⇡ Til toppen
a a a

For å endre størrelse på tekst:

PC: Hold Ctrl-tasten nede og trykk på "+" for å forstørre eller "-" for å forminske.

Mac: Hold Cmd-tasten (Command) nede og trykk på "+" for å forstørre eller "-" for å forminske.

Tertialrapportering per 30.04.2018

4 Økonomisk status

4.1 Hovedtall

Prognoser for tjenesteområdene viser at det ved utgangen av året kan oppstå et merforbruk i størrelsesorden kr 98,2 mill., hvilket utgjør ca. 1,5 % av netto driftsbudsjett på tjenesteområdene. De største forventede avvikene er innenfor barnehage, helse- og sosialkontorene, sykehjem, legevakten og idrett. Prognosene er mer usikre tidlig på året enn ved rapporteringen som kommer til høsten, men rådmannen vil presisere at prognosene krever fortsatt god budsjettdisiplin innenfor alle tjenesteområder.

Prognosene for driftsinntektene ut året tilsier kun mindre inntektsjusteringer og gir lite rom for å justere for meldte prognoseavvik på kostnadssiden. Rådmannen vil likevel foreslå å justere om lag kr 45,55 mill. gjennom å flytte midler mellom tjenesteområdene og ved å bruke redusert overføring fra drift til investering og disposisjonsfond i driften, se også nærmere detaljer i kapittel 2.

Prognosene for økte investeringskostnader er på kr 152,2 mill. hovedsakelig grunnet to nye tiltak som er Blidensol sykehjem og tomt til offentlig formål på Lervig (totalt kr 72 mill.) og finansielle budsjettjusteringer knyttet til tidsforskyvninger og endret fremdrift (kr 86,2 mill.). Justert for teknisk flytting av enkelte prosjekter til driftsbudsjettet, øker brutto investeringsutgifter til kr 1,2 mrd. Dette gir et investeringsnivå på 12,6 % av driftsinntektene.

Finansielle måltall

Bystyrets budsjettvedtak for 2018 (opprinnelig budsjett 2018) ga et netto driftsresultat på 1,6 %, egenfinansiering på 72 % og en gjeldsgrad på 64 %. Nivået for netto driftsresultat og gjeldsgraden er lavere enn de langsiktige målene. Målene og nivåene framkommer i tabell 1, sammen med anslåtte nivåer med bakgrunn i prognoser og forslag til budsjettjusteringer per første tertial 2018.

Økonomiske mål Mål2017Opprinnelig
budsjett 2018
Forslag
1. tertial 2018
Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene3,0 %4,4 %1,6 %-0,2 %
Investeringer, andel egenfinansiering> 50 %63 %72 %59 %
Gjeldsgrad, brutto lånegjeld (ekskl. startlån) i prosent av driftsinntektene< 60 %62 %64 %64 %
 Oppdatert per 30. april    
Tabell 4.1 Oversikt over vedtatte måltall for 2018 og effekt av forslag til endringer i 1. tertial 2018.
Last ned tabelldata (Excel)

Litt mer om de enkelte målene:

Med bakgrunn i opprinnelig budsjett, justering av budsjettrammer med +/- 3 % fra 2017 og bruk av bundne driftsfond (øremerkede midler fra 2017), utgjør netto driftsresultat 0,2 % før forslag til justeringer i første tertial. Framlagt forslag til budsjettjusteringer vil øke bruken av fondsmidler og redusere overføring til investering med om lag kr 33,25 mill.  og bidrar til et ytterligere redusert netto driftsresultat med tilsvarende beløp. I prosent av de justerte driftsinntektene utgjør dette -0,2 %. Prognosen for året vil kunne bli høyere dersom mottatte øremerkede midler i 2018 til dels blir stående ubrukt per 31. desember og overføres til 2019, slik erfaringene har vært de siste årene. Utviklingen framkommer i tabell 4.1.

Egenfinansiering av investeringer i 2018 utgjør 72 % av de totale brutto investeringene i bykassen. Etter nevnte budsjettjusteringer i kap 2.3 vil de totale brutto investeringsutgiftene for 2018 øke fra kr 1,05 mrd. til kr 1,2 mrd. Det reduserer egenfinansieringsgraden av investeringene fra 72 % til 59 %.

Høye investeringsnivå med tilsvarende låneopptak og lav vekst i driftsinntekter de siste årene, bidrar til en raskere vekst i gjeldsgraden. Foreliggende forslag til budsjettjusteringer vil i liten grad påvirke prognose for gjeldsgraden i 2018.

Hovedoversikt driftRegnskap 2017Vedtatt budsjett 2018Prognose per 1. tertial 2018Prognose-avvikForslag til budsjett-endringer
Sum driftsinntekter-10 071 787-9 527 493-9 654 941-12 300-12 300
Sum driftsutgifter9 984 7229 650 75610 020 322122 55045 550
Brutto driftsresultat -87 065123 263365 381110 25033 250
Resultat eksterne finanstransaksjoner127 238161 869162 21300
Motpost avskrivninger-483 378-434 720-434 53500
Netto driftsresultat -443 205-149 58893 059110 25033 250
Netto avsetninger, fond85 390-31 480-167 077-3 200-19 200
Overført til investeringsregnskapet179 667181 068167 018-14 050-14 050
Årsresultat, regnskapsmessig mindreforbruk-178 148093 00093 0000
Tabell 4.2 Sammendrag av hovedoversikt drift med prognose per 1. tertial 2018. Alle tall i 1000 kr
Last ned tabelldata (Excel)

4.2 Investeringer

Ved utgangen av april viser investeringsregnskapet eksklusive finanstransaksjoner et forbruk på kr 277 mill. Det utgjør 28 % av årets budsjetterte brutto investeringsutgifter som er på totalt kr 1 mrd. Det er mottatt kr 291 mill. av årets budsjetterte investeringsinntekter på totalt kr 463 mill. Det utgjør 63 % av de totale investeringsinntektene. I de bokførte investeringsinntektene inngår blant annet momskompensasjon og byggetilskudd fra staten.  Korrigert for mottatte investeringsinntekter og finansieringstransaksjonene på kr 111 mill. er netto finansieringsbehov på kr 97 mill. per 1. tertial 2018. Det utgjør 9 % av det totale finansieringsbudsjettet for 2018.

Den økonomiske oversikten under viser investeringsinntekter, utgifter og finanstransaksjoner samt finansiering av dem per 30. april.

Økonomisk oversikt- investeringerRegnskap 30.04.2018Årsbudsjett 2018Forbruksprosent
Investeringsinntekter -291 432 -463 405 63 %
Investeringsutgifter 277 161 998 850 28 %
Finanstransaksjoner 111 166 591 060 19 %
Finansieringsbehov 96 894 1 126 505 9 %
    
Finansiering av investeirnger 204 354 1 126 505  
Udekket/udisponert 107 460 0 
Tabell 4.3 Økonomisk oversikt, investeringer
Last ned tabelldata (Excel)

Investeringsinntekter

De budsjetterte investeringsinntektene i 2018 utgjør totalt kr 463 mill. Per 30. april er 63 % av disse mottatt. De største bokførte inntektene er knyttet til byggetilskudd for Lervig sykehjem på kr 230 mill., momskompensasjon på kr 45 mill. Budsjetterte salgsinntekter i 2018 utgjør kr 54 mill. og er knyttet til blant annet salg av utenriksterminalen og salg av hotelltomt i Forum. Bystyret vedtok i sak 22/18 salg av utenriksterminalen til Stavangerregionen havn IKS. Rådmannen foreslår ikke justeringer av budsjetterte salgsinntekter per 1. tertial.

Investeringsutgifter

Rådmannen forventer per 30. april 2018 ikke vesentlige endringer i kostnadsrammer knyttet til investeringsprosjekter med unntaket av budsjettjusteringer som foreslås i kapitel 2.3. Oppgjør for kjøp av Blidensol sykehjem (kr 35 mill.) og innfrielse av gjeld (kr 37 mill.) i Hagltårnet AS (tomt til offentlige formål på Lervig), samt finansielle budsjettjusteringer knyttet til tidsforskyvninger og endret fremdrift (kr 72 mill.) er de største endringene som foreslås. De totale brutto investeringsutgiftene for bykassen øker til om lag kr 1,2 mrd. Det betyr at brutto investeringsutgifter i 2018 økes med 14 %, etter budsjettjusteringene som foreslås i denne saken. Det vil redusere egenfinansieringsgraden fra 72 % til 59 %.

4.3 Sentrale inntekter

Frie inntekter (skatt og rammetilskudd)

Skatteveksten for januar-april utgjør +3,4 % for Stavanger, mens budsjettert skattevekst er 2,3 %.  Skatteveksten for landet er på 4,6 %.

Det forventes foreløpig ingen vesentlige endringer i skatteinngangen i Stavanger i forhold til gjeldende årsprognose. Inntektsutjevningen i Stavanger foreslås justert marginalt på grunn av lavere nasjonal innbyggervekst og skatteanslag, jf. signaler i RNB 2018.

Figur 4.1 Skattevekst hittil i år for Stavanger og landet satt opp mot budsjettert årsvekst for Stavanger og landet.

Skatteinngangen

Skatteinngangen per 30.04.2018 er nærmere omtalt i egen sak til formannskapet, jf. FSK sak 68/18, og kun oppsummert status følger i tertialrapporteringen.

Etter første tertial 2018 gir akkumulert skatteinngang en vekst på kr 51,2 mill. (+3,4 %) sammenlignet med tilsvarende tertial i fjor for Stavanger kommune. Skatteinngangen i Stavanger kommune er på kr 1 544,6 mill. i første tertial 2018. Sammenlignet med budsjett er skatteinngangen kr 11,6 mill. høyere. Budsjettert årsvekst for Stavanger fra 2017 til 2018 er 2,3 %.

April er en liten skattemåned. Samtidig kan noe av veksten skyldes forsinkede termininnbetalinger som først ble mottatt i april grunnet avvikling av påskeferie ultimo mars.

