investeringsinntektene inngår blant annet momskompensasjon og byggetilskudd fra staten.  Korrigert for mottatte investeringsinntekter og finansieringstransaksjonene på kr 128 mill. er netto finansieringsbehov på kr 285 mill. per 1. tertial 2019. Det utgjør 16 % av det totale finansieringsbudsjettet for 2019.

Den økonomiske oversikten under viser investeringsinntekter, utgifter og finanstransaksjoner samt hvordan de finansieres per 1. tertial.

Økonomisk oversikt, investeringerRegnskap 30.04.2019Årsbudsjett 2019Forbruksprosent
Investeringsinntekter 42 235 186 504 23 %
Investeringsutgifter 199 452 122 470 16 %
Finanstransaksjoner 127 103 710 600 18 %
Finansieringsbehov 285 103 1 747 566 16 %
    
Finansiering av investeringer 284 088 1 747 566  
Udekket/udisponert -1 016 0 
Tabell 4.4 Økonomisk oversikt, investeringer. Tall i hele tusen.
Last ned tabelldata (Excel)

Investeringsinntekter

De budsjetterte investeringsinntektene i 2018 utgjør kr 187 mill. Per 1. tertial er 23 % av disse mottatt. Den største bokførte inntekten er knyttet til momskompensasjon på kr 35 mill.

Budsjetterte salgsinntekter i 2019 utgjør kr 10 mill. og er blant annet knyttet til salg av Tjensvolltorget. Regnskapsførte salgsinntekter per 1. tertial er på kr 0,2 mill. og gjelder en tomt og småsniper. Rådmannen foreslår ikke justeringer av budsjetterte salgsinntekter per 1. tertial.

Investeringsutgifter

Rådmannen forventer per 1. tertial 2019 ikke vesentlige endringer i kostnadsrammer knyttet til investeringsprosjekter med unntaket av budsjettjusteringer som foreslås i kapittel 2.3 samt en varslet merkostnad for prosjektet Olav Kyrresgate 19 og Stavanger svømmehall1. Merkostnad på Gautesete skole (kr 12 mill.), kostnader til Herbarium (kr 5 mill.), reduksjon i tilskudd fra Husbanken (kr 10 mill.), samt finansielle budsjettjusteringer knyttet til tidsforskyvninger og endret fremdrifter er de største endringene som foreslås. De totale brutto investeringsutgiftene for bykassen øker til om lag kr 1,29 mrd. Det betyr at brutto investeringsutgifter i 2019 økes med 0,3 %, etter budsjettjusteringene som foreslås i denne saken. Redusert overføring fra drift til investering og mindre forventet tilskudd fra Husbanken medvirker til at egenfinansieringsgraden reduseres fra 36 % til 33 %.

4.3 Sentrale inntekter

Frie inntekter (skatt og rammetilskudd)

Skatteinngangen

Etter første tertial 2019 gir den samlede skatteinngangen en vekst på kr 36,6 mill. (+22,4 %) sammenlignet med tilsvarende tertial i fjor for Stavanger kommune. Skatteinngangen i Stavanger kommune er på kr 1 581,2 mill. hittil i år. Sammenlignet med budsjett er skatteinngangen kr 5,8 mill. lavere. Budsjettert årsvekst for Stavanger fra 2018 til 2019 er 3,1 %.

April er en liten skattemåned og bildet forandrer seg lite fra skattemeldingen per mars (FSK 61/19). Samlet viser forskuddstrekket (av løpende ytelser mv.) en vekst på +2,1 % sammenlignet med fjorårets tertial, og forskuddsskatten en vekst på 1,6 %. Restansene viser netto utbetaling / til gode-skatt på kr 4,4 mill. mot det dobbelte for ett år tilbake.

Skattevekst i kommunene 

Skatteinngangen per første tertial 2019 ga en vekst på 4,4 % sammenlignet med inngangen for ett år tilbake. Oppjustering av det nasjonale skatteanslaget for skatt på inntekt og formue i RNB 2019, gir en prosentvis vekst i skatt på inntekt og formue fra regnskap 2018 til 2019 på 1,2 %.

Utviklingen lokalt og nasjonalt er illustrert i figur 4.2.

Figur 4.2 Skattevekst hittil i år for Stavanger og landet satt opp mot budsjettert årsvekst

Prognose og vurdering av skatteutviklingen 2019

Regjeringen har oppjustert skatteanslaget for kommunene med kr 1,35 mrd. i revidert nasjonalbudsjett 2019 grunnet underliggende høyere skattegrunnlag og god skatteinngang i kommunene så langt i år. God skatteinngang i 2018 skyldes høyere restskatter, bl.a. knyttet til formuesskatter og aksjegevinster i skatteligningen for inntektsåret 2017, og er i kun mindre grad videreført til 2019. Det kommunale skattøret ble satt ned i statsbudsjettet for 2019 og vil få større effekt utover året. Regjeringens nye anslag øker skatteveksten fra 0,4 % til 1,2 % for kommunene.

Utviklingen i restanseinngangen for kommunene samlet har vært betydelig siden 2014, selv om den har avtatt noe de siste årene. Stavanger erfarer imidlertid et heller jevnt nivå siste årene, et nivå som er videreført i budsjettet til 2019. Følgelig kan ikke begrunnelsen i de nasjonale vekstprognosene overføres lokalt, især ikke for formuesbeskatningen av boligmassen (jf. tidligere notater vedlagt skattesakene i første tertial).

Rådmannen stipulerte i sin tilleggsinnstilling en betydelig nedjustering av skatteinngangen i 2019, basert på forslag til statsbudsjettet for 2019. Med bakgrunn i skatteoppgjørene i fjor og endringen i skattemanntallet, ble det lagt til grunn et høyere inntektsnivå enn regnskapsført for 2018. Rådmannen erfarer at en ytterligere nedjustering er nødvendig, isolert sett.

Positivt for skatteinngangen lokalt er signaler om bedre økonomiske utsikter for enkelte større bedrifter i vår region og som vil kunne komme arbeidstakerne til gode utover året, jf. høyere forskuddstrekk til Stavanger kommune.

Innføring av kildeskatt på utenlandske arbeidstakere fra 2019 medfører at staten overtar skatteinntektene og Stavanger kommune taper dermed skatteinntekter relativt til tidligere år. Denne vridningen mellom kommune og stat er lite belyst i tidligere statlige utredninger og foreløpig foreligger ingen gode analysegrunnlag. I tillegg er ordningen frivillig og gir usikkerhet inn i anslag. Rådmannen har forespurt skatteetaten om bistand til å få et bedre økonomisk bilde over disse endringene. Svar foreligger ikke i skrivende stund.

Med bakgrunn i informasjonen i foreliggende stund, foreslår rådmannen en samlet nedjustering av skatteinngangen med kr 49 mill., hvilket vil gi en skattevekst i 2019 på 2,1 %. Dette vil gi skatt per innbygger på 122 % av landsgjennomsnittet, ett prosentpoeng over nivået som ble oppnådd i 2018.

Inntektsutjevningen

Inntektsutjevningen er avhengig av både skatteinngangen lokalt og nasjonalt, samt innbyggertall. Oppdaterte innbyggertall per 01.01.20191 og regjeringens nye anslag på skattenivå for kommunene i Norge vil redusere inntektsutjevningen med om lag kr 23 mill. dersom skattebudsjettet i Stavanger kommune videreføres som opprinnelig vedtatt. Rådmannens nye lokale skatteprognose vil redusere inntektsutjevningen ytterligere med vel kr 29 mill. Samlet innebærer oppdaterte prognoser lokalt og sentralt en nedjustering på kr 52,2 mill. og rådmannen tilrår å innarbeide dette i budsjettjusteringene som følger tertialrapporten.

Det er alltid en betydelig usikkerhet knyttet til anslaget på skatteinngangen og den tilhørende inntektsutjevningen. Kommunens netto skatteinntekter avhenger av utviklingen i skatteinngangen både i Stavanger kommune og på landsbasis. Forutsetningene vurderes fortløpende og rådmannen kommer tilbake til nye prognoser utover året.

Rammetilskudd

I etterkant av bystyrets budsjettvedtak i desember 2018 ble statsbudsjett 2019 endelig vedtatt med noen ytterligere endringer i rammetilskuddet. Kr 200 mill. av realveksten i rammetilskuddet ble flyttet til øremerkede midler for tidlig innsats skole. I tillegg ble en mindre justering mellom rammetilskuddet og skatteinntekten nasjonalt foretatt. Nettoeffekt for Stavanger kommune ble kr 5,3 mill. i redusert rammetilskudd. I tillegg kommer kr 0,5 mill. i lavere rammetilskudd da rådmannens tilleggsinnstilling ikke ble justert for volumøkningen ad frivilligsentraler i forslag til statsbudsjett.

Foreslåtte endringer i RNB 2019 tilsier en økning på kr 2,6 mill. til Stavanger kommune, grunnet kompensasjon for økte avklaringspenger.

Rådmannen foreslår å justere budsjettet iht. foreliggende endringer slik at rammetilskuddet netto reduseres med kr 3,2 mill.

Skjønnstilskudd og søknader

Skjønnstilskudd er midler som skal dekke særskilte faktorer eller hendelser som inntektssystemet ikke tar høyde for og/eller hvor tilfellene er ekstraordinære og hvor det er urimelig at kommunen tar hele finansieringsansvaret. I tillegg finnes søknadsbaserte prosjektkjønnsmidler for innovasjon og fornying i kommunene.

Stavanger kommune har sendt inn prosjektskjønn-søknader til Fylkesmannen i Rogaland for videreføring av prosjekter hvor flere kommuner i Rogaland samarbeider og hvor Stavanger har prosjektlederansvaret. Prosjektene er Digi-Rogaland og IKART – Interkommunalt ambulerende rehabiliteringsteam. Rådmannen vil komme tilbake i 2. tertial hvorvidt søknadene er imøtekommet eller ei, sammen med tilhørende prosjektøkonomi.

Oppsummering frie inntekter

Frie inntekter foreslås justert med kr 49 mill. i lavere lokal skatteinngang og kr 3,2 mill. i lavere rammetilskudd fra staten. Dette oppveies av redusert inntektsutjevning med kr 52,2 mill. Samlet gir dette en nulleffekt på de frie inntektene i 2019.

Stavanger kommune, endringer i frie inntekter, forslag til 1. tertialRegnskap 2018Vedtatt budsjett 2019Prognose basert på lokalt forslag 2019Prognose-avvik 2019Forslag til budsjett-endring 2019
Skatt -4 944 822 -5 097 000 -5 048 000 49 000 49 000
      
Rammetilskudd inkl inntektsutjevn.     
Rammetilskudd -2 891 502 -3 037 114 -3 033 945 3 169 3 200
Inntektsutjevning 562 935 649 000 596 880 -52 120 -52 200
Prosjektskjønn -3 630 0000
Delsum -2 332 197 -2 388 114 -2 437 065 -48 951 -49 000
      
Sum frie inntekter -7 277 019 -7 485 114 -7 485 065 49 0
Sum endring i prosent av regnskap 2018 2,9 %2,9 %  
Tabell 4.5 Oversikt over vedtatt og justert budsjett for frie inntekter og tilhørende forslag til budsjettendringer
Last ned tabelldata (Excel)

Inntekter fra eiendomsskatt

Budsjettert nivå for 2019 er kr 266 mill. Ingen avvik foreligger og nivået opprettholdes.

