3.1 Innledning
I tiden fra kommunedirektøren rapporterte økonomiske prognoser i sak om Tertialrapport per 31.08.2020, har det kommet fram ny informasjon rundt smitteutviklingen og kostnadsbildet rundt koronapandemien. I løpet av høsten og spesielt fra starten av november eskalerte smitteutviklingen i Stavanger kommune, på lik linje med flere storbyer i Norge. Både nasjonale og lokale tiltak er iverksatt i starten av november, i håp om å stagnere utviklingen og i beste fall få den betydelig redusert fram mot jul. Dette gjør at det fortsatt hefter noe usikkerhet rundt tallstørrelsene.
Det er utarbeidet nye økonomiske avviksprognoser for tjenesteområdene, både med og uten koronaeffekter, for Stavanger. Nye prognoser for tjenesteområdene viser at det ved utgangen av året kan forventes et merforbruk tilsvarende kr 47,3 mill. når effekten av koronapandemien inkluderes, og et merforbruk på kr 3,5 mill. når korona ekskluderes. I denne rapporten foreslås det at driftsutgiftene økes med kr 10,5 mill., hovedsakelig til koronarelaterte utgifter, samtidig foreslås det å omdisponere andre budsjettmidler på kr 4,5 mill. til investeringsbudsjettet.
Videreføring av statlige krisetiltak når det gjelder trygdeordninger for permitterte og arbeidsledige, samt kompensasjonsordninger for næringslivet, kan foreløpig se ut til å forskyve noe av bortfallet av skatteinntektene til neste år. Så langt i år medfører dette at årets inngang er 0,2 % lavere enn for samme periode i fjor. Budsjettprognosen 2020 for Stavanger utgjør en reduksjon på 2,5 % fra regnskap 2019. Den lokale utviklingen har de siste månedene vært veldig lik utviklingen for alle kommunene samlet.
Stavanger kommune har mottatt økte driftsinntekter i forbindelse med koronapandemien i form av økt rammetilskudd, skjønnsmidler og tilskudd til flyktninger etter 31. august, som foreslås budsjettjustert. Dette utgjør kr 21,3 mill. Deler av beløpet gjelder utgifter som vil komme neste halvår. Kommunedirektøren foreslår en økning i investeringsutgiftene på kr 30,4 mill. som i hovedsak gjelder merkostnader på vann- og avløpsprosjektet Byomforming, prosjektet Friområde og emisjon i Stavanger Forum AS. I tillegg foreslår kommunedirektøren budsjettjusteringer knyttet til forskjøvet finansiell fremdrift på kr 194 mill. samt tekniske justeringer mellom investering og drift på kr 4,5 mill. Som følge av de foreslåtte justeringene. vil investeringsutgiftene i kommunekassen reduseres med kr 159 mill. til kr 1,07 mrd. i 2020.
3.2 Finansielle måltall
Kommunestyrets opprinnelige budsjettvedtak for 2020 ga et netto driftsresultat på 1,0 %, egenfinansiering på 70 % og en gjeldsgrad på 71,2 % for kommunekassen. Investeringsnivået utgjorde 11 % av driftsinntektene og disposisjonsfondet ble vedtatt brukt til å finansiere driften, slik at fondets nivå ble på 5,7 % av driftsinntektene.
Etter behandling av årsregnskapssaken for 2019 og to tertialrapporter viser netto driftsresultat og egenfinansiering et lavere nivå enn opprinnelig vedtatt, mens disposisjonsfond og gjeldsgrad er bedret. Investeringsnivået er uendret.
Foreliggende forslag til budsjettjusteringer i denne økonomirapporteringen innebærer en noe bedre måloppnåelse, primært gjennom en midlertidig finansiell forskyvning av investeringer til neste år. Netto driftsresultat økes fra 0,5 % til 0,6 % av driftsinntektene.
| Økonomiske mål | Mål | Opprinnelig budsjett 2020 | Justert budsjett 2020 | Forslag 31.10.2020 |
|---|---|---|---|---|
| Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene | > 2 % | 1 % | 0,5 % | 0,6 % |
| Investeringsnivå i prosent av driftsinntektene | < 11-12 % | 11 % | 11 % | 11 % |
| Investeringer, andel egenfinansiering | > 50 % | 70 % | 63 % | 64 % |
| Gjeldsgrad, brutto lånegjeld (ekskl. startlån) i prosent av driftsinntektene | < 60 % | 71 % | 69 % | 69 % |
| Disposisjonsfond i prosent av driftsinntektene | > 6 % | 5,7 % | 6,8 % | 6,9 % |
Netto driftsresultat
Opprinnelig budsjett var et netto driftsresultat på kr 111 mill. og 1,0 % av driftsinntektene i 2020. Justert budsjett ved status 31. oktober 2020 innebærer et netto driftsresultat på kr 52,1 mill. og 0,5 % av driftsinntektene før forslag til budsjettjusteringer innarbeides. Foreliggende forslag til budsjettendringer medfører at netto driftsresultat økes til kr 67,4 mill., tilsvarende 0,6 %.
Prognosen for året vil kunne bli noe bedre dersom mottatte øremerkede midler i 2020 til dels blir stående ubrukt per nyttår og overføres til 2021. Nye regler for å gjøre opp driftsregnskapet i 2020 vil kunne påvirke netto driftsresultat.
Investeringsnivå og egenfinansiering av investeringer
Forslag til justeringer i investeringsbudsjettet medfører ingen vesentlige endringer av investeringsnivået i prosent av driftsinntektene sammenlignet med opprinnelig budsjett. Etter endringer i 2. tertial (justert budsjett) utgjør egenfinansiering av investeringene 63 %. Budsjettendringer og endret finansiering som foreslås i kapittel 2 i denne rapporten vil gi en marginal endring i egenfinansieringen til 64 %.
Gjeldsgrad
Det ble opprinnelig budsjettert med en gjeldsgrad (ekskl. startlån) på 71,2 % i 2020. I sak om Tertialrapport per 31.08.2020 ble det foretatt nedjustering i lånerammen for videre utlån til kommunale foretak (KF). Basert på endringer i låneopptak og driftsinntekter utgjorde gjeldsgraden 69 %. Gjeldsgraden i 2020 vil fortsatt utgjøre 69 % etter foreslåtte endringer i denne rapporten.
Disposisjonsfond
Ved inngangen til 2020 var samlede disposisjonsfond i den nye kommunen kr 796,5 mill., inkludert delegeringsfullmakten på +/- 3 % i henhold til årsoppgjøret 2019. Status etter Tertialrapport per 31. august 2020 er et disponibelt nivå på kr 768,5 mill. ved utgangen av 2020. Nivået utgjør 6,8 % av foreslåtte justerte driftsinntekter 2020 og er lavere enn ved inngangen av året.
I denne økonomirapporten tilrås det å tilføre om lag kr 10,8 mill. i netto merinntekter flyktninger til fond for å finansiere aktiviteter pga. koronapandemien kommende år. Dette vil medføre et marginalt høyere disposisjonsfond på 6,9 % av driftsinntektene.
3.3 Investeringer
Ved utgangen av oktober viser investeringsregnskapet et forbruk på kr 732 mill. Det utgjør 49 % av årets budsjetterte brutto investeringsutgifter som er på totalt kr 1,5 mrd.