Akkumulert viser forskuddstrekket (av løpende ytelser mv.) en vekst på +5,1 % sammenlignet med fjorårets tertial, mens forskuddsskatten er lavere med -5,5 %. Restansene er kr 15,2 mill. lavere grunnet en netto utbetaling / til gode-skatt på kr 8,8 mill. i år sammenlignet med kr 6,4 mill. i inntekter i tilsvarende periode i fjor.

Skattevekst i kommunene

Skatteinngangen per første tertial 2018 ga en vekst på 4,6 %1 for kommunene samlet og dermed over den opprinnelig beregnede veksten på 1,3 % til 2018, og det revidert skatteanslaget på 1,0 % i forslag til revidert nasjonalbudsjett av 15. mai 2018. Herav bidrar veksten i forskuddstrekk med 4,7 % (utgjør en andel på 0,9 av all inngang i første tertial) og forskuddsskatt med 5,2 %. Restanseinngangen trekker ned med kr 50 mill.

Gjennomsnittlig skattevekst i ASSS-kommunene i første tertial er på snaut 5 %, innenfor et intervall fra 3,4 % (Stavanger) til 6,8 % (Tromsø). Sola og Sandnes erfarer også vekst i forskuddstrekket i størrelsesorden 6-8 % samtidig som restanseinngangen hittil i år er lavere enn i fjor. Samlet vekst er i intervallet 5-8 %.

Prognose og vurdering av skatteutviklingen 2018:

Forskuddstrekket for 1. termin i 2018 viser positiv vekst på 1,8 % i Stavanger sammenlignet med fjorårets termin. Dette er et godt tegn, ikke minst siden foreløpige fordelingstall for inneværende år nå er satt litt lavere enn for ett år tilbake i tid. I tillegg flyter inngangen hittil i år på de gode lokale innbetalingene for 6. termin 2017 som kom i januar i år. Innbyggerveksten ble 0,3 % i 2017 og i tråd med forutsetningene.

Utviklingen i arbeidsledigheten lokalt gir positive signaler. Sysselsettingsveksten i 2017 ble kun marginal sammenlignet med andre deler av landet (høyest vekst fikk Oslo, Vestfold og Sør-Trøndelag). For Stavanger sin del har det særlig vært vekst i antall lønnstakere innen undervisning, offentlig administrasjon og innen teknisk og forretningsmessig tjenesteyting. Dette er næringer hvor lønnsdannelsen ikke er drivende. Det lokale skatteanslaget for 2018, som ble utarbeidet i fjor høst, inneholdt mer moderate lønnsforventninger enn nasjonalt.

Til tross for at sysselsettingen og oljeprisen har økt noe mer nasjonalt enn anslagene satt i fjor høst, har regjeringen nedjustert skatteanslaget for kommunene med kr 0,35 mrd. i revidert nasjonalbudsjett 2018 grunnet lavere lønnsvekst, fra 3,0 % til 2,8 %.

En nasjonal nedjustering også denne våren taler for at det ligger klare forventninger om en meget lav skattevekst i kommunene og at bildet har blitt noe midlertidig forstyrret, særlig av skattyternes tilpasning til skattereformen fra desember 2015, jf. også årlige trinn i reformarbeidet. Herunder ekstra uttak av utbytte siste 2 år (2017-tallene er ikke offentlig ennå).

Hvorvidt innbetalingene vil få en naturlig korreksjon gjennom kommende skatteoppgjør, er for tidlig å ha noen formening om. Fortsatt foretar skattytere tilpasninger til nye skatteregler, herunder individuell pensjonssparing (IPS).

Skatteveksten i Stavanger er så langt i år lavere enn samlet for kommunene i Norge.  Foreløpig vil imidlertid rådmannen opprettholde tidligere skatteprognose lokalt og avvente en ny vurdering fram mot 2. tertial. Nytt nasjonalt anslag foreslås innarbeidet i tallgrunnlaget.

Rådmannen vil videre presisere at det alltid er betydelig usikkerhet knyttet til anslaget på skatte-inngangen og den tilhørende inntektsutjevningen. Kommunens netto skatteinntekter avhenger av utviklingen i skatteinngangen både i Stavanger kommune og på landsbasis. Forutsetningene vurderes fortløpende gjennom året.

Inntektsutjevningen

Inntektsutjevningen er avhengig av både skatteinngangen lokalt og nasjonalt, samt innbyggertall. Oppdaterte innbyggertall per 01.01.20182 og regjeringens nye anslag på skattenivå for kommunene i Norge, vil inntektsutjevningen økes med om lag kr 2,3 mill. dersom skattebudsjettet i Stavanger kommune opprettholdes. I motsetning vil den kunne bli lavere på årsbasis dersom skatteinngangen lokalt blir lavere enn forutsatt.

Rammetilskudd

I etterkant av bystyrets budsjettvedtak i desember i fjor ble statsbudsjett 2018 endelig vedtatt med noen endringer i rammetilskuddet, bl.a. ytterligere midler til opptrappingsplan rus og helsestasjon og skolehelsetjeneste, samt fradrag med bakgrunn i økt skatteanslag. Nettoeffekt for Stavanger kommune ble kr 4,1 mill. i økt rammetilskudd. Foreslåtte endringer i RNB 2018 tilsier en økning på kr 0,4 mill. til Stavanger kommune, grunnet oppdaterte beregningstall for kompensasjon for gratis kjernetid i barnehagene. Totalt utgjør disse endringene kr 4,5 mill. for Stavanger.

Skjønnstilskudd

Skjønnstilskudd er midler som skal dekke særskilte faktorer eller hendelser som inntektssystemet ikke tar høyde for og/eller hvor tilfellene er ekstraordinære og hvor det er urimelig at kommunen tar hele finansieringsansvaret.

Nye Stavanger er innvilget kr 100 000 i skjønnstilskudd som i sin helhet skal brukes til arbeidet med å utvikle og fornye lokaldemokratiet for den nye kommunen. Midlene er øremerket formålet og rådmannen foreslår å øke inntekter og kostnader i kommunesammenslåingsprosjektet tilsvarende.

Oppsummering frie inntekter

Frie inntekter foreslås kun justert marginalt – med en økning på kr 2,2 mill. etter at forslag til revidert nasjonalbudsjett er lagt fram for 2018.

Tabell 4.4 viser oversikt over vedtatt budsjett for frie inntekter, effekt av forslag til revidert nasjonalbudsjett 2018 og tilhørende forslag til budsjettendringer (eksklusivt tilskudd og kostnader Nye Stavanger).

Stavanger kommune, Frie inntekter Regnskap - revidertVedtatt budsjettPrognose basert på
nytt nasjonalt anslag
RNB2018
Prognose-avvikForslag til
budsjettendring
(hele tusen kroner)20172018201820182018
Skatt -4 887 727-4 998 000-4 998 00000
Rammetilskudd inkl inntektsutjevn.     
Rammetilskudd -2 757 403-2 882 800-2 887 305-4 505-4 500
Inntektsutjevning612 167659 700662 0462 3462 300
Ekstra skjønnsmidler - EM-flyktn.2016-3500000
Prosjektskjønn-1 1000000
Delsum-2 146 686-2 223 100-2 225 259-2 159-2 200
Sum frie inntekter-7 034 413-7 221 100-7 223 259-2 159-2 200
Sum endring i prosent av regnskap 2017 2,7 %2,7 %  
Tabell 4.4 Frie inntekter
Last ned tabelldata (Excel)

Inntekter fra eiendomsskatt

Første termin for eiendomsskatt er fakturert og prognosene ut året er som budsjettert med ett unntak: Med bakgrunn i krav fra Lyse Elnett AS etter en dom i Høyesterett om takseringsprinsipper for nettanlegg, blir foreliggende eiendomsskattetakst vurdert av en takstmann. Utfallet er p.t. ukjent. Rådmannen vil komme tilbake til en oppdatert prognose per 2. tertial 2018 og foreslår følgelig ingen endringer i budsjettet nå.

4.4 Sentrale utgifter

Lønns- og pensjonsreserve

I RNB 2018 er anslaget for lønnsveksten i 2018 nedjustert fra 3,0 % til 2,8 %. Høyere prisvekst på varer og tjenester medfører uendret kommunal deflator på 2,6 % for 2018.

Når det gjelder lønnsoppgjør 2018 for Stavanger kommune var det lagt til grunn 2,8 % i budsjettberegningen og følgelig foreligger ingen avvik. Helårsvirkningen av lønnsoppgjøret for 2017 ble kr 3 mill. lavere enn forutsatt budsjettmessig i 2018, og rådmannen foreslår derfor å omdisponere disse til andre formål.

Nye prognoser er nylig mottatt fra pensjonsselskapene. Økt tilførsel og dertil hørende økt bruk av premiefond i KLP ser ut til å få en positiv effekt også på netto pensjonskostnad i tillegg til den likviditetsmessige effekten. Samtidig er ikke effektene av overtakelsen av Blidensol innlemmet i mottatte prognoser. Kontoføringene mottas først i starten på juni. Rådmannen vil avvente nye vurderinger til også effekten av endelige lønns- og pensjonsoppgjør er kjent og til pensjonsselskapene formidler nye prognoser medio september. Avviksprognosen settes nå til kr 0.

4.5 Eksterne og interne finanstransaksjoner

Netto kapitalutgifter

Norges Bank (NB) har holdt styringsrenten uendret på rekordlave 0,5 % siden mars 2016. Rentebanen i Pengepolitisk rapport 1/18 tilsier at styringsrenten vil bli satt opp etter sommeren i år, før den deretter gradvis heves til om lag 2 % i 2021. Den nyeste rentebanen ligger høyere enn prognosene fra høsten 2017. Den siste tiden har den norske pengemarkedsrenten økt blant annet som følge av høyere påslag i det amerikanske pengemarkedet. Pengemarkedsrenten var i snitt på ca. 1,0 % i 1. tertial 2018 (0,9 % i 2017). Renteutviklingen er av betydning for kommunens renteinntekter/-utgifter. I Handlings- og økonomiplan 2018-2021 er det budsjettert med netto kapitalkostnader på kr 498,7 mill. i 2018. Rådmannen foreslår foreløpig å opprettholde årsprognose for netto kapitalkostnader, men vil følge utviklingen nøye fram til rapporten per 2.tertial.