4.4 Sentrale utgifter

Pensjon

Oppdaterte prognoser er mottatt fra pensjonsselskapene. Avkastning på midlene i 2018 ble høyere enn tidligere prognoser og blir tilført premiefondet i løpet av mai. Midlene benyttes til å delfinansiere pensjonspremiene og premieavviket vil bli justert omtrent tilsvarende. Prognosene er fortsatt foreløpige. Sentrale poster på pensjon henger sammen med utviklingen av bemanning og lønn i driften resten av året. Rådmannen avventer utviklingen.

Lønnsreserve

I gjeldende budsjett er det lagt til grunn en lønnsvekst på 3,15 %, men årets lønnsoppgjør vil trolig komme på 3,25 %. Videre har det kommet ny informasjon som gjør at anslag for lønnsoverheng brukt ved beregning av lønnsreserven reduseres fra 1,6 % til 0,6 %. Reduksjon av lønnsoverheng fører til økt finansieringsbehov. Ut over oppjustert lønnsvekst og redusert lønnsoverheng, ble det ved budsjettbehandlingen av HØP 2019-2022 vedtatt reduksjon i lønnsreserven som det nå er behov for å reversere. Samlet behov for styrking av lønnsreserven for å sikre et kompensasjonsnivå i tråd med forventet prognose utgjør kr 34 mill.

Strøm

Det fremkommer et betydelig merforbruk i forhold til budsjett tilknyttet strøm i kommunale eiendommer. Forbruket per 1. tertial er kr 13 mill. høyere enn samme periode i 2018. Det er vanskelig å spå det eksakte forbruket for resten av året, men dersom forbruksmønsteret holder seg likt som i 2018 vil forbruket kunne tilsi et merforbruk ved utgangen av året i overkant av kr 30 mill. Dette vil i så fall være en vekst på 23 % i forhold til forbruket i 2018. Veksten skyldes i all hovedsak økte priser, men også en volumvekst knyttet nye bygg som blant annet Lervig sykehjem. Rådmannen har ikke funnet dekning i denne saken til inndekning av forventet merforbruk, men vil følge utviklingen frem mot tertialrapporteringen per 31.08.2019.

Figur 4.3 Utvikling i strømpris 2015- hittil i 2019

Herbarium, flyttekostnader

Administrasjonsbygget «Herbarium» vil være klart til innflytting ved årsskiftet 2019/2020. Bygget skal gi plass til alle ansatte i Regnskap og lønn, Plan og analyse, Budsjett og økonomistyring, HR, Strategisk organisasjonsutvikling, Internkontroll og kvalitet, Anskaffelser, Digitalisering og innovasjon, Opplæringskontoret, Oppvekst og utdanning (stab). Rådmannen foreslår at det avsettes kr 300.000 til foreløpige flyttekostnader i 2019. Det vil i tillegg komme utgifter til møbler og IT-utstyr på ca kr 15 mill.  Investeringene fordeles over 2019 og 2020. Rådmannen vil gjøre oppmerksom på at det vil påløpe ekstra leiekostnader i 2020 på grunn av avtalemessige forhold i Arne Rettedalsgt. 12. Dette vil bli nærmere belyst i HØP 2020-2023.

The Tall Ship Races

I bystyrets behandling av sluttrapporten for The Tall Ship Races 2018, sak 112/18, ble det fattet følgende vedtak:

Bystyret avsetter inntil kr 700 000 til fond i forbindelse med årsavslutningen 2018, til et medseilerprogram for 2019, 2020, 2021 og 2022. For å få støtte må man bo i Stavanger kommune.

I forbindelse med årsavslutningen 2018, har rådmannen avsatt midler til medseilerprogram. Medseilerprogrammet administreres av Ungdom og Fritid, og det er laget en plan på bruk av disse midlene i perioden 2019 til 2022. For 2019 innebærer planen at det brukes 400.000 av midlene på medseilerfondet, resten av midlene vil trolig benyttes i 2022. Rådmannen foreslår derfor å innarbeide bruk av kr 400 000 til medseilerprogrammet i 2019 gjennom bruk av avsatte midler på disposisjonsfondet.

Insentivordning til studenter – busskort

Bystyret behandlet sak 74/18 i fjor om insentiver til studenter for å melde flytting til Stavanger kommune. Det ble vedtatt en toårig prøveordning med busskort til en samlet kostnad på kr 5 mill., finansiert fra disposisjonsfondet. Mange studenter benyttet seg av tilbudet og vel 1000 studenter fikk godkjent registrering for studieåret 2018/2019.

Økt antall studenter som registrerer flytting til kommunen genererer økt innbyggertilskudd. Samtidig er inntektsmodellen innrettet slik at kommunene i liten grad får statlig finansiering fra rammetilskuddet ad tjenester rettet mot innbyggere i alderen 16-22 år og i aldersgruppen 23-66 år. Innbyggertilskuddet blir fullt ut korrigert for dette forhold gjennom utgiftsutjevningen. Dersom studentene er eldre enn 22 år, trekkes litt mer ut enn hvis de er mellom 16 og 22 år. (Hvis alle hadde vært i alderen 23-66 år, ville kommunen blitt trukket med kr 29,4 mill. Hvis alle er i alderen 16-22 år, blir fratrekket kr 24,9 mill.). Oppdatert beregning er skissert i tabell 4.6, hvor også storbytilskuddet er tatt med. Det er her forutsatt at de 1000 studentene er 22 år per 01.07.2019, hvilket neppe er tilfellet. Dvs. at fratrekket vil bli større enn tabellen skisserer. Er 10 % 23 år eller mer, øker fratrekket med ca. kr 0,5 mill.  Storbytilskuddet skal dekke de tjenester som påløper ekstra ved å være en regionmotor og samtidig dekke tjenester til mennesker som har opphold uten bostedstilknytning i storbyen. Følgelig blir det søkt å tildele dette særskilt til studenter. Beløpet er likevel tatt med for å komplettere rammetilskuddet.

RammetilskuddAnslag inntekter
Innbyggertilskudd 24 777
Utgiftsutjevning (fratrekk i rammetilskuddet) -24 865
Storbytilskudd 371
Sum tilskudd fra inntektssystemet, før RNB2019, INGAR og inntektsutjevning av skatt 283
Tabell 4.6 Anslag inntekter i 2020 med 1008 nye studenter. Tall i hele tusen.
Last ned tabelldata (Excel)

I sak 74/18 ble denne utgiftsutjevningen utelatt i beregningen. Således vil finansiering av tjenester til denne aldersgruppen i all hovedsak være avhengig av de skatteinntektene som genereres. For studenter antas det lav skatteevne. Dette innebærer i realiteten at ordningen ikke generer inntekter for Stavanger kommune. Det er dermed heller ikke grunnlag for å avsette 10 % av økt tilskudd fratrukket busskort-utgifter, til et studentfond som skulle tildeles helse, kultur, idrett og sosiale studentformål., jf. punkt 9 i bystyrets vedtak.

Kostnaden første studieår er stipulert til om lag kr 4 mill., mens den totale budsjettrammen for toårsperioden er kr 5 mill. Dette betyr at det er behov for ytterligere kr 3 mill. dersom tiltaket skal vare ut toårsperioden for utprøving. Rådmannen vil innarbeide finansieringen i 2. tertial i år.

Andre felleskostnader

Formannskapets reserverte tilleggsbevilgninger

Formannskapet bevilget i sak 70/19 økonomisk støtte til idrettsarrangement og rådmannen foreslår å øke budsjettet til formannskapets reserverte tilleggsbevilgninger med kr 106 000.

Play Attention

Arrangement Play Attention ble gjennomført 04. januar i år, jf. FSK 128/18. Finansieringen ble avklart i tertialrapporten per 31.08.2018 gjennom dekning fra disposisjonsfondet merket «Tiltak rettet mot ansatte i Nye Stavanger» med inntil kr 0,3 mill. ad rabatterte konsertbilletter for ansatte, og med midler i egen budsjettramme ad skolekonsert. Faktura ble bokført i 2018-regnskapet med hhv. kr 0,29 mill. og kr 0,2 mill. og deretter anordnet til 2019. Fondet ble imidlertid tappet i 2018 og skolens oppsparte midler i 2018 inngikk i kommunens mindreforbruk ved regnskapsavleggelsen. Følgelig foreslår rådmannen å disponere mindreforbruket i 2018 i 2019 med kr 0,49 mill. fra disposisjonsfondet til å dekke disse utgiftene.

Dobbeltført tilskudd fra Husbanken i 2018 reverseres 2019

Tilskudd fra Husbanken til etablering og tilpasning er ved en inkurie avsatt to ganger ved regnskapsavslutningen 2018. Dette har medført at regnskapsmessig mindreforbruk 2018 ble kr 9,4 mill. for lavt. Feilen er korrigert i regnskap 2019 og rådmannen foreslår å disponere disse midlene i denne tertialrapporten.

Oppgjør kommunal oppreisningsordning, reversering av tidligere inntekt

Stavanger kommune har stått ansvarlig for det interkommunale sekretariatet for oppreisningsordningen for tidligere barnevernsbarn. Ordningen ble avsluttet i 2018 og deltakerkommunene sluttfakturert. Anordnede inntekter i 2015 og 2016 ble uteglemt tilbakeført. Dette er gjort nå i 2019 og framkommer således som en netto kostnad i 2019 mot tidligere mindreforbruk i regnskapet. Rådmannen foreslår å dekke dette inn gjennom en budsjettjustering på kr 0,4 mill. i første tertial 2019.

4.5 Eksterne og interne finanstransaksjoner

Netto kapitalutgifter

Norges Bank (NB) besluttet i mars 2019 å heve styringsrenten fra 0,75 % til 1,0 %. Rentebanen i Pengepolitisk rapport 1/19 tilsier at styringsrenten vil heves igjen i løpet av det neste halve året, før den deretter gradvis heves til 1,75 % innen utgangen av 2022. Den nyeste rentebanen ligger høyere de nærmeste par årene og litt lavere lengre frem, enn prognosen i forrige rapport. Pengemarkedsrenten var i snitt på ca. 1,32 % i 1. tertial 2019 (1,07 % i 2018). Renteutviklingen er av betydning for kommunens renteinntekter/-utgifter. I Handlings- og økonomiplan 2019-2022 er det budsjettert med netto kapitalkostnader på kr 536 mill. i 2019. Rådmannen tilrår i rapporten per 1. tertial å justere opp renteinntekter fra konsernkonto med kr 5,3 mill., med utgangspunkt i prognose for gjennomsnittlig likviditet i 2019. Rådmannen foreslår ellers å foreløpig opprettholde prognoser knyttet til netto kapitalkostnader. Rådmannen vil følge utviklingen nøye fram til rapporten per 2. tertial.