Det er regnskapsført kr 514,7 mill. av årets budsjetterte investeringsinntekter på totalt kr 1 mrd. Det utgjør 50 % av de totale investeringsinntektene.
| Regnskap per 31.10.2020 | Budsjett 2020 | Forbruksprosent | Forslag til budsjettendringer | Forslag til justert budsjett | |
|---|---|---|---|---|---|
| Investeringer i varige driftsmidler | 710 861 | 1 201 607 | 59,2 % | -163 288 | 1 038 319 |
| Investeringer i aksjer og andeler i selskaper | 20 909 | 23 632 | 3 900 | 27 532 | |
| Utlån av egne midler | 270 760 | ||||
| Sum investeringsutgifter | 731 770 | 1 495 999 | 48,9 % | -159 388 | 1 336 611 |
| Kompensasjon for merverdiavgift | -68 493 | -136 574 | |||
| Tilskudd fra andre | -84 933 | -75 600 | |||
| Salg av varige driftsmidler | -42 384 | -45 000 | |||
| Salg av finansielle anleggsmidler | -220 | -220 | |||
| Mottatte avdrag på utlån av egne midler | -32 441 | -65 927 | |||
| Bruk av lån | -286 250 | -717 362 | |||
| Sum investeringsinntekter | -514 722 | -1 040 683 | 49,5 % | ||
| Videreutlån | 344 253 | 320 000 | |||
| Bruk av lån til videreutlån | -258 626 | -320 000 | |||
| Avdrag på lån til videreutlån | 126 033 | 126 220 | |||
| Mottatte avdrag på videreutlån | -141 546 | -126 220 | |||
| Netto utgifter videreutlån | 70 113 | 0 | |||
| Overføring fra drift | -2 875 | -246 537 | -4 527 | -251 064 | |
| Netto avs. til eller bruk av bundne inv.fond | -4 956 | -747 | |||
| Netto avs. til eller bruk av ubundet inv.fond | -91 046 | -208 032 | 163 915 | -44 117 | |
| Sum overføring fra drift og netto avsetninger | -98 877 | -455 316 | 159 388 | ||
| Fremført til inndekning i senere år(udekket beløp) | 188 284 | 0 | - |
Forslag til endringer i investeringsbudsjettet
Kommunedirektøren foreslår i kapittel 2.2 en økning i investeringsutgifter på kr 30,4 mill. Økningen skyldes blant annet forventet merkostnad i VAR-prosjektet Byomforming, hvor det er avsatt kr 20 mill. i 2020 til formålet, men forventet årsforbruk er oppgitt til kr 35 mill. Forventet merkostnad henger sammen med høyere aktivitet innen flere av byomformingsprosjektene (bussveien, Lervig m.fl.) enn tidligere antatt. Det foreslås også å avsette kr 3,9 mill. til en emisjon i Stavanger Forum AS og kr 9,5 mill. knyttet til kjøp av en tomt som belastes prosjektet Friområde.
I tillegg foreslås det budsjettjusteringer som følge av prosjektenes finansielle fremdrift, som for eksempel prosjektene Domkirken, oppgjør for tomt på Teknikken og gang- og sykkelvei mellom Østhusvik og Hanasand. Oppdaterte prognoser tilsier også et mindreforbruk i 2020 på flere prosjekter med årlige bevilgninger, som for eksempel signalanlegg ved sykehjemmene og sykkelstrategien. Samlet foreslår kommunedirektøren justeringer som følge av finansiell fremdrift på kr 194 mill. Investeringsprosjekter pågår ofte over mer enn ett kalenderår, slik at budsjett – og regnskapstall må ses samlet over en periode på flere år. Endringene i budsjettet for 2020 innebærer ikke en reell kostnadsendring for prosjektene.
Tidsforskyvinger har ulike årsaker, for eksempel uforutsette forhold i forbindelse med grunnerverv, endrede vedtak knyttet til reguleringsplaner, omfattende kontraktsforhandlinger og endret finansieringstidspunkt enn tidligere forutsatt.
Tidsforskyvningene medfører en overskuddsfinansiering i 2020. Det foreslås derfor å avsette kr 167 mill. på ubundne investeringsfond som vil benyttes til finansiering av investeringer i kommende år.
Budsjettjusteringer som foreslås er nærmere beskrevet i kapittel 2.
Som følge av de foreslåtte justeringene vil investeringsutgiftene i kommunekassen (eksklusiv startlån), reduseres med kr 159 mill. til kr 1,07 mrd. i 2020.
Tiltakspakke vedlikeholdsmidler
Stavanger kommune mottok i juli kr 67,5 mill. i øremerket tilskudd til vedlikehold, rehabilitering og oppgradering av bygg, anlegg og veier. Tilskuddet er et engangstilskudd for 2020. Midlene må brukes på prosjekter som starter opp i 2020, det vil si at kontrakt med entreprenør må være inngått.
| Fordeling av vedlikeholdstilskudd | Budsjett |
|---|---|
| Vedlikehold / rehabilitering av kommunale boliger | 20 000 |
| Vedlikehold / rehabilitering av formålsbygg | 20 000 |
| Rehabilitering av Mostun | 10 000 |
| Kunstgress, Kvernevik | 6 000 |
| Reasfaltering | 4 000 |
| Rehabilitering av bruer og kaier | 5 000 |
| Rehabilitering av turstier | 1 500 |
| Sveitservilla Lagårdsveien | 1 000 |
| Sum | 67 500 |
Midlene er disponert i både investering og drift. Kr 20 mill. er overført til Stavanger boligbygg KF til rehabilitering av kommunale boliger og kr 1 mill. til Stavanger utvikling KF for rehabilitering av Sveitservilla på Lagårdsveien.
Planlegging og gjennomføring av anskaffelser og kontraktsinngåelser er tidkrevende. Som følge av dette det er et per 31.10.2020 ikke bokført vesentlige kostnader knyttet til prosjektene. Det er stor oppmerksomhet på å inngå kontrakter og kommunedirektøren forventer at dette vil være på plass innen 31.12.2020. Hovedtyngden av utbetalingene til næringslivet forventes å skje på nyåret når den reelle gjennomføringen skjer og det forutsettes at midlene kan overføres til neste år.
3.4 Sentrale inntekter
Frie inntekter (skatt og rammetilskudd)
Skatteinngangen per oktober
Samlet skatteinngang per 31. oktober 2020 utgjør kr 4 429,8 mill. Skatteinngangen i Stavanger kommune ble lavere i årets oktober enn i samme måned i fjor, hovedsakelig grunnet lavere restskatter. Så langt i år medfører dette at årets inngang er 0,2 % lavere enn for samme periode i fjor. Budsjettprognosen 2020 for Stavanger utgjør en reduksjon på 2,5 % fra regnskap 2019.
Den lokale utviklingen har de siste månedene vært veldig lik utviklingen for alle kommunene samlet.
Skatteveksten for landet ble på 0,1 % per oktober. Veksten per oktober er like i overkant av forventet i årsprognosen, som i oktober ble satt til en reduksjon på 0,3 % sammenlignet med 2019. Så langt i år viser utviklingen – før oppgjørsmåneden november – at skatteinngangen per innbygger er 0,7 % lavere enn på samme tidspunkt i fjor.
ASSS-kommunene har en skattevekst i intervallet -3,6 % til 0,8 %, hvor den skattesterke kommunen Bærum ligger i nedre intervall og Oslo og Drammen kommuner i øvre sjikt. Nabokommunene Sandnes og Sola erfarer skattevekst per oktober i intervallet 0,5 – 1,8 %.
