Bystyret har gitt rammer for drift og utvikling av Stavanger kommune i 2019 gjennom blant annet å vedta Handlings- og økonomiplan 2019-2022. Denne rapporten gir en status per 30. april og prognoser for 2019 innenfor økonomi, menneskelige ressurser, brukerundersøkelser, innovasjon, tilsyn og kontroll.

Samfunnsøkonomisk utvikling

Befolkningsveksten i 1. kvartal 2019 ble på 206 personer og tilsvarer en vekst på 0,15 %. Nivået er høyere enn veksten på 169 personer i tilsvarende periode i 2018. Veksten i 1. kvartal i år skyldes en nettoinnflytting på 61 personer, hvilket er 47 flere enn i fjorårets kvartal.  Fødselsoverskuddet var noe lavere enn i 1. kvartal 2018.

Arbeidsledigheten i Stavanger har falt noe i første tertial, fra 3,0 % i januar til 2,8 % ved utgangen av april. Utviklingen følger samme tendens som Rogaland, selv om den ligger noe høyere i storbyen. Arbeidsledigheten for landet er fortsatt lav og på 2,3 %.

Urovekkende vekst i utgiftene

Nye prognoser for kostnadssiden i kommunens drift tilsier brutto merutgifter i 2019 på kr 151 mill. De største forventede avvikene er innenfor lønnsreserven, barnehage, barnevern og hjemmebaserte tjenester. Rådmannen foreslår omdisponeringer og tilleggsbevilgninger innenfor driftsutgiftene på om lag kr 108 mill. for å imøtekomme flere av de meldte prognoseavvikene samt politiske vedtak på kostnadssiden, da de vanskelig kan løses gjennom tiltak innenfor de respektive budsjettrammene. Dette finansieres ved økte driftsinntekter, bruk av fond, høyere renteinntekter og lavere overføring til investeringer.

Prognosene for driftsinntektene er økt med om lag kr 44 mill. sammenlignet med justert budsjett. De frie inntektene forblir uendret samlet sett, men det er innarbeidet vesentlige endringer mellom rammetilskudd, skatt og inntektsutjevning. Statlige refusjoner for ressurskrevende tjenester er oppjustert med kr 36 mill. og egenbetaling sykehjem er oppjustert med kr 9 mill. Finansielle oppgjør fra frikraft økes med nesten kr 9 mill. og eieruttak Stavanger Boligbygg KF reduseres med kr 10 mill.

Lønns- og prisvekst

I gjeldende budsjett er en lønnsvekst på 3,15 % lagt til grunn. Årets lønnsoppgjør vil trolig komme på 3,25 %. Nyere anslag gir reduksjon i lønnsoverhenget, hvilket medfører økt finansieringsbehov. Samlet behov for styrking av lønnsreserven for å sikre et kompensasjonsnivå i tråd med forventet prognose utgjør kr 34 mill. for Stavanger kommune.

Høyere strømpriser og noe volumvekst knyttet til nye bygg (bl.a. Lervig sykehjem) har medført et betydelig merforbruk på strømbudsjettet i 1. tertial i år. Nivået er kr 13 mill. høyere enn samme periode i 2018. Det er vanskelig å spå det eksakte forbruket for resten av året. Dersom forbruksmønsteret holder seg likt som i 2018, vil dette kunne tilsi merkostnader i overkant av kr 30 mill. ved utgangen av året og en vekst på 23 % sammenlignet med nivået i 2018.

Lavt netto driftsresultat

Opprinnelig budsjett tilsier et netto driftsresultat på kr 124,7 mill. og 1,3 % av driftsinntektene, egenfinansiering på 36 % og gjeldsgrad på 66 % i 2019.

Netto driftsresultat er etter rådmannens forslag til budsjettjusteringer i denne saken beregnet til -0,1 %. Dette er lavt og lite bærekraftig. Nivået medfører at øvrige økonomiske mål blir vanskeligere å oppnå.

Egenfinansiering av investeringer vil etter budsjettjusteringer og endring i finansiering som foreslås reduseres til 33 %, som også er lavere enn ønsket måloppnåelse.

Utviklingen fordrer ytterligere fokus på budsjettdisiplin og samtidig en klarere prioritering på hva kommunen skal utføre og ikke utføre av tjenester og til hvilken kvalitet framover.

Økonomiske mål	Mål	2018	Opprinnelig budsjett 2019	Forslag 1. tertial 2019
Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene	3 %	2,5 %	1,3 %	-0,1 %
Investeringer, andel egenfinansiering	>50 %	71 %	36 %	33 %
Gjeldsgrad, brutto lånegjeld (ekskl. startlån) i prosent av driftsinntektene	<60 %	61 %	66 %	66 %

Status investeringer

Prognosene for økte investeringskostnader knyttet til nye investeringsprosjekter eller endret kostnadsbilde er på kr 32 mill., hvor Gautesete skole (kr 12 mill.) og Herbarium (kr 5 mill.) utgjør de største endringene.  Byggetilskudd fra Husbanken knyttet til prosjektet Oddahagen var forventet i 2019, men ble utbetalt i 2018. I tillegg foreslår rådmannen finansielle budsjettjusteringer knyttet til tidsforskyvninger og endret fremdrift for enkelte prosjekter på netto kr 132 mill. Økte investeringsutgifter foreslås finansiert med ubrukte lånemidler.

Bedring, men fortsatt høyt sykefravær

Sykefraværet for 1. kvartal 2019 er på 9,2 % og 0,6 prosentpoeng lavere sammenlignet med 1. kvartal 2018. Det skyldes særlig en reduksjon på korttidsfraværet.  Influensasesongen hadde stor innvirkning på korttidsfraværet i 2018. Ifølge Folkehelseinstituttet nådde sesongens influensautbrudd i 2019 toppen i uke 7, og fra uke 13 sank nivået fra lavt til svært lavt. Årets influensautbrudd betegnes som middels, og regnes nå som over.

Kommunens lærlinger fortsetter å redusere sitt sykefravær. I 1. kvartal 2019 er sykefraværet 7,5 %, som er en nedgang på 5 prosentpoeng sammenlignet med 1. kvartal 2018. Selv om influensasesongen i 2018 hadde stor påvirkning på korttidsfraværet, så kan ikke nedgangen i sykefraværet kun forklares med det. Opplæringskontoret har forbedret rutinene både på systemnivå og på individnivå, blant annet gjennom å være «tettere på» virksomheter og lærlinger der det er gjentagende fravær.

Innovasjon og digitalisering

Veksten i norsk økonomi både nasjonalt og lokalt er god med økt sysselsetting og færre arbeidsledige. Signalene i revidert nasjonalbudsjett 2019 og kommuneproposisjonen 2020 innebærer imidlertid at de økonomiske rammebetingelsene vil bli strammere. Regjeringen er tydelig på at kommunene selv må skape økonomisk handlingsrom ved å effektivisere driften.

Dette innebærer at den underliggende kostnadsveksten i Stavanger må bremses og satsingene innenfor innovasjon og digitalisering må prioriteres. Digitalisering er mer enn IKT. Det handler om tjenesteutforming og om å gå gradvis fra enkle, generelle, informasjonstjenester til proaktive, individuelle digitale tjenester. Komplekse sammenhenger og avanserte løsninger krever samarbeid mellom nasjonale, regionale og kommunale enheter, også på finansieringssiden. Det er stor aktivitet innenfor digitaliseringsarbeidet og flere store og små prosjekter pågår som kan føre til forbedringer og effektivisering av arbeidet eller oppgaveløsningen.