⇡ Til toppen
a a a

For å endre størrelse på tekst:

PC: Hold Ctrl-tasten nede og trykk på "+" for å forstørre eller "-" for å forminske.

Mac: Hold Cmd-tasten (Command) nede og trykk på "+" for å forstørre eller "-" for å forminske.

Tertialrapportering per 30.04.2021

4 Økonomisk status

4.1 Innledning

På kort sikt er koronasituasjonen og pågående vaksinasjonsprogram en form for forstyrrende element i kommunens økonomi. Staten har signalisert en tilnærmet fullfinansiering. Jo lenger koronasituasjonen vedvarer, jo vanskeligere er det å skille ut årsak – virkning og hvorvidt dette er koronarelatert eller ikke. Forutsetningene er i stadig endring og det tar tid å avdekke nye trender og omfang. Langtidseffektene for kommuneøkonomien er langt fra avklart.

Årets første tertialrapportering skjer både ut ifra prognoser rundt ordinær drift og prognoser relatert til koronasituasjonen. Samlede forventede merinntekter ved årets slutt utgjør kr 88 mill. og gjelder hovedsakelig høyere frie inntekter. Samtidig er det tatt høyde for reduksjon i inntekter som er knyttet til tjenesteområdene (tilskudd ressurskrevende tjenester, integreringstilskudd, egenbetalinger mv). Det er anslått at de samlede driftsutgiftene ved årets slutt kan bli kr 177 mill. høyere enn gjeldende budsjett. Dette gjelder i stor grad koronarelaterte utgifter, men også innenfor ordinær drift – spesielt innenfor helse og velferd er det forventet merforbruk.

Kommunedirektøren foreslår å øke driftsinntektene med kr 89 mill. og driftsutgiftene med kr 94 mill. Økt rammetilskudd fra staten på grunn av koronapandemien finansierer de lokale koronautgiftene i første halvår, mens prioriteringene for andre halvår avventes til Tertialrapport per 30.08.2021 slik at man har mer informasjon om utviklingen de neste månedene. Anslaget for lokale skatteinntekter er oppjustert mer enn regjeringens skatteanslag og finansierer i all hovedsak budsjettstyrking innenfor ordinær drift.

Samlet innebærer forslag til budsjettendringer en liten forbedring av netto driftsresultat fra 1,1 % i gjeldende budsjett til 1,2 % i foreliggende forslag til budsjett.

Justert budsjett

Justert budsjett består av opprinnelig budsjett justert for administrative tekniske justeringer, blant annet øremerkede midler overført fra 2020 til 2021, samt nye mottatte øremerkede midler i 2021. I tillegg er det foretatt en teknisk oppjustering av avskrivningene, som fører til økte driftsutgifter tilsvarende motpost avskrivninger (netto effekt er kroner null).

Justert budsjett består av opprinnelig budsjett justert for administrative tekniske justeringer, blant annet øremerkede midler overført fra 2020 til 2021, samt nye mottatte øremerkede midler i 2021. I tillegg er det foretatt en teknisk oppjustering av avskrivningene, som fører til økte driftsutgifter tilsvarende motpost avskrivninger (netto effekt er kroner null).

Hovedoversikt driftRegnskap 2020Opprinnelig budsjett 2021Justert budsjett 2021Prognoseavvik, inkl. koronaForslag til budsjettendringerForslag til justert budsjett
Driftsinntekter -11 763 047 -11 393 854 -11 497 127 -87 613 -88 688 -11 585 815
Driftsutgifter 11 684 769 11 301 817 11 674 705 177 385 93 808 11 768 513
Brutto driftsresultat -78 278 -92 037 177 578 89 772 5 120 182 698
Eksterne finanstransaksjoner 160 593 210 123 210 123 -8 100 -8 100 202 023
Motpost avskrivninger -530 203 -336 144 -519 642 -- -519 642
Netto driftsresultat -447 888 -218 058 -131 941 81 672 -2 980 -134 921
Overført til investeringsregnskapet 252 298 216 114 241 910 6 017 6 017 247 927
Netto avsetninger, fond 195 590 1 944 -109 969 -3 037 -3 037 -113 006
Regnskapsmessig mer/mindreforbruk--- 84 652 --
Tabell 4.1: Sammendrag av hovedoversikt – drift med prognose per 1. tertial 2021 inkl. tekniske justeringer. Alle tall i 1000 kr.
Last ned tabelldata (Excel)

Når det gjelder koronaprognosene, er det også i 2021 stor usikkerhet knyttet til prognosene og effektene av koronapandemien for Stavanger kommune. Hvordan smittesituasjonen utvikler seg, hvor raskt vaksineringen går og hvor tidlig smitteverntiltak kan fases ut påvirker sterkt kostnadsbildet. I tillegg er det mange effekter hvor tilhørende økonomiske forhold er krevende å skille ut. Det er tatt høyde for at vaksinasjonsprogrammet pågår utover høsten, samt at tjenestene vil ha om lag halvparten av utgiftene til høsten som nå i vår. Kommunedirektøren anslår at de totale utgiftene og tapte inntektene i forbindelse med koronapandemien vil utgjøre om lag kr 268 mill. for Stavanger kommune. Av dette har staten finansiert om lag kr 180 mill.1for første og andre halvår 2021. Trekkes omdisponerte ressurser på om lag kr 15 mill. i fra, utgjør kr 73 mill. et kostnadsestimat som foreløpig ikke er finansiert.

Endrede budsjettforutsetninger i driften

Kommunedirektøren erfarer at budsjettforutsetningene har endret seg vesentlig fra budsjettgrunnlagene ble utarbeidet i fjor høst til tertialrapporteringen nå i vår. Nye forutsetninger er innarbeidet i den grad det er mulig i tertialrapporten, uten å innarbeide all usikkerhet. Prognoser som varsles og som vurderes på nytt i 2. tertial, vil kunne føre til ytterligere omprioritering ved rullering av handlings- og økonomiplanen.

Foreliggende forslag til budsjettjusteringer tar høyde for lavere befolkningsvekst i 2020 (0,4 %) enn forutsatt (0,6 %) til 2021, betydelig lavere mottak av flyktninger for bosetting i både 2020 og 2021, og en reduksjon i forventet tilskudd for ressurskrevende tjenester grunnet økte krav til egenfinansieringen utover lønns- og pensjonsvekst. Anslag om lønnsvekst er også økt og gir betydelig økte reguleringspremier som skal innbetales til pensjonsleverandørene i 2021. Samtidig er betydelige pensjonsreserver frigjort og det pågår løpende dialog for å belyse utviklingstrekk i de offentlige pensjonsordningene framover, samt avklare mulige grep. Dette vil bli omtalt nærmere i andre tertial.

I Handlings- og økonomiplan 2021-2024 ble det vedtatt budsjettreduksjoner på kr 176 mill. i 2021. Av disse foreslås nå kr 20,25 mill. reversert grunnet endrede forutsetninger for tilskudd ressurskrevende tjenester, dekningsgrad sykehjem og tilknyttet behov for hjemmebaserte tjenester, samt forsinket overtakelse av gang- og sykkelveier. I tillegg foreslås det å legge inn samme styrking til STOLT-tilbudet i 2021 som kommunestyret gjorde for påfølgende år. De tre første tiltakene har også effekt utover 2021 og innebærer omprioriteringer i kommende planperiode sammen med økende forventninger til omstilling.

Investeringsprognoser

Kommunedirektøren foreslår en økning i investeringsutgifter på kr 37,4 mill. Her inngår blant annet avsetning av midler til kunst i offentlig rom jamfør vedtak i kommunestyret (69/20) og kjøp av to boliger som per i dag disponeres av helse og velferd – den ene eies i dag av Stavanger utvikling KF og den andre leies av kommunen. I tillegg   foreslås det midler til brannsikring av risikoutsatte boliger. Det er også enkelte tidligere vedtatte prosjekter som har forventede merkostnader, herunder flyttekostnader helsestasjon og jordmortjenesten og mulighetsstudie Stavanger legevakt. Kommunedirektøren foreslår også budsjettjusteringer knyttet til endret finansiell fremdrift som gir en reduksjon i investeringsbudsjettet på kr 15,6 mill. samt tekniske justeringer som gir en økning i overføring til investering fra drift på kr 6 mill. Som følge av de foreslåtte justeringene vil investeringsutgiftene i kommunekassen øke med kr 18,5 mill. og er på kr 1,8 mrd.2 i 2021.

4.2 Finansielle måltall

Kommunestyrets opprinnelige budsjettvedtak for 2021 ga et netto driftsresultat på 1,9 %, egenfinansiering på 46 % og en gjeldsgrad på 72 % for kommunekassen. Investeringsnivået utgjorde 13 % av driftsinntektene og disposisjonsfondet ble antatt å bli på 7,1 % av driftsinntektene før oppgjør av regnskap 2020 påvirket tallene. Særlig netto driftsresultat kombinert med høyere investeringsnivå enn målkravene bidrar til fortsatt vekst i gjeldsgraden.

I 2020 ble det overført en betydelig andel øremerkede midler til 2021, blant annet øremerket tilskudd til ekstra vedlikeholdsmidler, jf. statlig koronatiltak i 2020. Dette bidro isolert sett til å øke netto driftsresultat midlertidig i 2020 og vil trekke det tilsvarende ned i 2021. Foreliggende forslag til budsjettjusteringer i 1. tertial 2021 påvirker i liten grad måloppnåelsen. Kun måloppnåelsen for disposisjonsfond er i tråd med langsiktig utvikling. Målene og nivåene framkommer i tabell 4.2.

Økonomiske mål MålRegnskap 2020Opprinnelig budsjett 2021Justert budsjett 2021Forslag 1. tertial 2021
Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene> 2 %3,8 %1,9 %1,1 %1,2 %
Investeringsnivå i prosent av driftsinntektene< 11-12 %9 %13 %13 %13 %
Investeringer, andel egenfinansiering> 50 %57 %46 %47 %48 %
Gjeldsgrad, brutto lånegjeld (ekskl. startlån) i prosent av driftsinntektene< 60 %65 %72 %71 %71 %
Disposisjonsfond i prosent av driftsinntektene> 6 %9,0 %7,1 %9 %9 %
Tabell 4.2: Økonomiske måltall.
Last ned tabelldata (Excel)

Netto driftsresultat

Opprinnelig budsjett var et netto driftsresultat på kr 218 mill. og 1,9 % av driftsinntektene i 2021. Overføringer av betydelige øremerkede midler fra 2020 til 2021, medfører at netto driftsresultat utgjør 1,1 % før forslag til budsjettjusteringer innarbeides. Foreliggende forslag til budsjettendringer medfører at netto driftsresultat øker til 1,2 %.

Prognoser utover foreslåtte budsjettjusteringer i første tertial tilsier økte driftskostnader, dette gjelder både ordinær drift og koronarelaterte oppgaver. Dersom dette må finansieres av egne midler på fond, vil det trekke ned netto driftsresultat.

Prognosen for året vil kunne bli noe bedre dersom nye mottatte øremerkede midler i 2021 til dels blir stående ubrukt per nyttår og overføres til 2022. Oppgjør av driftsregnskapet i 2021 vil også kunne påvirke netto driftsresultat.

Investeringsnivå og egenfinansiering av investeringer

Forslag til endringer i investeringsbudsjettet medfører ingen endring av investeringsnivået sammenlignet med opprinnelig budsjett og nivået på 13 % videreføres. Egenfinansiering av investeringene utgjør 46 % i gjeldende budsjett. Budsjettendringer og endring i finansiering som foreslås i kapittel 2 vil medføre at egenfinansieringsgraden øker noe til 48 %.

Gjeldsgrad

Det er budsjettert med en vesentlig vekst i gjeldsgraden (ekskl. startlån) i 2021 som følge av høyt låneopptak. Budsjettert låneopptak (inklusive kommunale foretak) er på kr 1,06 mrd. i 2021, med en tilhørende gjeldsgrad på 72 %. Det er per 1. tertial 2021 ikke lagt opp til endringer i lånerammen for investeringslån. Det foreslås imidlertid å oppjustere driftsinntektene, noe som medfører at gjeldsgraden reduseres til 71 %. Budsjettert gjeldsgrad ligger betydelig over det langsiktige målet på 60 %.

Disposisjonsfond

Ved inngangen til 2021 var samlede disposisjonsfond i Stavanger på kr 1058,6 mill. Fondet er inkludert årsavslutningsdisposisjonene for 2020, jf. nye regnskapsregler, hvor bedre netto driftsresultat for 2020 enn forventet førte til overfinansiering og mindre bruk av disposisjonsfond i driften. Stavanger kommunestyre behandler årsregnskapet i sitt møte 31. mai (jf. FSK sak 64/21).

Budsjettvedtaket for 2021 innebærer en samlet bruk av kr 24,35 mill. fra disposisjonsfond og avsetninger på kr 20,58 mill. Deler av bruken er ført med bakgrunn i formål og forbruk per 30. april 2021. Resten vil bli ført i løpet av året, forutsatt at vilkårene er til stede.

Forslagene i tertialrapporten per 30. april 2021 utgjør en netto avsetning til disposisjonsfond på kr 2,7 mill.  Oppsummert medfører dette et disponibelt nivå på kr 1057,6 mill. ved utgangen av 2021. Dette utgjør 9,1 % av foreslåtte justerte driftsinntekter 2021.

DisposisjonsfondRegnskap 31.12.2020Regnskap 31.04.2021Anslag disponibelt nivå etter 1. tertial 2021
Vekstfond 7 750 6 750 2 000
Pensjonsfond 277 081 277 081 277 081
FOU-fond ROP-lidelser 8 361 8 047 3 361
Miljøfond 32 452 28 752 29 653
Nye Stavanger - Kompetanse 3 239 3 239 3 239
Digitaliseringsfond 79 018 76 318 68 418
Øyfastfond 3 905 3 905 3 905
Havbruksmidler 39 228 39 228 52 228
Flyktning - Integreringsmidler 26 314 26 314 26 314
Flørli, framtidige kostnader 11 000 11 000 11 000
Kursreguleringsfond 75 868 75 868 83 868
Disposisjonsfond - generelt 491 944 491 944 494 021
Disposisjonsfond - justeringsrett Rennesøy 2 486 2 486 2 486
Sum disposisjonsfond 1 058 646 1 050 932 1 057 574
Andel av driftsinntekter9,0 %9,1 %9,1 %
Tabell 4.3: Oversikt over regnskapsførte disposisjonsfond per 01.01.2021 og per 30.04.2021, samt anslått nivå etter foreslåtte justeringer i første tertial. Alle beløp i hele tusen kroner.
Last ned tabelldata (Excel)

Fond ble markant redusert i 2014, under konjunkturnedgangen for olje- og gassindustrien. Kommunene ble påminnet om hvor viktig det var å inneha tilstrekkelig med fondsreserver og bygget gradvis opp fond av merskatteveksten, som de senere årene har gitt en gylden og unik mulighet til dette da merskatteveksten ikke anses varig og kan finansiere varige driftstjenester. De fleste kommuner har bygget betydelig med fond i denne perioden. Stavanger kommune oppnådde disposisjonsfond på 9,0 % av driftsinntektene ved utgangen av 2020. Til sammenligning er gjennomsnittlig nivå på 10,5 % for alle kommunene (ureviderte tall 2020).

Det er meldt strammere økonomiske tider i årene framover og en slik oppbyggingsmulighet over flere år kommer neppe tilbake i samme monn. Fondene skal også være reserver for både finansforvaltning og det stadig økende premieavviket på pensjon. I tillegg vil utsatte oppgaver som følge av pandemien utfordre kapasiteten og de økonomiske rammene til kommunen i årene framover. I tiden etter koronapandemien må Stavanger kommune forberede seg på svakere vekst og reduserte inntekter.

4.3 Investeringer

Ved utgangen av april viser investeringsregnskapet et forbruk på kr 288 mill. Det utgjør 16 % av årets budsjetterte brutto investeringsutgifter som er på totalt kr 1,8 mrd. Det er regnskapsført kr 270 mill. av årets budsjetterte investeringsinntekter på totalt kr 1,4 mrd. Det utgjør 19 % av de totale investeringsinntektene.

 Regnskap per 31.03.21Juster budsjett 2020Opprinnelig budsjett 2020ForbruksprosentForslag til budsjettendringerForslag til justert budsjett
Investeringer i varige driftsmidler 288 140 1 474 546 1 448 750 20 % 16 451 1 490 997
Tilskudd til andres investeringer---  -
Investeringer i aksjer og andeler i selskaper- 26 100 26 100   2 000 28 100
Utlån av egne midler- 271 400 271 400    271 400
Avdrag på lån---  -
Sum investeringsutgifter 288 140 1 772 046 1 746 250 16 % 18 451 1 790 497
       
Kompensasjon for merverdiavgift- 38 410 - 201 728 - 201 728   - 201 728
Tilskudd fra andre- 10 117 - 28 000 - 28 000   - 28 000
Salg av varige driftsmidler- 198 - 16 600 - 16 600   - 16 600
Salg av finansielle anleggsmidler---  -
Utdeling fra selskaper---  -
Mottatte avdrag på utlån av egne midler- 186 - 78 870 - 78 870   - 78 870
Bruk av lån- 221 085 - 1 060 994 - 1 060 994  - 12 434 - 1 073 428
Sum investeringsinntekter- 269 996 - 1 386 192 - 1 386 192 19 %- 12 434 - 1 398 626
       
Videreutlån 109 855 320 000 320 000    320 000
Bruk av lån til videreutlån- 109 855 - 320 000 - 320 000   - 320 000
Avdrag på lån til videreutlån 74 789 129 000 129 000    129 000
Mottatte avdrag på videreutlån- 74 789 - 129 000 - 129 000   - 129 000
Netto utgifter videreutlån---  -
       
Overføring fra drift- 15 988 - 241 910 - 216 114  - 6 017 - 247 927
Netto avs. til eller bruk av bundne inv.fond- 2 156 --  -
Netto avs. til eller bruk av ubundet inv.fond-- 143 944 - 143 944   - 143 944
Dekning av tidligere års udekket beløp---  -
Sum overføring fra drift og netto avsetninger- 18 144 - 385 854 - 360 058  - 6 017 - 391 871
       
Fremført til inndekning i senere år(udekket beløp)--- --
Tabell 4.4: Oversikt investering per 1. tertial 2021 inkludert forslag til justeringer. Tall i hele tusen kr.
Last ned tabelldata (Excel)

Investeringsutgifter

Nye prosjekt og kostnadsendringer

Kommunedirektøren foreslår i kapittel 2.2 en økning i investeringsutgifter på kr 37,4 mill. Nye prosjekt gjelder innarbeiding av ny finansieringsmetode for kunst i offentlig rom, kjøp av to boliger samt midler til brannsikring av boliger. Det foreslås også å innarbeide midler for å dekke merkostnader til blant annet Sykkelparkering i Olav Kyrres gate 23, flyttekostnader for jordmortjenesten og helsestasjons- og skolehelsetjenesten og mulighetsstudie Stavanger legevakt.