Bykassens låneramme på kr 291 mill. for investeringslån i 2018, er disponert per 1. tertial. Det er videre disponert kr 9 mill. av samlet låneramme på kr 218,5 mill. for kommunale foretak. Låneopptak og tilhørende kapitalkostnader for de kommunale foretakene vil endelig avklares i løpet av 2. tertial. Per 1. tertial har Husbanken gitt tilsagn om kr 200 mill. i startlån. Dette er i tråd med budsjettert låneramme for 2018, og det legges til grunn at dette vil være tilstrekkelig til å dekke etterspørselen etter startlån. Lånet vil utbetales av Husbanken i 2. tertial 2018.

Utbytte

Stavanger kommune mottar overføringer fra Lyse AS både i form av utbytte og renter/avdrag på ansvarlig lån. I Handlings- og økonomiplan 2018-2021 ble det forutsatt et samlet utbytte til aksjonærene på kr 500 mill. i 2018, hvorav Stavanger kommunes andel utgjør ca. kr 218 mill. (43,68 %). Den 22. mars 2018 la Lyse AS fram årsrapport 2017 som viste et årsresultat på kr 1 942 mill., hvorav en urealisert regnskapsmessig engangsgevinst på kr 952 mill. Styret foreslo, i tråd med aksjonærenes utbytteforventning, et samlet utbytte på kr 500 mill. Generalforsamlingen fattet vedtak i tråd med styrets innstilling den 25. april 2018.

I Handlings- og økonomiplan 2018-2021 er det videre lagt til grunn et utbytte fra SF Kino Stavanger/ Sandnes AS på kr 3,9 mill. Styret i selskapet har foreslått overfor generalforsamlingen et samlet utbytte på kr 8,2 mill. i 2018. Stavanger kommunes andel utgjør kr 2,7 mill. Rådmannen foreslår å avvente budsjettjustering til utbyttegrunnlaget er drøftet på ordinær generalforsamling. Rådmannen legger foreløpig til grunn at utbytte fra Renovasjonen IKS (kr 1 mill.), samt eieruttak fra Stavanger boligbygg KF (kr 20,4 mill.) og Stavanger parkeringsselskap KF (kr 30 mill.) blir i tråd med budsjett.

Låneporteføljen

«Kap. 5 – kommunens finansreglement

Minimum 1/3 av gjeldsporteføljen skal ha flytende rente, minimum 1/3 skal ha fast rente, mens 1/3 skal vurderes ut ifra markedssituasjonen».

Rentedurasjon per 1. tertial 2018

Rentedurasjonen sier noe om hvor følsom låneporteføljen er overfor en endring i rentenivået.

DurasjonsintervallPålydendeRentedurasjon
Under 1 år2 9680,22
1-2 år6001,71
2-3 år2172,48
3-5 år2 8403, 90
5-10 år1 6406,97
Over 10 år --
Totalt8 2652,99
Tabell 4.5 Rentedurasjon, tall i mill. kr
Last ned tabelldata (Excel)

Rentedurasjonen på kommunens brutto låneportefølje per utgangen av 1. tertial var på 2,99. Ved utgangen av 2017 var den på 2,88. Ifølge finansreglementet skal den være på mellom 0,5 og 5 år, med 2 år som normalnivå. Referanseindeksen (toårs-renter) er på 2.09 %, mens kommunens gjennomsnittsrente er på 2,25 %.

Status gjeld og avdrag per 1. tertial 2018

Brutto lånegjeld per 31.12.2017* 8 071 000
Låneopptak 2018 
Obligasjon, 4 år, flytende rente300 000
  
Avdrag  
Betalt avdrag per 30.04.2018 -105 000
Avsatte avdrag per 30.04.3018-61 000
Brutto lånegjeld per 30.04.18 8 205 000
* 
Ekskl. finansiell leasing, forpliktelse EK foretak og annen langsiktig gjeld. 
Tabell 4.6. Status låneopptak og avdrag per 30.04.2018 – tall i hele tusen
Last ned tabelldata (Excel)

Låneporteføljen fordelt på kreditorer

KreditorGjeld pr. 30.04.2018% av totalgjeldRente
Kommunalbanken AS2 72533 %1,68 %
Husbanken1 90023 %1,76 %
Sertifikatlån1502 %0,95 %
Obligasjonslån3 49042 %1,40 %
Rentebytteavtaler faste-2 190 3,69 %
Sum lån/snittrente8 265100 %2,25 %
Tabell 4.7. Låneportefølje fordelt på kreditorer, tall 1000 kr
Last ned tabelldata (Excel)

I henhold til bystyrets vedtak, sak 133/17, er det budsjettert med følgende låneopptak i 2018:

I januar ble det tatt opp et nytt obligasjonslån på 300 millioner, med en flytende rente på 3M nibor + 0,35%.

Rådmannen har ved utgangen av april en portefølje bestående av 1 sertifikatlån og 7 obligasjonslån for tilsammen kr 3,6 mrd. Rentetillegget for sertifikatlån varierer en del men har i løpet av den siste tiden variert fra 0,10 til 0,25 prosentpoeng. Kommunalbanken har til sammenligning et påslag på 0,60 prosentpoeng. Det oppnås en betydelig besparelse over tid ved å legge ut disse sertifikatene og obligasjonene. Men, gapet reduseres noe da strategien er å flytte låneforfallene lengre ut, for å unngå for mye kortsiktig finansiering.

Figur 4.2. Utvikling i 3 mnd. Nibor og 10-års renter – 1. tertial 2018. (kommer mandag 22.mai)

Verdiskapning

«Kap. 6. – kommunens finansreglement

Langsiktige finansielle aktiva er den delen av kommunens finansielle eiendeler som i henhold til foreliggende prognoser, budsjetter og planer, ikke skal benyttes til drift, investering eller nedbetaling av gjeld de neste 48 måneder».

Stavanger kommunes finansportefølje hadde en avkastning for 1. tertial 2018 på 1,2 %. I 2017 var avkastningen på 5,4 %, med en avkastning på 1,7 % i 2. tertial. Vår referanseindeks er opp 0,4 %. De rene aksjeindeksene som Oslo Børs har i samme periode steget med 5,6 %, mens verdensindeksen er ned 0,4 % i 1. tertial.

Sum verdiskapning i 1. tertial 2018 

 1. tertial 20182. tertial 2017År 2017
Endring urealisert gevinst50-8 6001 500
Realisert gevinst1 15012 3009 600
Direkte avkastning5 6205 60018 400
Sum 6 8209 30029 500
Tabell 4.8. Sum verdiskapning per 30.04.2018 – tall i hele tusen
Last ned tabelldata (Excel)

Porteføljeoversikt og avkastning

Risiko KlasseBokført verdi i mill. krMark. Verdi i mill. krAndel i %Avkastning 1. tertial 2018Avkastning 1. tertial 2017Strateg. alloker. I %Ramme i %Sammenlignings-indeks hittil i år i %Avvik fra indeks hittil i år i %
1262640,70,5100-100ST1X0,6
25555100,41,2400-100ST1X0,5
        ST4X 
3178179310,81,5200-50ST4X1,3
4220205362,84,8200-30ST4X3,3
          
5625510-1,24,710Oct-30OSEBX-4
        MSCI 
6882-0,77,500-5OSEBX -8,4
Grønn Finansforvaltning 384070,34,2  S&P Global Clean Energy Index-1,3
          
Sum5875681001,23,3100100-0,9
Tabell 4.9 Risikoklasser og avkastning – tall i mill. kr.
Last ned tabelldata (Excel)

Porteføljeoversikten viser at plasseringene i risikoklassene ligger innenfor rammene i finansreglementet. En ytterligere selektering, av papirer i klasse 2 til og med 3 står på agendaen, samt reduksjon av klasse 4. Det er fremdeles tilfredsstillende rentenivåer i klasse 4, men de kortsiktige verdiendringene kan slå ut i redusert verdiskapning for perioden. Klassene følges opp kontinuerlig. Den samlede avkastningen viser 1,2 % hittil i år mot referanseindeksen på 0,4 %, så langt i år. I løpet av 1. tertial 2018 har det blitt kjøpt verdipapirer for kr 59 mill., og solgt papirer for 42 mill.

Det er ikke observert avvik fra finansreglementets rammer ved utgangen av 1. tertial 2018.

Stresstest – finansporteføljen

Det skal i henhold til finansreglementet gjennomføres stresstest for å beregne porteføljens mulige tapsrisiko og størrelsen på bufferfondet.

Følgende forutsetninger er lagt til grunn ved utarbeidelsen av stresstesten for april:

Stresstesten ser på total brutto lånegjeld opp i mot aktiva, inkludert utlån til Lyse AS. Lån til vann-/avløp og renovasjonssektoren, samt startlån er inkludert i finanspassiva. De sistnevnte utlån er ikke med tilsvarende på aktivasiden og gir seg utslag i et høyere mulig tap enn dersom disse hadde vært inkludert i kommunens finansaktiva.

Stresstesten viser risiko for tap på kr 32,7 mill. per 1. tertial 2018 mot kr 35,3 mill. for 1. tertial 2017, for kommunens samlede finansforvaltning. Ved utgangen av 1. tertial 2018 er bufferfondet til Stavanger kommune på kr 59,2 mill. I henhold til vedtatt finansreglement, skal rådmannen avsette eventuelle realiserte kursgevinster dersom bufferfondet er lavere enn det som stresstesten viser.

Kredittrating

S&P Global publiserer to ganger i året en kredittrating av Stavanger kommune. I siste kredittrating som ble publisert 25. mai 2018, framkommer det at kommunen opprettholder kredittratingen på AA+/A-1+, med stabile utsikter. S&P Global framhever blant annet den sterke lokale økonomien, kommunens sterke finansielle og budsjettmessige styring og forventinger om opprettholdelse av gjeldene likviditetsnivå. Det vises til rapporten Norwegian Municipality of Stavanger Affirmed At ‘AA+/A-1+’; Outlook Stable for mer informasjon.