Vurdering av skatteutviklingen 2020
Lokale og nasjonale skatteanslag ble noe oppjustert i forbindelse med 2. tertial. Regjeringen la 7. oktober fram oppdatert nasjonal skatteprognose i forbindelse med forslag til statsbudsjett 2021. Nivået er i tråd med de lokale vurderingene i forkant av dette. Skatteanslaget ble ikke omtalt i regjeringens siste forslag til endringer i statsbudsjett for 2020 (jf. kapittel 5).
I ettertid av dette har smitteutviklingen økt ytterligere, både nasjonalt og lokalt. Nye strenge tiltak er iverksatt for å hindre smittespredning. Aktivitetspakker er på nytt foreslått av regjeringen og flere støtteordninger er videreført, blant annet permitteringsreglene. Fallet i arbeidsledigheten er tilnærmet stagnert i november og per 17. november meldes det om en marginal stigning i arbeidsledigheten i Rogaland (Kilde: NAV), herunder en økende arbeidsledighet i Sola, Stavanger og Sandnes kommuner med bakgrunn i at dette er kommuner som sysselsetter flest innenfor bransjene som er hardt rammet av smittevernrestriksjoner. Restaurant, uteliv, reiseliv og transport er bransjene der arbeidsledigheten øker klart mest. Dette er bransjer med lavere lønnsnivå enn det kommunen erfarte under olje- og gasskonjunkturen. Følgelig forventes større effekter på sosialhjelp og ulike lavinntektstilbud og -moderasjonsordninger i tiden framover.
I november kjøres ulike typer skatteoppgjør for 2019 inn i skatteregnskapet, det vil si at kommunen vil få effekt av alle ligningsoppgjørene for 2019. Så langt gis enkelte positive signaler, dog i en betydelig mindre størrelsesorden enn i fjorårets november for Stavanger kommune. Den samlede effekten vil avhenge av hvordan tilsvarende utvikling vil være for resten av landet.
Skatteanslaget er meget usikkert. Krisepakketiltakene rundt skatt medfører også at fordelingen av skatt mellom de ulike skattekreditorene (stat, trygdeforvaltning, fylkeskommuner og kommuner) blir av meget foreløpig karakter. Dette vil gi utslag også i 2021 når oppgjørene for 2020 foretas og fordelingene korrigeres. I tillegg er det forskjøvet en del forfallsdatoer i løpet av året, som vil påvirke hvorvidt likviditetsstrømmene kommer i 2020 eller i 2021.
Inntektsutjevningen
Inntektsutjevningen er avhengig av både skatteinngangen lokalt og nasjonalt, samt innbyggertall. Den er løpende og avhengig av den kontantstrømmen som til enhver tid kommer inn. Det vil alltid være usikkerhet knyttet til nasjonale og lokale anslag på skatt og inntektsutjevning.
Nye anslag på skattenivå for kommunene i Norge og for Stavanger ble innarbeidet i 2. tertial, og nye offentlige prognoser foreligger ikke. Endelig inntektsutjevning vil først være kjent på ultimo januar 2021.
Rammetilskudd og skjønnstilskudd
Regjeringen la fredag 20. november fram flere proposisjoner om endrede bevilgninger for 2020. Endringene i rammetilskuddet til kommunene framgår av Prop. 48 S (2020–2021) og er nærmere omtalt i kapittel 5.
Gitt at regjeringens forslag blir vedtatt av Stortinget, vil økningen i innbyggertilskuddet på kr 107 mill. for landet kunne medføre kr 0,667 mill. i økt inntekt for Stavanger kommune. Midlene skal dekke økte oppgaver i forbindelse med tilsyn med at gjeldende regler og smitteverntiltak blir fulgt.
Deler av slike kostnader er allerede innarbeidet i tidligere budsjettjusteringer i Stavanger kommune. Samtidig vil det også kunne påløpe ytterligere kostnader fram mot nyttår. Kommunedirektøren foreslår følgelig å innarbeide regjeringens forslag i rammetilskuddet, samt en tilsvarende sentral kostnadspost for å ta høyde for utgiftssiden.
I tillegg har regjeringen nylig foreslått ytterligere tildelinger av skjønnsmidler til kommunene, jf. informasjon i kapittel 5. Hvilken andel Stavanger kommune vil få, er høyst usikkert, og avhengig av smitteutvikling og kostnadsbildet blant kommunene i Rogaland. Kommunedirektøren foreslår ikke å justere budsjettet for disse forholdene da eventuelle merinntekter her vil gå mot eventuelle merkostnader tilknyttet korona i 2020.
Oppsummering frie inntekter
Frie inntekter foreslås justert med kr 0,7 mill. i økt rammetilskudd og kr 7,05 mill. i økte skjønnsmidler til merkostnader korona og tilhørende smittevern.
Andre sentrale statlige tilskudd
Inntekter fra statlig havbruksfond
I slutten av september offentliggjorde Fiskeridirektoratet listen over planlagte utbetalinger til kommuner og fylkeskommuner fra statens havbruksfond i 2020. Samlet beløp til utbetaling utgjør kr 2,25 mrd. (jf. vedtatt av Stortinget i forbindelsen med revidert nasjonalbudsjett 2020). Tildelingen gjøres etter registrert lokalitetsbiomasse i Akvakulturregistret per 01.09.2020. Stavanger kommune hadde på det tidspunktet en lokalitetsbiomasse på 73 680 tonn, hvilket utgjør 620 færre tonn enn året før. I løpet av året er tonnasjer bortfalt, samtidig som det er tildelt nye innenfor kriteriene for årets auksjon. Utbetalingen til Stavanger kommune utgjør kr 41,97 mill. fra staten. Stavanger kommune har på sin side inngått en grensejusteringsavtale med Hjelmeland kommune om å utbetale andeler tilknyttet anlegg som tidligere lå på kommunegrensen mellom Finnøy og Hjelmeland kommuner. Dette utgjør om lag kr 2,72 mill. og vil bli fakturert fra Hjelmeland kommune.
Opprinnelig budsjett i Stavanger kommune utgjør kr 15 mill. i tildelinger fra statlig havbruksfond i 2020 og tilsvarende avsetninger til disposisjonsfond (se nærmere omtale i tertialrapportens kapittel 4.5, ev. i kapittel 3.7.2 i Handlings- og økonomiplanen 2020-2023 for Stavanger kommune).
Dette medfører om lag kr 27,0 mill. i økte inntekter, og justert for overføringen til Hjelmeland utgjør dette netto merinntekter på kr 24,2 mill. Med bakgrunn i kommunestyrets vedtak i 2. tertial, er midlene satt av på disposisjonsfond.
Inntekter fra integreringstilskudd
Stavanger kommune har mottatt kr 8,3 mill. i ekstra tilskuddsmidler fra Imdi som skal dempe negative konsekvenser av covid-19 for flyktninger og nyankomne innvandrere, herunder utvidet introduksjonsprogram for deltakere. Personer i målgruppen har rett til å få utvidet program med inntil seks måneder. Flyktningtjenesten har hatt merkostnader på kr 1,9 mill. til introduksjonsstønad som en følge av forlengelse i program på én måned i vår/sommer for noen av deltakerne. I tillegg har en andel fått inntil 6 måneders forlengelse av vedtak siden august, beregnet til kr 0,8 mill. for 2020. For å tilpasse undervisningen til hjemmeundervisning, er det nødvendig for virksomheten å gå til innkjøp av chromebooks, beregnet kostnad er i underkant av kr 0,1 mill.
Kommunedirektøren tilrår at samlet tilskudd og merkostnadene til tiltakene i 2020 justeres i årets budsjett og at mellomlegget settes av på disposisjonsfond flyktninger til framtidig bruk, jf. at effekt av utvidet program også vil komme i 2021.