Det forventes en kostnadsøkning i arbeidet med restaurering av domkirken. Det vil bli fremlagt en egen sak om forholdet til høsten og tilleggsbehov vil vurderes innarbeidet i Handlings- og økonomiplan 2022-2025. For Sunde og Kvernevik bydelshus forventes det også en kostnadsøkning blant annet som følge av endret omfang. Kommunedirektøren kommer tilbake til en eventuell budsjettendring ved 2. tertial. Det er også noe usikkerhet knyttet til rammeposten byomforming (både vann og avløp). Dette henger tett sammen med framdrift i bussveiprosjektet og forhandlingene som pågår.

Med unntak av omtalte prosjekter og endringene som foreslås i kapittel 2.1 forventer kommunedirektøren ikke vesentlige endringer i kostnadsrammer knyttet til investeringsprosjekter.

Budsjettjusteringer som følge av prosjektets finansielle fremdrift

Kommunedirektøren foreslår budsjettjusteringer som følge av tidsforskyvninger og endret fremdrift for prosjekter som pågår over flere år. Årsbudsjettene til flere prosjekter, heriblant en stor andel prosjekter under park og vei, ble nedjustert i 3. rapport 2020 – de fleste av disse foreslås oppjustert i 2021. Det foreslås budsjettendring knyttet til tidsforskyvninger med en økning i årsbudsjettet i 2021 på totalt kr 139,4 mill. Samtidig tas det høyde for justert antatt årsforbruk i flere store byggeprosjekt som har endret fremdrift med en reduksjon i årsbudsjett 2021 på kr 155 mill. Nettoeffekten er en reduksjon i investeringsbudsjettet i 2021 på 15,6 mill. Endringene i budsjettet for 2021 innebærer ikke en reell kostnadsendring for prosjektene. Endringer i justert fremdrift vil innarbeides i Handlings- og økonomiplan 2022 – 2025.

Overføring mellom drift og investering

Enkelte av tiltakene som skal gjennomføres har endret karakter fra vedlikehold til påkostning, eller motsatt. Tilhørende budsjettmidler i investering foreslås overført mellom driftsregnskapet og investeringsregnskapet. Netto overføres kr 3,3 mill. fra investering til drift grunnet tekniske korreksjoner. I tillegg forskutteres det midler fra digitaliseringsfondet til prosjekt trådløst nettverk i sykehjem og bofellesskap og tilskudd fra EU til energisentralen overføres fra drift til investering. Samlet foreslås det å øke overføringen fra drift til investering på kr 6 mill.

Som følge av de foreslåtte justeringene vil investeringsutgiftene i kommunen (eksklusive kommunale foretak) øke med kr 18,5 mill. og er på kr 1,8 mrd.1 i 2021. Budsjettjusteringene som foreslås medfører at egenfinansieringsgraden forbedres marginalt til 48 % i 2021.

Investeringsinntekter

De budsjetterte investeringsinntektene utgjør kr 1,4 mrd. i 2021. Her inngår bruk av lån, kompensasjon for merverdiavgift, refusjoner, tilskudd og salgsinntekter. Per 1. tertial er 22 % av inntektene regnskapsført.

Kommunedirektøren foreslår ikke justeringer av budsjetterte salgsinntekter per 1. tertial. Det kan komme endring i 2. tertial som følge av mulig salg av fritidseiendommer i Gjesdal kommune og forsinket ferdigstillelse og påfølgende salg av leiligheter av selveide boliger i bofellesskap.

4.4 Sentrale inntekter

Frie inntekter (skatt og rammetilskudd)

Ved inngangen til 2021 forutsatte staten en vekst i de frie inntektene gjennom en nedjustering av rammetilskuddet og en oppjustering av skatteinngangen til kommunene. Vridningen bidrar til å øke usikkerheten og dermed risikoen hvorvidt kommunene reelt vil oppnå en samlet inntektsvekst.

Siden smittesituasjonen økte fram mot jul i fjor og i første tertial i år, er mange av de statlige tiltaksordningene blitt videreført. Effektene fra  pandemien på næringslivet har derfor så langt ikke slått fullt ut i endret sysselsetting og innbyggernes inntektsskatt til kommunene. Utviklingen i skatteinngang og rammetilskudd må følgelig ses i lys av pandemien og kunstige stimuli.

Skatteinngangen

Samlet skatteinngang for første tertial 2021 utgjør kr 1 777,1 mill. Inngangen er kr 90,8 mill. (5,4 %) høyere enn på samme tid i fjor. Budsjettert vekst for hele året utgjør 5,6 % for Stavanger.

Skatteveksten for kommunene samlet utgjør 8,4 % per april og er over forventet årsvekst på 7,0 %. Grunnet et spesielt fjorår, endrede kommunale skattører og enkelte endrede forfallsdatoer, vil vekstprofilen bli noe avvikende de første månedene i år sammenlignet med fjoråret. Dette gjelder både for Stavanger og for landet.

ASSS-kommunene har en gjennomsnittlig skattevekst på 9,3 % per første tertial, hvor Stavanger har lavest vekst på 5,4 % og Oslo høyest med 11,1 %.  Nabokommunene Sandnes og Sola erfarer skattevekst i intervallet 6,6 – 8,5 %.

Figur 4.1: Skattevekst hittil i år for Stavanger og landet satt opp mot nye anslag for budsjettert årsvekst for Stavanger og landet.

Prognose og vurdering av skatteutviklingen 2021: 

I revidert nasjonalbudsjett for 2021 (lagt fram 11. mai) har regjeringen anslått en økning i skatteinngangen til kommunene med kr 2,72 mrd. Dette medfører at den årlige veksten oppjusteres fra om lag 7,0 % til 8,6 % og står i sterk kontrast til fjorårets skatteutvikling. Hovedbegrunnelsene til høyere vekst er økt lønns- og sysselsettingsvekst, samt statlig forlengede regler for sykepenger, omsorgspenger, arbeidsavklaringspenger og kvalifiseringsprogram. Forventningene til lønnsvekst i kommunal sektor er oppjustert fra 2,2 % til 2,7 %, mens anslag for årslønnsvekst for økonomien samlet er 2,4 %. De aller fleste av de nasjonale argumentene vil også gjelde for Stavanger.

Arbeidsledigheten i Stavanger har siden forrige nedgangskonjunktur innen olje- og gass og helt fram til 1. kvartal 2021 ligget over den gjennomsnittlige arbeidsledigheten for landet. Nå ligger den på nivå med landet. Anslaget for arbeidsledigheten i 2021 er nå 3,5 % av arbeidsstyrken og noe høyere enn i budsjettgrunnlaget i fjor høst. Lemping av smitteverntiltak bidrar til lavere arbeidsledighet. Det legges til grunn at Stavanger i større grad vil følge utviklingen i resten av landet, i motsetning til hovedstadregionen.

Statlige stimuli for å framskynde investeringer på norsk sokkel og betydelig bedre oljepriser våren 2021 enn for ett år tilbake, vil med all sannsynlighet påvirke Stavanger-regionen sterkere og mer positivt enn resten av landet.

Hvor raskt den økonomiske aktiviteten vil ta seg opp, avhenger i stor grad av hvordan smittesituasjonen utvikler seg, hvor raskt vaksineringen går og hvor tidlig smitteverntiltak kan fases ut. Regjeringen anslår en sterkere og raskere vekst for andre halvår enn tidligere.

Regjeringens skatteanslag i revidert nasjonalbudsjett legges til grunn for neste års statsbudsjett. Samtidig innebærer det oppjusterte skatteanslaget en vekst utover 40-prosent regelen for hvor mye skatten skal utgjøre av kommunenes samlede inntekter. Mye taler for at skatteanslaget vil bli noe nedjustert i 2022 og dermed ikke gi grunnlag for en varig finansiering av kommunale tjenester.

Med bakgrunn i foreliggende utvikling og informasjon foreslår kommunedirektøren en sterkere vekst i skatteinngangen i Stavanger enn for landet. Skatteanslaget lokal økes med kr 108 mill. og bidrar til at veksten øker med 1,9 prosentpoeng og 0,3 prosentpoeng mer enn landet.  Dette gir et skatteanslag som ligger 7,5 % over fjoråret og fører til en skatt per innbygger på 121,7 % av landsgjennomsnittet, et høyere snitt enn forutsetningen i opprinnelig budsjett 2021.

Inntektsutjevningen

Inntektsutjevningen er avhengig av både skatteinngangen lokalt og nasjonalt, samt innbyggertall. Den er løpende og avhengig av den kontantstrømmen som til enhver tid kommer inn. Det vil alltid være usikkerhet knyttet til nasjonale og lokale anslag på skatt og inntektsutjevning.

Lavere innbyggervekst i 2020 enn forutsatt i budsjettgrunnlaget og nye anslag på skattenivå for kommunene i Norge og for Stavanger vil øke inntektsutjevningen med om lag kr 26,8 mill. Kommunedirektøren tilrår å innarbeide dette i budsjettjusteringene som følger tertialrapporten.

Rammetilskudd

Endringer i rammetilskuddet siden kommunestyret vedtok budsjettet for 2021 framkommer i tabell 4.5. Rammetilskuddet foreslås justert med endringer som følger av Stortingets saldering av statsbudsjett 2021 (i desember 2020) (netto kr 8 mill.) og vinterens tildelinger til vaksinasjonsprogrammet for første halvår (kr 13,4 mill.). I tillegg foreslås rammetilskuddet oppjustert med regjeringens forslag til endringer i revidert nasjonalbudsjett 2021. Stavanger kommune foreslås tildelt kr 48,8 mill. for å dekke økt sats i basistilskudd fastleger, samt vaksinasjonskostnader for 2. halvår og generell kompensasjon for koronautgifter i 2. halvår 2021. I tillegg kommer midler til massetesting av innbyggere hvor fordelingen per kommune ikke er kjent ennå og følgelig vil bli innarbeidet i neste tertialrapport, anslagsvis med kr 1-2,5 mill. Forslag til styrkinger i øremerkede bevilgninger til kommuner med karantenehoteller, kommunal kompensasjonsordning for lokalt næringsliv og tiltakspakke for psykisk helse og sårbare grupper inngår ikke i rammetilskuddet og vil bli tildelt etter nærmere kriterier. Disse postene vil bli innarbeidet på et senere tidspunkt.

Samlet økning i rammetilskuddet til Stavanger er kr 70,1 mill., herav kr 58,1 mill. begrunnet i koronapandemien.

Endringer i rammetilskuddet - kommunerStavanger
Saldering statsbudsjett 2021 - endringer for Stavanger 
Endret fordeling i rammetilskudd - kompensasjon ekstrautgifter covid-19- 2,3
Økt rammetilskudd - tilskudd private barnehager - ikke redusert pensjonspåslag og videreføring av kapitaltilskudd på 2020-nivå 10,3
  
Krisepakke - Innst.233 S (2020-2021) 
Økt rammetilskudd - koronavaksine 1. halvår 13,4
  
Forslag i RNB 2021 
Økt rammetilskudd - koronautgifter 2. halvår 26,7
Økt rammetilskudd - koronavaksine 2. halvår 20,2
Økt rammetilskudd - korona - massetesting*
Økt rammetilskudd - fastleger, økt basistilskudd under knekkpunktet 1,8
* Særskilt fordeling, avklares senere 
  
Sum endringer 70,1
Herav endringer i rammetilskudd grunnet koronapandemien 58,1
Herav endringer i rammetilskudd grunnet annet 12,1
Tabell 4.5: Endringer i rammetilskudd til Stavanger kommune i 2021.
Last ned tabelldata (Excel)

Skjønnstilskudd og søknader

Skjønnstilskudd er midler som skal dekke særskilte faktorer eller hendelser som inntektssystemet ikke tar høyde for og/eller hvor tilfellene er ekstraordinære og hvor det er urimelig at kommunen tar hele finansieringsansvaret. I tillegg finnes søknadsbaserte prosjektkjønnsmidler for innovasjon og fornying i kommunene.

Statsforvalteren i Rogaland har fått tildelt skjønnsmidler som ultimo juni vil bli vurdert og foreslått fordelt til kommunene. Midlene skal dekke de merkostnadene som kommunene har utover den ekstra finansieringen i rammetilskuddet med bakgrunn i koronasituasjonen og pågående vaksinasjonsprogram. Tildelingen avventes budsjettjustert til den er kjent og vurderes på nytt i forbindelse med andre tertialrapport.

Stavanger kommune har også i år sendt inn søknader om prosjektskjønnmidler til interkommunale samarbeidsprosjektet. Kommunedirektøren vil komme tilbake til eventuelle tildelinger og prosjekter i andre tertial når tildelingene er kjent.

Oppsummering frie inntekter

Frie inntekter foreslås justert med kr 108 mill. i økt lokal skatteinngang, kr 26,8 mill. i tilhørende økt inntektsutjevning, samt et endret rammetilskudd på henholdsvis kr 58,1 mill. til koronarelatert oppgaver og kr 12 mill. til andre formål. Samlet gir dette kr 151,3 mill. i økte frie inntekter i 2021.

Frie inntekterRegnskapVedtatt budsjettPrognose basert på lokalt forslagPrognose-avvikForslag til budsjett-endring
(hele tusen kroner)20202021202120212021
Skatt - 5 548 456 - 5 857 000 - 5 965 000 - 108 000 - 108 000
Skattevekst-0,4 %0 %7,5 %  
      
Rammetilskudd inkl inntektsutjevn.     
Rammetilskudd (inkl. skjønn)- 3 399 131 - 3 296 097 - 3 308 152 - 12 055 - 12 000
Rammetilskudd og skjønn - koronarelatert- 218 576 - 121 900 - 179 978 - 58 078 - 58 078
Inntektsutjevning 669 579 666 700 693 508 26 808 26 810
Prosjektskjønn- 3 750 000 
Delsum- 2 951 878 - 2 751 297 - 2 794 622 - 43 325 - 43 268
      
Sum frie inntekter- 8 500 334 - 8 608 297 - 8 759 622 - 151 325 - 151 268
Tabell 4.6: Oversikt over vedtatt og justert budsjett for frie inntekter og tilhørende forslag til budsjettendringer.
Last ned tabelldata (Excel)

Inntekter fra eiendomsskatt

I skrivende stund avventes kommunestyrets behandling av sak om endring av eiendomsskattesatser for 2021 – 2023. Saken skal behandles i kommunestyrets møte 31.05.2021 og utskriving av første termin eiendomsskatt vil skje ved utgangen av juni. Kommunedirektøren avventer en ny vurdering av årsprognosen til andre tertialrapport 2021.

Inntekter fra integreringstilskudd

Budsjettert nivå for integreringstilskudd i 2021 er kr 178,6 mill. Grunnet koronasituasjonen og tidvis stengte grenser i mange land, er bosetting av flyktninger markant redusert, både i 2020 og i 2021. I Stavanger ble 83 personer bosatt i 2020, inkludert familiegjenforeninger. For 2021 er anmodningsantallet fra IMDi på 95 personer inkludert fire enslige mindreårige lagt til grunn i årsprognosen. Færre familiegjenforeninger, enslige mindreårige og flyktninger med funksjonshemming fører også til lavere inntekter. Samlet innebærer dette en betydelig nedjustering av inntektsnivået med kr 43,1 mill. Dette må også ses opp mot reduserte kostnader til introduksjonsstønad hos flyktningetjenesten, som foreslås nedjustert i budsjettet med om lag kr 17,2 mill. (se omtale under tjenesteområdene, kapittel 4.7)

Øremerket tilskudd til vedlikehold, rehabilitering og oppgradering av kommunal infrastruktur

Stavanger kommune fikk i juni 2020 tildelt kr 67,5 mill. fra regjeringens økonomiske tiltakspakkei forbindelse med koronasituasjonen. Formålet med tilskuddet var å skape sysselsettingsaktivitet gjennom å bidra til økt aktivitet i bygg- og anleggsbransjen, og samtidig å hente inn noe av vedlikeholdsetterslepet i kommunene. Fordeling av tiltakspakken ble behandlet i utvalg for miljø og utbygging sak 95/20, jamfør fullmakt gitt av kommunestyret i sak 28/20.

Planlegging og gjennomføring av anskaffelser og kontraktsinngåelser har tatt lenger tid enn planlagt. Hovedtyngden av utbetalingene til næringslivet forventes å skje i første halvår 2021. Totalt per 1. tertial er det regnskapsført kostnader på kr 25 mill. på prosjektene som gjennomføres av kommunen. Av dette ble om lag kr 11,6 mill. kostnadsført før nyttår og kr 13,4 mill. i første tertial.

I tillegg er kr 20 mill. tildelt Stavanger boligbygg til rehabilitering av kommunale boliger og kr 1 mill. til Stavanger utvikling KF for rehabilitering av sveitservilla på Lagårdsveien.

Dersom forutsetningen for tilskuddet ikke følges, kan det fremmes krav om at deler av tilskuddet må betales tilbake til staten. Arbeidet forventes ferdigstilt i tråd med kriteriene satt for bruk av tilskuddet for både kommunens prosjekter og prosjektene som gjennomføres av Stavanger utvikling KF og Stavanger boligbygg.