Disposisjonsfond

Disposisjonsfond er justert for bruk i henhold til budsjettvedtaket for 2018 og for +- 3 % i henhold til årsoppgjøret 2017. I sak 53/18 til bystyret er det foreslått å sette av hele årsresultatet for 2017 på kr 178,15 mill. til merkede disposisjonsfond. Forslagene som foreligger i tertialrapporten per 30.04.2018 vil påvirke disposisjonsfondet med kr 19,2 mill.

Per 31.12.2017 var det foretatt bevilgninger for kr 17,75 mill. fra vekstfondet som i realiteten medfører utbetalinger i 2018 eller senere år. Rådmannen forutsetter en stående fullmakt til å foreta utbetalinger i tråd med vedtak uavhengig av budsjettår.

Samlet vil dette gi et nivå på kr 649,8 mill. og utgjøre 6,7 % av foreslåtte justerte driftsinntekter 2018.

4.6 Tjenesteområdene

Oppsummerte prognoser for tjenesteområdene viser at det ved utgangen av året kan oppstå et merforbruk i størrelsesorden kr 98,2 mill. De største forventede avvikene er innenfor barnehage, helse- og sosialkontorene, sykehjem, legevakten og idrett. Det presiseres at prognosene er mer usikre tidlig på året enn ved rapporteringen som kommer til høsten.

Tjenesteområdene (tusen kroner)Regnskap 30.04.2018Budsjett 30.04.2018Avvik 30.04.2018Årsbudsjett 2018Prognoseavvik 2018
Oppvekst og utdanning1 083 4231 074 7728 6513 091 24327 000
Helse og velferd1 120 283962 731157 5522 683 39447 900
By- og samfunnsplanlegging19 72320 649-92665 4990
Bymiljø og utbygging91 848103 011-11 163539 32123 300
Innbygger- og samfunnskontakt85 74086 462-722222 1510
Rådmann, stab og støttefunksjoner107 005113 059-6 054293 5710
Sum2 508 0232 360 684147 3396 895 17998 200
Tabell 4.10 Økonomisk status for tjenesteområdene.
Last ned tabelldata (Excel)

Positive tall viser utgifter, merutgifter og mindreinntekter. Negative tall viser inntekter, merinntekter og mindreutgifter.

Figur 4.2 Prognoseavvik per 1. tertial

Avvik per 30.04.2018 som er regnskap minus budsjett, tillegges ikke vekt i denne rapporteringen, da periodiseringsavvik vil forekomme så tidlig på året.

I de følgende avsnittene kommenteres årsprognosene innenfor de ulike tjenesteområdene. Virksomheter som ikke har vesentlig avvik kommenteres ikke. Forslag til budsjettjusteringer er beskrevet i kapittel 2.

Oppvekst og utdanning

Oppvekst og utdanning har et samlet prognoseavvik for 2018 på kr 27 mill. Avvikene gjelder barnehagene, ressurssenteret for styrket barnehagetilbud, Johannes læringssenter og barnevernstjenesten. Det er også noe usikkerhet innenfor grunnskole i forbindelse med SFO.

Oppvekst og utdanning (tusen kroner)Regnskap 30.04.2018Budsjett 30.04.2018Avvik 30.04.2018Årsbudsjett 2018Prognoseavvik 2018
Stab Oppvekst og utdanning14 29011 2283 06230 800 
Barnehage350 107349 500607992 92612 000
Ressurssenter for styrket barnehagetilbud33 88129 8893 99282 1347 000
Grunnskole442 360440 8961 4641 278 6241 000
Johannes læringssenter78 69975 1193 580174 807 
Stavanger kulturskole13 38913 21117838 617 
Pedagogisk-psykologisk tjeneste15 38316 332-94945 215 
Ungdom og fritid23 78924 786-99771 086 
Helsestasjon og skolehelsetjenesten28 32729 206-87977 803 
EMbo23 01825 933-2 91571 685 
Barnevernstjenesten60 17958 6721 507227 5467 000
Sum Oppvekst og utdanning1 083 4231 074 7728 6513 091 24327 000
Tabell 4.11 Økonomisk status for Oppvekst og levekår.
Last ned tabelldata (Excel)

Positive tall viser utgifter, merutgifter og mindreinntekter. Negative tall viser inntekter, merinntekter og mindreutgifter.

Barnehage

Barnehageopptaket for 2018 er snart ferdig. Foreløpige analyser basert på nåværende antall barn i barnehagene tilsier at det er en meraktivitet tilsvarende kr 10 mill. i 2018 i forhold til budsjettforutsetningene i fjor høst. Rådmannen vil vurdere justeringer i budsjettrammen ved 2. tertial.

Den nye pedagognormen trer i kraft i august. Barnehagene ble kompensert for dette allerede i januar og burde derfor ha et mindreforbruk ved utgangen av april. Dette kan bety at den økonomiske situasjonen vil tilspisse seg for enkelte barnehager. Forventet merforbruk ved årets slutt kan bli opptil kr 2 mill.

Samlet prognoseavvik for barnehage er kr 12 mill. for året.

Ressurssenter for styrket barnehagetilbud

Siden 2012 har det vært en dobling i antall vedtak om spesialpedagogisk hjelp, og økningen i aktivitet totalt sett er fortsatt økende. For å redusere merforbruket fra å stige ytterligere, har Ressurssenteret gjort en rekke tiltak, men det viser seg å være vanskelig å få endret utviklingen.

Stavanger kommune bruker med dagens rammer mer midler på tilrettelagt barnehagetilbud per barn enn sammenlignbare kommuner. Rådmannen vil derfor be om ekstern bistand til å vurdere organiseringen av det totale tilrettelagte barnehagetilbudet i kommunen med sikte på bedre utnyttelse av tilgjengelige ressurser.

Rådmannen forventer at aktiviteten avtar noe etter sommeren, og prognosene tilsier derfor at senteret vil ha en lovpålagt meraktivitet på rundt kr 7 mill. for året totalt sett.

Grunnskole

Ved en inkurie er estimatene for inntektene i SFO-budsjettet for høyt budsjettert både vår og høst. Samlet utgjør dette kr 22 mill. for hele 2018. Da vårhalvåret er godt i gang, anbefaler rådmannen at skolene får beholde den utilsiktede høye rammen for vårhalvåret. Rådmannen vil komme tilbake til justeringer av høstbudsjettet for SFO ved 2. tertial. Dette kan føre til et budsjettavvik dvs. mindre inntekter på foreldrebetaling SFO, i størrelsesorden opp mot kr 10 mill.

Fra og med høsten 2018 innføres det en nasjonal norm for lærertetthet på skolenivå. Regjeringen foreslår at det eksisterende øremerkede tilskuddet til økt lærertetthet inngår i kompensasjonen til kommunesektoren for innføring av lærenormen. Alle kommunene beholder imidlertid det eksisterende øremerkede tilskuddet til økt lærertetthet ut kalenderåret 2018. Regjeringen vil øremerke kr 700 mill. til kommunene for å innføre lærernormen høsten 2018. For Stavanger vil dette utgjøre om lag kr 18,6 mill.

På grunn av de skisserte forholdene i budsjetteringen av egenbetaling SFO er det stor usikkerhet knyttet til utviklingen av det samlede resultatet for grunnskoleområdet. Slik rådmannen vurderer nåværende tallmateriale, forventes det tilnærmet balanse på grunnskolerammen ved årets slutt. Rådmannen vil for øvrig følge utviklingen nøye frem mot neste tertialrapportering for grunnskolene.

Lenden fikk et rammekutt i 2017 på kr 2,75 mill. og det er foretatt en nedbemanning på omkring kr 2 mill. Grunnskolene har stort behov for skoleteamet og veilederteamet på Lenden, og en ytterligere nedbemanning er ikke ønskelig. Foreløpig prognoseavvik tilsier et avvik på om lag kr 1 mill. for 2018. Avviket vurderes opp mot grunnskolerammen i neste tertialrapportering.

Johannes læringssenter

Antall deltakere på introduksjonsprogrammet per april er 45 % høyere enn i samme periode i 2017, og akkumulert merforbruk på introstønaden er på kr 1,7 mill. Prognosen for introduksjonsstønad viser et merforbruk på kr 5 mill. ved utgangen av året, og budsjettet styrkes med kr 5 mill. fra integreringstilskudd. Høyt antall bosatte siste to år har gitt høyere utbetaling av norsktilskudd (per capita), samtidig har kostnadene til både norskopplæring, grunnskoleopplæring for voksne og spesialundervisning for voksne også økt. Utbetaling av norsktilskuddet (per capita) fra IMDi vil komme i mai og juni, og inntektsnivået er dermed usikkert. Det antas at refusjonene vil balansere med budsjettet ved utgangen av året.

Barneverntjenesten

Det en vekst i institusjonsplasseringer innenfor barnevernstjenesten. Institusjonskostnadene har økt med kr 1,5 mill. siden 1. kvartal i 2017. Det er forventet at kostnadene vil øke utover året, og føre til et merforbruk i størrelsesorden kr 5-6 mill.

Det er inngått en ny særavtale som sikrer avlastere og besøkshjem en minstelønnsavtale, «Særavtale 2» De økonomiske konsekvensene av denne er noe usikre. Når den trer i kraft har den tilbakevirkende kraft fra og med juli 2017. I 2018 vil dette medføre økte kostnader på om lag kr 2 mill. Rådmannen vil komme tilbake til dette forholdet i tertialrapporteringen per 31.08.2018.

Oppfølgingsteamet ved EMbo er i løpet av 2017 avviklet og tjenesten er overført til Ungbo, jf. KL sak 71/17 «Botiltak for enslige mindreårige flyktninger i Stavanger kommune». Barnevernstjenesten bærer kostnaden av dette, da de kjøper denne tjenesten av Ungbo. Merkostnaden blir finansiert av midler avsatt til bosetting av flyktninger, og rådmannen legger til grunn at det overføres kr 8,0 mill. til Barnevernstjenesten fra avsatte midler til bosetting av flyktninger.

Det forventes på denne bakgrunn et prognoseavvik ved utgangen av året på ca. kr 7-8 mill.

Ungdom og fritid

I sak 28/18 i kommunalstyret for oppvekst fremmes det et forslag om å benytte fattigdomsmidlene som ble avsatt i HØP 2018-2021 til å redusere deltakeravgiften i Fiks Ferrige Ferie. Dette gjøres som ett av flere tiltak for å bekjempe barnefattigdom i Stavanger. Tiltaket vil innebære mindreinntekter på kr 350 000 som dekkes av fattigdomsmidlene.