Av bykassens låneramme på kr 815,6 mill. for investeringslån i 2019, er kr 800 mill. disponert per 1. tertial. Det er videre budsjettert med en samlet låneramme for kommunale foretak på kr 338,5 mill. Låneopptak og tilhørende kapitalkostnader for foretakene vil endelig avklares i løpet av 2. tertial. Per 1. tertial har Husbanken utbetalt kr 200 mill. i startlån. Dette er i tråd med budsjettert låneramme for 2019, og det legges til grunn at dette vil være tilstrekkelig til å dekke etterspørselen etter startlån.

Utbytte

Stavanger kommune mottar overføringer fra Lyse AS både i form av utbytte og renter/avdrag på ansvarlig lån. I Handlings- og økonomiplan 2019-2022 ble det forutsatt et samlet utbytte til aksjonærene på kr 550 mill. i 2019, hvorav Stavanger kommunes andel utgjør ca. kr 240 mill. (43,68 %). Den 26. mars 2019 la Lyse AS fram årsrapport 2018 som viste et årsresultat på kr 1 064 mill. Styret foreslo, i tråd med aksjonærenes utbytteforventning, et samlet utbytte på kr 550 mill. Generalforsamlingen fattet vedtak i tråd med styrets innstilling den 26. april 2019.

I Handlings- og økonomiplan 2019-2022 er det videre lagt til grunn et utbytte fra ODEON Kino Stavanger/Sandnes AS på kr 3,3 mill. Styret i selskapet har foreslått overfor generalforsamlingen et samlet utbytte på kr 3 mill. i 2019. Stavanger kommunes andel utgjør kr 0,9 mill. Rådmannen foreslår å avvente budsjettjustering til utbyttegrunnlaget er drøftet på ordinær generalforsamling. Rådmannen legger foreløpig til grunn at utbytte fra Renovasjonen IKS (kr 1 mill.), samt eieruttak fra Stavanger utvikling KF (kr 3,0 mill.) og Stavanger parkeringsselskap KF (kr 30 mill.) blir i tråd med budsjett. Eieruttak fra Stavanger boligbygg KF foreslås justert ned som et ledd i en teknisk budsjettjustering. Det vises til omtale under kapittel 4.7 kommunale foretak og selskap.

Låneporteføljen

Kap. 5 – kommunens finansreglement

Minimum 1/3 av gjeldsporteføljen skal ha flytende rente, minimum 1/3 skal ha fast rente, mens 1/3 skal vurderes ut ifra markedssituasjonen.

Rentedurasjon pr. 30.04.2019

Rentedurasjonen sier noe om hvor følsom låneporteføljen er overfor en endring i rentenivået.

DurasjonsintervallPålydendeRentedurasjon
Under 1 år 4 368 0,35
1-2   År 215 1,66
2-3 år 1 490 2,67
3-5 år 881 3,69
5-10 åt 2 100 6,88
Over 10 år  
Totalt 9 054 2,60
Tabell 4.7 Rentedurasjon. Tall i mill. kr.
Last ned tabelldata (Excel)

Rentedurasjonen på kommunens brutto innlånsportefølje pr. utgangen av 1. tertial var på 2,60. Ved utgangen av 2018 var den på 2,16. Ifølge finansreglementet skal den være på mellom 0,5- og 5 år, med 2 år som normalnivå. Referanseindeksen (2års-renter) er på 2.36 %, mens kommunens gjennomsnittsrente er på 2,42 %.

Brutto lånegjeld pr. 31.12.18  8 149
Låneopptak i 2019:  
Obligasjonslån 10 år – fast rente  800
Startlån - april 2019  200
Avdrag:  
Betalt avdrag 01.01. - 30.04.19  -95
Avsatte avdrag  -69
Brutto lånegjeld pr. 30.04.19  8 985
Tabell 4.8 Status låneopptak og avdrag per 1. tertial. Tall i mill. kr.
Last ned tabelldata (Excel)
DurasjonsoversiktNetto BeløpRentedurasjonRente% - av totalgjeld
Husbanken – Startlån 2 123 0,391,59 %23 %
Husbanken – Investeringslån 15 1,893,07 %0,2 %
Kommunalbanken 2 586 1,931,99 %29 %
Obligasjonslån 4 330 2,561,96 %48 %
Totalt 9 054 2,602,42 %100 %
Tabell 4.9 Låneportefølje per kreditor. Tall i mill. kr.
Last ned tabelldata (Excel)

I henhold til bystyrets vedtak i sak 116/18 er det budsjettert med følgende låneopptak i 2019:

I løpet av januar ble det tatt opp et nytt obligasjonslån på kr 800 mill., med en fast rente på 2,68 %. I april ble rammen for startlån til videre utlån benyttet.

Rådmannen har ved utgangen av mars en portefølje bestående av 8 obligasjonslån for tilsammen kr 4,3 milliarder.  Rentetillegget for kort finansiering, sertifikatlån, varierer en del men har i løpet av den siste tiden variert fra 0,10 % til 0,25 %. Kommunalbanken har til sammenligning et påslag på 0,60 %. Stavanger kommune har ikke sertifikatlån i porteføljen for 1. tertial. En oppnår en betydelig besparelse over tid ved å legge ut disse sertifikatene og obligasjonene. Besparelsen vises i tabellen i ovenstående tabell, under renter. Men, gapet reduseres noe da strategien er å flytte låneforfallene lengre ut, for å unngå for mye kortsiktig finansiering.

Verdiskapning

Kap. 6, – kommunens finansreglement

Langsiktige finansielle aktiva er den delen av kommunens finansielle eiendeler som i henhold til foreliggende prognoser, budsjetter og planer, ikke skal benyttes til drift, investering eller nedbetaling av gjeld de neste 48 måneder.

 1. tertial 20191. tertial 20182018
Endring urealisert gevinst 3 700 100 8 900
Realisert gevinst 400 1 200 -9 700
Direkte avkastning 6 900 5 600 6 000
Sum 11 000 6 800 5 200
Tabell 4.10 Verdiskapning per 1. tertial. Tall i hele tusen.
Last ned tabelldata (Excel)
RisikoklasseBokført verdi i millMarkedsverdi i millAndel i %Avkastn. 1. tertial 2019 i %Avkastn. 1. tertial 2018Strateg.allok i %Ramme i %Sammenligningsindeks hittil i år i %Avvik fra indeks hittil i år i %
17979140,70,7100-100ST1X 0,5
24848111,70,4400-100ST1X 1,4
        ST4X 
3174175271,50,8200-50ST4X 1,3
4188178301,92,3100-30ST4X 1,7
549387-2,2-1,2200-30OSEBX-15
        MSCI 
61719312,6-0,700-5OSEBX 4,5
Grønn Finansforvaltning 464885,20,4  S&P Global Clean Energy Index-7,5
Sum6015851001,91,0100100 -0,7
Tabell 4.11 Risikoklasser og avkastning. Tall i mill. kr.
Last ned tabelldata (Excel)

Porteføljeoversikten viser at plasseringene i risikoklassene ligger innenfor rammene i finansreglementet. Investeringene i finansielle omløpsmidler ligger innenfor rammene i gjeldende finansreglement. En ytterligere selektering, av papirer i klasse 2 til og med 3 står på agendaen, samt fornuftig justering/reduksjon av klasse 4. Det er fremdeles tilfredsstillende rentenivåer i klasse 4, men de kortsiktige verdiendringene kan slå ut i redusert verdiskapning for perioden. Klassene følges opp kontinuerlig. Den samlede avkastningen viser 1,9 % hittil i år mot referanseindeksen på 2,6 %, så langt i år. I løpet av 1. tertial 2019 har det blitt kjøpt verdipapirer for kr 55 millioner, og solgt for 75 millioner.

Stresstest finansporteføljen

Det skal i henhold til finansreglementet gjennomføres stresstest for å beregne porteføljens mulige tapsrisiko og størrelsen på bufferfondet. Følgende forutsetninger er lagt til grunn ved utarbeidelsen av stresstesten for april:

 Denne stresstesten ser på total brutto lånegjeld opp i mot våre aktiva, inkludert utlån til Lyse. Lån til vann-/avløp og renovasjons sektor, samt startlån er inkludert i våre finanspassiva, men er ikke tilsvarende med på aktiva-siden. De sistnevnte utlån er ikke med tilsvarende på aktivasiden og gir seg utslag i et høyere mulig tap enn dersom disse hadde vært inkludert i kommunens finansaktiva.

Stresstesten viser risiko for tap på kr 28,2 mill. for 1. tertial 2019 mot kr 32,7 mill. for 1. tertial 2018, for kommunens samlede finansforvaltning. Ved tertialens utløp er bufferfondet til Stavanger kommune på kr 59,2 mill. Rentemarkedet vurderes kontinuerlig for beste de gjeldene «innlåns-/utlåns verktøy» som gir god forutsigbarhet. Dette vil redusere det totale behovet for bufferfondet. I henhold til vedtatt finansreglement, skal rådmannen avsette eventuelle realiserte kursgevinster dersom bufferfondet er lavere enn det som stresstesten viser.

4.6 Tjenesteområdene

Utarbeidede prognoser på tjenesteområdene tilsier at det kan ved utgangen av året oppstå et merforbruk i størrelsesorden kr 33 mill. Det er da tatt hensyn til forventede merinntekter fra egenbetaling sykehjem på kr 9 mill. og økt tilskudd ressurskrevende tjenester på kr 36 mill.  De største forventede avvikene er innenfor barnehage, barnevern, hjemmebaserte tjenester, legevakt og flyktningseksjonen. Det presiseres at prognosene er mer usikre tidlig på året enn ved rapporteringen som kommer til høsten.

Det forventes i tillegg et betydelig merforbruk på strøm som kan beløpe seg til i overkant av kr 30 mill.

I de følgende avsnittene kommenteres årsprognosene innenfor de ulike tjenesteområdene. Virksomheter som ikke har vesentlig avvik for året kommenteres ikke. Forslag til budsjettjusteringer er beskrevet i kapittel 2. Positive tall viser utgifter, merutgifter og mindreinntekter. Negative tall viser inntekter, merinntekter og mindreutgifter.

TjenesteområdeneRegnskap 30.04 2019Budsjett 30.04.2019AvvikÅrsbudsjett 2019Prognose- avvik før budsjettjust.
Oppvekst og utdanning1 048 8181 020 28428 5343 132 63321 000
Helse og velferd1 229 5151 209 81219 7032 846 95111 830
By- og samfunnsplanlegging9 3299 755-42667 0890
Bymiljø og utbygging109 981130 335-20 354584 9750
Innbygger- og samfunnskontakt93 82895 667-1 839238 2080
Stab og støttefunksjoner117 073120 423-3 350320 1870
Sum2 608 5442 586 27622 2687 190 04332 830
Tabell 4.12 Økonomisk status for tjenesteområdene. Tall i hele tusen.
Last ned tabelldata (Excel)
Figur 4.4 Prognoseavvik per 1. tertial. Tall i hele tusen.