 BudsjettRegnskap 2020Regnskap per 1.tertial 2021Sum regnskap 2020- 1.tertial 2021
Vedlikehold / rehabilitering av formålsbygg 20 000 4 437 6 925 11 362
Rehabilitering av Mostun 10 000 119 3 436 3 555
Kunstgress, Kvernevik 6 000 0 1 418 1 418
Reasfaltering og rehabilitering av turstier 5 500 4 637 519 5 156
Rehabilitering av bruer og kaier 5 000 2 378 1 101 3 479
Sum 46 500 11 571 13 399 24 970
Tabell 4.7: Bruk av vedlikeholdstilskudd i kommunekassen. Bruttokostnader. Tall i 1000 kr.
Last ned tabelldata (Excel)

4.5 Sentrale utgifter

Lønnsreserve

Forutsetningene for årets lønnsoppgjør har endret seg fra det som ble lagt til grunn i Handlings- og økonomiplanen for 2021-2024. I statsbudsjett 2021 ble det signalisert en lønnsvekst på 2,2 %, og kommunedirektøren innarbeidet en lønnsvekst i tråd med hovedtariffavtalen. Oppdaterte anslag på årets lønnsoppgjør (jf. revidert nasjonalbudsjett 2021) tilsier at lønnsveksten vil være på 2,7 % i kommunal sektor.

Årets lønnsoppgjør er et mellomoppgjør og forhandlingene mellom partene førte ikke frem innen fristen 1. mai. I skrivende stund resulterte mekling på overtid enighet mellom KS og LO kommune, YS kommune og Akademikerne. Unio avslo og har gått til streik. Utfall av sistnevnte er usikkert.

Samtidig som kostnaden ved årets lønnsoppgjør anslås høyere enn hva som er lagt til grunn i vedtatt budsjett, ble helårseffekten av lønnsoppgjøret for 2020 lavere enn antatt. Endelig forhandlingsresultat for 2020 ble ikke klart før i starten av 2021 og bidro derfor til at det lenge var usikkerhet knyttet til endelig lønnsvekst i 2020.

Med bakgrunn i dette anses lønnsreserven tilstrekkelig og kr 5 mill. kan frigis av lønnsreserven. Samtidig er det i revidert nasjonalbudsjett foreslått en økning av tilskudd til fastleger når det gjelder satsen under knekkpunktet, med virkning fra 1. juli. Nettobeløpet på kr 2,77 mill. frigis nå i 1. tertial. Nye vurderinger vil bli foretatt i 2. tertial.

Pensjon

Oppdaterte prognoser er nylig mottatt fra pensjonsselskapene og innehar til dels betydelig endrede forutsetninger. Lønnsforventningene er økt fra 2,2 % i fjor høst til 2,7 % nå i vår. Dersom mekling ikke fører frem, kan dette bli endret. I tillegg er beregningsreglene for regulering av opptjente rettigheter og justering av pensjon for pensjonister endret og fører i år til en sterkere oppregulering av grunnlaget til 2021 enn forutsatt. Samlet medfører dette at reguleringspremiene tilnærmet fordobles og årets premieavvik øker tilsvarende, justert for bruk av økt avkastning på pensjonsmidlene i 2020. Økt premieavvik vil føre til økte kostnadsføringer de neste 7 årene (jf. amortisering).

Beregningene nå og fram i tid kompliseres noe grunnet store midlertidige merutgifter til lønn som følge av koronatiltakene i kommunene i 2020 og 2021 og pågående overføring av kommunale foretak i Stavanger til basisorganisasjonen.

Samtidig er betydelige pensjonsreserver frigjort grunnet endrede regler i offentlig tjenestepensjon fra 01.01.2020. Det pågår løpende dialog med pensjonsleverandør for å belyse utviklingstrekk i de offentlige pensjonsordningene framover, samt avklare mulige grep, herunder å bruke frigjorte reserver til å dekke inn årets økte premier. Dette vil bli omtalt nærmere i andre tertial.

Energiutgifter

Sammenlignet med 2020 har de første månedene i 2021 vært preget av kaldt og tørt vær, godt under normalen. Dette har drevet kraftprisene opp sammenlignet med fjoråret. Kommunen betaler i tillegg en tariff (effektledd) avhengig av hvor høyt strømforbruket er på sitt høyeste. Dette elementet slår sterkere ut i perioder med behov for oppvarming av bygg og høyere strømforbruk. Energibruk og effektuttak i bygningsmassene er viktig å overvåke og styre i riktig retning.

Per 1. tertial er 50 prosent av kommunens årsbudsjett for energiutgifter forbrukt. Det tilsier et merforbruk ved årets slutt, anslagsvis i størrelsesorden kr 15 – 30 mill. Prognosen ved første tertial er likevel usikker, ettersom både værforhold, energiforbruk og prisutviklingen på energi er usikker. Kommunedirektøren vil følge utviklingen i energikostnadene nøye frem mot 2. tertial.

4.6 Eksterne og interne finanstransaksjoner

Netto kapitalutgifter

Koronapandemien har ført til et alvorlig tilbakeslag for norsk- og internasjonal økonomi. For å dempe tilbakeslaget besluttet Norges Bank (NB) den 07. mai 2020 å redusere styringsrenten til et historisk lavt nivå på 0 %. Aktiviteten har tatt seg opp siden i fjor vår, men de siste månedene har strengere smitteverntiltak bremset oppgangen. NB besluttet å holde styringsrenten uendret på rentemøtet den 05. mai 2021. Slik NB vurderer utsiktene og risikobildet, vil styringsrenten mest sannsynlig bli satt opp i løpet av andre halvår 2021.

Pengemarkedsrenten (3 måneders NIBOR) var i snitt på ca. 0,42 % i 1. tertial 2021 (0,7 % i 2020). Pengemarkedsrenten er i skrivende stund på ca. 0,3 %. Renteutviklingen er av stor betydning for kommunens netto kapitalkostnader, som i Handlings- og økonomiplan 2021-2024 er budsjettert til kr 549,6 mill. i 2021. Stavanger kommune har imidlertid en fastrenteandel rett i underkant av 50 %, noe som bidrar til å redusere effekten av renteendringer. Kommunedirektøren vil følge utviklingen i rentenivået nøye de kommende månedene, og tilrår at justeringer i budsjetterte netto kapitalkostnader avventes til rapporten per 2. tertial 2021.

Av kommunekassens låneramme på kr 789,6 mill. for investeringslån, er det foretatt låneopptak på kr 700 mill. Det er også budsjettert med en samlet låneramme for kommunale foretak (KF) på kr 271,4 mill., hvorav kr 134,4 mill. vi inngå i kommunekassens investeringsbudsjett som følge av tilbakeføring av kommunale foretak (sak 114/20). Endelig lånebehov vil avklares fram mot rapporten per 2. tertial 2021. Det er videre budsjettert med en låneramme for startlån på kr 320 mill. i 2021. Det var per mars utbetalt og gitt tilsagn om kr 281 mill. i startlån, noe som utgjør 88 % av årets låneramme.

De siste årene har boligpriser og tilgang på egnede boliger, bidratt til en stor økning i familier og enslige som har fått kjøpt bolig ved hjelp av startlån. Per mars 2021 er andelen barnefamilier på ca. 60 %. Det er videre 10 leietakere i kommunal bolig som har kjøpt bolig ved hjelp av startlån (30 stk. i 2020). Dette gir økt sirkulasjon i den kommunale boligmassen og bidrar til å redusere ventelister for kommunal bolig. Basert på forventet etterspørsel etter startlån i 2021 og andel disponert av gjeldende låneramme per 1. tertial 2021, tilrås det at lånerammen økes med ytterligere kr 200 mill. til totalt kr 520 mill. Det er ikke registrert vesentlig økning i tap knyttet til startlån per 1. tertial 2021.

I løpet av 1. tertial 2021 er det realisert en netto gevinst fra finansforvaltningen på kr 8,1 mill., hvorav kr 18 mill. i tap og kr 26,1 mill. i gevinst. Stresstesten viser en mulig tapsrisiko på porteføljen på kr 71,6 mill., mens bufferfondet er på kr 75,9 mill. Saldo på bufferfondet er følgelig tilstrekkelig til å dekke et mulig tap per 1. tertial 2021. Kommunedirektøren tilrår likevel at netto realisert gevinst på kr 8 mill. avsettes til disposisjonsfond for å ta høyde for usikkerhet knyttet til videre utvikling i 2021.

Utbytte

Stavanger kommune mottar overføringer fra Lyse AS både i form av utbytte og renter/avdrag på ansvarlig lån. I Handlings- og økonomiplan 2021-2024 ble det forutsatt et samlet utbytte til aksjonærene på kr 630 mill. i 2021, hvorav Stavanger kommunes andel utgjør ca. kr 288 mill. (45,735 %). Styret foreslo, i tråd med aksjonærenes utbytteforventning, et samlet utbytte på kr 630 mill. Generalforsamlingen fattet vedtak i tråd med styrets innstilling den 22. april 2021.

Det er videre lagt til grunn et utbytte fra Forus Næringspark AS på kr 5 mill. i 2021. Det pågår et arbeid der aksjonærene vurderer grunnlaget for nødvendige endringer i vedtektene og aksjonæravtalen for å åpne opp for utdeling av utbytte. En eventuell utdeling av utbytte kan først foretas høsten 2021. Kommunedirektøren tilrår å avvente eventuelle budsjettjusteringer. Det foreslås også å opprettholde utbytteforventingen på kr 2 mill. overfor Renovasjonen IKS. Eieruttak fra Stavanger Parkeringsselskap KF og datterselskapet Rogaland Parkering AS omtales i kapittel 4.8.

Låneporteføljen

I henhold til kommunestyrets vedtak om årsbudsjett 2021 (sak 111/20) er det budsjettert med følgende lånerammer i 2021:

Tabell 4.8 og 4.9 viser henholdsvis utviklingen i låneporteføljen i 1. tertial 2021 og låneporteføljen fordelt på de ulike kreditorene.

Brutto lånegjeld per 30.04.2021 
Brutto lånegjeld pr. 31.12.2020 (Stavanger kommune) 9 832
  
Låneopptak i 2021: 
Obligasjonslån, 5 års FRN 700
Startlån Husbanken 320
  
Avdrag:  
Betalt avdrag 01.01. – 30.04.2021 66
Avsatte avdrag 86
  
Brutto lånegjeld per 30.04.2021 10 700
Tabell 4.8: Status gjeld og avdrag per 1. tertial. Tall i mill. kr.
Last ned tabelldata (Excel)
Låneportefølje per kreditorNetto Beløp Mill. krRentedurasjonRente% - av totalgjeld
Husbanken – Startlån 2 5680,110,89 %24 %
Husbanken – Investeringslån110,373,07 %0,10 %
Kommunalbanken 2 1771,951,82 %20 %
Obligasjonslån 6 0301,471,14 %56 %
     
Renteswapper(2 815)(3,30)(2,62 %) 
Totalt 10 7862,071,79 %100 %
Tabell 4.9: Låneportefølje per kreditor.
Last ned tabelldata (Excel)

I kapittel 5 i kommunens finansreglement framgår følgende: «Minimum 1/3 av gjeldsporteføljen skal ha flytende rente, minimum 1/3 skal ha fast rente, mens 1/3 skal vurderes ut ifra markedssituasjonen.» Per 1. tertial 2021 er andelen fastrente rett i underkant av 50 %. Referanseindeksen (2 årsrenter inkl. margin 0,60 %) er på 1,96 %, mens kommunens gjennomsnittsrente er på 1,79 %.

Rentedurasjonen sier noe om hvor følsom låneporteføljen er overfor en endring i rentenivået. Rentedurasjonen på kommunens brutto innlånsportefølje per utgangen av 1. tertial 2021 var på 2,07. Ved utgangen av 2020 var den på 2,40. Ifølge finansreglementet skal den være på mellom 0,5- og 5 år, med 2 år som normalnivå.

Stavanger kommune har ved utgangen av april en portefølje bestående av 10 obligasjonslån for til sammen kr 6,0 mrd. Rentetillegget for ulike finansieringer varierer, men ved utgangen april er marginen ca. -0,04 % for 3 måneders løpetid til et påslag på 0,35 % for 10 års finansiering. Kommunalbanken har til sammenligning et påslag på mellom 0,60-0,80 %. Stavanger kommune har ikke sertifikatlån i porteføljen per april. En oppnår en betydelig besparelse over tid ved å legge ut disse sertifikatene og obligasjonene. Men besparelsen må også sees i sammenheng med durasjonen for lånene, samt markedets vurdering av Stavanger kommune som låntaker. Gapet reduseres i Stavangers portefølje da strategien er å flytte låneforfallene lengre ut, for å unngå for mye kortsiktig finansiering.

Verdiskapning

I kapittel 6 i kommunens finansreglement framgår det at: «Langsiktige finansielle aktiva er den delen av kommunens finansielle eiendeler som i henhold til foreliggende prognoser, budsjetter og planer, ikke skal benyttes til drift, investering eller nedbetaling av gjeld de neste 48 måneder.»

Stavanger kommunes finansportefølje (langsiktige finansielle aktiva) hadde en avkastning for 1. tertial 2021 på 10,4 % mot 1. tertial 2020 på -2,7 %. Året 2020 ga 4,3 % i avkastning. Referanseindeksen er opp 1,7 %. Oslo Børs har steget med 10,5 %, mens verdensindeksen er opp 9,4 % i 1. tertial 2021. Tabell 4.10 viser verdiskapningen per 1. tertial 2021, mens tabell 4.11 viser en oversikt over porteføljen med tilhørende avkastning.

Verdiskapning1. tertial 20212. tertial 2020Året 2020
Endring urealisert gevinst52,3-28,28,4
Realisert gevinst8,13,2-1,7
Direkte avkastning5,48,619,2
Sum 65,8-16,425,9
Tabell 4.10: Verdiskapning 1. tertial 2021. Tall i mill. kr.
Last ned tabelldata (Excel)
Risiko KlasseBokført- verdi i mill. Mark. verdi i mill. Andel i %Avkastn. 1 .tertial 2021 i %Avkastn. 2 .tertial 2020 i %Strateg. alloker. I %Ramme i %Sammenlignings indeks hitill i år %Avvik fra indeks hittil i år %
1112112160,30,3100-100I360320,3
2535480,11,6400-100I36032, I360380,3
3173176251,23,1200-50I360381,6
4188185273,58,7100-30I360383,9
5000      
61725415,411,200-5OSEBX 3,4
Grønn Finansforvaltning1041432049,29  S&P Global Clean Energy Index, I36032, I36038-2,7
Sum64769510010,45,4100100 8,7
Tabell 4.11: Porteføljeoversikt og avkastning, inkl. nye indekser fra 2021
Last ned tabelldata (Excel)
Risikoklasser i finansreglementet og sammenligningsindekser:

Stavanger kommunestyre vedtok 16.12.2019 kommunens finansreglement i KS sak 72/19.

I reglementet er det benyttet risikoklassene som framkommer i tabell 4.11 B. Trykk på «Vis mer» for å se tabell 4.11 B».

Stavanger kommunestyre vedtok 16.12.2019 kommunens finansreglement i KS sak 72/19.

I reglementet er det benyttet risikoklassene som framkommer i tabell 4.11 B.

Risiko-klasseBeskrivelse
0Obligasjoner/sertifikater utstedt av stat eller foretak med statsgaranti innenfor OECD, samt statsobligasjonsfond.
1Innskudd i banker. Minimum rating på BBB- og forvaltningskapital på minimum NOK 2 mrd.
2Obligasjoner med fortrinnsrett, obligasjoner/sertifikater utstedt av statsforetak, fylkeskommuner og kommuner, kraftverk med garanti fra kommune/fylkeskommune, banker, forsikringsselskap og kredittforetak, forutsatt investmentgrade rating på BBB- eller bedre. Pengemarkedsfond med lav risiko, samt obligasjonsfond som ikke inneholder industri og ansvarlige lån, jf. Verdipapirfondenes bransjestandard for informasjon og klassifisering av rentefond.
3Obligasjoner / sertifikater utstedt av industriforetak eller fond med tilsvarende risiko. Ansvarlige lån utstedt av norske banker. Obligasjoner, sertifikater og ansvarlige lån som inngår i Risikoklasse 3, (enten enkeltvis eller gjennom verdipapirfond), skal minimum være ratet investmentgrade, (eller banken / bedriften skal ha en investmentgrade rating), dvs. BBB- eller bedre, av anerkjent internasjonal eller norsk ratingselskap/ finanshus. Ved bruk av ansvarlige lån skal lånet være ratet BBB- eller bedre. Strukturerte produkter, (kapitalsikrede obligasjoner), klassifiseres normalt i denne risikoklassen grunnet normalt lavere likviditet enn i ordinære obligasjoner.
4Eiendom, konvertible obligasjoner, ansvarlige lån, rentefond, fondsobligasjoner, high yield obligasjoner, (obligasjoner med dårligere rating enn BBB-), kombinasjonsfond, hedge fond, (fond i fond), og high yield fond.
5Aksjefond/indeksfond/sektorfond.
6Egenkapitalbevis, enkeltaksjer og private equity.
Tabell 4.11 B Risikoklasser
Last ned tabelldata (Excel)

Nye sammenligningsindekser fra 2021:

Indeks:                                                                                                               Forklaring

I36032 – Bloomberg Barclays Norway T-Bills                                       Sertifikat

I36038 – Bloomberg Barclays Global Treasury Norway 1-5yr        Obligasjon med 1-5 års varighet

Dette er erstatninger for sammenligningsindeksene ST1X og ST4X som gikk ut 31. januar 2021.

Fra finansreglementet (vedtatt 16.12.2019, jf. KS sak 72/19), punkt 6.6 Benchmark, (referanseindeks), for langsiktige finansielle aktiva:

Ved benchmark sammenligninger skal den faktiske porteføljen og dens avkastning måles mot «normalporteføljen» og dennes «avkastning» i den angjeldende periode (avkastningsmålet).