Det har ved en inkurie blitt overført et merforbruk på driften av Ungbo som gjelder oppfølging av enslige mindreårige flyktninger, jf. avsnittet nedenfor om overføring av tjenesten fra EMbo til Ungbo i 2017. Rådmannen foreslår å reversere merforbruket ved bruk av frigjorte midler hos EMbo.

EMbo

Oppfølgingsteamet til EMbo har ved utgangen av 2017 blitt avviklet, og oppfølging av ungdommene ved dette tiltaket overføres til Ungbo ved Ungdom og fritid. Barnevernstjenesten kjøper tjenester av Ungbo, og det er barnevernstjenesten som vil bære kostnadene av tjenestetilbudet. Det overføres dermed kr 8 mill. fra EMbo til Barnevernstjenesten som følge av dette.

Helse og velferd

Helse og velferd har et samlet prognoseavvik for 2018 på kr 47,9 mill. Avvikene gjelder helse- og sosialkontorene, NAV, Helsehuset, bofellesskapene, sykehjemmene og legevakten.

Helse og velferd (tusen kroner)Regnskap 30.04.2018Budsjett 30.04.2018Avvik 30.04.2018Årsbudsjett 2018Prognoseavvik 2018
Helse- og sosialkontor220 279204 23216 047601 43125 000
NAV97 51498 286-772298 7622 500
Fysio- og ergoterapitjenesten21 47622 481-1 00566 608 
Helsehuset i Stavanger8 8297 0821 74720 8501 000
Hjemmebaserte tjenester28 02125 7042 31785 040 
Bofellesskap140 225136 4013 824420 3893 000
Alders- og sykehjem271 759282 374-10 615811 98617 000
Stavanger legevakt24 86122 1302 73151 0215 000
Rehabiliteringsseksjonen15 48016 556-1 07646 562 
Arbeidstreningsseksjonen5 6725 782-11013 762 
Boligkontoret2 7122 831-1197 833 
Flyktningseksjonen10 65310 676-2328 757 
Dagsenter og avlastningsseksjonen72 61474 556-1 942211 832 
Tekniske hjemmetjenester-286144-4301 683 
Krisesenteret i Stavanger2 5072 513-612 584 
Sentrale midler levekår166 79713 489153 308-104 502-5 600
Sentrale midler legetjeneste18 70023 894-5 19471 082 
Stab Helse og velferd12 47213 600-1 12837 714 
Sum Helse og velferd1 120 283962 731157 5522 683 39447 900
Tabell 4.12 Økonomisk status for Helse og velferd.
Last ned tabelldata (Excel)

Positive tall viser utgifter, merutgifter og mindreinntekter. Negative tall viser inntekter, merinntekter og mindreutgifter.

Helse- og sosialkontor

Med utgangspunkt i påløpte kostnader ved utgangen av april og framskriving av disse, forventes det et merforbruk på helse- og sosialkontorene ved utgangen av året i størrelsesorden kr 25 mill. Det er særlig innenfor avlastnings- og heldøgnstjenester at avviket er størst. I tillegg er det en vekst i utgiftene knyttet til den kommunale hjemmetjenesten (pleie i hjemmet – PIH). Situasjonen følges nøye av både økonomi og helse- og velferdstaben, og det vil gjøres ytterligere utredninger om de bakenforliggende årsakene frem mot 2. tertialbehandling.

Innenfor avlastningstjenesten forventes det et merforbruk i størrelsesorden kr 10 mill. ved årets slutt. Budsjettavviket har sammenheng med økte behov fra høsten 2017, og sammenlignet med tilsvarende periode i 2017 er utgiftene økt med 35 %.  Samtidig er det lyst ut og avsluttet ny anbudskonkurranse for levering av avlastningstjenester fra ekstern leverandør. Den nye avtalen er inngått på et gitt antall plasser, noe som vil bidra til å kunne få bedre kostnadskontroll. Ny leverandør er på plass fra høsten av, men en må forvente merkostnader i en overgangsfase for å ivareta brukerne på en god måte. Enkelte av brukerne vil generere merinntekter i form av økte refusjoner fra staten gjennom ordningen for særlig ressurskrevende brukere, og merkostnadene kan delvis sees i sammenheng med det.

Når det gjelder utgifter til heldøgns pleie- og omsorg i bolig, forventes det et merforbruk på anslagsvis kr 10 mill. Sammenlignet med tilsvarende periode i fjor har kostnadene økt med om lag 15 %, totalt kr 4 mill., som også er tilfellet med avlastningstjeneste. Det er ikke kompensert for lønns- og prisvekst når budsjettene til disse tjenestene er lagt. På årlig basis kan dette utgjøre omlag kr 3 – 5 mill., som kan anses som et underliggende innsparingskrav, men uten reell mulighet for å kunne effektueres. Flere av disse brukerne er blant dem som vil generere merinntekter gjennom refusjonsordningen for særlig ressurskrevende brukere fra staten.

Utgifter til tradisjonell hjemmetjeneste har en prognose på kr 5 mill. i merforbruk. Utviklingen i antall netto nye brukere som mottar hjemmetjenester har vært økende det siste året, og veksten for 1. tertial 2018 sammenlignet med tilsvarende periode i 2017 er på om lag 14 %. Også her så man en kostnadsøkning utover høsten 2017. Inngangen til 2018 var dermed på et nivå som ikke samsvarer med de forutsetningene som lå til grunn da HØP 2018-2021 ble laget. Det arbeides tverrfaglig i administrasjonen for å analysere årsakene til veksten og hvilke brukere dette gjelder. Samtidig legges det vekt på å holde trykket oppe når det gjelder satsingen på hverdagsrehabilitering, hverdagsmestring og velferdsteknologiske hjelpemidler.

Rådmannen foreslår å styrke budsjettrammen til HSK med kr 20 mill. og å øke inntektsbudsjettet som gjelder refusjon knyttet til ressurskrevende tjenester med kr 10 mill. jfr. rådmannens forslag til budsjettjusteringer.

NAV

Brutto utgifter til økonomisk sosialhjelp var 4,5 % høyere ved utgangen av april 2018 sammenlignet med samme periode 2017, mens antall mottakere er redusert med 1,8 %. Antall nye sosialhjelpsmottakere er redusert med 20 %.

Analysene og vurderingen så langt tilsier en merkostnad på kr 2,5 mill. i henhold til vedtatt budsjett til økonomisk sosialhjelp ved utgangen av året. Det er stor usikkerhet knyttet til den videre utviklingen i antall mottakere og hvordan arbeidsmarkedet utvikler seg.

Helsehuset

Avdeling for Velferdsteknologi på Helsehuset belastes kostnader knyttet til nye digitale trygghetsalarmer. Helårseffekten av dette er beregnet til kr 1,8 mill. Rådmannen foreslår å overføre kr 1 mill. fra investeringsbudsjettet til drift på avdeling for velferdsteknologi for å delfinansiere dette.  Resten lar seg gjøre å dekke innenfor eksisterende ramme. Utover dette forventes ingen vesentlige avvik ved utgangen av året.

Hjemmebaserte tjenester

ABI-inntektene ligger høyere måned for måned sett opp mot 2017. Dette skyldes både vekst i volum og økt timesats, noe som slår direkte ut i økte inntekter. Utgiftene er også noe høyere enn året før, særlig for variabel lønn, men inntektene har økt mer enn utgiftene i perioden. I 2017 ble det gjennomført en del omstillingstiltak, noen av dem veldig omfattende, hvor helårseffekten nå fremkommer. Det er derfor ikke ventet vesentlig avvik ved utgangen av året i hjemmetjenesten. Det er noe usikkerhet knyttet til nivået på innleie av ferievikarer i forhold til etterspørselen for tjenestene i sommermånedene.

Hjemmetjenesten vil til en hver tid måtte justere tilbudte tjenester i henhold til vedtakene som fattes av helse- og sosialkontorene, både når vedtakene øker og reduseres i omfang. Eventuelle innsparingstiltak hos helse- og sosialkontorene som følge av merforbruk på tjenesten, vil direkte påvirke inntektene til hjemmetjenesten. Denne utviklingen vil bli nøye fulgt opp gjennom året for å sikre at hjemmebaserte tjenester klarer å tilpasse seg det til enhver tid gjeldende inntektsnivå.

For bydekkende tjenester har inntektene falt, sammenlignet med samme periode i fjor. Utgiftene er også redusert, men ikke i samme grad. Det er særlig BPA (brukerstyrt personlig assistanse) som trekker ned resultatet som følge av reduserte ABI-inntekter, men det er foreløpig ikke grunn til å melde om vesentlige avvik ved utgangen av året.

Bofellesskapene har ved utgangen av april et merforbruk på kr 1,3 mill. Det skyldes i all hovedsak etablering av en ny plass ved ett av bofelleskapene etter at budsjettet for 2018 var vedtatt. Budsjettet er dermed ikke i samsvar med utgiftene, og dette vil rådmannen følge opp og komme tilbake til ved 2. tertial.

Bo- og aktivitet nord og sør

Det ble i forrige Handlings- og økonomiplan vedtatt et omstillingskrav på kr 7,5 mill., men foreløpig har ikke virksomhetene greid å tilpasse driften til den økonomiske rammen. Virksomhetene jobber med omstilling og innsparingstiltak. Dersom de klarer å hente ut forventet økonomisk effekt av de tiltakene som er iverksatt/planlagt iverksatt, er det estimert at merforbruket for 2018 blir på ca. kr 6 mill. Videre i 2018 vil det være tett oppfølging fra stab og støttefunksjonene for å bistå bofellesskapene i arbeidet med å redusere estimert merforbruk ved utgangen av året.