Oppvekst og utdanning

Oppvekst og utdanning har et samlet prognoseavvik på kr 21 mill. ved årets slutt 1. Det er ventet en vekst i andel små barn i barnehageopptaket i høst, men prognosen er usikker og vil følges opp i 2. tertial. Ressurssenteret har bedret ressursutnyttelsen i 1. tertial, men omfanget av spesialpedagogiske tiltak tilsier et merforbruk ved årets slutt. Veksten i aktivitetsnivå i barneverntjenesten ser ut til å fortsette i 2019, og så langt i år er det ca 130 nye barn på tiltak og det er ventet et betydelig merforbruk ved årets slutt.

Oppvekst og utdanningRegnskap 30.04.2019Budsjett 30.04.2019Avvik 30.04.2019Årsbudsjett 2019Prognose- avvik før budsjettjust.
Stab Oppvekst og utdanning 13 827 12 494 1 333 34 748 0
Barnehage 365 347 365 601 -254 1 060 696 7 000
Ressurssenter for styrket barnehagetilbud 32 572 31 319 1 253 85 082 5 000
Grunnskole 436 164 418 363 17 801 1 299 524 0
Johannes læringssenter 24 196 23 322 874 115 893 2 000
Stavanger kulturskole 13 173 12 978 195 39 475 0
Pedagogisk-psykologisk tjeneste 17 171 17 632 -461 47 252 0
Ungdom og fritid 26 094 24 131 1 963 64 831 0
Helsestasjon og skolehelsetjenesten 33 214 33 106 108 80 292 0
EMbo 20 147 21 925 -1 778 61 931 -3 000
Barnevernstjenesten 66 913 59 413 7 500 242 909 10 000
Sum Oppvekst og utdanning 1 048 818 1 020 284 28 534 3 132 633 21 000
Tabell 4.13 Økonomisk status for Oppvekst og utdanning. Tall i hele tusen.
Last ned tabelldata (Excel)

Barnehage

De kommunale barnehagene har et merforbruk på kr 0,7 mill. per 1. tertial. Dette tilsvarer en forbruksprosent på 100,3 per 1. tertial. Av kommunens 53 kommunale barnehagevirksomheter har 13 et forbruk over 103 %. Merforbruket til disse er samlet kr 3,5 mill. 9 virksomheter har et forbruk på under 97 % og et samlet mindreforbruk på kr 2,7 mill.

Det har vært en svak, men jevn, økning i utgiftene til inntektsmoderasjon og gratis kjernetid. Utgiftene til gratis kjernetid øker mest.

Rådmannen har med utgangspunkt i barnetallene hittil i år og barnehageopptaket for høsten, utarbeidet prognoser for den totale aktiviteten i budsjettåret 2019.  Barnetallene er relativt stabile, men andel små barn øker. Dette kan gi et merforbruk på om lag kr 7 mill. ved utgangen av året. Prognosene er imidlertid usikre. Rådmannen foreslår derfor ingen budsjettjusteringer i første tertial, men vil følge utviklingen fram mot neste tertialrapportering.

Ressurssenteret for styrket barnehagetilbud

Aktivitetsnivået ved ressurssenteret for styrket barnehagetilbud har vært høyt de siste årene. Stavanger kommune bruker vesentlig mer ressurser på tilrettelagt barnehagetilbud per barn enn sammenlignbare kommuner. Prognosene tilsier at det ved utgangen av barnehageåret 2018-2019 vil være om lag 470 barn med vedtak om spesialpedagogisk oppfølging fordelt på drøyt 5000 timer per uke. Omfanget er på nivå med 2018. Tall for 2019 viser samtidig at for barn med utsatt skolestart øker gjennomsnittlig antall vedtakstimer. Det samme gjelder for barn med nedsatt funksjonsevne og behov for særskilt tilrettelegging, og dermed tilsvarende nedgang på omfang av andre vedtak.  Det er en klar forskjell mellom våren 2018 og våren 2019 hva gjelder levering fra ressurssenteret. I 2018 var det et større antall barn som ikke fikk den hjelpen de hadde krav på. Denne våren har ressurssenteret hatt levering i så godt som alle saker. Dette skyldes blant annet et tettere samarbeid med barnehagene for at de sammen skal gi det enkelte barn et best mulig tilbud i tråd med tilrådninger fra PPT og innenfor tilgjengelige rammer.

Rådmannen innhentet i fjor ekstern bistand for å vurdere organiseringen av det totale tilrettelagte barnehagetilbudet i kommunen med sikte på bedre utnyttelse av tilgjengelige ressurser. Rapport fra dette arbeidet ble levert i mars 2019. Av hensyn til omfattende prosesser på barnehageområdet i tilknytning til virksomhetsoverdragelse til nye Stavanger, vil eventuelle organisatoriske endringer på det spesialpedagogiske området tidligst kunne iverksettes fra høsten 2020.

Ressurssenteret har fortsatt et merforbruk. Levering i så godt som alle saker og nye saker gjennom året har gjort at det ikke har vært mulig å redusere merforbruket noe særlig, dette på tross av bedre utnyttelse av ressursene. Ressurssenteret har tidligere håndtert merforbruk og høyere aktivitet på våren med et forventet mindreforbruk på høsten. De siste årene har dette mønsteret endret seg noe; reduksjonen på høsten er mindre, og aktivitetsnivået holder seg stabilt på et høyere nivå gjennom året. Ut fra omfang av spesialpedagogiske tiltak er det å forvente at aktivitetsnivået må videreføres på samme nivå i 2019 for å kunne sikre levering til alle barn med enkeltvedtak. Prognosene tilsier at resultatet per 31.12 vil være et merforbruk på kr 5 mill. dersom dagens bemanning videreføres.

Grunnskole 

Økonomisk status per 1. tertial viser et merforbruk på kr 17,8 mill. på grunnskolene. Dette tilsvarer en forbruksprosent på 104,7. Kr 4,8 mill. av merforbruket skyldes økte strømkostnader. Det ventes at statlige refusjoner til kompetanseutvikling vil redusere noe av merforbruket.

Stavanger kommune har i 2019 fått et statlig tilskudd på kr 52,1 mill. til økt lærerinnsats på 1.-10. trinn. Fordelingen av tilskuddet er kr 30,4 mill. for vårsemesteret og kr 21,7 mill. for høstsemesteret.

Elever som får et særskilt tilrettelagt opplæringstilbud utløser tilskudd til skolene etter en egen kategorimodell. Det har vært er en økning i antall elever som får vedtak om dette tilbudet både i 2018 og hittil i 2019. Midlene som er avsatt til formålet er nå disponert for 2019, og det vil ikke være rom for ytterligere økning. Rådmannen vil fortsatt følge utviklingen nøye.

Ved behandlingen av sak 62/19 vedtok formannskapet å tildele skolene kr 15 mill. ekstra som et engangsbeløp i 2019. Midlene vil bli fordelt i tråd med vedtaket i kommunalstyret for oppvekst 2. mai, sak 28/19: Kr 7,2 mill. tildeles ungdomskolene for å dekke merforbruk overført fra 2018 til 2019, kr 6,2 mill. tildeles skoler som fikk redusert levekårstildeling i 2019 og det resterende fordeles til skolene etter tildelingsmodellen.  Nærmere omtale av budsjettjusteringen finnes i kapittel 2.

Rådmannen forventer at skolene tilpasser forbruket etter den nye tildelingsmodellen og oppnår balanse mellom regnskap og budsjett ved utgangen av året.

Johannes læringssenter  

Johannes læringssenter har et merforbruk 1. tertial. Overføringene fra IMDi til norskopplæring (per capita) er hittil i år redusert med kr 13 mill. sammenlignet med 2018. Antall deltakere i introduksjonsprogrammet har samtidig holdt seg på et stabilt høyt nivå, men mye tyder på at dette er i ferd med å snu. Johannes læringssenter arbeider med å redusere bemanningen for å tilpasse aktiviteten til de økonomiske rammene, men utarbeidede prognosen tilsier at det mest sannsynlig vil kunne bli et merforbruk på kr 2 mill. ved utgangen av året.

Ungdom og fritid
Ungdom og fritid har per 1. tertial et merforbruk på kr 1,9 mill. hvorav kr 0,8 mill. skyldes økte strømkostnader. Resten skyldes hovedsakelig underfinansiering av frivilligsentraler. Rådmannen foreslår i denne saken å innarbeide underfinansieringen på frivillighetssentralene, jf. nærmere omtale i kapittel 2.

Helsestasjon og skolehelsetjenesten

Helsestasjonen og skolehelsetjenesten går per 1. tertial i balanse. Virksomheten vil i 2019 motta kr 10 mill i tilskudd fra Helsedirektoratet for 2019 som finansierer flere helsesøster- og jordmorstillinger, og vil også bli styrket med kr 4 mill i forbindelse med Storhaug-løftet.

EMBO
EMBO har per 1. tertial et mindreforbruk på kr 1,8 mill. På grunn av anmodninger om å bosette færre enslige mindreårige flyktninger enn budsjettert, er det besluttet å avvikle bofelleskapet på Hundvåg fra 31.05.19. Prognosen ved utgangen av året antas å bli et mindreforbruk på kr 3,0 mill. Rådmannen foreslår heller ikke her budsjettjusteringer tilknyttet dette, men vil følge utviklingen og eventuelt se dette i sammenheng med merutgiftene tilknyttet ettervern av enslige mindreårige flyktninger på Ungbo, som finansieres av barneverntjenesten.

Barnevernstjenesten
Per 1. tertial har barnevernstjenesten et merforbruk på kr 7,5 mill. Av dette er kr 1,7 mill. knyttet til administrasjon og drift av barnevernstjenesten.

Klientutgifter knyttet til barneverntiltak i og utenfor hjemmet, fortsetter å vokse i 1. tertial. I forhold til samme periode i fjor er det en økning i kostnader på ca 7,2 %. Omlag 2,8 % skyldes en økning i kommunale egenandeler og resten kan tilskrives en aktivitetsøkning. Fra 2017 til 2018 økte antallet barn med tiltak fra barneverntjenesten med 8,4 %. Veksten i aktivitetsnivå ser ut til å fortsette inn i 2019. Så langt i år er det ca 130 nye barn på tiltak.

Barneverntiltak knyttet til barn i hjemmet, har per 1. tertial et merforbruk på kr 2,2 mill., en økning på kr 1,3 mill. fra samme periode i 2018. Dette vurderes som en konsekvens av økt antall ungdommer i ettervern og en økning i antall gjennomførte undersøkelser og vedtak. Her vil det bli foretatt en nærmere gjennomgang, for å se på eventuelle kostnadsreduserende tiltak.