3.5 Sentrale utgifter
Lønnsreserve
Koronapandemien la helt spesielle premisser for både de sentrale og lokale lønnsforhandlingene i 2020, men det antas at de samlede oppgjørene i år er innenfor de justerte budsjettrammene fra sak om Tertialrapport per 31.08.2020.
Den norske legeforeningen var fra 26. oktober i streik. Regjeringen grep 1. november inn med tvungen lønnsnemnd. Forhandlingsresultat, inkludert virkningstidspunkt for lønnsendringer, er ikke kjent per dags dato, og vil sannsynlig ikke bli kjent før i 2021.
Både Norsk sykepleierforbund og Utdanningsforbundet har stemt nei til forhandlingsresultatet. Meklingen mellom KS og Sykepleierforbundet og Utdanningsforbundet var planlagt til helgen 20. – 21. november, men er nå utsatt til 5. og 6. januar 2021. Før oppgjøret er ferdig vil medlemmer av disse to fagforeningene vil derfor ikke få effektuert lønnsoppgjøret.
Energiutgifter
Den gjennomsnittlige strømprisen per oktober har vært betydelig lavere sammenlignet med i fjor. Samtidig har Stavanger kommune en økt bygningsmasse og et lavere energibudsjett i år. Per oktober er det brukt kr 42,6 mill. på energiutgifter. Dette tilsvarer en forbruksprosent på 66,4, som er 2 prosentpoeng lavere enn estimert ved 2. tertial. Basert på historisk kostnadsfordeling tilsier prognosen at årskostnadene allikevel vil bli 1,3 % høyere enn budsjettert. Årsaken er at energikostnadene i desember forventes å utgjøre omkring 28 % av totalbudsjettet. Hvorvidt prognosen holder, kommer hovedsakelig an på energiforbruket, herunder hvorvidt kommunen driver energieffektivt og om mildværet vedvarer.
3.6 Eksterne og interne finanstransaksjoner
Renteutviklingen
Koronapandemien har ført til et alvorlig tilbakeslag for norsk- og internasjonal økonomi. For å dempe tilbakeslaget reduserte Norges Bank styringsrenten med total 1,5 prosentpoeng våren 2020. Styringsrenten var etter dette på et historisk lavt nivå på 0 %. Norges bank har ved etterfølgende rentemøter, senest 5. november 2020, valgt å holde styringsrenten på 0 %. Stor usikkerhet om den videre utvikling tilsier at renten holdes i ro til det er klare tegn til at forholdene i økonomien normaliseres. Pengemarkedsrenten (3 mnd. NIBOR) har etter 2. tertial 2020 ligget på om lag 0,3 %. Rentenivået har i all hovedsak vært i tråd med prognosen i rapporten per 2. tertial 2020. Kommunedirektøren tilrår av den grunn å opprettholde gjeldende prognose for netto kapitalkostnader.
Søknad om ettergivelse av lån
Stavanger kommune har ytt lån til Rogaland Rideklubb, som i dag har en saldo på kr 1,87 mill. Styret har i brev av 02.04.2020 anmodet kommunen om å ettergi hele eller deler av lånet. Dette begrunnes med økonomisk tilbakeslag i regionen som følge av koronapandemien og lav oljepris, samt inntektsbortfall og merkostnader knyttet til etablering av ny kollektivtrase/flytting. Kommunedirektøren har innhentet oppdaterte økonomiske prognoser. Styret meddelte den 05.10.2020 at klubben har fått dekket inntektsbortfall knyttet til koronapandemien av offentlige og private aktører. Det tilrås at vurderingen om en eventuell ettergivelse av gjeld avventes til nærmere flyttingen av klubbens virksomhet, for å blant annet få et bedre bilde på klubbens finansielle situasjon. Det tilrås videre at kommunedirektøren gis fullmakt til å innfri eventuell søknad om avdragsutsettelse fram til 15.10.2021, dersom klubben opplever ytterligere økonomiske konsekvenser av koronapandemien.
3.7 Tjenesteområdene
Oppdaterte prognoser for tjenesteområdene viser at det ved utgangen av året forventes et merforbruk tilsvarende kr 47,3 mill. når effekten av koronapandemien inkluderes. Eksklusive koronapandemien er prognosen et samlet merforbruk på kr 3,5 mill. De største avvikene i de oppdaterte prognosene er innenfor Grunnskole, NAV, Legetjenester, Helse- og velferdskontorene og Hjemmebaserte tjenester.
| Tjenesteområdene | Regnskap per 31.10.2020 | Justert budsjett per 31.10.2020 | Avvik | Forbruk % | Årsbudsjett 2020 | Budsjett- justeringer fra tertialene | Årsprognose ekskl. korona | Årsprognose inkl. korona |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Oppvekst og utdanning | 2 875 971 | 2 877 185 | 55 | 100 | 3 616 458 | 99 045 | -1 000 | -3 200 |
| Helse og velferd | 2 785 957 | 2 768 504 | 17 453 | 100,6 | 3 192 734 | 128 340 | 11 767 | 55 984 |
| By- og samfunnsplanlegging | 45 789 | 46 788 | -1 000 | 97,9 | 77 510 | 5 080 | -2 900 | -1 100 |
| Bymiljø og utbygging | 401 230 | 393 196 | 8 033 | 102 | 647 126 | 12 922 | -3 300 | -3 300 |
| Innbygger- og samfunnskontakt | 243 761 | 250 853 | -7 092 | 97,2 | 319 345 | 18 620 | -1 085 | -1 085 |
| Stab og støttefunksjoner | 294 796 | 324 785 | -29 990 | 90,8 | 373 823 | 18 040 | - | - |
| Sum tjenesteområdene | 6 647 503 | 6 661 312 | -12 540 | 99,8 | 8 226 995 | 282 047 | 3 482 | 47 299 |
Koronapandemien gjør at det fremdeles er usikkerhet rundt prognosene. I høst har Stavanger kommune, sammen med store deler av Norge, hatt en økende trend i smitteutviklingen. Økt smitte har gitt en økning i driftskostnader til tjenesteområdene, og den videre smitteutviklingen vil påvirke det endelige avviket til tjenesteområdene ved slutten av året.
En ny kartlegging av merkostnader viser at tjenesteområdene per 31. oktober har hatt merkostnader/mindreinntekter knyttet til koronapandemien på totalt kr 232,2 mill. Anslagene for 2020 viser at tjenesteområdene er ventet å ha merutgifter og mindreinntekter knyttet til koronapandemien på kr 278,8 mill. Det er også foretatt en kartlegging av omdisponerte ressurser hos virksomhetene. Omfang av denne omdisponeringen er omtalt nærmere i kapittel 4.
Den forventede økningen i merkostnader mot slutten av året skyldes den økende smittetrenden, som forventes å gi høyere utgifter til blant annet vikarbruk og smitteverntiltak.
| Tjenesteområdene | Korona - merkostnader / mindreinntekt per 31.10.2020 | Korona - merkostnader/ mindreinntekter, prognose 2020 | Korona - vedtatte budsjettjusteringer 1. og 2. tertial 2020 |
|---|---|---|---|
| Oppvekst og utdanning | 81 720 | 90 000 | 69 100 |
| Helse og velferd | 106 160 | 135 187 | 87 400 |
| By- og samfunnsplanlegging | 2 420 | 2 420 | 2 290 |
| Bymiljø og utbygging | 23 302 | 28 541 | 17 499 |
| Innbygger- og samfunnskontakt | 11 153 | 12 388 | 12 440 |
| Stab og støttefunksjoner | 7 427 | 10 267 | 10 090 |
| Sum tjenesteområdene | 232 182 | 278 803 | 198 819 |
I de følgende avsnittene kommenteres oppdaterte årsprognoser innenfor de ulike virksomhetsområdene. Virksomheter der avvik ikke er endret vesentlig fra sak om Tertialrapport per 31.08.2020 kommenteres ikke. Positive tall viser utgifter, merutgifter og mindreinntekter. Negative tall viser inntekter, merinntekter og mindreutgifter.