Bo- og aktivitet psykisk helse

Det forventes et mindreforbruk ved utgangen av 2018 og gjelder bofellesskapet Fredrikke Qvam som ble lagt ned 23. mars. Bofellesskapet belastes fortsatt noen lønnskostnader, som følge av at det naturligvis tar noe tid før alle ansatte er omplassert til nytt arbeid, men disse er langt lavere enn budsjettet for 2018. Det har per april vært et uendret behov for ekstraressurser knyttet til særlig ressurskrevende brukere, både nye og eksisterende. Fortsetter dette ut året vil avsatte midler til dette formålet forbli ubrukt, og rådmannen foreslår å disponere disse til de eksisterende økonomiske utfordringene innenfor samlet bofellesskapstjeneste.

Alders- og sykehjem

Foreløpige prognose for året viser et avvik i størrelsesorden kr 17 mill., og gjelder i hovedsak Lervig sykehjem og Blidensol sykehjem.

Ved Lervig sykehjem har det vært økte lønns- og driftskostnader utover det en forventet ved sammenslåing av de tre tidligere virksomhetene. I tillegg har det vært engangskostnader i forbindelse med innflytting på det nye sykehjemmet og avvikling av driften på Vålandstunet sykehjem, Mosheim sykehjem og St.Petri aldershjem. Det var ventet at etableringen av et nytt sykehjem ville medføre engangskostnader, og mindreforbruket fra de tre avviklede virksomhetene fra 2017 ble overført til Lervig sykehjem til dette formål. Det er tett tverrfaglig oppfølging av sykehjemmet og rådmannen forventer at driftsnivået skal stabilisere seg utover høsten. Ved Lervig sykehjem er det installert et nytt sykesignalanlegg som foreløpig har vært noe ustabilt. Dette har medført behov for innleie av ekstra personell i perioder for å ivareta pasientsikkerheten. Deler av merforbruket kan relateres til dette. Situasjonen er nå i ferd med å stabilisere seg, men rådmannen ser at det er behov for en prosjektlederstilling som skal lede implementeringen av sykesignalanlegget. Med bakgrunn i regnskapstall ved utgangen av april er en foreløpig prognose for Lervig sykehjem et merforbruk i størrelsesorden kr 9 mill.

Blidensol sykehjem har vært i kommunal drift i to måneder, og basert på regnskapstall for disse to månedene vil en videreføring av nåværende driftsform gi et merforbruk ved utgangen av 2018 i størrelsesorden kr 5,5 mill. Blidensol hadde fram mot overtakelsen lagt seg på et aktivitetsnivå som er høyere enn det budsjettrammen gir rom for.  Rådmannen har også ved Blidensol tverrfaglige oppfølging som bistår sykehjemmet i å tilpasse driften til budsjettrammen.

For de resterende åtte sykehjemmene viser regnskapstall per 1. tertial at tre virksomheter ligger an til et lite merforbruk og ved de resterende fem forventes balanse eller mindreforbruk ved utgangen av året.

Som beskrevet i 2. tertialrapport 2017 har det vært ny konkurranse av Boganes sykehjem, hvor Attendo ble valgt til å drifte sykehjemmet. Skifte av leverandør medfører overgangskostnader som følger av kontraktsbestemmelsene og gir økte kostnader i forbindelse med oppgradering av utstyr, møbler, medisinsk utstyr mm. Samtidig følger kontrakten nå samme prisstruktur basert på finansieringsmodell for de kommunale og private ideelle sykehjemmene, noe som gjør at man kan frigjøre midler både til overgangskostnadene og til den årlige prisjusteringen av de kontraktsfestete justeringene.

Både på Boganes sykehjem og Lervig sykehjem er det inngått avtaler for vedlikehold/support av sykesignalanlegget som vil bety en økt kostnad for virksomhetene.

Med bakgrunn i regnskapstall per 1. tertial er foreløpig samlet prognose for de kommunale sykehjemmene et merforbruk på kr 17 mill. ved utgangen av 2018. Rådmannen vil følge utviklingen nøye fram til 2. tertial og vurdere behovet tilleggsbevilgninger.

Stavanger legevakt

Stavanger legevakt har fortsatt utfordringer med å stabilisere driften og foreløpig årsprognose er et merforbruk på kr 5 mill. Årsaken til de økte utgiftene er blant annet utfordringer knyttet til å få rekruttert nok sykepleiere til å fylle turnusen som trådte i kraft 1. mai 2017, økte kostnader til opplæring av nyansatte og kursing for å få flere ansatte på telefon i legevaktsentralen, opplæring og drift av legevaktbil, samt ekstrautgifter i forbindelse med permisjoner. En del av utgiftene som knytter seg til drift av legebilen er uforutsatte engangsutgifter i forbindelse med oppstart av tiltaket. Legevakten har også hatt høye kostnader til utstyr som trengs for å holde obligatoriske kurs i akuttmedisin for legevaktpersonell. På sikt vil dette kunne gi inntekter da legevakten vil tilby disse kursene til ansatte istedenfor å kjøpe av eksterne. Ved å bli godkjent kurstilbyder vil Stavanger legevakt kunne få inntekter på disse kursene fra nabokommuner og andre interesserte. I tillegg arbeides det aktivt med ressurs- og rekrutteringssituasjonen, med en forventning om så lite merforbruk som mulig ved utgangen av året. Rådmannen foreslår ingen budsjettjusteringer i denne saken, men vil vurdere situasjonen frem mot neste tertialrapport og i handlings- og økonomiplan 2019 – 2022.

Flyktningseksjonen

Regnskapsresultatet per 30.04 viser balanse mellom regnskap og budsjett. Det er forventet et merforbruk ved slutten av året på kr 0,87 mill. Hovedårsaken til merforbruket er høye lønnsutgifter til midlertidige stillinger, som følge av et høyt antall bosatte flyktninger de siste årene. For å kunne tilpasse kapasiteten og tilbudet til målgruppen har det vært nødvendig å øke bemanningen. Oppfølging, familiesamtaler og kobling mot frivillig sektor tar mer tid enn tidligere antatt da gruppen har større behov enn forventet. Dermed bruker de også lengre tid i programmet. Rådmannen foreslår å styrke budsjettet for inneværende år med totalt kr 0,87 mill. fra avsatte midler til bosetting av flyktninger.

Krisesenteret

Hittil har det vært høyere aktivitet enn forventet på krisesenteret for menn og dette kan således medføre merforbruk ved utgangen av året.

Flere VTA-plasser (Varig Tilrettelagt Arbeid),

I FSK-sak 27/18 er det orientert om at Stavanger kommune tildeles statlige ressurser til ni VTA-plasser i forbindelse med et pilotprosjekt for kommunal drift av VTA. Forutsetningen er at kommunen dekker kostnaden til den kommunale egenandelen på kr 53 000 per plass. I tillegg ble det orientert om at NAV Rogaland oppretter tolv nye VTA-plasser i Stavanger, under forutsetning av at Stavanger kommune dekker egenandelen. Helårsvirkningen av egenbetaling for 21 nye VTA-plasser er kr 1,1 mill. Oppstart vil skje gradvis i løpet av 2018. Det forventes helårsvirkning først i 2019. Rådmannen foreslår å styrke budsjettet for å dekke de økte utgiftene ved drift av de nye plassene tilsvarende kr 0,4 mill. i 2018.

I forhold til den kommunale egenandelen på de opprinnelige VTA-plassene har budsjettrammen tilhørende disse ikke vært prisjustert på mange år. Det har derfor opparbeidet seg en differanse mellom utbetalt tilskudd og budsjettert tilskudd tilsvarende kr 3,6 mill. Rådmannen må vurdere dette i forbindelse med utarbeidelsen av HØP 2019-2022.

By- og samfunnsplanlegging

Det forventes ingen vesentlige prognoseavvik innenfor By- og samfunnsplanlegging i 2018.

By- og samfunnsplanlegging (tusen kroner)Regnskap 30.04.2018Budsjett 30.04.2018Avvik 30.04.2018Årsbudsjett 2018Prognoseavvik 2018
Stab By- og samfunnsplanlegging3 7293 1026279 771 
Byggesaksavdelingen1 3441 1112332 695 
Byutvikling7 1008 020-92024 160 
Beredskap og samfunnsutvikling2 0952 976-88114 625 
Kart og digitale tjenester5 4565 4401614 248 
Sum By- og samfunnsplanlegging19 72320 649-92665 4990
Tabell 4.13 Økonomisk status for By- og samfunnsplanlegging.
Last ned tabelldata (Excel)

Positive tall viser utgifter, merutgifter og mindreinntekter. Negative tall viser inntekter, merinntekter og mindreutgifter.

Bymiljø og utbygging

Bymiljø og utbygging har et samlet prognoseavvik for 2018 på kr 23,3 mill. Avvikene gjelder Stavanger eiendom, Park og vei og Idrett.

Bymiljø og utbygging (tusen kroner)Regnskap 30.04.2018Budsjett 30.04.2018Avvik 30.04.2018Årsbudsjett 2018Prognoseavvik 2018
Stab strategi og målstyring-2 4142 264-4 6786 393 
Juridisk3 7784 307-52912 107 
Stavanger Eiendom74 44776 596-2 149269 4146 800
Park og vei53 70957 552-3 843153 7106 000
Idrett39 24736 6842 56391 78810 500
Vannverket-21 760-19 469-2 2910 
Avløpsverket-37 051-34 232-2 8190 
Renovasjon-19 915-22 0682 153140 
Plan og anlegg-4210-4210 
Miljø1 4291 377525 769 
Sum Bymiljø og utbygging91 848103 011-11 163539 32123 300
Tabell 4.14 Økonomisk status for Bymiljø og utbygging.
Last ned tabelldata (Excel)

Positive tall viser utgifter, merutgifter og mindreinntekter. Negative tall viser inntekter, merinntekter og mindreutgifter

Miljø

Rådmannen vil gi en økonomisk status på piggdekkgebyr og pant av gamle vedovner i neste tertialrapportering.

Juridisk

Driftstilskuddet til Flørli øker med kr 0,12 mill.  slik at årlig driftstilskudd utgjør kr 400 000 hvert år i en 10-års periode, jf. FS sak 16/18. Rådmannen foreslår at det økte driftstilskuddet dekkes innenfor vedtatt driftsramme i 2018.