  • Bank/likviditet 30 % Oslo Børs Statsobligasjonsindeks 0,25 år (ST1X)
  • Rentebærende portefølje 50 % Oslo Børs Statsobligasjonsindeks 3 år (ST4X)
  • Aksjefond 10 % Oslo Børs Fondindeks (OSEBX) 10 % Morgan Stanley World Index (MSCI)
  • “Grønne instrument” 50 % S&P Global Clean Energy Index 50 % Oslo Børs Statsobligasjonsindeks 3 år (ST4X)

Porteføljeoversikten viser at plasseringene i risikoklassene ligger innenfor rammene i finansreglementet. Bankinnskudd defineres som klasse 1. Investeringene i finansielle omløpsmidler ligger innenfor rammene i gjeldende finansreglement. En ytterligere selektering av papirer i klasse 2 til og med 3 har fokus, samt fornuftig reduksjon/justering av klasse 4. Det er fremdeles tilfredsstillende rentenivåer i klasse 4, men de kortsiktige verdiendringene kan slå ut i redusert verdiskapning for perioden. Risikoklassene følges opp kontinuerlig.

Avvik fra finansreglementet

Det er ikke observert avvik fra finansreglementets rammer i 1. tertial 2021.

Stresstest finansporteføljen

Det skal i henhold til finansreglementet gjennomføres stresstest for å beregne porteføljens mulige tapsrisiko og størrelsen på bufferfondet. Følgende forutsetninger er lagt til grunn ved utarbeidelsen av stresstesten:

Stresstest Stavanger kommune     
 Balanse %Balanse MNOKEndrings parameterDurasjonBeregnet tap
Gjeld med flytende rente55 % 5 902 1,50 %  88,5
Gjeld med fast rente (inkl. swaps)45 % 4 884  3,0 
Finans passiva100 % 10 786    88,5
Innskudd i bank og korte pengem.85 % 4 012 1,50 % - 60,2
Norske omløpsobligasjoner13 % 618 1,50 %3,0 27,8
Norske aksjer2 % 75 20,00 %  14,9
Utenl. Aksjer0 % 2 20,00 %  0,4
Netto valutaeksponering 0   
Finansaktiva100 % 4 707    
Samlet tap for markedsrisiko for langsiktige finans aktiva     43,2
Mulig tap vil utgjøre:  71,6    
Tabell 4.12: Stresstest finansforvaltning
Last ned tabelldata (Excel)

Stresstesten ser på total brutto lånegjeld opp mot aktiva, inkludert utlån til Lyse. Lån til vann-/avløps- og renovasjonssektor, samt startlån er inkludert i kommunens finanspassiva. De sistnevnte utlån er ikke med tilsvarende på aktivasiden og gir seg utslag i et høyere mulig tap enn dersom disse hadde vært inkludert i kommunens finansaktiva. Stresstesten viser kr 71,6 mill. per april, mot tilsvarende mulig tap ved utgangen av 2020 på kr 46,3 mill., for kommunens samlede finansforvaltning.

Stavanger kommunes bufferfond er på kr 75,9 mill. per april 2021, noe som er høyere enn mulig tap. I henhold til vedtatt finansreglement skal kommunedirektøren avsette eventuelle realiserte kursgevinster dersom bufferfondet er lavere enn mulig tap som framkommer av stresstesten. Dette er følgelig ikke påkrevd per 1. tertial. Kommunedirektøren foreslår likevel å avsette realisert gevinst med kr 8 mill. til bufferfondet.

Kredittrating

S&P Global publiserer to ganger i året en kredittrating av Stavanger kommune. I siste kredittrating som ble publisert 17. mai 2021, framkommer det at kommunen opprettholder kredittratingen på AA+/A-1+, med stabile utsikter. S&P Global framhever blant annet kommunens sterke finansielle og budsjettmessige styring.

 

4.7 Tjenesteområdene

Prognoser for tjenesteområdene viser at det ved utgangen av året er forventet et samlet merforbruk på kr 190,7 mill. Koronarelaterte kostnader utgjør en betydelig del av tjenesteområdenes forventede merforbruk, jf. kap. 5 som beskriver disse forholdene.

Kommunedirektøren foreslår å styrke budsjettrammen til tjenesteområdene med kr 112,2 mill., hvorav kr 37 mill. er netto budsjettendringer for å dekke koronakostnader første halvår, og til dels over sommeren. Videre er kr 37,4 mill. foreslått avsatt til å finansiere koronakostnader 2. halvår 2021, og budsjetteres på kommunens fellesutgifter. En nærmere vurdering av effekten av koronapandemien har på tjenesteområdene vil bli foretatt til neste tertialrapportering over sommeren, og avsatte midler vil fordeles da.

TjenesteområdeneRegnskap 30.04.2021Budsjett 30.04.2021Avvik 30.04.2021Forbruk %Prognose 2021Årsbudsjett 2021Forslag budsjett-justeringer
Oppvekst og utdanning 1 172 306 1 175 962 - 3 656 99,7 % 34 975 3 541 607 20 575
Helse og velferd 1 394 862 1 380 725 14 137 101,0 % 126 750 3 150 520 68 128
By- og samfunnsplanlegging 4 359 2 028 2 331 215,0 % 11 295 64 240 10 495
Bymiljø og utbygging 120 480 129 354 - 8 874 93,1 % 20 733 622 544 11 113
Innbygger- og samfunnskontakt 60 196 61 103 - 907 98,5 % 1 480 295 455 1 870
Stab og støttefunksjoner 120 325 118 876 1 449 101,2 %- 4 500 367 367 0
Sum tjenesteområdene 2 872 529 2 868 048 4 481 100,2 % 190 733 8 041 733 112 181
Tabell 4.13: Økonomisk oversikt for tjenesteområdene. Alle tall i tusen kr.
Last ned tabelldata (Excel)

På ordinær drift er det helse og velferdskontorene (HVK) og hjemmebaserte tjenester (HBT) som har de største avvikene. Avvik til HVK knytter seg opp mot kjøp av tjenester til brukere med behov for heldøgnstjenester, mens avvik til HBT er en kombinasjon av direkte koronautgifter, samt en økning i antall brukere med økt behov for omfattende helse- og omsogstjenester brukere. Årsaken til endring i brukergruppen til HBT er sammensatt, men det er indikasjoner på at isolasjon og inaktivitet har gitt funksjonsfall blant brukere, særlig for de som bor alene. Selv om utgiftene til brukere med omfattende behov for helse- og omsorgstjenester øker, viser nye beregninger at tilskudd for ressurskrevende tjenester må reduseres. Denne nedgangen kan til dels forklares med at toppfinansieringsordningen over tid er svekket, og at kommunene stadig tar en større andel av kostnadene for ressurskrevende tjenester.

I Handlings- og økonomiplan 2021-2024 ble det vedtatt budsjettreduksjoner på kr 176 mill. i 2021. Av disse foreslås nå kr 20,25 mill. reversert grunnet endrede forutsetninger for tilskudd ressurskrevende tjenester, dekningsgrad sykehjem og tilknyttet behov for hjemmebaserte tjenester, samt forsinket overtakelse av gang- og sykkelveier. I tillegg foreslås det å legge inn samme styrking til STOLT-tilbudet i 2021 som kommunestyret gjorde for påfølgende år. De tre første tiltakene har også effekt utover 2021 og innebærer omprioriteringer i kommende planperiode sammen med økende forventninger til omstilling. Ellers viser kartleggingen av budsjettreduksjonene lav risiko for at tiltakene ikke skal bli gjennomført.

I de følgende avsnittene kommenteres årsprognosene innenfor de ulike virksomhetsområdene. Virksomheter som ikke har vesentlig avvik for året kommenteres ikke. Forslag til budsjettjusteringer er nærmere beskrevet i kapittel 2. Positive tall viser utgifter, merutgifter og mindreinntekter. Negative tall viser inntekter, merinntekter og mindreutgifter.

4.7.1 Oppvekst og utdanning

Regnskapet for oppvekst og utdanning samlet viser per 1. tertial et mindreforbruk på kr 3,7 mill. Totale prognoser for hele tjenesteområdet tilsier et merforbruk på kr 35 mill. ved utgangen av året. Dette er prognoser som inkluderer koronautgifter, jf. kap. 5 som beskriver disse forholdene.

Oppvekst og utdanningRegnskap 30.04.2021Budsjett 30.04.2021Avvik 30.04.2021Forbruk %Prognose 2021Årsbudsjett 2021Forslag budsjett-justeringer
Stab Oppvekst og utdanning- 2 564,23 13 333,00 - 15 897,23 -19,2 %- 8 355 37 158 - 7 655
Barnehage 379 700,90 376 106,00 3 594,90 101,0 % 45 930 1 141 497 40 930
Ressurssenter for styrket barnehagetilbud 41 367,15 33 745,00 7 622,15 122,6 %- 37 000 92 329 - 37 000
Grunnskole 562 818,58 558 398,91 4 419,68 100,8 % 16 350 1 619 054 6 350
Johannes læringssenter 29 237,25 28 348,00 889,25 103,1 % 1 100 100 333 0
Stavanger kulturskole 14 227,44 14 416,50 - 189,06 98,7 % 350 45 232 350
Pedagogisk-psykologisk tjeneste 18 402,59 18 426,00 - 23,41 99,9 % 10 400 49 419 10 400
Ungdom og fritid 21 049,18 20 696,00 353,18 101,7 % 7 200 61 250 7 200
Helsestasjon og skolehelsetjenesten 36 300,11 35 441,00 859,11 102,4 %0 97 353 0
EMbo 13 365,20 14 251,00 - 885,81 93,8 %- 1 000 37 057 0
Barnevernstjenesten 58 401,93 62 801,00 - 4 399,08 93,0 %0 260 925 0
Sum oppvekst og utdanning 1 172 306,09 1 175 962,41 - 3 656,32 99,7 % 34 975 3 541 607 20 575
Tabell 4.14: Oppvekst og utdanning, økonomisk oversikt. Alle tall i tusen kr. *Ressurssenteret for styrket barnehagetilbud omorganiseres fra 01.08.2021. Det overføres kr 37 mill. fra ressurssenteret til PPT (kr 10,4 mill.), barnehage (kr 25,93 mill.) og stab oppvekst og utdanning (kr 0,67 mill.).
Last ned tabelldata (Excel)

Det forventes et merforbruk på de to største områdene innenfor oppvekst og utdanning; barnehage og skoleområdet. På barnehageområdet er en av årsakene forhold knyttet til pensjon i beregningen av tilskuddet til private barnehager. Dette forholdet kombinert med forventede koronautgifter tilsier et samlet merforbruk på barnehagerammen inkludert ressurssenteret for styrket barnehagetilbud. Grunnskoleområdet forventer et merforbruk på grunn av ulike problemstillinger, blant annet mindreinntekter på SFO, økt tilskudd til friskoler, skoleskyss, STOLT-avdelinger og skolemat. Det forventes ingen vesentlige avvik på områdene innenfor barn, unge og familie.

Det er opprettet en kommisjon som skal se på omfang og tiltak inn mot ungt utenforskap, samt kartlegge og foreslå tiltak som kan avhjelpe konsekvenser av pandemien på unge i Stavanger. Et sekretariat på 4 rådgivere skal bistå kommisjonen, og er heltids ansatt i oppdraget fra mai 2021 og ut året. Kostnadene for kommisjonens medlemmer, sekretariat og drift er anslått til kr 4,1 mill. i år.

I tillegg foreslår kommunedirektøren en lokal tiltakspakke rettet mot barn og unges psykiske helse, KADÅITTEPÅ, med en netto effekt på om lag kr 5,0 mill. for høsten 2021, samt bruk av øremerkede midler på kr 3,2 mill. Se nærmere omtale i påfølgende tekst.

Kommunedirektøren foreslår i denne saken budsjettjusteringer tilsvarende kr 20,6 mill., jf. kapittel 2 kommunedirektørens forslag til budsjettjusteringer.

Lokal tiltakspakke barn og unges psykiske helse (KADÅITTEPÅ)

Situasjonen i Stavanger, og på nasjonalt nivå, viser markant økning i behov for hjelp til barn og unge.

Kommunedirektøren har utarbeidet en lokal tiltakspakke rettet mot barn og unges psykiske helse, KADÅITTEPÅ, på til sammen kr 23,6 mill. Tiltakene er rettet mot forhold ved barn og unges psykiske helse og vil bli iverksatt både i skolene, PPT, helsestasjon og skolehelsetjenesten og et eget ambulant team.

Det er behov for å styrke tilbudet på både kort og mellomlang sikt, samtidig som det ikke kan utelukkes at enkelte av tiltakene vil måtte opprettholdes over lengre tid. Kommunedirektøren har som mål at tiltakene iverksettes allerede i fra høsten 2021.

Kostnaden for høsten 2021, kr 9,8 mill., foreslås finansiert av eksisterende budsjettramme på kr 5,0 mill. til miljøvernveiledere, øremerkede midler med kr 3,2 mill. og statlig rammetilskudd til koronautgifter1. I tillegg vil den medføre behov for å omprioritere midler i kommende rullering av handlings- og økonomiplanen.

Lokal tiltakspakke barn og unge

Situasjonen i Stavanger, og på nasjonalt nivå, viser markant økning i behov for hjelp til barn og unge. Skolene i Stavanger ser at som følge av pandemien er det en betydelig økning i elever som strever med psykisk uhelse og utenforskap. Støttetjenestene som PPT, skolehelsetjenesten, barneverntjenesten, familiesenteret og Lenden, melder om det samme. Antallet henvisninger til PPT har gått kraftig opp. Det er også en økt pågang fra foreldre som trenger råd og hjelp.

Situasjonen i Stavanger, og på nasjonalt nivå, viser markant økning i behov for hjelp til barn og unge. Skolene i Stavanger ser at som følge av pandemien er det en betydelig økning i elever som strever med psykisk uhelse og utenforskap. Støttetjenestene som PPT, skolehelsetjenesten, barneverntjenesten, familiesenteret og Lenden, melder om det samme. Antallet henvisninger til PPT har gått kraftig opp. Det er også en økt pågang fra foreldre som trenger råd og hjelp.

 

Pandemien har ført til et behov for å både styrke eksisterende tiltak og opprette nye tiltak. Det er behov for å styrke tilbudet på kort og mellomlang sikt, men det kan heller ikke utelukkes at enkelte av tiltakene vil måtte opprettholdes over lengre tid. Kommunedirektøren har som mål at tiltakene iverksettes allerede i fra høsten 2021.

 

Tiltakene som foreslås er varierte og handler om å styrke det eksisterende som en vet fungerer og å utvikle og teste ut nye tiltak hvor en erfarer at det er behov en i dag ikke dekker godt nok med eksisterende tiltak. Kommunedirektøren viser til at et tett samarbeid med spesialisthelsetjenesten vil være viktig i iverksettingen og videreutviklingen av tiltakene, med mål om å sikre helhetlige og koordinerte tjenester mellom kommune og stat.

 

Helårsvirkning av tiltakene er beregnet til kr 23, 6 mill. Det ene tiltaket, miljøveiledere, bygger på et tiltak i gjeldende budsjett på kr 5 mill. (miljøarbeidere til skolene etter søknad). Forslaget fra oppvekst og utdanning er at midlene til dette tiltaket benyttes som delfinansiering av det nye tiltaksforslaget, Miljøveiledere i ungdomsskolene. I tillegg er de statlige midlene til sårbare barn (skole) på kr 3,2 mill. tenkt som delfinansiering av tiltakene i 2021. Det betyr at tiltakspakken har et finansieringsbehov på om lag kr 15 mill. i nye midler utover gjeldende budsjett.

 

Med iverksetting av tiltakene fra august, er effekten i 2021 kr 9,8 mill. Gitt at det i budsjett 2021 allerede ligger kr 5,0 mill., er behovet for budsjettregulering på om lag kr 5,0 mill. i ytterligere kostnader og kr 3,2 mill. i øremerket tilskudd.

FORESLÅTTE TILTAK 

NrTiltakÅrsverkVirkning 2021 (5/12)Helårsvirkning
1Miljøveildere i ungdomsskolene11 3 200 7 700
2Ambulant team6 2 200 5 300
3Styrking av PPT2 700 1 700
4Styrking av Uteseksjonen2 550 1 300
5Styrking av skolehelsetjenesten7 2 200 5 300
6Utvidelse av UngjobbNA 700 1 700
7Foreldre spør - videreutviklingNA 250 600
 Sum  9 800 23 600
Last ned tabelldata (Excel)

Foreslåtte tiltak i lokal tiltakspakke rettet mot barn og unge. Alle tall i tusen kr

  1. Miljøveiledere i ungdomskolen

Skolen er en arena hvor elevene tilbringer mye tid og hvor de har relasjoner til voksne som er tett på dem i hverdagen, noe som trolig vil senke terskelen for å be om hjelp og fange opp de som trenger det. Tiltaket bygger på den såkalte Kvernevik-modellen. Målet i Kvernevik-modellen var at miljøveileder på skolen skulle være tilgjengelig for elever og foreldre som trengte hjelp, råd og veiledning. Miljøveileder kan bistå til dialog og kontakt med øvrig hjelpeapparat, og til samarbeid med lag og foreninger i lokalmiljøet hvor deres innsats er nødvendig for å sikre gode og inkluderende tiltak rundt ungdommene. Miljøveilederen vil ha god kjennskap til skolens arbeid og satsinger, og kan dermed bli en viktig brobygger i et tverrfaglig samarbeid.

Kommunestyret vedtok i Handlings og økonomiplanen 2021 – 2024 et tiltak på kr 5 mill. til miljøterapeutstillinger i skolene. Det er lagt til grunn at midlene skal fordeles etter søknad fra skolene. Midlene er foreløpig ikke benyttet, søknadsrutine og -prosedyre var tenkt å komme på plass fra og med skoleåret 2021/2022. Kommunedirektøren foreslår at disse midlene brukes på det nye tiltaket.