Barneverntiltak knyttet til barn plassert utenfor hjemmet, har et merforbruk på kr 3,2 mill. Dette skyldes et merforbruk på lønn og klientutgifter knyttet til fosterhjem og barnehage/SFO. I tillegg fremkommer en økning knyttet til institusjonsplasser på ca kr 1 mill.  Utgiftene til fosterhjem og særlig institusjon, viser fortsatt vekst, men det er tegn på en utflating utover i 2019.

Prognosen ved utgangen av året antas å bli ca kr 10 mill. Det foreslås ingen budsjettjusteringer i denne saken, men  det må tas høyde for et merforbruk. Rådmannen vil følge utviklingen nøye frem mot neste tertialrapportering.

Helse og velferd

Prognosen for Helse og velferd er merforbruk på kr 11,8 mill. ved årets slutt2. Hjemmebaserte tjenester har hatt en nedgang i bestilte tjenester og har et merforbruk som en følge av utfordringer med å tilpasse seg et lavere aktivitetsnivå. Øvrige virksomheter som forventer merforbruk ved årets slutt er legevakten, legetjenesten og flykningseksjonen.

Nye prognoser for tilskudd ressurskrevende tjenester tilsier at det kan økes med kr 36 mill. Merforbruket innenfor helse- og sosialkontor, dagsenter og avlastning kan til dels ses i sammenheng med økningen i dette tilskuddet.

Helse og velferdRegnskap 30.04.2019Budsjett 30.04.2019Avvik 30.04.2019Årsbudsjett 2019Prognose- avvik før budsjettjust.
Helse- og sosialkontor 213 533 203 750 9 783 623 986 11 500
NAV 95 967 95 653 314 296 756 0
Fysio- og ergoterapitjenesten 29 263 28 785 478 67 546 0
Helsehuset i Stavanger 7 939 7 611 328 20 050 0
Hjemmebaserte tjenester 42 688 28 671 14 017 92 986 12 000
Bofellesskap 152 787 148 095 4 692 455 428 0
Alders- og sykehjem 280 419 290 383 -9 964 833 761 2 000
Stavanger legevakt 22 601 19 263 3 338 54 452 5 000
Rehabiliteringsseksjonen 20 093 20 598 -505 57 743 0
Arbeidstreningsseksjonen 6 173 6 340 -167 15 001 0
Boligkontoret 2 759 2 880 -121 7 977 0
Flyktningseksjonen 42 324 32 556 9 768 93 471 7 000
Dagsenter og avlastningsseksjonen 68 364 67 054 1 310 195 053 6 500
Tekniske hjemmetjenester 1 629 1 812 -183 7 903 0
Krisesenteret i Stavanger 2 922 2 890 32 12 751 0
Sentrale midler levekår 207 165 216 547 -9 382 -95 300 -36 170
Sentrale midler legetjeneste 19 787 24 000 -4 213 71 855 4 000
Stab Helse og velferd 13 103 12 924 179 35 532 0
Sum Helse og velferd 1 229 515 1 209 812 19 703 2 846 951 11 830
Tabell 4.14 Økonomisk status for Helse og velferdg. Tall i hele tusen.
Last ned tabelldata (Excel)

Helse og sosialkontor

For Helse og sosialkontorene samlet sett forventes et merforbruk per 31.12 på om lag kr 8,5 mill. Det er en økning i antall særlig ressurskrevende brukere som kommunen mottar refusjon på, og selv om refusjonskravet også øker må kommunen betale en egenandel for disse brukerne.

I tillegg er det knyttet noe usikkerhet til kostnadene for utskrivningsklare pasienter, både innen somatikk og psykisk helse. Førstnevnte hadde merforbruk i 2018, mens omfanget av utskrivningsklare pasienter innenfor psykisk helse foreløpig er uklart da dette er en ny, betalingspliktig tjeneste i 2019. Det er også uklart om kostnadsrammen for kjøp av tjenester fra private leverandører er tilstrekkelig i 2019, grunnet faktiske og potensielle etterbetalinger. Rådmannen følger dette nærmere opp frem mot 2. tertialbehandling.

Stavanger kommune hadde fram til oktober 2018 avtale med en privat leverandør om levering av heldøgns bo- og omsorgstjenester til en bruker. Avtalen utløp da bruker fikk tilbud om opphold i et kommunalt bofellesskap. Tilbudet ble imidlertid avslått og bruker ble boende hos leverandøren.  Ved avslaget opphørte kommunens ansvar for bruker både økonomisk og juridisk. Etter klagebehandling hos fylkesmannen og behandling i to rettsinstanser er det nå enighet om overføring av bruker til kommunalt bofellesskap. Det er på denne bakgrunn inngått avtale mellom kommunen og leverandøren om dekning av leverandørens lønnsutgifter knyttet til tjenester til bruker i perioden november 2018 til mai 2019 med til sammen 3 mill. Kostnadene dekkes over disposisjonsfond (generelt).

Det forventes ingen vesentlige avvik knyttet til de tradisjonelle hjemmebaserte tjenestene. Siden 2018 er det færre mottakere av hjemmetjenester, noe som medfører lavere utbetalinger fra helse- og sosialkontorene til hjemmebaserte tjenester. Fra 01.05.2019 flyttes deler av budsjettet knyttet til disse tjenestene bort fra Eiganes og Tasta helse og sosialkontor, og over til Eiganes og Tasta hjemmebaserte tjenester, slik at internfaktureringen mellom disse bortfaller («ABI-finansiering»). Dette som et ledd i prosjektet «Friere faglighet, mindre byråkrati». De øvrige virksomhetene følger etter fra 01.01.2020.

Rådmannen foreslår å styrke helse og sosialkontorene med kr 8,5 mill. samt kr 3 mill. til dekning av utgifter til privat leverandør om levering av heldøgns bo- og omsorgstjenester. Dette må også sees i sammenheng med det økte tilskudd for ressurskrevende tjenester. Rådmannen vil følge utviklingen nøye frem mot 2. tertialbehandling.

 

NAV

Regnskapsresultatet for NAV-området viser per 1. tertial totalt sett et merforbruk på kr 0,3 mill. av en budsjettramme på i underkant av kr 100 mill. Utgiftene på NAV-området er fordelt på drift av NAV-kontorene, utbetalinger til opphold i rusinstitusjon, aktivitetstilskudd til barn og unge, kvalifiseringsstønad og økonomisk sosialhjelp. Driften av de fire NAV-kontorene har samlet sett et merforbruk ved utgangen av april, men prognosen er balanse ved utgangen av året. Regnskapet viser et mindreforbruk på utbetalinger til opphold på institusjon for rusmiddelmisbrukere og utbetalt lønn til deltakere i kvalifiseringsprogrammet (KVP). Det er det utbetalt kr 0,4 mill. i aktivitetstilskudd til barn og unge hittil i år.

Økonomisk sosialhjelp viser isolert sett et merforbruk på kr 1,7 mill. av en ramme på i underkant av kr 60 mill. per utgangen av april. Merforbruket skyldes naturlige svingninger i utbetalingene gjennom året, blant annet som følge av hvilken dag utbetalingsdato havner på. Brutto utgifter til sosialhjelp var 3,4 % lavere ved utgangen av april 2019 sammenlignet med samme periode 2018. Antall mottakere er redusert med 1 %, og antall nye sosialhjelpsmottakere er på samme nivå som i fjor. Dersom denne utviklingen fortsetter ligger det an til et mindreforbruk i utbetaling av ytelser til livsopphold i 2019. Analyser og vurderinger så langt tilsier et mindreforbruk i henhold til vedtatt budsjett ved utgangen av året. Det er imidlertid stor usikkerhet knyttet til den videre utviklingen i antall mottakere og hvordan arbeidsmarkedet utvikler seg.

Hjemmebaserte tjenester

For Hjemmebaserte tjenester er det forventet merforbruk per 31.12 på kr 12 mill. Det store forventede avviket skyldes hovedsakelig utviklingen innen hjemmesykepleien hvor det er en nedgang i bestilling av tjenester. Dette slår ut i form av reduserte inntekter for hjemmesykepleien, som gjør at hjemmesykepleien må tilpasse seg et nytt og lavere aktivitetsnivå. En slik tilpasning vil alltid ta noe tid, og i år er det flere hendelser som gjør at det tar lengre tid å tilpasse seg nivået.

På vårparten i fjor var bestillingene økende, og virksomhetene strevde med å få tak i nok folk for å levere bestillingene. Det tok tid før man fikk tak i nye ansatte, og da disse var på plass utpå høsten begynte bestillingene å falle. Dermed har man en situasjon hvor bemanningen går opp, og bestillingene ned.

Videre har store problemer i journalsystemet og feil i multidose fra leverandør tatt mye tid og krevd fokus for å trygge forsvarlig hjelp til brukerne. Dette har krevd ekstraressurser, uten at dette er oppgaver hjemmesykepleien som gjenspeiles på inntektssiden. Fjorårets situasjon med en plutselig økning i brukere og bestillinger, og vanskene med å få rekruttert nok folk med rett kompetanse gjør også at virksomhetene ønsker å beholde kompetansen for å imøtekomme nye svingninger. Avvikene er avtakende måned for måned, og den positive utviklingen er ventet å fortsette. Rådmannen vil følge denne utviklingen frem mot 2.tertial, og gir virksomhetene tett oppfølging.

Alders- og sykehjem

Lervig sykehjem fortsetter å ha lønns- og driftskostnader som er høyere enn budsjettrammen inn i 2019. Basert på regnskapstall per 30.04.19 viser foreløpig prognose et merforbruk på kr 5,5 mill., tilsvarende 6,9 % av budsjettrammen ved årets slutt. Ved Lervig sykehjem har rådmannen satt inn ett tverrfaglig team fra fag-, økonomi og HR-stab som har bistått virksomheten med oppfølging i hele 2018. Dette arbeidet vil fortsette i 2019 og det er tett oppfølging sammen med lederteamet ved sykehjemmet. Det ble i 2018 gjennomført et arbeid for å tilpasse turnus til budsjettrammer. Dette har ikke gitt økonomisk effekt så fort som ønsket. Arbeidet med å identifisere tiltak som vil gi et driftsnivå tilpasset budsjettrammen fortsetter frem mot 2. tertial.

Slåtthaug sykehjem har i løpet av 2018 hatt stor mangel på sykepleiere, noe som har gjort at de har fått økte kostnader til eksterne vikarer. Denne situasjonen fortsetter inn i 2019, og det forventes et merforbruk i størrelsesorden kr 3,5 mill., tilsvarende 8,6 % av budsjettrammen ved årets slutt.  Mangelen på sykepleiere kan gi midlertidige økte kostnader for flere virksomheter.

For de resterende åtte sykehjemmene antas det at driften samlet sett går i balanse ved årets slutt.