3.7.1 Oppvekst og utdanning
Regnskapsresultatet for Oppvekst og utdanning er i tilnærmet balanse per oktober, og viser en forbruksprosent på 100. Prognosen for resultat ved utgangen av året tilsier også tilnærmet balanse, for Oppvekst og utdanning samlet. Det forventes et merforbruk på skoleområdet på kr 7 mill., mens det i motsatt retning forventes et mindreforbruk ved Barnevernstjenesten og Johannes læringssenter på hhv. kr 5 mill. og kr 5,2 mill.
| Oppvekst og utdanning | Regnskap per 31.10.2020 | Justert budsjett per 31.10.2020 | Avvik | Forbruk i % | Justert årsbudsjett 2020 | Budsjett-justeringer i tertialene, totalt | Årsprognose ekskl. korona | Årsprognose inkl. korona |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Stab Oppvekst og utdanning | 30 056 | 31 269 | -1 213 | 96,1 | 38 167 | - | - | - |
| Barnehage | 954 570 | 958 015 | -2 176 | 99,6 | 1 178 843 | 31 680 | - | - |
| Ressurssenter for styrket barnehagetilbud | 84 971 | 81 805 | 3 166 | 103,9 | 100 942 | - | - | - |
| Grunnskole | 1 263 978 | 1 262 821 | 1 157 | 100,1 | 1 596 999 | 53 045 | 4 000 | 7 000 |
| Johannes læringssenter | 91 641 | 90 339 | 1 302 | 101,4 | 122 974 | 6 500 | - | -5 200 |
| Stavanger kulturskole | 33 021 | 33 114 | -94 | 99,7 | 44 416 | 600 | - | - |
| Pedagogisk-psykologisk tjeneste | 41 152 | 40 998 | 155 | 100,4 | 50 417 | -1 500 | - | - |
| Ungdom og fritid | 55 913 | 56 450 | -537 | 99,1 | 65 070 | 7 520 | - | - |
| Helsestasjon og skolehelsetjenesten | 78 427 | 78 595 | -168 | 99,8 | 99 066 | -2 000 | - | - |
| EMbo | 36 866 | 38 309 | -1 443 | 96,2 | 46 671 | -2 000 | - | - |
| Barnevernstjenesten | 205 377 | 205 470 | -93 | 100 | 272 893 | 5 200 | -5 000 | -5 000 |
| Sum Oppvekst og utdanning | 2 875 971 | 2 877 185 | 55 | 100 | 3 616 458 | 99 045 | -1 000 | -3 200 |
I 1. og 2. tertialrapport er det foretatt budsjettjusteringer tilsvarende kr 99 mill., hvorav kr 69 mill. relateres til koronapandemien. Resterende endringer gjelder ordinær drift og da særskilt på skoleområdet.
I de påfølgende avsnitt kommenteres regnskapsresultat og oppdaterte årsprognoser for sentrale virksomhetsområder samt for virksomheter med større endringer siden 2.tertial. Det forventes ingen vesentlige avvik for de virksomhetene som ikke kommenteres.
Barnehage
Regnskapsresultatet per oktober viser et mindreforbruk på i underkant av kr 2,2 mill. Det forventes ingen vesentlige avvik på barnehageområdet ved utgangen av året.
De kommunale barnehagene har et merforbruk på kr 5,2 mill., av en budsjettramme på om lag kr 651 mill. Dette utgjør en forbruksprosent på 101. Av de tjue kommunale virksomhetene, har seks barnehager en forbruksprosent på over 103. Fire virksomheter har en forbruksprosent på under 97.
Hovedårsaken til merforbruket i de kommunale barnehagene skyldes noe høyere bemanning enn hva bemanningsnormen tilsa i første halvår. I tillegg førte den nye virksomhetsstrukturen til en viss overtallighet i administrasjon og ledelse i samme periode.
Foreldrebetalingen er i tilnærmet balanse ved utgangen av oktober og det forventes ingen vesentlige avvik i slutten av året. Dette sett i lys av at inntektstapet tilknyttet koronasituasjonen er kompensert, jr. kap. 4.
Grunnskole
Regnskapsresultatet per oktober viser et merforbruk på kr 1,2 mill. Grunnskolerammen er styrket i 1. og 2. tertial med til sammen kr 53 mill., hvorav kr 23,3 mill. koronarelatert, jfr. kap. 4. Det forventes et merforbruk på skolerammen på om lag kr 7 mill. ved årsslutt, herav utgjør koronakostnadene kr 3 mill. av avvik fra budsjett.
Hovedårsaken til merforbruket etter budsjettstyrkingen skyldes at foreldrebetalinger på SFO er lavere enn budsjettert. Redusert foreldrebetalinger i forhold til budsjett skyldes gratis SFO for 1. klasse i tillegg til større frafall enn forventet i høst for 2-4 trinn. Det er i tillegg usikkerhet knyttet til tilskudd til private skoler i forhold til budsjett. Det er gjort en ny kartlegging av koronakostnader i skolene, den viser en økning i merkostnader for året på kr 3 mill.
Johannes Læringssenter
Regnskapsresultatet per oktober viser et merforbruk i underkant av kr 1,3 mill. Johannes læringssenter forventes å styre mot et mindreforbruk på kr 5,2 mill. i 2020. Mindreforbruk henger sammen med ekstraordinært tilskudd mottatt i november, «Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere, herunder persontilskudd – særskilt utbetaling.»
Av tildelingsbrevet framgår det at IMDi forutsetter at midlene benyttes i tråd med formålet om å «avhjelpe negative konsekvenser av utbrudd av covid-19 for deltakere i introduksjonsprogram og opplæring i norsk og samfunnskunnskap.»
Tilskuddet skal finansiere et utvidet norsktilbud (inntil seks måneder forlengelse) til innvandrere i målgruppen og tiltaket innebærer et økt ansvar for Johannes både i år og neste år. Totalbildet av hvilke utslag det økte ansvaret vil få på utgiftssiden er på nåværende tidspunkt uklart. Så langt har man løst ansvaret med ledig kapasitet. 89 deltakere har fått forlenget sitt program og for noen av disse vil tilbudet strekke seg over i neste år. For at tilskuddet skal kunne benyttes i henhold til forutsetningene i tildelingen foreslår kommunedirektøren å avsette disse midlene på fond til bruk i 2021.
Barnevernstjenesten
Regnskapsresultatet til Barnevernstjenesten per oktober viser tilnærmet balanse. Budsjettet ble styrket i 2. tertial med kr 5 mill. i forbindelse med den totale kliensituasjonen og var knyttet til kjøp av barnevernstjenester. Klientsituasjonen har endret seg, og basert på dagens aktivitetsnivå, ligger det an til et samlet mindreforbruk tilknyttet klientutgifter i størrelsesorden kr 7,5 – 8 mill.