 

Kommunedirektøren foreslår å prioritere ungdomsskolene. Alle 15 ungdomsskoler i kommunen blir styrket med miljøveileder tilsvarende en stilling på 70 prosent. To av skolene er justert på grunn av størrelse: Kannik får 140 % ressurs, Finnøy med 50 % ressurs.

 

Helårsvirkningen av tiltaket er beregnet til kr 7,7 mill.

 

  1. Ambulant team

Det etableres og testes ut et ambulant team for barn i alderen 12- 18 år. Dette skal være et lavterskel-tilbud uten henvisning, som også kan nås på kveldstid gjennom egen vakttelefon. Teamet skal kunne tilby kontakt med barn og deres foresatte samme dag, foreta behovskartlegginger, korttidshjelp/behandling samt mobilisere og sikre gode overganger til øvrige deler av hjelpeapparatet. Teamet skal gjennom oppsøkende/ambulerende arbeid tilby hjelp til ungdom med milde vansker og med det fremskynde hjelpen og kanskje unngå forverring av problem. Teamet skal også gjennom oppsøkende arbeid forsøke å hjelpe de ungdommene som isolerer seg, er avvisende til hjelp, og som er i ferd med å utvikle mer alvorlig problematikk. Det legges opp til tett samarbeid med spesialisthelsetjenesten i utviklingen av teamet.

 

Helårsvirkningen av tiltaket er beregnet til kr 5,3 mill.

 

  1. Styrking av PPT

En styrking av PPT vil føre til større kapasitet og styrke arbeidet inn mot barns psykiske helse og oppfølging av barn og unge. PPT er en sentral aktør som skal fungere som et bindeledd og pådriver i det tverrfaglige arbeidet. PPT vil med dette tiltaket få styrket sitt systemrettede arbeid gjennom ressursteam skoler, tverrfaglig barnehageteam og ressurteam barnehage.

 

Helårsvirkningen av tiltaket er beregnet til kr 1,7 mill.

 

  1. Styrking av uteseksjonen

Uteseksjonen har over 2000 treff i året hvor en er i dialog med ungdommer gjennom det oppsøkende arbeidet. Uteseksjonen brukte i 2020 over 3000 timer på en til en samtaler fordelt på 291 ungdommer. Uteseksjonen er på flere arenaer og samarbeider tett med andre instanser som skole, barnevernstjenesten, politi og skolehelsetjenesten. En overvekt av oppfølgingsarbeidet handler om psykisk uhelse. Ansatte i uteseksjonen opplever månedlig at ungdommer forteller om et ønske om å ta sitt eget liv. En styrkning av uteseksjonen betyr at flere ungdommer kan få et individuelt oppfølgingstilbud.

 

Helårsvirkningen av tiltaket er beregnet til kr 1,3 mill.

 

  1. Styrking av skolehelsetjenesten

Skolehelsetjenesten er i likhet med miljøveiledere i skolen tilgjengelige og til stede der barn og unge oppholder seg. Det øker sannsynligheten for tidig oppdagelse og hjelp til de som trenger det. Dagens situasjon utfordrer kapasiteten og tilgjengeligheten i skolehelsetjenesten og konsekvensene kan bli at barn ikke selv ber om hjelp fordi de opplever hjelpen som utilgjengelig. Stavanger kommune har tre skolehelsetjenestedistrikt i tillegg til helsestasjon for ungdom.

 

Skolehelsetjenesten har over tid og har fortsatt, utfordringer knyttet til å rekruttere helsesykepleier. På den bakgrunn foreslår kommunedirektøren å prioritere nye årsverk av hhv. psykiatrisk sykepleier og psykologer. Fire årsverk psykiatrisk sykepleier er tenkt fordelt på de tre distriktene og ungdommens helsestasjon, tre årsverk psykolog fordeles mellom distriktene. Både psykiatrisk sykepleier og psykolog kan veilede og bistå helsesykepleierne på skolen i saker der elever har utfordringer med psykisk helse, med oppfølging med enkeltelever og av grupper.

 

Helårsvirkningen av tiltaket er beregnet til kr 5,3 mill.

 

  1. Utvidelse av Ungjobb

Ungjobb er et forebyggende tiltak for unge i alderen 13-17 år, hvor målet er å tilby jobberfaring. Ungdommene kan få jobb i skolens ferier, deltid- og helgejobber, samt kunnskap om arbeidslivet, kompetanse til å skrive søknad/CV og erfaring med intervju og jobbsøker prosessen. En utvidelse betyr at tilbudet kan tilbys i flere kommunedeler, og at flere ungdommer vil få sommerjobb og arbeidsoppdrag utenom skolens ferier. Det vil også gjøre det mulig å følge tettere opp de enkeltungdommene som trenger det mest. Å oppleve mestring gjennom jobb vil for mange ungdommer være et viktig tiltak. Tilskuddet vil brukes til flere kommunalt ansatte og til lønn til ungdommene.

 

Helårsvirkningen av tiltaket er beregnet til kr 1,7 mill.

 

  1. Foreldre spør – en digital spørretjeneste – videreutvikling

Foreldre spør er en anonym digital spørretjeneste utviklet av Stavanger kommune i et prosjekt samarbeid med Bufdir. Erfaringene viser at spørsmålene som oftest kommer sent på kveldene når foreldrene har tid og andre tjenester ikke er tilgjengelig. Svarerne er rekruttert blant ansatte i ulike virksomheter i oppvekst og utdanning. I prøveperioden på 6 måneder var det i overkant av 13.000 sidevisninger. Bufdir vurderer en nasjonal utrulling og Sandnes kommune ønsker å være med i den videre satsingen. Et tilskudd på kr 0,6 mill. vil nyttes til de virksomhetene som avgir svarere, ansette en 50 % prosjektstilling og til lokal markedsføring av tilbudet.

 

Helårsvirkningen av tiltaket er beregnet til kr 0,6 mill.

Den konkrete tiltakspakken foreslås nå i 1. tertial for å sikre tilstrekkelig framdrift slik at den er operativ til skolene starter opp i august. Se nærmere omtale i Vis mer-boks.

Stab oppvekst og utdanning

Regnskapet per 1. tertial viser et mindreforbruk på kr 15,9 mill. Mindreforbruket skyldes i hovedsak et statlig tilskudd tilknyttet sommerskole på kr 14,2 mill. Det vises til FSK sak 57/21 for disponering av midlene.

Barnehage og ressurssenteret for styrket barnehage

Regnskapet per 1. tertial for barnehagerammen og ressurssenter for styrket barnehagetilbud viser et samlet merforbruk på kr 11,2 mill., og tilsvarer en forbruksprosent på 102,7.

I forslag til statsbudsjett 2021 foreslo regjeringen endringer i pensjonspåslag og nye satser for kapitaltilskudd til private barnehager. Pensjonspåslaget ble foreslått redusert i tilskuddsberegningen fra 13 til 11 prosent. Dette ble innarbeidet i Handlings- og økonomiplan 2021 – 2024. Stortinget vedtok imidlertid ikke denne endringen og justerte rammetilskuddet til kommunene tilsvarende. Dette innebærer at budsjettrammen til barnehageområdet ikke er justert for effekten dette har for tilskudd til private barnehager i Stavanger og bidrar til et merforbruk i år. Kommunedirektøren foreslår derfor å oppjustere barnehagerammen med kr 10 mill.

Antall barn i barnehage er på samme nivå per 1. tertial 2021 sammenliknet med samme periode i fjor. Sammensetningen av barn over og under 3 år er imidlertid noe endret. For barn under 3 år er det en nedgang i antall på 3,7 %, mens barn over 3 år har økt med 1,5 %. Dette resulterer i en reduksjon i antall treårsenheter. I april er det en nedgang på 125 treårsenheter sammenliknet med april i fjor. Nedgangen i barnetallene er i tråd med barnehagebruksplanen og tiltak nr. 98 i Handlings- og økonomiplan 2021-2024.

Merforbruket på ressurssenteret skyldes i hovedsak at det gjennom koronapandemien har vært en vesentlig økning i antall henvisninger til PPT, som igjen har ført til økt antall saker og vedtak om spesialpedagogisk hjelp. Merforbruket til ressurssenteret hittil i år må ses i sammenheng med at ressursrammen til styrket barnehagetilbud i barnehagerammen og ressurssenteret de siste årene har blitt sett under ett, noe som også vil være gjeldende for inneværende år.

Kommunestyret har, gjennom Handlings- og økonomiplan2021-2024, vedtatt å innføre en ny organisering av styrket barnehagetilbud. Endringen betyr at ressurssenteret legges ned fra og med 1. august 2021, og ansvar og oppgaver som i dag ligger til ressurssenteret, overføres PPT, barnehagene og stab oppvekst og utdanning, jf. sak 10/21 i utvalg for oppvekst og utdanning. Omorganiseringen er beregnet til å gi besparelser knyttet til administrasjon og reduksjon i vedtak. Kommunedirektøren foreslår budsjettjusteringer i henhold til nevnte vedtak, som innebærer at deler av vedtatt budsjettramme til ressurssenteret for styrket barnehage fordeles mellom PPT, barnehagerammen og stab oppvekst og utdanning med virkning fra 1. august 2021. Utgangspunktet er at årsverkene tilknyttet utførere skal innplasseres i barnehagevirksomhetene. Disse fordeles etter følgende ressursfordeling:

I ressurstildelingsmodellen vektes disse indikatorene ulikt, jf. parentesen ovenfor. Det er antall årsverk som fordeles etter denne modellen. Forslaget er at budsjettmidler dermed følger ressurstildelingsmodellen som er skissert. Kommunedirektøren vil imidlertid påpeke at forventet besparelse med ny organisering av styrket barnehagetilbud kan ta tid, og vil følge utviklingen frem mot 2. tertial

Det forventes et samlet merforbruk på barnehagerammen, inkludert ressurssenteret, i størrelsesorden kr 20 mill. ved utgangen av året når budsjettendringene knyttet til omorganiseringen for ressurssenteret holdes utenfor. Dette inkluderer pensjon til private barnehager, koronautgifter og høy aktivitet knyttet til styrket barnehagetilbud. Det er stor usikkerhet knyttet til denne prognosen, særskilt når det gjelder eventuelle fremtidige ekstrakostnader som følger av koronapandemien.

Kommunedirektøren foreslår å styrke barnehagerammen med til sammen kr 15 mill., kr 10 mill. tilknyttet justeringen i Stortinget som gjelder tilskuddsberegningen til private barnehager og kr 5 mill. i koronautgifter per 1. tertial.

Grunnskole

Regnskapet for grunnskole per 1. tertial viser et merforbruk på kr 4,4 mill., noe som tilsvarer en forbruksprosent på 100,79. Prognosen ved utgangen av året tilsier et merforbruk på grunnskole på om lag kr 16,4 mill.

Samlet inntekt på SFO er lavere enn budsjettert, og den reduserte foreldrebetalingen skyldes at effekten av gratis SFO for 1. klasse er større enn det som er innarbeidet i budsjett, samt et større frafall enn forventet for deltakelsen fra elever på 2.- 4. trinn. Det har videre vært en vekst i antall skoler som går under kategorien friskoler, blant annet British International School of Stavanger (BISS), som har rett på tilskudd til spesialundervisning og særskilt norskopplæring. Dette har i større grad ført til økt antall vedtekter rettet mot refusjoner knyttet til norskopplæring på friskolene. Kommunedirektøren vil følge utviklingen til foreldrebetaling og tilskudd til private skoler inn mot 2. tertial for eventuelle forslag til budsjettjusteringer.

I de siste årene har det vært en vekst i utgifter knyttet til skoleskyss. Kommunedirektøren vil analysere omfanget av dette fram mot 2. tertial og vil da vurdere behovet for budsjettendringer.

Det er i revidert nasjonalbudsjett bevilget midler for å hjelpe elever med å ta igjen progresjon som er tapt grunnet smittevernstiltak. Bevilgningen er på kr 266 mill. hvorav kr 250 mill. tildeles kommunene, fylkeskommuner og friskolene. Tilskuddet kan eksempelvis benyttes til tilbud som leksehjelp, ettermiddagsskole eller intensivkurs, styrkingstiltak i fag og annen oppfølging, eller til flere kontaktlærere, miljøarbeidere ansatte som bidrar i skolen eller barnehagen. Stavanger kommune kan forvente et tilskudd på ca. kr 5 mill.

Stavanger kommune har organisert opplæring for noen elever med store behov for tilrettelegging i særskilte opplæringstilbud (STOLT) ved enkelte skoler. Kommunedirektøren foreslo å redusere tilskuddssatsen til STOLT-avdelingene med 10 prosent i Handlings og økonomiplan for 2021-2024 fra og med høsten 2021.

Kommunestyret vedtok å reversere dette kuttet med kr 5,8 mill., men først fra 2022. Kommunedirektøren foreslår at tiltaket skal være likt for hele perioden, og vil derfor foreslå en styrking av skolerammen med kr 2,7 mill. for høsten 2021. Kommunedirektøren foreslår å styrke grunnskolerammen med kr 6,4 mill., derav kr 3 mill. til skolemat, kr 2,7 mill. til STOLT-avdelingene og kr 0,7 mill. for tapte inntekter for Lenden skole. Videre foreslår kommunedirektøren å styrke skolerammen med kr 10 mill. grunnet koronautgifter.

Johannes Læringssenter

Regnskapet per 1. tertial viser et merforbruk på kr 0,9 mill., som tilsvarer en forbruksprosent på 103. Prognosen ved årsslutt er et merforbruk på kr 1,1 mill., men utviklingen følges nøye mot 2. tertial.

Merforbruket per april skyldes i hovedsak utgifter til håndtering av pandemien og at pågående omstillingsarbeid først får effekt til høsten.

På inntektssiden er det noe usikkerhet til de statlige øremerkede midlene til norskopplæring hvor budsjettforventningen tar utgangspunkt i gradvis tilbakeføring til en normalsituasjon etter pandemien. Kommunedirektøren følger utviklingen inn mot 2. tertial for eventuelle forslag til budsjettjusteringer.

Statlige krisetiltak som følger av koronapandemien innebærer at skolen kan motta ekstraordinært tilskudd til utvidet opplæring, og i revidert nasjonalbudsjett 2021 foreslår regjeringen å videreføre ordningen til høsten. Tilskuddssatsen er kr 8 000 per person. Skolen kartlegger personer i målgruppen og vil søke om tilgjengelig tilskudd når rapporteringsløsningen er på plass nærmere sommeren.

Prognosen på merforbruk ved årets slutt skyldes ekstrautgifter knyttet til håndtering av den pågående pandemien. Merutgifter knyttet til pandemien kan bli opp mot kr 0,75 mill. i første halvår, og noe lavere i andre halvår. Kommunedirektøren følger utviklingen tett og avventer forslag om budsjettjusteringer til 2.tertial.

PPT

Regnskap per 1. tertial viser tilnærmet balanse for PPT.  Det forventes ingen avvik ved årets slutt etter at budsjettjustering vedrørende omorganiseringen av ressurssenteret er innarbeidet.

Kommunestyret har, gjennom Handlings- og økonomiplan2021-2024, vedtatt å innføre en ny organisering av styrket barnehagetilbud med virkning fra 1. august 2021. Endringen betyr at ressurssenteret legges ned, og ansvar og oppgaver som i dag ligger til ressurssenteret overføres PPT, barnehagene og stab oppvekst og utdanning, jf. sak 10/21 i utvalg for oppvekst og utdanning. Kommunedirektøren forslår budsjettjusteringer i henhold til nevnte vedtak, som innebærer at deler av vedtatt budsjettramme til ressurssenteret for styrket barnehage fordeles mellom PPT, barnehagerammen og stab oppvekst og utdanning med virkning fra 1.august 2021.

Ungdom og fritid

Ungdom og fritid har per 1. tertial et merforbruk på kr 0,3 mill. Dette tilsvarer en forbruksprosent på 101,47. Merforbruket skyldes i all hovedsak økte strømkostnader.

Det ble i Handlings- og økonomiplanen for 2021 – 2024 bevilget kr 7 mill. til Barnas sommer. Stavanger kommune har i ettertid fått tildelt statlige midler til sommerskole. Kommunedirektøren foreslår i tråd med vedtak i FSK (sak 57/21) å finansiere barnas sommer med tildelte tilskuddsmidler og foreslår derfor å tilbakeføre/omdisponere vedtatte budsjettmidler tilsvarende kr 7 mill. Ungdom og fritid får tildelt de statlige tilskuddsmidlene tilsvarende kr 14,2 mill. Differansen mellom disse to beløpene er satt opp som prognose i skjema 1B, men er ikke å betrakte som et forventet merforbruk ved utgangen av året. Med forutsetning om at forslag til budsjettendringer vedtas forventes det ingen vesentlig avvik ved utgangen av året.

EMbo

Regnskapet per 1. tertial viser et mindreforbruk for EMbo på kr 0,88 mill. Dette utgjør en forbruksprosent 93,78. I tråd med de siste års handlings- og økonomiplaner, og anmodningene fra IMDI, har det vært en jevn nedtrapping av tjenestetilbudet ved EMbo. Bakken bofellesskap ble lagt ned raskere enn planlagt og i forbindelse med nedtrappingen har virksomheten vært forsiktig med vikarbruk og nyansettelser. Prognosen tilsier et mindreforbruk ved utgangen av året på kr 1,0 mill. Kommunedirektøren foreslår ikke budsjettjustering knyttet til dette, men følger utviklingen fram til 2. tertialrapportering.

Barnevernstjenesten

Regnskapet for barnevern viser per 1. tertial et mindreforbruk på kr 4,4 mill., som tilsvarer en forbruksprosent på 93 prosent.