Det er avsatt kr 3 mill. på budsjettposten knyttet til finansiering av smitte, sonde og dyre medisiner i 2019. Gjennom hele 2018 økte kostnaden, noe som er beskrevet i årsrapporten 2018. Økningen skyldes i stor grad en økning av pasienter som kommer fra sykehus med smitte i tillegg til dyrere medisiner. I løpet av 1. tertial 2019 fortsatte økningen, og det forventes derfor et merforbruk på kr 2 mill. ved årets slutt.

Regnskapsresultat per 1. tertial viser at egenbetaling sykehjem er kr 4,4 mill., høyere enn budsjettert. Det forventes derfor en merinntekt på anslagsvis kr 9 mill. ved årets slutt.

Samlet årsprognose for alders- og sykehjem tilsier et merforbruk på 2 mill. Rådmannen forutsetter at sykehjemmene som har utfordringer med å tilpasse seg budsjettrammene, fortsetter å jobbe aktivt med dette og tilrår ingen budsjettstyrking til driften av sykehjemmene. Det foreslås imidlertid at budsjettposten til smitte, sonde og medisiner styrkes med kr 2 mill. Budsjettet for egenbetaling sykehjem økes også i tråd med prognosen på kr 9 mill.

Stavanger legevakt

Per 1. tertial har Stavanger legevakt et merforbruk på kr 3,2 mill. Dette utgjør et forbruk på 117 %. Rådmannen har engasjert ekstern hjelp for å vurdere dimensjoneringen av tilbudet på legevakten i en rapport som er forventet ferdig på sensommeren. Rådmannen vil etter at denne rapporten foreligger, komme tilbake til med vurdering av de totale budsjettrammene til Stavanger legevakt. Dersom forbruksmønsteret fra tidligere år holder seg, vil merforbruket flate ut noe gjennom året, og resultatet bli slik som i 2018 – et merforbruk på rundt kr 7 mill.

Formannskapet vedtok 28.03.2019, sak nr 1/19, å tilby gratis vaksine mot smittsom hjernehinnebetennelse til elever i videregående skoler i Stavanger. Per 1. tertial 2019 er det brukt 0,2 mill. på meningokokkvaksinasjon av årets russekull. Rådmannen foreslår at det avventes til 2. tertial for å få oversikt over faktisk kostnader ettersom det er noe usikkerhet om hvor mange som vil benytte seg av tilbudet.  Vaksineringen framover vil bli innarbeidet i Handlings og økonomiplan 2020-2023.

Flyktningseksjonen

Det ble i HØP 2016 – 2019 avsatt betydelige midler til bosetting av flyktninger, med en nedtrapping i planperioden. Disse midlene har blant annet finansiert den betydelige økningen i antall deltagere på introprogrammet. Det har vært en jevn økning i perioden 2016 – 2018. Det kan tyde på at dette nå er i ferd med å snu og at man ser en nedgang i antallet. Det er likevel slik at Flykningseksjonen ikke har tilstrekkelig med budsjettmidler til å utbetale introtilskuddet i 2019. Rådmannen vil finansiere dette fra siste rest av disse bosettingsmidlene, tilsvarende kr 10 mill.

Det ble i KL sak 8/18 vedtatt en organisatorisk endring knyttet til introprogrammet. Drift av programinnhold, samt rekruttering og oppfølging av praksisplasser er fra 01.01.2019 flyttet fra Johannes læringssenter til Flyktningseksjonen,, og medarbeidere som jobber med dette er flyttet organisatorisk.. Dette har ført til behov for utvidet leie av lokaler. Det har ikke blitt overført tilstrekkelig med budsjettmidler til hele bemanningen som er flyttet over, da Johannes læringssenter har hatt et økonomisk handlingsrom tilknyttet svingninger fra statlige inntektskilder i 2017 og 2018. På bakgrunn av dette forventes det et merforbruk ved utgangen av året på Flyktningeseksjonen på kr 7 mill. Kr 1 mill. av disse et utgifter til ekstern leie av lokaler. Rådmannen forventer en nedtrapping av dette i tråd med forventet nedgang av deltagere på introprogrammet.  Rådmannen foreslår derfor ingen budsjettjustering tilknyttet dette, men vil følge utviklingen frem mot neste tertialrapportering. Dette med unntak av utgifter til eksternhusleie på kr 1 mill. som rådmannen foreslår inndekning for i denne saken, se kapittel 2.

Dagsenter og avlastning
Det forventes et merforbruk i 2019 på om lag kr 6,5 mill. Internt i virksomheten er det stor variasjon mellom seksjonene. Seksjon bolig har et mindreforbruk, mens seksjonene dagtilbud og avlastning har merforbruk.

Det er usikkerhet knyttet til aktivitetsnivået i seksjon avlastning, og om den økonomiske rammen vil være tilstrekkelig i 2019. Det foreslås foreløpig ingen budsjettjusteringer, men rådmannen vil følge utviklingen fram mot neste tertialbehandling. Seksjon dagtilbud har hatt en jevn vekst i aktivitetsnivået de siste årene, uten at budsjettrammen har vært justert tilsvarende. Rådmannen foreslår derfor at budsjettrammen til seksjon dagtilbud styrkes med kr 1,5 mill.

Forventet merforbruk i 2019 må også sees i sammenheng med merforbruket på kr 3 mill. som virksomheten fikk overført fra 2018.

Basistilskudd fastleger

Innbyggertilskudd til kommunene økte i statsbudsjettet for 2019 som følge av inntektsoppgjøret for fastlegene. Fastlegene ble kompensert for nye, myndighetspålagte oppgaver ved at basistilskuddet som er et årlig beløp kommunene betaler for hver listeinnbygger ble økt. Økningen ble iverksatt fra 1. juli 2018.  Midlene er fordelt etter delkostnadsnøkkelen for kommunehelsetjenesten. Budsjett til utbetaling av basistilskuddet til fastlegene ble ved inngangen ikke justert for denne kostnadsøkningen. Rådmannen foreslår derfor å innarbeide kr 4 mill. for 2019 til dette formål.

By og samfunnsplanlegging

Det forventes ingen vesentlige prognoseavvik innenfor By- og samfunnsplanlegging i 20193.

By- og samfunnsplanleggingRegnskap 30.04.2019Budsjett 30.04.2019Avvik 30.04.2019Årsbudsjett 2019Prognose- avvik før budsjettjust.
Stab By- og samfunnsplanlegging 2 738 2 375 363 9 836  
Byggesaksavdelingen 71 1 441 -1 370 2 630  
Byutvikling 5 963 4 847 1 116 22 187  
Beredskap og samfunnsutvikling -4 705 -4 936 231 16 178  
Kart og digitale tjenester 5 262 6 028 -766 16 258  
Sum By- og samfunnsplanlegging 9 329 9 755 -426 67 089  
Tabell 4.15 Økonomisk status for By- og samfunnsplanlegging. Tall i hele tusen.
Last ned tabelldata (Excel)

Byggesak drives etter selvkostprinsippet, og avdelingen har merinntekter per 1. tertial. Byggesak har mottatt innovasjonsmidler på kr 0,4 mill. til prosjektet med å forenkle og digitalisere byggesaksbehandlingen. Disse midlene går til å dekke lønnskostnader i prosjektet. Fremførbart underskudd fra 2018 er på kr 4,4 mill. Virksomheten har jobbet planmessig for å redusere underskuddet, men vil ikke klare å dekke dette inn til kommunesammenslåingen ved årsskiftet. Det henvises til egen sak til bystyret 17. juni hvor disse forholdene omtales.

Bymiljø og utbygging

Det forventes ingen vesentlige prognoseavvik innenfor Bymiljø og utbygging i 20194.

Bymiljø og utbyggingRegnskap 30.04.2019Budsjett 30.04.2019Avvik 30.04.2019Årsbudsjett 2019Prognose- avvik før budsjettjust.
Stab Bymiljø og utbygging 1 706 2 430 -724 6 841  
Juridisk 3 294 4 564 -1 270 12 891  
Stavanger Eiendom 89 317 94 394 -5 077 291 435  
Park og vei 55 551 63 846 -8 295 158 418  
Idrett 51 367 49 451 1 916 105 953  
Vannverket -23 755 -21 294 -2 461 0 
Avløpsverket -49 285 -43 724 -5 561 0 
Renovasjon -17 110 -24 363 7 253 140  
Plan og anlegg -365 0 -365 0 
Miljø 3 262 5 031 -1 769 9 297  
Triangulum -4 000 0 -4 000 0 
Sum Bymiljø og utbygging 109 981 130 335 -20 354 584 975  
Tabell 4.16 Økonomisk status for Bymiljø og utbygging. Tall i hele tusen.
Last ned tabelldata (Excel)

Stavanger eiendom

Brannvesenet har signert kontrakt om kjøp av brannlift til en verdi av kr 4,5 mill. + mva. Brannliften estimeres levert mai/juni 2020, og det søkes om å øke tilskuddet med kr 2 mill. fra Brannvesenet. Brannvesenet innehar allerede kr 2,5 mill. fra Stavanger kommune etter forrige kjøp som ble refundert. Rådmannen vil komme tilbake til dette i forbindelse med HØP 2020-2023.

 Idrett

Det er knyttet noe usikkerhet til hvordan åpningen av Stavanger svømmehall vil slå ut i billettinntektene, noe som kan gi en merinntekt ved utgangen av året.

Vann- og avløpsverket

Det forventes ingen vesentlige avvik mellom regnskap og budsjett ved utgangen av året på vann- og avløpsverket, forutsatt at det ikke oppstår værsituasjoner som kan gi økt vannforbruk.

Det gjøres imidlertid oppmerksom på at det i HØP 2019-2022 ble avsatt budsjettmidler til kjøretøy med hhv. kr 1,2 mill. på vannverket og kr 2,7 mill. på avløpsverket. I KMU sak 44/19 er det foreslått å lease kjøretøy for å avvente teknologisk utvikling av mer miljøvennlige løsninger som kan bety en merkostnad på drift og mindre kostnad på investering. Det pågår en anskaffelsesprosess på leasingavtale.

Miljø

Det ble i Handlings og økonomiplan 2017 – 2020 vedtatt en inntektsforutsetning i forhold til innføring av piggdekkavgiften på kr 8 mill., hvorav kr 5 mill. skulle anvendes til en panteordning av gamle vedovner. I årsavslutningen for 2017 og 2018 har det blitt avsatt midler til et klima- og miljøfond (disposisjonsfond), uavhengig av budsjettforutsetningene. I tillegg er det vedtatt disponering av klima- og miljøfondet til ulike tiltak som berører både drift og investering. Det er derfor behov for en helhetlig gjennomgang og avstemming av postene på driftsbudsjettet, investeringsbudsjettet og klima- og miljøfondet (disposisjonsfondet). Det legges til grunn at kommunens direkte og indirekte kostnader med ordningen finansieres av piggdekkavgiften. Rådmannen vil komme tilbake til nærmere avklaringer og behov for budsjettjusteringer i Tertialrapport per 31. august 2019 og forslag til HØP 2020-2023.