Det har vært arbeidet aktivt gjennom året med å redusere bruk av institusjonsplasseringer og kostnader tilknyttet ettervern, som nå vises igjen i kostnadsbildet. Det registreres likevel utfordringer i enkelte ungdomsmiljøer i forhold til rus, som vil kunne påvirke kostnadsbildet litt lenger frem i tid. Det er et stort etterslep tilknyttet utgifter på kjøp av tjenester fra BUF etat, som innebærer at det fremdeles er noe usikkerhet tilknyttet prognosen. Det forventes imidlertid et merforbruk på administrasjon på kr 2,5 – 3 mill. som i all hovedsak skyldes ekstraordinære forhold. Samlet mindreforbruk anslås derfor til om lag kr 5 mill.
3.7.2 Helse og velferd
Regnskapsresultatet per oktober for Helse og velferd viser et samlet merforbruk på kr 17,5 mill. som tilsier en forbruksprosent på 100,6. Prognosen for resultat ved utgangen av året viser et samlet merforbruk kr 56 mill. inklusiv koronarealterte merutgifter, og et merforbruk på kr 11,8 mill. eksklusive korona. Det er ved årsslutt forventet størst avvik innenfor Helse- og velferdskontor, NAV, Hjemmebaserte tjenester, Bofellesskap samt Legetjenester og smittevern.
| Helse og velferd | Regnskap per 31.10.2020 | Justert budsjett per 31.10.2020 | Avvik | Forbruk i % | Justert årsbudsjett 2020 | Budsjett-justeringer i tertialene, totalt | Årsprognose ekskl. korona | Årsprognose inkl. korona |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Helse- og velferdskontor | 251 274 | 245 109 | 6 165 | 102,5 | 299 001 | 16 000 | 8 000 | 8 300 |
| NAV | 282 709 | 280 781 | 1 927 | 100,7 | 345 723 | 41 000 | - | 11 800 |
| Fysio- og ergoterapitjenesten | 73 791 | 68 367 | 5 424 | 107,9 | 72 827 | - | 3 000 | 3 200 |
| Helsehuset i Stavanger | 17 213 | 17 244 | -31 | 99,8 | 22 082 | - | - | 400 |
| Hjemmebaserte tjenester | 376 919 | 369 725 | 7 194 | 102 | 453 575 | 10 000 | 5 267 | 8 267 |
| Bofellesskap | 427 365 | 421 663 | 5 702 | 101,4 | 528 437 | 3 500 | - | 7 700 |
| Alders- og sykehjem | 766 572 | 772 133 | -5 562 | 99,3 | 962 489 | 13 900 | -300 | 5 700 |
| Stavanger legevakt | 62 630 | 61 636 | 994 | 101,6 | 70 607 | 14 700 | - | 2 757 |
| Rehabiliteringsseksjonen | 47 169 | 47 875 | -706 | 98,5 | 59 862 | -2 000 | - | - |
| Arbeidstreningssenteret | 11 817 | 12 542 | -725 | 94,2 | 15 823 | - | - | - |
| Boligkontoret | 6 795 | 6 711 | 83 | 101,2 | 8 198 | - | 200 | 250 |
| Flyktningtjenesten | 87 309 | 85 829 | 1 479 | 101,7 | 104 454 | 3 800 | 1 200 | 1 700 |
| Dagsenter og avlastning | 170 903 | 169 981 | 922 | 100,5 | 211 004 | 2 000 | 500 | 2 000 |
| Tekniske hjemmetjenester | 6 259 | 7 654 | -1 394 | 81,8 | 9 095 | - | - | - |
| Krisesenteret i Stavanger | 9 898 | 9 401 | 497 | 105,3 | 12 848 | - | 300 | 300 |
| Sentrale midler levekår | 31 899 | 44 783 | -12 884 | 71,2 | -168 942 | -8 000 | -9 000 | -10 000 |
| Sentrale midler legetjeneste | 101 954 | 95 827 | 6 127 | 106,4 | 127 442 | 13 700 | 1 000 | 9 010 |
| Stab Helse og velferd | 53 482 | 51 241 | 2 241 | 104,4 | 58 209 | 19 740 | 1 600 | 4 600 |
| Sum Helse og velferd | 2 785 957 | 2 768 504 | 17 453 | 100,6 | 3 192 734 | 128 340 | 11 767 | 55 984 |
I 1. og 2. tertial ble budsjett til Helse og velferd justert med totalt kr 128,3 mill. Av dette var kr 87,4 mill. budsjettstyrkinger knyttet opp mot merutgifter grunnet koronapandemien.
Merkostnadene knyttet til korona forventes fra oktober å øke fra kr 106 mill. til kr 140 mill. ved årets slutt. De største økningene ligger hos NAV, Stavanger legevakt og Legetjenester. Dette er områder som særlig påvirkes av koronapandemien. NAV har en økning i utbetaling av økonomisk sosialhjelp, mens Stavanger legevakt og Legetjenester har store kostnader knyttet til TISK tiltak.
Helse og velferdskontor
Regnskapsresultatet for Helse- og velferdskontorene per oktober viser et merforbruk på kr 6,2 mill. Prognosen ved årets slutt er et merforbruk eksklusiv korona på kr 8 mill., inklusiv korona viser prognosen et merforbruk på kr 8,3 mill.
Den viktigste årsaken til merforbruket innenfor Helse- og velferdskontorene er vekst i tjenesten bolig med kjøpte heldøgnstjenester. Dette skyldes i hovedsak vekst i ressurskrevende brukere.
Øvrige områder hvor det forventes merforbruk innenfor Helse- og velferdskontorene, er omsorgslønn og støttekontakt.
NAV
Regnskapsresultatet for NAV-området per oktober viser et merforbruk på kr 1,9 mill. Forventet prognose ved årets slutt er et merforbruk på kr 11,8 mill. knyttet til økonomisk sosialhjelp og kvalifiseringsstønad. Merforbruket anses å være en konsekvens av koronapandemien.
I 2. tertial ble NAV styrket med kr 41 mill. for å dekke forventet merforbruk for sosialhjelp og kvalifiseringsstønad. Pr. oktober er det er utbetalt kr 3,2 mill. mer i økonomisk sosialhjelp enn budsjettert, og kr 0,7 mill. mer i kvalifiseringsstønad. Brutto utgifter til sosialhjelp var kr 13,7 % høyere i perioden 01.01.20-31.10.20 sammenlignet med samme periode i 2019.
Driften av de fem NAV-kontorene har et merforbruk på kr 0,4 mill. Tjenestene tiltak mot rusproblemer og aktivitetstilbud barn og unge viser mindreforbruk på hhv. kr 0,3 mill. og kr 0,9 mill. pr. oktober.
Dato for utbetaling av sosialhjelp påvirker nivået på sosialhjelp de ulike månedene. I tillegg forventes det noe ekstra utbetalinger knyttet til høytidsfeiring i desember. Antall langtidsmottakere øker samt antall unge mottakere, og det er flere deltakere i kvalifiseringsprogrammet. Økte veiledende satser for økonomisk stønad fra 1. september får også en liten effekt i 2020. Totalt forventes det et merforbruk på kr 11,8 mill., men det presiseres at det er stor usikkerhet knyttet til den videre utviklingen. Kommunedirektøren foreslår å styrke budsjettet med kr 7 mill.
Hjemmebaserte tjenester
Regnskapsresultatet for Hjemmebaserte tjenester per oktober viser et merforbruk på kr 7,2 mill. Prognosen ved årets slutt eksklusiv korona er et merforbruk på kr 5,3 mill., inklusiv korona er prognosen et merforbruk på kr 8,3 mill. De viktigste årsakene er økning i priser knyttet til medisinske forbruksvarer (munnbind, engangshansker osv.), samt tidlig bytte av biler fra bensin til elektrisk.