Stavanger eiendom

Ansatte i prosjektavdelingen blir vanligvis lønnet av investeringsmidler, men enkelte pågående prosjekter er ikke av en slik investeringskarakter. Dette gjelder bl.a. prosjektene: Framtidens kontorløsning, Herbarium (som leies) og historiske bygg. Rådmannen vil komme tilbake til hvordan dette skal finansieres til 2. tertialrapportering.

Som følge av endrede ansvarsforhold og driftskonsekvenser av investeringer for forvaltningsavdelingen vil utgiftene til drift og vedlikeholdsbudsjettet øke. Gitt at nivået legges på Holte-middel sats vil dette utgjøre:

Blidensol sykehjem kr 1,25 mill.        fra 01.04.2018   (kr 1,5 mill. helårsvirkning)

Tasta skatepark       kr 0,057 mill.      fra 27.04.2018   (kr 86 000 helårsvirkning)

Tennishallen              kr 5,5 mill.          fra 01.01.2018 (kr 5,5 mill. helårsvirkning)

Tennishallen har tidligere vært driftet av Tennis SK og Stavanger Forum. Etter at Stavanger kommune overtok driftsansvaret blir anlegget driftet og vedlikeholdt på lik linje som de andre idrettshallene.

Rådmannen foreslår at øke budsjettrammen til Stavanger eiendom med kr 6,3 mill. i 1. tertial 2018. Ytterligere kr 0,46 mill. blir overført fra sykehjemsrammen som følge av overtakelsen av Blidensol sykehjem.

Rådmannen foreslår å overføre midler fra investeringsbudsjettet til driftsbudsjettet tilsvarende kr 1,5 mill. Dette gjelder brannsikringstiltak i trehusbebyggelsen i Stavanger. Det viser seg at tiltakene må defineres som drift og dermed bokføres i tråd med forskrifter.

Regnskapsresultatet på energiavdelingen viser per 30.04.2018 et mindreforbruk på kr 2 mill. Hovedårsaken skyldes merinntekter fra Energisentralen på Forum. Analysene tilsier at inntektene kommer til å øke ytterligere utover året, men utgiftssiden er fortsatt veldig usikker. Rådmannen avventer eventuelle budsjettjusteringer til neste tertialrapportering.

Park og vei

I 2018 er det flere planlagte aktiviteter som er finansiert på investeringsbudsjettet, og som nå viser seg å gjelde driftsbudsjettet i følge forskriftene. Rådmannen foreslår av den grunn å omdisponere midler fra investeringsbudsjettet til driftsbudsjettet. Dette gjelder følgende:

Blå grønn plan – kr 0,35 mill.

Treforvaltningsplan – kr 0,3 mill.

Bykatalogen – kr 0,2 mill.

Økt opparbeidelse og skjøtsel av friområder – kr 3 mill.

Asfaltering – kr 3 mill.

Sykkelstrategi – kr 1,7 mill.

Rådmannen foreslår at kr 8,55 mill. overføres fra investerings- til driftsbudsjettet i forbindelse med 1. tertial 2018 i tråd med forskrifter, jf. rådmannens forslag til budsjettjusteringer.

Vinteren 2017/2018 medførte betydelige merutgifter når det gjelder vintervedlikehold på det kommunale veinettet i Stavanger, inkludert tilrettelegging for sykkel. Oppgjøret for vinteren er nylig avsluttet og innebærer kostnader på kr 16 mill. mot en vanlig vinter med et budsjett på kr 8 mill. Det foreslås at kr 2 mill. av de ubrukte midlene fra i fjor øremerkes vintervedlikehold. Det betyr at det gjenstår kr 6 mill. som det per dags dato ikke er budsjettmessig dekning for. Rådmannen vil vurdere fram mot 2. tertial hvordan dette skal finansieres.

Idrett

Foreløpig prognoseavvik for idrett er kr 10,5 mill. for 2018.

Idrett overtar energikostnadene i forbindelse med drift av Stavanger ishall fra Stiftelsen Stavanger ishall. Det er estimert at energikostnadene for Stavanger ishall kommer til å utgjøre ca. kr 3,5 mill. i 2018. Idrett har kr 1 mill. i sine budsjettrammer til driftsmidler for Stavanger ishall og dermed har Idrett en merutgift på kr 2,5 mill. Rådmannen foreslår ingen budsjettjustering og avdelingen må søke løsninger innenfor tjenesteområdets sine vedtatte driftsrammer for å redusere merforbruket mest mulig ved utgangen av året.

Det er også inngått en avtale med utvidet is-sesong i Stavanger ishall og kjøp av ekstra istid i Sørmarka Arena. Kostnaden for dette utgjør i 2018 kr 1 mill. Rådmannen foreslår ingen budsjettjustering og avdelingen må søke løsninger innenfor gjeldende vedtatte driftsrammer for å redusere merforbruket mest mulig ved utgangen av året.

Idrett overtok driftsansvaret av Tennishallen fra Stavanger Forum og Tennis SK i 2018. Tennishallen driftes nå som en vanlig idrettshall. Stavanger Natur- og Idrettsservice KF har estimert at det vil koste kr 0,5 mill. å drifte anlegget på årsbasis. Rådmannen foreslår derfor at øke budsjettrammen til idrett med 0,5 mill. i 1. tertial 2018.

Idrettsavdelingen overtar drift av Madlamark skolebasseng f.o.m. 01.08.2018. Årsaken til overtakelsen er at Tasta varmtvannbasseng må rehabiliteres. Det er mange utsatte grupper som har behov for at kommunen tilbyr et varmtvannbasseng. Rådmannen foreslår derfor at øke budsjettrammen til idrett med 0,4 mill. i 1. tertial 2018.

Stavanger kommune har inngått en leieavtale om å leie banetid på SR-Bank Arena (Viking Stadion og treningsbanen. Jf. vedtak i formannskapet sak 26/18. Leiesummen er satt til kroner 2 040 000,- pr. år. For 2018 vil dette utgjøre kr 1,4 mill. Rådmannen foreslår at øke driftsrammen til idrett med kr 1,4 mill. i forbindelse med 1. tertial 2018.

Driftsutgiftene på Gamlingen øker som følge av økt publikumsinteresse. Dette innebærer at Natur- og idrettsservice KF har måttet øke bemanningen, foreta utvidede åpningstider for barnebasseng samt foreta ekstra renhold. De økte driftsutgiftene er anslått til kr 2 mill. Det forventes at driftsutgiftene for Gamlingen blir kr 11,8 mill. i 2018 samtidig som billettinntektene kan variere mellom kr 9 mill. og 12 mill. Rådmannen foreslår å øke inntektsbudsjettet med kr 2 mill. og tilsvarende økning av utgiftsbudsjettet med kr 2 mill. Rådmannen har da lagt til grunn at Gamlingen kan opprettholde sitt tilbud i 2018.

De kommunale avgiftene samlet for kommunale idrettsbygg har økt fra kr 1,1 mill. i 2014 til kr 3, 6 mill. i 2018. Budsjettrammen har i samme periode vært uforandret på kr 0, 895 mill. Det er et avvik mellom regnskap og budsjett på 2,7 mill. i 2018. Rådmannen foreslår ingen budsjettjustering i denne tertialrapporten, men vil foreta en samlet analyse for hele bykassen på dette feltet og komme tilbake i tertialrapporteringen til høsten med en samlet vurdering av situasjonen.

Innbygger og samfunnskontakt

Det forventes ingen vesentlige prognoseavvik innenfor Innbygger og samfunnskontakt i 2018.

Innbygger- og samfunnskontakt (tusen kroner)Regnskap 30.04.2018Budsjett 30.04.2018Avvik 30.04.2018Årsbudsjett 2018Prognoseavvik 2018
Smartby3 0902 7833077 000 
Næring4 4805 046-56613 514 
Kommunikasjon2 5162 781-2659 667 
Kultur68 00668 017-11165 801 
Servicetorg4 2664 05820813 751 
Stab Innbygger- og samfunnskontakt124164-402 155 
Politisk sekretariat3 2583 613-35510 263 
Sum Innbygger- og samfunnskontakt85 74086 462-722222 1510
Tabell 4.15 Økonomisk status for Innbygger og samfunnskontakt
Last ned tabelldata (Excel)

Næring

Tabellen nedenfor viser en oversikt over tilskudd til støtte til næringsutvikling, pr 30.04.2018, med en budsjettramme på kr 6 mill.:

Tildelt Beløp
NORWAY CHESS200 000
STORBY MARIN30 000
MULIGHETSTERMINALEN300 000
REGION STAVANGER275 000
STAVANGER SENTRUM AS300 000
NORDIC EDGE500 000
ROGALAND FYLKESKOMMUNE696 827
JOINE NETTVERK-12 408
STAVANGER FORUM AS250 000
IPAX MAT AS250 000
UNIVERSITETET I STAVANGER250 000
UNGT ENTREPRENØRSKAP ROGALAND50 000
Sum utbetalt pr 30. april 20183 089 419
Tabell 4.16 Tilskudd til støtte til næringsutvikling
Last ned tabelldata (Excel)

Fra vekstfondet er det utbetalt kr 3,2 mill. per 30.04. Kr 1,2 mill. er tildelt UIS, og kr 2 mill. til Nordic Edge AS.

TildeltÅr Beløp Sak
UNIVERSITETET I STAVANGER2018500 000FKO 204/17
UNIVERSITETET I STAVANGER2018700 000FKO 204/17
NORDIC EDGE AS20182 000 000Stavanger bystyre 173/16
Tabell 4.17
Last ned tabelldata (Excel)

Smartby

Smartby-kontoret har et driftsbudsjett på kr 7 mill. og et investeringsbudsjett på kr 10 mill.  Det viser seg at de fleste prosjektene smartby setter i gang hører inn under drift, og det vil dermed være behov for å flytte kr 3 mill. av investeringsmidlene over til drift. Dersom budsjettmidler flyttes fra investering til drift forventes ingen vesentlige avvik ved utgangen av året.