Innbygger og samfunnskontakt

Det forventes ingen vesentlige prognoseavvik innenfor Innbygger og samfunnskontakt i 20195.

Innbygger- og samfunnskontaktRegnskap 30.04.2019Budsjett 30.04.2019Avvik 30.04.2019Årsbudsjett 2019Prognose- avvik før budsjettjust.
Smartby 2 340 2 597 -257 10 381  
Næring 7 170 7 549 -379 15 332  
Kommunikasjon 3 081 3 071 10 8 855  
Kultur 71 840 72 447 -607 175 964  
Innbyggerdialog 5 208 5 248 -40 14 421  
Stab Innbygger- og samfunnskontakt 852 1 018 -166 2 841  
Politisk sekretariat 3 338 3 737 -399 10 414  
Sum Innbygger- og samfunnskontakt 93 828 95 667 -1 839 238 208  
Tabell 4.17 Økonomisk status for Innbygger- og samfunnskontakt. Tall i hele tusen.
Last ned tabelldata (Excel)

Det samlede mindreforbruket per 1. tertial på kr 1,8 mill. skyldes hovedsakelig at enkelte stillinger har vært vakante.

Formannskapet behandlet den 9. mai 2019 en sak om økonomisk støtte på kr 5 mill. til gjennomføring av VM i sjakk 2020, jf. FSK 70/19. Vedtaket innebærer utbetaling av kr 1,5 mill. i 2019 og kr 3,5 mill. 2020. Det vil bli avklart over sommeren om VM i sjakk blir lagt til Stavanger, og rådmannen vil dermed avvente til 2. tertial med finansieringen.

Stab og støttefunksjoner

Det forventes ingen vesentlige prognoseavvik innenfor stab og støtte i 20196.

Stab og støttefunksjonerRegnskap 30.04.2019Budsjett 30.04.2019Avvik 30.04.2019Årsbudsjett 2019Prognose- avvik før budsjettjust.
Rådmann -4 739 -4 844 105 4 936  
Kommuneadvokat 2 060 2 204 -144 6 190  
Stab og støtte 119 753 123 063 -3 310 309 061  
Sum Stab og støttefunksjoner 117 073 120 423 -3 350 320 187  
Tabell 4.18 Økonomisk status for Stab- og støttefunksjoner. Tall i hele tusen.
Last ned tabelldata (Excel)

Regnskapsresultatet per 1. tertial for stab og støttefunksjoner viser et mindreforbruk på kr 3,4 mill. i forhold til periodisert budsjett. Mindreforbruk skyldes i all hovedsak ujevn belastning på forskjellige prosjekter. På grunn av arbeidet med etablering av nye Stavanger, vil mest sannsynlig størsteparten av avviket bli benyttet i løpet av året. Det forventes dermed ingen vesentlige avvik ved utgangen av året.

4.7 Kommunale foretak og selskap

Sølvberget KF

Foretakets årsbudsjett medregnet prosjekter er på kr 98 mill., hvorav tilskudd fra kommunen utgjør kr 65,9 mill. inklusive merutgifter som følge av lønnsoppgjør og kr 0,15 mill. i ekstrabevilgning til ICORN. Ved utgangen av 1. tertial er samlet forbruk på 30,33 % og summen av inntekter på 28,94 %. Totaltallene for Sølvberget KF inneholder både drift av bibliotek, arrangementsvirksomhet og større aktiviteter som Kapittel og ICORN. Det er lagt opp til stram budsjettstyring, og det påregnes at regnskapet vil gå i balanse ved årsslutt. Per 1.tertial har det vært ekstraordinære aktiviteter som åpningen av Kiellandsenteret, skolebiblioteket i Kvernevik og Nordisk Barnebokkonferanse.

Bystyret har godkjent et investeringsbudsjett for foretaket på kr 6,7 mill. i 2019, der Kiellandsenteret utgjør den største kostnaden. Lånebehovet er satt til kr 6,2 mill. Arbeidet med Kiellandsenteret er avsluttet og senteret ble åpnet den 18. februar 2019. Foretaket ønsker imidlertid å se på hvordan det kan foretas justeringer av innholdet i løpet av 2019, og noe mer kostnader kan påregnes. Det er ellers budsjettert med investeringer i IT-utstyr og transportmidler. Foretaket har anskaffet nytt kjøretøy i 2018, og midlene vil derfor vurderes omdisponert til andre formål.

Stavanger Parkeringsselskap KF

Foretaket har budsjettert med inntekter på ca. kr 30,9 mill. per 1. tertial. Regnskapsført inntekt per 1. tertial er på ca. kr 33,8 mill., noe som er ca. kr 2,9 mill. høyere enn budsjett og ca. kr 0,2 mill. lavere enn ved 1. tertial 2018. Selv om samlede inntekter ligger høyere enn budsjett, er det flere forhold som bidrar til å svekke inntektene. Inntektene fra avgiftsparkering har gått ned både i parkeringshus og på gateparkering, samtidig som det en nedgang i håndhevingsinntektene. Foretaket har videre budsjettert med lavere inntekter på grunn av elbiler og bompenger. Dette har slått til og elbilandelen i foretakets parkeringsanlegg har nå passert 20 %. Bortfall av rushtidsavgift i en periode har motvirket inntektsbortfallet noe. Samlede kostnader per 1. tertial 2019 var på kr 23,7 mill., mot et budsjett på kr 23,3 mill. og regnskap på kr 23,1 mill. i 1. tertial 2018. Driftsresultatet for 1. tertial 2019 endte på ca. kr 10 mill., som er ca. kr 2,4 mill. bedre enn budsjett, men om lag kr 0,85 mill. dårligere enn resultatet i 1. tertial 2018. Foreløpig årsprognose tilsier et resultat i tråd med budsjett. Foretakets likviditet er god. Sykefraværet er historisk lavt og målsettingene i HØP 2019-2022 vil trolig innfris.

Stavanger byggdrift KF

Foretaket har i forbindelse med rapportering per 1. tertial 2019 utarbeidet en ny årsprognose. Samlet resultat per 1. tertial 2019 er på 19,6 mill., noe som er 3,9 mill. høyere enn periodisert budsjett og 1,8 mill. lavere enn regnskap for samme periode i 2018. Foretaket forventer et netto driftsresultat i 2019 på kr 2 mill., noe som er 1,0 mill. høyere enn opprinnelig budsjett. For avdeling renhold ligger bokførte inntekter noe lavere enn periodisert budsjett, samtidig er lønnsutgifter og andre driftsutgifter lavere enn periodisert budsjett. Foretaket forventer et noe svakere resultat for avdelingen enn i 2018.

For avdeling drift er inntekter fra salg av tjenester, samt viderefakturering av innkjøpte varer/tjenester fra underleverandører noe lavere enn periodisert budsjett. Avdelingen vil trolig ha et lavere aktivitetsnivå, spesielt med hensyn til utvendig bygningsvedlikehold. For avdeling kjøkken er resultatet hovedsakelig i tråd med periodisert budsjett. Det er lagt opp til økt tilskudd til kantinen på kr 0,5 mill. i 2019. Eventuelle budsjettjusteringer vil foretas i rapporten per 2. tertial.  For administrasjonen er kostnader i tråd med periodisert budsjett.

Stavanger Natur- og idrettsservice KF

Foretaket har per 1. tertial 2019 et underskudd på kr 2,3 mill., og et mindreforbruk i forhold til periodisert budsjett på kr 1,5 mill. Netto inntekter utgjør kr 59,9 mill., og netto kostnader utgjør kr 62,2 mill. Foretaket har budsjettert med et nullresultat i 2019. Mindreforbruk sammenlignet med periodisert budsjett skyldes hovedsakelig lavere lønnskostnader enn budsjettert i idrettshaller og svømmehaller grunnet periodiseringsavvik. Disse anleggene har store kostnader knyttet til vikarer i sommermånedene, hvor fastlønnet personell har ferie. Periodiseringen av budsjettet har ikke tatt tilstrekkelig høyde for disse sesongvariasjonene. Korrigert for dette forholdet, er regnskapet per 1. tertial tilnærmet i balanse. I tertialperioden er kr 3,0 mill. overført fra driftsbudsjettet til investeringsbudsjettet for å delfinansiere årets investeringer, i tråd med vedtatt Handlings- og økonomiplan 2019-2022, jf. bystyresak 116/18. Dette forholdet er ivaretatt av periodisert budsjett. Det forventes ingen budsjettavvik ved årets slutt.

Stavanger boligbygg KF

I det følgende gis det en kort oppsummering av foretakets rapport per 1. tertial. Foretaket har i driftsregnskapet for 2019 budsjettert med inntekter, inklusive leietap, på kr 237,1 mill. Foretaket har videre budsjettert med utgifter på kr 237,1 mill. fordelt på administrasjonsutgifter, boligforvaltning og overføring til bykassen. Foretaket har innenfor boligforvaltningen budsjettert med kr 40 mill. i inn-/utflytningskostnader og kr 14,3 mill. til ordinært vedlikehold. Foretaket foreslår i rapporten per 1. tertial å selge flere tungdrevne leiligheter til kr 5 mill. og anvende salgsinntektene til vedlikehold. I tillegg foreslås det å anvende kr 5 mill. i tilskudd fra Husbanken til vedlikehold. Denne omdisponeringen av investeringsinntekter på kr 10 mill. til økt vedlikeholdsbudsjett i drift, utløser et behov for tekniske budsjettjusteringer mellom foretaket og bykassen.

Brutto investeringsutgifter på kr 204,6 mill. i 2019, er fordelt på investeringer i etablererboliger, boliger for vanskeligstilte, ulike bofellesskap og overføring til bykassen. Budsjetterte utgifter til etablererboliger på Tastarustå B7 og Søra Bråde blir henholdsvis kr 75 mill. og kr 53 mill. lavere enn tidligere antatt. Foretaket foreslår i rapporten per 1. tertial å justere ned investeringsutgiftene med kr 128 mill. for å tilpasse budsjettet til prosjektenes framdrift, samt en økning på kr 10,5 mill. knyttet til nevnte omdisponering av investeringsinntekter og mulighetsstudie for Lagårdsveien knyttet til optimale boformer for rusmisbrukere. Investeringene finansieres med salgsinntekter, tilskudd og låneopptak. Omdisponerte investeringsinntekter på kr 10 mill. er knyttet til økt salg av eiendommer på kr 5 mill. og tilskudd fra Husbanken på kr 5 mill. Mulighetsstudien for Lagårdsveien foreslås finansiert gjennom tilskudd fra Husbanken på kr 0,5 mill. Foretakets låneramme foreslås nedjustert til kr 64,3 mill.