De totale klientutgiftene på barnevern har vist en synkende trend fra 2019 og inn i 2021. Noe av dette er resultat av målrettet arbeid iverksatt av barneverntjenesten på vedtatte tiltak i handlings- og økonomiplaner. Det gjelder blant annet nedgang og nå stabilisering av kostnader til fosterhjem, kjøp av tjenester fra private og nedgang i kostnader til ettervern. Ellers er forklaringen på resultatet i første tertial 2021 at totalt antall plasserte barn har gått ned. Men det registreres en økning i antall plasserte barn i institusjon, som det er det mest kostnadskrevende tiltaket i barneverntjenesten.

Dersom utgiftsnivået for de fire første månedene er stabilt ut året vil det tilsi et mindreforbruk i forhold til budsjett ved årets slutt. Den økende tendensen i forhold til institusjonsplasseringene er likevel av en slik karakter at dette mindreforbruket vil bli redusert ut over året. Det er derfor knyttet stor usikkerhet til utviklingen av klientutgiftene til barnevernet. På nåværende tidspunkt er det utfordrende å forutse hvordan utviklingen blir resten av året.

Gitt disse usikre variablene er prognosen ved utgangen av året balanse. Kommunedirektøren vil følge utviklingen nøye frem mot 2. tertialrapportering.

Helsestasjon og skolehelsetjenesten

Regnskapsresultatet per 1. tertial viser et merforbruk på kr 0,8 mill., som utgjør en forbruksprosent på 102,4 %. Det forventes ingen vesentlige avvik ved utgangen av året.

Årsaken til merforbruket per april er knyttet opp mot flyttekostnader. Både jordmortjenesten og familiesenteret har i 2021 flyttet inn i nye lokaler i hhv. Klubbgaten og Mediegården. Det ble i Handlings- og økonomiplan 2021-2014 avsatt kr 1 mill. til flyttekostnader (investeringsbudsjett). På det tidspunktet var ikke leieavtalen og kostnadene i avtalen med Mediegården på plass. I tillegg har begge flyttingene medført merkostnader til AV-utstyr og Wifi som ikke var tatt med i tiltaket. Kommunedirektøren foreslår å innarbeide budsjettjusteringer tilsvarende kr 2,35 mill. på investeringsbudsjettet. De delene av flyttekostnadene som er å betrakte som driftsutgifter vil mest sannsynlig finne sin dekning innenfor ordinær drift gjennom året.

Det forventes dermed ingen vesentlige avvik ved utgangen av året.

4.7.2 Helse og Velferd

Regnskapet for helse og velferd samlet viser per 1. tertial et merforbruk på 14,1 mill. Totale prognoser for hele tjenesteområdet tilsier et merforbruk på kr 126,8 mill. ved årets slutt. Dette er prognoser som inkluderer koronautgifter, jf. kap. 5 som beskriver disse forholdene. Prognosene tar ikke hensyn til de foreslåtte budsjettjusteringer i 1. tertial.

Helse og velferdRegnskap 30.04.2021Budsjett 30.04.2021Avvik 30.04.2021Forbruk %Prognose 2021Årsbudsjett 2021Forslag budsjett-justeringer
Stab Helse og velferd 19 250 13 944 5 306 138,1 % 11 150 39 664 4 521
Helse- og velferdskontor 108 695 91 352 17 343 119,0 % 20 000 278 356 17 000
NAV 111 118 116 756 - 5 638 95,2 % 15 000 340 518 628
Fysio- og ergoterapitjenesten 32 856 31 274 1 582 105,1 % 3 500 71 873 0
Helsehuset i Stavanger 6 745 6 381 364 105,7 %0 19 359 600
Hjemmebaserte tjenester 157 287 153 963 3 324 102,2 % 14 000 446 654 14 000
Bofellesskap 181 170 175 954 5 216 103,0 % 8 400 533 128 3 800
Alders- og sykehjem 290 195 286 644 3 551 101,2 % 11 700 844 370 14 360
Helse og omsorgssenter Finnøy 12 858 14 056 - 1 198 91,5 %0 42 050 0
Helse og omsorgssenter Rennesøy 15 242 13 970 1 272 109,1 %0 42 296 0
Stavanger legevakt 37 400 23 796 13 604 157,2 % 32 100 57 795 20 000
Vaksinasjon 3 251 0 3 251 0,0 % 46 000 0 28 000
Rehabiliteringsseksjonen 20 393 20 079 314 101,6 %0 60 802 0
Arbeidstreningsseksjonen 6 416 6 159 257 104,2 %0 14 435 0
Boligkontoret 3 066 2 817 249 108,8 % 400 7 976 0
Flyktningseksjonen 29 525 34 012 - 4 487 86,8 %- 17 200 98 630 - 17 200
Dagsenter og avlastningsseksjonen 71 467 73 165 - 1 698 97,7 %- 3 400 222 776 - 3 030
Tekniske hjemmetjenester 2 484 3 005 - 521 82,7 %0 7 821 0
Krisesenteret i Stavanger 1 727 1 842 - 115 93,8 %0 13 215 0
Sentrale midler levekår 244 714 276 122 - 31 408 88,6 %- 31 400 - 117 873 - 24 730
Sentrale midler legetjeneste 39 001 35 434 3 567 110,1 % 16 500 126 675 10 179
Sum Helse og velferd 1 394 862 1 380 725 14 137 101,0 % 126 750 3 150 520 68 128
Tabell 4.15 Helse og velferd, økonomisk oversikt. Alle tall i tusen kr.
Last ned tabelldata (Excel)

Koronarelaterte kostnader utgjør en betydelig del av tjenesteområdets forventede merforbruk, og skyldes i stor grad at kommunens TISK-tiltak og vaksinasjonstjenesten tilhører tjenesteområdet. Avsatte midler i Handlings- og økonomiplan 2021-2024 på kr 70 mill. til håndtering av korona bidrar til å redusere årsprognosen. Beløpet er fordelt med kr 30 mill. til NAV-området for utbetaling av økonomisk sosialhjelp og kvalifiseringsstønad, samt kr 40 mill. til TISK-tiltak. Kommunedirektøren foreslår at avsatte midler til TISK i hovedsak fordeles til luftveislegekontor, koronasenter og smittesporing.

Det er stor usikkerhet rundt utviklingen i sosialhjelpsutgiftene, og hvor store de koronarelaterte kostnadene vil utgjøre i 2021. Foreløpig estimeres utbetalinger til økonomisk sosialhjelp og kvalifiseringsstønad som følge av koronapandemien til å utgjøre kr 38 mill.

Sett bort fra koronarelaterte kostnader er det helse og velferdskontorene (HVK), samt hjemmebaserte tjenester (HBT) som har de største prognoseavvikene. HVK har en årsprognose på kr 20 mill. i merforbruk som i stor grad skyldes kjøp av heldøgnstjenester og brukere med behov for ressurskrevende tjenester. HBT har et forventet merforbruk på kr 14 mill. som i stor grad skyldes økning i brukere med større behov for pleie- og omsorg.

I Handlings- og økonomiplan 2021-2024 ble det for helse og velferd vedtatt budsjettreduksjoner på kr 66,5 mill. for 2021. Her inngår en forventet merinntekt for brukere med ressurskrevende tjenester på kr 20 mill. Tilskudd for særlig ressurskrevende helse og omsorgstjenester ble for 2020 lavere enn budsjettert, og oppdaterte beregninger viser at dette også vil gjelde for 2021. Kommunedirektøren foreslår derfor å justere ned forventet tilskudd med kr 32 mill. Videre inngår kr 6,5 mill. knyttet til redusert dekningsgrad i sykehjem.  Tiltaket redusert dekningsgrad på sykehjem er utarbeidet som egen sak og har vært til politisk behandling. Formannskapet vedtok i sak 53/21 å utsette reduksjon av dekningsgraden vedtatt i Handlings- og økonomiplan 2021-2024, og ikke legge ned eksisterende langtidsplasser. Kommunedirektøren foreslår derfor å styrke rammen til alders og sykehjem med kr 6,5 mill. Øvrige omstillingstiltak er innarbeidet i virksomhetenes budsjettramme og arbeid for å løse disse er igangsatt.

Totalt foreslår kommunedirektøren budsjettjusteringer på netto kr 68,1 mill. for tjenesteområdet.

Stab helse og velferd

Regnskapet per 1. tertial viser at stab helse og velferd har et merforbruk på kr 5,3 mill. Av merforbruket er kr 4,1 mill. knyttet til merkostnader til korona. Prognose for årets slutt er merforbruk på kr 11,1 mill. hvorav kr 10,5 mill. er koronakostnader til blant annet karantene- og isolasjonshotell samt smittevernutstyr.

Som følge av kommunesammenslåingen og omorganisering er det et merforbruk på lønn. Det pågår et arbeid med å tilpasse drift og budsjettrammer, men arbeidet har blitt forsinket på grunn av pandemien. Deler av stab bruker fortsatt mye ressurser på koronarelatert arbeid, og fører til at deler av det ordinære arbeidet i stab fortsatt utsettes. Det forventes at arbeidssituasjonen vil normalisere seg noe mot slutten av 2021.

Helse og velferdskontor

Regnskapet for helse- og velferdskontorene per 1. tertial viser et merforbruk på kr 17,3 mill. Prognosen ved årets slutt er et merforbruk på kr 20 mill.

Hovedårsaken til merforbruket innenfor helse- og velferdskontorene er kjøp av heldøgnstjenester, med et forventet merforbruk på kr 20 mill. i år. De økte utgiftene skyldes lønns- og prisvekst, samt vekst blant den brukergruppen som har særlig behov for ressurskrevende tjenester.

Kommunedirektøren foreslår å bruke avsatte midler til ressurskrevende brukere som ble gitt i Handlings- og økonomiplan 2021-2024, til å dekke merforbruk på kr 17 mill. hos helse og velferdskontorene.

NAV

Regnskapet for NAV-området per 1. tertial viser et totalt mindreforbruk på kr 5,6 mill. Dette tilsvarer en forbruksprosent på 95,2. Området består av klientutgifter samt drift av NAV-kontorene. Prognoser for området totalt viser et merforbruk på kr 15 mill.

Utbetaling av økonomisk sosialhjelp viser per. 1. tertial et mindreforbruk på kr 7,2 mill. Budsjettet ble i Handlings- og økonomiplan 2021-2024 styrket med kr 26 mill. for å dekke økte utbetalinger som følge av koronapandemien første halvår. Totale utbetalinger hittil i år er på omtrent tilsvarende nivå som på samme tid i fjor, og antall mottakere er redusert med 3,4 %. Registreringer så langt viser likevel en økning i langtidsmottakere, både de under 25 år og familier, samt mottakere med sosialhjelp som hovedinntekt. En økning i familier som langtidsmottakere vil gi økt utbetaling som følge av at barnetrygden holdes utenfor. I tillegg er det en generell årlig økning i de veiledende satsene. Det er knyttet usikkerhet til den videre utviklingen, og kommunedirektøren vil følge utviklingen av sosialhjelp tett mot 2. tertial. Utbetaling til midlertidig bolig har vært økende over en periode, og har så langt i 2021 vært jevnt høyere enn budsjett. Dette påvirker også den totale prognosen for området, som tilsier et merforbruk på kr 7 mill. ved årsslutt.

Utbetaling av kvalifiseringsstønad til deltakere i kvalifiseringsprogrammet (KVP) viser per 1. tertial et merforbruk på kr 1,1 mill. Budsjettet ble i Handlings- og økonomiplan 2021-2024 styrket med kr 15 mill. som en følge av et stadig økende antall deltakere i programmet. Så langt i 2021 har antall deltakere i programmet fortsatt å øke. Sammenlignet med samme tid i fjor er antallet økt med 6,1 %. KVP er rettighetsfestet, og deltakerne som er kvalifisert for det skal ha tilbud om KVP som vil erstatte sosialhjelp. Det forventes et merforbruk på kr 8 mill.

Ved 1. tertial er det utbetalt kr 0,3 mill. i aktivitetstilskudd til barn og unge. Dette er på samme nivå som i fjor. Regnskapet viser et mindreforbruk på utbetalinger til opphold på institusjon for rusmisbrukere per 1. tertial på kr 0,3 mill.

Driften av NAV-kontorene viser foreløpig et merforbruk kr 0,8 mill. og knyttes til høyere lønnskostnader enn budsjettert. Kontorene er i en prosess med omstilling, og har satt i gang flere tiltak for å få driften i balanse ved årsslutt. NAV-kontoret for Rennesøy og Finnøy har budsjettert finansiering av en stilling som ruskonsulent via bruk av øremerkede midler. Denne stillingen har blitt flyttet til en annen virksomhet. På bakgrunn av dette foreslår kommunedirektøren å finansiere stillingen med kr 0,6 mill. i kommunale midler.

0ppsummert forventes et merforbruk på kr 15 mill. som gjelder utbetaling av sosialhjelp og kvalifiseringsstønad. Det er knyttet stor usikkerhet til den videre utviklingen. På denne bakgrunn avventer kommunedirektøren budsjettjustering for disse områdene, og følger utviklingen frem mot 2. tertial.

Fysio- og ergoterapi

Regnskapet for fysio- og ergoterapi per 1. tertial viser et merforbruk på kr 1,6 mill. Prognosen ved årets slutt er et merforbruk på kr 3,5 mill.

Det jobbes med en plan for å tilpasse driften til et nivå som stemmer med tildelt budsjett. Kommunedirektøren vil følge utviklingen nøye, og vurdere behov for budsjettjustering frem mot 2. tertialbehandling.

Hjemmebaserte tjenester

Regnskapet for hjemmebaserte tjenester per 1. tertial viser et merforbruk på kr 3,3 mill. Prognosen ved årets slutt er et merforbruk på kr 14 mill.

I Handlings- og økonomiplan 2021-2024 ble rammen til hjemmebaserte tjenester styrket med kr 10 mill. med bakgrunn i at dekningsgrad på sykehjemsplasser skulle reduseres. Siden det nå er vedtatt (FSK 52/21) at dekningsgraden likevel skal opprettholdes, foreslår kommunedirektøren å reversere budsjettstyrkingen.

Koronasituasjonen har medført at hjemmebaserte tjenester har hatt økte lønns- og driftskostnader på kr 1,7 mill. Blant annet har virksomheten måtte håndtere utfordringer med at både brukere og ansatte er blitt satt i karantene. Samtidig har antall brukere med større pleiebehov økt med 10 prosent sammenlignet med samme periode i 2020. Årsaken til dette er sammensatt, men det er indikasjoner på at isolasjon og inaktivitet har gitt funksjonsfall blant brukere, særlig dem som bor alene. Kommunedirektøren foreslår derfor at hjemmebaserte tjenester styrkes med kr 7 mill. til dekning av koronarelaterte kostnader, samt kr 17 mill. for å håndtere økning i antall tyngre brukere. Totalt innebærer dette en netto styrking på kr 14 mill. til hjemmebaserte tjenester.

Bofellesskap

Bofellesskapene har per 1. tertial et merforbruk på kr 5,2 mill.  Av dette er kr 4,2 mill. koronarelaterte kostnader. Det er variasjoner mellom de ulike bofellesskapene, der noen har merforbruk og andre mindreforbruk. At dagsentertilbudet til en del av beboerne har vært sterkt redusert har resultert i høye kostnader for de bofellesskapene som har brukere som vanligvis benytter dette tjenestetilbudet. Samtidig har redusert dagsentertilbud ført til lavere kostnader hos virksomheten dagsenter og avlastning, og mindreforbruket til dagsenteret vil kommunedirektøren foreslå overført til bofellesskapene. Forventet resultat ved årets slutt er et merforbruk på kr 8,4 mill. som i sin helhet knyttes til koronarelaterte kostnader.

I Handlings- og økonomiplan 2021-2024 ble det vedtatt å redusere budsjettrammen til bofellesskap med kr 7,9 mill. For å håndtere denne budsjettreduksjonen jobber virksomhetene med å omstille turnusene sine til en mer kostnadseffektiv drift. Koronapandemien har preget omstillingen, men det forventes å innfris til slutten av året.

Alders- og sykehjem

Regnskapet samlet for alders- og sykehjem viser per 1. tertial et merforbruk på kr 3,5 mill. av en ramme på kr 844 mill. Dette utgjør et forbruk på 101,2 %. Det forventes et samlet merforbruk på kr 11,7 mill. ved årets slutt for alders- og sykehjem, herav utgjør kr 11,1 mill. koronarelaterte kostnader. Kostnader og forslag om budsjettstyrking knyttet til pandemien for alders- og sykehjem er omtalt i kapittel 5.

Boganes sykehjem ble kommunalt sykehjem fra 01.07.2020 og foreløpig prognose ved årets slutt viser et merforbruk. Det pågår et arbeid for å tilpasse driften ved Boganes sykehjem til vedtatt budsjettramme.

Basert på regnskapet per 1. tertial, forventes det en mindreinntekt knyttet til egenbetaling på kr 3 mill. ved årets slutt. Deler av denne mindreinntekten er knyttet til reduksjon i egenbetaling på dagsenter eldre siden smittevernreglene gjør at man må redusere antall brukere. Kommunedirektøren vil følge utviklingen av egenbetaling tett mot 2.tertial.

Den variable ekstraressursen, også kalt variable pakker (budsjettmidler som følger brukere med omfattende hjelpebehov) viser per 1. tertial et gjennomsnitt som er lavere enn avsatt i budsjett. Prognosen ved årets slutt viser foreløpig et mindreforbruk i størrelsesorden kr 2,5 mill.

I Handlings- og økonomiplan 2021-2024 ble det vedtatt å redusere antall dobbeltrom på Øyane sykehjem. Ifølge driftsavtalen mellom Stavanger kommune og Øyane sykehjem må det i en overgangsperiode på 4 måneder betales ordinært tilskudd før reduksjonen trer i kraft. Totalt vil dette gi en merkostnad på kr 1,26 mill. som det er foreslått å styrke budsjettet med.

I Handlings- og økonomiplan 2021 – 2024 ble det også vedtatt å redusere dekningsgraden, noe som gav en reduksjon i budsjettrammen på kr 6,5 mill. i 2021. I formannskapet (FSK 53/21) ble det vedtatt å opprettholde dekningsgraden, og kommunedirektøren foreslår derfor å styrke budsjettet tilsvarende.