4.7 Kommunale foretak og selskap

Sølvberget KF

Foretakets årsbudsjett medregnet prosjekter er på kr 94,99 mill., hvorav tilskudd fra kommunen utgjør kr 63,6 mill. I tillegg dekkes merutgifter som følge av lønnsoppgjør. Ved utgangen av 1. tertial er samlet forbruk 31,12 % og summen av inntekter 32,93 %. Totaltallene for Sølvberget KF inneholder både drift av bibliotek, arrangementsvirksomhet og større aktiviteter som Kapittel og ICORN. Det er lagt opp til stram budsjettstyring, og det påregnes at regnskapet vil gå i balanse ved årsslutt. Prosjektet Nye Sølvberget er nesten ferdigstilt, og Sølvberget er i full drift, med utvidede åpningstider. Bibliotek- og kulturhuset driftes i 4 etasjer, med betjente skranker i deler av døgnet og med selvbetjeningsmodellen meråpent i andre deler av døgnet. Dette medfører utgifter til lønn, vakthold og renhold. Sølvberget inngikk en ny leieavtale med Stavanger Eiendom fra 01.01.2018. Det er en usikkerhet knyttet til hvordan denne avtalen virker for Sølvbergets driftsutgifter.

Bystyret har godkjent et investeringsbudsjett for Sølvberget KF på 12,9 mill. for 2018, der Nye Sølvberget og Kiellandsenteret er den største kostnaden. Lånebehovet er satt til 9,71 mill. Arbeidet med å forberede innkjøp av nytt biblioteksystem sammen med Bergen, Trondheim og Kristiansand går mot slutten. Arbeidet med Kiellandsenter er i gang og foregår parallelt med resterende arbeid knyttet til Nye Sølvberget. Utstillinger og formidlingsareal er lagt til deler av første og fjerde etasje. Det arbeides nå med konkretisering av innhold, behov og konsept som grunnlag for konkurranse om utforming av utstillingsdesign og interiør, planlagt gjennomført tidlig høst 2018. Ferdigstillelse av Kiellandsatsingen vil være i februar 2019.

Stavanger Parkeringsselskap KF

Foretaket har budsjettert med inntekter på ca. kr 32,6 mill. per 1. tertial 2018. Regnskapsført inntekt per 1. tertial er på ca. kr 34 mill., noe som er ca. kr 1,4 mill. høyere enn budsjett og ca. kr 0,5 mill. lavere enn ved 1. tertial 2017. Inntektene fra avgiftsparkering har gått opp både i parkeringshus og på gateparkering med om lag kr 1 mill. Samtidig er det en nedgang i håndhevingsinntektene, som er ca. kr 0,3 mill. lavere enn 1. tertial 2017. Samlede kostnader per 1. tertial 2018 var på kr 22,9 mill. mot et budsjett på kr 25,5 mill. og regnskap i 2017 på kr 22,4 mill. Det er stort avvik mot budsjett som følge av at budsjettet inneholder større oppgraderinger av p-anlegg. Dette er noe som muligens vil jevne seg ut over tid. Driftsresultatet for 1. tertial 2018 endte på kr 11 mill., som er kr 4 mill. bedre enn budsjett, men om lag kr 1 mill. dårligere enn resultatet i 1. tertial 2017. Foreløpig ligger det an til at budsjettmålet for 2018 innfris og likviditeten er god. Foretaket er inne i en av de travleste periodene noensinne på grunn av en mengde prosjekter som i stor grad handler om digitalisering og «smart parkering».

Stavanger byggdrift KF

Foretaket har i forbindelse med rapportering for 1. tertial 2018 utarbeidet en ny årsprognose. For avdelingen Drift er det budsjettert med samme beløp knyttet til varekjøp fra underleverandører for videresalg, som ble oppnådde i 2017. Per 1. tertial ligger resultat ca. 11 mill. under budsjett. Samme tendens var imidlertid gjeldende i 2017. Foretaket har behov for økt bemanning for å styrke prosjektavdelingen. Foretaket forventer samtidig noe lavere driftsutgifter for øvrige poster. Samlet sett forventes et bedre resultat enn budsjettert for denne avdelingen. For avdelingen Renhold forventes mindre avvik. Lønnsutgifter forventes å være lavere enn opprinnelig budsjett, og det foretas av den grunn budsjettjusteringer. Omsetning forventes å være på samme nivå som opprinnelig budsjett for denne avdelingen. Nye prognoser fra KLP tilsier noe lavere utgifter. Samlet resultat per 1. tertial 2018 er på 21,4 mill., noe som er 2,9 mill. høyere enn periodisert budsjett og 1,2 mill. høyere enn regnskap for samme periode i 2017. Foretaket forventer nå et netto driftsresultat i 2018 på kr 4 mill., noe som er 2,7 mill. høyere enn opprinnelig budsjett.

Stavanger Natur- og idrettsservice KF

Foretaket har per 1. tertial 2018 et underskudd på kr 4,4 mill., og et merforbruk i forhold til periodisert budsjett på kr 2,1 mill. Netto inntekter utgjør kr 65,1 mill., og netto kostnader utgjør kr 69,5 mill. Foretaket har budsjettert med et nullresultat i 2018. Årsaken til merforbruket i forhold til periodisert budsjett skyldes at utgifter til reguleringspremie KLP for 2. kvartal på kr 2,3 mill. ble belastet i april, samtidig som utgiften er budsjettert i mai. Korrigert for dette forholdet, er regnskapet per 1. tertial tilnærmet i budsjettbalanse. Kr 3,0 mill. er overført fra driftsbudsjettet til investeringsbudsjettet for å delfinansiere årets investeringer, i tråd med vedtatt Handlings- og økonomiplan 2018-2021, jf. bystyresak 133/17. Dette forholdet er ivaretatt av periodisert budsjett. Det forventes ingen budsjettavvik ved årets slutt.

Stavanger boligbygg KF

I det følgende gis det en oppsummering av foretakets rapport per 30.04.2018 oversendt rådmannen: Av eierstrategien går det fram at foretaket skal være profesjonell boligeier gjennom å sikre en god forvaltning av realkapital, herunder sikre at boligene har en god teknisk tilstand. Det arbeides med kartlegging av foretakets eiendomsportefølje for å utarbeide en langsiktig vedlikeholdsplan for eiendomsmassen. Vedlikeholdsplanen vil være veiledende for disponering av foretakets vedlikeholdsmidler, men for å ta igjen deler av vedlikeholdsetterslepet og ha et godt verdibevarende vedlikehold må det tilføres ekstra midler til formålet. Foretaket foreslår av den grunn at årets vedtatte overføring til bykassen på kr 20,4 mill. omdisponeres til vedlikehold. Kartlegging av eiendomsporteføljen skal også benyttes for å sikre at alt utleid areal har en gyldig leiekontrakt og at leietakere betaler for leieforhold.

Foretaket anser det ikke som nødvendig å foreta justeringer i driftsbudsjettet per 1. tertial.  Inntekts- og utgiftsposter følges opp fortløpende og eventuelle budsjettjusteringer vil bli vurdert i forbindelse med rapporten for 2. tertial 2018. Foretaket anser det heller ikke som nødvendig å foreta justeringer i investeringsbudsjettet på det nåværende tidspunkt.  Hittil i år er det solgt eiendommer for kr 10,8 mill. Det gjelder salg av Folke Bernadottesvei 13b, Oddmund Viks vei 8 og Pedersgata 84.

Rådmannens tilrådning

En reduksjon i overføringene fra foretaket til bykassen på kr 20,4 mill. vil måtte finansieres gjennom tilsvarende reduksjoner innenfor andre tjenesteområder. Rådmannen tilrår ikke en slik økning på bakgrunn av en samlet vurdering av den økonomiske situasjonen for bykassen per 30.04.2018. Vedlikeholdsbudsjettet vil vurderes i forbindelse med kommende handling- og økonomiplaner. Rådmannen vil videre i løpet av 2. tertial legge fram en sak som blant annet omhandler leieforhold knyttet til areal disponert av Helse og velferd og innretningen til investeringsprosjekter, jf. tekstvedtak fattet i sak 133/17.

Stavanger utvikling KF

I det følgende gis det en oppsummering av foretakets rapport per 30.04.2018 oversendt rådmannen: Av eierstrategien går det fram at foretaket skal være selvfinansierende i den forstand at det ikke skal ytes årlige driftstilskudd. Selvfinansiering er i all hovedsak basert på gevinst fra salg av eiendom. Selv om det arbeides kontinuerlig og aktivt med å nå budsjetterte salgsinntekter, vil det alltid være en del usikkerhet knyttet til tidspunkt for salg og antatt salgsbeløp. For å kunne håndtere endringer i forutsetninger uavhengig av bidrag fra bykassen, være selvfinansierende på sikt, samt delfinansiere investeringsporteføljen, anser foretaket det som avgjørende med årlig styrkning av egenkapitalen. For 2017 ble det lagt til grunn at egenkapitalen reduseres med kr 1,05 mill. som ble disponert, sammen med årsresultatet på kr 1,95 mill., til utbetaling av utbytte til bykassen på kr 3 mill.

Foretakets budsjett for 2018 ble vedtatt med en ubalanse på kr 6,4 mill., som i henhold til vedtak i foretakets styre salderes ved aktivering av lønnskostnader (kr 3 mill.) og overføring fra egenkapital (kr 3,4 mill.). Foretakets analyse av særbudsjettet tilsier at det ikke er behov for budsjettjusteringer per 1. tertial. Det er usikkert om budsjetterte salgsinntekter vil bli oppnådd i år, samt hvor stor andel av lønnskostnader som vil bli periodisert. Disse forholdene følges opp fortløpende og eventuelle budsjettjusteringer vil bli vurdert i forbindelse med rapporten per 2. tertial 2018.

Foretaket anser det heller ikke som nødvendig å foreta justeringer i investeringsbudsjettet per 1. tertial.  Styret legger til grunn det handlingsrom bystyret har gitt gjennom en samlet ramme på kr 500 mill. over en 4-års periode. Dette er nødvendig for foretakets arbeid med langsiktige investeringer. Foretaket er av den oppfatning at årlige investeringsrammer ikke er rigget for å håndtere finansiering av overordnet infrastruktur i utbyggingsområder der omfanget er ekstraordinært. Styret legger derfor til grunn at bystyret gjennom særskilte bevilgninger gir de økonomiske rammer som skal til for å realisere overordnet infrastruktur i de områder som bystyret anser å være strategisk viktig for langsiktig byutvikling.