Rådmannens tilrådning

Foretaket foreslår å omdisponere investeringsinntekter til økt vedlikeholdsbudsjett i drift. Denne omdisponeringen er foreslått gjennomført i form av tekniske budsjettjusteringer mellom foretaket og bykassen. Investeringsinntektene som foreslås omdisponert er knyttet til bl.a. salg av boliger. Rådmannen anser salg av deler av boligmassen for å finansiere løpende kortsiktig vedlikehold, som en lite hensiktsmessig løsning. Rådmannen tilrår likevel at det i dette tilfellet i år foretas en omdisponering gjennom tekniske budsjettjusteringer. Dette for å sikre midler til nødvendig vedlikehold som vil bidra til å bevare verdiene knyttet til resterende deler av boligmassen, og i påvente av sak vedrørende ulike budsjettforutsetninger for Stavanger boligbygg KF.

Stavanger utvikling KF

I det følgende gis det en oppsummering av foretakets rapport per 1. tertial. Av eierstrategien går det fram at foretaket skal være selvfinansierende i den forstand at det ikke skal ytes årlige driftstilskudd. Selvfinansiering er i all hovedsak basert på gevinst fra salg av eiendom. For å kunne håndtere endringer i forutsetninger, likviditetsmessig effekt av avdrag, samt delfinansiere investeringsporteføljen uten bidrag fra bykassen, anser foretaket det som avgjørende med årlig styrkning av egenkapitalen.

Foretaket foreslår i rapporten per 1. tertial å justere salgsinntekter og tilhørende varekostnad med totalt kr 9,9 mill. Dette på bakgrunn av høyere salgspris og justert varekostnad for Vålandstunet. I tillegg justeres det for salg av brannstasjonstomt på Schankeholen. Midlene foreslås anvendt til å styrke egenkapitalen. Dette vil bl.a. muliggjøre anskaffelse av eiendom til offentlige formål gjennom kjøp av aksjeselskap. Aksjekjøp kan ikke lånefinansieres, jf. kommuneloven § 50.

I foretakets investeringsbudsjett inngår brutto investeringsutgifter på kr 172 mill. til tilrettelegging av overordnet infrastruktur, område- og eiendomsutvikling, samt strategisk kjøp av eiendom. Dette omfatter utbygging av overordnet infrastruktur i Jåttåvågen og Atlanteren, eiendomsutvikling ved Lagårdsveien og sentrallagertomten på Forus, erverv av friområde i Hamnevika, gjennomføring av trafikksikkerhetsprosjekt i Hillevåg/Sandvikveien, prosjektkonkurranse for Teknikken-tomten, utvikling av Nytorget, samt strategiske kjøp. Foretaket foreslår ikke budsjettjusteringer i rapporten per 1. tertial.

I utgangspunktet tar Stavanger utvikling KF et gjennomføringsansvar i områder der foretaket selv er en betydelig grunneier. Unntaksvis kan foretaket påta seg et gjennomføringsansvar der gjennomføring i privat regi ikke er mulig eller i strategisk viktige områder. Bystyret har ved behandlingen av handlings- og økonomiplan 2019-2022 (sak 116/18) avsatt midler til gjennomføring av overordnet infrastruktur på Madla-Revheim og i Hillevåg. Stavanger utvikling KF tilrår at foretaket står for gjennomføring, men at bykassen finansierer forskuttering av tiltak. I det følgende belyses økonomiske konsekvenser og finansieringsbehov ved realisering av overordnet infrastruktur i de nevnte områdene.

Madla-Revheim

I forbindelse med behandlingen av handlings- og økonomiplan 2019-2022 (sak 116/18) vedtok bystyret fortgang i byggemodning av boligområder for familier i områdene Atlanteren, Madla-Revheim og Hillevåg. For områdene som ikke inngår i foretakets investeringsrammer, Madla-Revheim og Hillevåg, ble det avsatt kr 100 mill. per område over perioden 2019-2020, i bykassens investeringsbudsjett. Det ble videre forutsatt tilsvarende innbetalinger fra utbyggere i perioden 2020-2021.

En gjennomgang av prosjektet Madla-Revheim tilsier et løpende netto likviditetsbehov på kr 150 mill. i periode 2020-2029 for å kunne gjennomføre overordnet infrastruktur. Deretter vil behovet økes til ca. kr 300 mill. Forutsatt en utbyggingstakt på i snitt 125 boliger årlig, vil forskutteringsperioden strekke seg til etter 2050. Dette innebærer at vedtatt bevilgning må oppbudsjetteres tilsvarende.

Estimerte kostnader for overordnet infrastruktur utgjør om lag kr 1 mrd. Det er knyttet usikkerhet til finansieringsbehov-/modell for ombygging av krysset Madlaveien-Regimentsveien. Kostnadsestimatet er beregnet i dagens priser og vil øke da prosjektet strekker seg over mange år. Det forutsettes at kostnadsøkninger dekkes av utbyggere og det samme gjelder kommunens kapitalkostnader i utbyggingsperioden. Finansiering må søkes innarbeidet i kommende handlings- og økonomiplaner.

Områdeplan for Madla-Revheim ble vedtatt av bystyret 15.01.2018. Følgende program er førende for områdereguleringens arealbruk: opp mot 4 000 boliger (400 000 BRA), ny barneskole på 28 klasser, to barnehager på 6 avdelinger, sykehjem med 120 plasser, lokalsenter med handel, service og næring, to fotballbaner med kunstgress, trippel flerbrukshall, administrasjonsbygg/garderober. Nye kommunale formålsbygg mv. er ikke inkludert i det forannevnte kostnadsestimatet.

En slik utbygging vil gi et vesentlig bidrag til økt boligproduksjon og kunne tiltrekke flere barnefamilier til kommunen. De største grunneierne innenfor området Madla-Revheim er Hafrsby AS, Coop, Boreal og Stavanger utvikling KF/Stavanger kommune. Foruten eksisterende skole og idrettsanlegg, eier foretaket en utviklingseiendom som utgjør ca. 4 % av totalt utbyggingspotensiale (bolig og næring).

Basert på bystyrets vedtak har foretaket igangsatt forhandlinger med utbyggerne med sikte å påta seg ansvar for opparbeidelse av overordnet infrastruktur i området, forutsatt at utbyggerne stiller betryggende garantier og forplikter seg til en konkret fremdriftsplan for utvikling av området. Stavanger utvikling KF legger til grunn at foretaket gjennomfører overordnet infrastruktur i området, mot anleggsbidrag fra utbyggerne, samt at bykassen dekker kapitalkostnader knyttet til forskutteringen. Årets bevilgning på kr 50 mill. foreslås forskjøvet til 2020.

Hillevåg

Bystyret har som allerede nevnt innarbeidet midler (forskuttering) i bykassens investeringsbudsjett knyttet til Hillevåg på kr 100 mill. over perioden 2019-2020, med forutsetning om tilsvarende innbetaling fra utbyggere i perioden 2020-2021. Stavanger utvikling KF har påtatt seg å forskuttere ny undergang i Sandvikveien og oppkjøp av Esso-tomt innenfor egen ramme. I tillegg planlegger foretaket strategiske kjøp i området. Kommende omreguleringsplan vil avklare ytterligere forskutteringsbehov som det vil være naturlig å knytte til ovennevnte budsjettbevilgning. Årets bevilgning på kr 50 mill. foreslås forskjøvet og vil bli innarbeidet i kommende handlings- og økonomiplaner.

Rådmannens tilrådning

Bystyret har lagt opp til at Stavanger kommune/Stavanger utvikling KF skal påta seg et ansvar for byggemodning/gjennomføring av overordnet infrastruktur i Madla-Revheim og Hillevåg. For bare Madla-Revheim vil dette utgjøre kostnader på over kr 1 mrd. (ekskl. kommunale formålsbygg mv.). Dette vil gi et årlig netto likviditetsbehov på mellom ca. kr 150-300 mill. i perioden fram til etter 2050. Det legges opp til at bykassen skal forskuttere tiltakene, noe som innebærer at betydelige kapitalkostnader belastes bykassens driftsbudsjett i den aktuelle perioden.

Rådmannen tilrår at det i løpet av kort tid fremmes en egen sak for politisk behandling vedrørende gjennomføring av overordnet infrastruktur i Madla-Revheim. Dette som grunnlag for ev. inngåelse av avtale med utbyggere. I saken bør det redegjøres nærmere for bl.a. samlede kostnader, finansiering av ulike tiltak, og årlig netto likviditetsbehov som skal dekkes gjennom forskuttering. Saken vil derigjennom synliggjøre de langsiktige økonomiske konsekvensene for Stavanger kommune.

Stavanger Forum AS

Bystyret vedtok den 11.02.2019 at kommunen skal yte et likviditetslån på inntil kr 15 mill. til Stavanger Forum AS (SF).  En klar forutsetning for å yte lånet var at det umiddelbart ble igangsatt et arbeid med vesentlige kostnadskutt og omstrukturering av selskapet. Bystyret behandler den 27.05.2019 sak 47/19 – «Stavanger Forum AS – status i arbeidet med omstrukturering». I den aktuelle saken gis det en orientering om status i arbeidet med å omstrukturere SF. Dette arbeidet vil løpe fram til sommeren 2019. Det legges videre opp til at bystyret skal ta stilling til gjennomføring av nye emisjoner i SF. Eventuelle økonomiske effekter for bykassen knyttet til emisjoner og likviditetslånet vil behandles i rapporten per 2. tertial 2019.

Forus Sportssenter  

Forus Sportssenter er et bedriftsidrettsanlegg lokalisert i Sola kommune. Anlegget består av 5 seksjoner som er eid av Forus Flerbrukshaller AS (idrettshall), Forus Bedriftsidrettsarena AS (fellesareal), Forus Folkehelsesenter AS (treningssenter) og Sola kommune (skyteanlegg). De tre driftsselskapene er heleid av Rogaland Bedriftsidrettskrets (RBIK). Kommunene Stavanger, Sandnes og Sola har stilt garantier i forbindelse med RBIKs oppføring av Forus Sportssenter. Kommunene Stavanger og Sandnes har stilt selvskyldnergarantier på inntil kr 93,7 mill. (Forus Flerbrukshaller AS) og kr 28,7 mill. (Forus Folkehelsesenter AS). Sola kommune har stilt garanti for spillemidler som utgjør kr 23 mill.

Den økonomiske situasjonen for driftsselskapene er svært alvorlig. Basert på selskapenes egne prognoser er det usikkerhet knyttet til grunnlaget for videre drift, uten finansiell bistand fra eksterne aktører. Det er følgelig risiko for en snarlig innfrielse av kommunenes garantiforpliktelser. Det er lagt opp til at bystyret den 17.06.2019 skal behandle sak (formannskapssak 83/19) om «Forus Sportssenter – Garantier, eierskap og drift». I saken er det redegjort nærmere for risikoen knyttet til innfrielse av garantiforpliktelsen. Økonomiske konsekvenser for bykassen av en eventuell innfrielse av garantiforpliktelsen, vil behandles i rapporten per 2. tertial 2019.