I HØP 2020 ble det innvilget kr 0,5 mill. til flytting fra Verket til annet lokale. Det har ikke lykkes å finne egnede lokaler og kommunedirektøren foreslår at midlene vil bli brukt til oppussing i 2020.
Bofellesskap
Regnskapsresultatet for Bofellesskap per oktober viser et merforbruk på kr 5,7 mill. Av disse utgjør kr 6 mill. koronarelaterte kostnader. Bo og aktivitet sør og nord ble styrket med til sammen kr 5 mill. i 2. tertialrapport for å dekke de koronarelaterte kostnadene de har hatt til og med august, og det forventes at bofellesskapene vil gå i balanse ved årets slutt dersom koronakostnader holdes utenfor. Dersom det forutsettes at nivået på koronakostnadene fortsetter på samme nivå som i oktober, vil samlet merforbruk ved slutten av året være kr 7,7 mill.
Alders- og sykehjem
Regnskapsresultatet samlet for Alders- og sykehjem per oktober viser et mindreforbruk på kr 5,6 mill. Prognosen ved årets slutt ekskl. korona er et mindreforbruk på kr 0,3 mill., inklusive korona er prognosen et merforbruk på kr 5,7 mill. for Alders- og sykehjem.
Det er store variasjoner ved de ulike virksomhetene. Ved åtte virksomheter ligger den foreløpige prognosen an til et merforbruk ved årets slutt, og ved de resterende fem virksomhetene forventes det et samlet mindreforbruk ved årets slutt. Merforbruket ved virksomhetene skyldes i stor grad overført merforbruk fra 2019 (totalt overført kr 7 mill.).
Merkostnadene for de sykehjemmene som har hatt smitteutbrudd er ikke fullt ut regnskapsført og det forventes derfor kostnader knyttet til koronapandemien på anslagsvis kr 6 mill. ved årets slutt. Dette inkluderer budsjettstyrkingen fra 1. og 2. tertial. I prognosen for de siste månedene av året er det ikke hensyntatt ytterligere smitteutbrudd på sykehjemmene. Videre legges det til grunn at man fortsetter å leie lokaler ved tidligere Domkirken sykehjem, men tar ikke i bruk beredskapsplassene i perioden. I tillegg gjør smittevernreglene at man må ha et redusert tilbud på dagsenter eldre, og dette gir noe lavere egenbetaling i perioden. Ved ytterligere smitteutbrudd vil denne prognosen øke basert på omfanget.
Per oktober er merkostnadene knyttet til korona samlet sett kr 14,9 mill. for de kommunale og ideelle alders- og sykehjemmene. Dette inkluderer opprettelsen av ekstra beredskapsplasser ved tidligere Domkirken sykehjem. I 1. og 2. tertial ble de styrket med kr 11,9 mill.
Anslag for merkostnader ved videre drift av Domkirken sykehjem ut året utgjør om lag kr 0,8 mill. Kommunedirektøren foreslår å styrke rammen til alders- og sykehjem med tilsvarende beløp. Videre er det foreslått å utbetale et tilskudd på kr 1,222 mill. til Alders hvile som skal dekke kostnader til nødvendig bytte av oppvarmingskilde.
Stavanger legevakt
Regnskapsresultat for Stavanger legevakt per oktober viser et merforbruk på kr 0,9 mill. Det forventes et merforbruk på kr 2,8 mill. ved slutten av året, og dette knyttes i sin helhet til drift av TISK-tiltakene. Drift av ordinær legevakt forventes å gå i balanse.
Utover høsten har det vært et stort press på testteltet og koronatelefonen, og det planlegges for ytterliggere oppbemanning. Forventet merforbruk knyttet til koronatelefon og testtelt er kr 1,8 mill.
I prognosen er det også inkludert en forventet refusjon fra HELFO knyttet til testing og konsultasjoner på kr 5 mill. Det er usikkert hvordan disse fordeles mellom de ulike TISK-tiltakene, samt de andre samarbeidskommunene.
Sentrale midler levekår
Sentrale midler levekår har per oktober et mindreforbruk på kr 12,8 mill. Det forventes et mindreforbruk ved slutten av året på kr 10 mill., men det understrekkes at prognosen er preget av usikkerhet. Avvik skyldes blant annet ubrukte midler og prosjekter som ikke er igangsatt. Av ubrukte midler er det blant annet overført tilskudd fra Husbanken på kr 10 mill. fra 2019 utover rammen for 2020. Dette gjelder øremerkede tilskudd til tilpasning og etablering som ikke forventes brukt opp i 2020, og vil følgelig bli avsatt på bundne fond.. Det er i tillegg flere prosjekter som ikke er igangsatt som følge av koronapandemien.
Sentrale midler legetjeneste
Sentrale midler legetjenester viser per oktober et merforbruk på kr 6,1 mill., som i hovedsak knyttes til smittesporing og koronasituasjonen. Prognosen ved årets slutt er et merforbruk inkludert korona på kr 9 mill. Samlet prognose for smittesporing, inkludert koronasenter, er på kr 15,9 mill., der omdisponert personell fra andre virksomheter utgjør kr 3,1 mill. Dette inneholder i stor grad personell fra legetjenester og stabsfunksjoner. I tillegg har kommuneoverleger, smittevernkontoret, vaksinasjonskontoret og nyansatte bidratt i arbeidet. Av totalt merforbruk på legetjenester knyttes kr 8,6 mill. opp mot smittesporing.
Det andre tiltaket på legetjenester er Luftveislegekontoret, som ble startet tidlig i mars. Påløpte kostnader per oktober er kr 2 mill., med en årsprognose på kr 2,5 mill. I 2. tertial ble budsjettrammen til legetjenester styrket med kr 1,7 mill.
Stab helse og velferd
Regnskapsresultatet for helse og velferd stab per oktober viser et merforbruk på kr 2,2 mill. Prognosen ved årets slutt er et merforbruk eksklusiv korona på kr 1,6 mill., inklusiv korona kr 4,6 mill.
Per oktober er det regnskapsført kr 20 mill. som i all hovedsak gjelder innkjøp av smittevernutstyr og medisinsk og teknisk utstyr til sentralt lager.. Det meste av utstyret som er kjøpt inn er munnbind, smittefrakker, visir, senger og overmadrasser. Det ble i 1. tertial tilleggsbevilget kr 4,6 mill. og i 2. tertial kr 15 mill. til kostnader relatert til koronapandemien.