Stavanger legevakt

Stavanger legevakt har per 1. tertial et merforbruk på kr 13,6 millioner.  Dersom koronarelaterte kostnader holdes utenfor er det et merforbruk på 1,8 mill. som i stor grad skyldes faktureringsforsinkelser på voldtektsmottaket.

På ordinær drift forventes det at Stavanger legevakt i år går i balanse, men dette kan skifte og kommunedirektøren følger utviklingen nøye frem mot 2. tertial. Tiltak er iverksatt for å sørge for balanse, men koronasituasjonen gjør det utfordrende. Det er omdisponerte ressurser fra ordinær drift til luftsveislegevakten tilsvarende årseffekt på kr 4 mill. Utgiftene blir ompostert i regnskapet ved årets slutt. Årsprognosen for Stavanger legevakt er et merforbruk på kr 32,1, mill., og skyldes i sin helhet TISK tiltakene som hører til tjenesten.

Kommunedirektøren foreslår å styrke budsjettrammen med kr 20 mill., for koronarelaterte kostnader.

Vaksinasjon

Vaksinasjonstjenesten er en midlertidig virksomhet som ble opprettet for å kunne håndtere koronavaksinering av kommunens befolkning. Per 1. tertial har vaksinasjonstjenesten hatt utgifter på kr 3,5 mill. Det er svært usikkert hva dette vil koste kommunen ved slutten av året. Foreløpige prognoser tilsier et forbruk på kr 46 mill., herav et rimelig sikkert anslag på kr 28 mill. til over sommeren. Kommunedirektøren foreslår å styrke budsjettrammen tilsvarende.

For å dekke kostnadene til og med august foreslår kommunedirektøren å styrke budsjettrammen til vaksinasjonstjenesten med kr 28 mill.

Mer om vaksinetjenesten finnes i kapittel 5.

Flyktningtjenesten

Regnskapet per 1. tertial viser et mindreforbruk på kr 4,5 mill. Dette tilsvarer en forbruksprosent på 86,8. Virksomhetsområdet består av drift av flyktningtjenesten samt utbetaling av introduksjonsstønad til deltakere i introduksjonsprogrammet. Årsprognose er et mindreforbruk på kr 17,2 mill.

Det er utbetalt kr 4,6 mill. mindre i introduksjonsstønad enn budsjettert per 1. tertial. Dette følger av nedgangen i antall flyktninger i fjor som følge av stengte grenser, og tilhørende færre deltakere i introduksjonsprogrammet. Større nedgang i antall flyktninger enn det som var forventet må ses sammen med et tilhørende lavere integreringstilskudd. Det forventes at det vil komme flere flyktninger i år, men det er foreløpig usikkert når disse vil bosettes i kommunen og hvor stor andel som vil bli deltakere i introduksjonsprogrammet. I tillegg avsluttet 200 deltakere programmet i 2020 som gir redusert budsjettbehov. Prognose ved årets slutt er et mindreforbruk på kr 17,2 mill. Kommunedirektøren foreslår å redusere budsjettrammen knyttet til introstønad med tilsvarende beløp i 1. tertial.

Driften av flyktningtjenesten viser et merforbruk på kr 0,1 mill. per 1. tertial. Virksomheten startet tidlig i år med omstilling for å tilpasse seg nye økonomiske rammer. Foreløpig er lønnskostnadene noe høyere enn budsjett, men det forventes at dette vil reduseres utover året. Omstillingsprosessen pågår fortsatt, og vil følges fremover. Prognose ved årsslutt er balanse.

Dagsenter og avlastning

Regnskapet for dagsenter og avlastning per 1. tertial viser et mindreforbruk på kr 1,7 mill. Virksomheten har per april koronakostnader på kr 0,8 mill. Prognosen ved årets slutt er et mindreforbruk på kr 3,4 mill., men det er stor variasjon mellom seksjonene.

Avlastningsseksjonen har et merforbruk på kr 0,1 mill. som forventes å øke utover året. Seksjonens ramme ble styrket i 2021, men det er fortsatt press på tjenesten. Det er planlagt tiltak for å tilpasse driften og redusere kostnader. Fritt brukervalg er avviklet og kommunen overtok i mars driften av fire avlastningsplasser fra privat leverandør.

Boligseksjonen har et merforbruk på kr 1,1 mill. som forventes å gå noe ned utover året. Merforbruket skyldes i hovedsak vedtatt omstillingskrav fra Handlings- og økonomiplan 2021-2024. Seksjonen har satt i gang tiltak for å løse innsparingskravet som vil gi en delårseffekt i 2021. Samtidig har seksjonen noe ekstra vikarinnleie som følge av stengte dagsenter.

Dagsenterseksjonen går med et mindreforbruk på kr 3,89 mill. per 1. tertial. Dette skyldes redusert drift som følge av smittevernrestriksjoner, og rehabilitering av Hillevåg arbeidsgård som skal stå ferdig august 2021. Mindreforbruket vil øke frem mot august, men det antas å reduseres utover høsten når normal drift kan gjenopptas. Som følge av redusert drift i dagsenteret har bofellesskapene opplevd økte kostnader ved å gi brukerne et dagtilbud i regi av bofellesskapene. Kommunedirektøren foreslår derfor å overføre kr 3,8 mill. fra seksjon dagsenter til bofellesskapene.

Sentrale midler levekår

Regnskapet for sentrale midler levekår per 1. tertial viser et mindreforbruk på kr 31,4 mill. Prognosen ved årets slutt er et mindreforbruk på kr 31,4 mill. Det er i hovedsak avsatte midler til korona (TISK) på kr 40 mill., avsatte midler til brukere med behov for ressurskrevende tjenester, kr 17 mill. og forventet lavere inntekter i form av refusjon for brukere med behov for ressurskrevende tjenester som påvirker prognosen.

Kommunedirektøren foreslår budsjettendringer tilhørende TISK midlene på kr 40 mill. Midlene overføres i hovedsak til luftveislegevakt, luftveislegekontor, koronasenter og smittesporing.  Kommunedirektøren forslår videre å overføre kr 17 mill. til helse og velferdskontorene. Bakgrunnen for dette er merforbruk hos helse og velferdskontorene som følge av kjøpte heldøgnstjenester for brukere med behov for ressurskrevende tjenester.

Forventet tilskudd til ressurskrevende brukere ble i Handlings- og økonomiplan 2021-2024 økt med kr 20 mill. Nye foreløpige beregninger viser allikevel at forventet tilskudd for ressurskrevende brukere blir langt lavere enn budsjettert, noe som også var gjeldende for 2020. Mange faktorer spiller inn i beregning av tilskuddet for ressurskrevende tjenester, men de siste årene har kommunene tatt en stadig større andel av kostnadene da innslagspunktet har økt med mer enn lønnsveksten. Kommunedirektøren foreslår derfor å justere ned inntektskravet med kr 32 mill. og vil følge saken mot 2. tertial.

Sentrale midler legetjenester

Per 1. tertial har sentrale midler legetjenester et merforbruk på kr 3,5 mill., noe som tilsvarer en forbruksprosent på 110,1. Koronakostnader er per 1. tertial på kr 5 mill. Forventet resultat ved årets slutt er et merforbruk på kr 17,6 mill., der kr 10,5 mill. skyldes TISK tiltak (Smittesporing og luftveislegekontor), og kr 1,4 mill. er andre koronarelaterte kostnader, eksempelvis smittevern og informasjonstiltak. De ansatte på vaksinasjonskontoret er omdisponert til ulike smittevernstiltak.

Virksomhetsområdet leverer flere tilbud innenfor legetjenester, og avvikene er spredt på de ulike tilbudene. Sett bort fra koronarelaterte utgifter har de fleste avdelinger et mindreforbruk, med unntak av sykehjemslegene. Her forventes det et merforbruk ved årsslutt på kr 5 mill., der noe av dette kan tas innenfor rammen i inneværende år. Kommunedirektøren følger utviklingen frem mot 2. tertial.

Basistilskuddet til fastlegene justeres årlig, og i revidert nasjonalbudsjett økte satsene fra kr 577 til kr 610 per capita, med virkning fra 01.07.2021. Dette medfører en økt kostnad tilsvarende kr 2,7 mill.

Fastlegeordningen har lenge vært under press, og det kommer i årene fremover til å være et behov for å styrke ordningen med å rekruttere og stabilisere ordninger. Det forventes at dette vil utgjøre om lag kr 3 mill. i økte utgifter knyttet til innløsning av hjemmel. Det jobbes med en politisk sak knyttet til denne utfordringen, og saken vil bli fulgt tett opp i det videre arbeidet med handlings og økonomiplanen og mot 2. tertial.

Kommunedirektøren foreslår å styrke rammen med kr 12,8 mill., for å kompensere for virksomhetens TISK tiltak, fastlegeordningen, samt økningen i basistilskuddet til fastlegene.

4.7.3 By- og samfunnsplanlegging

Med unntak av byutvikling og beredskap og samfunnsutvikling forventes det ingen vesentlige avvik hos by- og samfunnsplanlegging.

By- og samfunnsplanleggingRegnskap 30.04.2021Budsjett 30.04.2021Avvik 30.04.2021Forbruk %Prognose 2021Årsbudsjett 2021Forslag budsjett-justeringer
Stab By- og samfunnsplanlegging 3 942 3 083 859 127,9 %0 7 502 0
Byggesak- og byantikvar 210 1 451 - 1 241 14,5 %0 3 609 0
Byutvikling 9 578 7 758 1 820 123,5 % 2 925 27 164 2 925
Beredskap og samfunnsutvikling- 16 195 - 16 818 623 96,3 % 8 370 8 658 7 570
Kart og digitale tjenester 6 824 6 554 270 104,1 %0 17 307 0
Sum By- og samfunnsplanlegging 4 359 2 028 2 331 215,0 % 11 295 64 240 10 495
Tabell 4.16: By- og samfunnsutvikling, økonomisk oversikt. Alle tall i tusen kr.
Last ned tabelldata (Excel)

Byutvikling

Det forventes et merforbruk på byutvikling på kr 2,925 mill. ved årets slutt. Dette skyldes økte kostnader til områderegulering i Paradis og Hillevåg, og geotekniske undersøkelser på Finnøy som gjelder gang og sykkelvei. Det er behov for økt plankapasitet for å få gjennomført arbeidet med kommunens egne planer, slik at nødvendig progresjon sikres, jamfør vedtatt arbeidsprogram og planprioritering i Stavanger kommunestyre (sak 60/20).

I utvalg for by- og samfunnsutvikling, jf. sak 45/21, bes det om at vedtatt arbeid med områderegulering for Paradis skal ha høyeste prioritet i kommunens planarbeid. Det bes videre vurdert om andre tiltak kan settes i verk for å få en raskest mulig fremdrift av planarbeidet, deriblant økt ressursbruk ved å ansette flere, eller leie inn ekstern kompetanse.

Byutvikling har behov for ekstra prosjektmidler til utredninger og analyser i forbindelse med områderegulering Hillevåg. I sak 68/21 i utvalg for by- og samfunnsutvikling bes det blant annet vurdert om deler av de planlagte prosessene kan kuttes ut eller begrenses, for å skape raskere fremdrift i planarbeidet.

Kommunedirektøren foreslår å styrke rammen til byutvikling med kr 2,925 mill. for nevnte prosjekt.

Beredskap og samfunnsutvikling

Per 1. tertial er det et merforbruk på kr 0,6 mill. Det forventes et merforbruk på Beredskap og samfunnsplanlegging på kr 8,4 mill. ved årets slutt. Det skyldes økte kostnader knyttet til koronapandemien, Lysglimtkampanjen, flomvernprosjekt, ekstra folkehelsemidler, ny handlingsplan områdeløft Hillevåg 2022-2023 og ny budsjettering av ubrukte midler fra i fjor på områdeløft Hillevåg.

Lysglimtkampanjen handler om å finne ulike lyspunkt i koronahverdagen. Motivasjonsprosjektet er et samarbeid med avdelinger på tvers av organisasjonen. Stavanger kommune har satt av kr 0,3 mill. i «såkornmidler» som fordeles på gode initiativer og ideer som kan bidra til lyspunkt rettet mot ungdom og unge voksne. Prosjektet har en kostnad på kr 0,5 mill.

Det skal igangsettes et utredningsarbeid for flomsikring i Stavanger sentrum gjennom et flomvernprosjekt del 1 for Holmen og Østre Havn, jf. Sak 37/21 i kommunalutvalget. Det vil påløpe kostnader opp mot kr 0,8 mill. i inneværende år.

I formannskapet sak 79/21 ble fordeling av ekstra midler til helsefremmende og forebyggende arbeid 2021 vedtatt. Kommunedirektøren foreslår å styrke budsjettrammen med kr 1 mill. i tråd med vedtak i saken.

Videreføringen av områdeløft Hillevåg bygger på tidligere vedtatt Plan for områdeløft Hillevåg (2018-2020) jf. sak 177/16 i Stavanger bystyre. Av rammen for områdeløftet Hillevåg 2018-2020 gjensto ubrukte midler ved årets slutt i 2020, totalt kr 1,77 mill. I kommunalutvalget, sak 46/21, ble det vedtatt at det skulle avsettes kr 2 mill. til finansiering av tiltak som er utsatt eller videreført til 2021. Kommunedirektøren foreslår at styrke rammen med kr 3,8 mill. til områdeløftet Hillevåg.

4.7.4 Bymiljø og utbygging

Bymiljø og utbygging har per 1. tertial et mindreforbruk på kr 8,9 mill. Årsprognosen for Bymiljø og utbygging utgjør et merforbruk på kr 20,7 mill., hvorav koronarelaterte kostnader utgjør kr 18,2 mill., endringer i ordinær drift utgjør kr 2,1 mill. og netto overføringer mellom drift og investering utgjør kr 0,4 mill.

Bymiljø og utbyggingRegnskap 30.04.2021Budsjett 30.04.2021Avvik 30.04.2021Forbruk %Prognose 2021Årsbudsjett 2021Forslag budsjett-justeringer
Stab strategi og målstyring 2 297 3 765 - 1 468 61,0 %0 10 804 0
Juridisk 3 946 4 005 - 59 98,5 %0 11 645 0
Byggforvaltning 107 279 118 545 - 11 266 0,5 %- 5 000 310 447 - 11 500
Byggeprosjekter 3 565 1 443 2 122 247,0 % 5 550 4 259 5 550
Park og vei 58 625 66 201 - 7 576 88,6 % 21 070 175 638 19 650
Idrett 46 661 45 387 1 274 102,8 % 3 400 100 134 1 700
Vannverket- 28 350 - 33 970 5 620 83,5 %000
Avløpsverket- 49 580 - 53 810 4 230 92,1 %000
Renovasjon- 24 482 - 27 008 2 526 90,6 %0 131 0
Plan og anlegg 2 428 0 2 428 0,0 %000
Miljø 4 489 4 349 140 103,2 %0 8 249 0
Triangulum- 6 396 447 - 6 843 -1431,0 %- 4 287 1 237 - 4 287
Sum Bymiljø og utbygging 120 480 129 354 - 8 874 93,1 % 20 733 622 544 11 113
Tabell 4.17 Bymiljø og utbygging, økonomisk oversikt. Alle tall i tusen kr.
Last ned tabelldata (Excel)

Byggforvaltning

Regnskapet per 1. tertial viser et mindreforbruk på kr 11,3 mill., noe som tilsvarer en forbruksprosent på 90,5. Årsprognosen viser et mindreforbruk på kr 5 mill., det skyldes en overføring fra drift til investering og koronarelaterte kostnader.

Mindreforbruket per 1. tertial er i hovedsak tilknyttet vedlikehold av bygninger. En del av aktiviteten på sykehjem er kategorisert som investering. Kommunedirektøren foreslår derfor å overføre kr 18 mill. fra vedlikeholdsbudsjettet i drift til investering.

Stavanger kirkelig fellesråd har søkt om midler fra Riksantikvaren til prosjektene ved flere middelalderkirker der en forutsetning er 40 % lokal finansiering. Kommunedirektøren foreslår omdisponering av vedlikeholdsbudsjettet fra idrettsbygg til kirkebygg. Omdisponeringen er kun en justering av den eksiterende budsjettrammen til byggforvaltning.

Som følge av koronasituasjonen har byggforvaltning merkostnader tilknyttet renhold på blant annet skoler og barnehager. Dette er stipulert til å utgjøre kr 4 mill. Det er også merkostnader ved tilrettelegging av vaksinasjonssentre som forventes vil utgjøre kr 2 mill. og kostnader tilknyttet testsenter og formålsbygg stipulert til kr 4 mill. I tillegg vil det også i 2021 bli tapte leieinntekter, hovedsakelig tilknyttet Forum Expo, hvor det er aktivitetsbasert leie. Mindreinntekten er forventet at utgjør kr 3 mill. Kommunedirektøren foreslår å styrke rammen med kr 6,5 mill. som følge av de koronarelaterte kostnadene og vil se nærmere på behovet for styrking ved 2. tertial.

Byggeprosjekter

Regnskapet per 1. tertial viser et merforbruk på kr 2,1 mill. som tilsvarer en forbruksprosent på 247. Årsaken til merforbruket og prognosen er at det leies modulbygg til investeringsprosjektet ved Madlamark skole. Kostnaden er beregnet til kr 5,6 mill. for 2021. Kommunedirektøren foreslår å flytte tilsvarende midler fra investering til drift.

Park og vei

Regnskapet per 1. tertial viser et mindreforbruk på kr 7,6 mill. som tilsvarer en forbruksprosent på 88,6. Dette skyldes lavere aktivitet tilknyttet parkvedlikehold på starten av året enn budsjettert. Årsprognosen er likevel et merforbruk på kr 21,1 mill., hvorav kr 17,2 skyldes overføringer mellom drift og investering, kr 1,82 mill. skyldes koronarelaterte kostnader, mens kr 2,1 mill. skyldes ordinære driftstjenester.