3.7.3 By- og samfunnsplanlegging
Det forventes ingen vesentlige avvik innenfor By- og samfunnsplanlegging. Prognosen for resultat ved utgangen av året viser et samlet mindreforbruk på kr 1,1 mill. For ytterligere omtale av områdene vises det til sak om Tertialrapport per 31.08.2020.
| By- og samfunnsplanlegging | Regnskap per 31.10.2020 | Justert budsjett per 31.10.2020 | Avvik | Forbruk i % | Justert årsbudsjett 2020 | Budsjett-justeringer i tertialene, totalt | Årsprognose ekskl. korona | Årsprognose inkl. korona |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Stab By- og samfunnsplanlegging | 9 658 | 10 042 | -385 | 96,2 | 16 284 | -500 | -500 | |
| Byggesaksavdelingen | -424 | 1 432 | -1 856 | -29,6 | 6 636 | |||
| Byutvikling | 20 183 | 18 041 | 2 142 | 111,9 | 24 814 | 1 500 | 500 | |
| Beredskap og samfunnsutvikling | 3 441 | 3 360 | 81 | 102,4 | 12 584 | 3 580 | -1 400 | -100 |
| Kart og digitale tjenester | 12 930 | 13 913 | -983 | 92,9 | 17 192 | -1 000 | -1 000 | |
| Sum By- og samfunnsplanlegging | 45 789 | 46 788 | -1 000 | 97,9 | 77 510 | 5 080 | -2 900 | -1 100 |
3.7.4 Bymiljø og utbygging
Regnskapsresultat per oktober viser et merforbruk på kr 8 mill. Prognosen for resultat ved utgangen av året viser et samlet mindreforbruk på kr 3,3 mill. For ytterligere omtale av områdene vises det til tertialrapportering per 31.08.2020.
| Bymiljø og utbygging | Regnskap per 31.10.2020 | Justert budsjett per 31.10.2020 | Avvik | Forbruk i % | Justert årsbudsjett 2020 | Budsjett-justeringer i tertialene, totalt | Årsprognose ekskl. korona | Årsprognose inkl. korona |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Stab strategi og målstyring | 4 900 | 4 876 | 24 | 100,5 | 9 543 | - | - | - |
| Juridisk | -2 167 | -2 029 | -138 | 106,8 | 696 | -10 630 | 50 | 50 |
| Byggforvaltning | 260 120 | 244 722 | 15 397 | 106,3 | 304 181 | -12 524 | - | - |
| Byggeprosjekter | 5 829 | 6 381 | -552 | 91,4 | 6 941 | 3 700 | 1 000 | 1 000 |
| Park og vei | 135 985 | 147 216 | -11 231 | 92,4 | 191 918 | 17 573 | -2 000 | -2 000 |
| Idrett | 96 250 | 99 329 | -3 079 | 96,9 | 115 299 | 8 175 | - | - |
| Vannverket | -42 611 | -37 937 | -4 674 | 112,3 | -133 | - | - | - |
| Avløpsverket | -65 518 | -70 860 | 5 343 | 92,5 | -138 | - | - | - |
| Renovasjon | 1 929 | -6 420 | 8 349 | -30 | 14 191 | 14 128 | - | - |
| Plan og anlegg | 6 646 | - | 6 646 | 0 | - | - | - | - |
| Miljø | 6 750 | 7 269 | -519 | 92,9 | 3 832 | -7 500 | -2 350 | -2 350 |
| Triangulum | -6 883 | 650 | -7 533 | -1058,9 | 796 | |||
| Sum Bymiljø og utbygging | 401 230 | 393 196 | 8 033 | 102 | 647 126 | 12 922 | -3 300 | -3 300 |
Avviksprognosen hos Miljø utgjør kr 2,35 mill. i mindreforbruk i 2020, tilsvarende som meldt i 2. tertial. Dette gjelder primært tiltak som finansieres av klima- og miljøfondet. Bruken av fondet føres sentralt og får dermed tilsvarende avviksprognose. Den finansielle framdriften på tiltakene er fortsatt usikker og foreslås ikke justert da den gjøres opp mot fond ved årsslutt.
3.7.5 Innbygger- og samfunnskontakt
Regnskapsresultat per oktober viser et mindreforbruk på kr 7 mill. Prognosen for Innbygger- samfunnskontakt er et mindreforbruk på kr 1,1 mill. ved utgangen av året hvis midler til kompensasjonsordningen i Stavanger kulturhus omdisponeres til andre kulturtiltak (se forklaring under).
Budsjettet til Innbygger og samfunnskontakt har løpet av året blitt styrket med 18,6 mill., hvorav kr 13 mill. er tildelt Næringsavdelingen. Kr 7 mill. av midlene er ekstraordinære koronamidler til næringsutvikling, kr 2,5 mill. er koronamidler tildelt Region Stavanger og kr 3,1 mill. til vedtatte tildelinger og utbetalinger fra vekstfondet. For ytterligere omtale av områdene vises det til Tertialrapport per 31.08.2020.
| Innbygger- og samfunnskontakt | Regnskap per 31.10.2020 | Justert budsjett per 31.10.2020 | Avvik | Forbruk i % | Justert årsbudsjett 2020 | Budsjett-justeringer i tertialene, totalt | Årsprognose ekskl. korona | Årsprognose inkl. korona |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Smartby | 8 642 | 9 176 | -534 | 94,2 | 14 421 | - | ||
| Næring | 21 051 | 23 814 | -2 762 | 88,4 | 45 232 | 13 080 | - | |
| Kommunikasjon | 8 122 | 8 637 | -515 | 94 | 10 970 | 990 | - | |
| Kultur | 171 677 | 170 915 | 762 | 100,5 | 193 688 | 3 866 | -1 085 | -1 085 |
| Innbyggerdialog | 22 699 | 25 175 | -2 476 | 90,2 | 35 101 | 684 | - | |
| Stab Innbygger- og samfunnskontakt | 2 977 | 2 708 | 269 | 109,9 | 3 851 | - | ||
| Politisk sekretariat | 8 593 | 10 429 | -1 837 | 82,4 | 16 082 | - | ||
| Sum Innbygger- og samfunnskontakt | 243 761 | 250 853 | -7 092 | 97,2 | 319 345 | 18 620 | -1 085 | -1 085 |
Kultur
På kulturbudsjettet i 2020 står det kr 1,1 mill. til kompensasjonsordningen i Stavanger konserthus. Ordningen går ut på at lag og organisasjoner får leie kuppelhallen til en rimeligere pris, og kulturavdelingen kompenserer Stavanger konserthus for den tapte leien. På grunn av koronapandemien har denne ordningen blitt veldig lite brukt. Til nå har det vært et forbruk på kr 0,3 mill. Midlene søkes omdisponert til andre kulturformål. Det blir lagt fram en egen sak i utvalg for kultur og idrett 9. desember med konkrete forslag til tiltak som kan få tilført midler.
3.7.6 Stab og støttefunksjoner
Regnskapsresultatet per oktober viser et mindreforbruk på kr 29,9 mill. Avviket skyldes primært øremerkede midler knyttet til Digi Rogaland, samt lavere fart på utviklingsprosjekter. I tillegg er ca. kr 6 mill. av avviket knyttet til periodisering av koronarelaterte utgifter hos til Kemneren og beredskapskantinen som ennå ikke belastet regnskapet. Prognosen for felles-, stab- og støttefunksjoner antas å være balanse ved årets slutt. Budsjettet har i løpet av året blitt styrket med kr 18,0 mill., hvorav kr 8,0 mill. gjelder 5 måneders utsettelse av statliggjøring av kemneren, kr 1,8 mill. gjelder beredskapskantine, kr 3,0 mill. gjelder diverse IT-systemer inkludert datasjø og kr 1,2 mill. til flere lærlingeplasser i Stavanger kommune.
| Stab og støttefunksjoner | Regnskap per 31.10.2020 | Justert budsjett per 31.10.2020 | Avvik | Forbruk i % | Justert årsbudsjett 2020 | Budsjett-justeringer i tertialene, totalt | Årsprognose ekskl. korona | Årsprognose inkl. korona |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Kommunedirektør | -1 953 | 9 301 | -11 255 | -21 | 10 738 | 3 750 | - | - |
| Kommuneadvokat | 4 952 | 5 869 | -916 | 84,4 | 7 158 | -550 | - | - |
| Stab og støtte | 291 796 | 309 615 | -17 819 | 94,2 | 355 927 | 14 840 | - | - |
| Sum Stab og støttefunksjoner | 294 796 | 324 785 | -29 990 | 90,8 | 373 823 | 18 040 | - | - |