Som følge av koronasituasjonen har park og vei merkostnader til vakthold i sentrum tilsvarende kr 1,6 mill., skilting ved prøvetakning utgjør kr 0,1 mill. og økt vedlikehold av turstier som følge av at treningssentre og idrettsanlegg har operert med redusert kapasitet utgjør kr 0,12 mill. Park og vei overtar også flaggheising i Stavanger fra Rogaland Brann og redning, og får med dette en merkostnad stipulert til kr 1 mill. De får også en merkostnad som følge av at fylkeskommunen foreløpig ikke har overtatt driften av 50 km fylkesvei. Merkostnaden utgjør kr 1,1 mill. da de inntil videre står for sommer- og vintervedlikehold på veien.

Kommunedirektøren foreslår å styrke rammen med kr 2,5 mill. og gjennomføre overføringene mellom drift og investering. Kommunedirektøren vil også se nærmere på behovet for ytterlige styrking ved 2. tertial.

Idrett

Regnskapet per 1. tertial viser et merforbruk på 1,3 mill. som tilsvarer en forbruksprosent på 102,8. Merforbruket per 1. tertial og årsprognosen på kr 3,4 mill. skyldes koronarelaterte kostnader. Prognosen for koronakostnader er kr 5,8 mill. i 2021. Det skyldes tapte billettinntekter ved svømmehaller som er beregnet til kr 5 mill., som følge av begrenset publikumskapasitet. Idrett har også mindreinntekter i kafeen ved Gamlingen som følge av den begrensede kapasiteten. Mindreinntekten er estimert til kr 0,66 mill. Det anslås også at det vil kjøpes mindre forbruksvarer til idrettsanlegg og ved kafeen i år, mindrekostnaden er estimert til kr 0,53 mill. Økt renhold ved gymsaler utgjør kr 0,7 mill. Kommunedirektøren foreslår å styrke rammen med kr 1,7 mill. og se nærmere på behovet for styrking ved 2. tertial.

Vann- og avløpsverket

Vann- og avløpsverket er i likhet med renovasjon selvkostområder som gjøres opp i henhold til gjeldende lover og forskrifter ved slutten av året mot selvkostfondene.

Vannverket har per 1. tertial et merforbruk på kr 5,6 mill. noe som tilsvarer en forbruksprosent på 83,5. Dette skyldes i hovedsak noe lavere gebyrinntekter enn budsjettert som følge av varierende tilknytningsgebyr og varierende innbetaling som følge av månedlig fakturering. Det forventes ingen vesentlige avvik ved årsslutt.

Avløpsverket har per 1. tertial et merforbruk på kr 4,2 mill. noe som tilsvarer en forbruksprosent på 92,1. Avvik skyldes i hovedsak noe mindre inntekter enn budsjettert og noe mer kjøp fra IKS. Det forventes at dette jevner seg ut i løpet av året. Forutsatt at årsnedbøren blir som normal forventes det ingen vesentlige avvik mellom regnskap og budsjett ved årets slutt.

Det er ikke forventet noe avvik knyttet til slam, som er underlagt avløpsverket. Kommunedirektøren foreslår likevel å justere bruken av fond tilsvarende kr 0,18 mot driften, da det ikke lengre er midler på Slam sitt selvkostfond.

Renovasjon

Regnskapet per 1. tertial viser et merforbruk på kr 2,5 mill. noe som tilsvarer en forbruksprosent på 90,6. Dette skyldes i hovedsak noe mindre inntekter ved første termin.

Budsjettposten for kostnader knyttet til IVAR IKS ble økt ved Handlings- og økonomiplan 2021-2024 for å ta høyde for IVARs prisøkning. I slutten av 2020 la imidlertid IVAR IKS frem en økonomiplan med ytterlige prisøkning for restavfall. I tillegg har avfallsmengden økt betydelig i tiden med koronapandemien, etter å ha hatt en nedadgående trend i årene før. Nivået på kostnaden knyttet til avfallsmengden har variert i større grad enn tidligere år og det er derfor for tidlig å indikere et eventuelt merforbruk. Kommunedirektøren vil likevel følge nøye med på utviklingen i kostnadene knyttet til IVAR IKS. Det påpekes også en bekymring for IVARs opparbeidelse av underskudd knyttet til avfallsbehandling.

Miljø

Regnskapet per 1. tertial viser et merforbruk på kr 0,1 mill. noe som tilsvarer en forbruksprosent på 103,2. Prognosen for 2021 er balanse, men det er usikkerhet knyttet til gjennomføringen av enkelte tiltak blant annet som følge av koronasituasjonen.

Gebyrinntektene fra piggdekkordningen vil for første halvår være på omkring kr 3 mill., som er noe høyere enn i fjor på samme tid. Dersom gebyrordningen for piggdekk blir vedtatt avsluttet etter at sak legges frem i mai vil budsjetterte gebyrinntekter på anslagsvis kr 7-8 mill. for siste del av 2021 utebli.

4.7.5 Innbygger- og samfunnskontakt

Med unntak av kommunikasjon forventes det ingen vesentlige avvik hos innbygger- og samfunnskontakt.

Innbygger- og samfunnskontaktRegnskap 30.04.2021Budsjett 30.04.2021Avvik 30.04.2021Forbruk %Prognose 2021Årsbudsjett 2021Forslag budsjett-justeringer
Stab Innbygger- og samfunnskontakt 1 515 1 532 - 17 98,9 %0 4 303 0
Smartby- 635 - 559 - 76 113,6 %0 14 254 0
Næring- 25 168 - 25 096 - 72 100,3 %0 34 674 0
Kommunikasjon 4 024 3 635 389 110,7 % 2 130 10 312 1 520
Kultur 73 281 73 589 - 308 99,6 %- 1 000 188 465 0
Innbyggerdialog 3 520 3 489 31 100,9 % 350 27 916 350
Politisk sekretariat 3 659 4 513 - 854 81,1 %0 15 531 0
Sum Innbygger- og samfunnskontakt 60 196 61 103 - 907 98,5 % 1 480 295 455 1 870
Tabell 4.18 Innbygger- og samfunnskontakt, økonomisk oversikt. Alle tall i tusen kr.
Last ned tabelldata (Excel)

Kommunikasjon

Det forventes et merforbruk i kommunikasjonsavdelingen på kr 2,13 mill. ved utgangen av året. Merforbruket skyldes økte lønns- og driftskostnader knyttet til koronapandemien, samt innkjøp og bruk av nynorskroboten til kr 0,3 mill. Avdelingen har en nøkkelrolle i kommunikasjonsarbeidet rundt koronasituasjonen og befolkingskommunikasjon. Nye kampanjer og tiltak retter seg blant annet inn mot unge voksne, minoriteter og vaksinasjonsinformasjon.

Innbyggerdialog

I henhold til FSK sak 26/20, Bevilget Formannskapet midler til Finnøy kommunedelsutvalg og Rennesøy kommunedelsutvalg. Midlene skal disponeres til tilskudd i tråd med retningslinjer for tilskudd fra kommunedelsutvalgene, det ble i midlertidig ikke lagt inn som en fast tildeling i Handlings- og økonomiplan 2021-2024. Kommunedirektøren foreslår å finansiere kr 0,35 mill. til dette.

Med forutsetning om at forslag til budsjettjustering blir vedtatt forventes det at området går i balanse ved årsslutt.

4.7.6 Stab og støttefunksjoner

Samlet for stab og støttefunksjoner viser regnskapet per 1. tertial et merforbruk på kr 1,45 mill., som tilsvarer en forbruksprosent på 101,2. Merforbruket skyldes primært økte vedlikeholdskostnader til ulike systemer knyttet til kommunens økte satsning på digitalisering og økte kostnader for ekstern leie.

Stab og støttefunksjonerRegnskap 30.04.2021Budsjett 30.04.2021Avvik 30.04.2021Forbruk %Prognose 2021Årsbudsjett 2021Forslag budsjett-justeringer
Kommunedirektør- 11 909 - 12 597 688 94,5 %0 3 845 0
Kommuneadvokat 2 271 2 588 - 317 87,8 %0 7 281 0
Innovasjon og støttetjenester 102 594 95 873 6 721 107,0 %- 4 500 265 153 0
Økonomi og organisasjon 27 370 33 012 - 5 642 82,9 %0 91 088 0
Sum stab og støttefunksjoner 120 325 118 876 1 449 101,2 %- 4 500 367 367 0
Tabell 4.19: Stab og støttefunksjoner, økonomisk oversikt. Alle tall i tusen kr.
Last ned tabelldata (Excel)

Det er også en underdekning av arbeidet med kommunens satsning på strategiske styringssystemer og tilhørende lisenskostnader. Foreløpig forventes det et lite mindreforbruk totalt på stab og støttefunksjoner, men kommunedirektøren følger utviklingen og vil komme tilbake med oppdaterte prognoser i 2. tertial.

Innovasjon og støttetjenester

Regnskapsresultatet på Innovasjon og støttetjenester viser per 1. tertial et merforbruk på kr 6,7 mill., som tilsvarer en forbruksprosent på 107,2. Merforbruket skyldes både kostnader knyttet til  økning av vedlikeholdskostnader for IT i forbindelse med kommunens satsning på digitalisering, og økte kostnader for ekstern leie.

Det er fortsatt tidlig på året, og kommunedirektøren ser at flere av dedikerte satsninger innenfor IT og digitalisering ikke er initiert. I tillegg er andre satsninger i en fase hvor man avventer rekruttering og ressurspådrag. Årsprognosen for tjenesteområdet er et mindreforbruk på kr 4,5 mill. Dette er prognoser som inkluderer koronautgifter, jf. kap. 5 som beskriver disse forholdene.

Økonomi og organisasjon

Regnskapet til økonomi og organisasjon viser per 1. tertial et mindreforbruk på kr 5,6 mill. av en ramme på 33,0 mill. som tilsvarer en forbruksprosent på 82,9. Mindreforbruket skyldes primært at tjenesteområdet har hatt vakante stillinger. Årsprognosen for tjenesteområdet er balanse, men det varsles om en underdekning av kostnader knyttet til lisenser, utvikling av system for virksomhetsstyring (Plattformen) og kvalitetssystemet (blant annet “Si ifra!”), gjennomføring av brukerundersøkelser og kostnader knyttet til personvernombudsrollen. Det vil i løpet av 2. tertial bli foretatt en budsjettgjennomgang for å sikre at budsjettmidler følger med når nye systemer erstatter “gamle” systemer” og at budsjettmidler følger ansvar for oppgaver.

4.8 Kommunale foretak og selskap

Kommunale foretak

Prosjekt Foretak til basis – Økonomisk status per 30.04.

Arbeidet med å tilbakeføre Sølvberget KF, Stavanger boligbygg KF, Stavanger natur og idrettsservice KF og Stavanger byggdrift KF til basisorganisasjonen, er organisert i prosjektet Foretak til basis.  I tertialrapporten kap. 6.5.3 er arbeidet med tilbakeføring av foretakene til basis nærmere beskrevet

Stavanger boligbygg, Stavanger natur og idrettsservice og Stavanger byggdrift er vedtatt innlemmet i tjenesteområdet bymiljø og utbygging.  På det nåværende tidspunkt er det ingenting som tyder på vesentlige avvik mellom budsjett og regnskap ved årets slutt

Sølvberget er vedtatt innlemmet i tjenesteområdet innbygger og samfunnskontakt. Sølvberget har per april merkostnader/mindreinntekter knyttet til korona på kr 0,9 mill. Eksklusive kostnader som følge av korona-pandemien, forventer kommunedirektøren budsjettbalanse ved årets slutt.

Stavanger utvikling KF

I det følgende gis det en oppsummering av foretakets rapport per 1. tertial. På lik linje med resten av samfunnet er foretaket preget av endrede rutiner og måter å utføre arbeid på som følge av koronapandemien. På det nåværende tidspunkt er det vanskelig å fastslå hvordan koronapandemien vil påvirke foretakets økonomi i 2021 og framdrift i investeringsprosjekter. Foreløpig har pandemien verken gitt nevneverdige økonomiske utslag eller endringer i prosjektenes framdrift.

Foretaket har budsjettert med driftsinntekter på kr 41,4 mill. og driftsutgifter på 47,7 mill. i 2021. Per 1. tertial er det identifisert et behov for å justere opp salgsinntekter med kr 7,8 mill. som følge av foreslått salg av en bolig til kommunekassen. Dette gir en tilsvarende økning i varekostnad. Foretaket vil foreta en ny vurdering av budsjetterte salgsinntekter i rapporten per 2. tertial 2021.

I forbindelse med behandling av sak om framtidig organisering av kommunale foretak den 14.12.2020 (sak 114/20) vedtok kommunestyret blant annet følgende: «Stavanger boligbygg KF tilbakeføres til basisorganisasjonen, unntatt de mer forretningsmessige oppgavene i foretaket som overføres til Stavanger utvikling KF. Endelig grensesnitt mellom basisorganisasjonen og Stavanger utvikling KF fastsettes i det videre arbeidet.» Som en oppfølging av kommunestyrets vedtak er det besluttet at følgende oppgaver og ansatte overføres til Stavanger utvikling KF fra 01.05.2021:

  1. Videreutvikling av større kommunale boligkonsentrasjoner når det blir aktuelt for kommunen å avvikle disse. Inntil det skjer ligger ansvar for drift og forvaltning hos basisorganisasjonen.
  2. Enkelteiendommer for endret ikke-kommunal bruk, når disse skal omformes og videreutvikles
  3. Etablererboligordningen hvor Stavanger utvikling KF står for akkvisisjon, tomteutvikling, ev. skisseprosjekt, regulering og eiendomssalg til boligutbygger på gitte vilkår om beboergruppe, pris mv. (avhengig av modell).
  4. Tomteområder avsatt for etablererboligordningen.
  5. Ansatte med arbeidsoppgaver knyttet til etablererboligordning (tre årsverk), samt 2 årsverk tidligere knyttet til økonomi/administrasjon (totalt fem ansatte).

På bakgrunn av endringer i oppgaver, med tilhørende overføring av ansatte, legger Stavanger utvikling KF til grunn en overføring av budsjettmidler på kr 1,3 mill. Kommunedirektøren foreslår at det foretas en slik overføring av budsjettmidler fra den tidligere rammen til Stavanger boligbygg KF.

Foretaket har budsjettert med brutto investeringsutgifter på kr 170 mill. i 2021. Det foreslås å opprettholde investeringsnivået og tilhørende låneramme på kr 137 mill. Investeringene omfatter utbygging av overordnet infrastruktur i Jåttåvågen og Atlanteren, eiendomsutvikling ved Lagårdsveien og sentrallagertomt på Forus, erverv av friområde Hamnevika (Esso-tomt), gjennomføring av trafikksikkerhetsprosjekt (undergang mv.) i Hillevåg/Sandvikveien, prosjektkonkurranse for Teknikken- tomten, utvikling av Nytorget, Østre Havn, samt strategiske kjøp.

Stavanger Parkeringsselskap KF

I det følgende gis det en kort oppsummering av foretakets rapport per 1. tertial. Stavanger Parkeringsselskap KF har i årsbudsjett 2021 lagt til grunn driftsinntekter på kr 98,1 mill., driftskostnader på kr 72,1 mill., samt netto finanskostnader på kr 0,3 mill. Dette gir et årsresultat på kr 25,7 mill. Utviklingen i smittesituasjonen i 1. tertial 2021 har bidratt til en lavere aktivitet i foretakets parkeringsanlegg enn forutsatt i årsbudsjett 2021. Enkelte anlegg har hatt særskilt lav aktivitet. Dette gjelder for eksempel P-Arketten som påvirkes av aktivitetsnivået i konserthuset. Svært mange har hjemmekontor, noe som har resultert i lavere salg av abonnementskort. Per 1. tertial 2021 er driftsinntektene på kr 22 mill., mot et budsjett på kr 32,7 mill. Driftskostnadene er på kr 22,6 mill. mot et budsjett på 24,9 mill. Driftskostnadene er hovedsakelig faste og påvirkes i liten grad av belegget. Resultat netto finans ble positivt med kr 0,66 mill. Dette gir samlet sett et resultat på kr 0 per 1. tertial 2021.

Foretaket vil imidlertid trolig få en bedre resultatutvikling i løpet av året basert på forventet bedring i smittesituasjonen. Det forventes blant annet en god sommer som følge av mer innenlandsturisme, der en lagt større andel benytter egen bil. Årsprognosen for 2021 er per 1. tertial på i overkant av kr 10 mill. lavere enn budsjettert resultat. I Handlings- og økonomiplan 2021-2024 er det lagt til grunn et eieruttak fra Stavanger Parkeringsselskap KF og datterselskapet Rogaland Parkering AS på henholdsvis kr 25,5 mill. og kr 2 mill. Kommunedirektøren foreslår å avvente eventuelle budsjettjusteringer knyttet til eieruttak til rapporten per 2. tertial 2021. Da vil eventuelle budsjettjusteringer kunne bli foretatt med utgangspunkt i en oppdatert årsprognose som det er heftet mindre usikkerhet ved.

Kommunale selskap

Kommunale selskap er påvirket av koronapandemien i form av blant annet betydelige inntektsbortfall knyttet til smitteverntiltak. Dette omfatter blant annet ODEON Kino Stavanger/Sandnes AS, Stavanger Forum AS, Forus Sportssenter AS, Folkehallene IKS, Stavangerregionen Havn IKS og Stavanger konserthus IKS. Enkelte selskap har fått inntektsbortfallet delvis kompensert gjennom statlige kompensasjonsordninger. Til tross for denne krevende situasjonen er det per 1. tertial 2021 kun Stavanger Forum AS som har rettet en henvendelse til Stavanger kommune, i kraft av rollen som eier, med en anmodning om tilførsel av kapital. Henvendelsen fra Stavanger Forum AS vil fremmes for behandling som egen sak før sommeren 2021. Kommunedirektøren følger situasjonen nøye og vil komme tilbake med en utvidet rapportering knyttet til situasjonen for kommunale selskap i forbindelse med rapporten per 2. tertial 2021.